Side: INNHOLD: 683 Fiskeriene i Aust-Finnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemidler? 691 Økonomiske soner. - Hva betyr de for norsk fiske?

Transkript

1

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR OKT ARGANG Utgis hver 14. dag 694 Nye fiskefartøyer «Øyannes». 694 Smånytt. 695 Fiskerinytt fra utandet. 700 Medinger fra Fiskeridirektøren. 700 Lover og Forskrifter. 708 Utførseen av viktige fisk og fiskeprod. jan.aug. fordet på and Statsministeren har erkært at det er Regjeringens hensikt å opprette en norsk 00miiS{ økonomisk sone fra 1. januar Formået med opprettesen av en norsk økonomisk sone er å skape grunnag for et effektivt vern om fiskeressursene angs norskekysten, og å sikre næringsgrunnaget for kystbefomingen. Erkæringen var ventet. Datoen for opprettesen av 00mis sonen kom ve heer ikke som noen overraskese for de feste. Det er to måneder ti 1. januar, og det er fortsatt mange spørsmå som må avkares før den økonomiske sonen bir opprettet. EFandenes. utenriksministermøte i Lu>Cembourg nyig ga ingen avkaring i spørsmået om når reee' forhandinger meom Norge og EF kan komme i gang. Vi vet knapt hvem vi ska forhande med, EF eer de enkete medemsand. Det er over et år siden Norge gjorde det første. forhandingsframstøtet overfor EFandene i spørsmået om økonomisk sone. Vi venter fortsatt på svar. Såve for EFandene som for de norske fiskere haster det nå å få vite hvike muigheter de vi få for fiske i andre ands soner etter 1. januar Det haster derfor meget å få komme i gang med forhandingene. Den siste forhandingsrunden med Sovjet i Moskva, som førte ti undertegnese av en rammeavtae om gjensidige fiskerettigheter, gir grunn ti en viss optimisme. Når det gjeder enkete andre and, er en ganske nær avsutningen av forhandingene. De norske forhandere har et omfattende underagsmateriae ti sin disposisjon. Fiskeridirektoratet har det vært, og arbeides det fortsatt intenst for å skaffe de anayser, beregninger og oppysninger våre forhandere har behov for, for å vurdere krav, tibud og motkrav. Dette meget omfattende materiaet har vært gjennomgått både av Sjøgrenseutvagets arbeidsutvag for fisk, og av andre institusjoner. De norske forhandere har derfor det bakgrunnsmateriaet de trenger. tiegg er det i forhandingsdeegasjonen med representanter både fra fiskerimyndighetene og fiskernes fagige organisasjoner. Et annet spørsmå som nå opptar oss i Fiskeridirektoratet svært mye, er å ha et apparat ferdig ti årsskiftet som setter oss i stand ti å møte de nye oppgaver med registrering, isensutstedese, mottakese og kontro av fangstoppgaver for de utenandske fartøyer som får fiskerettigheter i norsk sone. Tisvarende krav vi sikkert bi stit for norske fartøyer i andre ands soner. Det er å håpe at vi ska kare disse oppgavene. Restriksjoner i andre farvann har ført ti økende fiske i vårt havområde. Nyig er det observert to panamaregistrerte tråere i fiske ved Bjørnøya. Statsråd Evensen har gitt uttrykk for at Norge ikke vi tiate overføring av fangstinnsats fra norskekysten ti Svabardområdet. Hvike titak som ska settes i verk for å hindre en sik utviking, er det for tidig å antyde. Utenriksdepartementet er det nedsatt et spesiet utvag med ekspedisjonssjef Eiassen som formann, for å utrede nettopp dette spørsmået. Innstiingen vi snart være kar. Når den igger på bordet, er tiden inne ti å vurdere hvike ressursbevarende titak som det er nødvendig for Norge å gjennomføre i Svabardområdet. K.V.. JANUAR 1977 ffiishets (i ang Side: INNHOLD: 68 Fiskeriene i AustFinnmark må styrkes, nødvendig med sterkere virkemider? 691 Økonomiske soner. Hva betyr de for norsk fiske?

3 FISKERIENE AUSTFINNMARK MÅ STYRKES NØDVENDIG MED STERKERE VIRKEMIDLER? dustrien som i høst har avorige probemer med råstofftiførsene. Mer om dette i reportasjene på denne og de neste sidene i «Fiskets Gang». e FINNMARK MA FA TILDELT FLERE KONSESJONER, e BEDRE FINANSIERING FOR HELARSBATER Fangst Fiskere Fåte for tiførsene av råstoff ti industrien. styrke fåtesida i fiskerinæringa i Finnmark. Det er fiskerisjefen i Finnmark, Jan ngebrigsten, som trekker fram disse titaka i en samtae med «Fiskets Gang». Synspunkta som fiskerisjefen fra fiskeristyret og ei ang rekke fiskerag. Finnmark fykesting har også ved «Fiskets Gang» besøker fra tid ti annen fiskevær angs kysten. Gjennom iustrerte reportasjer vi vi forsøke å gi et bide av okasamfunna vi besøker. Noe fustendig bide tar vi ikke sikte på å gi, men det særmerkte for hvert sted håper vi å få fram. Denne gangen har vi besøkt Vardø og Vadsø. Fiskerinæringa i dette området har mye ti fees med resten av Finnmark. Derfor bruker vi i denne reportasjen en de ta og oppysninger som gjeder hee Finnmark. Det er ingen grunn ti å Vadsø havn i oktober. bakgrunnen Vadsø Sidojefabrikk som tar imot meget egge skju på at det for tida er uro i fiskerinæringa i Varangerdistriktet, og i Finnmark for øvrig. Dette gjeder særig in betydeige kvanta odde. Dette er noen få, men meget viktige, titak som bør settes ut i ivet for å her gjør seg ti tasmann for, er han ikke aeine om. De har massiv støtte Det bir stadig færre som driver fiske i kombinasjon med et annet yrke. Taet på fiskere har steget i åra fra 1971 ti 1974, og stigningen er særig tydeig for fiskere med fiske som eneste yrke. at hadde Finnmark 65 fiskere i tak som går i samme retning. La oss se nærmere på Finnmarksfiskeriene og fiskerinæringa i Vardø og Vadsø spesiet. fjor ga torskefiskeriene et anda kvantum ti Finnmark på 14, mi. kg. Ti sammeni'kning: hee Råfiskagets distrikt be det tatt mi. kg i Av fisken som be brakt i and i Finnmark i fjor, gikk størsteparten ti frysing (67,5 prosent). Resten fordete seg på henging 17,9 prosent, sating 10,7 og fersk,6 prosent. Finnmark be det i fjor iandbrakt,6 mi. h odde. Kvantumet i år bir betydeig høyere. Av reker be det iandbrakt knapt 1,1 mi. kg. e TIL TAK MA SETTES VERK FOR A MINSKE DRIFTSUTGIFTENE LINEFISKET e UTLÅNSRAMMA STATENS FISKARBANK MA UTVIDES SPESIELT FOR REKEFISKE e HELARSBATER MA FA FORTRINNSRETT TIL LEVERING AV FANGST FISKERIKE PERIODER F. G. nr. 8, 8. oktober for vår egen kyst. Men da har vi behov for større båter som kan ta de i havfisket. Dette bør være Sheterdekkkombinasjonsbåter fra 80 fot og oppover. Det er kart at de små fartøyene aeine ikke kan sørge for jevne råstofftiførser ti industrien. Dere trenger fere heårsbåter? Ja, men når vi snakker om heårsbåter må dette vurderes ut fra hviket sted vi snakker om. fjordområda kan små båter egne seg ypperig som heårsbåter. Hva med tråerne, fiskerisjef Ingebrigtsen? Tråerne er en de av en asidig fåte. Finnmark er det rom Det er sjarkfåten som dominerer i Vardø og Vadsø, og i resten av Finnmark. Bare en meget iten de av fartøyene er over 50 fot. Dette betyr at fåten som kan drive hee året er temmeig beggrensa med de føger dette får Større båter ti havfiske et enteneer spørsmå. Ferskfisktråerne har for øvrig fått stadig større betydning for råstofftiførseen ti industrien, spesiet i høstog vinterhavåret. Dette var noen nøkkeoppysninger om fangst, fiskere og fåte i Finnmark. På bakgrunn av disse spurte vi fiskerisjef Ingebrigtsen: Burde ikke Finnmark sev greie å ta enda større fangster i spiskammeret dere har som nærmeste nabo? Jo vi synes vi burde ha rett ti en større de av fangstene uten for samtige fartøyer. Det er ikke

4 der ti nye fartøyer. Bare av disse be innviga ån i Statens Fiskarbank, og bare av åna gjadt båter over 50 fot. Det er utvisomt behov for større mider ti utån i Fiskarbanken, sier fiskerisjef Ingebrigtsen, og det må settes i verk sterkere titak enn nåværende stønadsåneordning for å få øka antaet fartøyer over 50 fot. Fere konsesjoner 684 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 Fortrinnsrett ti evering Ska båter som driver heårsfiske, og som everer ti anegg i Finnmark, få fortrinnsrett ti å evere sin fangst i perioder når det er vanskeige avsetningsforhod? Ja, mener fy kestinget, fiskeristyret, fiskerisjefen, Finnmark Fiskarag og fis.keprodusentene. Nei, mener Norges Råfiskag, og viser ti at de ikke har hjemme ti å gi fiskere Linefisket sterkt tibake AustFinnmark be detakesen i inefisket havert i åra Seinere har inefisket gått enda mer tibake. Fiskeristyret i Finnmark ser med stor uro på dette, og har gått inn for ekstraordinære titak for å stanse tibakegangen. Dersom tibakegangen fortsetter, kan det få katastrofae føger for bosettinga i fere kystområder, heter det. Det er driftsutgiftene i inefisket som etter hvert har steget så kraftig at den ene etter den andre har att inestampene stå på and. Det har også bitt meget vanskeig å skaffe ineegnere. Det er ofte pensjonister og husmødre som har drevet med ineegning for å tjene noen ekstra kroner. Nå bir de så kraftig skatteagt at de ikke enger finner det bryet verdt å egne ine i kade egnebuer. Derfor haster det også å finne fram ti egne maskiner som høver ti tynnere inebruk. Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt arbeider med dette spørsmået. Fiskerisjefen tar også ti orde for at Finnmark bør få ti det fere konsesjoner. Ingebrigtsen viser ti at Troms har fått tidet 4 reketråkonsesjoner, mens Finnmark har fått bare 1 O. Større mider ti finansiering Fra høsten 1975 og ut året hadde vi i Finnmar k 69 ånesøkna fra et bestemt distrikt fordeer framfor andre fiskere. Fortrinnsretten ti evering vi styrke interessen og det økonomiske grunnaget for å investere i større og dyrere båter, båter som kan gå i he årsd rift. Videre vi industrien sikres jevnere råstofftiførser i tider da everansene normat er små. Spørsmået om fortrinnsrett har gått fram og tibake meom okae fiskarag, fykesfiskaraget, Norg.es Råfiskag, fiskeristyret og fiskeprodusentenes foreninger. Saka be første gang tatt opp av Lebesby kommunae fiskeriutvag i På møtet i mai i år vedtok Finnmark fykesting et 10 punkts program der fortrinnsretten utgjør et av punktene. Etter det «Fiskets Gang» har grunn ti å tro vi fykestinget få denne saka ti behanding på nytt. Mange andre oppgaver Dette var i korte trekk noen av de ti'taka fiskerinæringa i Finnmark er opptatt av for å styrke næringa okat. Det finnes sevsagt ei rekke andre oppgaver det bør arbeides med. Fra fiskerisjefens årsmeding for 1975 pukker vi føgende titak som «må vies spesie oppmerksomhet»: Vi bør ha rett ti en større de av fangstene utenfor vår egen kyst, sier fiskerisjefen i Finnmark, Jan Ingebrigtsen.

