5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
|
|
|
- Elling Eriksson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x + 512,3 (kn) Figur H 5.7. Skjær- og momentdiagram. Last i y-retningen. DCL. M p = 0; det vil si.: M f H y2 (x 0,1) H y5 (x 30,3) H y4 (x 33,7) + h fy x 2 /2 m fx x = 0 M f = 5,1 x 2 513,0 x (knm) Fra moment- og skjærkraftdiagrammene ser man at to snitt er kritiske. Dette er snittet for x = 30,3 m, hvor skjærkraften er størst, og snittet for x = 33,7 m, hvor momentet er størst. Snittkrefter for x = 30,3 m: Skjærkraft: V f = 10,1 30, ,0 = 199 kn Moment: M f = 5,1 30, ,7 30,3 11 = 1430 knm Snittkrefter for x = 33,7 m: Skjærkraft: V f = 10,1 33, ,3 = 172 kn Moment: M f = 5,1 33, ,0 33, = 1497 knm Dimensjonering av knutepunkter Materialparametere for DCL Materialparametere for DCL er vist i punktene og her. Betong B35: f cd = 0,85 35 / 1,2 = 24,8 N/mm 2 f ctd = 0,85 2,2 / 1,2 = 1,6 N/mm 2 B500C: f yd = 500 / 1,0 = 500 N/mm 2 Gjengestenger er antatt å være av kvalitet K4.6. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/ vegg med M20 gjengestang i åpnet kanal i enden av et hulldekke (endesliss):
2 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 81 Gjengehylse M20: N sd = 82 1,0 = 82 kn N cdo = 105 1,25 = 131 kn (B35) N cdo = 121 1,25 = 151 kn (B45) [Tabell B 19.10] Gjengestang M20: N sd = 71 1,0 = 71 kn N cd = 70 1,25 = 88 kn Forankringslengde for gjengestang: l b = 700 mm [Tabell C 12.2] 71 kn er dimensjonerende. Kommentar: Multiplikatorene 1,0 og 1,25 er forholdet mellom γ ordinær og γ DCL. Dette er en justering for forskjellen i materialfaktorer brukt i bindene B og C og de som gjelder for seismiske laster. Se punkt her. Strekkapasitet av gjengehylse i bjelke/vegg med gjengestang M24 i endesliss: Gjengehylse M24: N sd = 101 1,0 = 101 kn N cdo = 129 1,25 = 161 kn (B35) N cdo = 148 1,25 = 185 kn (B45) [Tabell B 19.10] Gjengestang M24: N sd = 102 1,0 = 102 kn N cd = 70 1,25 = 88 kn Forankringslengde for gjengestang: l b = 830 mm [Tabell C 12.2] 88 kn er dimensjonerende. Strekkapasitet av gjengehylse i vegg med gjengestang M16 i sidesliss: (Forutsatt forankring til annen kanal med minimum senteravstand s = 0,96 m.) Gjengehylse M16: N sd = 50 1,0 = 50 kn N cdo = 63 1,25 = 79 kn (B35) N cdo = 72 1,25 = 90 kn (B45) [Tabell B 19.10] Gjengestang M16: N sd = 45 1,0 = 45 kn N cd = 31 1,25 = 39 kn [Tabell C 12.4] 39 kn er dimensjonerende. Forankringslengder for kamstål: Benytter samme forankringslengder som oppgitt i tabeller i bindene B og C Dimensjonering av dekkeskive med last i y-retningen I DCL benyttes det ingen overstyrkefaktorer for dekkeskiven. Ettersom lastkombinasjonen for ulykke ikke inkluderer vindlast, tas det ikke hensyn til lokalt vindsug ved beregning av forbindelser i dekkeskiven. Lengdearmering i fuger langs LB A sl =A SM +A SV = M f z f yd + Det er fire fuger ved enden av hulldekkene (endefuger): n = 4 B500C: f yd = 500 N/mm 2 V f 0,6 n f yd Skiven er en blanding av kontinuerlig og fritt opplagt bjelke. Bruker derfor en z-verdi midt i mellom kontinuerlig og fritt opplagt. z = 0,5 (0,85 + 0,6) d = 0,725 d (l/d >> 1) [Bind B, figur B 12.37] Effektiv høyde: d = = mm Momentarm: z = 0, = mm Kontrollerer de to kritiske snittene med maksimalt moment og maksimal skjærkraft.
