12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,
|
|
- Mons Aase
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning (ingen skrå skiver). - Ae vertikae avstivende deer må ha samme dimensjoner i hee høyden (ingen kan forsvinne eer settes inn i enkete etasjer). - De horisontae skivene regnes uendeig stive (men bruk hodet ikeve). - Torsjonsstivhet av vertikae skiver negisjeres. I uregemessig bygg kan søyer som igger angt fra stivhetssenteret få utpreget to-akset bøyning. Sammenkobing av eementer ti store skiver (eementer i samme pan) kan atid gjøres og vi atid øke stivheten av konstruksjonen. Gevinsten på materiasiden ved å kobe sammen vertikae skiver ti vinker og kanaer og ignende er normat ikke stor og sammenkobingskostnadene er store. Sike sammenkobinger er som rege bare aktuee når det er probemer med å passere strekkforbindeser for store krefter eer det er et akutt behov for å begrense deformasjonene. Vær på vakt mot forhod som kan ede ti at enkete skiver henger seg opp på andre skiver (se for eksempe figur 12.34). Det kan innføres forbindeser som overfører skjærkraft, men ikke moment (se for eksempe figur B 12.36). Fytting av vertikae skiver og endring av stivheten (tykkese, bredde, utsparinger, sammenkobing og så videre) kan forandre kraftbidet vesentig. Bir forhodene kompiserte, er det ingen vei utenom å anvende et dataprogram, men undersøk hvordan programmet virker, spesiet hvike forenkinger som er foretatt. Ae konstruksjoner ska ha en rimeig evne ti å motstå vridning, for eksempe uttrykt ved treghetsmomentet I. Når I = 0 betyr det at konstruksjonen er ustabi. Ustabie konstruksjoner må adri forekomme. Statisk ikevekt må atid ivaretas. Loven om energiminimum gjeder, derfor vi atid kreftene finne en vei som er minst ike «ur» som den man sev fant på. Er kraftmodeen atfor ureaistisk, vi man risikere ubehageige riss og sprekker. Dersom det er deformasjonsreserver vi kreftene omagres og nærme seg den forutsatte mode. Kombinasjonen ureaistisk mode og knutepunkter med små deformasjonsmuigheter må unngås. Det ska armeres for minimumskrefter som vist i punkt HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generet Vindastene i skivebygg overføres fra ytterveggene ti dekkekonstruksjonene, se punkt 8.3. Masseastene vi være jevnt fordet, vesentig i dekkene som sammen med nytteasten utgjør den største massen, og overføres gjennom disse ti de avstivende konstruksjoner. Horisontaskiven beregnes ved å betrakte dekket som bjeke, eventuet høy bjeke. De vertikae skivene, sjaktene og søyene fungerer som eastisk forskyvbare oppeggspunkter for bjeken. Det behandes bare skiver som er ganske høye (stive) og ganske avt
2 B12 SKIVESYSTEM 113 utnyttet. Er ikke dette tifee, bør konstruksjonen og avstivningen revurderes. Årsaken ti at disse begrensningene innføres er: Beregningsmodeen for astfordeingen på de vertikae deene forutsetter meget stive horisontaskiver. De typiske skivene som behandes (tynn påstøp, sammensveiste ribbedekker eer hudekker med utstøpte fuger) kan normat ikke utformes sik at man kan passeres og forankre store armeringsmengder eer ta opp store skjærkrefter konsentrert ved forankringen ti de vertikae skivene. Erfaring viser at horisontaskiver dimensjonert etter de reger som er angitt i det føgende bir avt utnyttet som bjeker, men får ikeve en stivhet som er så stor at forutsetningen om stor stivhet i forhod ti de vertikae skiver stemmer rimeig bra. Merk at dette gjeder normae horisontaskiver. Dersom det er snakk om spesiee konstruksjoner, gjeder ikke disse anbefaingene. Horisontae skiver med store aksiakrefter Horisontae skiver er vanigvis ikke påkjent av aksiakrefter av noen betydning, som derfor normat negisjeres. Er det betydeige aksiakrefter, må dette kontroers spesiet, se de 1 i Bind C. Et eksempe er dekkekonstruksjoner utsatt for store jordtrykk. Momenttrykk Normat kan atså aksiakrefter negisjeres, men dette må ikke forvekses med de trykkresutanter som atid vi dannes i bjeker. For konstruksjoner som behandes her er ikeve påkjenningene så ave at man anta at skivens astkapasitet som pate er stor nok ti at det ikke vi oppstå probemer med skivetrykksonens stabiitet. (oka utknekking), se figur B Pateast Figur B Loka utknekking av trykksone. z y Skive Trykksone Trykkresutant Muig knekkfigur Krefter i - y- pan: Skivevirkning Krefter i z- retning: Patevirkning Patevirkningen sikrer normat mot oka utknekking.
