UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR DESEMBER ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen og messekomiteens arbeid. 757 Fiskeriavtaen i den ugrå sone. 771 Innhodsfortegnese Et nytt årsskifte og en ny status ska settes opp for norsk fiskerinæring. Hva vi 1977 først og fremst b'i husket for? Opprettesen av Norges økonomiske sone og fiskevernsonen rundt Svabard må så utvisomt få førstepassen. Rett nok har det tatt engre tid enn ventet å gi disse sonene det fue innhod, men sonene er en reaitet. Rammeavtaer er i øpet av høsten 1976 og 1977 inngått med ae and som fisker i norsk sone unntatt EF. Med utgangspunkt i rammeavtaene er de årige kvoter for 1977 og 1978 fastsatt. Mønsteret for andre ands fiske i norsk sone begynner å tegne seg. Det har ikke 'ykkes å få avkart forhodet ti EF. Håpet for 1978 må være at det må ykkes i øpet av dette året. Den 11ytende situasjon i 1977 har vært ite hedig. Det passer nå en gang dårig at to parter som for a fremtid må samarbeide om utnyttesen av Nordsjøens store fiskeressurser, ska gjøre så små fremskritt som hitti er også angtidspanens år. Det var ventet at så mangeartet som norsk fis<erinæring er, måtte det bi brytninger når det skue ages en sik p'an. Det er å håpe at den interne debatten kan ha gitt impuser ti Stortinget som i øfet av vårsesjonen ska si det endeige ord om retningsinjene for norsk fiskerinæring de nærmeste år. For de norske fiskere be 1977 stort sett et godt år. Gode priser på våre eksportmarkeder og høyt kvantum er årsakene ti! det. De foreøpige ta viser en førstehåndsverdi på ca. 2,9 miiarder kroner og et kvantum på me"om 3,1 og 3,2 mi. tonn. øpende uoner er det verdimessig rekord, i faste kroner ikke, kvantumet er nær opp ti rekordnivået i Men i enda større grad enn i 1976 er det odda som dominerer. Føgeig er det ytterigere nedgang i kvantumet for de andre fiskesag. Dette bør ikke gemmes De gode fangster dekker i<eve over store ujevnheter. Igjen er det g upper som har et forhodsvis dårig år. Aret be også preget av fortsatt debatt om gjennomføringen av enke"ite nasjonae regueringer. Det bør igjen minnes om at den økonomiske sone ikke bare gir kyststaten rettigheter, men også ansvar og pikter. Også det siste må tas med sev om dette argument ikke har fått særig stor gjennomsagskraft når det gjeder gjenoppbyggingen av den auantoskandiske sidebestand. Det er nedsående at vårt første år med øiconomiske soner ska gå ut med et stort anta fiskere og tivirkere under poitietterforskning for omgåeser av regueringsbestemmesene. Det er en trøst at eet store 11erta1 har vært ojae. Hva vi så 1978 bringe? Det synes!dart at totakvantumet må bi mindre på grunn av regueringene i oddefisket. Derimot ventes en viss økning i iorskefis<et, særig som føge av øket skreibestand. Regueringen av oddefisket har aerede ført ti en debatt om deingen av de ressurser som står ti disposisjon for ringnotfåten. Når det gjeder fisket etter atantoskandisk sid og tråfisket etter torsk er dette aerede vekjente probemer. For ringnotfåten der a'tfor mange disposisjoner både på sjø og and har og fortsatt baseres på at de siste års ureguerte oddefiskerier vi vare ved, er dette nye probemstiinger. Det vi nok her som i de øvrige kvotereguerte fiskerier vise seg ettere å peke på manger i det eksisterende system enn å vise ti konstruktive øsninger. Men det ska ikke orhindre at debatten bør føres videre. A fordee de ressurser som står ti disposisjon, vi b'i en av hovedoppgavene i Så ti s'utt et godt Nytt Ar for fiskerinæringens utøvere på sjø og and. K. V. ~is ets (iøng Side: INNHOLD: 747 Et tibakebikk på 1977.

3 Dette tibakebikk gir ikke fustendige oppysninger. Det vie heer ikke være muig her å få anmerket at som skjedde innen fiskerinæringen i 1977 og som måtte tifredsstie ae interesser. De enkete oppysninger er for det meste skrevet i «teegramsti», og er ikke ment å være utfyende. om å anbefae en tiatt totafangst av norskarktisk torsk på 81 O 000 tonn rund vekt med tieggskvoter på tonn kysttorsk ti Norge og tonn murmansk torsk ti Sovjetunionen. Denne totakvoten skue fordees med tonn ( tonn) hver på Norge og Aret 1977 har for fiskerinæringens vedkommende først og fremst vært preget av de nye forhod som iverksettesen av oven av om Norges økonomiske sone førte med seg. Loven trådte i kraft 1. januar De feste and med kystfarvann der norsk fiske har vært drevet etaberte også sine 200 mis økonomiske soner. Ved årskittet hadde Norge inngått avtaer med, eer å i underhandinger med ae \~rt' de and hvor norsk fiske av betydning drives. noen av disse forhandinger kom en frem ti endeige ordninger. andre tifeer var forhodene av mere probematisk natur, og hvor en het eer devis bare kom frem ti midertidige øsninger. De viktigste uøste spørsmå ved utgangen av året 1977 er en tifredssti Iende fiskeriavtae med EF, og en endeig avtae med Sovjetunionen om deeinjen i Barentshavet. Etter et møte med EF 16. desember kom en frem ti en midertidig avtae om at det norske fisket i EFsonen i 1978 kan fortsette som i 1977 med tieggsbestemmeser for sid, makre, brising og for rekefisket ved Grønand. Videre forhandinger om årskvoter for 1978 be agt ti Norge i dagene januar For det nordvestige Atanterhav (ICNAFområdet) var det for 1977 fastagt bestemte kvoter for det norske fisket eer feeskvoter i underområder innen kommisjonsområdet. Disse kvoter gjadt torsk, båkveite, reker og diverse andre fiskesorter. Senere var det fere drøftinger med EF (og Danmark) ET T LBAKEBLI KK PÅ 1977 Denne fremstiing av årets viktigere fangstregueringer gir bare en grov oversikt. Om nødvendig eer ønskeig må oppysningene supperes fra de kunngjøringer om regueringer som er sendt ut i øpet av året. den bandede norsksovjetiske fiskerikommisjons møte i dagene før juehegen 1976 be det enighet KORT OM VIKTIGE FAN GST REG ULE RIN GE R 1977 regueringstitak en. diskuterte seg frem ti mottatt med forståese av fiskerne. Ti des sterk misnøye var det dog når det gjadt de bestemmeser som be satt i kratt for fisket etter atantoskandisk sid. FN 's 6. havrettskonferanse var samet i New York fra 23. mai ti 15. jui uten å komme frem ti enighet om en avtae. Konferansen ska sammenkaes ti ny sesjon i Geneve 28. mars 12. (19.) mai Ringnotfåten hadde også i 1977 et godt år, som i vesentig grad kan henføres ti det rike oddefisket. For industritråerne synes resutatet i 1977 å være enda dårigere enn i Fartøyer som drev etter torskeartet fisk hadde jevnt over et godt år i 1977, og resutatet synes å være fut på høyde med utbyttet i Ferskfisktråerne hadde et reativt dårig år i 1976, og det samme synes å ha vært tifee i 1977, mens fabrikkskipene derimot kunne vise ti bedre resutater i 1977 enn i om feeskvotene for torsk og om rekekvoter. Regueringsutvaget er en rådgivende instans for fiskeriministeren for så vidt angår regueringer av fisket både av nasjona som av internasjona karakter. Det er sammensatt av representanter for Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og for fiskernes organisasjoner. Utvaget fikk et stort arbeid på grunn av sviktende ressursgrunnag for fere fiskesorter, avtaer med andre fiskerinasjoner og forhod innen vår egen økonomiske sone. Ressursutvaget hadde 6 møter i øpet av året. Stort sett be de F. G. nr. 26, 29. desember for fisket med trå etter torsk nord for 62 n.br. Etter dette kunne tråfisket etter torsk med fartøyer over 250 brt. forbys når kvantumet i et nærmere definert område utgjorde tonn. Disse tonn be fordet med ton ti ferskfisktråerne, tonn ti satfisktråere over 450 tonn og tonn ti fabrikktråerne. Av årskvoten ti ferskfisktråerne skue tonn fiskes i tidsrommet Kvoten på tonn skue fordees med ike kvanta på de detakende fartøyer, dog sik at fartøyer over 300 brt. kunne gis et tiegg på 1 O prosent. Fiskeridirektøren be også bemyndiget ti å fastsette maksimakvoter for de enkete fartøyer under 250 brt. Den 4. jui be det bestemt at av ferskfisktråernes kvote skue minimum tonn fiskes i tiden Den be kvotene endret noe idet ferskfisktråerne fikk redusert sin kvote ti tonn, satfisktråere over 450 brt. fikk sin kvote økt ti tonn og fabrikktråernes kvote gikk opp ti tonn. Videre fikk de ferskfisktråere som ve~.r over 250 brt. økt sine kvoter med 160 tonn. Senere økte Fis keridirektøren denne tieggskvoten ti 250 tonn. Fisket etter atantoskandisk sid var et stridbart emne gjennom hee året. Aerede 4. januar bestemte Fiskeridepartementet at det var forbudt å fange, iandbringe eer omsette sid av enhver art og størrese nord for 62 n.br. Fiskeridirektøren kunne dog tiate et begrenset fiske etter sid ti eget konsum eer ti eget forbruk av agn. Den ga Fiskeridirektøren t iatese ti, på visse vikår, å drive sikt konsum og agnfiske f.o.m. 2. mai innenfor grunninjen og nord for 62 n.br. Sovjetunionen og med tonn ti tredjeand. Den 4. januar bestemte så Fiskeridepartementet reger og kvoter

4 Ved Kg.res. av 8. jui be Fiskeridirektøren bemyndiget ti å gi tiatese ti å fiske inntt h sid med garn og h med notredskaper for omsetning, dog ikke ti oppmaing. Det be satt bestemte forutsetninger for å kunne få sik tiatese fra Fiskeridirektøren. Nå( det gjadt eget konsum eer agr. fororuk kunne tiatese gis innenfor grunninjen med faststående forbruk og agn. Ettersom kvoten på tonn ikke be fisket opp innen endret departementet forskriftene sik at konsum/agnfisket kunne fortsette innti videre, dog ikke ut over 9.2. Fiskeridirektøren kunne dog stoppe dette fisket før denne dato, se v om kvoten ikke var nådd. Datoen enn 20 prosent makre av hver turs samede fangstkvantum be ikke ansett for å være fanget i strid med forskriftene. Den 4. jui gjorde Fiskeridirek tøren kjent unntak fra oppmaingsforbudet idet oppmaingsfiske be Fiskeridirektøren kunne forby makrefisket i det nordige område når kvantumet oversteg tonn, og i det sørige område var det ikke tiatt å fange sid i Nordsjøen og Skagerrak. Området var begrenset i nord og vest av henhodsvis 62 n.br. og 4 v.l ti den skotske kyst, i den engeske kana av 1 o v.. og i øst av injen meom Skagen og Paternoster. Det var dog tiatt å fiske tonn ti konsum og agn i tiden Videre kunne brisingfangster for oppmaing uten hinder innehode innti 10 vektprosenter sid tiden og 15 prosent i tiden fut ut idet den bare hadde gydghet såenge totakvoten på h ikke var nådd. Fiskeridirektøren stoppet garnfisket etter sid f.o.m. 7. oktober. Dette gjadt også fisket ti eget med nærmere spesifiserte kvotebestemmeser for garnfisket fordet pr. mann. Denne individuee kvote kunne dog ikke foranges fisket fordeing: Finnmark h, Trøndeag h og Møre og Romsda h. Disse kvanta måtte fiskes i dagene fra k ti k Fiskeridirektøren forbød notfisket etter sid nord for 62 n.br. etter k Fiskeridepartementet ga 4. januar også forskrifter for fisket etter Etter at det var oppfisket h garnsid fikk distrikter som hadde fisket et beskjedent kvantum i dagene 3.7. oktober et tieggskvantum på h med føgende jui kom Fiskeridirektøren senere redskap og på visse betingeser. Fiskeridirektøren bestemte at notfisket etter atantoskandis!~ sid kunne ta ti 5. september meom Stad og Buhområsa og 3. oktober nord for Buhområsa. Garnfisket be åpnet 3. oktober. Den bestemte Fiskeridirektøren at fisket med andnot nord for 62 n.br. kunne ta ti 17. august. Heking av sid be tiatt fra 26. august. tiegg ti bestemmesene av 8. nordsjøsid. Iføge disse forskrifter 748 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 kunne tas opp 750 tonn sid. Brisingfangster kunne innehode bifangster på innti 1 O prosent og andre fiskefangster innti 5 prosent. Når det gjadt brisingfisket bestemte Fiskeridepartementet 4.1. at det var forbudt å føre i and større fangstkvanta for oppmaing enn det Fiskeridirektøren hadde fastsatt for hvert enket detakende fartøy. tiden var det ti sammen tiatt å fiske bare innti tonn for oppmaing og innti tonn for konsum. Fordeingen innen disse tonn kunne Fiskeridirektøren endre på. september forskrifter om forbud mot fiske etter sid i Nordsjøen og Skagerrak. Fiskeridepartementet bestemte så at det i området Skagerrak og nordige Kattegatt etter nærmere bestemt avgrensning uten fra ikke engre tiatt å fiske brising for hermetisk nedegging. henhod ti Fiskeridepartementets forskrifter av 4.1. be det forbudt å fiske makre for oppmaing :iskagerrak, Nordsjøen og i Norskehavet øst for 12 v.. Sid og fiske fangster som ikke innehodt mere 9.2. be senere endret ti Fisket måtte stoppe dersom kvoten pa tonn be nådd før sistnevnte dato. samsvar med dette be sidefisket i Nordsjøen og Skagerrak stoppet t.o.m. 1. mars. Konsum og agnfisket etter fjordsid innenfor 2 mi fra grunninjen på strekningen Kristiansandsvenskegrensen var tiatt. EFfarvann be det forbudt for norske fiskere å fiske etter sid i mars og apri måneder. Sikt fiske kunne dog drives i dansk og svensk sone øst for injen Lindesnes Hansthomen og inn ti 4 n.mi av grunninjen. Senere forenget EF dette forbud ti ut juni måned. tråd med EFbestemmesene og avtaene med Danmark og Sverige utferdiget Fiskeridepartementet 28. Agder ti svenskegrensen var det hinder av forbudet mot sidefisket På strekningen fra og med Aust stoppe at makrefiske for oppmaing fra 24. august. Senere, 8.9., bestemte Fiskeridirektøren at det kunne fiskes fiske i området meom 4 v.. og 12 v.. når fangstkvantaene samet oversteg tonn. i det nordøstige Atanterhav og Barentshavet be forbudt f.o.m. 15. november. For å forberede en sannsynig kvotereguering av vinteroddefisket i 1978 bestemte Fiskeridirektøren at detakende fartøyer måtte a seg registrere hos Feitsidfiskernes Sagsag innen Eers be det i øpet av 1977 utferdiget forskrifter for fangsten av tonn i tiden og når kvantumet kom over tonn. Den 5. jui bestemte Fiskeridepartementet turkvoter etter visse reger for de detakende fartøyer. Fiskeridirektøren gjorde endringer med omsyn ti oppmaingsfisket derhen at forbudet skue gjede fiske ut over et samet kvantum på tonn i tiden Men tidig oppfisking av kvotene gjorde at Fiskeridirektøren måtte tonn øst for 12 v.. i tiden Han kunne også forby for 30 ø.. Resten av oddefisket fisket fra og med 1 O. november øst Turkvoteregueringene for makrefisket be opphevet av Fiskeridepartementet 5. desember. For oddefiskets vedkommende bestemte Fiskeridepartementet 2.3. at Fiskeridirektøren av bestandsmessige hensyn hadde adgang ti å forby fisket på gytefet og i områder med større forekomster av småodde. Den 28. mars forbød Fiskeridirektøren oddefisket i et nærmere bestemt område, og den 21. apri be vinteroddefisket i det nordøstige Atanterhav forbudt. Fiskeridirektøren åpnet sommeroddefisket 5. august, og stoppet tiatt ord for 60 n.br. i tidsrommet området sør for 60 n.br. be sikt fiske tiatt i tiden