3 82 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Snitt 1, maksimalt moment: A sl = = 377 mm ,6 500 Snitt 2, maksimal skjærkraft: A sl = = 389 mm ,6 500 Minimumskrefter i henhold til bind B, punkt 8.4: 20 12,0 / 2 = 120 kn 70 kn Det vil si at strekkraften 120 kn (ordinære materialfaktorer) A sl = / 435 = 276 mm 2 Snitt 2 er dimensjonerende. Nødvendig lengdearmering A sl 389 mm 2. Velger 2-Ø20 (A s = 628 mm 2 ) på grunn av kravet til opphengningskraft til skive 1. Lengdearmering i fuger langs DLB Kontrollerer snittet med maksimal skjærkraft da denne lengdearmeringen ikke tar moment. Snitt 2, maksimal skjærkraft: A sl? = Minimumskrefter pr. fuge i henhold til bind B, kapittel B8: 20 (6,0/2 + 12,0/2) / 2 = 90 kn 70/2 kn Det vil si at strekkraften 90 kn (ordinære materialfaktorer) A sl = / 435 = 207 mm 2 Minimumskrefter er dimensjonerende. Nødvendig lengdearmering A sl 207 mm 2 Velger 2-Ø12 (A s = 226 mm 2 ) Tverrarmering mot LB i akse C Strekkraft V f b 1 0,6 z + N f e h' Jevnt fordelt vertikallast av dekket med lastkombinasjon i ulykkessituasjon: q f = 1,0 G + 0,2 S = 1,0 (3,8 + 0,5) + 0,2 2,8 = 4,9 kn/m 2 Oppleggslast på LB pr. hulldekke = N f = 4,9 (11,5/2) 1,2 = 33,8 kn Eksentrisitet: e = = 270 mm [Bind C, figur C 8.26] Momentarm: h = = 165 mm ,6 500 = 166 mm2 (pr. fuge) , =86,4kN 0, Tverrarmering mot LB i akse A Oppleggslast på LB pr. hulldekke = N f = 4,9 (5,5/2) 1,2 = 16,2 kn 199, , , = 57,6 kn
4 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 83 Tverrarmering mot DLB i akse B Ubalansert oppleggslast på DLB fra hulldekker: N f = 4,9 (11,5/2 5,5/2) 1,2 = 17,6 kn Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt A B: , =31,1kN Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt B C: , =59,9kN 0, Kontroll av øvre grense for skjærspenninger: Største skjærspenning mellom hulldekker: τ f = V f = V f A c z t = 0,06 N/mm Største skjærspenning τ f er mindre enn 0,19 N/mm 2, som er største tillatte skjærspenning. Resultatet av kontrollen er derfor OK Dimensjonering av dekkeskive med last i x-retningen Effektiv høyde: d = mm Spennvidde: l = mm Forhold: l / d = 9,8 / 50,4 = 0,194 Antar fritt opplagt skive: z = 0,7 l (l << d) [Bind B, figur B 12.37] Momentarm: z = 0,7 l = 0, = mm Tverrarmering mot LB i akse A Strekkraft: , = 123,6 kn 0, Minimumskrefter: [Bind B, punkt 8.4] S d 20 1,2 = 24 kn (ordinære materialfaktorer) << 123,6 kn Strekkraften beregnet her er større enn den beregnet for last i y- retningen (57,6 kn), den er således dimensjonerende. Benytter to gjengehylser M20 i hver LB med gjengestenger M20 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 2 71 = 142 kn > S f Tverrarmering mot LB i akse C Da det ikke er noen skjærkraft i denne fugen for last i x-retningen, blir strekkraften funnet for last i y-retning dimensjonerende. Dimensjonerende strekkraft på tvers ved akse C er 86,4 kn. Benytter en gjengehylse M24 i hver LB med gjengestang M24 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 88 kn > S f Tverrarmering mot DLB i akse B Tverrarmeringen skal også ta opp strekk grunnet moment. Antar at fire hulldekker bidrar til å ta opp momentet. Kontrollerer begge fuger. Strekkraft: V f b 1 0,6 z + N f e + M f h' 4 z
