bankens informasjon til unge voksne

Transkript

1 På egne ben

2 På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig av ovkrav. Notatet er ment som en anbefaing ti hva banken og bankens rådgivere bør informere om og diskutere med sine unge voksne kunder. FNO og Forbrukerombudet mener notatet innehoder nødvendig basisinformasjon om personig økonomi som unge mennesker bør ha oversikt over når de bir myndige, fytter hjemmefra og etter hvert ska stå på egne ben. Det anbefaes at banken er aktiv med reevant informasjon ti den aktuee mågruppen, fordi det er mange økonomiske fagruver og ett å trå fei. Et edd i dette arbeidet kan være å invitere kundene ti en 18-årssamtae. Det kan være et mårettet og effektivt oppæringstitak som både unge kunder og banken kan ha nytte av. Banken kan eers bruke fere kanaer for å informere de unge, for eksempe via skoen, gjennom sosiae medier og på bankenes hjemmesider. Desember 2012 FNO Idar Kreutzer Adm.direktør Forbrukerombudet Gry Nergård Forbrukerombud

3 Innhod 3 1 Hva innebærer det å bi myndig? 3 2. Hvordan kan du panegge og styre økonomien din? 4 3. Arbeid og skatt 7 4. Dagig bruk av banken 8 5. Moped og bi praktisk, men dyrt Når du fytter hjemmefra Hvorfor bør du, og hvordan kan du spare? Hvor mye har du råd ti å åne? Hvordan bør du forsikre deg? På reise ti utandet Hvis du mister kontro over økonomien 18 Tieggsinformasjon 19

4 1 Hva innebærer det å bi myndig? Myndig? Da kan du bestemme det meste sev. Det betyr at du kan binde deg ti avtaer. Hvis du ikke hoder avtaene, kan det få økonomiske konsekvenser. 4 Endeig 18 og myndig og du kan bestemme det meste sev. Men det betyr også at du bir fut ut ansvarig for det du gjør. Som myndig har du fu rådighet i dine økonomiske saker og kan bant annet inngå avtaer og stifte gjed. Avtaer er bindende. Også muntige avtaer og avtaer inngått på nett eer via mobiteefonen kan medføre forpikteser for deg. Det betyr at du må ese nøye gjennom avtaen, og at du kan få et inkassokrav dersom du ikke betaer det du skyder. Inkasso betyr at den du skyder penger krever inn pengene sine, i tiegg ti renter og gebyrer. Ved etabering av et kundeforhod i bank har banken pikt ti å gi deg a nødvendig informasjon om de produkter du vi inngå avtae om. Informasjonen ska være skriftig og gitt på en sik måte at du kan oppbevare den, enten på papir eer agre den på pc eer ignende. Bruk god tid ti å sette deg inn i avtaen, og ikke være redd for å spørre banken. Normat kan du ikke ombestemme deg hvis du har inngått en avtae. For angsiktige avtaer, for eksempe mobiteefoniavtaer, er det særig viktig å undersøke hvor enge den vi gjede, hvor enge du må betae og eventuet muigheten for å si opp avtaen. For en de avtaer har du imidertid angre rett. Dette gjeder avtaer inngått på nettet, ved teefonsag eer ved stands. Les mer om angrerett på Dersom du eer dine foredre etaberte et kundeforhod for deg i banken før du fyte 18 år, gjeder disse avtaene også etter at du er bitt myndig. De feste banker inviterer sine kunder ti en samtae når de bir 18 år. Har ikke banken gjort det, kan du sev ta kontakt med banken for å få en oversikt over hvike kontoer du har, hvike betingeser som gjeder for dem osv. Hadde du tidigere et betaings kort for ungdom, vi du normat også kunne få et kort med fere bruksmuigheter når du bir myndig. Men med økte bruksmuigheter er det også økt risiko for misbruk. Det er derfor viktig at du også ber om informasjon om dette, samt hvike rettigheter og pikter du har hvis noe skue gå gat. Bant de vanigste feene unge voksne går i, er å ta opp dyre ån eer avtae betaingsutsetteser for vanig forbruk og anskaffese av forbruksgjenstander. Med mange småån er det ett å miste oversikten eer undervurdere hvor dyre disse ånene egentig er. Tenk også på at du må betae tibake ånene sev om du skue bi syk eer arbeidsedig. Banken har pikt ti å gi deg omfattende informasjon før du inngår en åneavtae, bant annet en forkaring sik at du er i stand ti å vurdere om det foresåtte ånet passer ti ditt behov og din økonomiske situasjon. På de neste sidene nevnes noen situasjoner der du vi kunne ha behov for banktjenester. I tiegg kan du ese itt om forsikring i punkt 9 og 10. Sjekk for å finne informasjon om fere bank- og forsikrings produkter, og for å sammenigne priser. Ta kontakt med banken din dersom du ønsker mer informa - sjon eer har behov for økonomisk rådgivning.

5 5 2 Hvordan kan du panegge og styre økonomien din? Panegg økonomien. Da kan du få råd ti det du har yst på og reduserer risikoen for å havne i et økonomisk uføre. Så enge du bor hjemme er det oftest foredrene som tar seg av famiiens utgifter. Først når du fytter hjemmefra dukker gjerne spørsmå om styring og panegging av økonomien opp. Dette kan være krevende dersom du ikke har oversikt over hva pengene går ti. Setter du opp et b udsjett over inntektene dine samt de faste og variabe u tgiftene, så har du et godt styrings- og paneggingsverktøy. Mange får en overraskese når de ser hva pengene går ti. Det er reativt enket å hode oversikt over de faste u tgiftene, mens det er noe het annet med det dagige forbruket som kan v ariere fra måned ti måned. Sjekk nettbanken din, og e ventuee papirer som gir oversikt over inntektene og utgiftene dine, som for eksempe regninger og kvitteringer. Forde de faste utgiftene dine på månedsbasis.