5 se og kappmyss for fetene ved Newfoundand, Danmarkstredet samt Vest, Nord og Østisen. Dess uten be det kunngjort bestemmeser som de kanadiske myndigheter fastsattte for den norske sefangst ved Newfoundand. FISKEFORSØK OG VEILEDNINGS TJENESTE 1977 For fiskeforsøk og veiedningstjeneste i 1977 eiet Fiskerid i rektøren fartøyene m/s «Havdrøn» og m/s «Børvåg» på årskontrakt. Disse to fartøyene gjennomførte i at 21 toktoppdrag ti Nordsjøen, Barents havet, Jan Mayen, Sh etand, Hebridene, Isand og angs norskekysten. Foruten fiskeforsøk og vei edningstjeneste foretok fartøyene også overvåking av gytevandring av norsk atantoskandisk sid, meri<.. ing og innsaming av bioogisk materiae og redskapsforsøk. Det be også gjennomført konsumfiskforsøk for Nordsjøutvaget. De enkete toktopprag be gjennomført under edese av Fiskerid irektoratets kontor for fiskeforsøk og båter, Havforskn ingsinstituttet og FTF, Fangstseksjonen. Ti andre kortere toktoppdrag engasjerte Fiskeridirektøren eers 39 forskjeige fartøyer. Av disse fartøyene var noen disponert av Hav forskningsinstituttet og FTFI tii spesiee undersøkeses og "forsøksoppdrag av betydning for fisket. LITT OM EKSPORTEN AV FISKEVARER 1977 Når det gjeder eksportforho dene i 1977 oppyser Fiskeridepartementet: For eksporten av fisk og fiskeprodukter har 1977 generet sett vært et godt år. Ved forrige årskiftet trodde en at det etter forhandinger med myndighetene i Nigeria vie bi muig å få i stand en kontrakt som vie sikre eksport av et rimeig årskvantum tørrfisk ti Nigeria. Disse forventninger so ikke ti, og tørr fisknæringen er nå inne i en aivarig avsetningskrise som en fore øpig ikke ser noen øsning på. Tørrf iskeksporten ti andre markeder enn Nigeria forøp normat. Eksporten av satfisk/kippfisk hadde en tifredsstiende utviking gjennom året. Kippfiskeksporten aene vi komme opp i mere enn tonn. Eksporten ti Brasi er fortsatt hemmet av de restriksjoner som andets myndigheter gjennomførte for å spare vauta. Det be og så dette året gjennomført betydeige avastningssag av kippfisktorsk ti Portuga. Det gedeigste for kippfisknæringen i 1977 var at Angoa foretok så store kjøp a'j kippfisk i Norge at Angoa over raskende nok antakeig bir vårt største marked i dette året. Eksporten ti de øvrige markeder utviket seg tifredsstiende. Det er fare for at næringen kan få visse avsetningsprobemer i 1978 som føge av de vanskeige økonomiske fo rh od i Portuga, og fordi det kan være tvisomt om Angoa på ny foretar sike store kjøp av kippfisk. Eksporten av frossen fiet foregi kk ti gode priser gjennom hee året. Det vie ha vært muig å sege et større kvantum om tigangen på råstoff ti fryseriene hadde vært bedre. Eksportutsiktene for 1978 synes også å være gode. Eksporten av fersk og rundfrossen fisk samt skadyr hadde en gunstig utviking i 1977 både med hensyn ti eksportert kvantum og priser. Hermetikkeksporten viste en svak bedring sammeniknet med men industrien har fortsatt betydeige økonomiske vanskeigheter, og det vi ta tid å overvinne disse. Sidoje og sidemeindustrien kan se tibake på et godt år med stor produksjon og gode markedspriser. Det antas at eksportverdien i 1977 vi bi omkring mi. kroner. Eksportutsiktene for første kvarta 1978 antas også å være gode. Verdien av fiskevareeksporten i 1976 var ca. 3,7 miiarder kroner. En antar at eksportverdien i 1977 vi bi ca. 700 miioner kroner høy ere. Verdiøkningen kommer først og fremst fra sideme, frossen fiet og kippfisk, mens tørrfiskeksporten viser en betydeig nedgang sammeniknet med NOE AV DET SOM ELLERS SKJEDDE FISKERI NÆRINGEN 1977 Januar måned 1977 hadde mere av de store overskrifter enn tisvarende måned i Fø rst og fremst skjedde det at norsk 200 mis økonomisk sone var et faktum fra 1. januar. Kystvakten be etabert med ti sammen 10 fartøyer, nemig de 6 vi hadde fra før + 4 større eide fartøyer. Innti 30 fiskeskøyter vie bi brukt i bruksvakthodet. Portug isiske fiskere fikk rett ti å fiske i ytre 150 mis sone "frem ti iføge avtae som be undertegnet 4.1. Den 4.1. begynte havrettsminister Evensen og fis keriminister sjkov forhandinger om midertidig praktisk ordning for fisket i omstridt områd e i Barentshavet. En ukes tid senere uttate statsråd Evensen at han var tifreds med utfaet av forhandingene. Omkring den tiden hadde vi drøftinger i London med Storbritannia om fiskeribestemmeser i Nordsjøen. Umiddebart etterpå var det drøftinger i Luxembourg med EF. Den 10. januar tok vinterodde"fisket ti samtidig med at fu dirigering av oddefisket tok ti fra dirigerings sentraen i Harstad. Prøveboringsdiskusjonene startet opp igjen med at Norges Fiskarag dro ti Oso for å snakke med Industrikomiteen og Industridepartementet om prøveboring nord for 62 nord. Samtidig uttate formannen Toft, samt Henrik Amen og Forsikringsrådet, seg om pakkeforsaget for gruppeforsikringen for fiskere. Direktør Gunnar Sætersda be beskikket ti professor 11 i fiskeribioogi ved universitetet i Bergen. dagene januar hadde vi drøftinger i Brysse om fisket i Nordsjøen. Den offentiggjorde Norges Råfiskag at minsteprisene var proongerte frem ti For første F. G. nr. 26, 29. desember

6 gang var minsteprisene statsgaranterte. januar måned oppsto også striden om stedsvag for fiskerimessen. Det be kunngjort at de faste ambassadører ti EF var enige om at bare 27 sovjetrussiske, 6 østtyske og 5 poske fartøyer skue få tiatese ti å fiske innenfor EF 's 200 mis sone. Lofotoppsynet be satt Februar måned begynte med at Norges Fiskarags forhandere begynte drøftinger med statens representanter om støtten ti fiskeriene for maidesember Samtidig hadde vi drøftinger med EF om kvotefordeing av fisket i Nordsjøen, et for øvrig skuffende møte. Den 4.2. vedtar Statsråd den undertegnede avtae fra forrige måned med Portuga. Samtidig bir avtae om fagig samarbeid med India forenget ti Noen dager senere var det ny ekspertrunde i Brysse om midertidige titak for reguering av side og makrefiske i Nordsjøen. Omkring midten av måneden henstite Landsstyret i Norges Fiskarag ti fiskerimyndighetene at det be gitt tiatese ti å fiske h atantoskandisk sid. Det be utferdiget kg.prp. om omorganisering av oppsynstjenesten ti «Kystvakten». Sovjetrussisk 200 mis økonomisk sone i Barentshavet ska bi opprettet fra 1. mars. Avtaen med Færøyane om norsk fiske i færøyiske farvann som gikk ut be forenget innti videre. Møte meom Norges Fiskarag og Forbruks administrasjonsdepartementet om fiskeriavtae for resten av året Mars måned begynte med at sefangstfartøyene ti Newfoundand forot Norge. Ennvidere var pr den sovjetrussiske 200 mis sone i Barentshavet et faktum. Statsrådet fremmet Ot.prp. om konjunktur regueringsfond for torskefiskeriene. Statens tibud i de pågående støtteforhandinger agt frem for Norges Fiskarag. Stortinget ga regjeringen fumakt ti fortsatt panegging av prøveboring etter oje nord for 62 n.br. sommeren Stortinget enig i at Kystvakten organiseres etter Forsvarsdepartementets oppegg. Medingen om gjennomføringen av NordNorgepanen agt frem i Statsråd. Avtae undertegnet (23.3) med Færøyane om midertidig fiskeriavtae. Forhandingene med Sovjetunionen i gang igjen. begynnesen av apri a Fisekeridepartementet frem sitt forsag om angtidspan for fiskerinæringen. Landsstyret i Norges Fiskarag drøftet de utspi som i den senere tid var rettet mot råfiskovens fu makter og de rettigheter og pikter Norges Fiskarag har som statens forhandingsmotpart ved de årige fiskeriavtaeforhandinger. Nye forhandinger med EF kom i gang og det kom i stand midertidig avtae. Nigeria bestemte seg for å kjøpa bare tonn tørrfisk av de opprinneig fastsatte tonn verdi 65 mi. kroner. Norges Fiskarag og staten undertegnet (22.4) deavtaen om inntektstiskudd ti fiskerinæringen "for tiden Utbåsingen på Bravo pattformen på Ekofiskfetet skjedde 23.4., og var «G. O. Sars» og «Johan Hjort» på vei ti fetet. Landsstyret i Norges Fiskarag bekager sterkt de forskrifter som er bestemt for drivgarnsfisket etter aks. Norsk Nærings og Nytesesmiddearbeiderforbund og Norske Fiskeprodusenters. Forening aksjonerer for forhandingsrett på inje med Norges Fiskarag. Statens Fiskarbank fikk i me./ måned (4.5.) beviget 35 mi. kroner som syssesettingsmider og 10 mi. kroner i tiegg ti de ordinære utånsmider sik at banken i at for budsjettåret 1977 hade fått utånsmider for 535 mi. kroner. Regjeringen oppnevnte norsk deegasjon ti konferansen om havets fokerett i New York i tidsrommet Noen dager senere var der et møte i Fiskeridepartementet om krisen i tørrfisknæringen. Stortinget 1. juni sier mijøvernministeren seg viig ti å drøfte med Frøyafiskerne probemer i samband med aksefiskregueringene. Samme dato be sterkt fiskerimessig preget messe åpnet i Herøy i Sunnmøre. Det kom proposisjon om statsstøttetitak for tørrfisknæringen. Norge kager i den bandede komite (representanter fra norske myndigheter og EFkommisjonen) over at Itaia vanskeiggjør norsk eksport av fiskevarer ti Itaia ved å fastegge strengere kontrobestemmeser av norske varer enn av varer fra EFIand. Brisingkonfikten be øst, og fiskerne gikk igjen ut på brisingfiske. Bestemt at skipet «Norgoba» bir i Norge. Norges Fiskarag møtte mijøvernministeren og fiskeriministeren for å drøfte regueringene av drivgarnfisket etter aks. Endringer i bestemmesene for dette fiske vedtatt i statsråd Dom i høyesterett for at Norges Råfiskag skue tibakebetae Nordic Group og OY Norfinn det innbetate beøp ti prisutjevningsfondet for frosne fiskeprodukter. Nordand distriktshøyskoe fikk godkjent studietibud i bioogi som en 1/2 årsenhet i reasjon ti adjunktskompetanse. Jui. Fykesmann, tidigere fiskeriminister Nis Lysø, døde. De nye internasjonae sjøvegsreger trådte i kraft. Av budsjettrammen for 1978 fikk Fiskarbanken anedning ti å bruke 10 mi. kroner i tiegg ti sine ordinære utånsmider. at hadde føgeig banken 570 mi. kroner ti utån i August. Utvag oppnevnt av Norges Fiskarag går i sin innstiing inn for at fritidsfiskernes adgang ti å fiske med garn, ine og not må begrenses. Dirigeringssentraen for oddefisket tar i bruk EDB for behandingen av registreringsdata. Tromsømessen be åpnet av fiskeriminister Boe. Statsråd be angtidspanen agt frem for meding ti Stortinget. Verdens første spesiafabrikk for matme av fisk be offisiet åpnet på Hasa i Hegeand. September. Feesmøte i Forø av fykesfiskarag fra svenskegrensen ti og med Romsda suttet seg ti måsettingene i angtidspanen for fiskerinæringen. Nordand Fykes Fiskarag feiret sitt 50års jubieum i Bodø. Bergen bystyre avviser panen om påbygning på Havforskningsinstituttets bygning på Nordnes. Oso avviket IAFMM, Den internasjonae samarbeidsorganisasjon ti verdens fiskeoje og fiskemeprodusenter, sin 17. årskongress. dagene 3.8. oktober hodt den internasjonae komite for kvaitetsforskrifter for fiskevarar under Codex Aimentarius sin 12. årige konferanse. Det oppsto stor offentig interesse for stedsvaget for neste fiskerimesse. Likeedes oppsto stor interesse for hvor stasjonen for kystvakten skue egges. Den 8. november skue Norges Fiskarag og statens representanter møtes for første gang ti støtteforhandinger for Det be ikke noe av møtet da statens forhand 750 F. G. nr. 26, 29. desember 1977

7 ere måtte se nærmere på Fiskaragets krav. Regjeringen godkjente utkastet ti avtae om fiskeriordning i den såkate «grå sone» i Barentshavet. Erkæring om at forforhandingene med sikte på en endeig avgrensning meom de to ands økonomiske soner, dvs. deingsinjen, vi komme i gang snarest muig. Avtaen ska gjede frem ti Sunnmøre Fiskarag og Romsda Fiskarag var på møte i prinsippet enige om at de to ag bør sås sammen. Forhandingsdeegasjonen fra Norges Fiskarag og staten nytt møte om statsstøtte Intet direkte tibud fra staten. Ingen avgjørese. Den norskkanadiske sefangstkommisjon kom sammen for å fastegge totafangst og fordeing NorgeCanada av se. Stortinget vedtok å opprette egen poaravdeing i Justisdepartementet. Desember måned begynte med at forhanderne om støttetitak igjen kom sammen for å prøve å få i gang reguære forhandinger. Ikke enige. Fiskeridepartementet måtte fremme proposisjon om å a gjedende støtteavtae fortsette ut over årsskiftet i påvente av ny avtae. Forsag agt frem i Statsråd om statens overtakese av tonn tørrfisk som var omfattet av garantiordningen for sjøtivirkere frem ti På grunn av at siste forhandingsmøte be brutt hadde Norges Fiskarags andsstyre møte år Regjeringen gikk inn for Sortand som base for Kystvaktens fartøyer, Bardufoss for heikopterne og Kystvaktens fy ti Andøya samt Ramsund som vedikehodspass for fartøyene. Regueringsutvaget hadde sitt spette og siste møte i møte i Torshavn omkring midten av måneden be Norge og Færøyane enige om gjensidige fiskerettigheter F. G. nr. 26, 29. desember for Den 20. desember be forhadingene meom Norges Fiskarag og staten om støtteavtae for 1978 brutt. Partene møtes ikke igjen før etter årsskiftet. H. A. 12. for interne drøftinger. Tidigere fiskeridirektør Oa Brynjesen fyte