5 84 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Strekkraft mellom DLB og hulldekker i felt A B: , =78,9kN Strekkraften beregnet her er større enn den beregnet for last i y- retningen (31,1 kn), den er således dimensjonerende. Benytter en gjengehylse M24 i DLB med gjengestang M24 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 88 kn > S f Strekkraft mellom DLB og hulldekker felt B C: , = 105,2 kn 0, Strekkraften beregnet her er større enn den beregnet for last i y- retningen (31,1 kn), den er således dimensjonerende. Benytter to gjengehylser M20 i DLB med gjengestang M20 i endesliss. Kapasitet til forbindelsen er S d = 2 71 kn = 142 kn > S f Kontroll av øvre grense for skjærspenninger: Største skjærspenning mellom hulldekker: τ f = V f = V f A c z t = 0,10 N/mm Største skjærspenning τ f er mindre enn 0,19 N/mm 2, som er største tillatte skjærspenning. Kontrollen er derfor OK Kraftinnføring i vertikalskiver Skive 1 V f = 340,2 kn [Tabell H 5.8] Tar opp skjærkraften som skjærfriksjon. Nødvendig strekkraft over fugen: 340,2 / 0,6 = 567,0 kn [0,6 er en friksjonskoeffisient, se punkt her] Strekkraften fordeles på fem hulldekker. Strekkraft pr. hulldekke: 567,0 / 5 = 113,4 kn Benytter to gjengehylser M20 i LB med gjengestenger M20 i endesliss i hvert hulldekke. Minste kapasitet i forbindelsen er N d = 2 71 = 142 kn > 113,4 OK Det er nødvendig å forankre opphengskraften til veggskiven til resten av fugen langs akse A. Opphengskraft som skal forankres til fugen mellom LB og hulldekkene langs akse A: 340,2 44,8 / 50,8 = 300,0 kn Dette tilsvarer 2-Ø20 (S d = 314 kn), som er lengdearmeringen i fugen. (Forbindelsen til skive 1 er ikke dimensjonert for å skape en vridningsforhindret forbindelse.) Skive 2 V f = 107,0 kn [Tabell H 5.9] Skjærkraften blir overført til hulldekkene mellom akse A og B som friksjon. Skjærkreftene må videre forankres til hulldekkene mellom akse B og C.
6 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 85 Nødvendig strekkraft over fugen: 107,0 / 0,6 = 178,3 kn Skjærspenning i fugen: τ = / ( ) = 0,07 N/mm 2 < 0,19 N/mm 2 OK Benytter gjengehylser M16 i vegg med gjengestenger i sidesliss. Kapasitet pr. forbindelse er S d = 39 kn Nødvendig antall forbindelser = 178,3 / 39 = 4,6 Velger å benytte fem forbindelser med senteravstand 1,1 m. Forankringskraft til veggen som skal føres inn til hulldekkene mellom akse B og C: V f = 107,0 12,0 / 18,0 = 71,3 kn Forankringskraften må føres forbi DLB og videre til hulldekker i felt B C. Totalt strekk i forbindelsen mellom DLB og hulldekker i felt A B er dimensjonerende kraft ved beregning av tverrarmering, og strekket på grunn av forankringskraften: 78,9 + 71,3 = 150,2 kn Strekkapasitet av to M24: S d = 2 88 = 176 kn > 150,2 kn OK Totalt strekk i forbindelsen mellom DLB og