Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker

Transkript

1 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket Statens vegvesen region øst Fykesmannen i Oso og Akershus Akershus fykeskommune Forsvarsbygg Andre regionae/statige seskaper 6 Ruter AS Poitiske partier 7 Mijøpartiet De Grønne Lag, foreninger og andre berørte 8 Jessheimmarkas venner Beboere i Stensvegen Aina Seand og Lars Myhre Utbyggere, grunneiere, konsuenter 11 ROM Eiendom AS Knut H. Nafstad Oav Løkken Reisop Nordic - Office of Architecture på vegne av James Strong AS 15 Nordic - Office of Architecture på vegne av AB Utviking AS 16 Börje Karsson AS på vegne av Trondheimsveien 55 AS Hafdan Bøhn Leif Viktor Grøndah Anne Finsen Bjørningstad og Hans Petter Bjørningstad Bock Watne Skanska Boig AS Arconsut Bøe Ove AS på vegne av hjemmeshavere Pan23 AS på vegne av grunneier Terje Gjeiskid Pan1 AS på vegne av Grefsen Eiendom AS North Brigde Boigutviking AS Pan Øvre Romerike Prosjektering AS på vegne av Grefsen Eiendom AS 29 Gystadmyr Utbygging AS Pan1 AS på vegne av RS Eiendom Øst AS Thida Utviking AS Jessheim Byutviking AS Trondheimsveien 1051 AS og Sentra Eiendom AS

2 Uensaker kommune Postboks JESSHEIM Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar jernbaneverket.no Sentrabord: Org. Nr.: MVA Henvendese ti: Trine-Marie Moander Fjedstad Dato: Tf.: Saksref.: Faks: Deres ref.: 2015/ E-post: Vedegg: Bankgiro: IBAN-NR. N SWIFT: DNBANOKK Uensaker kommune - Boigbyggeprogram offentig ettersyn, uttaese jernbaneverket.no Vi viser ti brev datert om ovennevnte pan. Jernbaneverkets forvatningsansvar er primært knyttet opp ti kommunens areapanegging, vi har avgitt uttaese ti kommunepanen og ti kommunedepaner for de aktuee boigområdene. Jernbaneverket har ingen ytterigere merknader ti boigbyggeprogammet for perioden Med hisen Ragnhid Lien seksjonssjef Pan og teknikk, forvatning og samfunnskontakt Trine-Marie Moander Fjedstad Dokumentet er godkjent eektronisk Side 1 av 1

3 Statens vegvesen Uensaker kommune Postboks Jessheim Behandende enhet: Saksbehander/teefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region øst Grethe Bøe / / / Uttaese ti ruering av boigbyggeprogram for Uensaker kommune Vi viser ti kommunens oversendese datert og vår uttaese av ti varsing av rueringen. Boigbyggeprogrammet viser rekkeføgen som er agt for utvikingen av nye boigprosjekter i Uensaker kommune. Hensikten er å gi større forutsigbarhet for kommunen, berørte grunneiere og utbyggere. Statens vegvesen har ingen merknader ti det oversendte forsaget ti boigbyggeprogram. Eventuee merknader fra oss ti kommunens boigutbygging vi komme i forbindese med revidering av kommunepanen og kommunedepanene samt den øvrige areapanbehandingen. Vegavdeing Akershus - panseksjonen Med hisen Arne Kostadbråten Fagkoordinator Grethe Bøe Kopi Akershus fykeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 OSLO Fykesmannen i Oso og Akershus, Pb 8111 Dep, 0032 OSLO Dokumentet er godkjent eektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Teefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

4 Uensaker kommune Postboks Jessheim Tordenskiods gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Teefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 2015/1902 Deres dato: Vår ref.: 2015/ FM-M Saksbehander: Markus Vetrhus, mijø Direkteteefon: Dato: Uensaker kommune - boigbyggeprogram ruering- Offentig ettersyn av boigbyggeprogram Fykesmannens uttaese Vi viser ti brev fra Uensaker kommune av Det oversendte boigbyggeprogrammet viser ansått rekkeføge og omfang av nye boigprosjekter i Uensaker kommune. Boigbyggeprogrammet ska egges ti grunn i kommunens diaog med grunneiere og utbyggere. Basert på boigbyggeprogrammets inndeing av områder etter skoekrets, egger kommunen ti rette for en fordeing av boigbygging som i stor grad føger opp mået om at 90 % av boigveksten ska skje i Jessheim og Køfta, jf. regiona pan for area og transport i Oso og Akershus. Vi viser ti statige panretningsinjer for samordnet boig-, area- og transportpanegging og vi, i det videre arbeidet med regueringspaner, oppfordre kommunen ti å egge ti grunn prinsippet om at potensiaet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Fykesmannen vi ta stiing ti spesifikke probemstiinger knyttet ti areabruk når konkrete panforsag sendes på høring. Fykesmannen har vurdert boigbyggeprogrammet ut fra regionae og nasjonae hensyn innenfor våre ansvarsområder. Basert på oversendt informasjon har vi ingen ytterigere konkrete merknader. For øvrig viser vi ti kommunens ansvar som panmyndighet, jf Fykesmannens forventningsbrev ti kommunene av 8. apri 2015 ( under pan og bygg, areaforvatning ). Med hisen Een Lien seksjonssjef Markus Vetrhus rådgiver Dokumentet er eektronisk godkjent. Kopi ti: Statens vegvesen, Region øst Postboks Liehammer Akershus fykeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oso

5 FYLKESADMINISTRASJONEN Uensaker kommune Postboks JESSHEIM Att. Kirsten Marie Søda Vår saksbehander Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Margaret A. Mortensen / /5031/2016 EMNE L12 Teefon Deres dato Deres referanse 2015/ Uensaker kommune - Ruering av boigbyggeprogram Uttaese ti offentig ettersyn Det vises ti kommunens oversendese datert 22. desember 2015 av offentig ettersyn av forsag ti boigbyggeprogram for perioden Boigbyggeprogrammet tar utgangspunkt i områder avsatt ti boigformå i kommunepanens areade og gir et grovt ansag av potensiaet for boigbygging i kommunen, samt når de uike områdene kan bygges ut. Hensikten er å gi større forutsigbarhet for kommunen, berørte grunneiere og utbyggere. Titaket er vurdert ut fra fykeskommunens roe som regiona panmyndighet. Regiona pan for area og transport be vedtatt av fykestinget 14. desember Fykesrådmannen viser ti uttaese datert 19. mai 2015 ti varse om igangsatt ruering av boigbyggeprogrammet, og har ingen ytterigere merknader ti forsaget ti boigbyggeprogram. Med vennig hisen Margaret Andrea Mortensen rådgiver pan Dokumentet er eektronisk godkjent. Kopi: Fykesmannen i Oso og Akershus Statens vegvesen, Region øst Saksbehandere: Panfagige vurderinger: margaret.andrea.mortensen@afk.no, Postadresse Besøksadresse Teefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oso (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Teefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oso (+47) NO

