C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6."

Transkript

1 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg (figur B 19.78) eller hulldekke og bjelker (figur B 19.93) vil avskjæringskapasiteten til dybelen være så liten at nødvendig forankringskapasitet i kanalen ligger under N maks1 i tabell C FORANKRING I SIDEKANT Generell kraftoverføring mellom hulldekker i planet (som skive) er behandlet i bind B, punkt Kraftoverføring mellom hulldekker på tvers av spennretningen (som plate) er behandlet i punkt Strekkoverføring i planet på tvers av spennretningen Forbindelsens bæreevne er helt avhengig av strekkfastheten av en meget tynn og uarmert betongskive. Ved svikt i disse skivene kan ska - den på konstruksjonen bli svært stor, samtidig som at bruddet nød - vendigvis vil ha en ganske sprø karakter, uten deformasjonsreserver. Følgende brudd kan tenkes: heftbrudd langs forankringsstangen strekkbrudd langs kanal, elementet spaltes på langs i bunn og topp av kanalen betongproppen rives ut en tilnærmet trekantet bruddfigur i selve hulldekket brudd i forankringsstål Dimensjoneringen må i utgangspunktet baseres på forsøk \8\. Det materiale som foreligger synes å vise at en tilnærmet trekantet bruddfigur i selve hulldekket er uaktuell. Heftbrudd langs forankringsstangen og brudd i forankringsstålet gir resultat som vist i tabell C De to bruddformene som behandles her blir derfor strekkbrudd langs kanal og at betongproppen rives ut. I det følgende er benyttet uttrykk som «forankret i kanal nr. 2». Det er hele tiden tenkt på ekstruderte hulldekker som er vanlige i Norge i dag (2013) se figur C 12.1 og gjelder ikke hulldekker støpt med «slip-forming», som har mange fler og mindre kanaler. Øvre grenselast Strekkbrudd langs kanalene bestemmes basert på en dimensjonerende strekkfasthet i betongen. Det er i praksis svært vanskelig å tenke seg at man kan få utviklet betongens strekkapasitet samtidig både over og under kanalene. Det regnes derfor med at bare det ene av sjiktene kan utnyttes. Øvre grense for hulldekket settes lik: s dø = 0,5 f ctd t f ctd = 1,53 N/mm 2 for normale hulldekker med fasthetsklasse B45. [Tabell B 16.2] s dø = dimensjonerende øvre grenselast (jevnt fordelt) t = tykkelse av det tynneste av betongsjiktene over eller under kanalene (t o eller t u ) Med utgangspunkt i tverrsnittsmålene vist i figur C 12.1 får man verdier for grenselasten som vist i tabell C Tabell C Øvre grenselast for jevnt fordelt horisontal last på sidekant. Hulldekkehøyde Betongtykkelse over s dø mm eller under kanal (mm) kn/m ,8 26,8 265, ,8 30, , ,4 39,8 s dø a) Snitt s dø Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C t o t u

2 C12 HULLDEKKER 249 Punktlaster Strekkreftene i sidekanten vil nesten alltid være punktlaster. Den største kraften S Rd,c som kan forankres i hulldekket med «normale» løsninger blir da: S Rd,c = s dø s s = senteravstanden mellom punktlastene S Rd,c Figur C Horisontale punktlaster på sidekant. Ill. til tabell C s 2a S Rd,c S Rd,c a Bruddformen hvor betongproppen rives ut bestemmer hvor langt inn i elementet forankringen må føres for å forankre kraften. Forsøk viser at også her er en spalting langs kanalene en viktig komponent i bruddmekanismen. Vanskeligheten består i å finne hvor lang sone som mobiliseres, eller hvor lang forankringen må være med en gitt senteravstand for å mobilisere grenselasten. De fleste løsninger forutsetter at forankringen avsluttes i en kanal. Tabell C 12.7 er derfor basert på dette. Den viser hvilke punktlaster og senteravstander som kan tillates for forankring inn til en bestemt kanal, som gjør at grenselasten mobiliseres. Senteravstanden er bestemt basert på ingeniørmessig vurdering og erfaring, samt litteraturstudier \8\ se figur C I tabellen er det forutsatt tykkelser og kapasitet som vist i tabell C 12.6: Tabell C Forankringslengde og senteravstander for horisontale punktlaster på sidekant. Hulldekke Forankring i kanal nummer: h = 200 mm s (m) 0,80 1,20 (1,55) (1,90) (2,25) t = mm S Rd,c (kn) 13,4 21,4 20,2 32,2 (26,0 41,5) (31,9 50,9) (37,8 60,3) h = 265 mm s (m) 0,90 (1,35) (1,80) (2,25) t = mm S Rd,c (kn) 24,1 27,5 (36,2 41,3) (48,2 55,1) (60,3 68,9) h = 320 mm s (m) 1,10 (1,65) (2,20) t = mm S Rd,c (kn) 29,5 33,7 (44,2 50,5) (59,0 67,3) h = 400 mm s (m) 1,10 (1,65) (2,20) t = 40 mm S Rd,c (kn) 33,7 (50,5) (67,3) h = 500 mm (4 kanaler) s (m) 1,10 (1,65) (2,20) t = 45 mm S Rd,c (kn) 37,8 (56,8) (75,7) h = 500 mm (5 kanaler) s (m) 0,90 (1,35) (1,80) (2,25) t = 52 mm S Rd,c (kn) 35,8 (53,7) (71,6) (89,6) s = minste senteravstand for å oppnå s dø S Rd,c = tilhørende maksimale punktlast = s dø s