6 6 Mange nettbanker har gode verktøy for å sette opp budsjett. Når du bruker et sikt verktøy, får du et godt bide av hva du bruker pengene dine ti, fordi utgiftene egges i forskjeige kategorier. Budsjettet hjeper deg å kontroere forbruket gjennom året, og du kan også sammenigne fra måned ti måned. Sjekk om din bank tibyr dette, og bruk det for å skaffe deg oversikt. En praktisk oppføging Noen måneder vi utgiftene sann synigvis være høyere enn inntektene. Da er det viktig at du har en iten reserve i bakhånd. En smart måte å bygge opp en sik reserve på er å opprette en reservekonto ved siden av din vanige brukskonto, og avtae med banken automatisk overføring av et bestemt beøp fra bruks kontoen ti reservekontoen hver måned. Da vet du at det som er igjen på ønnskontoen ved månedens sutt, kan disponeres uten at det fører ti probemer på et senere tidspunkt. Bruker du for mye penger? Foreta først en kritisk gjennomgang av de variabe utgiftene. Tenk gjennom hva du bruker ti for eksempe snacks, kafébesøk, kioskvarer og uike impuskjøp. Sjekk nettbanken! Som rege er store kjøp nøye panagt, mens det er vanskeigere å hode rede på småutgifter. Det kan også være en god idé å se på hva som er nødvendig og hva som ikke er nødvendig når det for eksempe gjeder kostbare fritidsinteresser. Betaer du for et dyrt havårskort på hesestudio, men sutter å trene etter to måneder? Du kan spare mye ved å være mer bevisst på sike utgifter. Har du ån? Det er ettere å hode kontro over renter og avdrag på ån når du betaer en gang pr. måned enn når du betaer en gang pr. kvarta eer pr. havår. Men husk å sjekke om du må betae mer i gebyrer dersom du ønsker å betae hver måned i stedet for én gang i kvartaet. Et annet godt råd er å sjekke om du sev kan vege hviken dato du ska betae renter og avdrag på ånet, sik at denne sammenfaer med ønningsdagen din eer dagen for utbetaing av stipend og ån. Vær aktiv og sammenign priser, også når det gjeder banktjenester og forsikringer. Russetiden Russetiden er for mange det første møtet med forpiktende avtaer. For mange bir russetiden en dyr fornøyese, ofte dyrere enn forventet. Det er urt å være bevisst på dette i god tid før russetiden starter, og panegge hvordan du ska skaffe tistrekkeig med penger. Unngå bruk av kredittkort og betaingsutset teser det kan gjøre russetiden enda dyrere! Se under punkt 4: Hviket kort bør du bruke når? Hvis du veger å betae med kredittkort og utsetter betaingen, kan det bi vanskeigere å passe på at du ikke bruker mer enn du har råd ti. Spar heer opp det du trenger på forhånd. Mange ønsker å ha russebuss eer -bi. Det er viktig å ha en kjøpekontrakt som sier noe om ansvarsfordeing meom kjøper og seger, og eventuee manger ved bussen/bien. Uten kontrakt risikerer dere å sitte igjen med dyre verkstedsregninger sev om seger kanskje kjente ti feien. Det er også urt å ha en internkontrakt som ae medemmene på bussen/ bien skriver under på. Da sikrer dere at ae medemmene forpikter seg ti å betae sin de av utgiftene. Russekær og annet utstyr besties gjerne aerede i starten av skoeåret. De feste utstyrseverandørene tibyr i dag fere betaingsmåter. Det tryggeste er å vege den betaingsøsningen som gjør at du ikke må betae for varene før du har fått disse tisendt. Dersom du veger å betae på forskudd, risikerer du å miste pengene dine dersom everandøren for eksempe går konkurs før russeutstyret bir sendt ut. Tips ti hvordan du kan styre økonomien på en god måte: Sett opp et budsjett. Spør gjerne banken om hjep ti dette. Beta regningene ved forfa. Utsetteser kan bi vedig dyrt. Hvis du ikke kan betae, kontakt den du skyder penger med en gang. Unngå ny kredittgjed før den game er betat. Sjekk kortbruken din når du er i nettbanken. Mange banker har SMS-varsing om sado, innbetainger og forfa, bruk disse. Spar opp en reserve i tifee noe uforutsett skue skje.

7 3 Arbeid og skatt Har du jobb ved siden av skoen eer sommerjobb? Da er det greit å kjenne ti noen reger for arbeidsivet og skatt. 7 Teksten nedenfor er hentet fra en egen brosjyre som Skatteetaten har aget. Du finner mer informasjon om ungdom, arbeid og skatt her: Hvor mye kan du arbeide? Er du meom 15 og 18 år, kan du arbeide med det meste. Men du ska ha spesiet god oppæring og oppføging fra arbeidsgiver hvis arbeidet kan være skadeig og krever forsiktig het. Du kan ikke ha overtid og heer ikke arbeide meom kokka 23 og kokka 6 før du har fyt 18 år. Dagig arbeidstid puss skoetid ska ikke være mer enn åtte timer. Du har krav på en skriftig arbeidsavtae fra arbeidsgiver. I arbeidsavtaen ska ønn, arbeidstid og arbeidsoppgaver gå het kart fram. Skattekort og frikort Fra året du fyer 13 år må du ha skattekort hvis du har egen inntekt. Du karer deg med frikort hvis du ikke har inntekt over frikortgrensen. Fribeøpet for ungdom finner du på skatteetaten.no. Først når fribeøpsgrensen er brukt opp, ska arbeidsgiver trekke skatt. Med vanig skattekort trekkes skatt ved hver utbetaing. Hvis du ikke everer frikort eer vanig skattekort, ska arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av inntekten. Bestiing av skattekort og frikort Du kan bestie kopi av skattekort, skjema for bestiing av vanig skattekort eer frikort på Du ska atid evere skattekortet ti arbeidsgiveren din. Når du sutter i jobben, ska du ha skattekortet tibake. Pass på at arbeidsgiver har ført ønnen du har fått på baksiden av kortet hvis du har frikort med beøpsgrense. Skattefrie småjobber Hva betaer du ikke skatt av? - Lønnsinntekt innti kr 1 000,- fra en arbeidsgiver (du kan ha fere arbeidsgivere pr år og tjene innti kr 1 000,- fra hver) - Lønnsinntekt innti kr 4 000,- hvis du jobber i arbeids - givers hjem (eks barnepass, penkipping, snø måking) - Lønnsinntekt innti kr 4 000,- hvis arbeidsgiver er en idee organisasjon (idrettsag, musikkorps etc) Lønnssipp Hver gang du får ønn, ska du ha en ønnssipp fra arbeidsgiveren. Lønnssippen ska vise ønn og hvor mye som eventuet er trukket i skatt. Lønnssippen er også en kvittering for betat skatt. Ta derfor vare på den! Når du sutter Du har krav på skriftig suttattest når du sutter i et arbeid. Attesten ska minst fortee hvike arbeidsoppgaver du har hatt og hvor enge du har jobbet. Ta vare på den, den kan være god å ha når du søker annen jobb eer skoe.