6 1 av 1 Vår dato Vår referanse / /314 Vår saksbehander Tidigere dato Tidigere referanse Janne Ceia Seim / Ti Uensaker kommune Postboks JESSHEIM Ruering av boigbyggeprogram offentig ettersyn Det vises ti oversendese av boigbyggeprogrammet i Uensaker kommune ti høring. Forsvarsbygg uttaer seg ti paner som behandes etter pan- og bygningsoven med den hensikt å ivareta Forsvarssektorens areabruksinteresser. Boigbyggeprogrammet undersøker potensiaet for area i kommunen egnet for utbygging fram i tid. Forsvarsbygg har tidigere informert om at Mogreina skoe krets igger innenfor en støysone i forhod ti støy fra skyte- og øvingsfet ved Sessvomoen eir med henvisning ti retningsinje T Område 68. innenfor Mogreina skoekrets er angitt som muig område for fortetting av boiger. Dette området grenser opp mot Sessvomoen eir der Forsvaret har virksomhet og igger innenfor rød støysone. Normat vi forsag om etabering av boig i rød støysone gi grunnag for innsigese. I kommunenes vurdering av området står det at detajregueringspanarbeidet må avkare eventuet potensiaet for ytterigere utbygging av området. Vi vi også informere om at i tidigere uttaese ti Boigbyggeprogrammet har Forsvaret uttrykt bekymring når det gjeder trafikkavviking og infrastruktur i tiknytning ti område 68. innenfor Mogreina skoekrets. Vi anser at en detajreguering også vi måtte avkare dette, sik at forventet eksisterende virksomhet på Sessvomoen ikke utfordres. Bjørn Bergesen Seksjonssjef areapan Forsvarsbygg eiendom Dette dokumentet er eektronisk godkjent og derfor ikke signert. Kopi ti: Forsvarsstaben Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Postadresse Fakturaadresse Teefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Teefaks Internett Bankkonto 0103 Oso 2308 Hamar

7 fie:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/737144_fix.html Side 1 av Fra: Cats Hans[hans.cats@ruter.no] Dato: :26:18 Ti: Uensaker Postmottak Kopi: Akershus fykeskommune, sentraadministrasjonen Titte: Boigbyggeprogram i Uensaker kommune - offentig ettersyn Uensaker kommune Postboks JESSHEIM Deres referanse: 2015/ Vår referanse: / /2016 Boigbyggeprogram i Uensaker kommune - offentig ettersyn Det er et omforent må om at koektivtrafikk, gange og sykke ska ta transportveksten. Dette ti tross for at det forventes en kraftig befokningsvekst i Oso og Akershus. Dette betyr at nye boiger må bygges der det er tifredsstiende koektivdekning i dag. Områdene 65, 66, 67, 68, 95, 96, 97, 140, 141, 142, 143, 144 og 150 er områder som igger angt unna eksisterende koektivtraseer og transport ti disse boigene vi derfor i stor grad være bibasert. Dette vi tiføre ekstra trafikk, støy og fremkommeighetsprobemer i og rundt sentrumsområdene i næriggende byer og tettsteder som Jessheim, Køfta, Liestrøm og Oso. Vi mener utbygging av disse områdene bryter med Regiona pan for area og transport vedtatt desember Ruter fraråder på det sterkeste en utbygging av sike områder som er vanskeige å betjene med koektivtransport på en god måte. Vi mener Uensaker kommune bør ta de nevnte områdene ut av boigbyggeprogrammet. Med vennig hisen Hans Cats prosjekteder Ruter As Koektivtrafikk for Oso og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum NO-0104 Oso Teefon Sentrabord

8 Ti Uensaker kommune Pan og Næring Dato: Innspi ti Boigprogram for Mijøpartiet De Grønne vi gjerne komme med noen innspi ifm høring på Uensaker kommunes boigprogram for Innspi er det i 2 avsnitt, med konkusjon pr avsnitt. Når det gjeder fetene 6, 10, 121, 122, deer av 22, deer av 154, deer av 155, 30, 82, deer av 130, 127, 42, 53, 54, 91, deer av 66, deer av 67, deer av 96, deer av 106, 75, deer av 76 og 77, så er disse dyrket mark, små parseer, men dog dyrket mark. MDG er i mot enhver nedbygging av dyrket mark av den enke grunn at andets sevforsyningsgrad er under 40%. Med en så av sevforsyningsgrad må vi begynne å betrakte også smuer som brød. MDG anmoder av overnevnte grunn om at kommunen vedkjenner seg sitt medansvar for nasjonens sevforsyningsgrad og at de nevnte fetene derfor ikke bygges ut. Når det gjeder fetene 33, 139,41, 140, 144, 4, 136, 138, 145, samt tistøtende fet som ikke er nummerert, så er dette fet som vi oppfatter ska ha tikomst gjennom «omkjøringsveien». I statens vegvesen sitt innspi ser det ut som Uensaker kommune påtar seg å utvide veien fra 2 ti 4 fet når det oppnås en ÅDT på Sik det er i dag(2014 ta, kide: vegkart.no) så har Fv178 Agarheimsvegen en ÅDT på over , Fv174 Agarheimsvegen har en ÅDT på mer enn Dersom vi antar at en stor de av disse vi vege «omkjøringsveien» for å komme ti E6, og det må vi håpe, da det er grunnen for å bygge veien, vi en ÅDT på oppnås nesten umiddebart og utøse kravet fra statens vegvesen om å finansiere utvidese av «omkjøringsveien». Det foreigger ikke, sik vi kan se, en pan eer et oversag over hva en sik utvidese vi beøpe seg ti. Grunnet denne store økonomiske usikkerheten ønsker vi at utbygging av vei og boiger i dette området utsettes ti gode utredninger foreigger. Dette er i tiegg et område som fere tusen av Jessheim innbyggere bruker ti friuftsformå og det er stor motstand mot utbyggingen bant innbyggerne. Vi vi anta at motstanden vi øke ytterigere når/hvis innbyggerne får vite at Uensaker kommune ønsker å gå på nok en økonomisk veibombe. Det er heer ikke behov for utbygging i dette området i perioden da det i boigbyggeprogram for øvrig er panagt igangsettese av mer enn boiger på Jessheim, noe som angt overstiger poitisk vedtatt panagt vekst. Vi vi i tiegg nevne at grøntområdet i prosjektet Jessheim sørøst igger midt i en myr, Langmyra (omtat i EUB og i RB ). Dette «grøntområdet» vi i overskueig fremtid bi et probem og en utfordring for beboerne. Dette vi igjen føre ti krav overfor kommunen om å sikre området, med de kostnadene dette medfører. MDG anmoder av overnevnte grunner primært at kommunen avstår fra utbygging av omkjøringsvei og bebyggese i Jessheim sørøst. Sekundært anmoder vi om at panene for Jessheim sørøst utredes nøyere mhp fremtidige kostnader. Med vennig hisen Mijøpartiet De Grønne May Lindseth og Eirik Baestad