3 114 B12 SKIVESYSTEM Krefter på enketdeer For å kunne studere kreftene i detaj må man ha en teori for hvordan snittkreftene fordees. Det vanige er å tenke seg at snittkreftene er resutanter av normaspenninger og skjærspenninger. Vanigvis er det da tae om pane snittfater som egges vinkerett på systeminjene. Påkjenningene på eementet er ikke entydig bestemt av dette, det kreves en teori for fordeingen av snittkreftene på snittfaten. Generet kan virkningen av snittkreftene omformes ti normaspenninger og skjærspenninger. Eementet ska i ae tifeer være i ikevekt. Det vi si at ae spenningene eer spenningenes resutanter på ae fire sider ska være i ikevekt med hverandre. Er det vagt en teori for spenningsfordeingen, må den brukes hee veien, man kan ikke uten videre vege en annen teori når en annen virkning undersøkes. Det henvises ti neste punkt, og punktene og med aktuee eksemper. Stavmodeer (fagverksmodeer) EC2-1-1 punkt «Beregninger basert på stavmodeer» og punkt 6.5 «Dimensjonering med stavmodeer» omhander metoder som enket kan beskrives som stavmodeer (fagverksmetoder). Disse anbefaes for konstruksjoner som skiver, oppegg, konsoer og ignende. Det henvises ti Bind C. Stavmodeer i dekkeskiver er spesiet aktuee ved utsparinger, hakk og oka kraftinnføring se punktene , og Stavmodeer er svært ofte den eneste tigjengeige beregningsmodeen (vi ser da bort fra FEM-metoder (FEM = finite eement method), som er typiske EDB-metoder) Bestemmese av snittkrefter Når kraftfordeingen av horisontae aster ti de vertikae skivene er funnet i henhod ti punkt 12.3, brukes disse ti å finne snittkreftene for moment (M), skjærkraft (V) og aksiaast (N) i de horisontae dekkeskivene. Husk at skjevstiingsastene mot dekkeskivene ikke er den samme som for de vertikae skivene se punkt 9.1 og eksempene B 9.1 og B 9.2. Husk også at de vertikae skivene danner forskyveige oppegg, sik at vanige bjekeformer for uforskyveige oppegg ikke kan brukes. Eksempe B Fritt oppagt skive Samet horisontaast: Reaksjon pr. vertikaskive: H = q = R 2 = H / 2 = 0,5 q Snitt A A: Aksiakraft: N A = 0 Skjærkraft: V A = R 2 q = 0,5 q q = q (0,5 ) Moment: M A = R 2 0,5 q 2 = 0,5 q 0,5 q 2 M A = 0,5 q ( ) Maksimat moment der V A = 0: M = 0,5 q ( / 2) ( / 2) = q 2 / 8
4 B12 SKIVESYSTEM 115 q (kn/m) Figur B Iustrasjon ti eksempe B Vertika skive 1 Snitt A-A R 2 Vertika skive 2 a) Lastfigur Sug er ikke medtatt (N = 0) V A Skjærkraft R 2 M A b) Snittkrefter Moment 1 M = q² 8 Eksempe B 12.13: Kontinuerig skive q (kn/m) Figur B Iustrasjon ti eksempe B Skive 3 Skive 1 R 3v R 3h Snitt A-A R 2 Skive 2 Sug er ikke medtatt (N = 0) 2 a) Lastfigur V A R 3h R 3v Skjærkraft 0,667 R 2 1 M 3 = q² 6 1 M = q² 4,5 b) Snittkrefter Moment M A
