INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR NOVEMBER ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN Offentlig informasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD- CONTENTS. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22-2. NOVEMBER 1978. 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133. Offentlig informasjon"

Transkript

1

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. -. NOVEMBER 1978 Redaktør: kontorsjef Redaksjon: kassakontor. Tekstsider: 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN /1 kr / kr /3 kr /4 kr. 5 1/6kr /8 kr. 15 INNHOLD- CONTENTS Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder også for Danmark, Finand, Isand og Sverige. Øvrige utand kr pr. år. abonnementsbeøpet på postgirokonto , på konto nr Norges Bank eer SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN HAVARD ANGERMAN, Abonnement kan tegnes ved ae Trykk: A.s John Grieg Fiskeridirektoratet Fiskets Gangs adresse: direkte i Fiskeridirektoratets poststeder ved innbetaing av PRISTARIFF FOR ANNONSER: Omsagets 4. side VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE (1/3 s.) kr Statens Kjøemaskinistskoe ceebrates its 5th anniversary White paper on pubic information Offentig informasjon Statens Kjøemaskinistskoe fyer 5 år Nordisk Kontaktutvag for fiskerispørsmå gjester Austevo Paner om utvidese ved Frionor Poar i Ata Forsidefoto: S. Lomede Nordic fishery officias visit Austevo Veteran rescue-skipper interviewed Frionor Poar pans to boost production Norske fangster bare ti norske havner? Intervju med veteran fra Redningsseskapet Landings of Norwegian fish in foreign ports to be stopped? Fisheries in the period Oct ct. 9 Fiskerioversikt for perioden oktober

3 juni 1977 hadde Fiskets Gang på denne pass en omta e av den statige informasjon med spesie omtae av den oppysningsvirksomhet som Fiskeridirektoratet driver. Det be den gangen oppyst at et utvag fra 1975 hadde fått i oppdrag å beskrive og vurdere den offentige informasjon som drives i dag og forhodene den drives under, og å komme med forsag om en bedre fremtidig offentig informasjon. Det var tanken at utvaget skue ha sitt arbeid ferdig høsten Imidertid be utredningen fra utvaget sendt ti Det Utvagets utredning vitner om et soid bakgrunnsarbeid, og innhodsfortegnesen for utredningen er oversiktig, detajert og grei. Det stoff utvaget har hatt å arbeide med synes imidertid å ha gjort det vanskeig å disponere stoffet på en enke og iketi måte. Som grunneggende prinsipper for offentig informasjon kan det i korthet nevnes fra utredningen: Genere bekjentg øring, ett tigjengeighet på riktig tidspun!<t, forvatningen åpen ror innsyn, tidsnok adgang ti premisser og aternativer for besutninger sik at en sak ikke bir faståst ~ør innsyn, unntakene fra offentighet ska være ovbestemte, partipoitisk nøytraitet, massemedia, organisasjoner etc. må ha offentig informasjon ti fri disposisjon, de gitte informasjoner må ha <ar avsender som har ansvar for det som oppyses. Uiuaiget peker generet på at in ~ormasjonsoppgaven må få en sikrere pass i administrativ praksis. Informasjonssiden må gå inn som en naturig de av saksbehandingen når nye titak b!ir gjennomført e'!er tidigere vedtak bir endret. Utvaget foresår at hvert departement i prinsippet ska ha sitt informasjonskontor. Utvaget fremhever at man ved ethvert informasjonstitak s<a stie seg føgende viktige spørsmå: Hvorfor informere, Offentig informasjon hvem ska informeres, hva ska informeres og når ska dette skje. Ennvidere er det viktig å ha for seg: På hviken måte ska titaket gjennomføres og hva koster det. A't :dette er det utvaget søker å beyse, undersøke og1 komme med forsag m en bedre og utvidet informasjonstjeneste. Sevsagt vie det ha ført for angt for utvaget å gå i detajer. Det må de enkete etater gjøre. Skue man savne noe i utredningen måtte det være en mere inngående behanding av de informasjonsprobemer som er ti stede på de okae pan. Det vi i a: vesentighet si kommunene. Det er ofte her behovet for oppysninger, råd og vink er mest påtrengende. Kommunae instanser er derti ofte veegnede og erfarne spredere av informasjon, også fra statig kide, særig når det gjeder såkat rettighetsinformasjon. Behovet for en viss koordinering av informasjonsarbeidet i stat, fyker og kommuner er sikkert merkbart. Sike samarbeidsmuigheter burde utredningen ha drøftet ganske inngående. Det kan ha sin interesse å nevne fra utredningen at statens samede utgifter ti informasjonstrtak i 1974 å på ca. koste 15 mi. kroner. At i at driver utredningen interessant esning. Den er oppysende og beærende, og frem for at, den trekker frem hovedtrekkene i de probemstiinger som er ti stede i dag når det gjeder å ti'fredstie behovet for offentige informasjoner. Utredningen gir god bakgrunn for arbeidet med å øse informasjonsprobemer som oppstår hos de forskjeige organer. Disse organers må er å gi fugode oppysninger tii fok som må være informert om sine rettigheter og pikter, og ti de informasjonsmottakere som ønsker å være; best muig ajour med det som skjer innen offentig forvatning. H.A. Kg. forbruker- og administrasjonsdepartement 1. september F. G. nr.,. november mi. kroner. For 1978 regnes informasjonstitakene å

4 Frionor Poar Produkter A/S i Ata har paner om å utvide produksjonen med tonn pr. år, oppyser driftseder Oddvar Amundsen ti Fiskets Gang. Frionor Poar Produkter A/5 som er et heeiet datterseskap av Frionor Norsk Frossenfisk A/L, produserer hovedsakeig «fish fingers» eer «fish sticks» som det også kaes. Bedriften tar sikte på å utvide produktspekteret, og har panene kare ror en utvidese som vi koste meom fire og fem miioner kroner og gi 6-11 nye arbeidspasser i A'ta. 70 F. G. nr.,. november 1978 «Fish sticks» på øpende bånd. Ata-anegget er det ene av Frionors tre sentrae videreforedings ;:tnegg. Det andre igger i Trondheim, og det tredje, og største, i New Bedford i USA. Produksjonen er basert på frosne bokker evert 1\V Frionor-bedrifter i Finnmark, rroms og nordige deer av Nordand. fjor tok Frionor Poar inn ca tonn frosne bokker, og produserte tonn «fish sti eks» og meom 500 og 600 tonn andre fiskevarer. Anegget gikk på ett skift. Det er Frionor sentrat som dirigerer råstofftigangen og bestemmer råstoffprisene ti Frionor Poar. Når Ata-anegget har gjort sin jobb, kjøper moderseskapet produktet og markedsfører pakkene med «panneferdig» porsjonsfisk som strømmer ut av maskinene i Ata. Frionor Poar produserer for Sveits og de nordiske andene. Frionor Poar er en ren videreforedingsbedrift Paner om utvidese ved Fri onor Poar A ta Som vi at har nevnt er panene kare for å investere 4-5 miioner kroner for å øke produksjonen med tonn pr. år. Det er her tae om nye produkter, og arbeidskraftbehovet b i r fra 6-11 nyansatte avhengig av hvike maskiner og hvike prosesser Frionor Poar veger å satse på. Det er ang everingstid på deer av det utstyret som ska anskaffes, så produksjonen ved de nye injene kan tidigst komme i gang i første kvarta Men først må finansieringen endeig avkares. Driftseder Oddvar Amundsen håper på en avgjørese før årsskiftet. Nye produkter bir ansert i 1980 Bare unntaksvis bir «fish sticks» fra Ata omsatt på andre markeder. Frionor Poar omsatte for 40 mi ioner kroner i fjor. Storordre fra Itaia Det er stigende etterspørse etter produktene fra Frionor Poar. Frionor har fått ordre på evering av tonn «fish sticks» på årsbasis ti Itaia. Det er bestemt at produksjonen av dette kvantumet ska foregå i Ata. Derfor må Frionor Poar troig gå over ti å kjøre på 1 1/ skift på nyåret. Leveransene ti Itaia kommer nemig i tiegg ti de tonn som bir evert fra anegget i Ata i dag. Frionor Poar bir «herre i eget hus» Det er SIVA- Seskapet for industrivekstanegg - som eier de bygningene Frionor Poar Produkter A/S hoder ti i. Men nå er det inngått avtae om at Frionor Poar ska overta anegget. Bygningene er fra 1973, og det var en forutsetning at SIVA stite okaer ti disposisjon, da Frionor bestemte seg for å etabere en videreforedingsbedrift i Ata; for øvrig i hard konkurranse med andre interesser. dag er 55 personer, derav 30 kvinner, ansatt ved Frionor Poar Produkter A/S. Eeve av arbeiderne jobber på detid. Direktør Arnuv Midtgaard Statens Fiskarbank ser ut ti å være fornøyd med Ata-produktene.