5 Fortsette forsøka med angtidsagring av sei. Søke å komme fram ti metoder/ ingsprogram for fiskeriene i Finnmark. produkter som jevner ut produksjonen gjennom hee sesongen. B.edre utnyttese av biproduktene. Høyne fietutbyttet. Bedre hygienisk og bakterioogisk kontro. nd ustriens fok : i sesongen. Vi greier i<<e mange si<e år Usikre forhod for industriarbeiderne det si k: Finnmark var det første fyket som fikk en egen fiskeriadministrasjon. Dette skjedde i Admini'strasjonen var da fykeskommuna. Seinere er jo fiskerisjefen bitt statsansatt. Fiskeri ad mi nistrasjonen i Finnmark hoder ti i Vadsø, det same gjør fykesadministrasjonen. Det er et nært samarbeid meom fyket og fiskeriadministrasjonen, sier fiskerisjef Ingebrigtsen. Ingebrigtsen var den første både fra tida som fykeskommuna ansatt og statsansatt. Jeg tror fiskeriadministrasjonen burde ha en sterkere fykeskommuna tiknytning. Fyket burde ha sin egen ekspertise på dette v.edtatt av fykestinget i sommer. administrasjonen i Vadsø. Men forutsetningen er at staben må bestå av høyt kvaifiserte fagfok som bir Standardheving, rasjonaisering og mekanisering. Mer attraktive arbeidspasser. Tiføre næringa mer ekspertise, b.a. innen teknikk, økonomi og markedskunnskap. Fortsette arbeidet innen samarbeidsorganet for fiskeindustrien i fyket. opp 10 punkts programmet Som be Fykeskommuna aktivitet For tida er det i arbeid et fykeskommunat utvag som ska føge ska ta stiing ti. Også ti'digere har handingsprogram som fykestinget For øvrig arbeides det med et nytt Fiskeriadministrasjonen/fyket fykestinget vedtatt såkate hand fiskerisjef i andet, og har erfaring området også, mener fis kerisjefen. gitt tifredsstiende arbeidsvikår, en sterkere bemanning av fiskeri ønsker at kontoret i Vadsø ska ha sier fiskerisjef.ngebrigtsen. Han fagfok i fartøysektoren, produksjonsteknikk og økonomi. Fiskeristyret går for øvrig inn for Hvor enge denne karen har arbeid ved fietmaskinen vet han ikke sev. Situasjonen for fiskeindustriarbeiderne i Vardø er uhodbar. Bidet er henta fra Vardø Produksjonsag A.S, men råstoffprobemene er et ament probem for bedriftene i Vardø. tifredsstiende for fiskeindustrien i å ha fisket ti des meget godt tidigere torskekvoter, og en god de av fåten permittert om ag arbeidere i fiskeindustrien. Årsaka ti dette er ikke ukjent. Råstofftiførsene svikter. Tråerne har for det meste brukt opp sine enger sørfra har foratt Finnmark etter Finnmark. hee NordNorge er det For tida er situasjonen at annet enn F. G. nr. 8, 8. oktober Mangeen på råstoff er ødeeggende for ønnsomheten. Det er ett å rame av asset når situasjonen bir så vanskeig som nå. Vi kan ikke tåe mange sike år som dette. Men råstoff"'probemer har det vært tidigere også? for Vardø Produksjonsag A/S, sier Lønnsomheten ødeegges Cæsar Nicodemussen, disponent

6 Det samme er tifee for fere andre bedrifter, og industrien i Vardø er nå angt på vei på et tifredsstiende nivå, sev om det fremdees er behov for moderniseringer. Asidig produksjon kvotene 686 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 «Import» fra Finand Vardø er det 78 fiskeindustribedrifter og ae har probemer med å få nok råstoff. Det samme gjeder den ene bedriften i Vadsø. Bare Vadsø Sidojefabrikk kan produsere for fu t, men så har da også oddefisket i år vært uaminneig godt. De andre bedriftene må ty ti vedikehodsarbeider for å hode en de av arbei dsstokken i sving. Men si1kt arbeid er «mannfokarbeid». Kvinnene er de første som bir permittert. Vardø finnes det ikke nok arbeidskraft ti industrien når produksjonen går for fut. Derfor bir det «importert» en god de særig kvinne'ig arbeidskraft fra Finnand. Dette er eneste måten å hode hjua i gang, sier disponent Nicodemussen. toppsesongen har Vardø Produksjonsag arbeid ti 1010 personer, gjennomsnittet igger på Finnmark og NordTroms Fiskeindustri A/S og Vardø Produksjonsag A/S er de to største bedriftene i Vardø. Produksjonsaget har for øvrig gjennomgått omfattende moderniseringsarbeider. Ja, men siden jeg begynte her før krigen har jeg ikke oppevd noe s'om tisvarer vanskeighetene i år. Jeg har ikke oppevd noe som tisvarer vanskeighetene i år, sier disponent Cæsar Nicodemussen i Vardø Produksjonsag A.S. Tieggskvote? Ved Br. Aarsæthers anegg i Vadsø ska det utvides og moderniseres for i at 15 mi. kroner. Denne bedriften har hatt fast og stabi arbeidskraft gjennom mange år, men nå er dis ponent Ivar Hågensen redd for at den usikre situasjonen ska føre ti at mange sutter i fiskeindustrien og tar seg annet arbeid. Ved Aarsæthers anegg i Vadsø er det nå ca. 80 i arbeid, mot 10 i beste sesongen. Vi håper å hode det gående ut november dersom innbandingen av hyse og sei i torskefangstene bir på 5060 prosent. For desember ser jeg ingen mu.igheter, sier disponent Hågensen, som peiker på at tråerne burde bi tidet en mindre ti eggskvote for desember. Hva med neste år? Da vi 1 bi kare Hd Fåte og industri Den okae fåten i Vardø og Vadsø kan på ingen måte aeine forsyne industrien med råstoff. Heårsfåten i Vardø kan i dag tees på to hender. Når fåten sørfra som tradisjonet fisker på Finnma nkskysten, drar hjemover etter å ha sikra seg et godt årsutbytte, og tråerne ikke får fiske mer torsk, ja, da gir probemene seg sev. Fiskeindustrien i Vardø har en asidig produksjon, der det aer meste bir eksportert. Også konsumodde bir produsert her. Men for å unngå høstens råstoffprobemer, kunne dere ikke ha satset på dobbefrysing, disponent Nicodemussen? Vi driver en de med dobbefrysing, men denne formen gir en meget tvisom ønnsomhet, og kvaiteten bir heer ikke den aer beste. Usikkerheten verst Dette er ingen ønskesituasjon for arbeiderne? Nei, men det er kanskje usikkerheten som er verst; det å ikke vite fra dag ti dag om en får arbeid. Men sik var situasjonen også så angt ti bake som før kri Mye edighet «Fiskets Gang» spurte bestyreren for arbeidskontoret i Vardø, Kåre Få, hvordan situasjonen for arbeiderne i fiskeindustrien er akkurat nå. Arbeidskontoret i Vardø dekker Berevåg, Båtsfjord og Vardø. Taa for oktober foreigger ikke ennå, men den store svikten kom fra midten av september. september be det medt 8 het edige, menn og 60 kvinner. Men i tiegg kommer det faktum at nesten hee arbeidsstokken er devis arbeidsedig, dvs. de er arbeids'øse f.eks. fra 4 dager i uka. igere enn i år, og de bør bi høyere. Det bør bi ik fordeing på båter, og tråerne i samråd med bedriftene må sev få anedning ti å bestemme når kvoten ska fiskes, sier Hågensen. Tråerkvotene neste år må håndteres på en annen måte enn i år, mener disponent Ivar Hågensen ved Br. Aarsæther A.S i Vadsø.

7 egne ine. VARDØ FAR REKEFABRIKK 5 NYE ARBEIDSPLASSER Liten de ti Finnmark Asidig drift fykestingets 10 punkt~s program om fiskeriene, har i et brev ti fykesordfører en pekt på det åpenbare misforhodet meom anta reketråkonsesjoner i Finnmark og Troms. Det må derfor snarest muig kreves overfor Fiskeridepartementet at Pinnmark bir tidet en de nye reketråkonsesjoner, heter det. Økt rekefiske? 180 tonn. F. G. nr. 8, 8. oktober Men dette ensidige tibudet frister mange ti å reise sørover, spesiet når arbeidsforhoda bir usikre. På denne måten er det ikke bare fiskeres sursene som forsvinner fra Finnmarkskysten... gen. Fiskeindustrien gir ikke arbeiderne tistrekkeig sikkerhet, og arbeiderne vi naturigvis ikke finne seg i dette, de krever en fast årsønn. Men bedriftene har ikke muigheter ti å bære disse utgiftene når råstofftiførsene svikter. Det er et spørsmå om ikke utgiftene må kanaiseres gjennom samfunnet, sier Kåre Få, og nevner samtidig titak som kan gi bedre stab'ii1et i råstofftiførsene. Er det bitt stor edighet bant tråermannskapene? Det var stor frykt for at det skue skje, men det er svært få av tråermannskapet som har medt seg edig. Det er ehers et fak,tum at fiskeindustri er den eneste betydeige industri i Vadsø og Vardø. Byggevirksomheten syssesetter en de, og konkurrerer i en viss grad med Det er skipper Dagfinn Lund om bord på «Fiakstadbuen» av Vardø som sier dehe. «Fiakstadbuen» er på ca. 60 fot, og er dermed den størst e av de heer få heårsbåtene i Vardø. Men denne båtstørresen egner seg godt ti heårsfiske på kysten. Den er stor.nok ti å gi en sikker arbeidspass også når været i kke er det aer beste, og det forekommer jo i,kke så sjeden på Finnmarkskysten. Ensidig og usikkert tibud fiskeindustrie~ n om arbeidskraft. Utgiftene i forbindese med inefisket har økt vedig de siste åra, og Skipper Dagfinn Lund: prisen på fisken kan ikke oppveie dette. tiegg kommer meget store vanskeigheter med å få tak i fok ti å Store utgifter i nefis<et. A is id i g d rift må ti Fram ti sutten av september i år var det tatt omkring 8 mi. kg reker i Barentshavet. Bare ca. 1,5 mi I. kg av dette er brakt i and i Finnmark. Det bir pekt på at rekene i Barentshavet er en naturig ressurs for Finnmark. et intervju på annet sted i «Fi skets Gang» går fis kerisjef ngebrigts en inn for at Finnmark må bi tide.t fere reketrå konsesjoner. Det er stor interesse banjt fiskerne i Finnmark for å deta i rekefisket, men de feste søknadene om konsesjoner bir avsått. Det fykeskommunae utvaget som arbeider for å føge opp andre om bord, Torbjørn Tverbakk, Endre Kris:tians en og Johnny Rafadsen, driver hardt for å hode ønnsomheten oppe. Når de driver inefiske har de to mann i and som Etter det «Fiskets Gang» får oppyst er det nå så godt som kart at Vardø kommer ti å få en ny rekefabrikk om tar seg av egninga. ik<e så enge. Det som gjenstår er å få i orden 1. prioritetsånet. For tida er det bare 1 rekefabrikk i drift i Finnmark, den er i Nordvågen. Det er Tromsøinteresser som står bak den nye fabrikken i Vardø, og det er venta at den vi gi 5 nye arbeidspasser. Det er nødvendig å ha asidige redskaper når du driver heårsfiske her, sier Lund'. Det er garn, seinot og snurrevad ti' b ruk i de forskjeige sesongene. Det er ingen hemme i ghet at arbeidsinnsatsen om bord på båter av «Fiakstadbuens» størrese er meget stor, men det er heer ingen hemmeighet at i godt fiske så kan inntektene bi meget bra. Men Skipper Dagfinn Lund og de tre Men hvorfor veger så mange å drive kystfiske under a'e sags forhod når de kan ha det tisyneatende behageigere på en stor tråer? Torbjørn Tverrbakk om bord på «Fiaks,tadbuen» har s ev vært på en tråer tidigere, men han er ikke i tvi, han foretrekker en kystbåt. Da kommer han ti ands hver dag, mens om bord på en tråer kan det være 9dagers turer med variasjonene er svært store. Den uka «F.is'kets Gang» var i Vardø så det ut ti at «Fiakstadbuen» sku'e komme opp i en fangst på Sik fors kerne bir toka i Finnmark, igger forhoda ti rette for økte rekefan9ster i Barentshavet. Dette taer også for at Finnmark bør få større ande i dette fisket, mener en i Finnmark. Uandbrakt r:e'kekvantum i Finnmark har de tre siste åra variert fra 11,5 kg. Verdien har variert fra 6,18,8 mi. kroner. Rekefisket på fjordene og nær kysten av Finnmark har gått ti bake. Dette skydes devis avsetningsforhoda, men også at de båtene som driver dette fi.sket er game og små, og vh snart gå ut av fisket. Dette gjeder spesiet i Varangerområdet Hvorfor kystfiske?