9 Uensaker kommune Pan og næring Sendt ti: Jessheim, 5.februar 2016 HØRINGSINNSPILL FRA JESSHEIMMARKAS VENNER 1. Innedning Vi viser ti forsaget ti ruering av Boigbyggeprogram for Uensaker kommune for perioden som er agt ut på høring med frist for å gi høringsuttaese ti i dag. Jessheimmarkas Venner (JMV) er en forening som arbeider for at så mye som muig av området som inngår i KDP JSØ 1 bir bevart som en bynær mark for Jessheims befokning. Høringsuttaesen inngis av interimstyret som består av føgende personer: Bjørn Morten Skudsveen (styreeder) På Anzjøn Ine Gaarder Stig Guneiksrud Erik Hee Juie Jahren Dajana Morønning Steinar Taradien JMV har med overraskese registrert at deer av områdene avsatt ti boigutbygging i Jessheimmarka er kommet med i boigbyggeprogrammet og med avsatt voum i en reativt tidig fase. Dette er uhedig, noe vi ska begrunne i det føgende. 2. Forhodet ti statige panretningsinjer for samordnet boig-, area- og transportpanegging fastsatt ved kg.res av 26 september 2014 En hovedinnvending fra JMVs side er at man egger opp ti å bygge ut området aerede nå ti tross for at det ikke er behov for dette utbyggingsvoumet på mange år med den vedtatte veksttakten for kommunen. Dette må ses i sammenheng med de statige panretningsinjer for samordnet boig-, area- og transportpanegging. Disse angir at det ska egges ti rette for kompakte byer og tettsteder. Store deer av Jessheimmarka igger enger fra koektivknutepunkter enn et utbyggingsvoum som oppfyer behovet i god tid fremover. Det er da uhedig at disse områdene åpnes for utbygging 1 Vedtatt av kommunestyret den (sak 47/15). JMV anmodet Fykesmannen om å foreta en ovighetskontro av vedtaket av kommunedepanen, og vi venter avgjørese i den saken i nær fremtid.

10 paraet med prosjekter som er vedtatt og/eer under poitisk behanding i disse dager nærmere koektivknutepunktene. Dette fremmer ikke hensynene i retningsinjene, jf disses pkt 4. I retningsinjene pkt 4.3 uttaes: "Potensiaet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med muighet for utbygging med mindre areakonfikter. Utviking av nye, større boigområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur." Det er betydeig potensiae for å nå kommunens vedtatte veksttakt uten at man nå går i gang med utbygging av Jessheimmarka. Potensiaet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Hvis vi ser bort fra Jessheimmarka (Jessheim sørøst) så gis det karsigna for bygging av ca 4000 boenheter i årene VI antar det ska bo mer enn 1 i hver boig. Man er derfor LANGT over kommunens vekstpan på 1000 hoder pr år. Uansett hva man måtte mene om Jessheimmarkas endeige fremtid, er det kart at det ikke er noen grunn ti å "spise" av denne nå. Jessheimmarka er et svært verdifut frifuftsområde, og Jessheims innbyggere bør få nyte godt av dette så enge som muig. Dvs innti det er nødvendig å bygge ut også dette området. Dette er het i samsvar med de statige panretningsinjene. Hvis man spiser av området innebærer dette for øvrig at kommunens stiing i forhod ti pb 17-3 tredje edd svekkes, se nærmere nedenfor. Dette er ikke i feesskapets interesser. 3. Forhodet ti rekkeføgebestemmesene i KDP JSØ og de ovige rammer for utbyggingsavtaer KDP JSØ innehodt som kjent rekkeføgebestemmeser for fere av områdene i Jessheimmarka som fastsetter at "omkjøringsvegen ska være etabert som vist i pankartet". Dette gjeder i ae fa for B2, B4, B5, B6, B7 og B8. Ti tross for dette er det aokert et utbyggingsvoum ti disse områdene, og i ae fa for deer i en så tidig fase at det er åpenbart at veien ikke vi være bygd. Dette er overraskende. Kommunestyret har signaisert at kommunen ikke ska betae for omkjøringsveien. Dette be også uttrykkeig uttat fra kommunens side i møte med utbyggerinteressene i Pan- og samferdseskomiteen. Det er i dag ikke engang kommet så angt at man har reguert veien, sikret grunnrettigheter mv. Det vi være svært uhedig dersom kommunen begynner å bygge ned marka uten at man har sikret seg at veien virkeig bir bygd. Fra JMVs side stresses at det synes å være en betydeig risiko for at utfaet bir at marka bir ødeagt som friuftsområde uten at det noengang bir bygd en vei som vi bi finansiert av private interesser sik kommunen har forutsatt. Dette ska begrunnes nærmere: Kommunen har forsøkt å sikre seg gjennom rekkeføgebestemmeser og ønsker også å inngå utbyggingsavtaer. Dersom man begynner å bygge ut f eks B5 og/eer B2 og/eer B7 havner man i en situasjon hvor det ikke er tistrekkeig incitament igjen for de private interessentene ti å bygge veien fordi de aerede har fått ut tistrekkeig verdier av marka. Veien vi ikke enger bære seg økonomisk. Vi minner i den forbindese om at Bakke Prosjekt AS i brev ti kommunen 30. apri 2013 uttate:

