Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Transkript

1 Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: js/bzl Vår ref; 15/ Dato: Årsmeding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Vedagt føger årsmeding fra Pasient- og brukerombudene i Aust- og Vest-Agder. Ti sammen mottok vi 970 nye henvendeser i 2014, en iten nedgang fra året før. Det dreiet seg om spesiaisthesetjenester i 63 % av henvendesene, 28 % var fra kommunenes hese- og omsorgstjenester. Rundt 60 % av ae henvendesene gjadt Sørandet sykehus. Vi tror et økt anta henvendeser fra kommunenes hese- og omsorgstjenester vi kunne bidra ti at tjenestene forbedres. I årsmedingen skriver vi at gode oppeveser skaper tiit. Pasienter som er påført skade eer kompikasjon må få god og tipasset informasjon og hese- og omsorgspersone må stadig arbeide for å bedre kommunikasjonen. Kommunene må påegges samme medepikt som spesiaisthesetjenesten når uhedige hendeser oppstår gjadt 15 % av ae hevendesene fasteger. Dette er en økning fra tidigere. Vi mener det må sties konkrete krav ti fasteger om samarbeid og at samarbeidsmøter må tas i bruk i større grad. kreftbehanding ønskes raske og gode pasientforøp og fastegenes henvisningspraksis er en de av dette. Fastegene må utarbeide og oppdaterer egemiddeoversikter som pasienter rutinemessig må tibys utskrift av. Vedagt er fees årsmeding fra Pasient- og brukerombudene i Norge. Også denne fokuserer på fastegene og etterspør evauering av fastegens roe. Ombudene i andet mener det må føres stedig tisyn med sykehjem. Pasienter og pårørende må invoveres i tisynet. Det settes spørsmå ved om samhandingsreformen er på rett spor. Kommuna saksbehanding må styrkes og heseforetakene må sørge for at kager behandes i samsvar med regeverket. Kage- og tisynsmyndigheten må ha tistrekkeig ressurser og en hensiktsmessig organisering. Mef venni J. Ák/.dkh- ÉrMarre ise_n A f, j! / Go teberg pasient- Kg/Jrukerombudfi Vedegg: 2 I, i / Pasient- og brukerombudet i Vest-Agder Postboks 522, 4605 KRSTiANSAND S v Besøksadresse: Fykeshuset, Tordenskjodsgate 65 Teefon vest~agder@pasientogbrukerombudetno -

2 s) Pasient- og brukerombudet ÅRsMELomG 2014 for Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder INNHOLD Pasient- og brukerombudet Kvaitet og pasientsikker-het Hese- og omsorgstjenester i kommunene Samhanding i hese- og amsorgstjenester i kommunene Skader og uhedige hendeser Fritt sykehusvag innenfor et heseforetak Motstand mot hesehjep og samtykkekompetanse Tabeer

3 PASIENT- OG BRUKEROMBUDET Pasient- og brukerombudenes virksomhet er hjemet i ov om pasient- og brukerrettigheter av 2. jui 1999 nr. 63. kapitte 8. Ombudet ska arbeide for å ivareta pasient og brukeres behov, interesser og rettssikkerhet, og for å bedre kvaiteten i tjenestene. Det er et Pasient- og brukerombud i hvert fyke. Ombudene utøver sitt fagige virke fritt og uavhengig, og er administrativt tiknyttet Hesedirektoratet. Pasient- og brukerombudene har tett og direkte kontakt med pasienter, brukere, pårørende og tjenestesteder. Vi ska være taerør for grupper som har vansker med å ivareta egne interesser. Ombudene gir råd og veiedning og bistår med henvendeser og kager. Vi tistreber å øse saker på avest muig nivå, og diaogsamtaier meom parter er et viktig virkemidde. En mindre de av sakene bir videreformidet be 12.8 % av henvendesene videresendt ti Fykesmannen, 