8 688 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 Vardø har sine særpreg på godt og vondt. Vardø som en gang var et av andets største fiskevær, kjemper i dag for å hode foketaet under kontro. Ikke fordi det øker, men fordi det synker. Et annet særpreg, som for øvrig er grunnaget for den noe merkeige titteen på denne reportasjen, er at Vardø by ikke har noen tifredsstiende havn for fiskefåten. Derimot er det investert et soid anta miioner i en havn på fastandet. Men Svartneshavna bir ite brukt. Foreøpig igger den der i påvente av at fastandsforbindesen ska komme. To ganger har Stortinget gått inn for å bygge bro fra Vardø ti fastandet, men ae gode ting ser fram eis ut ti å være tre. Nærmere 00 miioner kroner må en regne med at fastandsforbindesen vi koste. Drastisk tibakegang åra 1968 ti 1976 er foketaet i Vardø gått ti11bake med hee 58 personer. Dette er urovekkende. Særig grunn ti uro gir de,t når en vet at de feste som fytter ut er ungdom. Det foregår en. forgubbingsprosess og en tapp.ing av de menneske.ige ressursene. En kan bokstave.ig tat snakke om at besta,nden vandrer.sørover... Kvantumet ned Det er ik ke bare foketa et som synker..andbrakt kvantum i Vardø i 1955 var miioner kg. 0 år etter, i 1975, var kvantumet 1 miioner kg. En meget vesentig årsak ti dette er tibakegangen i inefis 'ket. 50åra var ine og juksafisket det dominerende, men fra 60åra og fram ti i fjor var det markert tibakegang bå de i fåte og fiskere. dag er ine og garnfis'ket omtrent av samme omfang. Tradisjonet har Vardø vært prega av tre sesongfiskerier, vårtorskefisket, hysefis'ket og høshinefisket. Vardø: BYEN UTEN HAVN HAVNA UTEN BY en hav dags fri før en igje.n må ut på ny tur. En de fi,s:kere i Finnmark er tydeig redd for at fis keripoitikken i tida framover ska ta knekken på de mindre fartøyene. Industrien skriker etter råstoff og investeringene i tråerfåten er store. Dette kan i en bestemt situasjon føre ti at en veger å ofre for e'ksempe sjarkfåten, tror enkete. Men andre kjenner seg nokså sikre på at dette ikke er reaistis'k fiskeripoitikk, og i aiih ti feer synes det k'art at kystfiskerne er kare ti' å kjempe for at den konvensjonee fåten fortsatt ska få fis1ke fritt. Også manns'kapet om bord på «FI akstadbuen» var opptatt av disse spørsmåa. Skipper Dagfinn Lund ga kanskje uttrykk for noe som er aminneig oppfatning bant kystfis.k erne i Finnmark, da han med ettertrykk so fast a't det en tren9te, jo, det var fere trå'frie soner! Kar for ny tur med inestampene. Det er «Fiakstadbuen»s mannskap og ineegnere som her forbereder seg ti ny innsats. Skipper Dagfinn Lund het ti høgre.

9 en tråer. kommunene Berevåg, Båtsfjord og Vardø arbeider f.iskeriretheder Gunneif Strige. Dette Hr det største rettederdistri ~ ktet i Jandet. Hva ska det satses på for å stoppe tibakegangen, Strige? Ska det satses, bør det satses på områder som samfunnet er tjent med. Vardø er tjent med en heårsfåte. Heårsbåter i Vardø er båter meom 50 og 70 fot. Vi bør få minst 1015 sike båter i tiegg Vardø havn i det aer beste vær. Men når vinterstormene bra<er øs, gir ikke havna god nok beskyttese. Det gjør Svartneshavna på fastandet, men der er det ingen by. Større heårsfåte th de 79 vi har i dag.. dag kan Sike båter som dette bør Vardø få fere av. Dette er 60fotingen «Fiakstadbuen». omfatter kommunene Berevåg, Båts En veegnet båt ti heårsbruk. fjord og Vardø. den IO'ka e fåten bare dekke havpar ten av industriens behov for råstoff. Det er positivt at rekrutteringa ti fiskeryrket nå ser ut ti å jevne seg ut. Fere unge fok er i gang med båtprosjekt som omfatter reket rå, garndrift og notfiske. Men da ska det være sagt at kostnadene ti nye båter er for store, b.a. er tibakebetaingstida for ån for kort. Når man snakker om mangende interesse for fiskeryrket, kan man ikke se bort fra at ønnsomheten spier en vesentig roe, sier fiskeriretteder Strige. Hvorfor i~ke satse på effektive tråere? dag har Vardø bare Hvorfor satse på tråere i Vardø når mijøet ikke er interesser t i det? Tråfisket er et suppement ti kystfåten. Kystfåten gir trå erne. Den konvensjonee fåten me;om 5070 fot gir i dag arbeidspasser av en kvaitet som De sosiae sidene en angt stør re syssesetting enn et så stort distri kt manger det naturigvis ikke på arbeidsoppgaver for en fiskeriretteder. Gunneif Strige forteer at han på hvert sted forsøker å ta fatt på oppgaver på områder som står forhodsvis svakt. Et sted kan det være industr ien, et annet sted fåten. 0 år siden. Ikke minst de sosiae F. G. nr. 8, 8. oktober en ikke.kunne tenke seg for 10 sidene ved,kystfisket er vi ktige. Kontakten med hjemmet og famiien har mye å si for trygghetsføes en ti ae parter. Fiskerirettederens oppgave Vardø bør få heårsbåter ti, mener fiskeriretteder Gunneif Strige. Han dekker et meget stort område som

10 ig på.si k t at en retteder ska dekke så store områder, mener Strige. Status for fi skeren Vi nevnte Vardøs særpreg. Et av dem har vært den status fis,keren har hatt her, eer rettere sagt den 690 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 Tidigere avdeingsdirektør i Fiskeridirektoratet Oav Lund døde 14. oktober. Da Oav Lund 1. jui d.å. fratrådte Oav Lund død for at det er et meget godt samarbeid meom de ui ~e edd i næringa og fis~erirettederen. RetUederen er bitt et meom edd det enge har vært bru!k for. Men det er viktig at rettedningstjenesten fortsatt bir utbygd. Det er uforsvar Vardø, som også omfatter fi.skeværet Kiberg på fastandet, har Strige gjort en undersøk.ese hos industribed riftene. Det er ennå for tidi.g å si noe om konkusjonene ut fra de svar industrien har gitt, men det bir utvisomt dokumentert at Vardø har bruk for fere båter meom 5070 fot, og at en trenger bedre havneforhod for fåten. Fiskeriretteder Strige g ir uttry.kk som eder for Fiskeridirektoratets avdeing for Fiske og Fangst, hadde han nær 40 års tjeneste i Fiskeridirektoratet bak seg. Lund be ved avskjeden i direktoratet takket for sin store innsats for norsk fiskerinæring, såve på det nasjonae som det internasjonae pan. Særig på det internasjonae pan betydde han uvurderig mye når det gjadt å fremme norske fiskeriinteresser. Oav Lund var født i Stavanger og etter juridisk embetseksamen i 191, virket han som dommer og sorenskriverfumektig i Rogaand, innti han i begynnesen av 197 be tisatt som sekretær i Fiskeridirektoratet. Etter å ha virket som juridisk konsuent og kontorsjef, be han i 1966 underdirektør og fra 1975 avdeingsdirektør. En rekke ganger var han konstituert som fiskeridirektør. At tidig i sin tjeneste i Fiskeridirektoratet kom Oav Lund ti å beskjeftige seg med internasjonae spørsmå på fiskeri og havrettsområdet. Lund detok ved etaberingen av begge fiskerikommisjonens for NordAtanteren en årrekke var han også norsk dee gasjonseder på kommisjonsmøtene. De norske rådgiverne ti kommisjonsmøtene enten det nå var fiskernes representanter, havforskerne eer fiskeradministrasjonens fok, ærte Lund å kjenne som en meget dyktig forhander som atid ivaretok de norske interesser på en god måte. Samtidig var han høyt respektert av sine koegaer fra andre and. Lund var også med i de norske deegasjoner under tidigere havrettskonferanser og fiskerigrenseforhandinger. Han var også medem av Sjøgrenseutvaget siden opprettesen i Som eder for Fiskeridirektoratets avdeing for fiske og fangst hadde Oav Lund også ansvaret for et meget omfattende saksområde når det gjadt nasjonae fiskerispørsmå. Med sin juridiske bakgrunn og innsikt i norsk fiskerinæring hadde Oav Lund spesiee forutsetninger for å ede denne avdeingen. Norsk fiskerinæring vi minnes Oav Lund i takknemighet for den innsats han har gjort for næringen. Tireisende fåte Den tireisende fåten har atid spit en stor roe for Vardø og for råstofftiførsene. Men i år har denne fåten foratt Finnmark uvanig tidig. En av de som var i.gjen var mf.k «Mea» av Øksnes. Men da «Fiskets Gang» var i Vardø hodt karene om bord på «Mea» på å gjøre i stand ina, men ikke for å gå på fetet. «nei, nå går vi hjemover.igjen», sa Oddvar Hansen som sev er fra Odevik i Troms. gode fisk eren. Fok har med beundring sett opp ti den som har vist seg som en drivende fis ker. Sjøstøver og ojehyre har ikike hindra noen fra å bi akseptert i Vardø. Fiskerkv innene har kans'kje hatt det vanskeigere, sev om de sju som be brent på bå.et ed en særig ubid skjebne. Det var juaften i året 1617 at 40 fiskere omkom i.en vodsom storm. Kvinnene be beskydt for å ha manet stormen fram, og for det be de brent....