11 "For det andre er vi sterkt i tvi om kommunen kan kreve omkjøringsveien finansiert gjennom rekkeføgekrav og utbyggingsavtae med grunneiere/utbyggere. Omkjøringsveien er begrunnet ut fra et overordnet samferdsespoitisk ønske om å avaste dagens trafikk østfra som går gjennom sentrum og ska ut på E6 mot Oso. Vi ser det da som naturig at dette er et offentig ansvar, både mht finansiering og bygging." Vi hørte i møtet med Pan- og samferdseskomiteen i kommunen at den nåværende dagige eder uttate seg anneredes. Brevet fra 2013 reiser imidertid spørsmået ved ovigheten av å kreve finansiering av veien fra de private. Dersom det vi være uovig å kreve dette, spier det for så vidt iten roe hva Bakke uttaer at seskapet nå vurderer. For kort tid siden vurderte de spørsmået anneredes. For kommunen må det tas i betraktning at det er en risiko for at en utbyggingsavtae vi bi underagt ovighetskontro av Fykesmannen og/eer av domstoene. Rekkeføgebestemmesene i panen bestemmer ikke hvem som ska utføre titakene eer finansiere de. Derfor må man i tiegg har utbyggingsavtaer som regueres av pan- og bygniningsoven kap 17. Det vises i den sammenheng ti KRDs rundskriv H05/02 Juridiske spørsmå vedrørende utbyggingsavtaer i tiknytning ti pan- og byggesaksbehanding m.v. hvor det i pkt 3.2 uttaes: "Rekkeføgebestemmeser er i utgangspunktet ment å hindre at en bestemt utbygging gjennomføres før visse vikår er oppfyt. De er derimot ikke ment å være krav om at det er den private utbygger som ska bekoste de i utbyggingen viste feestitak." For å avgjøre finansiering er atså rammene for utbyggingsavtaer i utgangspunktet det avgjørende. Den bestemmesen som er særig reevant er pb 17-3 tredje edd. Dette er antakeig den Bakkeseskapet hadde i tankene ved utformingen av brevet 30. apri Siviombudsmannen behandet en sak om rammene for utbyggingsavtaer i henhod ti 17-3 tredje edd i avgjørese av 3. september 2015 som egges ved. Pb 17-3 yder: "Avtaen kan også gå ut på at grunneier eer utbygger ska besørge eer het eer devis bekoste titak som er nødvendige for gjennomføringen av panvedtak. Sike titak må stå i rimeig forhod ti utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag ti gjennomføringen av panen og forpikteser etter avtaen. Kostnadene som beastes utbygger eer grunneier ti titaket, må stå i forhod ti den beastning den aktuee utbygging påfører kommunen." (Understreket her.) Siviombudsmannen drøftet i sin uttaese særig kravet om nødvendighet og forhodsmessighet. Disse vikårene er kumuative, dvs at det en grunneier kan påegges både må være nødvendig men også stå i et rimeig forhod ti utbyggingen. Det må endeig også stå i forhod ti den beastningen titaket påfører kommunen. JMV har ikke sett at kommunen har vurdert rammene for utbyggingsavtaer for utbygging av Jessheimmarka. Dette fremstår som svært sentrat å få utredet på en skikkeig måte før marka røres ytterigere. Man kan tenke seg at det inngås avtaer med et videre omfang enn det pb 17-3 bestemmer, og det må da drøftes om kommunen kan kreve avtaen oppfyt på grunn av at utbyggerne har forpiktet seg privatrettsig. Dette er ikke enke spørsmå. Vi påpeker i denne sammenheng er at dersom man tiater utbygging av deer av marka nå vi det i mindre og mindre grad være adgang ti å kreve bidrag i form av utbyggingsavtaer fordi utbyggingens omfang reduseres. Det vi også bi en mindre beastning desto mindre område som står igjen når veien ska bygges. Dersom man f eks har tiatt B2, B5 og/eer B7 sier det seg sev at bidraget fra B6 ikke kan utøse hee veien. B2 igger ikke engang på østsiden av marka. Det er videre innysende at grunneierne vi hevde at kommunen må bære en hovedande på grunn av beastningen som føger av utbyggingen av Gystadmarka.

12 Det ovenstående er reevant for både B2, B4, B5, B6, B7 og B8. For så vidt gjeder Område B2, 4/145: Stendansen så fremgår det av KDP JSØ at det før etabering av bebyggese på fet B2 ska: omkjøringsvegen være etabert som vist i pankartet. Adkomst ti området ska være etabert iht. 6 skytebanen være fyttet. eventuet behov for opprenskning i grunnen være gjennomført iht. gjedende forskrifter. Dokumentasjon om at det ikke foreigger forurenset grunn ska foreegges ved reguering. adkomst ti de tigrensende skogbruksareaene sikres for de eiendommer som har rettigheter ti uttak/adkomst via området. I utkastet ti boigbyggeprogram er det gitt kvote for 40 boiger i Det ti tross for at det ikke foreigger noen pan for ny skytebane som er en forutsetning for reguering. Det er ikke etabert adkomst ti området. Det foreigger ikke dokumentasjon mht forurensing i grunnen. For øvrig vises det ti at rekkeføgebestemmesene gjeder mht omkjøringsvegen. For så vidt gjeder område B5 (boigbyggeprogramet pkt 33) Langeand skog så fremgår det av KDP JSØ at det før etabering av ny bebyggese på fet B5 ska: omkjøringsvegen Jessheim sørøst være etabert som vist i pankartet. det være etabert adkomst ti området fra omkjøringsvegen som vist i pankartet. fortausøsning angs Agarheimsvegen være etabert fra Røde Kors-garasjen ti rundkjøringen ved Dampsaga i vest. det være vurdert tikobing av veg og gang/sykkeveg ti eksisterende bebyggese angs Agarheimsvegen og gjennomført sanering av avkjørser mot Agarheimsvegen dersom dette er bitt ansett som nødvendig. gang- og sykkevegforbindese gjennom området meom Aergot ungdomsskoe og østover mot Skogmo være opparbeidet som vist i pankartet. Fortausøsning for deer av traseen kan vurderes. Ti tross for dette er det aokert 70 boiger ti 2016 og 70 ti Det vises ti det ovenstående om rammer for utbyggingsavtaer, og JMV motsetter seg sterkt at man spiser deer av området ved å tiate denne nå. 4. Avsutning JMV har ikke synspunkter på områdene B1, B3 og B4.1 innenfor KDP JSØ. For øvrig mener vi at boigbyggeprogrammet ikke er i henhod ti vedtatt utbyggingsvoum og takt. Det er heer ikke i samsvar med statige panretningsinjer å bygge ut disse områdene nå før øvrig reguert voum bygges ut. Ved å egge disse panene inn for utbygging når det evt er behov for det kan innbyggerne få bevare nærheten ti denne spesiee utmarka så enge som muig. Vi synes man også bør vente å se konsekvensene av Tverrvegen (Henrik Bus veg) og får den anaysert før man igangsetter videre reguering av Jessheim Sørøst. Vi vi derfor igjen påpeke at virkningen av inngrep og etabering av veg gjennom marka ikke er tistrekkeig vurdert. De negative konsekvensene er betydeig større enn de eventuee fordeene som er skissert.

13 Utskrift fra Lovdata :49 Siviombudsmannens uttaese. - SOM Instans Dato Doknr/pubisert Stikkord Sammendrag Siviombudsmannens uttaese. SOM Saksgang Sak 2015/1194. Parter Forfatter Bestemmese i kommunedepan om bruk av utbyggingsavtaer ved gjennomføring av titak. Saken gjeder bestemmese i kommunedepan for Sandnes sentrum om bruk av utbyggingsavtaer ved gjennomføring av titak i sentrumsområdet. Spørsmået er om bestemmesen er i strid med kravene i pan- og bygningsoven 17-3 tredje edd ti hva en utbyggingsavtae kan innehode. Ombudsmannen er kommet ti at punkt 1.4 i kommunedepanen er i strid med nødvendighetskravet i pan- og bygningsoven 17-3 tredje edd første punktum, og med forhodsmessighetskravet i samme bestemmeses tredje edd annet og tredje punktum. Ombudsmannen ber kommunen om å endre punkt 1.4 i kommunedepanen. Aage Thor Fakanger. SOM Side 1