13 % be videreformidet ti Norsk pasientskadeerstatning. Pasient- og brukerombudene rapporterer i en fees årsmeding. Stortingsmeding nr. 11 ( ) Kvaitet og pasientsikkerhet, er basert på Pasient- og brukerombudene, Statens hesetisyn og Norsk pasientskadeerstatnings rapporter for Vi har statistikkmateriaet som på forespørse kan bearbeides og tipasses det enkete tjenestested og brukergrupper. Vi ber om tiatese fra de som henvender seg ti oss om å få bruke deres sak ti æring, anonymisert og bearbeidet. Vest-Agder Pasient- og brukerombud Gunhid Soberg Rådgiver Reidunn Tyssen Johnsen Rådgiver Diana Fugestad, vikar Rådgiver Anita Moe I permisjon: Seniorrådgiver/jurist Jan Morten Berntsen pãust-agder ft Pasient- og brukerombud Ei Marie Gotteberg Seniorrådgiver På Koren Pedersen Seniorrådgiver Karin Hee Pettersen Rådgiver Diana Fugestad, vikar Rådgiver Anita Moe Pasient- og brukerombudenei Aust- og Vest-Agder På andsbasis registrerte Pasient- og brukerombudene i 2014 tisammen nye henvendeser. Agder registrerte vi 970 nye henvendeser, en iten nedgang fra áret for. 63 % omhandet spesiaisthesetjenesten, 28 % kommunenes hese- og omsorgstjenester, mens 9 % andre forhod. De feste henvendeser rettet seg mot Sørandet sykehus, få mot andre deer av spesiaisthesetjenesten i Hese Sør-Øst eer andre steder i andet. Fra kommunene gjadt de feste henvendesene fasteger. Bakerst fra venstre: Karin Hee Pettersen, Reidunn Tyssen Johnsen, Diana Fugestad, Amta Moe, På Koren Pedersen. Foran fra venstre: Gunhid Soberg, Ei Marie Gotteberg. I àrsmedingen for Agder gir vi synspunkter på forhod i hese- og omsorgstjenestene som vi mener kan bidra ti bedret kvaitet dersom de føges opp.

4 KVALITET OG PASI ENTSIKKERH ET Stortingsmedingen om kvaitet og pasientsikkerhet bekrefter våre erfaringer om at norsk hesetjeneste må bi bedre når det gjeder å informere og invovere pasienter og pårørende. Kommunikasjonen meom hesepersone, sykehus og kommuner må bedres, og samhandingen i og meom tjenestene må styrkes. Betydningen av god kommunikasjon og informasjon er en gjenganger fra brukerne. Pasientene må få tistrekkeig og tipasset informasjon, og de må tas med på råd når avgjøreser ska tas. Mange av de utfordringene pasienter og pårørende påpeker, er forhod vi vet kan ha innvirkning på behandingsutfa. Pasientroen er i endring. Pasienter ønsker å invoveres i egen behanding, få mer makt i møtet med hesetjenesten og deta i besutninger om egen hese. Vi tror mangende medvirkning mest hander om kuturen på den enkete arbeidspass. Ofte er pasienters rettigheterfor ite kjent hos hesepersoneet. Pasientoppeveser er i seg sev et må på kvaitet. Gode oppeveser skaper tiit ti tjenestene og behandingen man mottar. Vi har imidertid eksemper på at det er konstruktivt å ta opp negative hendeser. Sak 2013/9833 Pårørende ti en dement kvinne tok kontakt med Pasient» og brukerombudet. Kvinnen som var på sykehjem, hadde bitt skadet av en sykepeier. Hun hadde forviet seg inn på en annens pasients ram, og i forsøk pâ å få henne tibake ti eget rom, hadde sykepeier skadet pasienten i armen. Kommunen medte sev hendesen ti Fykesmannen. Pårørende fikk bistand av ombudet ti å formide sin versjon. Fykesmannen åpnet tisyn. Det viste seg at sykepeieren hadde ignende hendeser bak seg. Etter mer enn ett års saksbehanding, tiibakeka/te Statens hesetisyn sykepeierens autorisasjon. Både arbeidsgiver og