8 Mengde og verdi av de viktigste fiskesorter. Quantities and vaues of main fish species. Fiskesorter Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat hen ing.... young mackere fishes Skadyr Crustaceans Hummer Lobster Krabbe Cmb... Småsid Sma hen ing Kvantum QJLantity Tang og tare Seaweed dried.. Reke Deep water prawn... Sjøkreps Norway obster Andre fiskesorter Various Torsk God Hyse Haddock.... Sei Saithe Lyr Poack..... Lange Ling.... Båange Bue ing Brosme Torsk.... Båkveite Greenand haibut.. Steinbit Catfish Pigghå Picked dogfish.... U er R ed fish..... Makrestørje Tuna.... H åbrann Pm beage.... Kveite Haibut..... Fyndre Paice Skate Skate..... Breifabb Monk Torskefisk o.. Gadoids etc. Nordsjøsid North Sea herring Fjordsid Fjord herring... Strøm og vassid Siver smet VIakre og pir J\fackere and Lodde CajJein.... Øyepå Norwa) jjout Tobis Sandee Brising Spmt Poartorsk Poar cod.... Komue Bue whiting.... Sardinea Sardinea H estmakre Horse mackere o Verdi Vaue kr. 000 kr. 000 kr F. G. nr. 26, 29. desember Foreøpige ta 873 NORGES FISKERIER 1977 Annet Various I at Tota / I SjJecies Tonn Tonn Tonn Tonn 000 kr. Tons Tons Tons Tons Sid, makre, odde, etc. _ H ening, mackere, capein etc O o

9 Generet sett har 1977 vært et godt år for norske fiskere. Foreøpige ta viser at det bei ført i and tonn fisk, skadyr og ager ti en førstehåndsverdi av kroner. Førstehåndsomsetningen satte ny rekord. Den gikk opp med 107,5 miioner kroner fra kr i Fangstmengden gikk ned med tonn fra fjorårets rekordkvantum på tonn. mens man i 1977 bare kom opp i tonn ti en førstehåndsverdi Brisingfangstene gikk kraftig ned fra 1976 ti bei det fiska tonn ti en førstehåndsverdi av 71 miioner kroner, Nedgang i fisket etter makre og brising Rekordfisket etter odde er en vesentig årsak ti det gode årsresutatet for norske fiskere i Lodda representerer ca. 67 prosent av fangstkvantumet og ca. 26 prosent av førstehåndsverdien. Fangstkvantumet gikk opp fra tonn i 1976ti tonn i 1977 og førstehåndsverdien steg fra 682,5 miioner kroner ti 757,5 miioner. Den store økningen fant sted i vinteroddefisket. De første fangstene bei tatt ca. 120 mi nordøst av Nordkapp så tidig som 10. januar, og fisket bei forbudt 24. apri, da det bare var småodde igjen på de fetene det bei fiska på. Vinteroddefisket gav som resutat et iandført kvantum på h odde, som er ny rekord. Det at vesentige gikk ti produksjon av me og oje. Ved siden av mindre kvanta ti fiskefor, gikk ve h rognodde på eksport ti Japan. Det siste var mindre enn man hadde regnet med. Men store deer av sesongen var det vansker med å skaffe nok odde av den kvaiteten japanerne krever. Sommeroddefisket gav også meget godt resutat, med sama fangster på h odde. Det er riktignok noe mindre enn sommerodderekorden fra 1976 på h. Det er innført regueringer som gjør at totafangsten av vinterodde i 1978 vi bi mindre enn i Kronår for oddefisket både i kvantum og verdi 1977: Ny re<ord i førstehåndsomsetningen av 32,8 miioner. Fjordbrisingfisket gav bra resutat trass i omsetningsvansker og fiskestopp mesteparten av sesongen. Men fisket etter brising i Nordsjøen, var en stor skuffese. Fisket åpna samtidig med at de første vinteroddefangstene bei tatt, og etter å ha bragt i and noen få fangster brising, dro ringnotsnurperne nordover for å fiske odde. Da sommeroddefisket gikk mot sutten, bei høstfisket etter nordsjøbrising åpna igjen. Men dårig vær, svakt fiske og turkvoteregueringer, gjorde at de feste snurperne som rusta ut for dette fisket, gav seg etter forhodsvis kort tid. Dette har nok også sammenheng med at store deer av ringnotfåten skue inn ti overhaing og ettersyn for å være kar ti vinteroddefisket tar ti over nyttår. Resutatet bei at ringnotsnurperne kun tok opp ca tonn nordsjøbrising eer ca. 20 prosent av Norges kvote av dette fiskesaget. Den tigjengeige ringnotkapasitet var atså ikke stor nok ti å ta brisingkvoten i 1977, Norge fiska for øvrig heer ikke opp brisingkvoten i Fangstene av nordsjøsid gikk, naturig nok, ned fra 1976 ti Norge og EF innførte fangstforbud for sid i Nordsjøen. Norske fiskere fikk ikeve ta innti tonn ti konsum og agn fra 1 O. januar ti 1. mars, og EF tidete Norge en kvote på tonn som kunne fiskes vest av Skotand fra 21. jui og utover. Men fisket etter nordsjøsid sama iten interesse, sik at det sto igjen en god de av kvoten ved utgangen av året. Norske fiskere tok i 1976 opp tonn nordsjøsid ti en førstehåndsverdi av 47 miioner kroner var resutatet 4100 tonn ti en verdi av 9,9 miioner kroner. Fisket etter makre ti oppmaing i Nordsjøen i området øst for 12 v.., var også reguert både når det gjadt totafangst sama for fåten, Totafangsten noe mindre enn rekordkvantumet i 1976 F. G. nr. 26, 29. desember For torskefiskeriene, som i statistisk sammenheng betegner fisket etter de viktigste matfiskeartene som torsk, hyse, sei, brosme, ange og pigghå, gikk fangstkvantumet Torskefiskeriene: Nedgang i fangsten, økning i førstehåndsverdien Sama fangster av industrifiskartene øyepå og tobis gikk vesentig ned fra 1976 ti var fangsten av øyepå tonn mot tonn i 76. Fangsten i 1977 representerte en verdi av 56,3 miioner kroner, mot 75,3 mi ioner året før. Nedgangen i fangstkvantumet for øyepå, har sammenheng med restriksjoner på fisket i britisk sektor. Fangstene av tobis gikk kraftig opp, fra tonn ti en verdi av 15,8 miioner kroner i 1976, ti tonn ti en verdi av 30,7 miioner i Mer tobis, men mindre øyepå enn i 1976 tember og bei stappa da dette kvantumet var tatt 24. september. Fra og med 24. oktober fikk fiskerne tiatese ti å ta innti h makre ti oppmaing vest for 4 v.., men ved utgangen av året, var denne kvoten ikke oppfiska. Makrefisket ti konsum kom i gang i første uka av mai, men ringnotsnurperne kom ikke med i fisket før i midten av jui. Det var satt en kvote på tonn makre ti konsum, og fisket bei stappa da denne kvoten var tatt 24. september. Totat tok norske fiskere opp tonn makre ti en førstehåndsverdi av 154,3 miioner kroner. Det er vesentig mindre enn i 1976 da fangsten var tonn ti en verdi av 163,7 miioner kroner. og maksimaevering pr. tur pr. fartøy. Oppmaingsfisket bei åpna nord for 60 n.br. 18. jui, og totakvoten var her satt ti tonn. Fra og med 9. august bei det tiatt å fiske på den samme kvoten også i resten av Nordsjøen øst for 12 v.. Den norske årskvoten for makre ti oppmaing var fastsatt ti tonn, og fisket åpna på nytt 12. sep

10 ned fra tonn 1976 ti i forhod ti torsk med konvensjonee redskap har ikke vært kvotereguert. Men i kroner i var fangsten tonn og verdien 50,3 miioner kroner. Lange gikk ned fra 6,2 miioner kroner i Pigghåkvantumet hodt seg på ned fra tonn ti tonn. Men førstehåndsverdien gikk dramatisk ned fra 32 miioner kroner i 1976 ti 25 miioner kroner i mesteparten av torsken i første periode. Ved begynnesen av året bei tonn norskarktisk tors!< de uike typer tråere, og årskvantum pr. båt. Tråfisket var det opp i to kvoteperioder årskvantumet pr tonn i Men førstehåndsverdien gikk opp fra miioner ti miioner kroner oppgang både i kvantum og verdi i Uer og makrestørje viste tråer fordet på disse to periodene. Fangsten av torsk gikk opp med ve tonn, og førstehåndsverdien med rundt 100 mi ioner kroner. Sama fangst i 1977 var tonn ti en verdi av miioner kroner, mot tonn ti en verdi av 940 miioner kroner i Men økning i fangstene av torsk, kunne ikke kvantumsmessig veie opp nedgang i fangstene av hyse, sei, yr, ange, båange, brosme, båkveite, steinbit, pigghå, håbrann, kveite, fyndre, skate og breifabb: For de feste av disse fiskesagene var nedgangen iten, og for sei, yr, kveite og skate gikk førstehåndsverdien opp sammenigna med kvotereguert med totakvoter for sik at det var anedning ti å ta Dette var gjort for å sikre jevn råstofftigang ti industrien. justert noe i øpet av året, og kvoteperiodene endra. begynnesen fordet på tråere over 250 bruttotonn. Men fartøykvotene bei opp 754 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 Årskvoten for tråerne var det Tråfisket etter torsk var strengt Vårtorskefisket i Finnmark begynte svakt, men tok seg sterkt opp utover mot sommeren. Ti tider truet fra 98,1 miioner ti 88,4 miioner kroner. Seifisket viste også nedgang i kvantum, fra tonn ti motaket på and med å bryte sammen. Juksafiskerne gjorde det jevnt over meget godt. Fangsten av hyse gikk ned fra tonn i 1976 ti tonn i Førstehåndsverdien gikk ned enkete strøk synest fisket å ha vært så godt, at det har «reguert seg sjø» av skattemessige årsaker. Arets skreifiske i Lofoten gav et angt bedre utbytte enn i Men med et fangstkvantum på tonn, kan Lofotfisket 1977 ikeve bare betegnes som et normaår, trass i at det var det beste siden 11 O 600. Men førstehåndsverdien steg fra 191,5 miioner kroner i 1976, ti 211,3 miioner i gikk også ned. av i 977 var fisket meget godt for tråerne, mens fisket i andre periode var så svakt at de feste av ferskfisktråerne troig ikke har greidd å fiske kvoten. båter fra Møre og Sogn og Fjordane, gikk ned. Førstehåndsverdien Fangstene av «bankfiskartene» ange, båange og brosme som vesentig bir tatt ved Shetand, Isand, Færøyane og Irand av ine Fisket med konvensjonee redskap som garn, ine og juksa har også vært godt i Fisket etter nerer posten skadyr både i kvantum og verdi med tonn ti en verdi av 157,8 miioner. Taene for fra 7,3 miioner ti 6,5 miioner kroner. Fangstkvantumet var omtrent tonn mot tonn i tonn og kr. 77,3 miioner, ti tonn og 69,3 miioner kroner. Fangstene av båange gikk ned fra tonn ti tonn, og verdien fra 7,8 miioner i 1976 ti omtrent samme nivå som i 1976, Skadyrkvantumet opp, enn i 1976 fra tonn i 1976 ti tonn men fangstverdien mindre i Men førstehåndsverdien Mesteparten i verdinedgangen gjeder reker, som også domi gikk vesentig ned fra 187,2 miioner ti 169 miioner kroner i gikk også ned i førstehåndsverdi, det samme i 1977 som året før, 1976 var tonn verd 174 miioner kroner. Men krabbefangstens Fangstene av skadyr gikk opp Fangstene av brosme var i tonn ti en verdi av 64 miioner

11 besetning i Bodø. Nykommeren vi såedes bety en vesentig i<orsterkning av sjøredningstjenesten denne de av andet. Redningsseskapet som «Førstehjeper» ved ojeuhe. Generasekretær Lund minner om at Redningsseskapets totae en Oso: Redningsseskapet har kontrahert et 72fots spesiafartøy. Kontrakten er undertegnet med Haugesund Sip A/S for evering medio november neste år. Det nye fartøyet vi koste ca. 6,5 miioner kroner. Fordi den nye redningskrysseren også vi inngå som et edd i ojevernberedskapen, har Mijøverndepartementet bidratt med en definansiering på 3 miioner kroner. Båten vi bi stasjonert i Bodøområdet. Prosjektet er et resutat av forhandinger meom Statens Forurensningstisyn (SFT), Bodø Havnevesen og Redningsseskapet. Bygges over kjent est. Nykommeren har skrogform basert på Redningsseskapets veprøvede 75fots redningskryssere, som det i at er bygget 13 stykker av. Men en de forandringer er gjort for å tipasse fartøyet tieggsoppgavene. Konstruktør er ingeniør Leif Gjerven, Horten. Han har tegnet en rekke av dagens redningsfartøyer. Hovedmotoren vi yte hk., som gir båten en hastighet på 12 knop (fuastet). Bruttotonnasje: Ca. 85 tonn. Spesiafartøyet vi være utstyrt med baupropeer og Beckerror. 72foteren får stor aksjonsradius, ca nautiske mi (ved fu ytese). Den vi bi utstyrt med en 15 tonns sepekrok, samt omfattende brannsukningsutstyr (b.a. en kraftig vannkanon). Dessuten enseutstyr med stor kapasitet, samt dekkskran. Hva angår ojevernberedskapen, vi nykommeren ha pass ti ca. 900 meter ojeense. Deri vi dessuten få sprøytearmer for eventue spredning av kjemikaier. Det nye fartøyet ska være i drift hee året. Som de andre av Redningsseskapets fartøyer, vi den nye båten være i tjeneste hee året. Besetningen bir på fem mann, som ae får enmannsugarar. Den vi eers være veutrustet både hva redningsutstyr, navigasjons og kommunikasjonshjepemider angår. Redningsseskapets engasjement innen ojevernberedskapen er jo ikke av ny dato, understreker generasekretær Leif R. Lund. Vi har aerede et samarbeid med Statens Forurensningstisyn b.a. når det gjeder å ta prøver av og observere ojefak, og har eers stit vår moderne fåte på 38 redningsfartøyer ti rådighet i tifee ojeuhe angs kysten. Styrking av sjøredningstjenesten i NordNorge. Det geder oss at dette samarbeid bir utvidet ved kontrahering av det nye spesiafartøy for Bodøområdet. Redningsseskapet har i dag stasjonert et hurtiggående 45 fots redningsfartøy med to manns Nytt spesiafartøy ti Redningsseskapet F. G. nr. 26, 29. desember For samfunnet som hehet er det sevsagt ressursbesparende å kombinere Seskapets sjøredningstjeneste med denne form for ojevernberedskap. Det bør nevnes at vi nøye har vurdert vår inntreden i denne beredskap. Redningsseskapets hovedoppgave har atid vært å redde iv på havet. Det har vi hee tiden fått fu forståese for i våre samtaer med myndighetene. Truseen om ojeforurensning angs våre kyster har så mange aspekter ved seg som kan knyttes ti Redningsseskapets humanitære måsetting. Det er derfor vi har vært innstit på et samarbeid, sutter generasekretær Leif R. Lund. Kombifartøy er ressursbesparende. gasjement innen ojevernberedskapen må anses som en «førstehjep» ved uhe angs kysten. Denne består i så raskt som muig å frakte utstyr og kanskje også persone ut ti skadestedet. Det er ikke meningen at redningsfartøyene ska igge ute og ta opp oje. Så snart andre båter med denne oppgave er ti stede, overtar disse.