5 Statens Kjøemaskinistskoe fyer 5 år i høst: Både festivitas og fagig utbytte da skoen jubierte Nyig kunne Statens Kjøemaskinistskoe i Trondheim feire 5-års jubieum. Jubieumsmøtet be hodt i dagene 7. og 8. oktober og hadde samet ve1 180 av de totat 668 tidigere uteksaminerte eevene, i tiegg ti spesiet innbudte gjester og uike foredragshodere. Under jubieumsmiddagen fredag Enke byrde - Vi gratuerer med jubieet. En streik fra dere vie være katastrofat for vårt sag... «Koning» Arbeidsmøter F. G. nr.,. november Professor Gustav Lorentzen ved Institutt for Kjøeteknikk, Norges Tekniske Høyskoe, er den som i første rekke har æren for at Statens Kjøemaskinistskoe be med jubieet, og for å uttrykke sin bekagese over at de ikke hadde anedning ti å deta- enkete fordi de ikke fikk fri av arbeidsgiveren. Teegrammer kom det også noen av, som dette, fra Vinmonopoet: kveden be det overrakt gaver for ti sammen kroner fra bedrifter som har he't fra starten vært medem av skoens råd, de siste 13 år som formann. skoen be etabert, var den en nyskapning i såve norsk, som internasjona sammenheng. Fortsatt er den enestående som institusjon i Norden. Gustav Lorentzen far, og sa sev at han ikke hadde probemer med å vedkjenne seg farskapet. Da et faktum. Han be da også fere ganger under jubieumsmiddagen kat skoens samarbeid med skoen. for å hise jubi'anten, og i øpet av gjennom disse årene har hatt et nært kved detok ve 30 festdetagere. Mange hadde tegnet seg på taeristen ringt samme dag for å gratuere Mange tidigere eever hadde hadde vist at han var fut i stand ti å take de fagige probemene, budsjettene som be agt fram var atid preget av nøkternhet, og det var greie eever som søkte seg ti skoen. av Statens Kjøemaskinistskoe. Personaet hadde vært usedvanig stabit, det samme kunne sies om -Eers er det ve riktig å karakterisere skoens fødse som det første, veykkede tifeet av ko- forhodene i skoens råd; rektor Det var undervisningskonsuent Bjørn Mykebust som histe jubianten på vegne av Fiskeridirektoratet. sin tae kom han inn på at det hadde vært en enke byrde for direktoratet å administrere driften i Nord-Norge der en ved bruk av varme smeter is på kaia, varmer vann ti vasking av kasser og Energisparing, bruk av varmepumper ti oppvarming, og det siste temaet: Varmepumper i industrien og utnytting av kondensatorvarme ved industriee anegg. Under det siste punktet tok man bare festivitas. Arrangementet omfattet også fire arbeidsmøter som arbeidet, og det be bant annet agt fram en sveitsisk statistikk som skue vise at det var atskiig ae, sa bant annet rektor Nis Johansen i sin takketae. for seg et nyere fiskeindustrianegg oppvarmer okaene. Sentrat i diskusjonene eers stod naturig for hva sags utstyr vi ska gå ti farigere å reise med offentige for persone ved kuigieanegg. var bygd opp rundt uike emner: innkjøp av. Hjerteig takk ti dere ning, sa Mykebust, og siktet ti det faktum at skoen har en far- Gustav Lorentzen - men etter sigende ingen mor. På direktoratets vegne overrakte han så - ikke isroser, sev om det etter hans mening kunne vært naturig, men en oppsats bomster av det saget som Yrkesmessig risiko ved arbeide med kudemedier. Uykker - forskrifter for teknisk utførese, behanding og fagige kvaifikasjoner kommunikasjonsmider enn å arbeide med kudemedier. hoder noe enger enn de før nevnte rosene. - Jeg er nærmest måøs over a den hyest som i kved er bitt skoen ti de. Pengene vi har fått vi komme godt med, men vi vi bruke itt tid på å bestemme oss nok spørsmået om sikkerheten i Jubieumsmøtet var så angt fra

6 dobbet så fort som oss, og det hendte sjon for å kunne overrekke Johansen et skikkeig bevis på den takknemighet de ae føte. Dobbekapsei guur Sev mener Nis Johansen at takken med forde kan fordees på fere: - Jeg har ikke akkurat drevet skoen aene i disse 5 årene. Men det er kart at jeg setter svært stor adri angt unna. Vevije - Jo, det er kjekt å feire jubieum. Ikke minst gir det meg en muighet ti å uttrykke itt av den takknemighet vi føer over a den vevije vi har møtt siden starten i for skoen. 7 F. G. nr.,. november 1978 <<Bedre re<tor <unne ik<e s<oen ha fått>> fra det aer første årskuet. Det var for øvrig eever fra dette kuet som før jubieumsdagen spontant - Mye er endret siden jeg var eev på Nidarø i 1953; verken okaene eer utstyret fra den gang kan måe seg med det som bir tibudt eevene i dag. Men rektor ater ti å være den samme - hedigvis. Vi satte ham svært høyt, på tross av at det skue atskiig konsentrasjon ti for å føge med i hans noe springende fremstiingsmåte. Han tenkte nemig Jubieumsmøtets annen dag be innedet med en omvisning i sko'ens okaer på Ladehammeren. Rektor Johansen i midten. Trondheim omtat av en av eevene ofte han begynte på en ny setning når han bare var hav-ferdig med den fore 'gående... Kanskje var det nettopp kravet ti konsentrasjon som gjorde at vi ærte så godt - og så det, at han atid var så engasjert og oppagt. Bedre rektor kunne ikke skoen fått. Statens Kjøemaskinistskoe i Sik bir rektor Nis Johansen ved pris, både på ae de pene ordene og ikke minst på denne, sier han og trekker fram «beviset» fra jakkeommen: Et vakkert, dobbekapset guur med kjede. Fiskets Gang fikk en iten samtae med ham under omvisningen på Statens Kjøemaskinistskoe, dagen etter jubieumsmiddagen. Som omviser så han ut ti å være i sitt ess, energisk, og med smiet tok initiativet ti en innsamingsak Personig må jeg også takke mine medarbeidere Rof Sæterhaug og ektor Torstein Nygård for den innsats de har agt ned, og sevføgeig fortjener eevene en takk. For kvintessensen av det hee har vært kontakten med eevene; et godt, gjensidig forhod eever og ærere i meom betyr at vik, tidigere direktør for Fiskeridirektoratets tekniske avdeing og medem av paneggingskomiteen -53. Den takken er rettet ti både myndighetene og ti enketpersoner - jeg tenker da særig på professor Gustav Lorentzen, som har vært en fantastisk støtte og inspirasjonskide, og på Oav Eids

7 Brakka på Nidarø tert et større -trinns ammoniakkanegg. Søkertaet varierer - forbindese med fyttingen fikk vi ganske mange søkere, men for hvike opptakskriterier vi kan Se'vstendig enhet avdeing og tre år i Statens Fryseri, Åesund, gikk turen tibake ti Professor Lorentzen hadde aerede fra første stund fremhevet nødvendigheten av å anskaffe ti 1- var han da også bare 3 da han probemer har vært et ukjent begrep på Kjøemaskinistskoen. Trondheim og Nidarø, der skoen to år i Fiskeridirektoratets tekniske Johansen, og forteer at disipin fikk de første okaene. oppgaven. Opprinneig er han utdannet siviingeniør fra NTH, etter Trondheim Yrkesskoe. Lokaene be bedt om å gi seg i kast med ti å ha vært rektor i 5 år, men så var ikke akkurat fotte,men vi som fredsstiende øvesesmaskineri, og når det kommer ti stykket, sier ammoniakkmaskineri og et ite R- arbeidet der var godt fornøyd. i disse okaene be da det montert -Vi fikk eie rom i ei brakke av Nis Johansen ser ovig ung ut Rektor Nis Johansen i vekjent positur. vi her ved skoen er i stand ti å bedømme, spier aboratorieøvesene større roe i undervisningen enn ved andre skoer det er naturig å sammenigne seg med. Og maskiner på forhånd er det nødvendig at det er sik, sier han. Men om aboratorieundervisningen var et verdifut innsag, be 1 anegg. aboratoriet for nstitutt for kjøeteknikk ved Norges Tekniske Høyskoe, be det mon fordi vi ikke kan regne med at - Det gode utstyret i aboratoriet har hee tiden siden preget undervisningen ved skoen. Så vidt å få permanente okaer av mer tifredsstiende standard enn det det snart kart at det var behov for eevene har praksis med kude Behov for permanente okaer bruk okaene på Ladehammeren: opp ti eever og ærere. Først i 1963 kunne man imidertid ta i brakka på Nidarø kunne tiby. Teorirommet var både kadt og ite, aboratoriet for trangt ti å huse om de ressurser skoen disponerer kan utnyttes bedre ved for eksempe å kjøre varierte kurs, med muig måte. Det tror vi at vi får ti best når skoen kan fortsette som en sevstendig enhet, sev om eers er det sik at taet på søkere har variert mye fra år ti år, noe som igjen vi være utsagsgivende det kan bi som Statens Kjøetekniske skoe den feirer neste jubieum, sier Nis Johansen. gå ut fra når vi ska ta inn nye eever. Er det mange søkere et år, er det også overveiende sannsynig at de feste av eevene går opp og står ti eksamen. Er det nedgang i søkertaet, vi vi måtte ta opp fere med svake forutsetninger. Derfor har vi etterhvert agt stor vekt på å bringe informasjon om hva skoen står for og hva vi kan tiby. Likeve så vi i skoeåret at bare 7 av de 40 eevene fuførte, og det er i svakeste aget. strengere fastsatte opptakskrav. Dette er viktige spørsmå, som det foreøpig er for tidig å si noe om. Men vi som arbeider ved skoen, ønsker en skoe som har god kontakt med den bransjen vi arbeider for og som kan tjene den på best - Søkertaene de siste årene har gitt grunn ti å vurdere om vi kan basere oss på dette rekrutteringsgrunnaget i fremtiden, eer F. G. nr.,. november