5 116 B12 SKIVESYSTEM Samet horisontaast H = q 2 fordees på 3 ike stive skiver (ingen rotasjon). Reaksjon pr. vertika skive: = R 2 = R 3 = H / 3 = 0,667 q Skjærkrefter ved skive 3: R 3v = R 3h = R 3 / 2 = H / 6 = 0,333 q Snitt A A: Aksiakraft: N A = 0 Skjærkraft: V A = R 2 q = 0,667 q q = q (0,667 ) Moment: M A = R 2 0,5 q 2 = 0,667 q 0,5 q 2 M A = q (0,667 0,5 ) Støttemoment ved skive 3: M 3 = q (0,667 0,5 ) = 0,167 q 2 = q 2 / 6 Maksimat moment der V A = 0: V A = 0 = q (0,667 ); det vi si: = 0,667 M = q 0,667 (0,667 0,5 0,667 ) M = 0,5 0,667 2 q 2 = q 2 / 4,5 Eksempe B 12.14: Utkraget skive q (kn/m) Figur B Iustrasjon ti eksempe B Skive 2 Skive 1 Snitt A-A R 2v R 2h a) Lastfigur Sug er ikke medtatt (N = 0) 0,2 V A R 2h Skjærkraft R 2v M A M 2 = 0,02 q² b) Snittkrefter Moment 1 M = 0,115 q² = q² 8,7 Samet horisontaast: H = q ( + 0,2 ) = q 1,2 Reaksjon på vertika skive 2 (forutsatt at det er ingen andre skiver som tar rotasjonskrefter): R 2 = H 0,6 / = 0,6 H = 0,72 q = H R 2 = 1,2 q 0,72 q = 0,48 q Skjærkrefter ved skive 2: R 2h = 0,2 q R 2v = R 2 R 2h = 0,52 q
6 B12 SKIVESYSTEM 117 Snitt A A: Aksiakraft: N A = 0 Skjærkraft: V A = q = 0,48 q q = q (0,48 ) Moment : M A = 0,5 q 2 = 0,48 q 0,5 q 2 M A = q (0,48 0,5 ) Støttemoment ved skive 2: M 2 = 0,5 q (0,2 ) 2 = 0,02 q 2 Maksimat fetmoment der V A = 0: V A = 0 = q (0,48 ) ; det vi si: = 0,48 M = q 0,48 (0,48 0,5 0,48 ) M = 0,5 0,48 2 q 2 = 0,115 q 2 Eksempe B 12.15: Snittkrefter for eksempe B 12.7 b t y i = 1 K = 90 K y = 0 Figur B Iustrasjon ti eksempe B ,0 i = 2 K = 0 K y = 301 Reaksjon 5 4,1 18,0 15,0 SS e 5 SS 9,0 a) Byggets geometri 2,5 P 1,5 i = 3 K = 381 K y = 847 9,0 16,0 H = 100 = 5,55 pr. m y t a (Last) b) Resutatet av kraftfordeingen ti vertikaskivene 18, = 7,39 m 29,5 12,8 42,3 195 M maks = 196 knm 41 kn V y c) Snittkrefter M C L N = aksiakraft for dekkeskiven i -retningen N er + 5 i ae snitt 2 5 og 0 i snitt 1 og 6
7 118 B12 SKIVESYSTEM V = skjærkraft i y-retningen M = moment om senterinjen for dekkeskiven Snitt 1: V = 41 kn M = 0 Snitt 2: V = 41 5,55 4 = 22,8 kn M = /2 5, = = 165 knm Snitt 3: V = 41 5,55 8 = 3,4 kn M = /2 5, = = 195 knm Snitt 4: V = 41 5,55 11 = 20,1 kn M = /2 5, = = 160 knm Snitt 5: V = 41 5,55 15 = 42,3 kn M = /2 5, = = 36 knm Snitt 6: V = 41 5, /2 59 = 29,5 kn M = /2 5, , ,5 M = = 5 0 knm Virkningen av vindsug Eksempe B 12.16: Vindsug på gavegger h Snitt A-A q s (kn/m) Figur B Iustrasjon ti eksempe B Vindsuget gir et samet aksiastrekk i dekkeskiven N = q s h for snitt A A uansett størresen på. Kraften N medtas i beregning av ae strekkforbindeser (strekkedd i skiven, forbindese dekkeskive veggskive) se eksempe B Eksempe B 12.17: Vindsug på angvegger Trykkside h t (kn/m) Figur B Iustrasjon ti eksempe B Sugside h s (kn/m) Vindasten h = h t + h s benyttes for å finne snittkreftene M og V se eksempe B Vindsuget h s må «henges» okat opp i «underkant» av dekkeskiven det vi si overføres via okae strekkforbindeser fra yttervegg, gjennom eventuee bjeker og/eer søyer og inn i dekket.