12 Fis<erimessen og messe<omiteens arbeid forbindese med den omtae som fiskerimessen og messekomiteens arbeid har fått i pressen, vi jeg som komiteens formann gi føgende orientering: 1. Siden 1960 er det arrangert 6.affi siee norske fiskerimesser, den første i Ber gen, de 5 siste i Trondheim. De 3 siste har vært arrangert med 2 års meomrom. Av Knut Vartda Berge ns ordfører har i eget brev tit! Norges Varemesse at det ik ke vie ha noe å bemerke ti at det bir arran gert en fiskerimesse i Os.o i 1978 i Norges Varemesses re.g1i. Departementet pekte imidertid på at statsti.s.kuddet (for de sti ste messer kr ) ikke kunne påregnes tit! en messe i Oso idet dette måtte reserveres for sener e messer i en av de 3 nevnte kystbyer. 7. Jeg håper at ovenstående viser at «Fiskerimesse komiteen» het ut har spi,t med: åpne kort.wis.ness & CO. LTD. 'Abert Edward Dock, NORTH i'i E LDS NE 2 9 SEA. ' Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøe ager Te. Nort h Shieds hovedkomite. Fiskeridi rektøren har vært 'komiteens formann. Departementet oppnevnte komiteen 29. ju i d.å. brevet sier departementet b.a. at neste messe ti,d igst kan arrangeres i 1979, men at atternativet 1980 bør vurderes på ike U.nje. oppnevnt en bredt sammensatt vurdere b.a. føgende spørsmå!: 2. Den 6. norske fis'kerimesse (NORFISHING76) be avs uttet med et forho.dsvis stort underskudd. B.a. på grunn av unders kuddet foreso jeg i jui d.å. overfor RisJkeridepartementet at det Formet! arrangør har vært Fiis keridi r ektoratet, men gjennomføring en b'e nedsatt en egen komite for å 756 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 SILDET ØNNER O. C. AX ELSE NS FABRI KK ER As Teef FLEKKEFJORD 3. Komi1een startet sitt arbeid tidi g i høst og har hitti hatt møter med ordførerne i Trondheim og Tromsø og representanter for Bergen kommune/bergenshaen. Det be på møtene stitt 'konkrete spørsmå om utsti'ingsarea, hotea'ka Den fremtidige organisasjonsform for fiskerimessen, Hvor ohe burde fiskerimessen arrangeres, Hvor burde messen arrangeres. har vært overatt ti Norges Varemesse (tek,nisk arrangør). For hver messe har Fis'keri departementet H når neste messe s'kuhe arrangeres. Samme dag som komiteen hadde hatt møte med Bergenshanen drøftet derfor komiteen neste messe vie b'i arrangert i 1980, b e utsendt 9. november d.å. messe burde arrangeres i Fiskeri departementet samtykket i yktes i kke på dette møtet å komme H eni ghet om en fehes uttatase som ~ kunne gi Fiskeridepartementet et entydig råd som kunne være retningsg i.ve.nde for departementet. dette spørsmå. Den fattet en enstemmig anbefaing om at neste dette og pressemeding om at men tydeigvis ikke enger. Med brev av 25. november H FiskeridLpartementet bekager Norges Eksportråd at Fiskerimessen i kke bi.r arrangert i Det vises spesi.et t i+ den vanskeige situasjon som norsk eksportindustri nå er oppe i. Eksportrådet 1 konktuderer med at Norges Varemes se bør få arrangere fiskerimesse i egen regi i Os'o. høsten Fi skeridepart ementet ba komiteen om at den vurderte henvendesen fra Eksportrådet. Dette be umiddebart var avgitt ti Fis kenidepartementet, ~ uttate Fiskeri.departmentet i brev av 6. desember gjort 1i møte den 28.. november. Det pasi tet o.. Etter møte.ne er de samme spørsmå sh t skrifhig. 5. Så angt syntes at gre"itt, i,,i.khet med' Trondheim og Tromsø b'itt spurt om byen kunne yte tisku dd ti messen. 6. Etter at 'komiteens uttaeser 4. Av forskjeige grunner hastet det med å få tatt standpuntkt beki aget meget den utvi'k,ing saken har fått. Komiteen vi 1 1 i,keve fortsette sitt arbeid med sikte på å avjgi en innstiing ti departementet. overfor de tre.kyst kommunene Berg.en, Tro.ndheim og Tromsø. Jeg ':.; >; ~ T'gr. Norewis Teex 53112

13 Fis<eriavtaen den <<grå sone>> Gjeder frem ti 1. jui 1978 Den norske regjering har (11/11) besuttet å godkjenne utkastet ti avtaen om fiskeriordningen i den såkate «grå sone» i Barentshavet. Samtidig har regjeringene i Norge og Sovjetunionen sendt ut en erkæring der det bir understreket at forhandingene med sikte på en endeig avgrensning meom de to ands økonomiske soner, dvs. deingsinjen på kontinentasokkeen, kommer i gang snarest muig. Avtaen om den mid:erti dige fisker,iordning s'kat gjede frem h en gang den var undertegnet av de to regjeringer. Hovedpunkter De tre hovedpunkter 'i den ikey,dende erkæring som de to regjeringer har sendt ut: 1) Norge og Sovjetunionen vi sette at inn på å få i stand en endeig :øsning på de,einjeprobemet. De to and vi. anstren9e seg på å få i gang dee,injeforhandingene så snart s.om muig. 2) Avta,en om fiskeressursene i den «gr å sone» som partene forhandet seg frem ti'!j i Mos'kva tidig.ere i år, ska 'i:kike binde noen av partene i spørsmået om hvor deeinjen s'ka gå. 3) Avtaen om den grå sone, som bare gjeder fiskeriene.i området, s.ka: gje de frem ti' 1. jui'i i Det poitisk vikhge 'i de.n ik.eydende erkæri ng ~er det forhod at Norge har fått ~ et t øft.e fra Sovjetunionen om at det snarest mu1,ig ska hodes en ny runde forhandinger om deei,njen i Barentshavet. Dermed unngår man en situasjon hvor d'e einjesaken får drive videre. De andre punktene i e~kæringen.e,r identi ske med.det som be sagt offisiet i en erkæning i Moskva tid1ig.ere i år. På norsk ha d ser man.d'et som poiti sk vi1ktig i denne forbindese at man har fått en stenk presisering av innhodet i avtaen, særii,g at den ik'ke binder noen av partene i spørsmået om hvor dei,einjen ska gå. Bakgrunnen Bakgrunnen for avtaeordningen er det behov som oppsto for en fastere avtaeordning da Norge med virkning fra 1. januar i år og senere Sovjetunionen 25. mai opprettet 200 mis soner i Barentshavet. Ved soneopprettesen foreå det ingen avtae om hvor deeinjen for de to.,ands konti'nentaso'ker sku e gå. For å unngå et uregutært o.g ukontrode.rt fiske fisike som kunne skape ~grunnag for konfii.kt.er og konfrontasjoner, innedet d'en nomke regjering i januar forhand,inger med si'kte på å :komme frem av de to ands ti skerijurisdiksjon i det omstridte område. Det avtaeområdet partene er kommet frem ti, dekker ti at 'kvadratk.i,omet,er, hvorav kvadratkiometer, e er 61,5 prosent, 'igtger innenfor det omstrid,te området :kvadratki tometer i gger vest for sektorgrens:e n, det vi' si. 'i nnenfor uomtvistet norsk økonomisk sone. Ca 'kvadratki ometer igger øst for midttinjen i uomtv.istei g sovjetis'k 200 mi!s sone. Avtaeområdet er utformet s:ik at det i d'e1: vesenti.ge dekker d'e vi,ktigste fis'kebanke.ne i det Hstøtende området. Avta en består av en brevveks'ing med ti'tknyttet fiskeri protoko og et ved egg som angir koordinatene for avtaeområdet. Det er midertitdig.og gjeder som a1herede nev.nt frem th 1. jui neste år. Nors ke og sovjetis'ke fiskere ska kunne fiske innen avta,eoimrådet i samsvar med de respektive ands.ovgti vni.ng. Dessuten har hver av partene forpi'ktet se.g ti ikke å utøve håndhevesesmyndighet overfor den annen parts fis kere i området. Når det gje der håndhevesen overfo,r farttøy fra tredjeand, ska hver av partene påse art: de fartøyer som har fisketiatese fra vedkommende part, overhoder de fastsatte vh1kår. Håndheve sesrett tiwigger begge partene i forho,det ti' tredjeands fartøyer som driver fiske i området uten tiatese fra.noen av partene. Som utgangspunkt ska fiskerivirksomhet i området skje på basis av d'e internasjonae bestemmeser om fiskereds'kap og minste maskestørrese, samt minstemå:t på fisk. avtaen er det.inntatt forbud Tredje ands fartøyer kan med ti.atøse fra den nors ke eer sov Jetis1ke regjering fiske i avtaeom rådet i henhod ti de reger som vedkommende part har fastsatt. B'ers ska hv.er av partene fas~sette kviothr for tred'je,ands fiske i området. Ut fra avtaen med Sovjetunionen om gjensidi9e fiskerettigheter av 15. oktober 1976, s:ka størresen av tredjeands kvoter fastsettes etter konsutasjoner me 1om de to and. Når det gjeder.and s om har fått ti''det isens båd'e fra Sovjetuni one.n og Norge, ska de fangster som tas, avregnes med 50 prosent på den kvote som Norges disponerer og 50 prosent av den kvote Sovje.tuni onen disponerer. Med hensyn ai Sovjetunionens o:g Norg es egen fangst i' området, er avtaens forutsetning at o.gså denne fordees med en havpart på hver av de to and i de tifee der 'kvotereguering bir gjennomført. (Nordis k kontakt) 1. ju i Den trådte i Ikraft med ti,1 en praktisk ordning for utøvese F. G. nr. 26, 29. desember mort: at fis1ke av tredjeand av Atanto~skandis k shd, og totaforbud mot 1 1a~ kse~iske og fangst av kamchatka (A,Iaska 1 konge.~rabbe).

14 Grønands andsråd vi føre ein måbevisst fiskeripoitikk Landsrådet på Grønand vi føre ein måbevisst po'itikk for å sikre at grønandske fiskarar og fartøy tar så stor de av totakvotane som råd, skriv «Grønandsposten». Landsrådet vi ta initiativ ti a) angsiktig panegging med tanke på fangst, fangstmetodar, foreding og sa, b) utarbeide aternative investeringspanar, UtgiH a ' Nordand Fykes Fiskarag c) ei prinsipperkæring om at andsrådet vi skaffe nødvendige midar gjennom andskassa, dersom ikkje staten sitt aneggsbudsjett strekk ti. Fisket i Landsrådet går inn for faste fiskeriavtaar sik at fiskarane sepp meombeise avtaar. Landsrådet meiner også at at ikkjegrønandsk torskefiske må bi forbode i Rekekvoten må ikkje Et. stykke nordnorsk historie som skue interessere ae. Ut mot hav tar eserne med ti et nordandshjem der småbruket skaffet det meste av famiiens forbruksvarer, og hvor drifta på sjøen i hedigste fa ga kontanter ti kjøp av nødvendighetsartiker og ti betaing av skatten. Her fortees om en stadig kamp mot fattigdommen og mot eementene samtidig som havet ga av sin overfod, som da sida be hovet opp fra sjøen med hva man hadde for hånden. Stordriverne er også nevnt, men havet er unefut og konjunkturene ustabie. Det var få som behodt sine formuer, men noen store hovedbygningen ruver i andskapet og vitner om eiernes optimisme. For troen på at det vi gå godt, hører sjøivet ti. Så hadde da også Zah i Kjerringøy en fisker i sitt fagg. Det manget tekst, men tendensen var kar: «Det er håp i hengan snøre». Rikt iustrert med bider fra edre tid og tegninger av kjente kunstnere. Ti sags i Deres bokhande eer direkte fra Nordand Fykes Fiskarag, 370 sider innb. Boks Bodø. Kr. 135 ' settast for høgt ettersom ein veit for ite om bestanden, meiner Landsrådet. Laksefisket ved Grønand ska reserverast for grønandske fiskarar, og kvoten må aukast når ICNAFavtaen nå fe bort. For tida er det iten interesse for kveite og skoestfiske utanfor 12 mi, men andsrådet trur at utbyggingsprogrammet for tråarar kan stimuere interessa. Vidare bør ei kvoteordning for raudfisk vurderast. Dansk forsøksfiske etter industrifisk bør vurderast (angmagssat og tobis). Landsrådet ønskjer vidare at fangst av se og kva må reserverast for grønendarane, det same gjed fisket etter torsk. For iten kapasitet. Representanten Nikoaj Karsen sa i Landsrådet at gong på gong sist sommar viste det seg at industrien ikkje hadde stor nok kapasitet ti å ta mot fangstane. dei seinare åra har også produksjonen av tørrfisk hatt vanskeege kår, og det er store ager. Landsrådet var også opptatt av at framande fiskarar tar andre artar enn det som bir oppgitt. Representanten Steenhodt var misnøgd med at visse kretsar i Grønand hadde støtta Aaskaeskimoane sitt krav om frameis å kunne fange Grønandskva. Representanten Heimann peika på kva skade totafreding av Grønandskvaen vie føre ti for Aaskaeskimoane. Eskimoane fangar kvaen berre for å få nødvendige kjøttforsyningar, og dei bør få ei særordning, sa Heimann. Norge kan fiske reke både på Aust og VestGrønand Etter forhandinger med EF er Norge tidet en kvote på tonn reker ved VestGrønand i 1. kvarta i Det er imidertid ikke noe i veien for at Norge kan fiske reker også ved AustGrønand, i første omgang ti utgangen av januar. sutten av januar møtes Norge og EF ti nye fiskeriforhandinger i Bergen. Hvorvidt rekefisket utenfor 12 n.mi ved AustGrønand da bir reguert, er foreøpig uvisst. 758 F. G. nr. 26, 29. desember 1977

