7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

Transkript

1 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger. Det største markedet er som etasjeskiller i industribygg og som dekker i parkeringshus. Det produseres også ribbeelementer spesielt beregnet for tak. Saltaks-DT (SDT), ST-elementer (med en ribbe) har begge takfall, og har maksimale spennvidder opp til ca. 28 m for SDT-elementer og 35 m for ST-elementer. Disse brukes sjelden som etasjeskillere. I grove interiører sprøytemales det rett på elementene, mens i kontorbygg benyttes ofte himling. DT-elementer som etasjeskillere krever vanligvis armert påstøp for utjevning av overhøyder samt for å sikre lastfordelingen. Tak utføres uten påstøp, men må over fugene ha remser av godkjent flaebeskyttende materiale mot eventuell brennbar takisolasjon. DT-elementer kan leveres med forsenket opplegg (neseopplegg) når total byggehøyde (bjelke + dekke) er kritisk. Se figur A 4.7. DU-elementer er en variant av DT-elementer med redusert platebredde. DU-elementer har minimumsbredde på ca. 14, som kan økes trinnløst opp til full bredde 24. Se figur A 4.8. DU-elementer brukes som dekker eller vegger i landbruks- og yrkesbygg. DUelementer med stor byggehøyde brukes i dekker med store laster. Forspente elementer benyttes i bruer, dekker med dynamiske påkjenninger og på steder med konsentrerte laster. Beskrivelse DT-elementer har modulbredde 24. Platetykkelser varierer fra 4 til 6, og tverrsnittshøyder fra 2 opp til 9. Høyden på ribbene varieres etter behov, normalt i trinn på 1. Ulike produsenter har som regel et begrenset utvalg innenfor variasjonsområdet. Oversiden kan leveres ru, glatt eller med fordyblinger for påstøp. Tabell A 7.2. Saltaksformede ribbeplater. Elementtype Mønehøyde Maks. anbefalt Takfall spennvidde, m SDT-elementer ST-elementer :4 1 : 3 Lengden kan varieres trinnløst for begge elementtypene. Bæreevne Figurene A 7.9 og A 7.1 angir nyttelast (bruksgrense) som kan påføres i tillegg til elementenes egenvekt. Angitt bæreevne er øvre grense ved maksimal armering. Diagraene anvendes som følger: Belastningen består av egenlaster (g) pluss nyttelaster (p):,75 g + p avlest bruksgrenselast Koentar: Nøyaktig beregningsmessig bæreevne er avhengig av pålitelighetsklasse, lastkombinasjon og forholdet mellom egenlaster og nyttelaster.

2 11 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA Bruksgrenselast i kn/m H = 2 H = 3 H = 4 H = H = 6 H = 7 H = 8 H = Bruksgrenselast i kn/m H = H = 8 H = 1 H = 11 H = 12 H = Spennvidde i meter Figur A 7.9. Bæreevne for DTelementer Spennvidde i meter Figur A 7.1. Bæreevne for saltaksformede ribbeplater. Korrigering for elementenes egenvekt er allerede gjort, så den skal ikke medtas i utregningen. I de områdene hvor kurvene er stiplet må deformasjonsforhold undersøkes spesielt. Kurvene er veiledende. For DT-elementer med redusert bredde (DU-elementer) økes bæreevnen for flatelast omtrent omvendt proporsjonalt med bredden i forhold til DT-elementer med full bredde. For eksempel for et DT-element med høyde, bredde 24 og spennvidde 15 m vil bæreevnen være 4,2 kn/m 2 (figur A 7.9). Dersom DT-elementet erstattes med et DU-element med bredde 16, vil bæreevnen på dekket øke til omtrent: 4,2 24 / 16 = 6,3 kn/m 2. Dersom man ikke tar hensyn til eventuell påstøp samt forutsetter minimumsarmering i platen, vil bæreevnen kunne bli begrenset av bøying av platen på tvers av ribbene. Skulle dette være dimensjonerende, er det enkelt å øke bæreevnen på en av følgende måter:

3 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 111 armere platen kraftigere på tvers øke platetykkelsen (det er enkelt produksjonsteknisk) regne samvirke med eventuell påstøp Deformasjoner DT-elementer vil på grunn av forspenning få en oppbøyning. Oppbøyningen eller overhøyden vil variere med oppspenningsgrad og tverrsnitt. I figur A 7.11 er det antydet hvilke overhøyder man kan forvente ved montasje for en del DT-elementer med varierende oppspenningsgrad DT 24/2/ 8-Ø13 4-Ø13 sp.tau DT 24/3/ 4-Ø13 sp.tau DT 24/4/ 4-Ø13 DT 24// 4-Ø13 DT 24/6/ 4-Ø13 1-Ø13 12-Ø13 14-Ø13 16-Ø13 Figur A Orienterende overhøyder for DT-elementer ved montasje. Det er viktig å ta hensyn til overhøyden når påstøpen planlegges. En armert påstøp bør ikke ha mindre tykkelse enn. Det behøver nødvendigvis ikke å være et krav at overflaten av påstøpen skal være horisontal umiddelbart etter påføringen, den kan følge dekkets kruing. Årsaken er at dekket vil ha langtidsdeformasjoner, som kan være oppover eller nedover, avhengig av oppspenningsgrad og andel av dimensjonerende last som er permanent last. Dette er som for hulldekker, og er illustrert i figur A 4.3. Det må tas hensyn til deformasjoner ved tilslutning av lettvegger, om nødvendig med bevegelsesfuger. Utsparinger Vertikale utsparinger kan lett innpasses i platen mellom ribbene. Lengden på slike utsparinger bør begrenses til 2, m, men maksimal lengde vil også være avhengig av påkjenningene. Er utsparingene bredere enn ca. 1, m, er det ikke plass mellom ribbene, men da kan det lages en utveksling. Slike utvekslinger legges normalt oppå platen og skjules i påstøpen. Alternativt kan den eller de ribber som må kuttes bli understøttet.

4 112 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA Figur A Utsparinger i ribbeplater. Horisontale utsparinger kan plasseres i ribbene, men størrelsen bør begrenses til halve ribbehøyden, og bør plasseres i områder med liten skjærkraft, og helt oppunder vouten mellom ribbe og plate. Dersom man ikke kan benytte de standard størrelser og plasseringer på slike utsparinger som enkelte produsenter har, må man regne med relativt store avvik på plasseringen av disse utsparingene. Brannmotstandstid Brannmotstandstid varierer fra 3 til 12 minutter. For brannmotstandstid 6 og høyere stilles minstekrav til stegbredden. Ved bruk av brennbar isolasjon utlagt på dekket må fuger først dekkes med flaebeskyttende remser (av godkjent type). Lyd Lydisolasjon oppnås ved påstøp og himlinger. I dekker uten himling kan lydabsorbenter innstøpes i undersiden for akustisk demping. Det mest vanlige er imidlertid å montere felter med himlingsplater mellom ribbene.

5 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 113 Figur A Innstøpte akustikkplater i ribbeplater. Høyden H er bestemt av formene. Høyden H er den som brukes i tabeller og diagraer, som er total elementhøyde med platetykkelse. Den økningen i høyde som elementer med akustikkplater således får, vil føre til en liten økning i indre momentarm og dermed bæreevnen. Se mer om dette i bind E. 7.3 FORSKALINGSPLATER Generelt Montasjedekker forskalingsplater er prefabrikerte dekkeforskalingsplater av betong, slakkarmert eller forspent. Bruksområdet er etasjeskillere, vegger, bruer, kaier og støttemurer i kombinasjon med alle typer bæresystemer. Armeringen i platene inngår normalt som hovedarmering i den Figur A Forskalingsplater. ferdige utstøpte monolittiske konstruksjon. Hovedarmeringen er utformet som fagverksbjelker delvis innstøpt i betongplaten. Dette gir bæreevne i byggefasen, reduserer forskalingsarbeid og ikke minst riving av forskaling. Det oppsettes montasjestøtter med senteravstand fra 2 til 2,5 m.