8 B12 SKIVESYSTEM 119 Skjærkrefter angs strekk- og trykkedd Hvordan man finner den «vanige» skjærkraften (V) i dekkeskiven, er vist i avsnittet foran. Det er også behov for å finne skjærkraften (V h ) vinkerett skjærkraften V. Spesiet gjeder dette skjærkraften V h som ska overføres meom eement og strekkedd, eer meom eement og trykkedd se figur B a. Figuren viser et utsnitt d av en bjeke med snittkreftene M og V i venstre side, der S = T = M / z. ΣM = 0 = S z + V d (S + ds) z ( 1 /2 q d 2 ) 0 = V d ds z 1 /2 q d 2 V d ds z Dette gir ds = (V / z) d; eer ds / d = V / z. Her representerer ds endringen i strekkraften over engden d. Det må kontroeres at denne endringen kan overføres meom eement og strekkedd for eksempe via heft på innstøpt strekkedd, eer via sveis meom ståpater. Leddet V / z gjenkjennes som den fordete skjærkraften over bjekehøyden h: τ = V / z. Den tihørende fordete horisontakraften τ h = ds / d = V / z = τ Med andre ord: Skjærintensiteten er ik i begge retninger i samme punkt. Dette gir føgende horisontae skjærkraft over et eement med bredden b se figur B b: V h = τ h b = (V / z) b Se mer om dette for eementer med åpne fuger i punkt , og med utstøpte fuger i punkt Oppsummering: Finn reaksjonskreftene fra de vertikae skivene Sett på okae horisontaaster og finn snittkreftene M,V og N Bestem indre momentarm z Bestem skjærkraften/skjærspenningene meom eementene Bestem skjærkraften/skjærspenningene meom eement og strekkedd/trykkedd. Dimensjonering av forbindesene. Det vi nå bi behandet hvordan dette gjøres for de enkete hovedtyper av horisontae skiver. Føgende typer er mest aktuee: Passtøpte dekker, behandes ikke her. Armert påstøp utført på stedet på eementdekker. Dekkeementene påføres ikke skivekrefter punkt Ribbeementer med sveiseforbindeser meom eementene punkt Hudekkeementer med utstøpte fuger punkt z S S T V T+dT a) Kassisk monoittisk T z V q d V h = b z b b) Eement V qd S+ds Figur B Skjærkraft angs strekkedd. V T S Skiver med armert påstøp Det er egentig ingenting som adskier denne fra beregningen av hviken som hest annen passtøpt bjeke eer skive. Armering for minimumskrefter (punkt 8.4) gjeder også her. Se figur B Man kan si som en orienterende rege at skivepåstøp må brukes der astene er vesentig større enn for normat vindtrykk (ubaansert
B4 TEMPERATURER, KRYP OG SVINN
4.4 BEREGNING AV HORISONTAKREFTER I BJEKER OG DEKKER FRA TEMPERATUR, KRYP OG SVINN Summen av bevegeser fra temperaturendringer, kryp og svinn kaes kort for voumendringer. I dette kapitteet beregnes horisontae
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
DetaljerMEK Stabilitet og knekning av konstruksjoner. Høst Prosjektoppgave: Forslag til løsning (skisse)
EK 50 tabiitet og knekning a konstruksjoner Høst 005 Prosjektoppgae: Forsag ti øsning (skisse). Hayman 0..005 - - Innedning Dette er kun en skisse ikke en fustendig rapport. Inndeingen i asnitt er bare
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
DetaljerC13 SKIVER 263. Figur C 13.13. Eksempel på standard fotplate for vegger. «F orskalingsplater» T o kamstål B500 Ø16 til 32 mm Sveiset til sideplate
C13 SKIVER 263 13.2.1 Horisont skjøt, strekkoverføring Behovet for strekkoverføring er som rege forårsket v horisonte krefter som gir momentstrekk og skjærkrft i den horisonte fgen. I prinsippet er det
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
Detaljer3.9 Symmetri GEOMETRI
rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant
DetaljerNår en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.
Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerStatikk og likevekt. Elastisitetsteori
Statikk og ikevekt Eastisitetsteori 07.05.013 YS-MEK 1110 07.05.013 1 man tir uke 19 0 1 3 6 13 0 7 3 innev. obig 10 gruppe: statikk 7 14 1 8 4 foreesning: eastisitetsteori gruppe: eastisitet foreesning:
DetaljerC13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
DetaljerPapirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)
Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi
DetaljerEksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 2007 Løsninger
Eksamen FY8104 Symmetri i fysikken Fredag 7. desember 007 Løsninger 1a En konjugasjonskasse i SO(3 består av ae rotasjoner med en gitt rotasjonsvinke α og vikårig rotasjonsakse. En konjugasjonskasse i
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerHall effekt. 3. Mål sammenhørende verdier mellom magnetfeltet og Hall-spenningen for to ulike kontrollstrømmer (I = 25 og 50 ma).
FY1303 Eektrisitet og magnetisme nstitutt for fysikk, NTNU FY1303 Eektrisitet og magnetisme, høst 007 Laboratorieøvese 1 a effekt ensikt ensikten med øvesen er å gjøre seg kjent med a-effekten og måe denne
DetaljerJEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier
FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser
Detaljeren forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon
TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også
DetaljerOppgave 1: Blanda drops
Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapeige fakutet Eksamen i: FYS-MEK 1110 Eksamensdag: 7 juni 016 Tid for eksamen: 14:30 18:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 3 sider Vedegg: Formeark Tiatte
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerØkonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver
Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring
DetaljerKlosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk
- FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk 27.7.1959 ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN Konkusjon. Der er ikke tvi om
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerKnekningsberegning ved bruk av differensialligning
MK 4530 Knekningsberegning e bruk a ifferensiaigning Kritisk ast for søyer s og rammer ksemper på søyeknekning Differensiaigning for en bjeke me aksiakraft men uten uten terrast: x + I I ( + M Qx) For
DetaljerSide 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen
Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
DetaljerEN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV. Bruksanvisning
EN 312 P6 og P7 SPAANDEX K-GULV Bruksanvisning SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne veiedning omhander egging av underguv ved bruk av SPAANDEX K-GULV eer SPAANDEX UNIPAN K-GULV fra NOVOPAN TRÆINDUSTRI A-S.
DetaljerBrukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016
Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerVeiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område
Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg
DetaljerMusikkens fysikk. Johannes Skaar, NTNU. 9. januar 2010
Musikkens fysikk Johannes Skaar, NTNU 9. januar 2010 I aboppgavene i TFE40 Eektromagnetisme ager du en eektrisk gitar, der den vibrerende strengen setter i gang vibrasjoner på en magnet, som videre induserer
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerKortfattet løsningsforslag / fasit
Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.
Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
NIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapeige akutet Eksamen i: FYS 13 - Svingninger og bøger Eksamensdag: 4. mars 6 Tid or eksamen: K. 9-1 Godkjente hjepemider: Øgrim og Lian (eer Ange og Lian):
DetaljerPermanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.