11 ØKONOMISKE SONER HVA BETYR DE FOR NORSK FISKE? Hva betyr de økonomiske sonene for norsk fiske i framtida? Det var dette fiskeridirektør Knut Vartda søkte å gi et svar på i foredrag som han nyig hodt i Poytekniske Forening. «Fiskets Gang» bringer her i artikkeform foredraget som fiskeridirektør av fiskeridirektør Knut Vartda rasjone utnyttese av fiskebestandene. Dette arbeidet har gitt noen resutater, men g.eneret sett har det.gått sent, først og fremst fordi det nåværende system med «frie» ressurser ofte før er ti at de kortsiktige interesser går foran de angsiktige. (Kvotene settes ik ke ned for neste år for å kunne ta ut mer D.ette er bakgrunnen for det som 1970 v.iste v erdens fiskefangst en jevn st i gning. Oppfisket kvantum (eksk. ferskvannsfis k) øket i 0 årsperioden 1950 ti 1970 fra 19 mi..t. ti 60 mi.t. (rund vekt). Mange regnet med at denne gunstige utvikingen vie fortsette. Det gjorde den ikke, årene etter 1970 har vist stagnasjon. Kvantumet var i 1974 det samme som i et angt mer ujevnt forøp med en foreøpig topp i 1956 på nær mi.t. for så å gå het ned i 1,1 mi.t. i 196. Ny topp be nådd i 197 med en fangst på,9 mi.t. Arene deretter har gitt fangster meom, og,7 mi.t. år vi vi takket være det r. i~e oddefis ket sannsynigv is få ny kvantumsrekord med en fangst i størresesorden Enten man vurderer fis.ker iressursene i. gobat eer nasjonat perspekhv, ser.en at f,here og fere f.is:kiebestander de siste årene er b+itt sterkt overbeskattet. Fø'geig kan de ikke gi maksimat utbytte samtidig som det er en stor risiko f.is'kebestander (shd, makre.,.odde) som gir de store utsag i oppfisket kvantum. De såkate torskefis,keriene viser angt mindre svingninger. mi'.t. Norge er det de peagiske omgang fare for fu stend.i:g sammenbrudd i best anden. Hvorfor er en kommet i denne situasjon? Fisk er etter hvert bitt Sterk overbeskatning for sviktende rekruttering og i neste en verdifu ressurs som ik,ke har vært «eiet» av noen eer noe and. hee etterkrigstiden fram ti De norske fiskefangster har vist Vartda hodt. Det har vært fritt for ae å drive fiske utenfor kyststatenes fiskerigr.enser. Disse har for de feste and innti det aer si ste vært begrenset ti 1 n.mil Si,ke grenser har gitt meomkrigstiden var de feste fiskerib iooger av den oppfatning at fisket ikke 'kunne overbes ka.tte en fiskebestand, det var de naturh,ge bestandsfu.ktuasjoner som skapte svingninger i utbyttet. Dette var nok angt på vei riktig med den teknoogi man den gang hadde. sett en kontinuerig forbedring og effe'ktivisering når det gjeder fiskefartøyer, instrumenter og red S kaper. Sammen med en sterk utbyg.ging i anta fiskefartøyer, ikke minst fra de østeuropeiske and, har den samede fangstkapasitet i det nordige Atant erhav (som i andre deer av verden) øket meget sterkt. dag er det fu enighet om at fis ket har en vesentig innfytese på bestandssituasjonen. Stor økning i fangstkapasiteten it en beskyttese for de feste fiskebestander. euerkrigst.iden har vi imidertid Kortsiktige interesser De internasjonae fis kerikommisjoner har ti formå å fremme en har hendt i 1970årene: Fere og fere and er kommet ti, den konkusjon at ska ikke fiskebestandene utenfor deres kyster bi fustendig desimert, må de sev få ansvaret for å reguere beskatningen. Derfor har 00mis sonene tvunget seg fram. Det hee startet Norg.e har på FNs. havretts,konferanse som a.erede har hatt 5 sesjoner, støttet sterkt opp om prinsippet om 00 mis økonomis,ke soner. Det er ikke på dette saksområdet at striden på havrettskonferansen nå står, sev om det tidig i 1950årene i noen av de atinameri.kanske and. Men så sent som på FNs. havrettskonferanse i Geneve i 1960 manget det bare 1 stemme på / ferta for at fiskerigrensene maksimah skue F. G. nr. 8, 8. oktober dens hensikt å opprette en 00 mis økonomisk sone fra Nors kekysten fra årsskiftet. Samme tidspunkt tar Canada og EF si.kte på. USA vi utvide sin fiskerigrense fra 1. mars neste år. soner. For Norges vedkommende har regjeringen med sin erkæring av j(,unne strekkes ti 1 n.mi. hvike rettigheter såkate 1kystøse eer geografisk vanskeigstite stater ska få i andre ands 00mis riktignok ennå er uenighet om 5. oktober gih ti kjenne at det er Svært varierende bestandssituasjon om 5 eer 1 O år.) disk sid og nordsjøsid) ti bestander der situasjonen er avorig Bestandssituasjonen for norsk fiske er i dag svært varierende, fra nesten het utfiskede eer sterkt reduserte bestander (atantos kan (nordsjømakre) H bestander der

12 ser seg det nye kyststatsregimet. Dette arbeidet er at kommet godt i gang. Kommisjonen vi fortsatt kunne bi av stor betydning som et forum der fiskeriadministratorer kan drøfte forskernes anbefainger, og eventuet også vedta regueringer hvis de berørte kyststater finner det hensiktsmessig. Samarbeidet kan også finne sted i biaterae fiskeri komisjoner, en sik er at opprettet med Sovjetunionen. Kompisert ressursbide Dette vi angt på vei endre seg når den økonomiske sonen opprettes. Norge vi få jurisdiksjon og dermed fu regueringsrett i sonen. Vi kan føge.ig gjennomføre de reguer inger som vi sev finner nødvendig. Imidertid er ressursbidet v.esentig mer kompisert for bestandene i vår økonomiske sone enn i sonene ti andre vi,ktige fiskeriand rundt det nordige Atanterhav. Isand, USA og Canada vi med en økonomisk sone på 00 n.mi. kontroere det vesentige av utbredesesområdet for sine viktigste fiskebestander. Grensene såve i Nordsjøen som i Barentshavet vi føre ti at «Våre» vi ktigste fiskebestander i deer av sitt iv fra ynge ti kjønnsmoden fisk vi opphode seg i to eer fere soner. Seibestanden nord for 6 n.br. er den eneste viktige fiskebestand som Norge aene vi få omtrent fustendig.kontro over med en 00 mis sone. Andre fis kesag.i dette området, sik som odde, tors k, hyse, uer og båkveite har et utbredesesområde som omfatter såve den norske økonomis ~ke sone som den russiske sone og/eer Svabardområdet. Tisvarende forhod gjør seg.gjedende for de viktigste fisk.ebestander i Nordsjøen. De feste av disse har hee Nordsjøen som sitt utbredesesområde. Samarbeid er avgjørende Sev om muighetene for en effektiv norsk ressurs kontro.h bir vesentig 'bedr.e ved en utvidet fiskerigrense, vi det fortsatt bi het avgjørende for de norske fiskeriers fremtid, at det oppnås enighet om effektive regueringstitak som omfatter hee utbredesesområdet for en bestand. Det fr.emtidig.e samarbeidet meom Norge og våre.na 69 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 der ae berørte ands forskere de siste årene har vært enige om at drastiske reduksjoner i fisket har vært nødvendig. Ett av de and som også heretter v.i få et vi ktig ord med i aget når regueringene av nordsjøsidfis ket ska gjennomføres, har hee tiden hevdet at det ikke er behov for å gå så drastis k ti verks som forskerne har pekt på. Det er neppe grunn ti å tro at sike standpunkt automatisk endres sev om det bir opprettet økonomiske soner. Derfor må vi regne med at det fortsatt kan bi omfattende diskusjoner meom de berørte and om hvij,ke regueringstitak som bør gjennomføres. Et stort fremskritt vi det imi.dertid bi at det bir færre and som ska være med i dis kusjonen, og på itt sikt også å høste fordeene av bedre regueringstitak. Dette bør gradvis føre ti større forståese for regueringstitak som virker på engre sikt. Samarbeidsformer Min konkusjon er at samarbeidet om fiskerispørsmå med våre naboand må bygges ut og ikke ned som føge av opprettejs.en av de økonomiske soner.. hvik.et forum dette samarbeidet ska foregå, er fortsatt i~ke het kart. Norske havforskere har i nesten 75 år hatt et svært godt samarbeid med andre ands fors kere gjennom det internasjonae havforskningsråd (ICES). Dette bør fortsette. Videre har vi i etterkrigstiden samarbeidet med andre fiskeri'nasjoner i fis.kerikommisjonene for det nord.ige Atanterhav (NEAFC og ICNAF). Norge tok i sommer mitiativet ti at vedtektene for Kommisjonen for fisket i det nordøstige Atanterhav (NEAFC) skue endres sik at Kommisjonen tipas beskatningen.er under en viss kontro, men situasjonen i:kke er tifredssti.ende (norskarktis'k torsk og hyse) og ti bestander som for tiden ikke synes å være overbeskattet (odde og sei). Men uansett om situasjonen for øyebikket er god eer dårig, vet vi at forhodene endrer seg meget raskt. Det apparat vi hiui har hatt for å.gripe inn når regueringer har vært nødvendige, har som at nevnt, ofte virket for sent. boand vi bi het avgjørende for betydningen av de økonomis ke soner. nord vi det bi Sovjetunionen, i Nordsjøen EFandene (særig Storbritannia og Danmark). Meom Norge og disse and har det ikke atid vært fu eni ghet om hvike regueringsti.jtak som har vært nødvendig. Det må i denne sammenheng understrekes at uenigheten først har kommet ti syne etter at havforskernes forsag kommer ti behanding i de internasjonae kommisjonene. Det beste eksempe på dette er nordsjøsida Det må for øvrig innrømmes at det gjenstår en god de før prinsippene for fordeing av ressursene som vandrer meom ui1ke ands soner, er avkaret. Her gir utkastene ti den nye havretts.konvensjonen iten rettedning. Hvi'ken vekt ska f.. eks. tiegges historisk fi ske, hvor stor vekt ska tiegges bestandenes utbredesesområde, og ska f.eks. de soner gytingen foregår i, ti.egges spesie vekt, hviken vekt ska tiegges ikkefiskbare.komponenter som egg og arver. Fordeingsspørsmået kompi se r.es ytterigere ved at ønsket om en riktigere utnyttese av ressursene som generet medfører at beskatningen mere må skyves over på edre årskasser. Dette kan.igjen bety at fisket bør fordees på de enkete ands soner etter het andre kriterier enn de enkete ands andeer av totakvoten. Sagt på en annen måte kan det bety at ut fra et ressursmessig synspunkt kan det være fornuftig å ti ate et øket fiske i norsk sone på en bestand for å forhindre at det i andre områder tas for mye småfi:sk. Det må årig også tas spesiee hensyn ti de enkete årskassers styrke, mijøforhodene i havet m.v. Sike forhod medfører at utbredesen vekser ti des gans ke mye i området fra det ene året ti det and re. Systemet må derfor være feksibet. Det er f.eks. ite fornuftig at norske fis:kere ett år i9ger på midtj.i;njoen meom Norge og Storbritannia og bir avskåret fra å deta.i makrefi sket i Nordsjøen fordi bestanden dette året har en vestig fordeing. Et annet år kan britiske fiskere komme nøyakti g i samme situasjon fordi bestanden har en østig fordeing. Den samme situasjon gjør seg ti en viss grad gjedende meom Norge og Sovjet når det gjeder odda. Det som er avgjørende Fordeing av fees ressurser