3 250 C12 HULLDEKKER Tabellen sier for eksempel at dersom man fører forankringen inn til kanal nummer to i et hulldekke med høyde 265 mm, kan man plassere forankringene med en senteravstand s på 0,90 m, og oppnå grenselasten s dø, som med t = 35 mm er 26,8 kn/m. Dette tilsvarer at hvert feste behøver bare å dimensjoneres for: S Rd,c = s dø s = 24,1 0,90 = 21,7 kn Dersom oppgaven er å forankre for en sidekraft s Ed = 20 kn/m i det samme hulldekket (h = 265, t = 35 mm, s dø = 26,8 kn/m), og man fortsatt ønsker å forankre i kanal nr. 2: Nødvendig senteravstand mellom fester: s = s dø / s Ed = 26,8 / 20 = 1,34 m Praktiske hensyn tilsier imidlertid at det bør være en viss minimum senter avstand (s) mellom festepunktene. Selv om man ikke har behov for å utnytte S Rd,c, bør det ikke benyttes mindre s enn angitt i tabellen. I dette tilfellet betyr det at det anbefales å bruke s = 0,90 m og S Ed = 20 0,90 = 18 kn. Vid ere er det viktig å være oppmerksom på at en økning av s ikke nødvendigvis gir økning av S Rd,c, fordi bruddformen vil endres. Elementene bør ikke slisses unødig langt på tvers. Normalt anbefales å forankre i kanal 2. Forankring i kanal 3 bør helst bare gjøres i hulldekker med 200 mm høyde, som har seks kanaler. Det må alltid være langsgående armering (spenntau) mellom enden av forankringen og kanten av elementet. Forankring av kamstål og gjengestenger Ved lang forankring og høye stålspenninger, med tilhørende store tøyninger vil man ikke få mobilisert den store forankringslengden før brudd har inntrådt i første kanal. Derfor må man redusere stålspenningene slik at tøyningene blir små, og sikre forankringen ved å plassere rikelig med tverrarmering ved forankringen. Det anbefales at stålspenningene ikke velges høyere enn f sd 290 N/mm 2. Dette betyr at kamstål B500NC utnyttes til ca. 2/3 kapasitet (0,67 f yd = 291 N/mm 2 ), og at gjengestenger ikke utnyttes høyere enn tilsvarende K4.8 (f sd2 = 288 N/mm 2 ). Den lave stålspenningen vil også tilfredsstille alle eksponeringsklasser. For å bestemme stålets kapasitet og minimum forankringslengde kan man ganske enkelt benytte tallene for N Rd,s og l 0 i tabell C 12.5 for K4.8, men for B500NC må tallene reduseres med 2/3. Dersom man sammenligner disse kravene med kravene til forankringslengder for å oppnå øvre grenselast, vil man finne at kravene til forankring i tabell C 12.7 blir bestemmende. Eksempel C Kapasitet av forankring med kamstål Ø10 bøyle B500NC Figur C Forankring med kamstål. Ill. til eksempel C S Rd Utstøping B25 Ø10 - B500NC: (2/3) N Rd,s = 0, = 45 kn l 0,min = 0, = 335 mm [Tabell C 12.5] Det vil si at forankring i annen kanal er tilstrekkelig.