8 4 Dagig bruk av banken Hvordan bruke nettbank og kort på en trygg måte? Hva er forskjeen på debetkort og kredittkort? 8 Nettbank er nyttig Skaff deg nettbank og føg nøye med på forbruket ditt sik at du atid har penger på kontoen. De feste banker benytter BankID som påoggingsmekanisme ti nettbanken. BankID er en eektronisk identifikasjon som du kan bruke ti fere ting, for eksempe bi kunde i andre banker, signere avtaer eektronisk med banken eer med andre nettsteder som tibyr denne formen for avtaeinngåese. BankID kan atså brukes ti mye, men kan også misbrukes ti mye. Pass derfor godt på påoggingsmekanismen og ikke overat den eer koden ti noen heer ikke venner, kjæreste eer foredre. Forskjeige betaingskort Generet kan man si at det er to typer kort debetkort og kredittkort. Bruker du debetkortet beastes bankkontoen din med en gang. Ved betaing med kredittkort, vi kortseskapet i første omgang «egge ut» betaingen for deg, og så vi kortseskapet sende deg en regning (faktura) hver måned sik at du kan betae gjeden din ti kortseskapet. Du kan oftest vege meom enten å nedbetae hee kredittkortgjeden med en gang, eer betae bare et minimumsbeøp og få betaingsutsettese, atså en kreditt på resten. En sik betaingsutsettese er svært dyr. For kredittkortgjeden betaer du som rege en rente som er svært mye høyere enn renten på for eksempe et boigån. Betaer du hee det skydige beøpet når du får fakturaen, betaer du derimot som rege ingen rente. Se nøye på hva som er det totae beøpet som du skyder kortseskapet, og fy inn dette i stedet for det ferdig utfyte minimumsbeøpet. Ved e-faktura eer AvtaeGiro er det ett å overse at det bare er minimumsbeøpet som er oppført i fetet for hva du ska betae. Hviket kort du bør bruke når? Hander du i butikker i Norge bør du normat bruke debetkortet som beaster kontoen din umiddebart. Da er det ettere å hode oversikt over forbruket ditt. For de feste debetkort er det sik at du ikke kan bruke mer penger enn det du har stående på kontoen kortet er knyttet opp mot. I enkete tifeer kan kontoen ikeve overtrekkes, og bankene kan da ta en svært høy rente. Det kan være fornuftig å ha et kredittkort i tiegg ti debetkortet. Kredittkortet kan for eksempe brukes ti å hande i butikker på utenandsreiser eer ved netthande. Her er risikoen for å bi utsatt for svinde høyere, og hvis det skue skje, bir ikke bankkontoen din tappet direkte. Når du bruker kredittkort, er banken/kortseskapet medansvarig for eventuee krav du får mot segeren på grunnag av kjøpet. Dette betyr for eksempe at du kan rette et krav mot kortseskapet dersom varen har en mange som gir deg krav på prisavsag, men butikken ikke oppfyer sin forpiktese ti å gi deg prisavsaget. Vær eers oppmerksom på at det ofte er svært dyrt å bruke kredittkortet i minibanker. Hvis du bruker kredittkort, bør du atid forsøke å betae hee det skydige beøpet ved første forfa. Benytter du deg av kredittmuigheten i kortet, så husk at renten på sik kreditt er svært høy.