13 som begrenser den totae beskat ni:ng. Debeskatningen i de uike ands soner er som oftest av mindre betydning hvis i kke det i en sone er mye mer småfisk enn i den andre. Svært viktig er det også at det innføres kontroordninger som sikrer at ae parter vet at de vedtatte regueringer overhodes. Det andre forhod som må trek NORSKEKYSTEN Mengde Verdi Mengde Verdi t. mi. kr. % % ,1 6,6 Verdien av denne avtaen vi føgeig være avhengig av både bestandssituasjonen og den fiskekapasitet som Canada sev tar sikte på å bygge opp. Biaterae avtaer Hvordan ':ig.ger det så ti. rette for å oppnå biaterae avtaer som sikrer norsk fiske i andre ands soner? Overfor EFandene er situasjonen den at vårt fiske i deres soner kvantumsmessi g er omtrent av samme størresesorden som EFandenes kvantum i norsk sone. Verdimessig er situasjonen dem at EFandene tar mer verd.ifuiu.e fiskesag (torsk, hyse og sei) i vår sone,. enn Norge i deres sone (der fis kesag som går ti oppmåing øyepå!, tobis, makre og havbrising.dominerer). Vi har såedes et gunstig utgangspunkt foran EFforhandingene. Det som imidertid rent praktisk nå fortoner seg som et stort probem, er at det tar så ang tid før EFkommisjonen får et forhandingsmandat. Dette henger sammen med avkaringen av den interne EFfiskeripoitikk. Det er også vi ktig for oss. Hvi s Storbritannia som Norge stort sett har vært på inje med de siste årene når det gjeder regueringsspørsmå, får tvunget igjennom i EF forhodsvis brede ekskusive soner utenfor 1misgrensen, kan det kompisere vår forhandingssituasjon. Mesteparten av det norske Av de norske fangster i EF I andenes soner utgjør Storbritannias og Grønands soner he e 99 /o både av kvantumet og av verdien. innenfor 00 n.mi/midtinjen SVALBARD ANDRE LANDS 00 MILS SONER herav: EFandene Sovjetunionen UTENFOR 00 N.MIL er å få ti effektive regueringstitak som gir en riktig beskatning og NorgeSovjet. forhodet H Sovjet vekser bidet svært fra år ti år, særig avhengig av oddefisket som varierer sterkt både i kvantum og område år fra år. Den rammeavtae som i forrige uke be underskrevet med Sovjetunionen om gjensidige fiskerettigheter gir et godt grunnag for å ivareta de norske fiskeriinteresser.i den fremti.dige sovjetiske sone. Også ut fra bestandsforhodene og behovet for totaregueringer for fisket i Barentshavet, er en sik avtae nødvendig ska resutatet av den norske økonomiske sone bi som forventet. Også med Færøyane og Isand igger det ti rette for gjensidighetsavta.er om enn i vesentig mer begrenset omfang enn med EF og Sovjet. Færøyanes spesiee stiing som en de av Danmark, men utenfo r EF, håper jeg ikke vi: forsinke forhandingene. De eneste and hvor Norge for tiden har fiske og fangstinteresser uten at vedkommende and har tisvarende interesser hos oss, er Canada og enkete vestafrikanske and. Viktigst er Canada. At i fjor fi ~sket i britisk sone foregår meom 1 og 50 n.mi. Skue den inter.ne EFfiskeriporitikk bi agt opp sirk at store deer av disse områdene bir ekskusive for britiske fisk ere, er det kart at det kan bi uhedig for oss. (474) (60) (18,6) (19,9) (410) (15) (16,0) ( 7,9) 6 19,4 1,O ,0 100, ,0 6, ,5 9,1 kes inn ved vurderingen av de økonomiske soners betydning for norsk fiske, er det store norske fisket i andre ands soner. Dette spørsmå har nær sammenheng med det som nettopp er sagt om vandringsmønsteret ti våre viktigste fiskebestander. Ser vi på fordeingen av det norske fisket i 1975, viser den føgende ta: F. G. nr. 8, 8. oktober Mye er i ferd med å endre seg når det gjeder fiskereg,imene i verden. Det en imidertid ikke må g.emme er at fisken fortsatt vi behode sitt vandringsmønster. Det tisier fortsatt samarbeid med andre and, ska de må' vi setter oss for norsk fiskeriressurspo'itikk oppnås. Det som nå s kjer er at Norges ord bir angt mer avgjørende når regueringene ska gjennomføres. De and som i kke har noe av «Våre» fiskebestander i sin sone, vi ikke enger få være med å avgjøre regu,eringene. Dette er en kar styrke for oss, og må føre ti at nødvendige regueringer kan gjennomføres i tide, og dermed hindre, eer i a.e fa redusere faren fo.r overbeskatni ~ ng. ResoSursgrunnaget vi bi si krere fordi svingningene på grunn av fisket vi bi mi nd re. Dette er begge deer av overmåte stor betydning for framtiden for vår fi.skeri:næring. Etter hvert som de and som ikke vi har gjensidige fiskeriinteresser med, bir skjøvet ut av vår sone, må vi. også kunne regne med å få en noe større ande av fisket i vår sone. Endei g vi vi få angt bedre beskyttese fo.r de av våre fiskere som driver med passive redskaper. Når det så gjeder vårt fiske i andr.e.ands soner, er vi i den hedi.ge situasjon i motsetni ng ti mange andre nasjoner med stort havfiske, at de viktiogste and hvor vi har fiskeriinteresser, også har fiske i vår sone. Vårt havfiske burde i stor grad derfor kunne sikres ved si ke gjensidighetsavtaer som avtaen med Sovj.etuni onen. Sikt fiske vi imidertid bi undergitt kyststatens jurisdiksjon og vi føg.eig bi avhengi.g av andre ands frem1idige fiskeripoiti kk. Det er for tidig nå å spå hvike angsiktige virkninger dette kan få for vårt fis.ke ved andre ands kyster. høst inngikk Norge en avtae med Canada som gir norske fis kere rett ti å fiske på «ove.rskuddet», dvs. det som er i gjen etter at Canada har reservert for sine fiskere det de sev har kapasitet ti å ta.

14 <<ØY ANNES>> NY H EKKTRÅLAR Maskinen TIL KÅRVIKHAMN TROMS Eektronisk utstyr s ~nart råd er. Bergen. For tre uker siden be den nye hekktråeren «Øyannes» overevert ti Lenvik Havfiskeseskap A.S i Kårvikhamn. Tråeren er bygget av Sterkoder Mek. Verksted i Kristiansund. Maskinen består av en 4takts diesemotor, fabrikat B & W Apha. Denne motoren utviker 1450 HK, og gir skipet en fart av ca. 1 knop. forbindese med framdriftsmaskineriet er også montert en fast propeerdyse. Hjepemaskineriet består av stk. hjepemotorer hver på 161 KVA ved 1500 omdr./min. Hver motor driver en 15 KVA x 0 V 50 Hz generator. Videre er montert Pyro sentrakje, brennojeseparator, smøreojeseparator og ojeforvarmer. fo'r'kant hovedmotor er montert «Øyannes» er en sheterdekket heh.k.tråer på 99 brt. Den har en engde på ve 41 m, og bredden på spant er 9, m. Trå,eren er sterkt rasjonaisert. Det er agt vekt på ettvint og god behanding av fis'ken. Skipet har fire hydrauisk opererte b'ødebi.nger, vaskemaskin, transportbånd og Hiab dekks kran 950/ AW, samt astekjø,eanegg. Last.erommet er på ca. 50 kbm, og er spesiet innredet for føring av fis.k,i' kasser. Dette er den nye hekktråeren som er overevert fra Sterkoder Mek. Verksted ti Lenvik Havfiskeseskap A.S i Kårvikhamn. 694 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 et fordeingsgear for drift av 4 hydrau.iske pumper for vinsjanegg. Vinsjeanegget bes tår av to stk. tråvinsjer, stk. gisonvinsjer, 1 stk. kombinert sveipe og ankervinsj, 1 stk. capstan, samt «Synchro Saior VHF 55 kanaer, Simrad ekkoodd EK 8 m/svinger, 1 stk. Simrad ekkoodd EK50 m svinger, Simrad Tråskop CB og FB, Simrad VHF CSIN nødpeiesender, Decca Navigator, Kevin Hughes strekkmåere, Tayio Peier, Ben eektromagnetisk ogg. Innredningen består av romsige 1 og manns ugarer. Pastaminerte sponpater er benyttet i skott Av eektronisk utstyr og fiskeetingsutstyr nevnes «Anschutz» gyrokompass m/automatpiot, stk. Decca Radar, 1 stk. Saior SSB øvrig er av pastaminerte sponpater og hårdved. Redningsutstyret består av en roivbåt GFP passert på SB i akterkant av styrehus. oppbåsbare redningsf åter hver med pass ti 16 mann, samt redningsvester, ivbøyer o.s.v. etter Skipskontroens reger. 1000». Ae vinsjer kan fjernmanøvreres fra styrehuset. 400 W radioteefonistasjon, 1 stk. og tak. Møber og innr,edning for Føgende er ansatt som førsteinspektører i Fiskeridirektoratets kontroverk: Arne Luther med tjenestested Tromsø, Odd Steffensen med tjenes1ested Svovær, Nye førsteinspektører i Kontroverket Representantskapet i Norges Rå Hs kag ska ha årsmøte i Trondheim 4. og 5. november. Den foreøpige sakisten bærer preg av ru Hnesaker som ikke perkaer den aer største oppmerksomhet. Norges Råfiskag møtes i Trondheim Oppegget for torskefisket neste år bir forberedt Oppegget for regueringen av tråfisket etter ~norsk arktisk torsk neste år bir nå forberedt i Fiskeridirektoratet. den anedning ønsker en å få oversikt over hvike fartøyer som ønsker å deta i tråfisket, og rederiene er bedt om å sende inn registrerings,skjema så bhr iandført i Hordafisk sitt distri,kt, om ag tonn på årsbasis, er fisk i storeiken 05 cm. Skue vedtaket om 5 cm minstemå for heie kysten vinne fram, vi det føre ti uboteeg skade for kystfiskarane i Hordaand, sams1undes som det vi vera med og øydeegge grunnaget for ei desentraisert busetting angs Vestandskysten, h eiter det i eirt brev som Hordafisk har sendt ti Fis'keridirektøren. Styret i Hordafisk har samrøystes gått mot framegget frå Norges Fiskarag om ei1 minstemå for sei på 5 cm for hei e kysten. Hovudtyngda av a evande småsei som «Hordafisk» vi ha 0 cm minstemå på sei og Kar Færø med tjenestested