8 Beste eev i årskuet : Lennart Eri< fi<< dipom og <vartsu r Lennart Erik Andersson, Aand, be beste eev Kjøemaskinistskoe i Trondheim. Lennart Erik Andersson fra Mariehamn på Aand har a grunn ti å smie. Som eev ved Statens Kjøemaskinistskoe i , presterte han å få bare WISNESS & CO. LTD. A bert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 9 &EA Import norske fiskeprodukter Fryse- og kjøeager T'gr. Norewis Teex 5311 Te. North Shieds årskuet på Statens banke 6'ere i standpunktkarakterer og nesten bare 6'ere ti eksamen. For den innsatsen be han under jubieumsdagen beønnet med dipom og et stå-kvartsur, overrakt av formannen i Norsk Kjøeteknisk Forening, dosent Einar Brendeng. - Om det var en sitsom tid? Nei, i grunnen ikke - jeg synes ikke skoen var spesiet hard å komme gjennom, forteer 1-åringen ti Fiskets Gang. Det manget ikke på tibud om jobber da studieåret var sutt. Han vagte imidertid å begynne ved «Kamars KB» på Aand, men det er muig han senere satser på å få en jobb i Norge. - Jeg får se. Foreøpig har jeg panagt å være hjemme i vinter. Men skue det by seg muigheter, vie jeg ikke ha noe imot å jobbe ved en norsk bedrift, sier Lennart Erik Andersson. Høye bøter for fis ke i argentinsk farvann En appeinstans har stadfestet at to bugarske tråere må betae amerikanske doar hver for å ha fisket innenfor den argentinske 00 mis fis ~<erigrensen, i tiegg ti verdien av fangsten de hadde om bord da de be oppbragt i september i fjor sammen med sju sovjetiske tråere. Kjennesen var bitt appeert av representanter for tråereierne. begrunnesen for stadfestesen heter det at overtredesen må betraktes som avorig da det senere be oppdaget at minst 0 tråere fra forskjeige nasjoner hadde fisket i argentinsk farvann på det Udspunkt da fartøyene be oppbragt. Interessen for utvikingen av fiskeriene i Sør-Amerika økte sterkt i forbindese med etaberingen av 00 n. mis fiskerisoner som omfattet de viktigste fiskebankene i det nordige Atanterhav. Fere nasjoner som med dette mistet sine tradisjonee fiskebanker har vendt seg mot Sør-Amerika for å påskynde utvikingen av fiskeriene der. Argentina økte sin fiskefåte fra brutto registertonn i 1976 ti over brutto registertonn i Argentinske fiskeriseskaper anskaffet i 1977 ti sammen åtte fabrikktråere samt. en rekke mindre fartøyer. Fere av fartøyene er tidigere spanske fartøyer som bir drevet av spansk-argentinske «joint-ventures». Den argentinske utvikingsbank har gitt et ån på 30 miioner doar ti et sikt seskap for å bygge en fiskeforedingsdrift i Ushuaia. Anegget vi få en kapasitet på tonn årig. Et annet spansk-argentinsk seskap er begynt å bygge et anegg i Puerto Madryh. Argentina panegger å yte 15 prosent i støtte ti bygging av nye fiskefartøyer. Tiskuddene vi bi gitt av den argentinske utvikingsbank. Utvikingen av fiskeriene i Argentina har skapt behov for fagært arbeidskraft. En de utenandske fagfok detar i de uike «joint ventures >>. Man har i tiegg paner om å bygge en nasjona fiskeriskoe i Mar de Pata i øpet av Eksporten av frosne bokker fra Argentina ti USA økte fra pund i første havår 1977 ti pund i første havår av F. G. nr.,. november 1978

9 PB 181 F. G. nr.,. november Nordiske gjester ti Austevo vertskapet, anført av ordfører Magnus Nyig var medemmene i Nordisk kontaktutvag for fiskerispørsmå samet ti Stangeand, agt seg i seen for å gi ig middag. På bidet (f.v.) fiskeridirektør Hastein Rasmussen i samtae med fiskerikonsuent Magnus Westing fra møte i Bergen, og som en av postene turen i soskinn. Som vanig hadde gjestene noen hyggeige timer. Kontaktutvagets medemmer besøkte bant og ivskraftige Austevo kommune. på programmet stod en utfukt ti vakre i Fiskeridepartementet og formannen i midt i skipseia, forøp det meste av Hordaand Fiskarag, Simon Øvretveit. nen overdirektør Lennart Hannerz i Fiskeristyresen, konsuent Marius Hauge annet Austevo Fiskeindustri, Akvakuturstasjonen og den nye Fiskarfagskoen, der turen be avsuttet med nyde Bortsett fra et akutt angrep av tåke Åands Landskapsstyrese. bakgrun Seminaret vi presentere resutatene fra det nordiske forskningsprosjektet «Fiskeindustriens vannprobemer». Prosjektet har pågått i år og omfatter avøpsmåinger samt utredning og forsøksvirksomhet med sikte på reduksjon SF HELSINGFORS 18 FINLAND NORDFORSK Mi jøvårdssekretariatet Seminaret foregår i Skinnsenterets Kongress- og Møteokaer, Økern torgvei 13, Oso 3. Seminaret er gratis, men det bir en avgift på N.kr. 65,- for unsj og kaffe. Forespørser kan rettes ti B. Federey, NORDFORSK, tf (Finand) eer ti T. Thorsen, SINTEF tf (Trondheim). avøp. Arbeidet omfatter i første rekke fietering-, hermetikk- og rekepieindustrien. Det bir innegg fra Isand, Danmark og Norge. av vannforbruk, økonomisk gjenvinning av råstofftap ti avøp og rensing av Påmeding gjøres ti: FISKEINDUSTRIENS VANNPROBLEMER Nordisk seminar om Oso, onsdag 13. desember 1978 Bjørn Federey Hesingfors Aktiebank, Sødra Haga Køpingsvågen 44 SF-0030 HELSINGFORS 3 FINLAND Bankkonto nr Avgift betaes ti :

10 Fiskeristyret for Skagerrakkysten mener : No rs<e fangster bør hest iandføres norske havner Danske myndigheter opphevet nyig forbudet mot direkte evering fra utenandske fartøyer, noe som har medført betydeig økende interesse fra en de' norske fiskere, for eksempe partråere, for å gå direkte ti dansk havn med fangstene. En medvirkende årsak ti dette er de stadig gjentatte annonser i norsk fiskeripresse hvor danske fiskegrossister bant annet okker med topp-pris både på konsum- og industrifisk. Fiskeristyret for Skagerrakkysten har.nå behandet denne saken og har fattet føgende vedtak: -. Fiskeristyret er av den oppfatning at et grunneggende prinsipp. i vår fiskeripoitikk må være at de norske fangster i størst muig utstrekning må iandføres i Norge for videreforeding ved norske fiskeforedingsanegg. Dette vi være av avgjørende betydning både for å kunne ivareta en mer angsiktig panegging i fiskerinæringen og for å sikre en størst muig stabi itet i ae edd i næringen. Betydeige skadevirkninger En fravikese av dette prinsipp på nåværende tidspunkt vi kunne innebære uoverskueige konsekvenser og betydeige skadevirkninger for hee næringen. Fiskeristyret mener derfor at forhodene må egges ti rette både når det gjeder kapasiteten i mottaks- og foredingsindustrien, og når det gjeder markedsføringssektoren sik at norske fiskefartøyer kan ande sine fangster i norske havner og at der så angt som muig må unngås å gi tiatese ti at utenandske fartøyer overtar eer foreder ubearbeidet fiskeråstoff i norske farvann. Fees retningsinjer - Ut fra dette vi Fiskeristyret sterkt gå imot at det gis genere dispensasjon ti norske fiskefartøyer for anding av fangst i utenandske havner. Det må være en forutsetning at det på dette område bir etabert fees retningsinjer som innebærer en ik praktisering av ae sagsag. Utgangspunktet må være at det bare i het spesiee og enketstående tifeer bør gis adgang ti sike andinger i utenandsk havn, som når værforhodene nødvendiggjør dette, ved havari eer når mottaks- og avsetningsmessige grunner tisier det. Det må også være en forutsetning at sagsagene kommer frem ti retningsinjene for prisavregning for bruk av tiskuddsmider i sike unntakstifeer. Utgangspunktet her må være å oppnå en størst muig ikebehanding av fiskerne. Het spesiee forhod - Fiskeristyret er også av den oppfatning at hovedprinsippet må være at utenandske fartøyer ikke bør gis tiatese ti å foreta foreding eer omasting av fisk m.v. innenfor fiskerigrensen. Dersom man finner å vie innføre en dispensasjonsadgang på det område, må prinsippet være at sike unntak bare kan tiates i det enkete tifee og under het spesiee forhod. Fiskeristyret finner derfor at det foreiggende utkast ti ny 5, 3. edd i fiskerigrenseoven er for generet utformet, hvor det også kan gis unntak «for bestemte fiskersorter i en fangstsesong.» Fiskeristyret mener at unntak bare må komme på tae i det enkete tifee eer for et bestemt kvantum av en fiskesort innen et begrenset tidsrom. En viser ti at sike ordninger kan innebære konsekvenser for markedsføringen av foredede norske fiskeprodukter både på kort og engre sikt. Forutsetningen må derfor være at det i sike tifeer eventuet må foretas en grundig vurdering både av råstoffbehovet i fiskeforedingsindustrien og av markedssituasjonen, heter det ti sutt i vedtaket. Tisagn om tråøyve EGERSUND Tråverksted As 4371 EGERSUND TAU-WIRE-NOT OG TRAL Teefon : Verkst edet (044) (044) Kontor: (044) Fiskeridepartementet finner å kunne gi Oddvar Nisen Husa, Fedje, tisagn om tiatese ti å drive tråfiske med m/s «Sigurdson» M-117-S. Tiatesen vi ikke omfatte tråing etter torsk, sei, hyse og uer innenfor 1 nautiske mi av grunninjene nord for 67 0' nordig bredde. Segeren av fartøyet, Sigurd Notøy A/S, Haugsbygda, kan ikke påregne tråtiatese for annet fartøy ti erstatning for m/s «Sigurdson». Fartøyet kan ikke påregne torsketråkvote nord for 6 nordig bredde. 76 F:. G. nr.,. november 1978