hulldekker i felt B C: 105,2 + 71,3 = 176,5 kn Strekkapasitet av to M24: S d = 2 88 = 176 kn 176,5 kn OK Skive 3 V f = 91,1 kn [Tabell H 5.8] Tar opp skjærkraften som skjærfriksjon. Nødvendig skjærkraft: 91,1 / 0,6 = 151,8 kn Skjærspenning i fugen: τ = / ( ) = 0,10 N/mm 2 < 0,19 N/mm 2 Strekkraften fordeles på tre hulldekker: Strekkraft pr. hulldekke: 151,8 / 3 = 50,6 kn OK Benytter en gjengehylse M20 i vegg med gjengestang M20 i endesliss i hvert hulldekke. Minste kapasitet i forbindelsen er N d = 71 kn > 50,6 OK (Forbindelsen til skive 3 er ikke dimensjonert for å skape en vridningsforhindret forbindelse.) Skive 4 og 5 Benytter samme forbindelser for begge veggskivene. V f = 206,3 kn [Tabell H 5.9] Forankringskraften tas opp som skjærfriksjon og som kanttrykk/ strekk. Skjærkraften som tas opp som skjærfriksjon (lengden på veggen, samt lengden til enden av hulldekket i akse C): V f = 206,3 (6,0 + 2,0) / 18,0 = 91,7 kn Nødvendig strekkraft: 91,7 / 0,6 = 152,8 kn Skjærspenning i fugen: τ = / ( ) = 0,06 N/mm 2 < 0,19 N/mm 2 OK Benytter gjengehylser M16 i vegg med gjengestenger i sidesliss.
7 86 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Kapasitet pr. forbindelse er S d = 39 kn Nødvendig antall forbindelser: n = 152,8 / 39 = 3,9 Velger å benytte fire forbindelser med senteravstand 1,5 m. Skjærkraft som tas opp som kantrykk/strekk (lengden på veggen, samt lengden til enden av hulldekket i akse B): = 206,3 (6,0 + 4,0) / 18,0 = 114,6 kn V f Benytter en Ø20 som kobles til veggskiven og legges i hulldekkefugen mot bjelken akse B. 1-Ø20 forankres også forbi bjelken i akse B og videre mot akse A. S d = 157 kn > 114,6 OK Figur H 5.8. Dekkeskive DCL. 2-Ø12 vinkler i alle hjørner 2-M20 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 1 2 Detalj A Detalj 4 2-M24 gjengestenger i endesliss i ytterste hulldekke 1-M24 gjengestang i endesliss i hvert hulldekke Detalj 2 1-Ø20 i fugen og gjennom bjelke B 5-M16 gjengestenger i sidesliss 2-M20 gjengestenger i endesliss i hvert hulldekke 2-M24 gjengestenger i endesliss i ytterste hulldekke Detalj 5 Detalj 4 Detalj 3 1-M24 gjengestang i endesliss i hvert hulldekke 3-M20 gjengestenger 4-M16 gjengestenger i sidesliss Detalj 6 C 2-Ø20 i endefuger i akse A og C. 2-Ø12 i begge endefuger i akse B. Gjengehylse M20 Gjengehylse M20 Gjengehylse M24 Gjengehylse M24 2-Ø20 2-Ø12 2-Ø12 2-Ø20 Gjengestang M20 Gjengestang M20 Gjengestang M24 Gjengestang M24 Detalj 1 Snitt Detalj 2 Snitt Detalj 3 snitt Gjengehylse M Ø10 Utsparing i bjelke 1-Ø20 fugearmering 1-Ø20 fugearmering Gjengehylse M20 Gjengestang M16 Innstøpt stålplate med pigger Gjengestang M20 Detalj 4 Plan Detalj 5 Snitt Detalj 6 Snitt Horisontalfuge mellom fundament og vegg i første etasje i skive 1 Fra beregningen av kraftfordelingen til veggskivene ser en at last i x- retning gav største horisontale last på veggskiven. Ved beregning av horisontallastene fra dekket på veggskiven fra hver etasje benyttes samme fordelingsforhold som i beregningen for taket.