15 Grønands Fiskeriundersøkeser: INGEN FARE FOR OVERFISKING AV GRØNLANDSREKER Det vart evert omag ike mykje reker i grønandske hamner i 1975 som året før, går det fram av årsmedinga ti Grønands Fiskeriundersøgeser. Men andre and auka sitt rekefiske ved Grønand i Grønands Fiskeriundersøgeser har sett i gang feire granskingar for å kartegga rekestammen. Reguering av rekefisket er bitt ei hastesa< for Grønand, bir det sagt. Utendingar aukar fisket Det var angt feire båtar med i rekefisket utanfor Grønand i 1975 enn året før. Norske, danske, og færøyiske båtar har fiska reke i området i mange år, men i 1975 kom det ti båtar frå f ei re andre nasjonar. Grønands Fiskeriundersøgeser reknar med at det vart fiska tonn reker ved VestGrønand i 1975, og på grunnag av dei rapportane GF har fått inn, hevdar dei at utendingar fiskar tonn av dette kvantumet. Meir reker enn GF trudde Dei nye utanandske båtane som kom ti i fisket i fjor, har først og framst drive på dei nordege feta utanskjers. Spesiet har det vare fiska mykje over Hosteinsborgdypet og angs vestsida av Store Heefiskebank. det siste området vart det tatt kjempefangstar pr. WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dock,. NORTH SHIELDS NE 9 6EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norwis Teex 511 Te. North Skids tråtime. Det interessante er at GF odda opp dette fetet i 1971, og prøvde med ein de tråtrekk utan å finna noko større reker. Kva som er grunnen ti dette, veit ein ikkje, men det er mange teoriar ute og går. Det kan vera at rekene var der i 1971 og, men at GF gjorde for få tråtrekk, og derfor fekk eit skeivt biete av rekestammen på dette tetet. Endringar i dei hydrografiske tihøva kan ha ført ti at rekestammen har auka. Ein annan teori er at det bir meir reker når det bir mindre torsk, og omvendt. Kor mykje er det forsvareg å fiska? Våren 1975 fekk GF i oppdrag å gi ei førebes vurdering av kor mykje det er forsvareg å fiska på rekefeta utanskjers. GF kom fram ti eit ta på tonn, men streka under at taet var høgst usikkert fordi forskarane har mykje for ite materiae å bygga vurderingane på. Seinare har GF kome fram ti at det kan fiskast tonn, men egg ti at det ve kan tenkast at dette taet og må endrast når ein får kartagt rekestammen betre. Kartegging av rekestammen GF har satt i gang feire prosjekt for å sama inn oppysningar om grønandsrekene. Innsaming av fangststatistikkar frå fiskarane er viktig. Men GF kagar på at det er få fiskarar som vi vera med på dette arbeidet. Det er derfor snakk om å få inn desse oppysningane ved hjep av suttsedane. Grønands Fiskeriundersøgeser har eit forskningsfartøy, «Adof Jensen», og dette bir brukt ti prøvefiske på uike rekefet med jamne meomrom. Diskobukta vart det i 1975 fiska tre gong er på såkaa standardtråstasjonar, på ni rekefet. Her vi det bi fiska tre gonger for året nokre år framover. junijui og i september i fjor vart ca. 1 O 000 reker merka i Diskobukta, og feire vi bi merka i år. GF gjekk og i gang med fotografering på havbotnen. Det vart tatt ca. 000 fotografi i 1975, og arbeidet bir ført vidare i år. (Dansk Fiskeritidende nr ). SørKoreas fiske øker SørKoreas fiskere bragte i and tonn fisk og sjødyr i første havår i år. Dette er en økning på prosent i forhod ti samme periode i fjor. Spesiet fangstene av peagisk fisk øket kraftig. Det be fisket tonn, 79 prosent mer enn i første havår Kystfisket gav et utbytte på tonn, en økning på 14 prosent. Det be tatt 75 tonn hva. Det er 7 prosent mer enn året før. Oppdrett av fisk og dyrking av andre organismer i grunne kystfarvann, gav et utbytte på tonn. Det er omtrent det samme som i første havår i fjor. Dessuten be det fisket tonn innandsfisk, mer enn fem ganger så mye som det be fisket de seks første månedene av Nesten 1 tonn i timen ved tråing ~etter _ odde Den tonn store spanske hekktråaren <<Ribadeo>> har fiska odde med fytetrå på bankane ved Newfoundand. Tråaren dreiv fisket i seks veker, og hadde i denne tida ein gjennomsnittsfangst på 11.6 tonn i timen, meder <<Word Fishing>>. Tråaren fiska gjennomsnitteg sju timar for dagen, og berre medan det var dagsys. Det var bortimot 90 meter djupt der <<Ribadeo>> tråa, og odda sto vanegvis på 5060 meter djup om dagen. Om natta kunne ein sjå at odda steig opp ti overfata. Spanske tråarar ved Bjørnøya Over 0 spanske partråarar fiska ved Bjørnøya først i oktober, har Bi Brette, skippar på hekktråaren <<Hammond nnes >>, fortat ti <<Fishing News>>. Tyske, nederandske og færøyiske tråarar fiska og i området. Hutråaren <<Hammond nnes>> var berre f 515 frå å setta ny britisk rekord på den siste turen. Tråaren kom heim med 17 tonn, for det meste torsk, etter å ha fiska ved Bjørnøya og Svabard. På auksjonen i Hu gjekk asta for f << Hammond nnes>> var i sjøen i dagar. Det beste haet var ved Bjørnøya på sutten av turen. Ein annan tråar frå Hu, <<C. S. Forester>>, fekk f55 40 for ei ast på 10 tonn. Fangsten var tatt ved Bjørnøya. F. G. nr. 8, 8. oktober

16 Sovjetisk tråer arrestert av den irske marinen. Men det måtte tretti skudd ti! Den. 500 tonn store sovjetiske tråeren <Beomorye stakk ti havs da den be oppdaget en mi innenfor den irske 1misgrensen av minesveiperen <Grainne for tre uker siden. Kapteinen på det irske marinefartøyet beordret den sovjetiske tråeren ti å egge bi, men dette tok russerne ingen notis av. Da tråeren stakk av, satte minesveiperen etter. Det irske marinefartøyet skjøt varsesskudd, og fire mi enger ti havs gav << Beomorye opp. Da hadde minesveiperen skutt 0 skudd med en 40 mm kanon, og noen av skuddene had ~ e så vidt gått kar av bakken på den sovjetiske tråeren, skriver << Fishing News. Tråeren bordet Da <Grainne» hadde innhentet den sovjetiske tråeren, be bevæpnet bordingsmannskap sendt om bord. Kapteinen på det sovjetiske fartøyet be formet arrestert. Men han nektet å samarbeide, og ankaget den irske marinen for sjørøveri. Den sovjetiske kapteinen tok også kontakt med Sovjets ambassade i Dubin, og nektet dessuten å føre tråeren inn ti Cork. Andre sovjetiske tråere kom ti Fere sovjetiske tråere kom nå ti stedet for fu maskin. Bant dem var «Koteinck>>, søsterskip ti den arresterte tråeren «Beomorye >>. Den irske marinen sendte øyebikkeig en annen minesveiper, «Banba>>, av gårde for å ta om bord sodater fra hæren, for så å komme «Grainne >> ti hjep. Dipomatisk aksjon Tjenestemenn ved den sovjetiske ambassaden i Dubin tok kontakt med den irske regjeringen og prøvde på feire måter å få irerne ti å øseate «Beomorye >>. Men den irske regjeringen ot seg ikke påvirke. Russerne fikk beskjed om at tråeren var arrestert på ovig vis, og at det ikke var mer å diskutere. Etter sjøretten piktet tråeren å gå ti den irske havnen som var oppgitt, og svare for ankagene. Kapteinen på «Beomorye >> hevdet nå at maskinene var i ustand. Men marinen sendte maskinkyndige fok om bord på inspeksjon, og kunne konstatere at maskinene virket som de skue. Marinen truer med å ta tråeren med makt Russerne fikk nå beskjed om at dersom tråeren ikke gikk godviig inn ti Cork, vie den irske marinen sende fere sodater om bord og ta tråeren med makt. «Beemorye vie deretter bi seit ti Cork, eer tauet inn. Etter å ha fått dette oversatt av en irsk tok, gav den sovjetiske kapteinen seg, og tråeren a ti kai i Cork fem timer senere. Da tråeren ve var kommet i havn, nektet kapteinen å forate fartøyet. Irsk poiti gav beskjed om at han vie bi tatt med makt, dersom han ikke be med på poitistasjonen friviig. Etter en samtae med en sovjetisk ambassadefunksjonær, gikk tråerkapteinen godviig med poitiet. Etterpå fikk marinen dette te egrammet fra formannen i det irske fiskaraget: «Gratuerer. Godt gjort gutter! > Også bugarsk tråer arrestert Minesveiperen «Grainne >> som arresterte den sovjetiske tråeren «Beomorye >>, hadde dagen før oppbragt en annen østbokktråer for tjuvfiske. Det var den 468 tonn store bugarske tråeren «Aureia >>. Den var 1.5 mi innenfor grensen da den be arrestert. Kapteinen om bord fikk en bot på f 100, det meste han kunne få etter irsk ov. Men fangst og redskap, ansått ti en verdi av f , be inndratt. Chie: Ny stor fiskerinasjon? Ein framståande chiensk fiskeriekspert, Oscar Guzman, hevdar at Chie kan fiska over miionar tonn innanfor ei 00mis økonomisk sone. Chie fiskar i dag rundt 1 miion tonn for året. Guzman meiner det er grunnag for å fiska minst tonn anchoveta, tonn makre, tonn sardiner, tonn horngje, tonn ysing, tonn musingar, og tonn reker. Når det gjed makre, sardiner, horngje, og musingar, kan det godt vera at det er grunnag for å fiska meir. Storeiken på desse ressursane har adri vore skikkeeg kartagt. Ein har heer ikkje noko oversyn over mengdene av reker, krabbe og kri. Det chienske havforskningsinstituttet er ikkje i stand ti å utføra det store karteggingsarbeidet som trengs, på eiga hand. Chie vi derfor prøva å få hjep frå andre and ti dette arbeidet, skriv «Word Fishing >>. bercisa utvider Det spanske firmaet bercisa, som produserer kraftbokker og vinsjar, har arbeid i overfod. Firmaet ska derfor bygga ein ny fabrikk med 000 m govfate i Sami ved Vigo. Arbeidsstokken bir utvida med 5 mann, meder «Word Fishing >>. Ove r 7 kroner kioet for torsk i Grimsby! Torsk er etterspurd vare, ingen tvi om det! Ti gede for fiskarane har førstehandsprisen gått jamnt og sikkert oppover på dei britiske auksjonane i det siste. Grimsby er f 50 pr. kit (ca. 6.5 kio) ingen uvaneg pris enger. For førstekasses vare, har det bitt betat heit opp i f 5 pr. kit. Det skue bi godt over 7 kroner kioet. Dette er ve hovedgrunnen ti at isandske båtar gjerne vi evera i Grimsby. Berre i den første veka av oktober, var det 4 isandske båtar, «Fykir>>, «Stavik >, «Horenn >, og «Thorir>> som everte, og to tråarar, «Siguvik > og «Arasæ Sigurdsson >> var venta veka etter, oppyser «Fishing News >>. Norske tråarar har og evert i Grimsby i det siste. Fabrikktråaren «Vostad Viking >> everte ca. 600 tonn f rosen fiet pakka i kartongar. «Peder Huse» everte ca. 00 tonn. Nei ti større maskevidde! Britiske brisingfiskarar i Moray Firthområdet vi ikkje ta omsyn ti NEAFCvedtaket om større maskevidde i garna, meder «Fish Trader>>. Vedtaket om 16 x 16 mm maskevidde vart gjort gjedande frå 1. oktober, og var meint som eit ressursbevarande titak. Fiskarane hevdar at vedtaket vi ta evebrødet frå dei, ettersom det fører ti at dei må kjøpa nye garn ti rundt kroner pr. stykk. Det er enge sidan det vart gjort kjent at maskevidda skue au<ast. Men fiskarane seier at det har vore så usikkert om NEAFCregueringa skue gjennomførast, at dei vanskeeg kunne innretta seg på det. 696 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976

