C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "C3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter."

Transkript

1 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens tykkelse. For plater uten påstøp armert med standard DT-nett vil små laster allikevel kunne overføres. Se mer om dette i punkt Flattstål lask 0,1 0, 0, 0,1 V = 0,5 0,05 0, 0,5 0,15 Figur C.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter. V = 0,2 0,2 0,6 0,2 0,1 0, 0, 0,1 Figur C.. Eksempel på overføring av små laster mellom DT-elementer..1.2 Hulldekker Hulldekker har generelt ikke tverrarmering i underkant. I tillegg har hulldekker normalt ikke påstøp, kun en selvutjevnende masse, som ikke regnes å delta i kraftoverføringen. Retningslinjene for lastfor - delingen er derfor basert på den evnen fugene mellom hulldekkene har til å overføre vertikale skjærkrefter, og Vierendelvirkningen ved bøying på tvers. Tillatt lastfordeling kan enten bestemmes ved teoretiske beregninger eller empirisk på basis av forsøk. I dette avsnittet presenteres lastfordelingsdiagrammer utarbeidet på basis av beregninger og forsøk. For mer teoretiske betraktninger henvises til \1\. Ved teoretiske beregninger finner man at lastfordelingen er avhengig av spennvidden og forholdet mellom torsjonsstivhet og bøyestivhet. Beregninger viser at for vanlige hulldekker er forholdet torsjonsstivhet / bøyestivhet nærmest konstant for ulike dekketykkelser. Følgelig er det mulig å presentere anbefalinger for tverrlastfordelingen som funksjon av spennvidden. Her brukes anvisningene i produktstandarden NS-EN 1168 \2\, Annex C. Det forutsettes at dekkene har en ringarmering eller konstruksjon som forhindrer at fugene åpner seg Tverrfordeling av linjelaster Lastfordelingsfaktoren α for linjelaster er vist i figur C.. Diagrammet forutsetter at indre linjelast (stiplet i diagrammet) ligger minst m fra nærmeste fri kant. For linjelast som ligger nærmere kanten

2 58 C DEKKER rosenandel av lasten Linjelast minst m vekk fra kanten av dekket: Linjelast på kanten av dekket: Figur C.. Tverrfordeling av linjelaster. Dekke med påstøp = = Spennvidde i meter enn m kan det interpoleres rettlinjet mellom verdiene for kantlast og indre last. Figurene C. og C.6 forutsetter påstøp. åstøpen må være en samvirkende påstøp i samsvar med bind B, punkt 16.. For dekker uten påstøp skal andelen som bæres av det belastede element økes med 25 %. Lasten på øvrige elementer skal reduseres tilsvarende. Med referanse til figur C.5: Linjelaster med begrenset lengde be - handles som linjelast eller punktlast etter følgende regler: Hvis a > l / 2: Lasten regnes som linjelast i henhold til figur C.. Hvis a < l / 2 og x = l / 2: Lasten regnes som linjelast i henhold til figur C.. Hvis a < l / 2 og x l / 2: Lasten regnes som punktlast i henhold til figur C.6. Se også eksemplene C. og C.5. x a l Figur C.5. Linjelast med begrenset lengde. Kompletterende regler. Eksempel C.1. Hulldekker med påstøp Linjelast langs dekkekant Fem hulldekker med 1,2 m bredde og spennvidde 9,0 m: α 1 = 0 %; α 2 = 2 %; α = 18 %; α = 15 %; α 5 = 1 % Linjelast midt på Det samme dekket, men med lasten i senterlinjen på element nummer tre (,0 m fra sidekant): α = 2 %; α 2 = α = 21 %; α 1 = α 5 = 17 %