11 90-årig veteran fra Redningsseskapets seiskøyter Har reddet mennes<er angs nors<e<ysten Tekst: Einar Brinchmann Det ever fortsatt veteraner fra redningsskøytenes barndom. Vi ska fortee om en som troig er den eneste gjenevende seiskutefører i Redningsseskapets historie. Han har i<ke mindre enn 31 år bak rorkuten om bord i NSSR's game seiskøyter, og har reddet personer fra «den visse død». Det er Hartander Hansen på Andedenes vi tenker på. Nyig fyte han 90 år. Kona Ingrid er 80 år. For ikke enge siden feiret de sin diamantbryupsdag. Født og oppvokst på Stø, i game Langenes kommune, be det tidig å ro fiske, - akkurat som far og bestefar. De var forresten begge hovedsmenn på egne båter. Hartander Hansen gikk gradene, fra mannskap på forskjeige båter ti fører på egen båt. Vi finner ham tidig som matros i Redningsseskapet, om bord i r/s «Bergen 11». Det var i 1909, og redningsskøytas fører var Fritz Nisen fra Nevunghavn. skøytemannskaper, men fees for dem ae var at dette var skvære karer som visste hva de gikk ti, mener 90-åringen. Viig redskap Som fører be sevsagt bestmannen hans nærmeste med-arbeider. Og uten ti forkeinese for noen, vi Hartander Hansen få nevne Kar Osen fra Sandnes i game Bjørnskinn kommune. Han var en stø og roig kar. Men eers var det, da som nå, at ae om bord på redningsskøyta måtte stoe på hverandre. Seiene var redningsskøytenes eneste fremdriftsmidde på den tida. Den som var fører, måtte ha innsikt i ae seikunstens reger, også under de mest ekstreme værforhod kanskje tett oppunder and. Men hadde man innsikt, var skøyta et viig redskap, forteer den game seiskutefører, både når det gjadt å skyte fart under forseiing og å redde båter og mannskap. Atid kampkar Under krysset, det vi si i de seks månedene i vinterhavåret redningsskøytene var i aktivitet, var det ikke snakk om å forate skuta. Redningsskøyta skue atid være kampkar, nå enten det var ju, nyttår eer det at spesiee famiiebegivenheter sto på. Og når redningsskøyta gikk i oppag for sommeren, var det puss og ste. - Det er bra at disse havets sitere, Redningsseskapets mannskaper, i dag har fått ordnete forhod. De har også fått bedre verktøy meom hendene, - gode båter med kraftige motorer, sier Hansen. Han har forresten mye bra å si om r/s 01 «Coin Archer»: - Det at båttypen var både sterk og sjødyktig, beviste «Coin Archer» da den 0. mai 1894 reddet 34 menneskeiv under storstormen ved Hamningberg. Nettopp den samme skøyta skue også jeg få bruke ved redning av menneskeiv. Det var en de år etter, Steg fort i gradene - Han var rettskaffen og rea, og jeg skue mene en av de beste seiskuteførere Seskapet noensinne har hatt, mener Hartander Hansen. Han var på en måte at det en unggutt kunne ønske seg, - kamerat, æremester og et forbide som for atid be spikret fast i minnet. Hartander Hansen skikket seg ve i Seskapets tjeneste og steg fort i gradene; snart be han bestmann om bord i rfs «Tromsø». Han har eers vært om bord i en rekke av Seskapets seiskøyter: «Nordand», «Kragerø», «Stadt», «Bergen Kreds» og ikke minst den aer første redningsskøyta, r/s 01 «Coin Archer». Han har krysset fra Kavåg i sør ti Vadsø i nord, for det meste som fører. Men Hartander Hansen tjenestegjorde for det meste nordpå, vi nevner stasjoner som Røst, Verøy, Bastad Stø, Skårøy, Berevåg, Ingøy-Finnes, Hamningberg og Vadsø. - Det har skiftet med rednings- 90-åringen Hartander Hansen, Andenes. Han har 31 år bak rorkuten på Redningsseskapets game seiskøyter, og han har også ført r/s 01 «Coin Archer». Med denne reddet han og resten av mannskapet ved en anedning 9 mennesker i Varangerområdet. (Foto: Jan Oav Andersen}. F. G. nr.,. november

12 - Det var som en indre stemme sa ti meg: Du ska ta en baut ti utover. Jeg vendte skøyta, og snart måtte jeg be bestmannen gå ned etter kikkerten. Jeg mente å ha fått øye på et skjær med to fuger, og det på et sted hvor det sett ikke skue være noe skjær. kikkerten kunne vi se en vetet nordandsbåt med to mann på kvevet. Vi satte den fart på skøyta som vi kunne, og var snart fremme. Men da var det bare en mann igjen på kvevet. Det viste seg at høvedsmannen var gått ned. «Vaanes» på Skopenbanken Linefartøyet «Vaanes» har gjort forsøk med krok på Skapenbanken kg bandingsfisk. Videre forsøk hindret av dårig vær. 78 F. G. nr.,. november 1978 Fornøyde kunder er våre beste kunder. Vi mener at et kundeforhod omfatter mer enn kjøp og sag. Nemig service. Derfor har vi etabert service- og forsyningsstasjoner fra Egersund i sør ti Båtsfjord i nord som ska betjene våre kunder enten de trenger råd og veiedning, informasjon, reparasjoner, overhaing eer nytt utstyr. Er du NOFI-kunde står derfor våre fagfok og stasjoner angs hee kysten rustet for å hjepe deg uansett hvor du fisker. Ta derfor kontakt med oss når det er behov for oss, - det er derfor vi er tistede, - angs hee kysten. NOFI Oam sgård svei 77f79 Postboks Bergen T f. (05) A/S NOFI- VÅR SERVICE ER EN DEL AV SALGET. Sik så de ut - Redningsseskapets game seiskøyter som Hartander Hansen førte. i Varangerområdet, at vi under vanskeige forhod reddet 9 mann. For denne dåden fikk mannskapet på deing kr. 150 fra Rabins egat. Uforkarig hendese Hartander Hansen forteer om en annen, uforkarig hendese. De var på vei inn etter kryssing utenfor Vadsø. Vi reddet en ung finender, som atså var mannskap der om bord. Det var sårt å seie i havn med fagget på hav stang. Finenderen var forresten nygift, og hans unge hustru var gravid. Visstnok var dette også hans siste tur som fisker, den kunne ha endt gat. Hartander Hansen er så avgjort en sprek nittiåring. Nå er det mest høyrearmen som svikter. Vi kan ikke fri oss fra den tanke at det ikke er så underig, når vi tenker på den harde tida om bord i seiskøytene, der høyrehanda grep om rorkuten tusenvis av ganger. Sprek fortsatt, men armen svikter «Peder Rønnestad» på mijøtokt Tre forskere fra Havforskningsinstituttet ska november drive mijøundersøkeser i området Fensfjorden-Masfjorden. Fartøyet som ska benyttes på toktet er «Peder Rønnestad», og de tre forskerne er Magnus Johannessen, Magnar Magnussen og Per Morten Meh. «Havd røn» på makretokt Forsker Arne Revheim ved Havforskningsinstituttet ska i tiden november drive makreundersøkeser om bord på F/F «Havdrøn». Området som ska undersøkes er Vikingbanken-Tampen, vest av De britiske øyer. Redskapet som ska benyttes er trå og harp. Det er også meningen at «Havdrøn» på dette toktet ska drive eitetjeneste. Ikke rekefiske for «Gerhard Bjørnstein» Birger Oe Osen, Havøysund, har fått avsag på fornyet søknad om reketråtiatese for m/s «Gerhard Bjørnstein» F-4-M. Fiskeridepartementet mener det på nåværende tidspunkt ikke er pass for noen økning i beskatningen på rekebestanden. Reketråti ate se for «Nordheim Senior» Partrederiet Nordheim, Senior Lag, ved Steinar og Oav Nordheim, Vardø, er gitt reketråtiatese for «Nordheim Senior» F-8-V på 8.0 BRT.