15 FISKE FÆRØYSK FISKERISONE Meom Norge og Færøyane er det den 7. d.m. inngått avtae om gjensidig fiske innenfor hverandres fiskerisoner for Norge kan fiske innti tonn (rund vekt) bunnfisk av ange, brosme, sei og båange i området meom 12 og 200 n. mi (resp. midtinjene) utenfor Færøyane. Torsk tiates kun tatt mindre omfang som bifangst. Fiske av komu'e kan økes i 1978 forhod ti Etter bestemmeser fra Færøyanes andsstyre må ingen fartøyer drive iiske i sonen før det er gitt tiatese "W dette. Formidingen av fisketiateser skjer gjennom Fiskeridirektøren. Interesserte fiskere som akter å drive fiske av bunnfisk i 1978 må snarest og senest innen sende meding om dette ti Fiskeridirektøren, Postboks 185, 5001 Bergen. For fiske etter komue er søknadsfristen Føgende oppysninger må gis: 1. Fartøyets navn: 2. Radiokaesigna: 3. Registreringsmerke: 4. Hjemstedshavn: 5. Eierens navn og adresse: 6. Teefon: 7. Førerens navn: 8. Fartøyets bruttotonnasje: 9. Fartøyets nettotonnasje: 10. Fartøyets maskinkraft i HK: 11. Redskapstype: 12. Fiskesag det vi bi fisket etter: 13. Tidsrom for fiske: Denne meding kan nyttes som søknad herti. Ved utfying skriv tydeig og påfør: Sted Dato Underskrift FORBUD MOT FISKE ET SOVJETISK OMRÅDE AV BARENTSHAVET. Sovjetiske myndigheter meddeer at innti videre er at fiske forbudt i området avgrenset av posisjonene 69 30' N 38 00' o og 69 30'N 44 00' O i nord og av fastandets kystinje i syd. Forbudet begrunnes med store bifangster av ikkekonvensjonee fiskearter. Sovjetiske forskningsfartøy driver kontinuerig prøvetaking i området, sik at fisket ska kunne åpnes igjen når forhodene tiater det. FORELØPIG AVTALE OM NORSK FISKE EFSONEN Etter den midertidige avtae som nå er inngått meom EF og Norge, kan føgende oppyses om fisket i EFsonen begynnesen av 1978: a) Det norske fisket kan fortsette i EFsonen som i 1977 med føgende tieggsbestemmeser: b) Sid Sideforbudet både i EFsonen og norsk sone i Nordsjøen er forenget innti videre. området vest for 4 v.. er den norske kvoten for januar tonn. c) Makre området vest for 4 v.. er den norske kvoten for januar 1978 ca tonn. Kvantumet kan nyttes både ti <onsum og oppmaing. Gjedende turkvotereguering er imidertid opphevet. Oppmaingsfisket i Nordsjøen er forbudt både i EFsonen og i norsk sone. Fisket ti konsum regueres av sagsagene. d) Brising Det norske fiske etter brising i EFsonen kan fortsette i januar Kvantumsbegrensning og/eer turkvote kan bi innført hvis utvikingen i fisket gjør det nødvendig. e) Grønand Rekefisket ved VestGrønand (ink. canadisk sone) er begrenset ti tonn i 1. kvarta Så snart det er avtat en årskvote med EF tar fiskerimyndighetene sikte på å etabere årskvoter for hvert fartøy. Fangster i 1. kvarta 1978 beastes årskvoten. Fartøyer som vi deta i rekefisket i 1. kvarta 1978 må snarest gi meding ti Fiskeridirektoratet med oppysning om antatt avgangsdato fra Norge. Torskefisket ved VestGrønand er forbudt i januar Torskefiske med andre fiskearter som bifangst samt rekefiske er tiatt ved ØstGrønand utenfor 12 mis grensen foreøpig ut januar måned. NORSK FISKE SOVJETISK SONE BARENTSHAVET Norske fartøyer som ikke var påmedt for fiske i sovjetisk sone i Barentshavet i 1977, og som ønsker å deta i fisket i dette om rådet i første kvarta av 1978, bes innen sende meding om dette ti Fiskeridirektøren, Postboks 185, 5001 Bergen. Fartøyer som har vært påmedt ti Fiskeridirektøren for fiske i sovjetisk sone i 1977, jfr. Jmed. 64/77, trenger innti videre ikke å sende ny meding. Norsk Fiskaramanakk for 1978 Norsk Fiskaramanakk er kommet med sin 76. utgave i ubrutt rekkeføge siden Den kompakte håndboka er i år på 344 sider, ink. Grønne de, Gue de og Fargepansjer. Lover og bestemmeser som gjeder seiasen, fartøyet og fisket er systematisert og ajourført av de institusjoner som stoffet sorterer under. De nye sjøveisregene er trykt i sin hehet og med kommentarer godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Ae signaer etter de nye reger er vist i pansjer i svart/hvitt og farger. Høyvannstabeene for 1978 hører med ti det obigatoriske stoffet i Fiskaramanakken. Her gis tidene for hver dag i året kysten rundt. Det er sotabeer, dagstidtabeer, Amversystemet. Det er offisie kaender. Det er månetabeer for 1979 og Det er om vern mot korrosjon i sjøvann. Det er afabet, ta og enbokstavsignaer. Fiskaramanakken utgis åv Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Nordanger Forag ordner produksjon og utsending. F. G. nr. 26, 29. desember

16 ti utskiftningsfartøy for «L O. Møgster» Fiskeridepartementet har gitt torsk samt komue vest av Omeridianen og øst av Omeridianen nord for 64 med fartøyet. tisagn om konsesjon på ny rekefrysetråer på 140 fot. Reketråtiatese ti T95LK "Avenes" torsketråtiatese faer bort. med fartøyet. for M172F "Signa" Terje Mahe m.f., Ershomen, kan regne med å få tiatese ti å fiske med trå med M172F «Signa». Fiskeridepartementet streker under at søkeren ikke kan regne med at tiatesen vi omfatte tråing etter inindustrifisk i Nordsjøen. Det er en samsvar med dette. Tiatese ti å bygge større tråer foring av fisken. ska fiskeavfa, innmat osv. håndteres sik at vassdrag ikke bir forurensa. 3. Eieren av anegget har pikt ti å a representanter fra Statens Forurensningstisyn eer representanter fra andre instanser som har fått myndighet ti det fra Forurensningstisynet, inspisere anegget når det måtte passe. H 8AV "Grete Kave" får behode ringnottiatesen ringnottiatese for båten. består. Konsesjon for drift av kekkeri, matfisk og settefiskanegg av råstoff. Dersom fartøyet bir bygd med sheterdekk, bir den tiatte astekapasiteten satt ti h, svarende ti asterom på i at 700 m 3. Søkeren får sev avgjøre om kapasiteten ska nyttes ti øsføring, RSWtanker eer fryserom. Tisagn om konsesjoner behanding der Fiskeridepartementet har omgjort sitt tidigere standpunkt etter at søkeren har oppyst at fryseanegget om bord ikke ska brukes. Fordamperne i asterommet på «Avenes» må demonteres og forbindesesrørene ti kjøemaskinene pomberes. Departementet setter som vikår at han vi få tiatese ti å drive tråfiske etter reker med T 95LK «Avenes». Tisagnet er gitt etter ny Njå Møgster m.f., Kobeinsvik, tisagn om ringnotkonsesjon for et nybygg på innti 180 fot. Søkeren kan også regne med å få tiatese ti å sik at det ikke kan brukes ti føring drive tråfiske etter odde, poar Tiatese ti å bygge større Det er et vikår for tiatesene at «L O. Møgster» trekkes ut av konsesjonspiktig fiske på søkerens hånd før nybygget tas i bruk. Dessuten må redskapsrommet innredes Fiskeridepartementet gav i juni 77 Leiduf Grønnevet m.f., Vartda, Fiskeridepartementet har nå endra tisagnet ti å gjede en rekefrysetråer (nybygg) på 147 fot. Vi 450 m 3 medregnet innfrysingstune. 760 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 for å gi tiatese, at tisagnet om Fiskeridepartementet har gitt ngvart Jensen, Sisand, tisagn om kår for tisagn er fortsatt de samme. Departementet streker under at fryserommet ikke må være større enn fiskeri vi kvotene for den nye hekktråeren bi fastsatt i samsvar med dette. Det er dessuten et vikår at H60AM «Faken» bir kondemnert. bort dersom den ikke er brukt innen to år. Det er et vikår for konsesjonen at : sitt tisagn ti Ingvad Leirvåg, Fonnes, fra å gjede tråing med 99 fots nybygg, ti å gjede tråing med nybygg på innti 11 O fot på ca. 240 bruttotonn. Forutsetninga for tisagnet er at Konsesjonen gjeder for aure og regnbueaure. Konsesjonen faer Konsesjon for utvidese av matfisk/ settefiskanegg Tisagn om tråkonsesjon forutsetning for tisagnet at tråingen kombineres med garn og/eer i ned rift, og fartøyets kvote ved kvotereguerte fiskeri, vi bi fastsatt i etter odde, poartorsk og komue tråinga bir kombinert med garn egget ska igge 500 meter nedenfor utøpet fra Strandefjorden i fått konsesjon på å utvide matfisk/ og/eer inedrift. kvotereguerte Søkeren kan også regne med tiatese ti å drive fiske med trå unødig tap og spi av for under NordAurda kommune i Oppand. settefiskanegget sitt med tre jorddammer fra 2 000m 3 ti 2 300m 3. An 2. Når fisken bir aviva og rensa, 1. Det bir sørget for å unngå Henrik Hadem, 2920 Leira, har Fiskeridepartementet har endra vikår for dette, at det ikke kan regnes med utskiftningstiatese for fartøyet, og at eventue kjøper av «Grete Kave» ikke kan regne med Etter kage fra Henry Kave, Bakkasund, over at Fiskeridepartementet inndrog ringnottiatesen for H8AV «Grete Kave», har departementet nå bestemt at Henry Kave kan få tiatesen tibake. Røn, har fått konsesjon for å etabere og drive kekkeri, settefiskanegg og matfiskanegg i Ferisfjorden i Vestre Sidre kommune i Oppand. Løyvet gjeder oppforing av settefisk av aure/regnbueaure og oppretting av matfiskanegg med oppdrettsvoum på innti 400 m 3 for oppforing av de samme fiskesag. Konsesjonen faer bort en søknad fra Af Møgster, Storebø, om tiatese ti midertidig å drive år, og er eers gitt på vanige vikår når det gjeder titak mot forurensning. ringnotfiske med eid norsk fartøy. Departementet grunngir avsaget med at man finner at et sikt arrangement vi øke kapasiteten i ringnotfisket i den tida eieforhodet dersom den ikke er brukt innen to Ikke tiatese ti å drive ri ngnotfiske med eiefartøy Fiskeridepartementet setter som Fiskeridepartementet har avsått Sidre ørretsenter, Avd. 2, 2960

17 ~ Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 25/ I uken I at 1 Kvanta 1977 brukt ti: 12 I uken?~g ~~ijp2 Pr.26/121 Pr.25/12~Fersk Frysing Sating Herme Dyre og, Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskefor Me og oje Feitsidfiskernes sagsag (Nord for Stad) Feit og småsid N ords j øs id.... Kystbrising.. Havbrising... Makre Vinterodde.. Sommerodde. Øyepå.... Tobis.... Komue.... Hestmakre.. Poartorsk.... I at... J Noregs sidesasag (Sør for Stad) Vintersid... Feit og småsid Nordsjøsid... K ystbrising.. Havbrising... Vinter odde o Sommer odde. Øyepå o. o Tobis... Komue o o o I at... J Norges Makreag StL (Sør for Stad) Makre... H estmakre.. I at... J Samede kvanta : Vintersid o o o o Feit og småsid Nordsjøsid.... Kyst brising o o Havbrising... Makre... Vinterodde o o Sommerodde. Øye p å o o. o Tobis... Komue o Hestmakre.. Poartorsk... I at... J Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 31 = 66 = o86j = / J / / / ~ ! J / i j i j ~1 ~ 875 / , Av fjordsid be det i uken brakt i and 7 tonn, og pr. 25/ , 1837 tonn / / ~ 8 291/ Tonn 149 o ! Tonn / Tonn ~ / 1 Tonn / Tonn / Tonn Tonn ~, ~ ~ ! / 935/ 18 / ' / / 6 626/ 2 281/ Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid hectoitre fresh herring 93 h fersk 0dde o 97 hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar h fersk poartorsk cod h fersk øyepå hectoitre fresh Norway pout Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk to bis hectoitre fresh sandec> 100 h havbrising (oppmaing) o 95 hectoitre sprat for mea skjeppe brising skjeppe sprat for 95 (konsum) o. o o 17 human consumption 17 F. G. nr. 26, 29. desember

18 andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar11. des etter innkomne rikssammendrag. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). Fiskesort I uken 28/ 114/ Prissone, 2. Finnmark! Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette. Båkveite.. 6 Uer Steinbit... 9 Reke... Annen fisk 2 Iat Prissone 3. Troms 2 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite.... Rødspette. Båkveite.. 2 Uer Steinbit... 3 Reke Annen fisk 8 I at I uken I at 511/12 pr. 11 / Fersk Frysing Sating Tonn Tonn Tonn Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Kvitange Reke Krabbe Annen fisk ~I a~t ~2~171~38~0~12~1~0~7~0~9~1~07~~4~1~94~9~4~0~3~4~4~2=78==7~4~1~5~45~~ Anvendt ti Hengt Tonn Herm, Tonn For Tonn Oppm. Tonn Prissone og 2 omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier (2) Hammerfest og Ata sorenskriverier. 2 Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndehg fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 1 Prissone 9, Nordmøre Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk Sei Lange... Brosme... 3 Hyse Kveite.... Uer Reke... 5 Krabbe... Hummer.. Annen fisk 4 I at Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite.... Uer... Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 3 I at Råfisk. i at Råfiskaget i at pr. 12/1276 X O X F. G. nr. 26, 29. desember 1977

19 18. desember Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre og Romsda fiskes asag Torsk o o o Sei Lange Båange Brosme o o Hyse o o. o o Pigghå o o o o 6 6 Steinbit.... Kveite Fyndre Uer Lyr o o o o Reke Krabbe F. G. nr. 26, 29. desember Rogaand fiskesagsag SfL Torsk o o o Sei Lyr o o o o Lange Brosme o Hyse o o Fyndre Pigghå o. o o Skate sasag S/L, Reke Skagerakfisk S/L og Hummer Sogn og Fjordane Krabbe Fiskesasag, pr. 11 / 12 Annen fisk I at Rogaand Fiske Å o o 50 SfL Hordafisk Torsk o Sei Lyr o o o o o 40 Lange Båange Brosme o Hyse o o O Uer Kveite O 30 Fyndre Skate.... O O Reke Pigghå o Krabbe Hummer Makrestørje Å Annen fisk O I at Sogn og Fjordane fiskes asag Torsk o o o o Sei Lyr o o o o o Lange Brosme o o o Hyse o. o. o Pigghå o o o o o Hummer... Krabbe... Makrestørje Annen fisk I at Annen fisk I at Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti tiden 1. januar Fiskesort 511/ / 12 pr. 18/12 Fersk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm.