3 59 Eksempel C.2. Hulldekker uten påstøp Nøyaktig samme konstruksjon som i eksempel C.1. Linjelast langs dekkekant α 1 = 0 1,25 = 8 % Resten av lasten som skal fordeles er nå 62 %, mot 70 % i eksempel C.1. Det vil si at reduksjonsfaktoren er 62 / 70 = 0,89 i forhold til tallene i eksempel C.1. α 2 = 2 0,89 = 20 %; α = 18 0,89 = 16 %; α = 15 0,89 = 1 %; α 5 = 1 0,89 = 12 % Linjelast midt på element nummer tre α = 2 1,25 = 29 % Reduksjonsfaktoren for øvrige laster er 71 / 77 = 0,92 i forhold til tallene i eksempel C.1. α 2 = α = 21 0,92 = 19 %; α 1 = α 5 = 17 0,92 = 16 % Tverrfordeling av punktlaster Lastfordelingsfaktoren α for punktlaster er vist i figur C.6. Diagrammet forutsetter at indre punktlast (stiplet i diagrammet) ligger minst m fra nærmeste fri kant. For punktlast som ligger nærmere kanten enn m kan det interpoleres rettlinjet mellom verdiene for kantlast og indre last. rosenandel av lasten unktlast minst m vekk fra kanten av dekket: unktlast på kanten av dekket: x = l/2 Figur C.6. Tverrfordeling av punktlaster. Dekke med påstøp = 10 = Spennvidde i meter Eksempel C.. Hulldekker med påstøp unktlast med x = l/2 i dekkekant Fem hulldekker med 1,2 m bredde og spennvidde 9,0 m: α 1 = 1 %; α 2 = 25 %; α = 18 %; α = 1 %; α 5 = 11 %

4 60 C DEKKER unktlast midt på (x = l/2) Det samme dekket, men med lasten midt på element nummer tre (,0 m fra sidekant): α = 2 %; α 2 = α = 21 %; α 1 = α 5 = 18 % Kontroll: Σα = 101 % 100 % åstøpen må også her være en samvirkende påstøp. Hvis ikke må lastandelen på det belastede element økes med 25 %. Eksempel C.. Hulldekker uten påstøp Nøyaktig samme konstruksjon som i eksempel C.. unktlast i dekkekant α 1 = 1 1,25 = 9 % Resten av lasten som skal fordeles er nå 61 %, mot 69 % i eksempel C.. Det vil si at reduksjonsfaktoren er 61 / 69 = 0,88 i forhold til tallene i eksempel C.. α 2 = 25 0,88 = 22 %; α = 18 0,88 = 16 %; α = 1 0,88 = 12 %; α 5 = 11 0,88 = 10 % unktlast midt på element nummer tre α = 2 1,25 = 29 % Reduksjonsfaktoren for øvrige laster er 71 / 77 = 0,92 i forhold til tallene i eksempel C.. α 2 = α = 21 0,92 = 19 %; α 1 = α 5 = 18 0,92 = 17 % Kontroll: Σα = 101 % 100 % Eksempel C.5. Hulldekker med punktlast og varierende x unktlaster der x ikke er lik l / 2 behandles som følger: Dersom x l / 20 bæres all last av det belastede element. Dersom l / 20 < x < l / 2 interpoleres rettlinjet. Dekke av fem hulldekker med spennvidde 9,0 m, og med påstøp. unktlast midt på element nummer tre ( m fra sidekant). Lastfordelingen varierer med avstanden x som følger (interpolasjon): x l / 2 l / l / 5 l / 10 l / 20 α 2 % 52 % 7 % 91 % 100 % α 2 = α 21 % 1 % 7 % 2 % 0 % α 1 = α 5 18 % 11 % 6 % 2 % 0 %.1.2. Linjelaster og punktlaster nær opplegg Eksempel C.5 viser at når lastene kommer nær oppleggene blir det nesten ingen lastfordeling til naboelementene. I mange tilfeller vil ikke lasten (skjærkraften) kunne regnes opptatt av elementbredden b, men fordeles over en redusert bredde b eff se figur C unktlaster nær fuge. Skjærkapasitet i langsgående fuger Lastfordelingen av linjelaster og punktlaster vil nødvendigvis gi vertikale skjærkrefter både i fuger og elementer. Vanligvis kan slike laster regnes fordelt som vist i NS-EN 1168 \2\, figur C. Dersom lastene er plassert midt inne på elementene og elementene er dimensjonert med tverrfordelte laster som vist foran er slik kontroll unødvendig.