14 Utskrift fra Lovdata :49 Kommunedepanen for Sandnes sentrum (Sentrumspan) punkt 1.4 andre, fjerde, femte og sjette edd yder: «Rekkeføgebestemmeser etter pb 11-9 pkt. 4 og utbyggingsavtaer etter kapitte 17 ska i form av kostnadsbidrag sikre opparbeidese av feesområder og anegg i hee sentrumsområdet og ska påegges ae utbyggingsprosjekter innen sentrumspanen. Utbyggingsavtae (PBL 11-9 punkt 2, kapitte 17) Sandnes kommune bruker utbyggingsavtae ved gjennomføring av godkjent regueringspan. Forhandinger om utbyggingsavtaen varses og gjennomføres primært paraet med behandingen av panen. Gjennom forhandingen ska kostnadsbidrag for panens bidrag ti finansiering av rekkeføgetitak, sik de fremgår av feesbestemmesen her og tabeene 1 og 2, fastsettes. Forhandingene ska ede frem ti avtat kostnadsbidrag som innbetaes ti bundet fond i samsvar med innbetaingspan fastsatt i utbyggingsavtaen. Kommunen er ansvarig for prioritering og gjennomføringen av feestitakene jfr. bystyrets godkjente vedtekter. Sandnes kommune kan forskottere ti fondet etter egne prioriteringer, dersom det er nødvendig for å sikre gjennomføringen. Med grunnag i kostnadsbidrag (kr. pr. m2bra fastsatt av Sandnes bystyre) for boig og øvrige formå, bestemmeser om områdenes formå og utnyttesesgrad og fees rekkeføgetitak, sik de fremgår av tabe 1 og 2, beregner kommunen et foreøpig nivå for utbyggeres detakese med hensyn ti gjennomføring av panen.» Bystyret har vedtatt at beøpene det vises ti i sjette edd første punktum, ska være kr 950 per kvadratmeter BRA for boiger og kr 650 per kvadratmeter BRA for næringsbygg. Hvike titak kostnadsbidragene ska finansiere, er definert i punkt 1.4 tabe 1 og 2. Titakene består av hovedveier med koektivanegg, parkanegg, viktige byrom, gangveier, gangbroer, kanaer, gjestehavn, småbåthavn, jernbaneundergang, havnepromenader, teknisk infrastruktur under og over terreng og kunstnerisk utsmykning. Kostnadsbidraget ska innbetaes ti et bundet fond. Kommunen er ansvarig for prioritering og gjennomføring av titakene. Advokat A ba på vegne av foretaket B daværende Kommuna- og regionadepartementet uttae seg om kommunens praksis for utbyggingsavtaer. Med bakgrunn i denne saken ga departementet i brev 8. jui 2013 en genere uttaese om grensene for bruk av utbyggingsavtaer. Advokat C tiskrev Sandnes kommune på vegne av kager og anførte at kommunedepanens bestemmese er i strid med pan- og bygningsoven Han viste b.a. ti departementets brev. Sandnes kommune fremhodt i svaret at bestemmesen oppfyer ovens krav. Advokat A kaget deretter på vegne av kager ti ombudsmannen. I kagen anførte hun bant annet at bestemmesen er i strid med pb tredje edd. Undersøkesene herfra Ombudsmannen besuttet å undersøke saken nærmere og ba Sandnes kommune besvare enkete spørsmå. Det første spørsmået var: «I henhod ti punkt 1.4 ska utbyggeren via utbyggingsavtae påegges å bidra finansiet ti titak i hee sentrumsområdet. Titakene er forhåndsdefinert i tabe 1 og 2 i kommunedepanen punkt 1.4. En føge er at titakene utbyggeren påegges å bekoste vi kunne igge utenfor utbyggingsområdet og derfor vi kunne ha iten eer kanskje ingen sammenheng med den konkrete utbyggingen utbyggingsavtaen gjeder. Mener kommunen at utbyggingsavtaen oppfyer nødvendighetskravet i pb tredje edd første punktum? Det bes om en konkret og utførig redegjørese.» Ti spørsmået svarte kommunen bant annet: «I forbindese med de utbyggingsmuigheter man har agt ti rette for i sentrum i kommunedepan for sentrum, har Sandnes kommune foretatt en konkret vurdering av de infrastrukturtitak som må på pass for å kunne gjennomføre panen. Det er ikke snakk om en genere opprustning av sentrum, men en konkret angivese av hva som ska ti for å dekke de behov som vi oppstå som føge av titakene i panen. For å kunne tiate en høy utnyttese og et stort anta boiger innenfor panområdet, må det forutsettes at det for eksempe er tistrekkeig koektivtigjengeighet, sammenhengende grøntområder, gang- og sykkeveier osv. Uten sike sammenhengende infrastrukturgrep vie ikke utbyggingspotensiaet innenfor panområdet i SOM Side 2