20 Fiskesort Skagerakf isk SJL Torsk Sei Lyr o o Lange Hyse Pigghå... o o. o o o o o o o. Fyndre..... Reke Å o Hummer.... o o o. o. o. Annen fisk... I at I uken I uken I at Tonn ti nybygg Anvendt ti Frysing Sating Hengt Herm. O ppm. Ton n T onn T onn Tonn Ton n en søknad fra Harod Davik m.f., Brattvåg, om videre utsettese med å trekke M1 06H «Koraen» ut av etter at rekefisket ved VestGrønand og i kanadisk sone er bitt sterkt begrensa. tråfisket etter reker. Departementet viser ti at det ikke tidees nye av reketråfiske heer ikke midertidige tiateser. gjøre unntak for å bedre driftsgrunnaget for fartøyet. Særig ikke konsesjoner for rekefrysetråere, Departementet finner ikke å kunne Ikke ny utsette se med å t rekke M106H ut 764 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 Fiskeridepartementet har avsått av norsk arktisk torsk som kan fiskes. en søknad fra Martin Skjong, Vaderøy, om tiatese ti å drive fiske med trå med en 11 O fots hekktråer (nybygg). Departementet mener det vidt nytt og moderne fartøy som for stor i forhod ti den mengden utskiftning føre ti en økning i kapasiteten i tråerfåten, som fra før er om hekktråerkonsesjon Avsag på søknad «Skjongnes». Dessuten vi en sik ikke er rasjonet å skifte ut et så 511 / / 12 pr. 18/ 12 Fersk Fiskeridepartementet har avsått

21 Fortsatt svakt fiske for ferskfisktrå'erne. Kjempefangster på ine i AustFinnmark. Devis andigge i VestFinnmark. Men godt fiske de dagene det var sjøvær. Godt fiske også i Troms, men gjennomgående noe mindre fangster for ferskfisktråerne beste i nefangstene er tatt på akkaregna ine. Ferskfisktråerne everte forhodsvis små fangster denne uka også. fangster tatt på ine og garn. En de av garnfisken kom fra overståtte bruk. Tråerne everte små fangster. Sik var andingene: Nordvågen : inefangster på rundt Linefisket på enkete fet i Aust Finnmark, gav eventyrig gode fangster denne uka. Fangster på 250 og 300 kg pr. stamp, som det medes om fra Båtsfjord og Vardø, er det en fornøyese å skrive om, for ikke å snakke om hvor godt det må føes å dra ti ands med sike fangster om bord! Men ae gjorde ikke det. Linefangstene å et godt stykke avere på andre fet i Aust Finnmark, og i vestige områder var det dårig vær og andigge deer av uka. Men Fiskets Gang har ikke fått rapportert noen inefangster under 100 kg pr. stamp, og dermed kan en så fast at de som har fått fangst, har fiska meget godt. De Kjempefiske på ine i Aust Finnmark Uvær og fere dager andigge på Skagerrakkysten. Små andinger, spesiet i Fjordfisks distrikt. De siste pigghåbåtene i havn med svake fangster. Fortsatt godt pigghåfiske på kysten av Rogaand. Bra seinotfiske på Vestandet denne uka også. Fere hundre tonn står i ås. Ti bankinebåter everte på Møre denne uka. Men ennå er ikke ae kommet heim ti ju. Landigge på kysten av Hegeand og Trøndeag. Tov tråere everte etter siste turen på fe'tet før ju. Uvær og andigge for den konvensjonee fåten i Vesteråen og Lofoten. enn forrige uke. Drifta en de hindra av dårig vær. Bankinebåter everte storfangster tatt på Tromsøfaket. Fiskerioversikt for uka desember: F. G. nr. 26, 29. desember <.Vågen Senior» var venta innti Kristiansund ike før ju med ca. 40 tonn satfisk og 1 O tonn frossenfisk. Bankinebåten hadde fiska på Tromsøfaket sammen med fere andre mørebåter. (Foto: Per Asaker). Sik var andingene: Bugøynes: Linefangster fra kg pr. stamp. Vadsø: «Vadsøgutt» 60 tonn, inefangster på rundt 100 kg pr. stamp. Vardø: «Kerak» 55 tonn, «Vårberget» 22,5 tonn, inefangster fra kg pr. stamp. Berevåg: Li nefangster på rundt 100 kg pr. stamp og snurrevadfangster på oppti kg. Mehamn: «Nordkyntrå» 45 tonn, inefangster rundt 100 kg pr. stamp. Kjøefjord: «Kjøefjord» 47 tonn, inefangaster på 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt. Bra fangster trass i dårig vær i VestFinnmark Fisket i VestFinnmark var devis hindra av dårig vær denne uka. Men det bei ikeve evert bra 100 kg pr. stamp. Honningsvåg: 2 tråere everte 30 og 38 tonn, inebåter everte fangster på rundt 100 kg pr. stamp. Skarsvåg : Linefangster fra kg pr. stamp, snurrevadfangster fra kg, garnfangster fra kg (devis overstått bruk), 1 torskegarnfangst på 500 kg. Kamøyvær: Seigarnfangster på kg tatt på 1 og 2 døgns bruk. Havøysund: 1 garn båt everte kg torsk, inefangster fra kg pr. stamp. Hammerfest: 8 tråfangster fra 1841 tonn, gjennomsnitt 30 tonn pr. båt. Forsø: Linefangster på 100 kg pr. stamp i gjennomsnitt, snurrevadfangster oppti kg. Sørvær: 1 tråfangst 34 tonn, inefangster på 100 kg pr. stamp i gjen Kjempefangster på i ne i AustFinnmark Årets siste tur gav ingen bedring i fangstene

22 «Sat~tein» var en av fere bankinebåter som everte i Åesund uka før ju. Båten kom fra fe'ta ved Færøyane. (Foto Ludvig Karsen). nomsnitt, og snurrevadfangster fra kg. Sei garn : Smått. Øksfjord : 1 garnfangst 500 kg uer, kveitegarnfangster fra kg. Troms: bankinebåtene fortsetter suksessen Bankinebåtene fiska godt på Tromsøfaket denne uka også. Men Mørebåtene har sutta av fisket og har gått heim for evering av satfisk og frossenfisk. Men før de gikk sørover, everte «Kobein Knudsen» 21 tonn, «Øyiner» 30 tonn og «Heskjær» 45 tonn ferskfisk. Tromsøbåtene «Robertson», «Kvaøyfjord», «Langsund» og «Lyshaug» everte henhodsvis 65, 100, 100 og 105 tonn ferskfisk. Det bir eers medt at mindre inebåter har tatt fangster på 814 tonn på Tromsøfaket. Men på andre fet bei det tatt noe mindre fangster enn uka før både på ine og garn. Fisket var noe værhindra. Ferskfisktråerne everte ujevne fangster. Gjennomsnittet var 59 tonn pr. båt. «Nord Rones» hadde igjen en god tur med 95 tonn vesentig torsk. nomsnittig 350 kg vesentig torsk. Fugøyhavet: Linefangster fra , gjennomsnittig kg bandingsfisk, garnfangster fra , gjennomsnittig kg torsk og sei. Torsvåghavet: Linefangster fra , gjennomsnittig kg bandingsfisk. Stordjupta og Muegga: Garnfangster fra , gjennomsnittig kg torsk, sei og skrei. (Devis trekking av overstått bruk). Grimsbakk: Garnfangster med kg torsk og sei som gjennomsnitt. Maiangsgrunnen: Linefangster fra , gjennomsnittig kg bandingsfisk. Øyfjordhavet : Garnfangster gjennomsnitt! ig kg torsk og sei. Auverhavet: 1 garnfangst på kg, og inefangster på kg bandingsfisk i gjennomsnitt. Mefjordhavet: Linefangster gjennomsnittig kg bandingsfisk, og 2 snurrevadfangster på ti sammen 700 kg vesentig torsk. Sommarøyhavet: Garnfangster fra , gjennomsnittig kg vesentig torsk. Mjøvikhavet: 1 garnfangst kg torsk og sei. Sju ferskfisktråere kom fra feta utafor Finnmark med fangster fra 2595 tonn, vesentig torsk. Gjennomsnittet pr. båt var 59 tonn. «Nord Rones» everte største fangst. Sju bankinebåter everte fangster fra tonn, gjennomsnittig 66 tonn vesentig torsk, tatt på Tromsøfaket. På det samme fetet tok inebåter fangster fra 814 tonn, gjennomsnittig 10 tonn vesentig torsk. Uvær og andigge i Lofoten og Vesteråen Det var uvær i Lofoten og Vesteråen denne uka, og den konvensjonee fåten å i havn. Men t råerne kom inn ti evering som perer på ei snor, etter siste turen i år. Vesteråen everte 6 tråere fangster fra tonn, og i Lo Fisket i Troms: Arnøyhavet: Linefangster på kg bandingsfisk i gjennomsnitt, og garnfangster på gjennomsnittig kg torsk og sei. Lyngen: Garnfangster gjennomsnittig 400, og inefangster gjen Satfisktråeren <<Sietnes» var også venta inn ti Kristiansund før ju. Båten var på hjemtur fra Svabard/Bjørnøya med ca. 200 tonn satfisk, bir det medt. (Foto: Per Asaker). 166 F. G. nr. 26, 29. desember 1977

23 F. G. nr. 26, 29. desember foten everte 6 tråere fangster fra 2864 tonn. «Hekktind» everte den største fangsten i Vesteråen, og «Lofotrå» den største i Lofoten. Få i fiske på kysten av Hegeand og Trøndeag Det var devis dårig vær på denne deen av kysten. Vi har bare fått inn to fangstmedinger. Men det skydes ve ikke bare dårig vær, men i ike stor grad at fiskerne for engst har tatt jueferie. Unntakene er karene om bord på to bankinebåter som everte 12 og 42 tonn i Brønnøysund. Li11efisk nordfra ti Kristiansund Tre av Mørebåtene som har fiska med anginer på Tromsøfaket i høst, everte i Kristiansund denne uka. «Tore junior», «Øyiner» og «Heskjær» everte 20, 40 og 46 tonn isa og frossen fisk, vesentig torsk og brosme. Som vi har rapportert tidigere, har spesiet de to siste fiska meget godt på Tromsøfaket i det siste. Men nå har de atså sutta av for i år. Kristiansund får mer fisk nordfra før ju. «Mjosund» er venta inn fra Tromsøfaket med 20 tonn satfisk og 1 O tonn fersk brosme, og «Vågen senior» med 35 tonn sata torsk, 5 tonn annen satfisk og 1 O tonn frossenfisk. «Sietnes» ventes inn fra Svabard/Bjørnøya med ca. 200 tonn satfisk. Eers everte en inebåt 4 tonn brosme/ange tatt på Egga. Det var stort sett andigge for de mindre båtene i distriktet denne uka, bir det medt. Bankfisk vestfra ti Åesund Aesund hadde også ei aktiv uke. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte i at tonn. Av dette var 518 tonn torskefiet, 80 tonn seifiet, 30 tonn hysefiet og 1,5 tonn uerfiet evert av fabrikktråeren «Atantic». Leveringstidspunkt for denne fieten har vi ikke fått oppgitt. «Bjørnhom» kom inn med 10,5 tonn fersk og 1,5 tonn frossen kveite. Bankinebåtene «Skarhaug», Nystein», «Bordanes», «Suabas» og «Satstein» everte ti sammen 80 tonn ange, 3 tonn båange, 93 tonn brosme, 20 tonn sata torsk, 5 tonn sata ange/båange, 1 O tonn sata brosme og mindre kvanta annen sat og fersk fisk. «Nystein kom fra Shetand/Tampen, de andre inebåtene fra feta ved Færøyane. Men ingen må tro det bare er bankfisk som omsettes på Møre! Siden det er ju, har vi yst ti å ta med at Sunnmøre og Romsda Fiskesasag sogte 225 kg hummer denne uka. Jevnt, godt seifiske på Vestandet Seinotfiskerne på Vestandet gjør det bra nå, og har fiska godt i fere uker. Riktignok var det ikke medt inn en eneste pae på Nordmøre denne uka. Men enger sørover på Vestandet var det jevnt, godt fiske. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag omsatte 101 tonn notsei, og det står fortsatt en de i ås i agets distrikt. Sogn og Fjordane var det omsatt ca. 100 tonn, det samme i Rogaand. Hordafisk everte 157 tonn og det står ca. 100 tonn i ås i Hordaand, bir det oppyst. Hordafisk har hatt Heer ikke på siste tur før ju, bei det storfangster for 1erskfisktråerne, sett under ett. Men enkete båter gjorde det skarpt. Best var «Hekktind» med 107 tonn, og «Nord Rones» med 95. Fotoet viser «Persfjord» som representerte gjennomsnittet med ca. 46 tonn.

24 Våge. med små fangster Ae bankinebåtene som driver i begynnesen av 1978: b) Sid: c) Makre: og 10 tonn, ti sammen 100 tonn på fire båter. Det var ite å skryte av, og heer ikke noe å eve av. Da gjorde kystfiskerne det bedre. ae fa sett under ett. Rogaand bei det evert 150 tonn pigghå tatt på kysten, og i Hordaand ca. 1 O tonn. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag meder om 3,5 tonn pigghå, og Skagerakfisk fikk evert ca. 15 tonn. Devis andigge på Skagerakkysten Også fiskerne på Skagerrakkysten var paga av dårig vær. Verst var det i Fjordfisks distrikt der det EFsonen d) Brising: e) Grønand: bare var to fiskedager. Sett på den bakgrunnen er omsetningstaene for Fjordfisk ikke så ie: 6 tonn kokte reker, 4 tonn rå reker, 16 tonn diverse fisk, 5 tonn sid og 950 kg hummer. Skagerakfisk omsatte større kvanta: 6 tonn kokte reker, 1 O tonn rå reker, 70 tonn diverse fisk (av dette ca. 15 tonn pigghå) og 2 tonn sid. Nytt styre i Norsk Fryseriforening direktør Nis W. PettersenHagh. Lysaker. et godt år når det gjeder notsei. Laget regner med å omsette ca tonn evendesei i år, og det er det nest beste resutatet i agets historie, får Fiskets Gang oppyst. «Sohaug» av Brandasund gjorde det best av seinotbåtene i Hordaand denne uka, båten everte ca. området vest for 4 v.. er den norske kvoten for januar 1978 ca tonn. Kvantumet kan nyttes både ti konsum og oppmaing. føgende oppyses om fisket i EFsonen pigghåfiske, er nå i havn. De siste kom inn ti Måøy denne uka med fangster som varierte meom tonn notsei. Båten eies av Magne Gjedende turkvotereguering er fisket i Nordsjøen er forbudt både i EFsonen og i norsk sone. Fisket ti konsum regueres av sagsagene. midertidig opphevet. Oppmaings 768 F. G. nr. 26, 29. desember 1977 Sideforbudet både i EFsonen og norsk sone i Nordsjøen er forenget innti videre. området vest for 4 v.. er den norske kvoten for januar tonn. a) Det norske fisket kan fortsette i EFsonen som i 1977 med føgende tieggsbestemmeser: Etter den midertidige avtae som nå er inngått meom EF og Norge, kan Pigghåbåtene inn fra siste tur Foreøpig avtae om nors< fis<e Det norske fiske etter brising i EFsonen kan fortsette 1 Januar Kvantumsbegrensning og/eer tur kvote kan.b i innført hvis utvikingen i fisket gjør det nødvendig. Rekefisket ved VestGrønand (ink. canadisk sone) er begrenset ti tonn i 1. kvarta Så snart det er avtat en årskvote med EF tar fiskerimyndighetene hvert fartøy. Fangster i 1. kvarta 1978 beastes årskvoten. Fartøyer som vi deta i rekefisket i 1. kvarta 1978 må snarest gi meding ti er forbudt i januar Torske og kveitefisket ved ØstGrønand er tiatt. sikte på å etabere årskvoter for om antatt avgangsdato fra Norge. Fiskeridirektoratet med oppysning Torskefisket ved VestGrønand Cæsar Nicodemussen, Vardø, disponent Abert Abrahamsen, Tromsø, adm. direktør Thorbjørn Haukås, Haugesund, soussjef Jann Host, Oso og advokat Nis P. Jacobsen, Oso. Norsk Fryseriforening har vagt nytt styre. Som formann be vagt Formannen i Norsk Fryseriforening, direktør Nis W. PettersenHagh, De andre i styret er disponent