5 x 1 x 2 Figur C.7. Medvirkende bredde for laster nær opplegg. b eff,1 = b 1 + 2x 1 x 1 b 1 x 1 b eff,1 = b 1 + x 1 b 1 x 1 Innerplate Kantplate b b/2 b 2 x 2 x 2 b 2 x 2 b eff,2 = b b eff,2 = b/2 Dersom dekket har punktlaster nær fugen må det kontrolleres om elementet og fugen har nok skjærkapasitet uten innstøpte stålplater eller spesielle lastfordelingsbjelker. Kontrollen utføres som anvist i NS-EN 1168 \2\, punkt...2. og figur C.8. Skjærkapasiteten V Rdj uttrykt som kapasitet for linjelast, er den minste av: flensens kapasitet v Rdj = 0,25 f ctd Σh f eller fugens kapasitet v Rdj = 0,15 (f ctdj h j + f ctdt h t ) med påstøp v Rdj = 0,15 f ctdj h j uten påstøp f ctd er dimensjonerende verdi for betongens strekkfasthet i elementet f ctdj er dimensjonerende verdi for betongens strekkfasthet i fugen f ctdt er dimensjonerende verdi for betongens strekkfasthet i påstøpen Σh f er summen av de minste tykkelsene av øvre og nedre flens og den skalerte tykkelsen av påstøpen h j er netto høyde av fugen er påstøpens tykkelse h t Eksempel C.6. Hulldekker uten påstøp Vertikal skjærkapasitet ved langsgående fuger Antar at hulldekkene har fasthetsklasse B5: f ctd = 0,85 f ctk,0,05 / γ c = 0,85 2,7 / 1,5 = 1,5 Ma Antar fasthetsklasse B25 i utstøpte fuger: f ctdj = 0,85 1,8 / 1,8 = 0,85 Ma Eksempel med hulldekke 200 som vist i bind A i figur A 7.1: Flensens kapasitet: v Rdj = 0,25 f ctd Σh t l = 0,25 1,5 6 1 = 17,6 kn/m Fugens kapasitet: v Rdj = 0,15 f ctdj h j l = 0,15 0, = 21,7 kn/m Hulldekke 500 gir: Flensens kapasitet: v Rdj = 0,25 f ctd Σh t l = 0,25 1, = 0 kn/m Fugens kapasitet: v Rdj = 0,15 f ctdj h j l = 0,15 0, = 60 kn/m