15 Utskrift fra Lovdata :49 sentrum kunne bitt øst i tråd med panen. Det er kommunens oppfatning at man ved å se på heheten i sentrum, også ser hvike titak som er nødvendige i forhod ti de enkete titakene innenfor pangrensen, og de uike deområdene. Ae infrastrukturtitak innenfor kommunedepan for sentrum er overordnet, og ska medtas i underordnede detajregueringspaner innenfor deområdet. Detajregueringspaner ska også ivareta nasjonae og okae krav innenfor de uike deområdene, og dette innebærer for eksempe krav om opparbeidese av kvartasekepasser.» Kommunen be også spurt om utbyggingsavtaen vi oppfye kravet ti forhodsmessighet i pb tredje edd annet og tredje punktum, herunder om kommunen mener finansieringsmodeen sikrer at det innbetate beøpet står i forhod ti utbyggings art og beastningen utbyggingen påfører kommunen. Kommunen svarte bant annet: «Modeen med kostnadsbidrag er aget for at ae utbyggere i sentrum ska ha muighet ti å reaisere sine prosjekter; store eer små. Refusjonsordningen som be benyttet av kommunen tidigere førte ofte ti at den første utbyggeren av et område måtte ta opparbeidesen av teknisk infrastruktur uten å kunne kreve refusjon av de eiendommer som skue benytte den samme infrastrukturen, sik refusjonsadgangen i pan- og bygningsoven er reguert i kapitte 18. Bakgrunnen for dette er at refusjonsordningen knytter seg ti titak på ubebygd area, eer saneringsmodent area, jf. pan- og bygningsoven Utfordringen var at området innenfor sentrumspanen hovedsakeig besto av områder som skue transformeres, og som da ikke var ubebygde eer saneringsmodne i ovens forstand. Dette førte ti at kostnadene be uforhodsmessig fordet, og man fikk en de utbyggere som ventet ti infrastrukturen var på pass, før man gikk i gang med utbyggingspaner. I Kommuna og regionadepartementets veieder pkt er det anbefat å gå bort fra øsninger hvor en utbygger bir beastet kostnadene med tyngre infrastruktur aene, og at dette vi være i strid med forhodsmessighetsprinsippet. Sandnes kommunes øsning sikrer en mer rettferdig og forutberegneighet fordeing av aneggsbidrag. Når det gjeder seve utregningen av kostnadsbidraget for den enkete utbygger, er dette knyttet sammen med seve forhandingene om detajpanene.... Kostnadsbidraget beregnes så ut fra ande faktisk boig- og næringsarea innenfor detajpanen, og kan såedes ikke betraktes som et generet bidrag. Når utgangspunktet er at en utbygger ikke ska dekke mer enn det den sev beaster omgivesene, i tråd med departementets oppfatning, er det Sandnes kommunes oppfatning at dette er ivaretatt gjennom nevnte forhandinger. Dersom utbygger forhander seg frem ti en høy grad av areautnyttese, er det kommunens konkrete vurdering at den beastningen dette medfører på for eksempe kommunens koektivnett er høy, og dermed medfører dette øket kostnadsbidrag i form av øket area ti boig. Beøpet som bystyret har fastsatt i kostnadsbidrag er gjort med bakgrunn i kostnadskakyer på hvert enket rekkeføgetitak innenfor kommunedepan for sentrum. Kostnadsbidraget er dermed satt på bakgrunn av at den aktuee utbyggingen medfører et konkret behov for ytesen.» Advokat D kommenterte kommunens svar på vegne av kager. Ombudsmannens syn på saken Spørsmået i saken er om kommunedepanen punkt 1.4 er i strid med kravene i pan og bygningsoven 17-3 tredje edd ti hva en utbyggingsavtae kan innehode. Pb tredje edd yder: «Avtaen kan også gå ut på at grunneier eer utbygger ska besørge eer het eer devis bekoste titak som er nødvendige for gjennomføringen av panvedtak. Sike titak må stå i rimeig forhod ti utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag ti gjennomføringen av panen og forpikteser etter avtaen. Kostnadene som beastes utbygger eer grunneier ti titaket, må stå i forhod ti den beastning den aktuee utbygging påfører kommunen.» I Ot.prp.nr.45 ( ) s. 306 presiseres at 17-3 tisvarer 64 b i pan- og bygningsoven av b be inntatt ved en ovendring i Forarbeidene ti ovendringen i 2005 vi føgeig være reevante også ved tokningen av Nødvendighetskravet Etter pb tredje edd første punktum kan avtaen gå ut på at utbygger het eer devis ska bekoste titak som «er nødvendige» for gjennomføringen av panvedtak. Lovteksten utdyper ikke hva som ska vektegges i vurderingen av om et titak er nødvendig. Spørsmået er imidertid behandet i forarbeidene ti ovendringen 2005 i daværende pan- og bygningsov. I Ot.prp.nr.22 ( ) s. 65 og 66 heter det: SOM Side 3

16 SOM Side 4 Utskrift fra Lovdata :49 «Hovedkriteriet er at titaket er nødvendige for gjennomføringen av panvedtak, jf. tredje edd første punktum. For å være nødvendig må titaket ha sakig sammenheng med gjennomføringen av panen. Utbyggingen må være den direkte foranedningen ti behovet for ytesen, sik at det er en reevant og nær sammenheng meom ytesen og panens innhod. Ytesen må tjene interessene i utbyggingsområdet (veg, barnehage, parkområde) eer avhjepe skadevirkninger eer uemper av den konkrete utbyggingen.» I NOU 2003:24 s. 171 står de b.a. føgende om nødvendighetskravet: «Kravet ti at det grunneier eer utbygger påtar seg ska være en nødvendig føge av gjennomføring av panen, innebærer et krav om at den aktuee utbyggingen medfører et konkret behov for ytesen.... Rene fiskae hensyn kan derimot ikke begrunne titak som utbygger påtar seg å besørge eer bekoste i en utbyggingsavtae. --- Det er som nevnt viktige begrensninger i hva en utbyggingsavtae kan omfatte []. Titaket ska tjene interessene i utbyggingsområdet. I dette igger en betydeig skranke for hva som kan avtaes.» Kommuna- og regionadepartementet skrev i uttaesen 8. jui 2013: «Bestemmesen forstås sik at det avtate bidraget fyer et behov i området, eer avhjeper en uempe som føge av utbyggingen. Behovet som bidraget ska dekke må ha en sammenheng med utbyggingen. Det er imidertid ikke en forutsetning at behovet er reguert i samme pan som utbyggingen. Dette innebærer at en forpiktese i en avtae ska være et utsag av en konkret vurdering, og dekke et behov utøst av titaket. --- Departementet anser det sik tvisomt at ethvert byggeprosjekt omfattet av kommunedepanen vi ha sammenheng med opprusting av sentrum. Det kan atså ikke forutsettes avtaer om at ae uansett passering, størrese eer formå uansett ska betae et generet bidrag.» Av forarbeidene og departementets uttaese føger at titaket utbygger het eer devis påegges å bekoste, må ha en sakig sammenheng med utbyggingen for å være «nødvendig». Kravet ti sakig sammenheng innebærer at utbyggingen medfører et konkret behov for titaket. Titaket må enten tjene interessene i utbyggingsområdet eer avhjepe skadevirkninger eer uemper ved den konkrete utbyggingen. I NOU 2003:23 understrekes at i dette igger det en betydeig skranke for hva som kan avtaes. Ti eksempe kan en utbygger av seniorboiger ikke påegges å bekoste ekepass. Det er imidertid ikke et krav at titaket ekskusivt betjener interessene innenfor utbyggingsområdet. Titaket kan også betjene interesser i andre områder, dersom det dekker konkrete behov som utøses av utbyggingen. En ekepass kan for eksempe også brukes av barn fra andre områder. Rene fiskae hensyn er det ikke anedning ti å egge vekt på. Titakene utbygger ska finansiere, er angitt i kommunedepanen punkt 1.4 tabe 1 og 2. De består av hovedveier med koektivanegg, parkanegg, viktige byrom, gangveier, gangbroer, kanaer, gjestehavn, småbåthavn, jernbaneundergang, havnepromenader, teknisk infrastruktur under og over terreng og kunstnerisk utsmykning. Modeen innebærer at utbygger vi kunne påegges å besørge anegg som ikke igger i utbyggingsområdet, og som heer ikke gjennomføres for å avbøte skader eer dekke konkrete behov ved utbyggingen avtaen gjeder. For eksempe vi kostnadsbidraget fra en utbygger av boiger eer kontorbygg kunne brukes ti å finansiere en kunstnerisk utsmykning, småbåthavn, gjestehavn eer havnekana som igger i en het annen de av panområdet. I så fa vi titaket neppe tjene interessene i utbyggingsområdet eer dekke behov som oppstår ved den aktuee utbyggingen. Modeen gir atså ingen sikkerhet for at det er en sakig sammenheng meom titakene utbygger må bekoste og utbyggingen avtaen gjeder, sik oven krever. Sandnes kommune har i svaret hit fremhodt at en høy utnytting av sentrumsområdet forutsetter b.a. tistrekkeig koektivtigjengeighet, og at anegg i uike deer av sentrum derfor må ses i sammenheng. Ombudsmannen uteukker ikke at en utbygging med høy utnyttesesgrad vi kunne gi konkrete behov for noen av titakene i tabe 1 og 2, og at behovet vi kunne strekke seg utover seve utbyggingsområdet. For eksempe vi mange nye boenheter kunne utøse et behov for koektivanegg, gang- og sykkeveier. Det er ikeve vanskeig å se at dette er nok ti å sikre at modeen som sådan oppfyer nødvendighetskravet. Ti det er sammenhengen meom utbyggingen og titakene utbygger ska finansiere, for øs. Titakene er forhåndsdefinerte i kommunedepanen før kommunen har vedtatt regueringspan for de enkete utbyggingene. Kommunen foretar føgeig ingen konkret vurdering av om den aktuee utbyggingen utøser et behov for titakene. I stedet må utbygger betae et generet bidrag som vi kunne brukes ti å finansiere anegg som igger