17 sjøsid fisket forbudt fra 19. september gjort det samme. Begge and var dermed ubundet av kvotevedtaket. Norge innførte straks en kvotereguering på nasjonat grunnag, og norske fiskere tonn nordsjøsid. Etter at Norge D Name: Address: britiske myndigheter innførte ikke naffiishets (iøng PUBLISHED BY N 5001 BERGEN, NORWAY to your subscription ist. D 9. september. Britiske myndigheter hevder at forbudet mot nordsjøsidfisket bir innført mengder sid innti seks mi av and. Det britiske forbudet mot å fiske etter nordsjøsid, gjeder sevsagt bare britiske fiskere. U.K.firma prøver sørafrikansk fiskepumpe Ei fiskeindustriverksemd i Brixham bruka tørrpumper. protesterte mot den kvoten NEAFC hadde fastagt, fisket britiske sidefiskere stort sett fritt, sik at da også Britene har fisket over 500 tonn nord Nordsjøsidfisket på østkysten av Skotand har vært uvanig godt i år, og fikk anedning ti å fiske ti sammen aerede fisket over NEAFCkvoten. Britiske myndigheter har forbudt fisket etter nordsjøsid fra 19. september og ut året. Da forbudet be gjort kjent, hadde britiske fiskere aerede fanget over 500 tonn nordsjøsid i år. Kommisjonen for fisket i det nordøstige Atanterhav, NEAFC, fastsatte i apri en kvote på tonn nordsjøsid for Storbritannia og 900 tonn for Norge. sommer protesterte Norge mot NEAFCkvoten, og Storbritannia har senere Storbritannia protesterte, hadde britene The annua subscription rate for the 6 issues is Nkr. 90. for the Scandinavian countries. Outside Scandinavia the rate is Nkr Air Mai against charge of extra air postage. To FISKETS GANG, Directorate of Fisheries. P.O. Box , N5001 Bergen, Norway. THE DIRECTORGENERAL OF FISHERIES P. O. Box 185/186, Pease add my/our name and address normat sesongstart for det okae sidefiskeri på Nordsjøkysten av Storbritannia, utenfor østangia og sydøstengand. Forbudet gjeder ikke i disse områdene der det bir tiatt å fiske små over ti vestkysten, der sesongen starter i oktober. Etter 0. september er det Forbudet får iten praktisk betydning 500 tonn nordsjøsid så tidig som for å beskytte sidestammen mot overfisking. Men sett fra det synspunktet vi forbudet få iten virkning. Hovedsesongen for nordsjøsidfisket er i praksis over i sutten av september. Da fytter den skotske sidefåten vanigvis sjona kvote da det be protestert mot NEAFCkvoten. Dette er nok hovedårsakene ti at britene hadde fisket over You wi be kept we informed of new Norwegian provisions as regards the fishing industry, and of other anouncements of interests. Progress reports from the Research nstitutes are pubished frequenty. Likewise, you wii be abe to study the resuts from the investigations on costs and earnings in the industry. Artices of specia interest are pubished in every copy of the journa. Transated <<cuttings>> from fishery pubications from a over the word are presented under a specia heading. News from other sources are aso given under this heading. detaied statistics. The statistica part aso comprise information on the Norwegian exports of fishery products. Fiskets Gang is the ony officia Norwegian journa for the fishing industry. Fiskets Gang is pubished fortnighty, and has subscribers a over the word. in tabe h1ndings and coums are given at reguar intervas. The text is in Norwegian. Key words in Engish to understand the text In Fiskets Gang you wi tind reports on the Norwegian fisheries with necessary information on technica detais. Pease forward advertisement rates and F. G. nr. 8, 8. oktober Pumpa ska brukast ti å ossa peagisk fisk. Ti nå har anegget i Brixham brukt fire pumper som pumpar med vatn. Men pumping med vatn fører ti at råstoffet taper oje. Fishing News» skriv at feit fisk taper rundt 4 prosent SørAfrika har røynse med bruk av tørrpumper. Feire er i bruk for å ossa av ojeinnhadet ved ossing gjennom vatn. Det er dette tapet anegget Brixham reknar med å unngå ved å ska prøva ei sørafrikansk fiskepumpe av vakumtypen. Det bir oppyst at pumpa har ein kapasitet på 15 tonn i timen. Produsent er R. and H. Engineering (PTY} Ltd. i Cape Town. Firmaet hevdar at tørrpumpa gjer minima skade på fisken, på grunn av spesie utforming av munnstykke og pumpehus.

18 Det britiske fiskehandere nå er opptatt av, skriver avisen, er hvor mye fisk østbokkandene kan forsyne Storbritannia med. Sovjets fiskefåte er stor nok ti å forsyne hver eneste russer med fisk, men mottaks og markedsføringsapparatet er ikke tisvarende utbygt, så Sovjet vi troig ha overskuddsfisk ti sags i ang tid framover. Færøyane: ekspo rten går godt 698 F. G. nr. 8, 8. oktober 1976 Amerikanerne spiser fersk og frossenfisk som adri før, og dette har kjørt fiskeprisene i været på det amerikanske markedet. Gjennomsnittsamerikaneren spiste 1.1 pund fisk og fiskeprodukt i 1975, og det var akkurat det samme som året før, etter det «Fish Trader >> skriver. Men amerikanerne spiste hver 7.5 pund mer fersk og frossenfisk i 1975 enn i 1974, og forbruket av «fisk på boks >> gikk tisvarende ned. samme tidsrommet har prisene på fersk og frossenfisk gått opp, og fortsetter å stige. << Fish Trader>> skriver at dersom etterspørseen etter fisk fortsetter å øke i USA, kan det føre ti en verdensomspennende << priseksposjon >> på fisk og fiskevarer, ik den man oppevde for trefire år siden. «Fish sandwich» er «in» Sist prisene føk i været i USA, var da fish and chips putseig be popuært på det amerikanske markedet. Nå er det <<fish sandwich >> som er i skuddet. Saget av fiskeretter fra kafeteriar og snackbarer er bortimot fordobet på to år. Stadig fere spisesteder i denne kategorien setter fisk og fiskeprodukter på menyen. Dette gjeder også fere snackbarkjeder som tidigere konsentrerte seg om << hamburgere >> og iknende. Nå har <<fishbu rger>> og fish sandwich >> kommet ti på matisten. << Fish Trader>> hevder at denne typen fiskeretter har tatt 1 O prosent av det amerikanske hamburgermarkedet. Mindre tiførser ti Storbritannia De gode prisene på det amerikanske markedet i det siste, har ført ti at norske og isandske eksportører, vender ryggen ti Storbritannia, hevder << Fish Trader>>. Fersk og frossenfisk, spesiet torsk, er etterspurt i øyebikket, og amerikanerne kommer først. Avisen er bekymret for at det britiske markedet snart vi stå uten den <reativt rimeige>> fieten som vanigvis importeres fra Isand og Norge. Det er kjent at spesiet norske eksportører gjør det godt på det amerikanske markedet nå, skriver << Fish Trader>>. Importen fra øst øker Importen av fiet ti Storbritannia gikk ned i mai, etter å ha øket jevnt i engre tid. Importen av rundfrossen fisk derimot, øker stadig. << Fish Trader > skriver at ettersom Storbritannia og østbokkandene er de eneste som produserer rundfrossen fisk i kvanta av betydning, kan det ikke være større tvi om hvor britene får importert denne fisken fra. FISK IGJEN <<BIG BU SINESS>> USA nnsjos, sardiner og makre frå den sørafrikanske ringnotfåten. Ei pumpe av ei n iknande type er utvika, og bir nå produsert av eit britisk firma, D.A.M. Trawers of Pymouth. Denne pumpa har ein kapasitet på 40 tonn i timen og kostar meom og pund. Prisen bir avare dersom pumpa kan kopast ti fast eektrisk uttak. Også norske firma har sagt seg interesserte denne pumpa, oppyser «Fishing News >>. Begisk fi ske 1975 Statistikken frå det begiske sentrabyrået syner at begiske fiskarar i fjor anda tonn fisk ti ein førstehandsverdi av miionar begiske franc. Mesteparten, tonn, vart evert i begiske hamner. Verdien av denne fisken var miionar franc. Dette fekk begiske fiskarar i gjennomsnitt for viktige fiskesag : torsk kr..55 pr. kio, skate kr. 4.19, hyse kr..46, uer kr..64, tunge kr og reker kr Suksess for Catch 76 Meir enn såg den internasjonae fiskeriutstiinga Catch 76 i Aberdeen i dagane september. Etter panen skue messa ha åpna 15. september. Mein eit par dagar før vart det største utstiingstetet agt fatt av kraftige stormkast. Dei feste utstiarane har sagt seg interesserte i å vera med på neste fiskerimesse i Aberdeen, i Mange har og bede om meir utstiingspass på neste messe. VovoPenta og Ango Begian Dieses har bede om å få tre ganger så stort area i «Fish Trader>> oppyser at arrangørane, Eage Exhibitions, at har fått spørsmå frå firma som ikkje var med på messa, men som gjerne vi vera med på neste fiskerimesse i Aberdeen. Storbritannia importerte tonn satvannsfisk (white fish} i første havår i år. Dette taet omfatter ikke sid og skadyr. første havår i 1975 importerte Storbritannia tonn av de samme fiskesag. Det er vesentig importen av frossen fisk som har øket, opp fra 9 54 tonn ti tonn. Importen av fersk og kjøt fisk hodt seg stort sett på det samme, opp fra tonn ti 19 tonn. Importen av fisk og fiskeprodukt som ikke er beregnet ti menneskeføde, gikk også kraftig opp, fra tann i første havår 1975 ti tonn i første havår i år. Det var vesentig hvaog fiskeoje og sideme det be importert mer av. Oje opp fra tonn ti tonn, og sideme opp fra tonn ti tonn. Importen av sidoje be mer enn fordobet, opp fra 89 tonn ti 7 00 tonn. verdi øket importen av fisk (white fish) fra 0. miioner pund ti 1. mi. pund. Importverdien av fisk og fiskeprodukt ikke beregnet ti menneskeføde gikk opp fra 6.4 mi. pund i første havår 1975 ti 9.5 miioner pund i samme tidsrommet i år. Økende britisk fiskeimport er 41 prosent meir enn eksporten i same tidsrommet i fjor, og 17.7 prosent meir enn eksporten i august eksporterte Færøyane for 69.8 miionar kroner. Med i dette taet er tre brukte fiskebåtar for ti saman 9.6 miionar kroner. Viktigste fiskeeksportprodukt var: frasen fiskefiet tonn (15.8 mi. kroner), makre ti industrien 0 01 tonn (1.8 mi), reker 1 69 tonn, makre ti konsum tonn (6.1 mi.), og satfisk 609 tonn ti 5.4 miionar kroner. Bortimot havparten av eksporten i august gjekk ti Danmark. månadane januaraugust i år eksporterte Færøyane fisk og fiskeprodukt for 95.4 miionar danske kroner. Det