4 C12 HULLDEKKER 251 Minste hulldekke 200 med t = 22 mm: S Rd,c = 13,4 kn < 45 kn Minimum senteravstand s = 0,8 m [Tabell C 12.7] Største hulldekke 500 (fem kanaler) med t = 52 mm: S Rd,c = 35,4 kn < 45 kn Minimum anbefalt senteravstand s = 0,9 m Det er alltid hulldekkene som begrenser kapasiteten for denne forbindelsen, se tabell C Eksempel C Kapasitet av forankring med gjengestang M16 K4.8 Figur C Forankring med gjengestang. Ill. til eksempel C S Rd Utstøping B25 Gjengestang M16 K4.8: N Rd,s = 45 kn [Tabell C 12.5] l 0min = 520 mm uten endemutter Det vil si at det må forankres i tredje kanal. Med bruk av endemutter kreves h ef = 116 mm dersom man kan regne full utrivningskjegle. Be - regningene nedenfor viser at det er hulldekkene som begrenser, slik at man likevel kan forankre i andre kanal (endemutter anbefales). Hylse M16 Bitek 6300S normal: N Rd,s = 52 kn; N 0 Rd,c = 84 kn i B35 (vegg) [Tabell B ] Hulldekke 200 med t = 22 mm: S d = 13,4 kn < 45 kn [Tabell C 12.7] Minimum senteravstand s = 0,8 m Største hulldekke 500 (fem kanaler) med t = 52 mm: S Rd,c = 35,4 kn < 45 kn Minimum senteravstand s = 0,9 m [Tabell C 12.7] Det er alltid hulldekkene som begrenser kapasiteten for denne forbindelsen, se tabell C Eksempel C Kapasitet av forankring med gavlanker og bolt Grunnlag for beregning av ankerskinne og skrue i vegg, samt gavl - anker, finnes i eksempel C Ankerskinne 40/22, skrue M16, bøyd gavlanker 80 10, S235: N sd = 13,8 kn (gavlankeret) Skrue M16 K4.8 i hylse M16 Bitek 6300S: Nedstøpt i B25 i hulldekkets andre kanal: V Rd,s = 23 kn > 13,8 kn [Tabell B ] V 0 Rd,c = 36 kn > 13,8 kn [Tabell B ] To kilsveiser med a = 4 mm og l = 25 mm: N Rd,s = 0, = 34,6 kn > 13,8 kn [Tabell C 6.9] Hulldekke 200 med t = 22 mm: S d = 13,4 kn < 13,8 kn [Tabell C 12.7] Figur C Forankring med gavlanker. Ill. til eksempel C 12.3.

5 252 C12 HULLDEKKER Hulldekket dimensjonerer, S Rd = 13,4 kn, med minimum senteravstand s = 0,8 m. Hulldekke 265 med t = 35 mm: S Rd,c = 24,1 kn > 13,8 kn [Tabell C 12.7] Gavlankeret dimensjonerer, S Rd =13,8 kn Minste senteravstand s = S Rd / s dø = 13,8 / 26,8 = 0,51 m [Tabell C 12.6] Minimum anbefalt senteravstand = s = 0,90 m I denne forbindelsen begrenser gavlankeret kapasiteten for alle hulldekkene større enn 200 mm. Eksempel C Kapasitet av forankring med flattstål og sveis Kilsveis a = 4 mm og l = 25 mm: N Rd,s = 0, = 34,6 kn [Tabell C 6.9] Flattstål 50 10, S235: N Rd,s = 0, = 112 kn > 34,6 kn [Tabell C 6.8] Stålplate med 4 Ø10 forankringer nedstøpt i B25 i andre kanal i B25: V 0 Rd,c = 7,2 kn/stang uten stålplate [Tabell B ] V 0 Rd,c = 1,8 7,2 = 13,0 kn/stang med stålplate V 0 Rd,c = 4 13,0 = 52 kn uten reduksjon for kantavstand og senteravstand. Med kantavstand a 1 = 330 mm og s = 90 mm blir samlet reduksjon k = 0,92 (beregning i henhold til punkt i bind B er ikke vist). V Rd,c = 0,92 52 = 47,8 kn > 34,6 kn V Rd,s = 4 18 = 72 kn > 34,6 kn [Tabell B ] Hulldekke 200 med t = 22 mm: S Rd,c = 13,4 kn < 34,6 kn [Tabell C 12.7] Minimum senteravstand s = 0,8 m Hulldekket er sterkt begrensende. Med henvisning til tabell C 12.7 ser vi at det bare er hulldekke 500 som har større kapasitet enn sveisen. Minste senteravstand s = 1,10 m for element med fire kanaler og s = 0,9 m for fem kanaler. Siden man her ikke lager sidesliss i hulldekkene kan løsningen også benyttes for større laster. Forankringen kan da flyttes til kanal 3, og alle ståldelene må forsterkes. Flattstålet er vist forsenket i figur C 12.17, men må i så fall ikke forsenkes. Løsninger for enda større laster er vist i figur C Det kan beregnes at det kan tillates S Rd,c = 60,3 kn med senteravstand 2,25 m på forankringen som er vist i figurene C a og C b, med hulldekke 265 og t = 35 mm. [Tabell C 12.7] Dersom dette ikke er tilstrekkelig, må man: forankre over flere elementer, se for eksempel figur C c bruke armert påstøp forandre konstruksjonen, se for eksempel bind H, punkt og figur C 13.7 S Rd 4 50 Flattstål evt. forsenket 4 50 Stålplate med 4 Ø10 Figur C Forankring med flattstål. Ill. til eksempel C Skjæroverføring i planet (skiveskjærkraft) Dimensjonering og armering av hulldekkeskiver for skjærkraft i planet (skiveskjærkraft), inkludert skjæroverføring til veggskiver, er gjennomgått i punkt