17 SOM Side 5 Utskrift fra Lovdata :49 ti des angt unna utbyggingsområdet. Mot denne bakgrunn er det vanskeig å se at modeen som sådan oppfyer nødvendighetskravet i oven. Enkete av titakene i tabe 1 og 2 er dessuten av en sik art at de troig ikke vi kunne oppfye kravet ti sakig sammenheng, heer ikke når de igger i utbyggingsområdet. Det er bant annet tvisomt om nye boiger eer næringsbygg vi kunne medføre et konkret behov for en småbåthavn eer gjestehavn. Forhodsmessighetskravet Det neste spørsmået er om kommunedepanen oppfyer kravet ti forhodsmessighet i pb tredje edd annet og tredje punktum. Etter 17-3 tredje edd annet punktum må titak som faer inn under første punktum, stå i rimeig forhod ti utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag ti gjennomføringen av panen og forpikteser etter avtaen. Av tredje punktum føger at kostnadene som beastes utbygger ti titaket, må stå i forhod ti beastningen den aktuee utbygging påfører kommunen. Om bestemmesen heter det i Ot.prp.nr.22 ( ) s. 66 «Av annet punktum føger at det i tiegg ti et nødvendighetskrav også foreigger et krav om forhodsmessighet. Kostnaden eer omfanget av de titak som grunneier/utbygger ovig kan besørge ska for det første vurderes opp mot seve utbyggingens art og omfang. Det innebærer at størresen på den private ytesen vi kunne øke med størresen på utbyggingen, og tisvarende at rommet for å avtae private yteser bir snevrere jo mindre utbygging det er snakk om.» I NOU 2003:24 s. 171 og 172: «Titaket må også stå i rimeig forhod ti utbyggingens art og omfang, noe som innebærer en praktisk viktig begrensning i hva som ovig kan avtaes. Ved vurderingen må det tas utgangspunkt i den aktuee utbyggingen: Hva medfører denne konkrete utbyggingen av behov for teknisk og sosia infrastruktur? Eksempevis vi en større boigutbygging kunne utøse behov for en ny skoe. Et sikt krav må dermed anses rimeig i forhod ti utbyggingens omfang. Bygging av et kjøpesenter vi kunne utøse krav om veiutvidese og rundkjøring, men ikke eksempevis nytt kuturhus. Forhodsmessighetsbetraktningen må gjøres etter en konkret hehetsvurdering hvor det er tae om et større utbyggingsområde.» Forarbeidene presiserer at omfanget av titakene utbygger ovig kan påegges å besørge, ska vurderes mot utbyggingens art og omfang. I dette igger at så ve karakteren som størresen på utbyggingen ska spie inn. I tiegg ska det være forhodsmessighet meom utbyggers kostnadsbidrag og beastningen utbyggingen påfører kommunen. En føge er at kommunen må foreta en konkret vurdering av arten og virkningene av utbyggingen. Dette gjeder både når kommunen fastsetter hvike titak utbyggeren ska bekoste og størresen på kostnadsbidraget. Av punkt 1.4 syvende edd fremgår at beøpet utbyggeren ska innbetae er en funksjon av anta utbygde kvadratmeter. Kommunestyret har vedtatt at beøpet ska være kr 950 per kvadratmeter BRA boig og kr 650 per kvadratmeter BRA næringsbygg. Ettersom beøpet er en funksjon av anta utbygde kvadratmeter, er det en viss sammenheng meom utbyggingens omfang og størresen på kostnadsbidraget. At kommunen har uike satser for boiger og næringsbygg, innebærer også at utbyggings art spier inn. Det er imidertid usikkert om dette er nok ti å oppfye ovens krav ti forhodsmessighet. Siden beøpet er fastsatt skjematisk, og dessuten før kommunen vedtar regueringspan for den aktuee utbyggingen, vurderer kommunen ikke konkret om kostnadsbidraget står i forhod ti utbyggings art eer beastningen den påfører kommunen. Ti eksempe vi et stort kontorbygg med mange ansatte gi andre behov for koektivanegg, gang- og sykkeveier enn et agerbygg på samme størrese. Beøpet utbyggeren må betae, vi ikeve være det samme. Modeen gir derfor iten sikkerhet for at kostnadsbidraget står i forhod ti utbyggingens art eer beastningen den påfører kommunen, sik oven krever. Sandnes kommune skrev i svaret hit at modeen er vagt for å spre kostnadene ved å opparbeide infrastruktur på samtige utbyggere. Kommunen fremhodt at refusjonsregene i pan- og bygningsoven ikke får anvendese på panområdet fordi areaene ikke er ubebygde eer saneringsmodne, jf. pb og Etter kommunens syn innebærer den vedtatte ordningen derfor at én enket utbygger, og da typisk den første, ikke må ta en uforhodsmessig stor ande av disse kostnadene. Hensynene kommunen trekker frem, er imidertid ikke forankret i pb eer forarbeidene ti denne. De kan derfor vanskeig gi tistrekkeig rettsig grunnag ti å fravike ovens krav. Etter oven ska kostandsbidraget

18 Utskrift fra Lovdata :49 stå i forhod ti utbyggings art og beastningen den påfører kommunen. Rene fiskae hensyn er det ikke anedning ti å egge vekt på. At refusjonsregene eventuet ikke får anvendese på panområdet, kan ikke innebære at ovens krav ti utbyggingsavtaer kan settes ti side. Lovens ordyd sammenhodt med forarbeidene må her veie tyngre. Etter dette er ombudsmannen kommet ti at modeen innebærer at kommunen ikke foretar en konkret vurdering av om punkt 1.4 i kommunedepanen oppfyer forhodsmessighetskravet i pb tredje edd annet og tredje punktum. Dette fordi det uavhengig av den enkete utbyggingen er forhåndsbestemt at utbygger ska betae et fast beøp per kvadratmeter. Ombudsmannen ber på denne bakgrunn om at Sandnes kommune endrer bestemmesen og sørger for at det foretas en konkret forhodsmessighetsvurdering. Ombudsmannen ber om å bi hodt orientert om den videre behandingen av panen. Oppsummering Ombudsmannen er kommet ti at punkt 1.4 i kommunedepanen er i strid med nødvendighetskravet i panog bygningsoven 17-3 tredje edd første punktum, og med forhodsmessighetskravet i samme bestemmeses tredje edd annet og tredje punktum. Ombudsmannen ber kommunen om å endre punkt 1.4 i kommunedepanen. SOM Side 6