13 Effektiv og rasjone farseproduksjon er, med dagens ressurssituasjon, en nødvendighet. Enerepresentasjon for BIBUN i Nords;øandene Besøk vår stand nr. 89 i ha E under Nor-Fishing'78 FIRMA RAGNAR SCHJØLBERG Postboks 90, 8001 Bodø Teex: sjobi n Teefon: /154 Bibun Screw Press Bibun separatorer og Screw Press gir størst utbytte og muighet for kontinuerig reguering av fuktighet og fargenyanser. BIBUN MASKINER for bedre utnyttese av havets råstoffer

14 Fryseri i Botnhamn Fiskeridirektøren har godkjent A/S Nord-Senja Fiskeindustri Botnhamn, for pakking av fersk fisk, uftfryser max. 3t/døgn, isproduksjon.3 t/døgn og kompressorkapasitet Nkca/h. sa~et på denne måten: Tisagn om reketråti ate Ise Fiskeridepartementet har funnet ombygging som øker fartøyets astekapasitet. Pigghåtokt med mjs «Børvåg» Avsag ti mjs «Gaud us Petre» reaiteten innebære at fartøyet får en ubeqrenset tråtiatese etter nr. 1 hvis det også får konsesjon for industrifiske i Nordsjøen. Etter samme forskrifters 3 kan ubegrenset tråtiatese bare ais ti fartøver mindre enn 60 BRT/70 fot. «Soheim Senior» er på 1 BRT/ 33.6 meter. Johan Soheim, Vikan i Romsda, har fått avsag på søknad om å få overført tråtiatesen for m/s «Soøyvåg Senior» M-80-F ti eiet fartøy m/s «Soheim Senior» M-8-F. tørrfisk og frysing. Aneggets kapasitet er beregnet ti føgende: Fryseagervoum 370 m 3, kjøeager 148 m 3, uftfryser max. 3t/døgn og kompressorkapasitet Nkca/h. over godkjente tivirkningsanegg med registreringsnummer N-9. tivirking av satfisk/tørrfisk og frysing. Fiskeridirektoratets Tekniske Avdeing har beregnet ane'ggets kapasitet ti føgende: Fryseagervoum 90 m 3, kjøeager 105 m 3, Anegget føres inn i registeret godkjent for pakking av fersk fisk. anegget på Ågskardet i Meøy fersk fisk, tivirkning av satfisk/ godkjent anegget for pakking av Fiskeridepartementet begrunner av «Da m/s «Soheim Senior» M-8-F fra før har torsketråtiatese etter tråfomkriftenes nr., vi det i 730 F. G. nr.,. november 1978 Ikke overføring av trå tiatese Godkjenning av fryseri Pakking av fersk fisk Abert Histad, Øresvik, har fått Per E. Hae, Larsnes, har fått ved nærmere undersøkeser viser seg å være fiskebåtrederne Tore og Ståe Remøy. Så nå, konkuderer avisen, bir det endeig fiskerestaurant i Aesund med snurpet makre og remøyade som spesiaitet... Snurpet makre med remøyade kjent for pakking av egen oppdrettfisk. Anegget innføres i registeret over godkjente tivirkningsanegg med registreringsnummer R-11 O. å gi Jan Johannesen, Vannvåg, tisagn om reketråtiatese for et 65.3 fots nybygg. Fartøyet var opprinneig kontrahert med en tonnasje under 50 BRT. Imidertid viste det seg at fartøyet en måned før overevering fikk en tonnasje på ve 60 BRT. Verkstedet finner det vanskeig å få fartøyet under 50 BRT uten reativt store merkostnader og ekstraarbeider, og det er på denne bakgrunn Fiskeridepartementet gir tisagn om reketråtiatese. Det gjøres samtidig oppmerksom på at det verken kan påregnes gitt tiatese ti eventue utskifting ti et større fartøy, eer «Direktør Odd Rohdin, kan De huske om De noen gang har nektet to ringnotfiskere fra Herøy adgang ti restauranten? - Nei, det tror jeg ikke... - Kan De finne noen annen forkaring på at de kommer hit og kjøper hee etabissementet?» Føgende sitat er sakset fra Sunnmørsposten (8/10-78) der signaturen «Gae» har sått av en prat med avtroppende direktør Odd Rohdin. Som det vi ha gått fram, ska Rohdin overate restaurantdriften ti «to ringnotfiskere», som av oppd rettfisk Øksna Bruk, Sandnes, er god Godkjent for pakking Persone fra Havforskningsinstituttet har i perioden 13/11-4/11 drevet undersøkeser i fjordene i Sunnhordand og Rogaand. Toktet Et kommandittseskap under stiftese (v/kristian Aas m.f. Aesund) om at det kan påregnes tiatese ti å drive tråfiske unntatt etter torsk, sei, uer og hyse innenfor 1 n.mi av grunninjene i områdene nord for 67 0' nordig bredde. Tisagnet er gitt for m/s «Sandagut» M-86-MD. Peder Sanden m.f., Midsund, kan ikke påregne tråtiatese m/s «Gadus Petre» (60 meter) i merke reg isteret og tiatese ti å for ikke nødvendig å ta opp ti behanding søknaden om tiatese ti å innføre fartøyet i merkeregisteret. Rasmus Drønen m.f., Torangsvåg, har fått avsag på søknad om ridepartementet har imidertid avsått søknaden om tråtiatese på grunn av ressurssituasjonen, og behanding søknaden om å innføre fartøyet i merkeregisteret. Tråtisagn for mjs «Sandagut» har søkt om tiatese ti å innføre Fiskeridirektoratet finner det der drive tråfiske med fartøyet. Fiske for annet fartøy ti erstatning for Birger H. Dah, Sandsøy, tisagn Avsag på søknad om m/s «Sandagut». foregikk med m/s «Børvåg» og formået var å få merket og tatt prøver av pigghå. derfor ikke nødvendig å ta opp ti ringnottiatese for et 198 fots kombinert ringnotfartøy og tråer (nybygg). Fiskeridirektøren finner det ri ngnotti ate Ise Fiskeridepartementet har gitt

15 Det er vekjent i fiskeindustrien over hee verden, at enhver nyutviket BAADER-maskin representerer et teknoogisk fremskritt. Med BAADER 51 har vi tatt et angt skritt fremover. Hvitfisk og uer skinnes med vanig BAADER-presisjon og med en kapasitet som hitti ikke har vært muig. Maskinen starter skinningen uten å stjee fis1<ekjøtt ved sporen og dette gir optimat utbytte. Maskinen går uvanig stie takket være et minimum av bevegeige deer og et F-7803-N godt konstruert drivverk. Derfor er det vannspyingen som gir den høyeste yden når maskinen går. Årtiers erfaring og avansert teknikk er foren~t.i BAADER 51. Fra oss får du mere enn bare en ny maskin. Agent i Norge: 8RAMASKIN A/S Søndre Nes Hasum Tf Teex 1603 For fere oppysninger kontakt: i J ' 11 ] -1 A Besøk vår stand nr. 60, HaE på Nor-Fishing'78 i Oso NORDISCHER MASCHINENBAU U D. 8 A A D E R G M 8 H + C O. K G!! ~~ ~ Post!. 110 Geniner Str. 49 D-400 Lubeck A _._.. _. Teefon Teex 0~~39 Vannspruten gir mest yd, når du skinner innti ISO.fieter pr. minutt på denne nye BAADER-maskinen.

16 Nytt hefte i Fiskeridirektoratets ernæringsserie prøvene. Eementene Na, K, Mg, Ca, Mn, Fe, Co, Cu, Zn, Se, As, Cd, Hg og Pb er så bestemt ved atomabsorpsjons spektrofotometri. Resutatene er gitt i 8 tabeer for forskjeige fiskeprodukter, med gjennomsnittsverdier og variasjoner i tabe 13, og diskutert ut fra et ernærings SMANYTT «Johan Hjort» på O-gruppe tokt fisk ti biprodukter. For sammenigningens skyd er bare de åtte viktigste fettsyrene angitt, men disse utgjør 75 ti 85 prosent av totaverdien. Fettsyresammensetningen er sammeniknet for Vitamininstitutt gir tabeer over fettsyresammensetningen i 74 prøver av ar-koonner og bruk av fammejonisasjons- og nitrogenfosfordetektorer kunne påvises 0.1 ti 4 mg DMNA pr. middes (gj.snitt 5 prosent) og avt (gj.snitt 1 prosent) fettinnhod. Dette og det det neste arbeidet er basert på prøver som be anaysert på næringsverdier i et prosjekt støttet av Norges Fiskeriforskningsråd (Se F. Utne, Fiskets Gang 1976, nr. 31, ved Vitamininstituttet har anaysert innhodet av 14 minerastoffer (eementer) i de overnevnte prøvene. Detajer er Fiskeridirektoratet Skrifter, Serie Ernæring er kommet ut med hefte nr. 4. Heftet inneho Jder 5 artiker. Bjarne Bøe og Karstein Heggestad ved Direktoratets sentraaboratorium beskriver en ny gasskromatografisk anaysemetode for nitrosamin (DMNA) i fiskeprodukter. Nitrosaminer kan forekomme i små mengder i fiskeprodukter, særig ved påvirkning av nitritt, og dyreforsøk har vist at de er skadeige. Ved hjep av 5 meters gasskapi fiskeprodukter førte ikke ti økning av 34 forskjeige fiskeprodukter fra he kg i fiskeme, og O ti 4 mikrogram pr. nitrosamininnhodet. kg i røkede fiskeprodukter. Røking av produkter med høyt (gj.snitt 13 prosent) 73 F. G. nr.,. november 1978 s. 495). gitt for de forskjeige behandinger som er nødvendig for opparbeiding av Georg Lambertsen ved Direktoratets K. Jushamn, J. Haugsnes og F. Utne Henvendesen rettes ti Nordsjøutvaget, Fiskeridirektoratet, Bergen, tf Godtgjørese for medetjenesten vi da bi avtat. Fiskeridirektoratet er interessert i å få tisendt fangstmedinger fra de garnbåtene som drifter etter konsumfisk i den sydige de av norsk sokke i Nordsjøen. Garnfiske i Nordsjøen 1975 av et utvag oppnevnt av Fiskeridepartementet. (Se NOU 1978:3, Universitetsforaget). Anaysene be utført på samme måte som i foregående arbeid, og resutatene diskutert fra et ernærings- og forurensnings-synspunkt. Jens W. Jebsen og Massarrat Riaz ved Vitamininstituttet har undersøkt forenge hodbarheten av fiskeprodukter. Det be påvist at en nedfrysing før agring, og også agring av fietene med skinn befordret dannesen av dimetyamin og formadehyd og senket dannesen av trimetyamin. M. Riaz var NORAD stipendiat i behandinger og agring. Bakterie nedbrytning av trimetyaminoksyd gir trimetyamin mens autoyse av fisk gir dimetyamin og formadehyd. Sikt formadehyd dannet i fiskefieten i små ved Fish Technoogy Div. RCSIR, Karachi, Pakistan. 80 prøver av 39 uike avfasprodukter og biprodukter fra fiskeindustrien og synspunkt så ve som ut fra forurensningsnivåer. Videre har K. Jushamn, J. Haugsnes og J. Eriksen anaysert innhodet av samme 14 minerastoffer (eementer) i gitt resutatene i 8 tabeer. Disse produktene be samet i årene 1974 og nedbrytningsprodukter av trimetyaminoksyd i tørrfisk etter forskjeige for 77 ved Vitamininstituttet og arbeider nå mengder kan være bakteriostatisk og A/L Unidos i Aesund har fått dispensasjon for pakking av kippfisk i kartonger a 9.08 kg netto i størresesg rader i ngene 7/1 O, 11/14 og 15/18 fisk pr. kartong. Dispensasjonen gjeder for i at kartonger ti Jamaica. siste de vi det bi utført en akustisk dekning av O-gruppe torskefisk på nordsjøpatået i samarbeid med av O-meridianen nord for 64 nordig bredde med m/s «Kjeøy» T-97-T. Fartøyet er på 364,95 bruttotonn. Hans Andersen, Tromsø, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter odde og poartorsk, samt etter komue vest av O-meridianen og øst «Varberg» får drive tråfiske komue vest av O-meridianen og øst av O-meridianen nord for 64 o nordig bredde med m/s «Varberg» R-100-ES. Fartøyet er på BRT. Hanshomen-Aberdeen. På toktets «G. O. Sars». Tråøyve for mjs «Kjeøy» av O-gruppe brising, sid og torskefisk. På programmet står eers mijøundersøkeser, hydrografi med bant annet dekning av snittene Fedje-Shetand, Utsira-vest og Kippfisksei ti Jamaica Persone fra Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt vi i perioden undersøke Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat. Toktet ska foregå med F/F «Johan Hjort» og fartøyet ska bant annet anøpe Aberdeen, rundt. november. Formået med dette toktet er å kartegge utbredese og mengde Tore Usund m.f., Egersund, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter odde og poartorsk, samt etter