6 C12 HULLDEKKER 253 Figur C Sidekantfester for store laster. a) Gjennomgående gjengestang b) Forsenket flattstål c) Tilpasningselement 12.4 REFERANSER FOR KAPITTEL C12 \1\ Hulldekker på bæresystemer av stål. Anbefalte prinsipper og løsninger. Norsk Stålforbund og Betongelementforeningen \2\ L. Vinje: Opplegg av hulldekker Valg og dimensjonering av mellomlegg. Betongprodukter 2/1986. \3\ FIP Recommendations: Precast prestressed hollow core floors. Thomas Telford Ltd, London, \4\ Dr. Ing. Esben Jonsson A/S og BLF: Rapport 70. Skjærkraft kapasitet til hulldekker \5\ NS-EN 1168:2005+A2:2009. Prefabrikkerte betongprodukter. Hulldekker. \6\ EN1168:2005+A2:2009. FprA3. Precast Concrete products Hollow core slabs. February \7\ Björn Engström: Ductility of Tie Connections in Precast Struc tures. Chalmers Tekniska Högskola, Göteborg, \8\ A Suikka: Anslutningar av Håldecksplattkonstruksjoner. Connections between precast concrete elements. VTT Symposium 62, Espoo 1985.

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. 57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER

122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER 122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL 292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske

4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL B9 FORANKRING A STÅL Armeringen kan dimensjoneres ved jelp av en kraftmodell for ele kraften, se figur B 933 Legg merke til at slik armering ikke uten videre forindrer avskalling, fordi den ikke kan plasseres

Detaljer

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

BSF EN KORT INNFØRING

BSF EN KORT INNFØRING Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER

13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER 282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.

7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes. 133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne

9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5

Detaljer

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:

Detaljer

Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1)

Prosjektering MEMO 502 BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIALPARAMETRE FOR BJELKE OG SØYLEENHETER 1) Side 1 av 7 BJELKE OG SØYLEENHETER 1.1 KVALITETER Armering 500C (EN 1992-1-1, Appendiks C): f yd = f yk/γ s = 500/1,15 = 435 MPa Stål Sxxx (EN 10025-2): Stål S355: Strekk/trykk: f yd = f y/ γ M0 = 355/1,1

Detaljer

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING

6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING 6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED

Detaljer

BETONGBOLTER HPM / PPM

BETONGBOLTER HPM / PPM norge as BETONGBOLTER HPM / PPM www.peikko.no www.peikko.com Betongbolter INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 3 2 Konstruksjon HPM-forankringsbolter...side 3 PPM-fundamentbolter...side 4 3 Tilvirkning

Detaljer

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35

Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Introduksjon Barduneringskonsept system 20, 25 og 35 Det skal utarbeides en beregning som skal omhandle komponenter i forbindelse med bardunering av master. Dimensjonering av alle komponenter skal utføres

Detaljer

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS

Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT. Marita Gjerde Ose Ingeniørkontor AS Ose Ingeniørkontor AS VARTDAL RINGMUR BEREKNINGSDOKUMENT Marita Gjerde 01.02.2017 Ose Ingeniørkontor AS Innhald 1. GENERELL INFORMASJON OM PROSJEKTET:... 3 1.1 Orientering... 3 1.2 Prosjekterende og sidemannskontrollerende