25 :n G) ::J... 1\) _O> 1\) ~ o. CD (/) CD 3 o ~ (!)..,J..,J o Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar 26. november Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk ' yr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Fonk Fersk Fersk, Fersk Annen Fersk storsid vårsid brising brising aks kveite spette. hyse torsk og sei ange makre makre pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid eers i at størje TOLLSTEDER I Stat.m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n~. Stat. nr. Stat. ~ Stat. nr. Stat. nr.1stat. nr. Stat. nr. 1 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr : IO Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund o Kopervik Bergen O O Forø Måøy Trondheim Åesund Mode i i 99~ 62 Kristiansund O Bodø... 2 O Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, V ard ø o Andre I at. 241 / i ! 562! i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke attid stemmer med taene for ei att. Av samme grunn vi summen av utførseen av ae spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tosteder. TOLLSTEDER Frossen vårsid 1302 Fro~sen Frossen sid sid eers og i at brising Rundfrossen aks 1401 Rund Rund~ Rund~ Rundfrossen frossen frossen frossen kveite, makre pigghå håbrann fisk 1407 fisk i at 14 Fersk e. kjøt fiet, i Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ' Stat. nr. Stat. nr.!stat. nr. Stat. nr. Stat. n~.~ Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. 01 Oso J ! 1 30 Kristiansand ~ 40 Stavanger ) 42 Haugesund Egersund Kopervik t~ ~r~;:~.::::::::::: = ~ 53 2~ _: ~ 53 Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre J I at ; hyse 15x1 Fersk e. kjøt fiet eers 15x2 Stat. nr , , , Frossen 1601 Frossen 1602 Frossen Annen rundfrossen Rundfrossen hysefiet torskefiet seifiet Frossen Frossen 1 Frossen steinbit uer sidfiet fiet fiet j Frossen fiet eers 1607 Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. n;~istat. nr.istat. nr.,stat. nr ! ' ~ , O / ! i

26 .._...._.. o :n G) :: ""' I'V _m I'V ~ o_ CD en CD 3 o CD ""' (O 1 1 Frossen Satet Satet Satet Satet Satet Spesia Satet Annen Kipp Kipp Kipp Sa,tete fiet torske storsid bank isauds sid be sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt fieter av Hum R ker Medisini at fisk i at og sid sid eers handet i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid sid og mer tran vårsid sid i at fisk TOLLSTEDER 16 17x x1 19x2 19x3 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 19x9 20x1 20x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr S "T'"' "'f"' "' Stat. nr. Stat. nr. Stat."""ni. Stat. nr. S<o<. "' S<o<. "' Sio<. n<. S<o<. n<r ~' S<o<. n< ' , , ' 504, 509 ' 211, Oso = Kristiansand Stavanger ij ~ ~gg~i~8~! ~ 881 =i 42 Haugesund _j 2, 43 Egersund Kopervik Bergen Forø _ 53 Måøy Trondheim i Åesund ! Mode O Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest O ! 86 Vadsø, V ard ø Andre / : I at ~ _7 629: oos ~3{ TOLLSTEDER 01 Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy..., 56 Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær \ebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre.... Veteri Industri Sid Herme Herme Annen "" å Annen Fiske Andre Sukker Skadyr Side Tang ~og~ nær tran, bi. Annen Tran og fiske tisk tsk Kippers sid Meke ~:; i:i c:: fiske herme fiske satet og herme og og ~tjenhg Rå setran, oje tikk 3... ::;;; "" tikk i at ter sat rogn nesketran og avf. tran i at oje brising småsid herme "C E ~ ~ herme tikk produk annen tikk fiskeme tareme tt men skinn ~~ ~21~ ~~ 2302~~ 2306_ ;:;gf3~7 ~ 1 _2_3_~ 25x2 ~~~ ~~~~ 25x9 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n~ ! , ,509, , , i , _, ~ ; = I at I i [ ' 70 8~ !

27 Artiker Godt tiskudd ti gytebestanden av Side atantoskandisk sid i 1977?.. 3 Omfattende toktprogram for havforskningsfartøyer i Fiskeeting og forsøksfiske ti stor nytte for våre fiskerier Ressu rsoversi kt En orientering om pigghåundersøkesene i juni 1973 nr. 48 om bygging, innredning, etabering og utvidese av anegg for kekking av rogn og for oppdrett av fisk.. 83 Endringer i Kg. Res. av 25. juni 1971 om forskrifter om adgang Hvike krav vi morgendagens samfunn stie ti et hensiktsmessig fiskefartøy Hva betyr fiskerinæringen for Storbritannia? Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren Fiskeforekomstene i nærheten av vrak kan utnyttes Frameis angt fram ti endeeg fiskeriavtae med EF Industrie tining av frossen fisk Fisk fra Kristiansandsfjorden kan nyttes uten heserisiko Fiskeso foreding gir resutater 167 Norsk fiskerinæring har fått sin angtidspan Ressursoversikt for atantoskandisk sid (Hamre) Større de av totafangsten ti konsum, mindre ti mjø og ojeindustrien Kystens skoe står foran store utbyggingsoppgaver Situasjonen for båkveitebestanden i Barentshavet Nederandsk syn på nordsjøsidfisket Lossing av industrifisk Strukturanayse av den norske fiskefåten over 80 fot i 1972 og Sorteringsnett i reketrå Veferdtjenesten for fiskere i «Johan Hjort>> og << G. O. Sars» på tokt i nordege farvatn Loddetokt ti ØstGrønand og Jan Mayen Driftsresutater for fartøyer over 40 fot i Regueringen av sidefisket nord for 62 i høst Loddeeiting i Barentshavet Lossing av nordsjøråstoff fra m/s «Husby» Utforming av asterom i ringnotbåter med henbikk på pumpeossing Store muigheter for økt matnytte av fisken dersom avfaet _utnyttes 587 Innhodsfortegnese januar desember 1977 Lover og forskrifter Lov om Norges økonomiske sone 8 Lov om ferie for fiskere Medemspremie i pensjonstrygden for fiskere Endring av forskrifter for behanding, tivirkning, føring, pakking, agring og transport som ska tivirkes ti eer er tivirket ti satfisk eer kippfisk Forskrifter for merking av ferdigpakkede fiskevarer for omsetning ti innenands forbruk Forskrifter for fredning av brising 13 Reguering av fisket etter havbrising 1977 turkvotereguering 14 Forskrifter om reguering av nordsjøsidfisket i Forskrifter om reguering av makrefisket i Forskrifter om reguering av fisket etter havbrising i Forskrifter om forbud mot fiske etter atantoskandisk sid i Forskrifter om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br Forskrifter om avgrensning av Lofoten oppsynsområde Midertidig ov av 8. juni 1973 for fiskeoppdrettsanegg Forskrifter om endring av 13 i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om satvannsfiskeriene Forskrifter om ekstraordinære ån ti industritråere som er kommet i ikviditetsvansker på grunn av ugunstige markeds og fangstforhod Kortbøgekommunikasjon for den havgående fiskefåten Kanadisk fiskerinæring i internasjonat perspektiv Oversikt over fiskeriundervisningen i Norge Ojevirksomhetens forsøping av Nordsjøen og skader påført norske fiskerier Irand en fiskerinasjon i vekst 726 Et tibakebikk på Side Loddeeiting ved Jan Mayen og ØstGrønand Langt større de av biproduktene fra fisk kan utnyttes F. G. nr. 26, 29. desember ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen Bestemmeser om behanding, konservering og kontro av fiskeråstoffer som ska tivirkes ti me dyrefor) og oje m.v Forskrifter om bruk av bobbinsenke i reketrå Forengese av nordsjøfiske Forskrifter om forbud mot bruk av reketrå i Troms fy ke Forskrifter om forbud mot bruk av snurpenot, reketrå og andre notredskaper, herunder snurrevad i Troms fyke Forskrifter om brisingfisket Forskrifter for merking av anegg i forbindese med produksjon av undersjøisk petroeumsforekomster Lov av 18. febr om endring i ov av 16. juni 1972, nr. 57 om reguering av detagesen i fisket 143 Forskrifter om fangst av se og kapmyss i Forskrifter om reguering av Nordsjøsidfisket Forskrifter om konservering av vinterodde om bord i fangst og føringsfartøyer i sesongen Forskrifter om oddefisket i Forskrifter om bruk av snurpenot, snurrevad og andre notredskaper i Troms fyke Forskrifter om torskefisket med ine, snøre, garn og snurrevad i Møre og Romsda fyke innenfor grunninjen i den tid og for de områder oppsyn er satt Endring i midertidige forskrifter om utendingers fiske i norsk sone Forskrifter om oddefisket i Forskrifter om reguering av fiske og taretråing i nærmere bestemte områder i Rogaand Seavgift for Fiske i Isands økonomiske sone 231 Fiske i britisk økonomisk sone. Reguering av industritråfiske Reguering av drivgarn og sette Side Forskrifter om snurrevadfiske i Lofoten oppsynsdistrikt Forenget gydighet av mid. ov av

28 garnfisket etter aks, sjøaure og Kronprinsregentens Resousjon Forskrifter om fangst av vågehva Midertidige forskrifter om forbud Side mot utsipp av avfa fra skip bord i fiskefartøyer av råstoff ti sidoje og sideme, fastsatt av ner utenfor den norske fiskeri etter torsk nord for 62 n.br. i endring av ov av 14. desember fisket av 16. juni Fiskeridepartementets forskrifter av 18. jui Gebyr ved behanding sommerodde om bord i fangstog føringsfartøyer i sesongen 1977, fastsatt av Fiskeridirektøren Side 1. august Reguering av fisket etter makre i Fiske etter atantoskandisk sid i Reger for tiskott ti kondemnering av kofyrskadde fiske og fangstfartøyer m.v Reguering av fisket etter makre i Avgift ti konj unkturregueringsfondet for torskefiskeriene Forskrifter om fiske etter atantoskandisk sid i Forskrifter om turkvotereguering Forskrifter over fiske etter atantoskandisk sid ~ Forskrifter om reguering av sidefisket i Skagerrak og Kattegatt i Forskrifter om reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. i Side 624 Reguering av fisket etter havbrisi ng i Turkvotereguering 725 Forskrifter om turkvotereguering av fi sket etter makre i IVedinger fra Fiskeridirektøren Utvidese av fiskerigrensene utenfor Danmark, Grø nand og Færøyane 82 Nærmere redegjørese om regueringene av fisket i det nordvestige Atanterhav (ICNAFområdet) i meom 12 og 200 n.mi (resp. Reguering av fiske etter Atantoskandisk sid nord for 62 N.BR. fiske i områder i Barentshavet i Fisket i området meom 12 og 200 n.mi (resp. midtinjene) ved Færøyane i Forskrifter om endring av 11 i Endring i forskrifter om tråfrie so grense Reguering av fisket etter makre i Forskrifter om reguering av fisket Forskrifter om forbud mot fangst og oppbevaring av Kamtsjatkakrabbe Forskrifter for fredning av brising Forskrifter om konservering om Fiskeridirektøren 12. mai Forskrifter om f redning av brising Import av hummer Forskrifter for fredning av brising F. G. nr. 26, 29. desember 1977 av fiske etter makre i Forskrifter om fangst av vågehva og mindre tannhva Forskrifter om fiske etter atantoskandisk sid i Forskrifter om reguering av fisket etter atantoskandisk sid i Forskrifter for fredning av brising 441 Lov av 10. juni 1977 (Nr. 63) om 1951 om omsetning av råfisk Forskrifter for fredning av brising 441 Lov om reguering av detakesen i av ervervssøknad Forskrifter om reguering av sommeroddefisket Forskrifter for fredning av brising Forskrifter om konservering av Forskrifter om turkvotereguering og mindre tannhva Forskrifter om forbud mot fiske av odde i sjørøye i sj øen innenfor fiskerigrensen av 22. desember 1955 om satvannsfiskeriene Forskrifter om fangst av vågehva og mindre tannhva Reguering av fiske etter atantoskandisk sid i av fiske etter makre i Forskrifter for fredning av brising Fo rs krifter om regu ering av sidefisket sør for 62 n.b r Reguerin g av fisket etter makre i Forskrifter for fredning av brising Forskrifter for fan gst, behanding, førin g og transport av fe rsk krabbe Forskrifter om reguering av Nordsj øsidfisket i Fisket etter sid nord for 62 n.br. i Fisket etter atantoskandisk sid i sommerodde om bord i fangstog føringsfartøyer i sesongen Fiske i britisk økonomisk sone. Forbud mot fiske etter øyepå i et nærmere avgrenset område Forskri fter fo r fredning av brising Forskrifter for fredning av brising Forskrifter om konservering av Forskrifter for fredning av brising Forskrifter om reguering av fisket Reguering av fisket etter makre i Forskrifter om reguering av fiske Forskrifter om reguering av sidefisket sø r for 62 n.br Fors krifter om fiske etter atantoskandisk sid i Forskrifter om reguering av nordsjøsidfisket i Forskrifter om reguering av Nordsj øsidfisket i etter havbrising i etter torsk nord for 62 n.br Fiske innenfor andre ands soner fra Fiske i britisk fiskerisone i Fiske i britisk økonomisk sone. Forbud mot fi ske etter øyepå i et nærmere avgrenset område Reguering av fisket etter Nordsj øsid i Reger for utøvese av utenandsk Minsteeksportpriser for hummer 11 Medepikt for norske skip.. 42 Rapportering fra norske fartøyer Midertidig erstatningsordning for Fisket i området meom 12 og 200 N.mi (Resp. mid'injene) ved Færøyane i Nordsjøsidfisket Reguering av makrefisket i Norsk fiske etter komue i området Forskrifter om oddefisket i Forskrifter for f redning av brising 681 Reguering av oddefisket Forbud mot trawfiske på Færøbanken Endring av 7 i Kronprinsreg. Res. av 22. des om satvannsfiskeriene. Fredningstid for gufyndre skade på fiskeredskap m.v. som føge av ojevirksomheten på kontinentasokkeen som fisker i irsk fiskerisone Reguering av fisket ved Færøyane i Endringer av forskrifter om adgang ti å fiske med trå innenfor fiskerigrensen som støter opp ti kysten av Sovjetunionen midtinjene) ved Færøyane i