6 62 C DEKKER Flensenes kapasitet vil altså alltid være dimensjonerende med disse betongkvalitetene. Skjærkraftens fordelingslengde l j er vist i figur C.8. Skjærkapasiteten blir her: V Rdj = v Rdj l j = v Rdj (a + h j + h t + 2 a s ). Dersom a = a s = 200 mm og det er hulldekke 500: l j = = 1070 mm V Rdj = 0 1,07 = kn Lasten står her eksentrisk på elementet slik at fordelingsprosentene ikke kan brukes slik som vist i eksempel C.. Ut fra en egen vur - dering av α, α 2 og α kan man bestemme hvor mye større punktlasten kan være enn V Rdj. h j a) Snitt h f2 h f1 a s a s h t V Rdj unktlaster. Kontroll av gjennomlokking uten påstøp Det må kontrolleres om elementet har nok kapasitet uten utstøpnin - ger, eller om det må støpes inn stålplater, eventuelt brukes spesielle lastfordelingsbjelker. Kontrollen utføres som anvist i NS-EN 1168 \2\, punkt Dette er en justert formel for hovedstrekkbrudd. [EC2-1-1 \\, ligning 6.] Kontrollsnittet legges helt inntil lasten. [ikke som i EC2-1-1, figur 6.1] Se også figur C.9. V Rd = b eff h f ctd [1 + (0, α σ cp ) / f ctd ] α = l x / l bpd 1 [EC2-1-1 \\, punkt 6.2.2] b) lan Figur C.8. unktlast nær fuge. Fordelingsareal. a a s + 0,5(h j + h 1 ) l j a s + 0,5(h j + h 1 ) b eff σ cp er den effektive bredden av tverrsnittet er betongens trykkspenning fra forspenning ved tyngdepunktsaksen V Rd VRd V Rd Eksempel C.7. unktlast på hulldekker Kontroll av gjennomlokking Antar at hulldekkene har fasthetsklasse B5: f ctd = 0,85 f ctk,0,05 / γ c = 0,85 2,7 / 1,5 = 1,5 Ma Antar σ cp = Ma (dette kan variere mye) og α = 1. Dette gir: f ctd = f ctd [1 + (0, α σ cp ) / f ctd ] f ctd = 1,5 [1 + (0, 1 ) /1,5] = 1,5 1,78 = 2,72 Ma Figur C.9. unktlaster på hulldekker. Beregning av b eff.

7 6 unktlast over kanal (figur C.9.a) med l b = Eksempel med hulldekke 200 som vist i bind A, figur A 7.1: h = 2 mm b eff = 2 (b + l) = 2 ( ) = 00 mm V Rd = b eff h f ctd = ,72 10 = 25 kn Hulldekke 500 (h = 5 mm) gir: V Rd = ,72 10 = 57 kn unktlast over ett steg (figur C.9.b) Kapasiteten er uavhengig av b og l. Hulldekke 200 (h = 200 mm; b w = 6 mm) gir: b eff = 2 b w = 72 mm V Rd = b eff h f ctd = ,72 10 = 9 kn Hulldekke 500 (h = 500 mm; b w = 5 mm og b eff = 2 b w = 108 mm) gir: V Rd = b eff h f ctd = ,72 10 = 17 kn unktlast over to steg (figur C.9.c) Kapasiteten er dobbelt så stor som for ett steg: Hulldekke 200: V Rd = 9 2 = 78 kn Hulldekke 500: V Rd = 17 2 = 29 kn Rent praktisk vil løsningene med sikker fordeling av lasten over ett eller flere steg føre til bruk av stålplater som støpes inn i åpnede kanaler som støpes ut se figur C.10.a. Figur C.10. Økt lokal kapasitet for punktlaster. Dersom punktlastene ligger på en rekke kan det være en løsning å bruke en overliggende stålbjelke se figur C.10.b. En slik bjelke sikrer også tverrfordelingen til naboelementene (man unngår kontrollen i henhold til figur C.8)..1. Hulldekker. Utsparinger med utvekslingsjern Generell praktisk informasjon om utsparinger i hulldekker finnes i bind A, punkt 7.1. Dersom hulldekkekonstruksjonen blir sammenholdt på tvers av spennretningen slik at de langsgående fugene ikke kan åpne seg, vil dekkekonstruksjonen langt på vei oppføre seg som et monolittisk betongdekke. Dersom utvekslingsjernene sveises til inn-

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket

C11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også

Detaljer

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet

C11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning

Detaljer

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.

C13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2

Detaljer

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.

C12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6. 248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg

Detaljer

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.

C13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4. 254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget

Detaljer

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel

BWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.