tisynsmyndigheten har muighet for å suspendere hesepersone mens tisynssaker pågår. Denne sykepeieren fortsatt å arbeide ved sykehjemmet, noe som var beastende for kvinnen og hennes pårørende. Medepikt i kommunene ommunene må påegges samme mede- Kpikt som spesiaisthesetjenesten om pasientskade og hendeser som kunne ført ti pasientskade. HELSE- OG OMSORGSTJENESTE I KOMMUNENE kt anta henvendeser fra kommunenes hese- og omsorgstjenester vi kunne bidra ti at tjenestene kan forbedres. I 2009 be pasientombudsordningen utvidet ti også å omfatte kommunenes hese- og omsorgstjenester. På fem år har anta henvendeser kun økt med omtrent 10 prosent. Pasient- og brukerombudene har erfaringer som tyder på at fok kvier seg for å kage på tjenestetibudet i kommunene, av frykt for ubehageigheter med tjenesteyter, og redse for negative konsekvenserfor pasienten. Meding om uhedige hendeser i spesiaisthesetjenesten sames og bearbeides hos Norsk kunnskapssenter for hesetjenesten. Kommunae hese- og omsorgstjenester omfattes ikke av den ovhjemete medepikten ti Kunnskapssenteret. Kommunene er påagt å bruke interne avviksmedinger når ting går gat. Vi mener dette ikke er tistrekkeig. Samhanding i hese- og omsorgstjenestene avtaene som inngås meom kommuner og fasteger må det sties konkrete krav ti samarbeid. Samarbeidsmøter må tas i bruk i større grad. Korrekt journaføring og god informasjonsutveksing sikrer gode pasientforøp I henvendeser ti Pasient- og brukerombudet kommer det frem oppysninger om ite sam»

5 handing meom de uike aktørene i hese- og omsorgstjenesten. Ofte gjeder det samhanding meom fastege, hjemmetjeneste og korttidsavdeinger ved sykehjem. Resutatet kan bi forsinket eer mangefu utredning, forsinket diagnostikk og behanding, redusert kvaitet og utrygghet ti føge. Sak 2014/11734 Pårørende ti en edre mann kontaktet Pasient- og brukerombudet. De ønsket å formide mannens historie. Mannen hadde redusert hese og kognitiv svikt og hadde ifere år fått bistand fra hjemmetjenesten. På grunn av økende forvirring hadde han korttidsopphod ved et bo- og omsorgssenter. Mået var utredning, mobiisering og stabiisering. Pårørende måtte sev ta initiativ ti innkomstsomtae og gi informasjon om hesetistanden. De måtte påpeke endringer hos mannen, foreså og etterspørre titak. Sent en kved be mannen hasteinnagt ved sykehuset for å amputere benet. Pårørende be varset etter at mannen var innagt. De informerte sykehusegen om at dette ikke var tikommet akutt, men at pårørende jevnig i en måneds tid hadde sagt fra ti fastege, sykehjemsege og hjemmesykepeien om kadt ben, sort tå, føesesøshet og smerter i benet. Sykehus/egen kontaktet korttidsavdeingen som hadde ite informasjon om pasienten. Sykehusegen ga pasienten bodfortynnende medisin. Benet fikk tibake norma farge og temperatur, og mannen kunne returnere ti korttidsavdeingen. For å sikre god kvaitet, er tigang på pasientoppysninger, registerdata og kinisk informasjon nødvendig. Dagens systemer egger ikke godt nok ti rette for dette. Fasteger - henvisning og oppføging av kreft kreftbehanding ønskes raske og gode pasientforøp. I henvendeser som gjeder fasteger, er forsinkeser ved henvisning ti spesiaisthesetjenesten et forhod som ofte tas opp. I fere saker gjeder det mistanke om kreft. Sak 14/9176 Pårørende ti en mann på 20 år tok kontakt med Pasient- og brukerombudet. Mannen fikk fjernet en føfekk på