17 J. 10/78 Av omsyn ti sikkerheten ber Fiskeridirektøren om at tråere og andre fiskefartøyer benytter oseider når Kystvaktens inspektører og andre i tjeneste går om bord eer fra borde. Det ska J.119/78 J.118/78 1. En viser for øvrig ti Meding fra Fiskeridirektøren J. 94/78 om rapporteringspikt m.v. under fiske i EF-sonen. Avsag på Ikke industritråing for «Tromstrå» Dobbet avsag ti Kamøyvær AS Distriktsfiske, Kamøyvær, F. G. nr.,. november medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og 1 og FORBUD MOT BRUK AV LYS VED GARNFISKE FINNMARK, TROMS, NORDLAND OG NORD-TRØNDELAG. også brukes hodetau, sikkerhetsine og ys som yser opp fartøysiden mørke. Disse bestemmesene er fastsatt i Forskrifter om sikkerhetstitak for fiskeog fangstfartøy. disse forskriftene går det også fram hvike fartøyer som ska ha oseider om bord. Forsøksfartøyer og andre fiskefartøyer som ønsker å fiske makre i ICES statistikkområde Vd og e, kan også fiske makre i ICES statistikkområde Vf og ICES statistikkområde Det er forbudt å bruke ys ved garnfiske i Finnmark, Troms, Nordand og Nord-Trøndeag fyker. 37 i ov av 5. juni 1937 om sid og 17. januar 1964, har Fiskeridepartementet den 19. oktober 1978 bestemt: brisingfiskeriene og kg. resousjon av Vg ti k syd av N 50 30'. Fartøyene små ti å gå ti Norge med, må fartøyer gjeder ti utgangen av må hode seg utenfor andenes 1 n.mis grenser. Pymouth/Famouth anses som de beste steder for bunkring og proviantering. Ved eventuee direkte andinger av tifedige småsumper, dvs. for Disse forskrifter trer i kraft straks og. øy, tiatese ti å få økt astekapasiteten i et 156 fots ringnotfartøy (nybygg) fra ti h, da ringnotfåtens kapasitet aerede er Per Arne Småda m.f., Fosnavåg, har fått avsag på søknad om å få øke astekapasiteten for m/s «Smaragd» M-64-HØ fra ti h. Fiskeridepartementet har også tidigere gitt avsag på denne søknaden, og anmerker at det ikke kan sies å ha fremkommet nye oppysninger i saken. ressurser som står ti rådighet de kommende år. nord for Stad innhente everingstiatese fra Feitsidfiskernes Sagsag og fartøyer sør for Stad må innhente everingstiatese fra Norges Makreag. EF-referansepriser og graderinger må overhodes. For evering av nevnte fangster må det betaes 0 prosent to. er avskåret fra å fiske opp den tidete kvote, heter det i redegjøresen fra Fiskeridepartementet. for stor i forhod ti de begrensede Fiskeridepartementet finner ikke å kunne gi Anton Leine m.f., Lein Fiskeridirektøren regner med at eventue eitetjeneste vi ta ti ca. 6. oktober. Nærmere kunngjøring vi bi gitt over NRK (Fiskerimedingen). Ingen kapasitetsøkning dis pensas jons.. søknad økt astekapasitet Arne Sævik, Fosnavåg, får ikke tiatese ti å deta i årets sommeroddefiske med m/s «Eidjarn» H-18-AV, på grunn av at fartøyet har aerede fisket opp den tidete oddekvoten for Dispensasjoner som er gitt fra dette er tidet fartøyer som grunnet havari «Smaragd» får ikke Monsen industritråtiatese for fartøyet, sev om segeren har gitt erkæring om at det ska everes nykasset uten påegg fra Skipskontroen og Det Norske Veritas. har fått avsag på søknad om å få drive tråfiske med to kombinasjonsfartøyer ine/trå på 11 O fot. Siden A/S Distriktsfiske ikke fyer vikårene i ov om reguering av detagesen i fisket, får seskapet disponert for tråfiske de kommende år er for ite i forhod ti fåtens fangstkapasitet. fartøyene i merkeregisteret. Avsaget på søknad om tråtiatese Reket rå øyve for «Rand i Marie» Ering Karsen, Vannareid, har fått reketråtiatese for «Varøy» T-0-K på 130,15 BRT. Edmund Brynjufsen, Kamøyvær, har fått tiatese ti å drive tråfiske etter reker, med «Randi Marie» F-38-NK på BRT. finner derfor ikke å kunne gi David ti tråfiske. Fiskeridepartementet er gitt på bakgrunn av at det råstoffkvantum som kan påregnes David Monsen, Åkrehamn, får ikke drive industritråfiske i Nordsjøen og tråing etter odde på Finnmarkskysten med m/s «Tromstrå» (ex. M-181-K). begrunnesen for vedtaket sier departementet bant annet: ndustritråerfåten har i dag en uhedig struktur fordi mange av fartøyene er game og uhensiktsmessige. En kan ikke se annet aternativ for disse fartøyene enn at de bør trekkes ut av fisket. - M/S «Tromstrå» er et ca. 0 år gammet fartøy. Etter tidigere oppysninger var det i en sik forfatning at fartøyet ikke kunne nyttes heer ikke tiatese ti å innføre Reketråøyve ti Vannareid