B12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning. 12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed

Detaljer

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]

0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset] 12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er

Detaljer

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering

MEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST

Detaljer

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering

C8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering 180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og

Detaljer

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning

3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning 66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for

Detaljer

19.3.3 Strekkforankring av kamstål

19.3.3 Strekkforankring av kamstål 242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen

Detaljer

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste

b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste 328 14.4 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C 14.14 og C 14.15 er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens

Detaljer

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71

C2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71 32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL 297

B19 FORANKRING AV STÅL 297 B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av

Detaljer

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI

Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N. Kombinert gir dette diff.ligningen for stavknekking 2EI 2EI DIMENSJONERING AV PLATER 1. ELASTISK STAVKNEKKING Stavelement med tverrlast q og konstant aksialkraft N Likevekt dv q x dx 0 vertikallikevekt ch e j e V dx dm N d 0 momentlikevekt Kombinert gir dette diff.ligningen

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG

Detaljer

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt

7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør

Detaljer

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109

7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109 A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.

Detaljer

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter 80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x

Detaljer

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.

B12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer. 12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er

Detaljer

C14 FASADEFORBINDELSER 323

C14 FASADEFORBINDELSER 323 C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen

Detaljer

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens

Steni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...

Detaljer

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER

C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene

Detaljer

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner

Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER

Detaljer

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter

5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter 92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket

Detaljer

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER

B18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:

Detaljer

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker

4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker 66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne

Detaljer

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING

BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING MEMO 743 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-743 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET BALKONG

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål) EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:

Detaljer

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201

Beregning etter Norsok N-004. Platekonstruksjoner etter NORSOK N-004 / DNV-RP-C201 Platekonstruksjoner etter ORSOK -004 / DV-RP-C201 orsk forening for stålkonstruksjoner Ingeniørenes Hus Oslo 19. mars 2009 Gunnar Solland, Det orske Veritas Beregning etter orsok -004 orsok -004 henviser

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703b Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55 LIGHT - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4B Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD

Detaljer

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan

Ekstra formler som ikke finnes i Haugan Oppgavetekstene kan inneholde unødvendige opplysninger. Ekstra formler som ikke finnes i Haugan σ n = B n = sikkerhetsfaktor, σ B = bruddspenning (fasthet), σ till = tillatt spenning σ till Kombinert normalkraft

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER

Detaljer

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl

Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE

Detaljer

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 57 Dato: 04.10.2011 Sign.: sss TSS 102 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/57 Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 102 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.

Forskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19. B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =

Detaljer

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER

TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER MEMO 55c Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 41 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 703a Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55-740 SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 22.09.2016 K5-10/4a Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD FORUTSETNINGER...

Detaljer

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 41 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING - Dok. nr.: K3-10/55c Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 41 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED

Detaljer

Dato: ps DIMENSJONERING

Dato: ps DIMENSJONERING MEMO 55d Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 20.05.2016 Sign.: sss ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps DIMENSJONERING TSS 101 ANBEFALT ARMERINGSMØNSTER Figur 1: Anbefalt

Detaljer

Praktisk betongdimensjonering

Praktisk betongdimensjonering 6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5

Detaljer

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150

MEMO 812. Beregning av armering DTF/DTS150 Side 1 av 7 INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... 2 GENERELT... 2 STANDARDER... 2 KVALITETER... 2 LAST... 3 ARMERINGSBEREGNING... 3 YTRE LIKEVEKT... 3 NØDVENDIG FORANKRINGSARMERING...3

Detaljer

POK utvekslingsjern for hulldekker

POK utvekslingsjern for hulldekker norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2

Detaljer

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering

MEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR

Detaljer

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER

D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 26 Innstøpningsgods av ubrennbart materiale kan benyttes i steget, forutsatt at avstanden mellom innstøpningsgods og armeringen ikke er mindre enn krav til armeringsdybde. Innstøpningsgods og sveiseplater

Detaljer

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører

BUBBLEDECK. Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer. Veileder for Rådgivende ingeniører BUBBLEDECK Beregning, dimensjonering og utførelse av biaksiale hulldekkelementer Veileder for Rådgivende ingeniører 2009 Veileder for Rådgivende ingeniører Denne publikasjon er en uavhengig veileder for

Detaljer

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER

TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED TESTER Dato: 26.04.2011 Sign.: sss TSS 101 Siste rev.: 30.10.2018 Sign.: sss LOKAL DEKKEARMERING Dok. nr.: K3-10/55d Kontr.: ps VERIFISERT MED TESTER DIMENSJONERING TSS 101 LOKAL DEKKEARMERING VERIFISERT MED

Detaljer

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag

Høgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:

Detaljer

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM

B8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.