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil

recostal type RSH Skjøtejernskassetter med trapesprofil recostal type RSH Eurokode 2 Geometrisk utformet trapesskjøt recostal trapesprofil møter de høyeste kravene gjeldende fortanning/skjærkraft I.h.h.t Eurokode 2 direktivene. Skjøtejernskassetter med trapesprofil

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE

Eksempel D 14.1. Kontorbygg i innlandsstrøk D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 108 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.3 EKSEMPLER PÅ UTFØRELSE Her gjennomgås noen typiske bygningskonstruksjoner med hensyn til miljøklassifisering og prosjektering

Detaljer

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum

Postnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum Prosjekt: 10913 Hasvik kommune - Breivikbotn havn Side 72-1 72 KONSTRUKSJONER Stålarbeider Bestemmelsene i NS 3420, 3. utgave og NS 3472 gjelder som generelle krav for stålarbeidene. Generelle bestemmelser:

Detaljer

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2?

Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Skjærdimensjonering av betong Hva venter i revidert utgave av Eurokode 2? Jan Arve Øverli Institutt for konstruksjonsteknikk NTNU 1 The never ending story of shear design Ritter, W., 1899, Die Bauweise

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG

Detaljer

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum

Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 02-1 Kapittel: 02 BYGNING Postnr NS-kode/Tekst Enhet Mengde Pris Sum 06.10.011 Prosjekt: Oppgave 1. Løsningsforslag Side: 0-1 Kapittel: 0 BYGNING 0 BYGNING 0.03 Betongarbeider Arbeidet omfatter: - 1 Fundamenter - 3 Yttervegger - 4 Innervegger - 5 Dekker 0.03.1 Grunn og

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING

Prosjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem

SINTEF Byggforsk bekrefter at. HRC 700 forankringssystem SINTEF Certification Nr. 20072 Utstedt: 26.11.2010 Revidert: Gyldig til: 26.11.2015 Side: 1 av 5 SINTEF Byggforsk bekrefter at HRC 700 forankringssystem tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon gitt

Detaljer

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP

Schöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel

Detaljer

Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder

Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

Bruk av HRC-produkter - eksempler

Bruk av HRC-produkter - eksempler Bruk av HRC-produkter - eksempler HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for forankring av armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle bruddstyrke

Detaljer

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1

Vedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1 Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som

Detaljer

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI

Forankring av antennemast. Tore Valstad NGI Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING

Detaljer

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER

Detaljer

01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS Riving for klargjøring av tomt

01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS Riving for klargjøring av tomt Prosjekt: Mo i RANA 2017-02 Side: 01-1 Område: 01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS 01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS 01.02 Riving for klargjøring av tomt 01.02.1 CH1.13A HULLTAKING Antall hulltakinger... Materiale:

Detaljer

D12 SIKRING AV ARMERINGEN

D12 SIKRING AV ARMERINGEN D12 SIKRING AV ARMERINGEN 81 12.1 SIKRING AV ARMERINGSOVERDEKNING Som det fremgår av punkt 10.2 er en riktig armeringsoverdekning en av de viktigste faktorene for å sikre armerte betongkonstruksjoner den

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING

sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Dato: sss MATERIALPARAMETRE Siste rev.: Dok. nr.: ps PROSJEKTERING Dato: 06.10.2013 Sign.: sss BSF HOVEDDIMENSJONER OG Siste rev.: 08.11.2018 Sign.: sss MATERIALPARAMETRE Dok. nr.: K4-10/502 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF HOVEDDIMENSJONER OG MATERIAL- PARAMETRE FOR BJELKE

Detaljer

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2)

HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter og NS-EN 1992-1-1 (Eurokode 2) HRC-produkter: T-hodet armering (HRC 100 Serie) T-hoder er en metode for å forankre armeringsstenger. HRC T-hodet armering forankrer armeringens fulle reelle

Detaljer

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter

Klassifisering, modellering og beregning av knutepunkter Side 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter 1 Konstruksjonsanalyse, klassifisering og beregning av knutepunkter Del 1 - Konstruksjonsanalyse og klassifisering av knutepunkter

Detaljer

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner

Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Prinsipper bak seismisk dimensjonering av betongkonstruksjoner Max Milan Loo Innhold Generelle dimensjoneringsprinsipper Duktile/jordskjelvsikre betongkonstruksjoner Betongoppførsel under jordskjelvspåvirkning

Detaljer