9 9 Sikker kortbruk Også for betaingskort gjeder at du ikke røper koden for noen - uansett hvor mye du stoer på vedkommende. Skue noen ikeve misbruke betaingskortet ditt, vi du normat bare bi ansvarig for en egenande på innti kroner. Tap ut over dette dekker banken. Dersom du har vært uforsiktig med å oppbevare kort eer kode, og dette er årsaken ti misbruket, kan du risikere å bi ansvarig for tap opp ti kroner. Er du uenig med banken om hvor stor de av tapet banken ska dekke dersom noen andre misbruker kortet ditt, kan du kage ti Finanskagenemnda ( Se mer om sikker kortbruk på FNOs hjemmeside: Netthande De feste bankkort som gis ti personer over 18 år, kan brukes ti å hande på internett. Også ved netthande kan det være urt å benytte et kredittkort, fordi kontoen din da ikke bir tappet direkte dersom du skue bi utsatt for svinde. Ved bruk av kredittkortet gjeder dessuten regeen som er nevnt over om at kortseskapet kan få et medansvar hvis du får probemer med nettbutikken. De internasjonae kortseskapene Visa og MasterCard har også etabert en ordning for debetkort der de over å dekke tapet ditt dersom varen ikke skue bi evert. Det er ofte satt frister for når du må rette sike krav mot kortseskapet, så ta direkte kontakt med banken/kortseskapet. En de norske nettbutikker benytter et betaingssystem som kaes BankAxess. Ønsker du å betae med BankAxess, må du ha inngått en avtae med banken din om dette, og du må dessuten ha en BankID. Hvordan vurdere om en nettbutikk er trygg? Sev om det stort sett er trygt å hande med kort på internett, bør du atid tenke deg om før du hander i ukjente nettbutikker. Noen greie tommefingerreger er: Googe for å sjekke om andre har hatt dårige erfaringer med butikken. Finner du ikke butikken omtat noe sted, er det også grunn ti å være skeptisk. Bruk kritisk sans! Sjekk om det finnes ordentig kontaktinformasjon på nettsidene. Det ska være enket å kontakte seger, du ska få vite hvem som er ansvarig for butikken og hvor de hoder ti. Hvis butikken bare har et eektronisk kontaktskjema iggende ute, uten andre kontaktmuigheter, tyder det ofte på at de hest ikke vi ha kontakt med deg etter at du har kjøpt noe der. Er tibudet for godt ti å være sant? Da er det som oftest nettopp dét. Særig hvis kjente merkevarer seges ti unaturig ave priser, kan det dreie seg om piratvarer eer ren svinde. Er butikken i utandet? Vær oppmerksom på at det kan gjede andre reger om for eksempe angrerett. Du kan også måtte komme ti å betae avgifter og to for å få mottatt pakken i Norge. Du kan beregne to og avgifter ved å bruke Tovesenets importkakuator: Overfør adri penger direkte ti segers konto på forskudd.

10 5 Moped og bi praktisk, men dyrt Hva koster det å eie sitt eget kjøretøy? Det varierer, men fees for ae er at det er fere utgifter enn drivstoff og kostnaden med å kjøpe kjøretøyet. 10 Det er mange fordeer med å ha moped og bi, og det er også mange kostnader knyttet ti det. Det koster penger å kjøpe kjøretøyet; enten ved å betae direkte eer ved å ta opp ån. Det kommer en he de faste kostnader i form av årsavgift, forsikring og EU-kontro, og variabe kostnader i form av drivstoff, bompenger og penger ti vedikehod. Har du moped eer bi er det derfor viktig å ha en oversikt over ae kostnadene knyttet ti dette sik at du kan panegge økonomien din. Du kan beregne kostnadene ved å eie og kjøre egen bi med verktøyet Sjef i eget iv: Ska du kjøpe moped eer bi og betae med en gang, må du ofte ha spart penger først. Les mer om sparing under punkt 7. Dersom du ska ta opp ån, es mer om ån generet under punkt 8 og sjekk ut Finansportaens kakuator for biån: Du finner mer informasjon om avgifter og annen viktig informasjon om moped og bi på Tovesenet og Vegvesenets hjemmesider: og Har du moped eer bi, er det påbudt å ha en ansvarsforsikring. Se også punkt 9. Du får ikke registrert kjøretøyet uten at det er ansvarsforsikret. Det betyr at du er forsikret mot skade kjøretøyet ditt påfører andre. Forsikring mot skade på eget kjøretøy er derimot ikke obigatorisk, og her kan det ønne seg å undersøke i markedet. På Finansportaen kan du finne ut hviken forsikring som er biigst for deg: I regnestykket må du i tiegg ti drivstoff også ta med utgifter ti eventuee bompenger og betaing for parkering. Gem heer ikke at du må betae for vedikehod eer reparasjoner. Dette kan putseig bi kostbart så her er det urt å ha penger i bakhånd. I tiegg ti de synige utgiftene føger det også en annen stor kostnad med kjøretøyet, og det er verditapet. Det merker du ikke før den dagen du ska sege kjøretøyet ditt. Det er vanskeig å fastså akkurat hvor stort verditapet er, fordi det vi avhenge av merke, kjøreengde, vedikehod, bruktmarkedet der du bor osv. Verditapet er størst de første årene kjøretøyet er på veien. Dette verditapet er ekstra viktig å tenke på dersom du har ånt penger ti kjøp av kjøretøyet. Du kan risikere at det du får for kjøretøyet hvis du seger det, ikke er nok ti å nedbetae ånet du tok opp for å kjøpe bien/ mopeden.