Detaljer

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER

3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER 3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2

Detaljer

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING

BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING

Detaljer

STANDARD SVEISER OG ARMERING

STANDARD SVEISER OG ARMERING MEMO 723b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/12 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD STANDARD

Detaljer

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA

A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: MEMO 712 Dato: 11.02.2015 Sign.: sss BWC H60 / BWC HV80 - SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE STANDARD ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/712 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD TILLATT

Detaljer

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41

Dimensjonering MEMO 54c Armering av TSS 41 Side av 9 INNHOLD GUNNLEGGENDE FOUTSETNINGE OG ANTAGELSE... GENEELT... STANDADE... KVALITETE... 3 DIMENSJONE OG TVESNITTSVEDIE... 3 LASTE... 3 AMEINGSBEEGNING... 4 LIKEVEKT... 4 Side av 9 GUNNLEGGENDE

Detaljer

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic

4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.

Detaljer

N 0 Rd,c > > > >44

N 0 Rd,c > > > >44 2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE

Detaljer

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER

DIMENSJONER OG TVERRSNITTSVERDIER MEMO 811 Dato: 16.08.2012 Sign.: sss TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: 13.05.2016 Sign.: sss DTF150/DTS150 Dok. nr.: K6-10/11 Kontr.: ps DIMENSJONERING TEKNISKE SPESIFIKASJONER DTF150/DTS150 DIMENSJONER

Detaljer

Strekkforankring av stenger med fot

Strekkforankring av stenger med fot 236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig

Detaljer

01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS Riving for klargjøring av tomt

01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS Riving for klargjøring av tomt Prosjekt: Mo i RANA 2017-02 Side: 01-1 Område: 01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS 01 ALT.1 MURÅPNING MED GLASS 01.02 Riving for klargjøring av tomt 01.02.1 CH1.13A HULLTAKING Antall hulltakinger... Materiale:

Detaljer

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg:

I! Emne~ode: j Dato: I Antall OPf9aver Antall vedlegg: -~ ~ høgskolen i oslo IEmne I Gruppe(r): I Eksamensoppgav en består av: Dimensjonering 2BA 288! Antall sider (inkl. 'forsiden): 4 I I! Emne~ode: LO 222 B I Faglig veileder:! F E Nilsen / H P Hoel j Dato:

Detaljer

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle

5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle 118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver

Detaljer

1 v.li. cl54- ecc,vec-3

1 v.li. cl54- ecc,vec-3 2 tect,ves-5, (4 280 HEA L = 6,00 meter TRE-DIM Versjon 9.0 BJELKE Bjelkens : 0,0 111,7 kn 17 mm L/350 6000 111,7 kn t EINAR BREKSTAD AS AU1 ENTREPRENØR 7130 BREKSTAD NYTTELAST : EGENLAST 15,140 kn/m 37,239

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 800

Statiske Beregninger for BCC 800 Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009.

Prosjektert i henhold til EC 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner Del 1:8: Knutepunkter og forbindelser NS-EN 1993-1-8:2005+NA:2009. Følgende beregninger skal utføres: Strekkapasiteten til knuteplatene EC3 Del 1-1 pkt 6.2.3 Bolteforbindr EC3 Del 1-8 pkt 3.4 kategorier av skrueforbindr Brudd i søylens flens: EC 3: del 1-8: tabell 7.13

Detaljer

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER

7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER 148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l

Detaljer

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk

Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk Oppgavehefte i MEK2500 - Faststoffmekanikk av Henrik Mathias Eiding og Harald Osnes ugust 20 2 Oppgave 1 En kraft har - og y-komponentene F og F y. vstanden fra et gitt punkt til et punkt på kraftens angrepslinje

Detaljer

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.