fastegekontoret. Han fikk beskjed om at hvis han ikke hørte noe innen to uker, var at i orden. Etter 12 uker fikk han teefon fra fastegen som fortate at prøven viste atypiske ceer, som kan være forstadiet ti kreftceer, og at han måtte henvises ti videre undersøkeser. Ved sykehuset be det fjernet et større område der føfekken hadde vært. Det be ikke funnet nye atypiske ceer. De pårørende kaget på forsinkesen og saken be sendt ti Fykesmannen. Legekontoret hadde som svar på tisynskogen på eget initiativ innført ny rutiner. Fykesmannen vurderte at formået med tisyn var tistrekkeig ivaretatt med de endringer som var gjort og avsuttet saken. Ved mistanke om kreft settes inn titak i spesiaisthesetjenesten med standardiserte «pakkeforøp» forâ gi pasienter raske og gode pasientforøp. Det er avgjørende at pasienter også hos fastegen henvises raskt ved mistanke om kreft. Fasteger og medisinering iktig egemiddebruk er nødvendig dersom behanding ska ha god effekt. I henvendeser ti Pasient- og brukerombudet er spørsmå rundt medisinering ofte tema. Henvendesene dreier seg om uenighet rundt medisinvag og ikke sjeden om nødvendigheten av vanedannende egemider. Fastegen ska koordinere og ha oversikt over egemiddebruken ti den enkete pasient. I føge 25 i forskrift for fasteger ska fastegene utarbeide og oppdatere egemiddeoversikter for pasienter som bruker fire egemider eer fere. Legemiddeoversikter ska sendes ti andre tjenesteytere som pasienter er i kontakt med. Pasienter må rutinemessig tibys utskrift av egen egemiddeiste.

6 SKADER OG UHELDIGE HENDELSER Pasienter som er påført en skade eer avorig kompikasjon ska ha god og tipasset informasjon. Mange pasienter som mener de har fått en skade eer en uakseptabe kompiikasjon, forteer at hesepersone har sagt ti pasienten at det har skjedd en fei, eer at dette må du si fra om. ikke sjeden hører vi at pasienter som behandes ved annet sykehus, har fått informasjon om at de er feibehandet ved okasykehuset. Når vi undersøker saken, kan det vise seg at det ikke står noe i pasientjournaen om informasjonen pasienten forteer om. Ofte er forhodet heer ikke medt ide interne mede- eer avvikssystemene. Det er en pasient- og brukerrettighet å få informasjon når skader eer avorige kompikasjoner oppstår. Pasienter ska informeres om adgangen ti å søke pasientskadeerstatning, om at man kan henvende seg ti Pasient- og brukerombudet og om retten ti få saken vurdert hos tisynsmyndigheten. Det ska noteres i pasientjournaen hviken informasjon som er gitt. informasjonen bør også fremgå av epikrisen. Diaiogmøter Hese- og amsorgspersone må stadig arbeide for å bedre kommunikasjonen med pasienter og pårørende når uhedige hendeser oppstår. Ved uhedige hendeser kan god diaog bety mye for de invoverte. Det er god diaog når pasienter og pårørende får åpen og reaistisk informasjon om hendesesforøpet og om rettigheter. Vi mener hesepersone må være varsomme når de gir informasjon om fei de mener andre har gjort. Det kan skape mistiit. Pasient- og brukerombudene har god erfaring med diaogmøter meom pasienter og hesepersone når uhedige hendeser har skjedd både i kommunenes hese- og omsorgstjeneste og i spesiaisthesetjenesten. Vi mener det er hesefremmende både å få og å gi bekagese. Bekageser bir gitt både muntig og skriftig. Dette bidrar ti gjenopprettese av tiit. Sak 2014/5335 En kvinne tok kontakt med Pasient- og