8 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 87 Dimensjonerende skjærkraft mot fundamentet: V f = (sum av etasjelaster) (resultat takskive) / (last takskive) V f = ( ) (340,2 / 431) = 969 kn Dimensjonerende moment mot fundament på grunn av jordskjelvlaster: M f = (145 4, , , ,9) (340,2 / 431) M f = knm Vertikallast på veggen: Egenlast: Lastareal av dekker = A d = 6 5,5/2 = 16,5 m 2 Dekkelaster (se punkt her): G d = 0,5 (tak) + 3 0,8 (gulv) + 4 3,8 (hulldekker) = 18,1 kn/m 2 Dekker: G = G d A d = 18,1 16,5 = 299 kn Vegg: G = 25 0,2 6,0 13,9 = 417 kn G = 716 kn Nyttelast: P = (3 3,0) 16,5 = 149 kn Snølast: S = 2,8 16,5 = 46 kn Dimensjonerende vertikallast i ulykkessituasjon: N f = 1,0 G + 0,3 P + 0,2 S N f = 1, , ,2 46 = 770 kn Utilsiktet tverrsnittseksentrisitet: e i = l 0 / 400 = 13,9 / 400 = 0,035 m Moment på grunn av utilsiktet tverrsnittseksentrisitet: M i = e i N f = 0, = 27 knm [NS-EN , punkt 5.2(9)] Sum av momenter på skiven: M f = = knm Strekk- og trykkforbindelser Oppgaven er å finne en tøyningstilstand som er i likevekt med de ytre lastene. Dette gjøres ved å anta strekkraft og trykkspenninger. Deretter benyttes iterasjon for å finne kreftene. Antar initial strekkraft: 0,5 N f = 0,5 770 = 385 kn Trykkresultant: N c = N f = 1155 kn Antar σ c = 0,75 f cd som er en tilstand omtrent midt mellom tilfelle b) og c) i figur B Benytter lineær interpolasjon mellom disse tilfellene for å finne trykksonens kapasitet og beliggenhet av trykkresultanten. σ c = 0,75 f cd = 0,75 24,8 = 18,6 N/mm 2 Beliggenhet av trykkresultanten: (0,333 x + 0,375 x) / 2 = 0,354 x Betongens trykkapasitet: N c = (0,5 σ c t x + 0,667 σ c t x) / 2 = 0,584 σ c t x Antar fugebredde t = 180 mm: Trykksonens utstrekning: x= N c 0,584 σ c t = = 591 mm 0,584 18,6 180
9 88 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0, = 209 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = = mm Beregnet strekkraft: M f z N f (0,5 b c 2 ) z (0,5 6,00 0,21) 5,29 5,29 Initial strekkraft er antatt for lavt. Gjennomfører beregningen på nytt med ny antatt strekkraft kn. Trykkresultant: N c = N f = kn Trykksonens utstrekning: N x= c 0,584 σ c t = = 1197 mm 0,584 18,6 180 Beliggenhet av trykkresultanten: c 2 = 0,354 x = 0, = 424 mm Antar c 1 = 500 mm Momentarm: z = = mm Beregnet strekkraft: M f z N f (0,5 b c 2 ) z (0,5 6,00 0,42) 5,08 5,08 Med tilnærmet lik antatt strekkraft og beregnet strekkraft er det likevekt i beregningen, og den beregnede strekkraften er derfor korrekt. Det er nødvendig å kontrollere at armeringen oppnår tilstrekkelig tøyning slik at den kan utvikle full fasthet. Maksimal tøyning i betongtrykksonen: σ c =f cd 1 1 ε c ε c2 n = 1479 kn = 1572 kn [EC2, punkt 3.1.7(1)] Med ε c ε c2 = 2,0, n = 2 og ε c = 0,75 f cd i henhold til tabell 3.1 i EC2, samt litt omskriving, får en uttrykket ε c = ε c2 1 1 σ c f cd = 2, ,75 = 1,0 Tøyning i strekkarmeringen: ε s = ε c (b c 1 x) / x ε s = 1,0 ( ) / = 3,6 Ståltøyning er større enn ε sy = 2,5 og mindre enn ε ud = 30,0. Tøyningen generer derfor full fasthet i strekkarmeringen. Benytter 4-Ø32 som strekkarmering: S d = kn Skjærarmering Glatt urisset fuge: V Rdi = 0,03 f ctd A i + 0,5 f yd A s + 0,5 N Ed 0,5 v f cd A i
10 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 89 Nødvendig skjærarmeringsareal: Fugeareal = A i = = mm 2 Heftkapasitet = V c = 0,03 f ctd A i = 0,03 1, = N Aksiallastkapasitet = V N = 0,5 N f = 0,5 770 = 385 kn Armeringen må ta V s = V f V c V N = = 532 kn A s = V s / (0,5 f yd ) = 532 / (0,5 500) = mm 2 Øvre grense for skjærkraften: V d 0,5 v f cd A i = 0,5 0,516 24, = kn > V f [v = 0,6 (1 f ck /250) = 0,6 (1 35/250) = 0,516] [EC2, punkt 6.2.2(6)] Benytter tre Ø32 som skjærarmering (A s = 2413 mm). Anbefalte minimumskrefter: 40 6,0 = 240 kn Dette er vesentlig mindre enn strekkapasiteten til = 11-Ø32. Forankring av skjøtarmering Nødvendig forankringslengde til kamstål Ø32 i Ø60 rør: l b = 964 mm [Bind C, tabell C13.3] Velger l b = 1000 mm 16-Ø16 omfaringsarmering 16-Ø16 omfaringsarmering 4-Ø32 skjøtarmering 4-Ø60 korrugerte rør 1. etg. 3-Ø32 skjøtarmering 3-Ø60 korrugerte rør 4-Ø32 skjøtarmering 4-Ø60 korrugerte rør Fundament Figur H 5.9 Horisontalfuge DCL. 5.2 SKIVEBYGG I DCM Dette kapittelet tar for seg samme bygg som i kapitel 5.1, men nå i duktilitetsklasse medium Laster Konstruksjonsfaktor Klassifiserer bygget som et veggekvivalent dobbeltsystem da en kan anta at skjærveggene står for over 50 % av den totale skjærkapasiteten til hele bæresystemet. Det er ingen koblede vegger. q = k p q o k w 1,5 k p = 1,0 forutsatt at punktene til i EC8 er tilfredsstillet, se også punkt her.