168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll. 168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet

Detaljer

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 1 / 6 Teknisk regelverk for bygging og prosjektering B. Overordnede spesifikasjoner 2. Underbygning 4. Støttekonstruksjoner Side: 2 / 6 Innholdsfortegnelse B Overbygning/Underbygning... 3 B.2 Underbygning...

Detaljer

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75

Prosjekt/Project: Detaljhåndboka Beregningseksempel PF2 Prosjektnr: 513 00 75 BA 013-05-7 Beregningseksempel PF Side 1 av 9 t.p HEA 00 S355 PL 0x30x380 S355J FUNDAMENTBOLTER 4x M4x600 8.8 BETONG B30 t.fc h.c Ø d.0 c.1 b.c t.wc c. c.1 b.1 e.1 m.0 e. d.1 Input Stålsort : "S355" f

Detaljer

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter

SVEISTE FORBINDELSER NS-EN 1993-1-8 Knutepunkter SVEISTE FORBIDELSER S-E 1993-1-8 Knutepunkter I motsetning til S 347 er sveiser og skruer behandlet i S-E 1993-1-8, som i tillegg til orbindelsesmidlene også gir regler or knutepunkter (joints) Generelt

Detaljer

Schöck Isokorb type KS

Schöck Isokorb type KS Schöck Isokorb type 20 1VV 1 Schöck Isokorb type Innhold Side Forbindelsesoppsett 13 135 Dimensjoner 136 137 Kapasitetstabeller 138 Merknader 139 Beregningseksempel/Merknader 10 Utformingsvurderinger:

Detaljer

Dato: Siste rev.: Dok. nr.:

Dato: Siste rev.: Dok. nr.: Dato: 15.05.2012 Sign.: sss BWC 55 LIGHT - SØYLER I FRONT INNFESTING I DEKKE EKSEMPEL FORANKRINGSARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 17.06.2019 K5-10/4B Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD EKSEMPEL

Detaljer

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.

! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator. l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):

Detaljer

8.2.6 Supplerende informasjon

8.2.6 Supplerende informasjon 128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg

Detaljer

Schöck Isokorb type D 70

Schöck Isokorb type D 70 Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl Faglig kontakt under eksamen: Førsteamanuensis rne alberg 73 59 46 24 Førsteamanuensis Jan. arseth 73 59 35 68 EKSMEN I EMNE TKT4116 MEKNIKK 1 Onsdag 23. mai 2007 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode ): Irgens:

Detaljer

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC

Dimensjonering Memo 37. Standard armering av bjelke ender BCC Side 1 av 7 Standard armering for BCC 250 (NB! Dette er den totale armeringen i bjelke enden) For oversiktens skyld er bjelkens hovedarmering ikke tegnet inn på opprisset. Mellom de angitte bøyler i hver

Detaljer

HØGSKOLEN I GJØVIK. Mekanikk Emnekode:BYG1041/1061/1061B Skoleåret 2004/2005. Oppg. 1 for BYG1061B. Oppg. 1 for BYG1061 / Oppg.