brukerombudet. Hun hadde fått en avorig fødsesrift og denne var oversett. Hun hadde fere ganger gitt beskjed om pager med ekkasje mens hun var pa barseavdeingen, men oppevde seg ikke hørt. Avoret i skaden be først identifisert åtte måneder etter fødseen og hun be operert to mâneder etter det. Kvinnen hadde i denne tiden hatt store pager og tap av verdifu tidi forhod ti barnet. Ombudet avtate diaogmøte med hesepersone som hadde hatt ansvar for kvinnen under inneggesen. Kvinnen fortate sin sykehistori'e. Hesepersoneet bekaget sterkt at skaden skjedde og be oversett. Saken er sendt ti Fykesmannen som har åpnet tisyn. Kvinnen har søkt Norsk pasientskadeerstatning og har fått medhod. Kvinnekinikken ved Sørandet sykehus, Kristiansand har opparbeidet seg god kompetanse på å imøtekomme pasienters behov for forkaringer på uhedige hendeser. ANDRE FORHOLD Fritt sykehusvag innenfor samme heseforetak asient- og brukerombudet får i økene grad henvendeser fra pasienter som vi behandes ved et annet sykehus enn der de er innagt. Det er kjent at pasienter kan vege ved hviket sykehus på samme behandingsnívå de vi behandes. Det er kanskje mindre kjent at fritt sykehusvag også gjeder innenfor samme heseforetak. Sak 2014/8386 En kvinne tok kontakt med Pasient- og brukerombudet. Hun var innagt for et kirurgisk inngrep, fikk kompikasjoner og et forenget opphad. Etter hennes vurdering var en av årsakene at hun oppevde seg ikke å bi sett eer hørt. Hun ba om overfytting ti en avdeing ved et av de andre sykehusene innen samme foretok. Det be hun nektet. Hun fikk beskjed om at hun mátte

7 være på sykehuset innti hun var ferdigbehandet. Saken reiser spørsmå am kvinnen fikk forsvarig behanding i tiegg ti om pasientrettigheter er brutt og be sendt ti Fykesmannen som har åpnet tisyn. Fritt sykehusvag gjeder på et hvert trinn i pasientbehandingen, ae typer probemstiinger og ae adersgrupper, Vagfriheten gjeder i prinsippet også ved fødser sev om øyebikkeig hjep ikke omfattes av retten. For pasienter under tvungent psykisk hesevern kan sykehuset nekte å overføre pasienten dersom det vi være uforsvarig eer i betydeig grad vi svekke formået med behandingen. Ved egemiddeassistert rehabiitering kan sykehuset nekte overføring, men bare med begrunnese i medisinsk fagige forhod. Sak 2013/12231 En mann tak kontakt med Pasient- og brukerombudet. Han fikk egemiddeassistert rehabiitering og mente LARsenteret han var tiknyttet, var unødvendig strenge med utevering av egemiddeet han brukte. Dette ødea god rehabiitering. Han ba om å bi averfyttet ti annet LAR-senter som han mente han kommuniserte bedre med. Dette vie LAR- senteret ikke bistå han med. Etter veiedning fra ombudet tak han på nytt opp spørsmået om overføring, men heer ikke dette førte frem. Ombudet bistår nå mannen i videre oppføging av saken. Det ska fremgå av pasientjournaen hviken vurdering som er gjort dersom pasienter nektes overfytting. Pasienter som ikke får oppfyt sin pasientrettighet, kan kage på dette ti Fykesmannen. Motstand mot hesehjep og samtykkekompetanse Det sties særdees strenge krav ti saksbehandingen ved bruk av tvang i hesetjenesten. Hesehjep ska baseres pà pasientens informerte samtykke. I het spesiee situasjoner kan somatiske hesetjenester gis ti pasienter som motsetter seg det. Dette er unntaksbestemmeser som krever god vurderingsevne hos hesepersone og strenge krav ti dokumentasjon. Sak 