1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.
DetaljerR l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket
R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapeige fakutet Eksamen i: MEK4550 Eementmetoden i faststoffmekanikk I. Eksamensdag: Mandag 15. desember 2008. Tid for eksamen: 14.30 17.30. Oppgavesettet
DetaljerDTL og universell utforming ikke godta diskriminering
DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL
DetaljerOPQ Utfyllende rapport for ledelsen
OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
Detaljer9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
DetaljerRelativitet og matematikk
Reatiitet og matematikk Eementær agebra og igninger Beregning dersom rommet er absoutt og dersom det er reatit Horfor måingen i 887 ga det resutat man fant. At yset bruker ike ang tid ti å gå i ae retninger
DetaljerOSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA
Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert
DetaljerDigital kommunereform
Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,
DetaljerUTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER
C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN
Detaljerbankens informasjon til unge voksne
På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig
Detaljerbankens informasjon til unge voksne
På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,
DetaljerGodkjent i hele Norden SPAANDEX K-GOLV. Monteringsveiledning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1
Godkjent i hee Norden SPAANDEX K-GOLV Monteringsveiedning SPAANDEX K-GULV P6 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P7 SPAANDEX UNIPAN K-GULV P6/P5 1 SPAANDEX K-GULV ti underguv Denne monteringsveiedningen omhander egging
DetaljerKlassifisering, modellering og beregning av knutepunkter
Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter
DetaljerH E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats
H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P
DetaljerResultatbaserte. lønnssystemer. i bilbransjen
Resutatbaserte ønnssystemer i bibransjen Rapport fra N.B.F.s servicekontor mai 2001 Innhodsfortegnese Kap. 1 Kap. 2 Kap. 3 Kap. 4 Kap. 5 Forord Innedning Kort om ønn som strategisk virkemidde Lønn ederoppgave
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturitenskapeige fakutet Eksamen i: FYS1120 Eektromagnetisme Eksamensdag: 4. desember 2017 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgaesettet er på 9 sider. Vedegg: Tiatte hjepemider:
DetaljerLexmarks utskriftsadministrasjon
Lexmarks utskriftsadministrasjon Optimaiser nettverksutskrift og opprett det nyeste innen informasjon med en øsning for utskriftsadministrasjon som du kan distribuere okat eer via nettskyen. Sikker og
DetaljerEkstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk
Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen
DetaljerMØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING
MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerViktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig
Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese
DetaljerFISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: "Michael Sars" AVGANG: Bergen, ANKOMST: Bergen,
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: "Michae Sars" Bergen, 15.6. 88 Bergen, 15. 7. 88 Nordsjøen og Skagerrak Kartegge makreens gytefet,
DetaljerKapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerValg 2011. Hurdal Arbeiderparti
Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Detaljerforslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov
POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,
Detaljer16x H~~~ s=~ - ~?( fts- 2Ø9. N v-: {ps--l 'l 16- f8i. - fk&e 9-~. (ptj X. ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f. ~r Ttrt~ ' (?~ x \ \ ..' 50 - (;; tf - \ {~.