11 6 Når du fytter hjemmefra Ae trenger et sted å bo. Ska du eie, eie, bo i koektiv eer aene? Vag av boig får store økonomiske konsekvenser. 11 Leie boig Ska du eie boig, vi uteier normat kreve et depositum som sikkerhet dersom det skue bi skade på eiigheten eer dersom du ikke karer å betae huseien. Depositumet kan være opp ti seks ganger månedig huseie, men det mest vanige er tre måneder. Normat vi uteier kreve at depositumet settes på en konto i samme bank som huseien ska betaes ti. Husk at depositumet ska stå på en egen depositumskonto i ditt navn. Både du og uteier må være enige om utbetainger fra kontoen. Uteier kan ikeve på visse vikår kreve at skydig huseie dekkes av depositumskontoen når eieforhodet har opphørt. Banken vi kontroere at uberettiget utbetaing ikke skjer og varse deg dersom uteier krever utbetaing fra kontoen fordi uteier mener at du ikke har betat huseie. Dersom du veger å bo i koektiv, er det viktig at du setter deg godt inn i hviken eieavtae du har med huseier. Er det en egen kontrakt meom deg og huseier, eer har ae som bor i koektivet en fees eieavtae med huseier? Hva skjer med huseie og depositum hvis en av beboerne i koektivet fytter? Dette er spørsmå dere bør finne svaret på aerede når dere fytter inn. Dersom ae som bor i koektivet har en fees eieavtae med huseier, kan du for eksempe risikere å måtte betae høyere huseie dersom en av beboerne i koektivet fytter. Det er også viktig å age gode reger for hvordan fees utgifter, som for eksempe utgifter ti strøm og internett, ska fordees. Kjøpe boig Dersom du ska kjøpe boig, vi du normat ha behov for å åne i banken. Du må i så fa normat ha en viss egenkapita, det vi si ha spart en de penger først. Myndighetene anbefaer minimum 15 prosent egenkapita, noe også bankene egger ti grunn. Her kan du sjekke hvor mye og hvor enge du må spare for å skaffe deg nok egenkapita ti boig. Når du har sett på hva du har råd ti å kjøpe, er det et godt råd å ta kontakt med banken din så tidig som muig for å avkare hva du har råd ti å åne. Se også pkt 8: Hvor mye har du råd ti å åne? Vurderer du å kjøpe boig sammen med andre, for eksempe en kjæreste, er det en de ting du må tenke gjennom. Ska dere ta opp fees ån og være soidarisk (fees) ansvarig for gjeden, eer ska dere ta opp hvert deres ån? Hvordan ska dere betae feesutgifter? Vi dere opprette en fees konto som dere betaer dagige utgifter fra? Det er også viktig å tenke på hva som vi skje dersom en av dere skue bi arbeidsedig, arbeidsufør eer kanskje dø. Vi dere kare å behode eiigheten, og finnes det for eksempe forsikringsordninger som gjør at dere kan bi boende? Sike ting bør dere spørre banken om. Spørsmå om å inngå en samboeravtae og eventuet opprette gjensidig testament er derimot juridiske spørsmå som banken normat ikke gir råd om. Det finnes imidertid en rekke enke eksemper på samboeravtae og testament på internett, bant annet her:

12 7 Hvorfor bør du, og hvordan kan du spare? Hvordan kan du spare? Sparing er nødvendig, både for å nå angsiktige må og for å kunne håndtere uforutsette utgifter. 12 Sparing er godt for mye. Ved uforutsette utgifter kan en øko nomisk reserve i form av oppsparte penger utgjøre forskjeen på god kontro eer en økonomisk sme. Et godt råd er å ha en sparekonto med en reserve tisvarende to månedsønner. Du får renter når pengene står på sparekontoen, og hvis du putseig får en uventet utgift, er det mye bedre å bruke av sparepengene, enn å måtte ta opp et kortsiktig ån og betae en høy rente. Sparing er også nødvendig for å nå angsiktige må, for eksempe bi- og boigkjøp. Som nevnt tidigere må du normat ha mye egenkapita for å få ån ti boigkjøp. Det kan være vanskeig å spare mye på en gang, men det viktige er å starte så tidig som muig og spare jevnig. Over en ang tidsperiode kan jevnig sparing av reativt små beøp vokse mye fordi du underveis får renter og rentes rente. Spør banken din om gode tips for hvordan du kan komme i gang med sparingen, og hvike spareprodukter som passer best ti de formåene du ønsker å spare ti. Eksemper på smarte måter å spare på: Automatisk sparing av et ite beøp hver gang du bruker betaingskort, for eksempe ved å runde opp ti nærmeste 10-krone. Faste trekk på ønningsdagen ti en sparekonto, sik at pengene ikke bir så ett tigjengeige ti småkjøp i hverdagen. Du kan opprette en «skjut sparekonto» i nettbanken, sik at du ikke så ett ar deg friste ti å bruke sparepengene. Ae må vurdere hva sags sparing som fungerer best for en sev, men fees for ae er at sparing bir ettere hvis man gjør det ti en rutine. Hvis du urer på hvordan pengene vokser, kan du bruke en av mange sparekakuatorer som finnes på nettet, for eksempe på nettsidene ti din bank. Spare ti boigkjøp Bankene tibyr en egen boigspareordning for ungdom, BSU. Dette er et banksparetibud ti og med det året du fyer 33 år. Den øvre grensen for det årige sparebeøpet er kroner, og summen av sparebeøpene i øpet av hee spareperioden kan være innti kroner. Du får et skattefradrag på 20 prosent av sparebeøpet, det vi si kroner i året dersom du sparer maksimumsbeøpet, men det forutsetter at du har arbeidsinntekt som du betaer skatt av. BSU er en boigspareordning, og man må betae tibake skattefordeen dersom pengene brukes på noe annet enn ti kjøp av ny boig eer ti nedbetaing av ån på ny boig. Med ny boig menes at innskyteren må ha kjøpt boigen etter å ha startet BSUsparingen. Her kan du ese mer om BSU: Hvorfor du bør spare: For å få bedre kontro på din økonomi og unngå dyre kriseøsninger (for eksempe kortsiktige ån) ved å ha en god reserve i bakhånd. For å kunne reaisere paner/ønsker om å investere i eer kjøpe noe som koster reativt mye. Fordi sparepenger gir deg handefrihet ti for eksempe å utnytte gode tibud som måtte dukke opp. Fordi det å kjøpe boig normat krever mye egenkapita. Fordi du ved å spare regemessig viser banken at du har god økonomisk kontro og disipin, noe som teer positivt når banken ska vurdere om og hvor mye du får åne ti for eksempe boig. Og husk at: Nedbetaing av ån også er en form for sparing. Ta for eksempe et boigån: Jo mindre ånet bir, desto større bir forskjeen meom boigens verdi og ånet på boigen. Dette kaer vi egenkapita. Når du ska spare, bør du derfor først vurdere om du har et gjedsnivå som du kan eve med. Beta atid først den dyreste gjeden, sik som kreditt- og forbruksgjed.