18 ndustrifisk frå Shetand ti Danmark Firmaet Eurocip, som er skipa av ein dansk mjø- og ojeprodusent og The Scottish Fishermens Organisation, har eigd eit dansk astefartøy for å føra augepå frå Shetand ti Danmark. Mjø- og ojefabrikken på Shetand kan ta unna 1 00 tonn i veka, medan fiskefåten kan evera innti tonn. Derfor ska astefartøyet «CostaS>> føra 600 tonn ti Danmark, skriv Dansk Fiskeritidende. Danskane betaar same prisen som fabrikken på Shetand, for tida omag f 30 pr. tonn. Mexico aukar fiskeeksporten med 150 prosent Mexico reknar med å eksportera fiskeprodukt for rekordsummen 11.5 miiardar pesos eer.5 miiardar norske kroner i år. Dette er ein auke på omag 150 prosent frå i fjor. Då eksporterte Mexico for ca. 4.5 miiardar pesos. Det er optimisme i meksikansk fiskerinæring. Fiskerikooperative får nå ån i meksikanske bankar, og det var uhøyrt berre for få år sidan. Feire fiskerikooperativ søker «joint ventures > med utanandske seskap for å kunne utnytta fiskerikdomane i meksikanske havområde som er på 3 miionar kvadratkiometer. Nytt havforskingsfartøy sjøsett i Peru Eit marineverft i Caao i Peru har sjøsett eit havforskingsfartøy på bruttotonn, oppyser The Andean Report. Skipet bir bygd i samarbeid med Vest-Tyskand som står for 60 prosent av kostnadene. Framdriftsmaskineri, eektronisk utstyr m.v. bir evert av Vest-Tyskand. Fartøyet har fått namnet «Humbodt > og ska brukast av havforskingsinstituttet i Peru. God kva sesong på Is and Det vart evert 391 kva ti den einaste kvastasjonen på Isand, i Hvafjordur, denne sesongen. Det meste av fangsten var finnkva, skriv News from eeand. Prisane på kvaprodukt har hade seg godt oppe, bir det oppyst. Mesteparten av kvakjøtet bir frose og eksportert ti Japan. Is and kan i kkje eve ra nok tørrfisk sendingane har ikkje probem med å få set tørrfisken sin, skriv News from ceand. Isandske eksportørar har skipa at dei hadde på ager, og kunne ha set meir tørrfisk om dei hadde hatt. Mesteparten, ba ar eer tonn, har gått ti Nigeria ti ein pris frå$ 145 ti $ 00 pr. 45-kios bae. sendingane har også. set mykje tørrfisk ti Itaia. Men det vart produsert ite tørrfisk i Isand i år. Grunnen var, seier dei isandske eksportørane, at det ikkje var råd å få ån ti tørrfiskproduksjon før i mai. Då var vinterfisket nesten sutt. Dessutan var det bitt så varmt i veret at det trueg hadde gått makk i fisken om det vorte hengd noko då. Lysare utsikter for sideeksporten frå Isand For eit par månader sidan såg isendingane mørkt på utsiktene for sideeksporten, skriv News from ceand. Men nå er situasjonen ein heit annan. Det var to grunnar ti at isendingane var pessimistar. Den sommargytande sida som isendingane fiskar på nå, er mindre og magrare enn den atantoskandiske sida som dei baserte produksjonen på før den sidestammen vart bortimot utfiska. Dessutan har Canada sett i gang ein eksportoffensiv også for sida, og er i fu gang med å ta over marknaden både i Poen og Vest-Tyskand. Men isendinga~e sende ein eksportdeegasjon ti dei viktigaste kjøparanda, og oppnådde resutat. Nå har Isand ordrar på evering av minst tønner, det største kvantumet sommargytande sid andet nokon gong har eksportert. sendingane var spesiet nøgde med at dei fekk ordre på rundt tønner sid ti Poen. Sovjetunionen har kjøpt tønner, og isendingane håpar på nye ordrar. Svenske kjøparar har synt stor interesse for sid i eddikake, og har kjøpt over tønner sid i uike variantar. Isand ska også evera sid ti Finand. Dansk statstiskot ti turboadarar Etter søknad ti Fiskeriministeriet, kan danske fiskarar få eit tiskot på 40 prosent av utgiftene med å instaera turboadarar i fiskebåtar. Tiskotet bir gitt etter ei ov om statstiskot ti << energibesparende foranstatninger i forbindese med industriee processer m.v. SMANYTT Tråøyve for «Straumbas» Nis Jenssen, Stokmarknes, har fått tiatese ti å drive tråfiske med m/s «Straumbas>> N-78-H på 5,7 BRT. T ørrfis kku rs for i ns pektører i Kontroverket. tidsrommet 8. november ti 7. desember d.å. vri det i Aesund bi avhodt et kurs i kvaitetsgradering av tørrfisk for inspektører i Fiskeridirektoratets Kontroverk. På kurset vi det deta 1 inspektører spredt angs kysten fra Bergen ti Båtsfjord. Lærerne ved kurset er ae tjenestemenn i Fiskeridirektoratet. Den vesentigste de av kurset vi bi praktisk instruksjon i kvaitetsgradering av tørrfisk. Denne de av kurset vi bi henagt ti Brødrene Aarsæther as som har et asidig ager av tørrfisk. Eers vi kurset omfatte teori om tørrfiskproduksjon og sortimenter, mikrobioogi, hygrometri, skadeinsekter, kjemiske og fysiske forandringer i fisk som produseres ti tørrfisk og dessuten innføring om kontroarbeidet med tørrfisk. Dette er det tredje kurs som Kursutvaget i Fiskeridirektoratet arrangerer i år for inspektører i Kontroverket. Tidigere er det avhodt et kurs i gradering av fiskeråstoff i Bergen og et tørrfiskkurs Vardø. 734 F. G. nr.,. november 1978

19 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 9/ ~~----~ ~ I at Kvanta 1978 brukt ti I uken 1 I uken 16- j0 3-9/10 Pr. 30/ 10 1 Pr. 9/10 Fersk Frysing S It' Herme- Dyre- og\ 1 I\1e og / 1978 j 1977 / 1978 j Eksport 1 Innen!. Konsum 1 Agn a mg tikk fiskefor oje Feitsidjiskernes Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn sagsag (Nord for Stad) Feit- og småsid Nordsjøsid Kystbrising Havbrising :Makre \ Vinterodde , Sommerodde - ** , Øyepå \ Tobis Komue : 5[ Hestmakre : 0 -:~-:r-t-~~-:k-. -. :- :-:-:,~~ ~-~ ;-4[1 8o 1:,1 5s o~--3-8-;-o ~ ---;-7,~---~ o--:-1- ~---9-; ; ; : ~------~----~----~~~----~----~,------~~------~----~------~---- ~------~----- ~~ sidesasag (Sør for Stad) \ Vintersid Feit- og småsid Nordsjøsid Kystbrising Havbrising Vinterodde Sommerodde Øyepå Tobis I Komue I at.... Nor~es Makreag SfL (Sør for Stad) -~-:_s~-~-~_kr_~_i_ :_:_: ---9_! _ ; 5 069! ~- 1 _14_1_3_~ _ 6_8 :_ _~ ~ 1 _3 7_~ j \ _9~ ~ ~ ----~ _8_~_0 I at j * Samede kvanta : Vintersid Feit- og småsid Nordsjøsid Kystbrising \ Havbrising Makre Vinterodde Sommerodde ' j Øyepå Tobis t 10 Komue Hestmakre... - ~ Poartorsk _\ -_ I at _0 6_6 _ 6_7_1_ , , Av fjordsid be det i ukene brakt i and 55 tonn, og pr. 9/ , 087 tonn. * Pr. / * * Ink. ettermeding Omregningsfaktorer kg h fersk sid h fersk odde h fersk poartorsk h fersk øyepå Conversion factors kg hectoitre fresh herring 93 hectoitre fresh capein 97 hectoitre fresh poar cod hectoitre fresh Norway pout Omregningsfaktorer kg h fersk to bis h hav brising (oppmaing) skjeppe brising (konsum) Conversion jact01s kg hectoitre fresh sandee 00 hectoitre sprat for mea 95 skjt'ppe sprat for human consumption. 7 F. G. nr.,. november

20 andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden 1. j:anuar-15. okt etter innkomne suttseder. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). 1 Prissone og omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vardø sorenskri verier () Hammerfest og Ata sorenskriverier. Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Pris'ione 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på Aust-Vågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på Aust-Vågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) Nord-Trøndeag fyke, (8) Sør-Trøndeag fyke. 6 Prissone 9, Nordmøre I uken -8/10 Prissone,. Finnmark 1 Torsk 687 Sei Brosme... 5 Hyse Kveite... Rødspette. Båkveite.. Uer.... Steinbit... Reke I uken 9/-15/10 I at 15/ Fersk Frys Sat Torsk Sei.... Brosme... Hyse.... Kveite.... Lange.... Båkveite.. Uer.... Steinbit... Reke.... Annen fisk " sos Anvendt ti: H engt f~t s-f65i'fo =-16=9::----:=8---==66-=---=1=-9 Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Kvitange Reke Krabbe Annen fisk I at ::---:1,-4=-=-6 --: '7-950'1875 Prissone 7, 8. Trøndeag' Torsk 46 Sei Lange... Brosme... Hyse Kveite.... Uer Reke.... Krabbe Hummer.. Annen fisk OS Herm I at f 38 --n47---:rro=7-~80;:-:4, ;::850 Prisso:ze 9. Nordmøre 6 Torsk Sei Lyr Lange Båange... Brosme... 5 Hyse Kveite... Uer... 4 Reke.... Krabbe Hummer.. Annen fisk I at Råfiskagetiat RåfiskagetT at 16/ X X FOr Annen fisk 18 4 Iat =-s---=-:-1-=---=-86 o 35--:-:19"_-=-c3~9- Prissone 3. Troms Oppmaing :-=3-= O F. G. nr.,. november 1978

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport

;3i?;; f:ii gee W {WA} 32/ 3/bags1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011

Detaljer

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016

Brukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016 Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%

Detaljer

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø.

F I S K E R I R E T T L E D E R E N I B Ø. Å R S M E L D N G 9 7 9 FR A ( F S K E R R E T T L E D E R E N B Ø. ;;..... - ',, (i. i 1. i.c ~v :{;.,: 4 ~ ~ ~. ~ 13." ;~ ~,/: !V;\f'' :7;.;~ ',.: 1. i. ~ ~ ~% ~ t { ~ i J..~; t t~~ :' -o

Detaljer

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l

ARSMELDIING.. FISKERIRETTLEDEREN l FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. ~~?~. ~~ ~ l 00 ARSMELDIING. FISKERIRETTLEDEREN FLAT ANGER, NAMDALSEID, FOSNES OG NAMSOS. 1993 ~~?~. ~~ ~ '... :;:;;;:':~:x:::.;~!~~ ''.i;;.: : :)::. :;t':;\:.~ ;:.!,;:;.:: ::\: ~;:~;!:?.~n:ir: }~~i.i~;;~!::r:~t ~~:.:::

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Hvordan vurdere samtykkekompetanse?

Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus Hvordan vurdere samtykkekompetanse? Torgeir Bruun Wyer Professor / overege Geriatrisk avdeing, Oso universitetssykehus Geriatrisk avdeing Oso universitetssykehus

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY

FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY 24 FISKERIRETTLEDEREN I. VESTVÅGØY INNHOLDSFORTEGNELSE side. KORT OM VESTVAGØY 2 2. SAMMENDRAG 3 3. SYSSELSETTING 4 3.1. Fiskermanntaet 4 3.2. Syssesetting i foredingseddet 5 3. 3. Syssesetting i oppdrettsnæringen

Detaljer

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014

Oppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014 Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979

ffiishets (jøng ~ Utgitt av Fiskeridirektøren INNHOLD- CONTENTS 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag NR. 10-17. mai 1979 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 10-17. mai 1979 65. ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015-3133 INNHOLD- CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133 PRISTARIFF FOR

Detaljer

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK

HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGS. - INSTITUTTET MILJØ- RESSURSER- HAVBRUK HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS FORSKNINGSVIRKSOMHET Havforskningsingstituttet utforsker økosystemet i havområdet fra Nordsjøen ti Nordishavet (se kartet).

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING

MØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiishets (jøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 22 3. NOVEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 614 Havforskningsinstituttet og Nordnesareaet. 615

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN , UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN ffiiskets Gøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 16. 11. AUGUST 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 454 Teknoogisk utviking i fiskeindustrien. 460 Funn

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag

(iøng. ~is hets ØKONOMISKE SONER INNHOLD: Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40-25. NOV. 1976. 62. ARGANG Utgis hver 14. dag DIREKTØREN, BERGEN ~is hets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 40 25. NOV. 1976 Side: INNHOLD: 739 «Bien Dong" frå Nordsjøen ti Tongkinbukta. 741 Sverige får tiårig avtae om fiske i norsk 200 mi sone.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 26 29. DESEMBER 1977 63. ARGANG Utgis hver 14. dag 752 Norges fiskerier 1977. 753 Ny rekord i førstehåndsomsetningen. 756 Fiskerimessen

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

Digital kommunereform

Digital kommunereform Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,

Detaljer

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.

16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~. - \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en

Detaljer

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea

INNHOLD- CONTENTS 1978-1979. Søkelys på norsk konsumfiske i Nordsjøen Searchlight on Norwegian consumptionfishery in the North Sea i ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 25/26 21. DESEMBER 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag ISSN 0015 3133 INNHOLD CONTENTS VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Detaljer

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef

ffiiskets (i ang NYTT <<FISKETS GANG>> Ansvarlig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: HAVARD ANGERMAN, kontorsjef NR. 32-5. AUG.1976 62. ARGANG Utgis hver 14. dag Fiskets Gangs adresse: Fiskeri di rektoratet Postboks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) 23 03 00 Trykk: A.s John Grieg NYTT 511 Omfattande fiske

Detaljer

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske? Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 8 8. OKT. 1976 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter.

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030

Skannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030 Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen

fjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen 1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti

Detaljer

SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS

SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS 45 1972-2017 Totaeverandør innen avfashåndtering SUNN-TRANS SUNNMØRE TRANSPORT AS Din partner innen avfa og transport Sunn-Trans startet med containerservice i Åesund i

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble

Hva betyr sjøveien for Ineos Bamble Hva betyr sjøveien for Ineos Bambe Dagens utfordringer og nye muigheter Terje Christensen Logistikk- og Kvaitetssjef LDPE - PLASTRÅSTOFF Anvendeser for Poyetyen LDPE Farmasøytisk Industri Farmasøytisk

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 1974 52 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 26. DESEMBER 974 52 26. DESEMBER 974.60. ÅRGANG 52 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: vansker i vegen for fiskere, tivirkere og omsetningsedd. Jeg er imponert over den

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Hå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen

Hå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen Hå kommune Koakkering i spredt bebyggese i Hå kommune Norsk Vann fagtreff 4.2.2015 Gardermoen Oversikt Nærbø Renseanegg Grødaand Varhaug Vigrestad Brusand Ogna Sirevåg Hå kommune 255 km2 Største kommunen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM

MØTEPROTOKOLL 13/22 12/728 TILLEGG TIL UTBYGGINGSAVTALE FOR BRØDHOLT- UTVIKLING A V TOMTER SENTRUM MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 29.05.2013 Tid: k 0900 Forfa: t. ( SQ,IUm Varamedemmer: Andre: ~ ~ W\ t 11 Y\ Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/19 13/399 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/20 13/192

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'

~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - . MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'' MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Smått er godt kvalitet kontra kvantitet! Sjømatdagene 22.1 23.1.2013 Edgar Henriksen Innhold. Produktiviteten øker Mest mulig på kortest mulig tid fremmer ikke kvalitet! Dårlig pris og dårlig lønnsomhet.

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: "G. O. Sars"

INTERN TOKTRAPPORT. HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser. O - gruppeundersøkelser. FARTØY: G. O. Sars HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Senter for marine ressurser INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "G. O. Sars" AVGANG: Bodø, 27 jui 1990 k. 21.00 ANLØP: Bodø, 6 august (mannskapsskifte) ANKOMST: Tromsø, 20 august OMR~DE:

Detaljer

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015:

Halden Arbeiderpartis viktigste saker 2011 2015: Ha d en 35 0 16 6 5 2015 år Kommuneprogram 2011 2015 s viktigste saker 2011 2015: Fu sykehjemsdekning i henhod ti samhandingsreformen Ny skoe i sentrum Ungdomshuset i nytt okae Vadet et sted for idrett,

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

1958-1959. FISKERI- UN DERVISN l NG EN. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1959- Nr. 8. FISKE RI Dl REK TØ REN

1958-1959. FISKERI- UN DERVISN l NG EN. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1959- Nr. 8. FISKE RI Dl REK TØ REN Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1959- Nr. 8 FISKERI- UN DERVISN NG EN 1958-1959 Utgitt av FISKE RI D REK TØ REN A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1959 / Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren.

Ryfylke til Nord-Norge. 326 Lover og forskrifter. 327 Meldinger fra Fiskeridirektøren. Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 11-1. JUNI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag Ryfyke ti Nord-Norge. 6 Lover og forskrifter. 7 Medinger fra Fiskeridirektøren. Forsidefoto: Susan Meri Stavøstrand. Motivet

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Har vi nådd toppen med dagens fôr?

Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Har vi nådd toppen med dagens fôr? Ja si det Jeg vil definere toppen som den mest effektive produksjon Jeg vi se på et fra tre ulike innfallsvinkler Fôret Folket Firmaett

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

l l l l

l l l l Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE 969 3.00 SMÅTRÅLERE 3.0 DELTAKING Taet på tråtiateser var uendret fra 968 ti 969, 43 i begge år. Det var også

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag

INNHOLDSFORTEGNELSE. l. Kort om tjenestedistriktet. 2. Sammendrag INNHOLDSFORTEGNELSE. Kort om tjenestedistriktet 2. Sammendrag 3. Syssesetting 3.1. Fiskermanntaet 3..a. Fiskermanntaet i Brønnøy 3..b. Fiskermanntaet i Sørnna 3..c. Fiskermanntaet i Vevestad 3..d. Fiskermanntaet

Detaljer

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang!

Sammen kan vi gjøre en forskjell. Her er inspirasjon som kan hjelpe deg med å komme igang! Sammen kan vi gjøre en forskje. Her er inspirasjon som kan hjepe deg med å komme igang! HVA ER NICKELODEON S TOGETHER FOR GOOD? HVA ER PLAN INTERNATIONAL? Nickeodeon tror på at mennesker kan sammen gjøre

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen

/ Vask av eiendommer i Landbruksregisteret mot matrikkelen I Fykesmannen i Sør-Trøndeag Postboks 4710 Suppen, 7468 Trondheim Sentrabord: 73 19 90 00 Besøksadresse: E. C. Dahs g. 10 Saksbehander Trine Gevingås Landbruk og bygdeutviking Innvagsteefon Vår dato Vår

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst.

- l - INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 2 : Røst kommune l Sammendrag. Side 3 : Kvantum og verdi l Kart over fiskebruk. Side 4 : Kart over Røst. - - INNHOLDSFORTEGNELSE Side : Innhdsfrtegnese. Side 2 : Røst kmmune Sammendrag. Side 3 : Kvantum g verdi Kart ver fiskebruk Side 4 : Kart ver Røst. Side 5 : Syssesetting (manntaet). Side 6 : Syssesetting

Detaljer

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR

KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR KJÆRE MAMMA OG PAPPA JEG VIL BARE FORTELLE DERE AT DET ER MYE VANSKELIGERE Å OPPLEVE EN SKILSMISSE ENN DET DERE TROR INNHOLD Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 UTGIVER: Voksne

Detaljer

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes

Ståle Skarsgård Eggestøl (Nes Høyre), Gerd Eli Berge (Nes Senterparti), Alf Majormoen (Nes Bygdeliste), Wenche Marie Sæbø Ulsaker (Nes MØTEPROTOKO LL f suja of» rec; Teknisk utvag Dato: Sted: Arkivsak: 08.09.2015 k. 9:00-12:30 Nes kommunehus 12/00152 L' _, «fi/ã a: Møtende medemmer: Ståe Skarsgård Eggestø (Nes Høyre), Gerd Ei Berge (Nes

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: Michael Sars AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen, FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT

INTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

høring, sak nr 11/15854

høring, sak nr 11/15854 høring, sak nr 11/15854 02.04.2012 høring, sak nr 11/15854 Pedersen Eli-K [elikp@agderlink.no] Sendt: 30. mars 2012 08:24 Til: Postmottak Fiskeridirektoratet Ang. sak nr 11/15854 om fiskesoner i Tvedestrand

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side:

ffiiskets ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren Kapasitetsbehovet i fiskeforedlingsindustrien INNHOLD: (Jøng Side: ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 14 13. JULI 1978 64. ARGANG Utgis hver 14. dag 403 Portuga et and med mange fiskere og mangefue ressurser. 409 Escoa Profissiona de Pesca Portugas fiskarfagskoe. 412

Detaljer