- \ {~. j, H~~~ Ko ~r Ttrt~ ' N v-: \ \ 16x..' 50 - (;; tf $O 70 x X i j i {ps-- ' 16- f8i s=~ - ~?( fts- 2Ø9 ~ 2ø;( UJJS : - Å-~ G-f (?~ x - fk&e 9-~. (ptj X DIREKTIV TIL DS Ved denne sendinga føger en
DetaljerFritt opplagret søyle. w = 0 w, xx = 0
Fritt oppgret søye w w, w M i w, M y w w w, Knekking v fritt oppgret søye Differentiigning Genere øsning w, α +( ) w α w() A sin( )+ B α cos( ) Grensebetingeser w() w() B A sinα Løsning Euer knekkst sinα
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerINTERN TOKTRAPPORT FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST: OMRADE FORMAL PERSONELL: "ELDJARN 11 Bergen, 29. jui 1986. Tromsø, 19. august. Jan Mayen, Poarfronten. Kartegging av
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,
Detaljera) Bruk de Broglies relasjoner for energi og bevegelsesmengde til å vise at et relativistisk graviton har dispersjonsrelasjonen ω(k) = c λ g
Oppgave Gravitasjonsbøger Gravitasjonsbøger be nyig oppdaget av LIGO-eksperimentet. Vi ska her anta at gravitasjon skydes en partikke, gjerne kat gravitonet, som har en masse m g. Under vi du få bruk for
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i klassisk mekanikk våren e N. R ρ m
Løsningsforsag ti eksamen i kassisk mekanikk våren 010 Oppgave 1 ω v e T θ R ρ m e N Figure 1: a Lagrangefunksjonen er gitt ved: L = T V der T V er den kinetiske potensiee energien ti systemet. Finner
DetaljerDimensjonering av avstivende dekkeskiver
Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Vidar Danielsen Aunan Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Leidulv Vinje, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for konstruksjonsteknikk
Detaljerfjorder på Vestlandet. av Kaare R. Gundersen
1 fjorder på Vestandet 1961-1962 av Kaare R. Gundersen FISKERIDIREKTORATETS HAVI ORSKNINGSINSTITUTT De merkemetoder som be uteksperimentert for brising i 1958 og 1959 (Gundersen 1959, 1960) er kommet ti
DetaljerTilbud FORIS AS
Kaigaten 1D, 5015 BERGEN Leveringsadresse: 5532 Haugesund Deres ref.: Teefon: E-post: Vår ref.: Prosjekt: Lev. instr.: Rekv.nr.: Endret: #3010 Dato: Gydig ti: Merket: 14.03.2019 30.03.2019 Vær oppmerksom
Detaljer;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport
DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011
DetaljerSkannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030
Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2
INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 5 Faglig kontakt under eksamen: Bokmål Kjell Holthe, 951 12 477 / 73 59 35 53 Jan B. Aarseth, 73 59 35 68 EKSAMEN I EMNE TKT4122 MEKANIKK 2 Fredag 3. desember
DetaljerEKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1
Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.
DetaljerC14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
DetaljerHå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen
Hå kommune Koakkering i spredt bebyggese i Hå kommune Norsk Vann fagtreff 4.2.2015 Gardermoen Oversikt Nærbø Renseanegg Grødaand Varhaug Vigrestad Brusand Ogna Sirevåg Hå kommune 255 km2 Største kommunen
DetaljerBeregning av konstruksjon med G-PROG Ramme
Side 1 av 11 Beregning av konstruksjon med G-PROG Ramme Introduksjon G-Prog Ramme er et beregningsprogram for plane (2-dimensjonale) ramme-strukturer. Beregningene har følgende fremgangsmåte: 1) Man angir
DetaljerWilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no
Wihemi Byggevarer Overvannshåndtering Tanker Wihemi Byggevarer te. +47/405 65 431 info@wihemi.no Produksjonsanegg i Dachstein (Frankrike) Produksjonsanegg i Teningen (Tyskand) i nærheten av Freiburg GRAF
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerMØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE
MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen
DetaljerRevidert av: Vidar Støyva Dato: små tekst endringer under "DAK koordinator og håndtering av problemer"
Dagens dato: 16.10.2008 _Retningsine 10.2.2 Utføring og utveksing av DAKtegninger Dokument-ID: 8580 Versjon: 2 Gydig Dokumentstatus: Gydig Utarbeidet av: Vidar Støyva Dato: 07.10.2008 Revidert av: Vidar
DetaljerNØKKELFERDIG DRØMMEHYTTE LIFJELL
NØKKELFERDIG DRØMMEHYTTE LIFJELL www.buengruppen.no Jan Einar 414 23 720 o 00 L ' \0 o o o o 00 L r ḻ - ' o O o 11 11 C> N - "...'. Q) o E z o -o Q) a! : iḷ "' ' '1 '-., - ' -- 1' '... \ " "---_,.....,"...
Detaljer