29 Side Reguering av fiske etter Atantoskandisk sid nord for 62 n.br. i Norsk fiske i færøysk fiskerisone i Reger for fangstrapportering og føring av fangstdagbok ved fiske i områder av Barentshavet som støter opp ti kysten av Sovjetunionen Fiske i britisk økonomisk sone. Forbud mot fiske etter øyepå i et nærmere avgrenset område Fiske etter sid i ICES statistikkområde Vea (Vest av 4 v..) Forskrifter om konservering av sommerodde om bord i fangstog føringsfartøyer i sesongen 1977,.fastsatt av Fiskeridirektøren 1/ Utegging av oseanografiske bøyer i forbindese med vitenskapeige undersøkeser i Østersjøen Reguering av fisket etter makre i Maskeviddeøking Fiske i britisk økonomisk sone forbud mot fiske etter øyepå i et nærmere avgrenset område Reguering av fiske etter torsk nord for 62 n.br. Registrering for detagese i fiske Reguering av fisket i Det Nordvestige Atanterhav (ICNAFområdet) 682 Reguering av fisket i Det Nordvestige Atanterhav (ICNAFområdet) i Bestemmeser ved anøp av havner i Storbritannia Reguering av vinteroddefisket Fiske i færøysk fiskerisone Forbud mot fiske i et sovjetisk område av Barentshavet Foreøpig avtae om norsk fiske i EFsonen Norsk fiske i sovjetisk sone i Barentshavet i Nye fiskefartøyer «Guberg» «Andenesfisk I» Øyiner» «Mai» «Forsøbuen» «Måøysund >> Nybygg, kjøp og sag av fiskefartøy over 100 br. tonn i tidsrommet jan.mai Ny type kombinasjonsbåt for trå, ine og snurpefiske «M. Ytterstad >> Nybygg, kj øp og sag av fiskefartøy over 100 br.t. juni sept Redaksjonet Hva i 1977?.. Side Reguering av torskefisket Forsøping av havbunnen i Nordsjøen Fees fiskeressurser bør vurderes av nøytra instans Mijøprobemer og behov for standardheving i fiskeindustrien Statens Fiskarbanks utånsvirksomhet Langtidspanen Endeig yspunkt for sida Utnyttesen av fiskeråstoffer 282 Statig informasjon Skoesituasjonen Fiskerinæringen i SørNorge 354 Argentina Sius (Vassid/Stavsid) en ny utfordring Nordsjøsida Teknoogisk utviking i fiskeindustrien Loddebestanden omtrent som ventet, norma vekst og mer vestig fordeing av odda Foran kommende møte i Codexkomiteen for fisk og fiskeprodukter Vurdering av fiskerimessen Havforskningsrådet foran årsmøtet 1977 i Reykjarvik Fykesfiskaragene nnenandskonsumet av fisk Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet Styrking av kontroen med fisk og fiskevarer Eektronisk databehanding i Fiskeridirektoratet Fiske i andre ands soner også inn i 1978 med uøste spørsmå? Ny rekord i førstehåndsomsetningen 753 Fiskerimessen og messekomiteens arbeid Fiskeriavtaen i den «grå >> sone Reportasjer Aktivt veferdsarbeid på Shetand, nær 800 norske båter anøp i fjor Feire båtar har forist under vinteroddefisket Lofotsesongen Noregs Sidesasag Optimistisk 50 års jubiant Fumekanisert snurrevadfiske kan gi auka konsumfiske i Nordsjøen 257 Birger Rasmussen pioner i norsk havforskning går fra borde Betre vikår for norsk kippfisk i Brasi Herøy ein fiskerikommune i overkassen Side Herøyreiarane kjøper nye ringnotbåtar ti mi. kroner Komuefiske i fjordane kan bi eit godt aternativ for brisingfiskarane i vår og haustmånadane 391 Nytt anegg for fietproduksjon ved Moskenes Fiskeindustri A/S 435 Statens Kj øemaskinistskoe har uteksaminert 33 nye eever Mot semje meom odde og garnfiskarar om nye regar Verdens første spesiaanegg for matmeproduksjon av fisk Utvikingen har tydeig vist at vi trenger en angtidspan Nye virkemider kan ventes i Konsesjonsordningene i fiske Veferdsrådet for fiskere besøker Shetand Lovande resutat ved containerføring av piggrå, bankfisk og sei 596 Isand fiskar meir odde enn nokon gong før Dear av britisk fiskerinæring i store vansker Fra Vitamininstituttet Raudåte Laksesid Sid Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser Hoder torsk Sei søyet Hoder m/sidefinner pigghå Raudåte kokt Tabeer Mengde og verdiutbytte av det norske fisket September 1976 og jan. sept og Oktober 1976 og jan.okt og November 1976 og jan.nov og Januar Jan.febr og Jan.mars 1977 og Jan.apri 1977 og Jan.mai 1977 og Jan.des Jan.juni 1977 og 76.. Jan.jui 1977 og 76.. Jan.aug og Utførseen av viktige fisk og tiskeprodukter fordet på and Januarnovember Januardesember Januar F. G. nr. 26, 29. desember

30 Januarfebruar Januarmars Januarapri 1977 Januarsept Side Verdi av utførse av fisk og tiskeprodukter, sefangst og hvatangstprod ukter Januarnovember Januardesember Januar Januarfebruar Januarmars Januarapri Januarmai Januarjuni Januarjui Januaraugust Januarseptember Januaroktober Tabeer Andre: Lofotfisket første tab. pr. 6. febr Mengde og verdi av hver fiskesort iandbrakt i de enkete fyker Lofotfisket 1977 sutttabe Norske fiskerier i Endeige ta Vårfisket i Finnmark Fangst fordet på fyker i Norges fiskerier Begia Kr. 23,30 pr. kg for sjøtunge Begisk fiske på ve tonn i Danmark Ingen kvote for bornhomfiskarane 147 Danmark får fiske reker i kanadisk sone Danskene vi fiske ved VestAfrika 316 Danske fiskere uenig i britisk bifangstbeg rensning Ørretoppdrett på Færøyane Dansk ån ti India Danmark ska investera miionar i fiskerioppsynet utstiarar frå 14 and på Åborgmessa Dansk interesse for fiske ved Aaska Færøyane doba fisket etter komue i år Topppris ti færøyværinger i Hirtshas «Skvapesikker suppeautomat» på Aborgmessa Dansk fiskeindustri bir tipassa EF's fiskeriordning << Noreg kastar ut danskane» Side Frankrike <<OtterBank», beste ferskfisktråer i Boougne i fjor Ny fransk tråar med gode fangstar båange Franske hekktråarar ti Færøyane 532 Isand Havparten av Isands hermetikkeksport ti Sovjetsamvedet God start for isandsk vinteroddefiske Isandske tråarfangster i Fiskefartøyer under bygging for Isand Avtae meom Isand og Færøyene om dårig utnyttede fiskestammer Frossenfisk frå Isand ti Sovjetunionen Sovjet kjøper gaffebitar frå Isand 229 Isandsk fiskeme ti Poen Nigeria kjøper tørrfisk fra Isand Mr. Patrick Donegan Isands første fiskeriminister Isand fiskar meir torsk Avtae meom Isand og Sovjetunionen om teknisk/forskningsmessig samarbeid på fiskerisektoren Isands fiskeeksport gjekk noko ned i Isandsk pressekritikk av norsk sidefiske Greenpeace mot norsk og isandsk kvafangst Isand begrenser torskefisket innenfor 200mi sona Dåreg resutat av isandsk komuefiske sendingane får ikkje kjøpa feire fiskebåtar i utandet i år Isand har sogt hee oddeproduksjonen Isandske atingsmenn på offisiet besøk i Storbritannia Isand stopper norsk fiske Sommeroddefisket ved Isand 661 Stadig feire isandske tråarar 668 Isandsk sidefiske Isandske fietfryseri går med tap 668 Rekordfangst for isandsk tråar Isands torskefangst minst tonn? Berre to isandske båtar på sommeroddefiske ved Newfoundand 686 Japan Framgang for japansk aquakutur 24 Japan øyver pengar ti studie av andre ands fiskeripoitikk 148 Japans fiske i Si de Japanske fiskere får fortsatt bruke havner i Austraia Japan styrker fiskerioppsynet Japanske ekkoodd med farge på fisken NewZeaand Fiske som byttemidde eer næringsgrunnag? Sovjet vi ha fiskeribase på New Zeaand Peru Peru: Fem miioner tonn anchoveta i 1977? o 23 Peru: Ny anchovetasesong åpnet 14. apri Må Peru stoppe anchovetafisket i. minst to år? Peru: Forbod mot anchovetafiske i feire år? Sovjetsamvedet Sovjetsamvedet fiska ve 10,6 mi. tonn i Sovjet kjøper makre av skotske fiskarar sovjetiske tråarar «støvsugar» fiskefeta utanfor GuineaBissau 626 Sovjet bestiar nye kjempetråarar 668 Storbritannia Godt britisk makrefiske Møte i London om konfikt ojefisk 21 Høgre hamneavgifter i Grimsby.. 21 Rekordanding i Grimsby av isandsk tråar Britiske fiskeprodusenter går saman 22 Prøvefiske etter brising i Irskesjøen godt år for Feetwoodtråarar 22 Britiske tråarar bir utrusta for komuefiske Engand kystfisket etter sid det beste på mange år Britane egg om ti peagisk fiske 41 Britisk makre ti Nigeria Britisk tråar tok storfangst av båange Storbritannias største ringnotsnurpar kjøpt frå Sverige Britiske fiskarar defierer i protest på Themsen Nesten 16 kroner pr. kg for ysing 315 Soid overskudd for Storbritannias største tråerseskap Storbritannia set grense for innhadet av eurucasyre i mat F. G. nr. 26, 29. desember 1977

31 frykta << Chris Andra» får søsterskip << Nytt» britisk havgrans<ingsfartøy 337 Pastikktønner har sått gjennom i Storbritannia Skottar skudar danskane for uoveg sidefiske i Nordsjøen Britane vi ha meir av makreen og styrkar forskningsinnsatsen Britene ga store bøter etter uovig spansk fiske Tjuvfiskarar sår igjen EFfiskeridrøftingar i oktober Auka bøtar for uoveg fiske i irsk 1976 et godt år for fiskerinæringen i USA USA's fiskerinæring Finansiee støtteordninger ti bygging og ombygging av fiskefartøyer USA's fiske i 1976 det beste siden Oje og fisk fører ti probemer også i USA Skade på redskaper også foramerikanske fiskere mis sone fører ti kraftinnsats i Aaskas fiskerinæring forbudet mot nordsjøsidfisket Mindre sid anda i Canada Sefangstmotstandaren Brian Davies for retten U.S.A. U.S.A.seskap interessert i Pepesca << Små muigheter for amerikansk 200misgrense fra 1. mars».. 21 Utendingar kjøper seg inn i amerikansk 200missone eit godt år for fiskarane i U.S.A Sverige Ny fietmaskin ti Simrishamn Østtysk rovfiske etter sid i Østersjøen Godt aksefiske og gode prisar for østersjøfiskarane Svenskdansk avtae om sid i Kattegat Svenskene stoggar omsetnaden av visse merker tunfisk hermetikk Svenskane nøgde med Østersjøkvotane farvatn Bravorapport også frå Storbritan 532 nia Britiske fiskarar tener store pengar på edderkoppkrabbe Storbritannia har innført makrekvotar Strid også meom ringnotfåten og tråarane Britene tatt ved nesen av tyskere og franskmenn i Barentshavet 685 Britiske partråarar med storfangst 685 Britane skeptiske ti oppdrettsaks 686 << Norway shock>> Side «The Sunday Teegraph»: Ojeskadane i Nordsjøen verre enn Andre and <<Assunta Tontino Madre» 7 Samarbeid IndiaPoen om kartegging av fiskefet Norsenet South Africa sogt Maaysia satser penger på fiskeriutviking muigheter for norske utstyrseverandører? Nedgang for gresk havfiske i fjor 147 Pakistan panegger fiskehavner Privat kartegging av fiskefet rundt Austraia Lisenspikt for fiske ved fransk Guyana Equador: Fiskeindustrien for hav maskin Phiippinene panegger oppbygging av fiskemeindustri Fire Formosatråere besagagt Ny sjef for det spanske fiskeridirektoratet Drivverdige fet med garnfisk funnet ved Austraia Austraia: Fiskeeksporten opp, importen ned <<Adgang forbudt for uvedkommende» under sefangsten i Canada 372 ØstTyskand DDR tar i bruk første <<Atantiksupertråar» Østtysk rovfiske etter sid i Østersjøen Side Ny amerikansk hermetikkfabrikk Kan <<seadog» konkurrere med << hotdog»? F. G. nr. 26, 29. desember Oman prioriterer fiskeriene Hummer og reke på topp i Austraia Indisk fiskeriprosjekt ska fuføres innen mis økonomisk sone for and i i det sørige Stiehav Mozambique vurderer utbygging av fiskehavner Verdens fiskeproduksjon Skipjackfisket utbygges på Saomonøyene Kjempesnurpere under bygging Fiskeriseskap etabert i SørJemen 626 Mauritius skjerper vikårene for fiskeisenser Chie vi bygge ut fiskerinæringa 626 Veukka posk forsøksfiske etter pigghå i Stiehavet Store unytta fiskeressursar ved Indonesia Bugaria har fått fiskeriavtae med Kanada Zaire betaer ikkje isendingane for fisken Sik vi EFIanda fordea fisken seg i meom i Nederand: Staten beta ar for å få ned taet på fiskefartøy Færøyisk prøvefiske ved AustGrønand fa ikkje hedig ut Ny omfattende kriekspedisjon i tysk regi Irand eksporterer makre ti Afrika Vesttysk krie<spedisjon Stor interesse for krifisket i Antarktis Side Større utbytte av irsk fiske i Fangst av Stiehavsaks Tre sørafrikanske ringnotbåter er gått tapt i år Forsøk med oppdrettsfisk i Jordan og Libya Auke i spansk fiske i Chie Spania. Kreditter og fiskeriavtae Fisket på frammarsj i Efenbenskysten Sterke reaksjoner i Nederand på

32 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef Redaksjon: KNUT ANDREAS SKOGSTAD SIGBJ ØRN LOMELDE Fiskets Gangs adresse : Fi s keridi rekt o ra tet Postboks 185, 5001 Bergen Tef.: (05) Trykk: A.s John Grieg,...".. " ;.< ~..., u ~. ~.;r o. o. ~.. ~ ~ '.. ~ VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER : Tekstsider: 1/1 kr /4 kr. 1/2 kr /6 kr. 1/3 kr /8 kr. Omsagets 4. side (1 /3 s.) kr Abonnementsprise n på Fiskets Gang f.o.m er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Ab onn ement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonn ementsbeøpet på postgirokonto 5285, på konto nr Norges Bank eer direkte i Fi skeridirektoratets kassakontor.