19 fie:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/737707_fix.html Side 1 av Fra: rayner[rayner@jbp.no] Dato: :22:53 Ti: Uensaker Postmottak Titte: VS: Høringsforsa Vi viser ti høringsforsag for Uensaker Kommune med frist for å svare i dag 5. februar. Boigområdet som igger i Kommunedepan for Jessheim sørøst B2, område 4 og 145. Vi egger merke ti at tidigere rekkeføgekrav i forhod ti adkomst ti eiendommene ikke er medtatt i den siste kommunedepan. Sik vi har forstått det, skue omkjøringsveien være ferdig etabert før utbygging kunne starte. Vi stier oss undrende ti hviken adkomst som ska benyttes under utbygging og senere tikomst ti boiger. På det sterkeste går vi imot å benytte Stensvegen for gjennomkjøring ti byggefet B2. Stensvegen er i dag sterkt beastet med trafikk ti eksisterende eiendommer, herunder kjøretøyer og myke trafikanter (mange skoebarn). Vegen er ikke konstruert for økt beastning og boigområdet tiknyttet er heer ikke egnet for utvidese, uten at området bir sterkt forringet. Beboere i Stensvegen gir innsigese på eksisterende kommunedepan og krever at de tidigere rekkeføge bestemmesene føges, aternativt at det etaberes annen tikomst ti eiendommene. Dette krav begrunnes i sikkerhet overfor myke trafikanter, aerede stor beastning med egne kjøretøyer og at området ikke er egnet for utvidese av vegen, uten store økonomiske forringeser av eiendommene. Med Vennig hisen Beboere i Stensvegen. Rayner Vaen Jo Espen eriksen Oe Morten Øversjøen Dag espen Borge Kai Norderud Kai Kjosbakken Øivind Minken Jan erik Hoter

20 fie:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/737290_fix.html Side 1 av Fra: Aina Seand[ainaseand@hotmai.com] Dato: :00:00 Ti: Uensaker Postmottak Titte: Høringsuttaese Boigbyggeprogram Vi viser ti høringsforsag ti Boigbyggeprogram for Uensaker kommune. Boigområdene som igger i kommunedepan for Jessheim Sørøst er nå kommet med i boigbyggeprogrammet. Ti tross for at en rekke av disse områdene (B2, B4, B5, B6, B7 og B8) igger inne i kommunedepanen med rekkeføgekravet: "omkjøringsvegen ska være etabert som vist i pankartet" er ikke dette kravet tatt med i boigbyggeprogrammet. Tvert imot er det for fet B5 angitt en kvote på 70 for noe som er het umuig dersom rekkeføgekravet ska oppfyes. Vi støtter ikke at rekkeføgekravene fravikes. I boigbyggeprogrammet er det for noen av de aktuee områdene angitt at "Området bør ikke bebygges før den nye ringedningen (avøp) er ferdigstit (panagt bygd i perioden ). Det vises ti pågående arbeid med Hovedpan for avøp". Tisvarende forbehod om at omkjøringsveien ska være ferdigstit før områdene kan bebygges må tas inn i boigbyggeprogrammet. Med vennig hisen Aina Seand og Lars Myhre

21 Ruering av Boigbyggprogram Uensaker kommune fie:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/739667_fix.html Side 1 av Fra: Saghaug Tor[tor.saghaug@romeiendom.no] Dato: :41:50 Ti: Uensaker Postmottak; Eisabet Frøyand Kopi: Hoene Kristine Lieng; Bjørkto Sisse Titte: Ruering av Boigbyggprogram Uensaker kommune For det første vi jeg bekage at ROM Eiendom AS sin uttaese 5.februar og håper dette ikke skaper probemer for kommunen. reported for sinket ift fristen ROM er 50% eier i Jessheim Byutviking AS og vi viser ti egen uttaese (også sendt i dag) fra JB for utbyggingen av Sagabyen. ROM viser også ti det pågående panarbeidet for Stasjonsområdet og Rådhuspassen, hvor det også kan være aktuet med en viss boigande og vi anbefaer å egge inn 100 boiger i siste periode. ROM har nå satt i gang utviking av eiendommen med ref.nr 92 under Bakke skoekrets på Køfte og muighetsstudien viser at en reaistisk og god utviking av eiendommen Køfta S5 (kommunedepanen) gir rom for 120 boiger, med en utbyggingstakt på ca 30 boiger pr år. ROM vi starte opp regueringsarbeidet i vår og med ca 1 år ti reguering og ytterigere 1/2 år ti prosjektering og bygging i 1 1/2 år, forventes de første boigene å stå ferdig i Vi foresår en fordeing på 30 boiger i og 90 boiger I Mph Tor Saghaug ROM Eiendom AS Sendt fra min ipad

22 Fra: Knut H. Nafstad Sendt: 22. desember :57 Ti: Kirsten Marie Søda Kopi: Akse Askeand; Erik Prøsch Emne: SV: Boigbyggeprogram , Uensaker kommune, offentig ettersyn Hei igjen. Det ser ut ti at boigbyggeprogrammet for innehoder «en fei» for Fokvang Vest ref.nr 79. Kommentaren i punkt 2 beskriver: «2. Grunneier ønsker at kvoten på 150 fordees med 75 enheter på perioden og 75 enheter i » På tross av dette er 75 enheter passert i 2016 og 75 enheter i , ingen i I hvike grad må det gis ytterigere tibakemeding på denne feien at 75 enheter er passert i 2016 i stedet for ? Svar imøtesees. Med hisen Knut H. Nafstad Sendt fra E-post for Windows 10

23 fie:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-ull/728312_fix.html Side 1 av Fra: Oav Løkken Reisop[oav.reisop@gmai.com] Dato: :38:55 Ti: Uensaker Postmottak Titte: Ruering av Boigbyggeprogram (ti Eisabet Frøyand eer Kirsten Marie Søda) Hei, Jeg mottok nyig et brev fra dere ang. boigbyggeprogrammet og oppstart for å søke reguering. I den forbindese urer jeg på hviken periode gnr/bnr kommer innunder, og atså når det kan søkes om reguering? Grunnen ti at jeg spør, er at jeg - på vegne av grunneier Harad Løkken - er i diaog med en muig kjøper og utbygger av tomten, som ved et evt. kjøp gjerne vi komme i gang med regueringssøknaden så fort som muig. Vennig hisen Oav Løkken Reisop