13 13 8 Hvor mye har du råd ti å åne? Det sier seg sev at ån ska betaes tibake, vanigvis med renter. Men har du tenkt over at også kredittkort, avbetaing og betaingsutsettese er former for ån, og at du kan få betaingsanmerkning hvis du ikke karer å betae tibake? Kreditt betyr at noen åner deg penger. Som rege må du betae tibake et høyere beøp enn det du har ånt, siden den du åner penger av krever renter. Det finnes fere former for kreditt. Rene bankån er ettest å tenke seg, men også kredittkort, avbetaingskjøp og betaingsutsetteser er vanige former for kreditt. Kredittkort Med et kredittkort får du muighet ti å betae for varer og tjenester med kortet, men du får en regning fra kortseskapet i ettertid. Kortseskapet gir deg atså kreditt. Du kan betae hee kreditten når du får regningen, eer betae et minstebeøp og deretter nedbetae kreditten over en engre periode.

14 14 Les mer om kredittkort under punkt 4 foran. Utsetter du å nedbetae hee kreditten, må du betae svært høye renter. Du bør derfor vurdere å a være å bruke kredittkort hvis du ikke er sikker på at du kan betae hee beøpet du har brukt når første regning forfaer. Tenk over hvor kjipt det er å fortsatt betae for ferien du hadde i fjor, eer mobien som du mistet i jua. Renten på kredittkort - hvis du ikke betaer hee kredittkortregningen med en gang - bir vanigvis beregnet pr måned. I tiegg ti renten betaer brukeren ofte et månedsgebyr, og det påøper ofte en årsavgift for kortet. Effekten av gebyrer og årsavgift bir stor når ånet er ite, og dermed bir den effektive renten (renten inkusive gebyrer) på sike ån ofte svært høy. Derfor er det et godt råd for det første å være bevisst på hva du bruker kredittkortet ti, og for det andre å nedbetae kredittkortgjeden med en gang. I en de tifeer kan det være fordeer ved å betae med kredittkort, for eksempe når du er i utandet og hvis du hander på internett. Se mer om kredittkort under punkt 4. Dagig bruk av banken. Kjøpe nå og betae senere? Vi møter stadig tibud som forteer oss at vi kan kjøpe nå og betae senere. Som rege ønner det seg å spare opp ti det du vi kjøpe i stedet. Ordninger som ar deg utsette betaingen bir som oftest dyrere i engden. I tiegg kan de gjøre økonomien din mer uoversiktig. Hvis du vurderer å utsette betaingen for noe du kjøper, er det spesiet viktig å budsjettere. Da vet du om du er i stand ti å betae tibake, og hvor mye renter og gebyrer vi koste deg. Særig når du hander på nettet kan du få vaget meom å betae med kort der og da, eer å få en faktura senere som du etter eget ønske kan utsette eer dee opp. Det siste kan bi dyrt for deg, for her beregnes det som oftest renter. De samme forsiktighetsregene gjeder for sike kjøp som for ae andre kjøp på kreditt. Låne ti boig Dersom du ska kjøpe boig, vi du normat ha behov for å åne i banken. Du må ha en viss egenkapita, det vi si ha spart en de penger først. Normat bør du ha en egenkapita på 15 prosent av kjøpesummen. Hvis boigen koster 1,2 miioner kroner, må du for eksempe ha kroner i egenkapita. Det finnes noen aternativer ti egenkapita, for eksempe at foredrene dine er viige ti å stie sin boig som sikkerhet (pant) for et beøp som tisvarer bankens krav ti egenande. Det er i så fa viktig at den som stier sikkerhet for ånet ditt setter seg godt inn i hviken risiko det innebærer. Hvor mye du får åne i banken øker som rege med inntektens størrese. Som en tommefingerrege kan du gå ut i fra at du kan få åne innti tre ganger bruttoinntekten din, men dette vi variere fra person ti person og fra bank ti bank. Banken egger størst vekt på din evne ti å betjene ånet, og vi derfor for eksempe be om å få se din ønnssipp og sevangivesen for de to siste årene. Når banken ska vurdere betaingsevnen din, ser den på hvor mye du sitter igjen med etter at ae faste utgifter er betat. Derfor er det greit å ha oversikt over disse. Se pkt. 2 Hvordan kan du panegge og styre økonomien din? Sjekk også: Hvis du ikke betaer gjeden din, vi en av de største konsekvensene av dette være at du får betaingsanmerkninger. Dette vi i de feste tifeer medføre at du ikke får ån i banken. Det er mange ting å ta stiing ti når du ska åne ti boig. Viktigst er sevsagt hvor mye du kan og bør åne. Videre finnes det fere ånetyper, og du kan være med å bestemme hvor ang nedbetaingstid ånet ska ha. En viktig besutning er om du ska vege fast eer fytende rente. Fast rente innebærer at ånerenten er den samme i en bestemt periode (1-10 år), mens den fytende renten kan svinge, det vi si både stige og fae. Det er fordeer og uemper med begge åneformene, og du bør diskutere med banken hva som passer best for deg. Gem heer ikke at det er muig å kombinere fast og fytende rente. Mange banker har enke ånekakuatorer på sine hjemmesider der du kan se hvor mye du må betae i renter og avdrag på ånet ditt. Også på Finansportaen, finner du en sik ånekakuator. Her finner du også gjedende rentevikår for ae norske banker. Den effektive renten på et ån forteer deg hva ånet koster. Når årig effektiv rente ska beregnes gjøres det ved å trekke inn både renter og andre kostnader, som gebyrer. Eksemper på gebyrer er etaberingsgebyr som betaes når man tar opp et ån, og termingebyr som betaes for hver betaingstermin (oftest hver måned). Når du ska sammenigne ånetibud fra bankene, er det den effektive renten du bør se på. Lån ti utdanning: Lån ti utdanning får de feste gjennom Statens Lånekasse. Les mer om hvike muigheter du har for å få ån her: Tips ti ån: Sett deg inn i fordeer og uemper ved bruk av kredittkort, og tenk nøye gjennom hva du eventuet vi bruke kredittkortet ti. Husk at kredittkortån og andre forbruksån er dyre, og at det er smart å betae ned sike ån så raskt som muig. Tenk nøye gjennom, og diskuter med banken, hviket boigån du bør ta opp, og hvor ang nedbetaingstid du bør ha. Fast eer fytende ånerente er en viktig besutning, og gem ikke at du kan vege en kombinasjon. Dersom du åner ti et bestemt formå, for eksempe bi eer boig, bør du tenke på at du minst nedbetaer i takt med verdifaet. For bi og moped er dette oppagt, men gem ikke at også boigprisene kan fae mye på reativt kort tid. Når du tar opp ån, bør du ta høyde for at renten kan stige reativt mye, for eksempe 5 prosentpoeng for boigån. Bruk en kakuator på nettet, eer be banken gjøre beregninger på større og mindre renteøkninger for å se hva økonomien din tåer. Same ånene dine. Det er ett å miste oversikten hvis du åner mange forskjeige steder, og du vi kunne betae mindre renter og gebyrer ved å same fere ån i ett.

