Digital kommunereform

Transkript

1 Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune

2

3 Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye, forenke og forbedre. Effektivisere for å oppnå bespareser og ønnsomhet. Forenke kontakten meom offentige virksomheter og innbyggerne.

4 Digitaisering i offentig sektor Et sentrat utgangspunkt for digitaiseringen av offentig sektor i Norge er at innbyggerne i stor grad er digitae. Videre vet vi at innbyggerne forventer at det offentige tibyr gode digitae tjenester. At igger såedes ti rette for digitaisering, og spørsmået er derfor ikke om vi ska digitaisere forvatningen, men hvor fort vi ska digitaisere, og hva vi ska digitaisere når.

5 Digitae barrierer Med digitae barrierer siktes det ti sårbare grupper i befokningen som potensiet kan bi utsatt for digitat utenforskap, sik som funksjonshemmede, innvandrere, edre og de utenfor arbeidsivet

6

7 Digitaiseringsbøgen - Horisontae øsninger - Digitae everansemodeer over internett Chares Darwin er mer reevant enn noen gang; Skytjenester "It is not the strongest of the species that Tingenes internett survives, nor the most inteigent that survives. Robotteknoogi It is the one that is the most adaptabe to change".

8 Kompetansebehovet knyttes bant annet ti håndteringen av everandører, som for kommunesektoren er få og sterke. Dette kompetansebehovet omtaes gjerne som «bestierkompetanse». Bestierkompetanse er her ikke primært hvordan, men hva man ska bestie. Det er atså kombinasjonen av kompetanse om brukernes behov og teknisk innsikt i hvordan behovene kan øses.

9

10

11 Innhod i arbeidet vårt EFFEKTIV DIGITAL KOMMUNIKASJON MED INNBYGGERNE 1.1 Digita post ti ae innbyggere 1.2 Ae innbyggere betjener seg sev på nettet 1.3 Hjep ti å hente 1.4 Nettsiden vår er inngangen ti digita sevbetjening 1.5 Vefungerende sevbetjeningsøsninger 1.6 Innbyggere kan betjene seg sev på mobien/nettbrettet

12 LETTERE VEI TIL VEKST OG UTVIKLING FOR NÆRINGSLIVET 2.1 Digitapost ti ae virksomheter/innbyggere 2.2 Næringsivets egen side på nett 2.3 Nye virksomheter får hjep digitat 2.4 Lettere ansettese av nye medarbeider 2.5 Automatiskpostering ti det offentige 2.6 Tigengeige offentige data

13 GRUNNSKOLEN SKAL UTFORDRE DEN DIGITALE GENERASJON 3.1 Støtte ti innkjøp avdigitae æremider 3.2 Adgang ti vefungerende it i undervisningen 3.3 Kare må for anvendesen av it og digitae æremider og æringsmå 3.4 Forskning i it-baserte æringsformer

14 EFFEKTIVT DIGITALT SAMARBEIDE MED PASIENTENE 4.1 Fut digitae kiniske arbeidspasser 4.2 Samet oversiktsbide over pasientens heseoppysninger uavhengig av institusjon 4.3 Sikker og sammenhengende digita kommunikasjon 4.4 Handingspan for bruk av teemedisin 4.5 Fjernbehanding av kronikere i eget hjem

15 ØKT BRUK AV TEKNOLOGI I HELSE OG OMSORG 5.1 Utredning om tigjengeig veferdsteknoogi 5.2 Tigjengeighet av teemedisinsk sårbehanding mv. 5.3 Hjep ti øft 5.4 Styrket digita rehabiiteringsinnsats 5.5 Bedre ikt-redskaper på det spesiaiserte område

16 DIGITALE UNIVERSITETER 6.1 Samarbeid med eksisterende digitae aternativer 6.2 Digitaskriftig kommunikasjon 6.3 Digitat opptak 6.4 Universitetene bør anvende de fees offentige it- øsninger

17 EFFEKTIV MILJØFORVALTNING PÅ ET FELLES GRUNNLAG 7.1 Lett tigang ti offentige mijødata 7.2 Digitat oversikt over panområdet 7.3 Kvaitet og titro av mijødata 7.4 Enkere kommunikasjon for næringsivet på mijøområdet

18 ROBUST DIGITAL INFRASTRUKTUR 8.1 Sikker digita sevbetjening på mobien 8.2 Videre med fees og-in MinID, BankID e Én konto for diaog med det offentige (Atinn) 8.4 Et fees overvåking over ikt-arkitekturen 8.5 Feesdistribusjon av grunnagsdata 8.6 Hotspots ska gi ettere adgang ti internettet

19 . To former for feeskomponenter En sik definisjon av feeskomponent vi omfatte: fees registre som de nasjonae feeskomponentene fokeregisteret, enhetsregisteret og matrikkeen, samt informasjonstjenestene eer informasjonsgrensesnittene knyttet ti sike, fees IKT-funksjoner som Atinn-komponentene, samt fees programkode/programvare som muiggjør eektroniske tjenester, som f.eks. programvare for preutfying av informasjon fra fokeregisteret eer iknede

20

21

22

23

24 Digitaisering ska gi konkrete gevinster Effektiviserearbeids Redusere kostnader Bi en mer attraktiv Økt diaog med -prosessene og kompeksitet arbeidspass innbyggere og næringsiv

25 Finansiering Kostnadsfordeing meom eierkommunene gjøres vanigvis gjennom en enke fordeingsnøkke med en ande som fordees ikt og en ande som fordees etter foketa. Noen har en enda enkere mode med en fast prosentsats for hver kommune, mens andre har en mer kompiserte modeer. Seve modeen med en fordeingsnøkke oppeves sjeden som probematisk, sev om enkete kommuner skue ønske en mindre justering.

26

27

28 Lykke ti