2014/3359 Pårørende ti en kreftsyk mann tok kontakt med Pasient- og brukerombudet etter mannens død. Mannen hadde vært innagt ved sykehus og hadde store smerter ved ivets sutt. Han var motviig ti å ta smertestiende, fordi han føte han be ukar og søv. Hesepersone oppfattet pasientens mentae tistand som svingende og vurderte hans smerter så omfattende at de mente det vie være uetisk á unnate å behande disse. Pårørende mente han be medisinert mot sin vije. Saken be sendt ti Fykesmannen som åpnet tisyn. Fykesmannen konkuderte med at den medikamentee behandingen var innenfor medisinsk forsvarige rammer, men at hesehjepen skue vaert vurdert mot pasientog brukerrettighetsaven kapitte 4A. Bestemmesene i pasient- og brukerrettighetsoven gir hesepersone adgang ti å yte hesehjep ti pasienter som motsetter seg det. Adgangen reiser utfordrende fagige og etiske diemmaer og stier store krav ti hesepersoneets vurderinger. Hensynet ti pasientens integritet og sevbestemmesesrett, avveies mot hensynet ti pasientens hese. Mangende samtykkekompetanse ska begrunnes skriftig i journaen. Informasjon fra pårørende om pasientens ønsker ska om muig innhentes. Rettsregeens vikår ska fortøpende vurderes oppfyt og annet tiitsskapende titak som er forsøkt, ska dokumenteres i journaen. Ved avorig inngripen ska annet kvaifisert hesepersone konsuteres og vedtak om tvang ska fattes skriftig og sendes Fykesmannen, overordnet fagig ansvarig og pasientens nærmeste pârørende. Det ska oppyses om kageadgang. For â sikre pasientens rettssikkerhet mener Pasient- og brukerombudet at både spesiaisthesetjenesten og kommunene må utarbeide overordnede rutiner for å sikre at hesehjep etter pasient- og brukerrettighetsoven kapitte 4A bir gitt innenfor rettsige rammer.

8 TABELLER Totat anta henvendeser 1200 «W BOU 7 7 íríasient- oé7;í;eæmb;;í7 Aust-Agder 600 PasIent- og brukerombudet I Vest-Agder 400 ITotat for Pasient- og brukerombudene i Agder 200 Eiobemstiinger fordet på spesiaisthesetjeneste og kommuna hese- og omsorgstjeneste Pasient- og brukerombudeti Aust-Agder å P3$iEm' 08 bfuke' 'nbud9t i V95t'AEd ' 1% «1 "w.. Z V» I v i Hese saws: RHF 3 Andre RHF :Hese swr slrhr= Andre RHF ' Amen Spe5ia S[he5e ene e 'í Kommuner/fvker uannen speswastheseneneste I Kommuner / fyker Afmet/Uk-En' IAnne/ukjent

9 Årsaker ti kontakt Pasents<ade og komphkasion I W Informason, medvirkning og samtykke N) Forswnkese oehandng/qenesteying W Diagnoseprobematikk 75 Venting n Journareing/mnsynsre S; Oppíorse q Medsinering J Mangeue runner, systemsvk HU' Mangende oppføgning etter behanding Utenor POBOs mandat >-'~ I Pasient- og nrukerombudene Agder totat Pasrent~ og brukerombudet I VES~Agder I Paswewr og brukerombude n Aust-Agde' Anta probemstiing per «Hovedspesiaiet» 3'20 D J :oa :so m M, us _ m :us,. to: 100 L 76 I so : is n 25 is 1 ; 0 - w ' I i ^ I,: Kommunae hese Kirurgi Mednsm Psykiatn Andre operative Medisinske AMK /Ambuanse og mngrep servicefunksoner /Pasientreiser omsorgstjenester I Totat for Pasient- og brukerombudene :Agder Pasvent- og brukerombudet r VestAgder I Pasien- og brukerombude Aust-Agder Pasient? og brukerombudet i Aust-Agder Pasient- og brukerombudet I Vest-Agder vd B 1 Br - 'c C LE? w tr.f i ~\^'> rm! -n fi! cc 3É1C '-:r cn 357,7-1 _J _ ` F :WU ausl agder@pasientogbrukeron-bde no F VU. vest-agder@gobo no tcgxrswf-nv.um w r-jfv-w-ri u» wwwpasientogbrukerombudetno