15 9 Hvorfor bør du forsikre deg? Forsikring er å betae noen andre for å ta den økonomiske risikoen dersom det skjer deg noe. Men hva bør du forsikre, og hvordan? 15 Forsikring er viktig for å sikre privatøkonomien mot uforutsette avorige hendeser. Derfor er det viktig at du veger de riktige forsikringene. Når du vurderer hvike forsikringer du trenger, kan du tenke på hvike hendeser som kan ødeegge økonomien din dersom du ikke er forsikret, og hvike hendeser som ikke gjør det. De hendesene som kan ødeegge økonomien din bør du i ae fa ha forsikring for, mens du for de hendesene som økonomien din tåer kanskje ikke trenger forsikring. Mange tenker ikke på hvor store verdier ae eiendeene deres utgjør. Sev om du bor på en iten hybe, eer i et rom i et koektiv, eier du ofte mer enn du tror. Tenk på ae kærne du har, skoene, skiutstyr, PC, ipad, ipod, mobiteefon, møber osv. Sammen utgjør eiendeene ganske store verdier som det kan bi svært vanskeig å erstatte på egenhånd hvis noe skue skje. Derfor bør du å ha en innboforsikring. Unge som nettopp har fyttet hjemmefra er i noen tifeer dekket av foredrenes innboforsikring den første tiden. Det kan derfor være urt å sjekke om dette gjeder deg også, sev om du bor på en annen adresse enn foredrene dine. Hvis du er dekket gjennom deres forsikring, er det viktig at du sjekker når forsikringsdekningen eventuet faer bort og du må kjøpe din egen innboforsikring. Dette kan for eksempe skje når du når en bestemt ader, eer dersom du har egen inntekt. Når du ska kjøpe innboforsikring, er det viktig at du finner en forsikring som dekker ditt behov. På kan du bant annet sammenigne innboforsikringer fra fere forsikringsseskaper. Du bør atid sette deg inn i hva forsikringen dekker, og om det er spesiee hendeser eer gjenstander forsikringen ikke dekker. Når du forsikrer innboet ditt, er det vanig å vege en forsikringssum som tisvarer hva det koster å gjenskaffe det som går tapt ved et skadetifee. Det vi si at du må vurdere hvor mye du tror det vi koste deg å kjøpe ae tingene dine på ny dersom du for eksempe mister at i en brann. Forsikringssummen du veger setter begrensninger på hvor mye du vi få utbetat fra forsikringsseskapet, og det er derfor viktig å vege rett forsikringssum. Dersom du synes det er vanskeig å vurdere hvor mye innboet ditt er verdt, kan du sjekke med en innbokakuator. Innbokakuator finner du bant annet på FNOs nettside: Prisen på forsikringen varierer gjerne, avhengig av hviken forsikringssum du veger. Kjøpsforsikring/trygghetsavtae Du har sikkert oppevd å få tibud om en kjøpsforsikring eer såkat «trygghetsavtae» når du har kjøpt mobiteefon, PC, kamera eer ignende. Dersom du vurderer å kjøpe en sik «trygghetsavtae», er det viktig at du setter deg godt inn i hva forsikringen egentig dekker, ut over den dekningen som du aerede har gjennom innboforsikringen. Be derfor om å få se de skriftige vikårene. Husk at innboforsikringen din aerede dekker en god de av det som dekkes av en sik kjøpsforsikring eer «trygghetsavtae». Gem heer ikke at du har ovfestede rettigheter ti rekamasjon. I mange tifeer har også produktet man kjøper en garanti fra produsenten. Derfor er en kjøpsforsikring ofte overfødig. I tiegg ti å finne ut hva forsikringen/«trygghetsavtaen» egentig gir deg ut over de rettighetene du aerede har, bør du sjekke hvor mye kjøpsforsikringen/«trygghetsavtaen» vi koste deg over tid. Sev om den månedige summen du ska betae virker av, kan de totae kostnadene i øpet av et år bi store.

16 16 Forsikring av moped/bi Mange veger en kaskoforsikring som dekker tyveri, trafikkskader og hærverk. Det viktigste er ikeve ansvarsfor - sik ringen som er påbudt for ae kjøretøyer med motor. Den dekker det økonomiske ansvaret du pådrar deg dersom du og kjøretøyet skader andre. Erstatninger etter personskader i trafikken kommer raskt opp i fere miioner kroner. Du risikerer å bi gjedssave resten av ivet hvis du skader andre med mopeden/bien din og ikke har ansvarsforsikring. Bir du sev skadd, dekkes det også under ansvarsforsikringen. Tips ti forsikring: Så enge man bor hjemme, er det vanig at foredrene tar seg av forsikringene. Undersøk hvike forsikringer du må ha, og hvike forsikringer du bør ha. Du må vege riktig etter ditt eget behov. Unngå dobbetforsikring. Gjennomgå forsikringene dine en gang i året, og hvis ivssituasjonen din endrer seg. Gem adri ansvarsforsikring på kjøretøyet.