HØGSKOLEN I GJØVIK. Mekanikk Emnekode:BYG1041/1061/1061B Skoleåret 2004/2005. Oppg. 1 for BYG1061B. Oppg. 1 for BYG1061 / Oppg. ekanikk Emnekode:BYG101/101/101B Skoleåret 00/005 Oppg. 1 for BYG101B a) Stang BC er skrå med 5 vinkel B x og B y har samme tallverdi. Likevekt av hele konstruksjonen: Σ A = 0 B y + 5 5 = 0 B y =,5 kn

Detaljer

Statiske Beregninger for BCC 250

Statiske Beregninger for BCC 250 Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt

Detaljer

Teknisk anvisning for Masonite-bjelken Oppleggskapasiteter Masonite bjelke i bjelkelag på grunnmur

Teknisk anvisning for Masonite-bjelken Oppleggskapasiteter Masonite bjelke i bjelkelag på grunnmur Side 1 av 11 Teknisk anvisning for Masonite-bjelken Oppleggskapasiteter Masonite bjelke i bjelkelag på grunnmur Anvisning nr: 02 Dato: 12.08.09. Beskrivelse Opplegg på grunnmur med Masonite-bjelken har

Detaljer

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH

Prosjektteam: Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av SH AH AH SKALA RÅDGIVENDE INGENIØRER www.skalarib.no Damsgårdsveien 131, 5160 Laksevåg Telefon: 482 34 921 e-post: post@skalarib.no Org nummer: 913 630 475 Rapportnr R-17040-1 Oppdrag Bæreevne av eksisterende bro

Detaljer

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER

H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det

Detaljer

Teknisk anvisning for Masonite-bjelken Oppleggskapasiteter ved bruk av Masonite svill i mellombjelkelag

Teknisk anvisning for Masonite-bjelken Oppleggskapasiteter ved bruk av Masonite svill i mellombjelkelag Side 1 av 5 Teknisk anvisning for Masonite-bjelken Oppleggskapasiteter ved bruk av Masonite svill i mellombjelkelag Anvisning nr: 03 Dato: 13.08.09. Beskrivelse Mellombjelkelag med Masonite-svill har andre

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 INSTITUTT FOR KONSTRUKSJONSTEKNIKK Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: BOKMÅL Førsteamanuensis Arild H. Clausen, 482 66 568 Førsteamanuensis Erling Nardo Dahl, 917 01 854 Førsteamanuensis Aase Reyes,

Detaljer

B19 FORANKRING AV STÅL

B19 FORANKRING AV STÅL B9 FORANKRING A STÅL Armeringen kan dimensjoneres ved jelp av en kraftmodell for ele kraften, se figur B 933 Legg merke til at slik armering ikke uten videre forindrer avskalling, fordi den ikke kan plasseres

Detaljer

Løsningsforslag for eksamen 1/6-04 Oppgave 1. Oppgave 2. HØGSKOLEN I GJØVIK Avdeling for teknologi. Mekanikk Fagkode: L158M LF for eksamen 1/6-04

Løsningsforslag for eksamen 1/6-04 Oppgave 1. Oppgave 2. HØGSKOLEN I GJØVIK Avdeling for teknologi. Mekanikk Fagkode: L158M LF for eksamen 1/6-04 Løsningsforslag for eksamen /6-4 Oppgave a) Verdien i venstre ende av V-diagrammet er for en orisontal, fritt opplagt bjelke alltid lik A y A y =, k Verdien i øyre ende av V-diagrammet er for en orisontal,

Detaljer

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1

EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Faglig kontakt under eksamen: Jan Bjarte Aarseth 73 59 35 68 Aase Reyes 915 75 625 EKSAMEN I EMNE TKT4116 MEKANIKK 1 Fredag 3. juni 2011 Kl 09.00 13.00 Hjelpemidler (kode C): Irgens: Formelsamling mekanikk.

Detaljer

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51

KP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk

Detaljer

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.

9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg. C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /

Detaljer

Spesielle detaljer. Kapittel 8. 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer

Spesielle detaljer. Kapittel 8. 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer Kapittel 8 Spesielle detaljer 8.1 Utvekslinger og opphengsdetaljer I mange bygg vil det være behov for at noen takstoler, ofte kalt bæretakstoler eller oppleggskonstruksjoner, danner opplegg for andre

Detaljer