5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
B12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
Statiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER
148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l
9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
Statiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC
Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver
19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
B9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
C14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER
282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,
B10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
Praktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150
Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3
Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
Følgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.
133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne
b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater
Strekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:
-~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:
Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
Focus 2D Konstruksjon
Prosjekt: betongtal Beregning utført 01.04.2009 14:49:48 Focus 2D Konstruksjon BEREGNING AV PLANE KONSTRUKSJONER NTNU Student 3. Klasse 2008 14:49:48-01.04.2009 Side:1 1. KONSTRUKSJONSMODELL OG LASTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
1 v.li. cl54- ecc,vec-3
2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239
Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
B19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg
Eksempel 3.3, Limtredrager, taksperrer og opplegg I huset nedenfor skal du regne ut egenlast og snølast på Røa i Oslo 105 meter over havet. Regn med at takets helning er 35 o. Regn ut både B1 og B2. Huset
Dimensjonering av avstivende dekkeskiver
Dimensjonering av avstivende dekkeskiver Vidar Danielsen Aunan Bygg- og miljøteknikk Innlevert: Juni 2012 Hovedveileder: Leidulv Vinje, KT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for konstruksjonsteknikk
Dato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE
Ekstra formler som ikke finnes i Haugan
Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft
Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
Dato: ps DIMENSJONERING
MEMO 812 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss BEREGNING AV ARMERING Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/12 Kontr.: ps DIMENSJONERING BEREGNING AV ARMERING DTF150/DTS150 INNHOLD GRUNNLEGGENDE
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner
Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning
! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41
Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE
ARMERING AV TSS 20 FA
MEMO 65 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 20 FA Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ARMERING Dok. nr.: K3-10/60 Kontr.: ps DIMENSJONERING ARMERING AV TSS 20 FA INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG
POK utvekslingsjern for hulldekker
norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2
BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører
BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for
sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING
Dato: 06.10.2013 Sign.: sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Siste rev.: 08.11.2018 Sign.: sss MATERIALPARAMETRE Dok. nr.: K4-10/502 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIAL- PARAMETRE FOR BJELKE