17 10 På reise ti utandet Regene for sikker bruk og oppbevaring av betaingskort og regene for forsikringsdekninger er stort sett de samme i utandet som i Norge. På reise i utandet må du ta høyde for at du kan havne i situasjoner hvor det samme hjepeapparatet som finnes i Norge ikke er tigjengeig. 17 Tigang ti penger Det er en god idé å ha med seg to betaingskort som kan oppbevares på uike steder. Skue du miste ett eer bi utsatt for tyveri, kan du bruke det andre ti å fortsette reisen. Før du reiser bør du notere hviket nummer du må ringe for å sperre kortene dine hvis de skue komme bort. Pass også på at du atid har kontro over betaingskortene dine. Ikke aksepter at en kener tar med seg kortet ditt på bakrommet for å gjennomføre betaingen, og egg ikke igjen kortet i baren på et utested. Nødvendige forsikringer Ved reiser i utandet er det absoutt nødvendig å ha en reiseforsikring. Hvis du for eksempe skue bi syk, kan det uten forsikringsdekning koste deg hundretusener å få sykehusbehanding og hjemtransport. For å være sikker på at du har god dekning, må du sette deg inn i forsikringsvikårene dine. Husk at risikofyte aktiviteter som for eksempe strikkhopp og dykking, ofte ikke er dekket av ordinære reiseforsikringer. Du kan også bruke reiseforsikring knyttet ti kredittkortet ditt, men vær oppmerksom på at denne ofte har begrensninger. Sjekk atid vikårene! Vær spesiet oppmerksom på at mange reiseforsikringer bare gjeder for kortere ferieturer. Hvis du er borte i engre tid, for eksempe på utveksing, trenger du ofte en spesie forsikring. Sjekk hvor enge du er dekket av dine foredres reiseforsikring. Studere i utandet Ska du studere i utandet, trenger du mye ekstra informasjon om økonomi. Det kan gjede spesiee reger både for bankkort, forsikringer og annet når du ska være enge borte. Les gode tips om dette på nettsidene ti Ansa og ti NAV: og Tips ti et trygt og godt utenandsopphod: I tiegg ti teefonnummer ti sperretjeneste for betaingskort og mobiabonnement, bør du ha bankens, mobioperatørens og forsikringsseskapets teefonnummer med deg. Husk på at det ofte er egne numre som fungerer fra utandet. Numrene bør du oppbevare på et trygt sted det hjeper ite å ha dem i ommeboken eer på mobien hvis du for eksempe bir utsatt for tyveri. Mobiteefoni og datatrafikk kan være svært dyrt i utandet. Sett deg inn i prisene før du drar, og sperr mobiabonnementet hvis du mister mobien. Vautakursene viser hvor mye pengene i andet du reiser ti er verdt, sammeniknet med norske kroner. Sjekk dette før du drar, sik at du har kontro på hvor mye du bruker. Når du bruker kortene dine i utandet, vekses trekket fra kortet ditt fra den okae vautaen ti norske kroner. - Oppdaterte vautakurser finnes på - Kursen kan endre seg mens du er borte, og banken din kan ved et vautapåsag gi deg itt dårigere kurs enn den offisiee når du bruker kortene dine i utandet. - Hvis du bir spurt om du vi betae med kort i norske kroner eer i oka vauta, er det nesten atid biigst å betae i oka vauta. Banken din gir som rege en bedre veksings kurs enn det den okae butikken får ti. - I utandet kan det ta enger tid før beøp trekkes fra kontoen din, så pass på å ha oversikt over forbruket ditt. Myndighetene anbefaer at ae har med seg Europeisk hesetrygdkort på reise i EØS-and og Sveits. Kortet doku - menterer at du har rett ti å få dekket utgifter ti nødvendig medisinsk behanding og er et nyttig suppement ti reiseforsikringen. Du kan bestie kortet gratis på:

18 11 Hvis du mister kontro over økonomien... Hvis du får økonomiske vanskeigheter, må du så snart som muig ta ansvar for å rydde opp probemene forsvinner adri av seg sev. 18 Ubetate regninger Hva skjer hvis du ikke betaer en regning? Jo enger du utsetter å betae en forfat regning, jo dyrere bir det. Både gebyrer og renter påøper. I verste fa kan en ubetat regning gå ti inkasso og føre ti betaingsanmerkning. Du kan ese mer om inkasso på Betaingsanmerkninger er avorig og kan gjøre det vanskeig å få jobb, eiighet, ån, forsikringer og mobiabonnement. Betaingsanmerkningene forsvinner dersom man gjør opp for seg og betaer gjeden. Dette krever faktisk en innsats fra deg, og det er ingen vei utenom! Får du betaingsprobemer, så ikke ta opp forbruksån. Det kan bi svært dyrt og bare gjøre vondt verre for deg. Snakk om probemet, jo tidigere jo bedre En regning forsvinner ikke av seg sev, så ikke utsett probemet. Ta kontakt med den du skyder penger, sik at dere kan få ti en øsning sammen. Å vise at du ønsker å ordne opp kan gjøre den du skyder penger mer innstit på å samarbeide om en øsning som fungerer for begge. Du kan også be om råd fra banken din, foredrene dine eer det offentige via NAVs gjedsteefon (tf ). Hvis du mener at en regning du har mottatt er fei, må du gi skriftig beskjed ti den som har sendt regningen. Les mer om dine rettigheter her:

19 Tieggsinformasjon Utover informasjonen som gis i dette notatet har bankene sin egen informasjon om aktuee produkter ti mågruppen, for eksempe kundeprogram for unge voksne, dagigbank, BSU, andre spareavtaer, kredittkort, forsikringer med mer. I tiegg er det kanskje aktuet å forkare enkete fagord og -uttrykk nærmere. Noen banker har egne ordister, eer man kan for eksempe benytte FNOs iste: 19

20