19 Sovjetisk tråer sapp biig Skipperen på den sovjetiske hekktråeren «Dzukiya» sapp biig da han sto for retten i Pymouth for kort tid siden, ankaget for å ha fisket innenfor den britiske 1misgrensen. Tråeren be oppbragt av den britiske marinen utenfor Sciyøyene etter at et fiskerioppsynsskip hadde «skygget» den 185 tonn store sovjetiske tråeren i fere timer. Den britiske marinen mente å har fastsått at russeren trået 11. mi av and, og gav tråeren ordre om å hae inn redskapene og stoppe. Men det sovjetiske fartøyet tok ingen notis av ordrene som be gitt via radio, høyttaer, yssignaer, og sirene. Tråeren be så bordet, men skipperen om bord nektet å gå ti Pymouth før han hadde snakket med øverstkommanderende for den sørvestige Sovjetiske fiskefåte. Skipperen på «Dzukiya» hevdet at radaren var i ustand, og at han var sikker på at han var i internasjonat farvann, da han be oppbragt. Aktor i saken oppyste i retten at ederen for den gruppen som bordet tråeren, hadde kontroert navigasjonsinstrumentene om bord, og hadde forkart at det var muig radaren var i ustand. Skipperen på «Dzukiya>> be dømt for å ha fisket innenfor den britiske fiskerigrensen, og fikk en bot på f 50 puss at han måtte betae f 65 i saksomkostninger. Han be dessuten dømt ti å betae en bot på f 50 for ikke å hode skipskatten under dekk i havn, og f 150 for å a katten gå i and. Saksomkostninger i tiegg med f 50. Bøtene på grunn av skipskatten har sammenheng med britenes anstrengeser for å hindre at den farige sykdommen hundegaskap kommer inn i andet. Men den sovjetiske tråeren sapp ikeve biig i det den fikk behode både redskap og fangst. Da tråeren be oppbragt, hadde den ca. 50 tonn makre om bord. Dommeren uttate at retten ikke kunne besagegge redskap og sikkerhet at hee fangsten var tatt i britiske farvann, skriver <<Fishing News>>. («Fishing News>> nr. 96, 1. okt.) Vi ktig møte i Regu eringsutvaet Regu.eringsutvaet ska ha nytt møte i Bergen 9. og 10. desember får «Fiskets Gang» oppyst. Det står ei rekke saker på sakista. Det bir meom anna rapport frå arbeidsgruppa som arbeider med NEAFC si framtid. Det viktigaste er ikeve regueringssakene. Desse omfattar fisket neste år av nordsjøsi d, sidefisket vest av 4 grader, atantoskandisk sid', makre, torsk/hyse/hvitting i Nordsjøen, norsk ar~ ktisk torsk, sei nord og sør for 6 grader, og havbr ising. Vidare bir det orientering om regueringa av torskefisket ved AustGrønand og ori entering om saker som ska opp på det ekstraordinære møtet i ICNAF. Den nasjonae regueringa av norskarktisk torsk bir tatt opp som eiga sak, og det same gjed spørsmået om eventue reguering av vinteroddefisket neste år. N ordand fores år fiskefo rsø k Styret i Nordand Fykes Fiskarag har behandet spørsmået om fiskeforsøk og veiedningstjeneste for fiskefåten neste år. Overfor Fiskeridirektoratet er det gjort føgende anbefaing, i prioritert re kkeføge : 1. Fortsatt forsøksfiske med garn etter båkveite med to fartøyer for Vesteråen, fortrinnsvis i Eggakanten. utenfor Bø i tide.n jui/august.. Forsøksfiske med fere fartøyer med havteiner etter brosme og ange på kyststrekningen fra og med Vesteråsbankene ti Skinnabanken.. Forsøksfiske og etetjeneste ni ~ngen JeneggaRøstbanken under innsiget ti Lofoten i tiden januar/februar. 4. Forsøksfiske med trå etter b.a. bå,kveite på strekningen RøstbankenHatenbanken. 5. Forsøksfiske med iner.etter båkveite utenfor kysten av Lurøy og Træna. 6. Letetjeneste etter nye snurrevadfeter på Røstbankens nordre de, og i områdene Eggagrunnen D j up ho alangs ka i enribban, tiden mai/juni. 7. Letetjeneste etter nye rekefet i ytre skjærgård på SørHegeand/NordTrøndeag augustseptember. Tredobbe trå pose funnen Etter det «Fiske ~s Gang» kjenner ti vart det nyeg funnen ein trå med tredobbe tråpose på fetet i nordvestkanten av Skopenbanken. Det var tråaren «Persfjord» av Båtsfjord som fek k denne tråen i s i.n eigen botntrå. Det ytterste nettet på den tredob'e posen hadde ei maskevidde på 0 mm, det neste på 110 mm og det innerste på 5 mm. Det vart funnen død fisk i posen, men det var ikkje noko som tyda på at fisken hadde vare død enge. på Skopenbanken Tråden i pos en var kvit, bortsett frå det innerste nettet som var svart. Posen var forsynt med tjukke nyon eistau. Rundt posen var det festa ringar av nyontau. Lås inga i enden besto av ei.t nyontau som var tredd gjennom jernringar, og forsynt med dobbe s ~ippkrok som igjen var åst i to sjakke, eitt i kvart eistau. Då funnet var gjort, var det tre no rske og om ag femti sovjetiske trå arar på fetet. ~angst, fordi det ikke kunne sies med med garn etter vintertors k på strek F. G. nr. 8, 8. oktober

20 EGERSUND Tråverksted A 1 EGERSUND KONTAKT OSS FOR TILBUD NAR DET GJELDER UTSTYR FOR INDUSTRI OG KOLMULEFISKE s 700 F. G. nr. 8, 8. oktober Håvikosen, Bømo, sjøkart nr. 19: Nordenfor (innenfor) en rett inje fra Tungeneset (59 4,5' n.br. 5 19,' o..) i rettvisende retning 090 over jern. Det er forbudt i tiden fra og med 1. februar ti og med 1. mars å bruke ys ved notfiske etter fisk, unntatt sid og brising, i føgende områder i Hordaand fyke: FORSKRIFTER OM FORBUD MOT BRUK AV LYS VED NOTFISKE ETTER FISK HORDALAND FYLKE medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og Kg. resousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 5. oktober 1976 bestemt: Fiskeridepartementet vurderer å gi konsesjon for tråfiske etter reker ti et mindre anta konvensjonee fartøyer uten fryserom. Konsesjonen vi bi tidet på grunnag av b.a. distriktsmessige hensyn og fortrinnsvis ti fartøyer som ikke har andre konsesjoner eer som har svært begrensede driftsmuigheter. nteersserte bør søke snarest og senest innen 0. november Søknadsskjema sendes gjennom fykets fiskerisjef. Tidigere søkere som har fått avsag eer har fått tråsøknaden stit i bero, bes mede fra ti fykets fiskerisjef, dersom søknaden ønskes oppretthodt. Søknadsskjema fåes ved henvendese ti fiskerisjefen. KONSESJONSORDNING FOR REKETRALFISKET' HENHOLD TIL KONGELIG RESOLUSJON AV 19. JANUAR Fakkavågen, Tysnes kommune, sjøkart nr. 0: Innenfor Trongsund bru og en rett inje fra Digraneset (59 54,8' n.br. 5 7,' o..) rettvisende vest ti Skorpo. 5. Geitanger Koveitosen, Fje, sjøkart nr. 1: Sønnenfor en inje fra odden ved Ormevik (60,' n.br. 5 0,4' o..) i rettvisende retning 054 over Geitanger ti Bratthomen ykt (60 4,' n.br. 5 06,1' o..) og herfra i rettvisende retning 16 ti nordpynten av Lie Sotra (60,9' n.br. 5 06,9' o..). sør begrenses området av uftspennet meom Store Sotra og Bidøen og strømmen meom Bidøen og Lie Sotra. 6. Kjerregardsosen, Askøy, sjøkart nr. : Innenfor (østenfor) Risøy og Langøy, i sør innenfor (nordenfor) REGULERING AV FISKET ETTER NORSKARKTISK TORSK 1977 Oppegget for regueringen av tråfisket etter norskarktisk torsk fra 1. januar 1977, er nå under utarbeidese. Før det kan fastsettes forskrifter for dette fiske er det nødvendig å få oversikt over hvike fartøyer som vi deta i fisket etter torsk nord for 6 n.br. med trå i En ber derfor om at rederiene så snart som muig, senest innen 8. november d.å. innsender registreringsskjema i utfyt stand ti Fiskeridirektøren. Skjema fåes ved henvendese ti fis kerisjefene, Norges Råfiskag, Sunnmre og Romsda Fiskesasag og Fiskeridirektøren. søyen utenfor Tungenes ti odden på østsiden av fjorden (59 4,5' n.br. 5 19,75' o..).. Trøytarosen, Bømo, sjøkart nr. 19: Østenfor en rett inje fra nordvestpynten av Vordnes (59 44,5' n.br. 5 1,' o..) i rettvisende retning 044 over Vordneshomen ykt ti sørpynt av Lamhomen (59 44,7' n.br. 5 1,8' o..).. Afjorden, Sveio kommune, sjøkart nr. 19: Innenfor i rett inje fra Buvikneset (59 1,7' n.br. 5 0,8' o..) rettvisen de øst ti Arhamarneset. Langøysunds jernstake (60 8,' n.br. 5 04,5' o..). 7. Fauskangerpoen, Askøy, sjøkart nr. : Innenfor (sønnenfor) Fauskangerstraumens jernstake (60 1,6' n.br. 5 0,' o..). 11. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder ti 1. apri Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av 8. apri Teefon: Verkstedet (044) (044) 91 SO Kåre Mong privat: (044) Kontor: (044) 91 19