3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
MEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel
INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5
Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75
BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk
Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje
N 0 Rd,c > > > >44
2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker
7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)
Side 1 av 7 BJELKE OG SØYLEENHETER 1.1 KVALITETER Armering 500C (EN 1992-1-1, Appendiks C): f yd = f yk/γ s = 500/1,15 = 435 MPa Stål Sxxx (EN 10025-2): Stål S355: Strekk/trykk: f yd = f y/ γ M0 = 355/1,1
TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER
Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED
Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
BSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
Barduneringskonsept system 20, 25 og 35
Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres
Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009
Løsningsforslag for eksamen 5. januar 2009 Oppgave 1 Figuren til høyre viser en hengebroliknende konstruksjon, med et tau mellom C og E med egen tyngde g = 0,5 kn/m og en punktlast P = 75 kn som angriper
Dimensjonering MEMO 65 Armering av TSS 20 FA
Dato: 10.04.2015 sss Side 1 av 9 INNHOLD DEL 1 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 3 DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER... 3 Rør: CFRHS 40x40x4, L=215mm.
3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv
Vedlegg 1 - Prosjektdirektiv Prosjektnavn: Prosjekttittel: Samvirke hulldekker på stålbjelker Samvirke mellom hulldekker og stålbjelker i bruksgrensetilstand Planlagt startdato: 28.03.2011 Varighet: 50
SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING
MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING
BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT
MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET
B19 FORANKRING AV STÅL
292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster
INNHOLDSFORTEGNELSE. BETONexpress - eksempler betongbjelker. 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft
- eksempler betongbjelker INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BJELKE-001, Bjelketverrsnitt med bøyningsmoment og skjærkraft 1.1. Dimensjonering for bøyning i bruddgrensetilstand 1.2. Dimensjonering mot skjærbrudd 2.
12.4 HORISONTALE SKIVER Virkemåte Generelt Vindlastene i skivebygg overføres fra ytterveggene til dekkekonstruksjonene,
112 B12 SKIVESYSTEM Oppsummering av punkt 12.3 Enke, reguære bygg kan håndregnes etter former som er utedet. Føgende betingeser må være oppfyt. - Ae vertikae avstivende deer må ha hovedaksene i - og y-retning
Kapittel 1:Introduksjon - Statikk
1 - Introduksjon - Statikk Kapittel 1:Introduksjon - Statikk Studér: - Emnebeskrivelse - Emneinformasjon - Undervisningsplan 1.1 Oversikt over temaene Skjærkraft-, Moment- og Normalkraft-diagrammer Grunnleggende
Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?
Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise
Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building
Bacheloroppgave 12-2013 Espen Renaa Vandbakk Lars Olaisen Prosjektering av et kontorbygg i stål og betong Structural design of a steel and concrete office building Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for
Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad
Høyprofil 128R.930 Teknisk datablad 115 310 128 76 930 Tverrsnittdata og karakteristiske verdier Generelt Platetykkelse t mm 0,7 0,8 0,9 1,0 1,2 t ef mm dim 0,66 0,76 0,86 0,96 1,16 Flytegrense f yb N/mm
Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER
MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt
Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6
1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB21512 - Konstruksjonsteknikk 1 Lærer/telefon: Geir Flote / 46832940 Grupper: 2. bygg Dato: 16.12.2013 Tid: 09:00-13:00 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 6 Sensurfrist:
B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
