b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste
|
|
- Linda Nordli
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FASADEOPPLEGG PÅ SØYLER OG DEKKER I figurene C og C er vist noen vanlige løsninger. Disse dimensjoneres som plant opplegg på grunnmur. Elementene settes vanligvis på innstøpte ankerplater av stål på søylekonsoll eller dekker. På dekker må det tas hensyn til nedbøyninger og oppbøyninger ved utforming av forbindelsene. Figur C Eksempel på opplegg av veggelementer på konsoller. a) Opplegg på betongkonsoll. Egne horisontalfester. b) Skjult betongkonsoll med horisontalfeste c) Betongkonsoll med horisontalfeste d) Stålkonsoll med horisontalfeste a) Innstøpte gjengehylser i fasade - element og dekke. Anker av vinkelstål. b) Innstøpt gjengehylse i dekke. Utsparing i element utstøpes etter montasje. Mellomlegg. c) Innstøpt ankerplate med styrekant i dekke og innstøpt hylse i element. Anker av vinkelstål og bolt med justermutter ANKERFORBINDELSER Ankerforbindelser skal vanligvis overføre horisontale laster fra fasaden til hovedkonstruksjonen, det vil si dekker, søyler og bjelker. Det er vanlig å støpe inn ankerskinner, stålplater med forankring, Figur C Opplegg av fasadeelementer på dekker.
2 D b a 329 skruer, gjengehylser og lignende både i fasaden og i hovedkonstruksjonen. Mellom disse overføres kreftene av skruer, flattstål og vinkler som monteres på byggeplassen. I stedet for innstøpningsgods kan forankring i elementer og hovedkonstruksjon oppnås med fortanninger og utsparinger for gjennom - gående skruer. Kraftoverføring kan for enkelte forbindelser gå via utstikkende armering og armeringsbøyler som omstøpes. Forankringene bør utføres slik at de tillater vertikale bevegelser i fasadeplanet, men hindrer utbøyning fra fasaden. Forankringene i dekkene bør utføres så bevegelige eller så myke at dekkene kan få normal nedbøyning uten at vertikallaster overføres til fasadene. For dekker uten påstøp må det planlegges på forhånd hvordan forankringen skal skjules i den ferdige konstruksjonen. Det kan for eksempel avsettes slisser eller utsparinger i dekkene som skjuler forankringene, og som gjenstøpes etter montasje. Dette er vanlig ved forankringer til hulldekker. Legges overkant av prefabrikerte kantbjelker mm lavere enn overkant av dekkeelementene, gis det mulighet for å skjule sveiseforbindelser mellom fasade og kantbjelke. For å unngå at lange fasadeelementer skal få ulik utbøyning med synlige fugesprang mellom naboelementer, sammenbindes elementene ofte med dybler eller sveiseforbindelser i fugene på de punktene der utbøyningene er størst. Dette er vanlig for fasader som ikke kan forankres i etasjeskiller. Figur C Eksempel på forankring av fasadeelementer i dekker for å hindre utbøyning. Ankerskinners forankring i betong Dimensjoneres som vist i bind B, punkt Ankerskinnens kapasitet kan finnes i tabell B Ved egen beregningsmessig kontroll av ankerskinners forankring kan metoden beskrevet i punkt benyttes. Dersom man ved hjelp av armering ønsker å øke forankringskapasiteten i forhold til produsentenes katalogverdier, eller i forhold til verdiene i tabell B , må det armeres som vist i figur B Det forutsetter at forankringen er det svake ledd i forbindelsen (se figur C 6.11). h ef Ankerskinne Hakebolt Figur C Forankring av ankerskinne. 35 H 1 Stålplate H 35 H 1 H 2 Armering Ved eksentrisk kraftoverføring i forhold til ankerskinnens senterlinje kan kraften i den ene av ankerskinnens ankere øke betydelig. Horisontalkraften på forankringen: H 1 = H b / (a + b) Det skal også kontrolleres at ankerskinnen kan overføre horisontalkreftene som trykkraft, der kraftoverføring til betongen skjer via skinnens anleggsflate. Elementet må dimensjoneres for opptredende momenter i innfestingspunktene, se kapittel C4.
3 330 Kapasitet av typiske ankerforbindelser til dekker og tak Typiske forbindelser til ribbeplater er dimensjonert i punkt , og til hulldekker i punkt De følgende figurene er gjentagelse av figurene C 11.13, C 11.14, C 12.14, C 12.15, C og C 12.17, som her vises med sine strekk - kapasiteter. Figur C Sveiseforbindelse til ribbeplate. S Rd = 48,4 kn (Sveis til veggplate begrenser) (Eksempel C 11.4) Figur C Boltforbindelse til ribbeplate. S Rd = 13,8 kn (Gavlanker begrenser) (Eksempel C 11.5) S Rd Ø10 bøyle K500NC t Utstøping B25 Figur C Armeringsforbindelse til hulldekke. Stålkapasitet S Rd,s = 45 kn Hulldekke 200 med t = 22 mm: S Rd,c = 13,4 kn, minste senteravstand s = 0,8 m Høyere hulldekker: Se tabell C (Hulldekket begrenser) (Eksempel C 12.1) S Rd M16 K4.8 t Utstøping B25 Figur C Skrueforbindelse til hulldekke. Stålkapasitet S Rd,s = 45 kn Hulldekke 200 med t = 22 mm: S Rd,c = 13,4 kn, minste senteravstand s = 0,8 m Høyere hulldekker: Se tabell C (Hulldekket begrenser) (Eksempel C 12.2)
4 331 Figur C Bolteforbindelse til hulldekke. S Rd,s = 13,8 kn (Gavlanker begrenser) (Eksempel C 12.3) S Rd 4 50 Flattstål evt. forsenket 4 50 Stålplate med 4 Ø10 Figur C Sveiseforbindelse til hulldekke. Stålkapasitet S Rd,s = 34,7 kn Hulldekke 200 med t = 22 mm: S d = 13,4 kn, minste senteravstand s = 0,8 m Høyere hulldekker: Se tabell C (Hulldekket begrenser unntatt for HD500) (Eksempel C12.4) Eksempel C Beregning av ankerforbindelse til tak. Som eksempel er valgt et gesimselement som monteres som vist på figur C Forbindelsen til taket er tenkt utført som vist i figur C Horisontallast For å finne horisontallasten S må det regnes med skjevstillingslast, eksentrisitet og vind. Se punkt I tillegg kommer eventuelle krefter fra utbøyning av veggelementet og eventuelle krefter som skyldes at elementet skal overføre skivekrefter. S skjevstilling = 0,005 N (beregnes selv om forbindelsen ikke overfører vertikalkrefter). N = vertikal lastandel veggelement som kan gi horisontalkraft på forbindelsen ved skjevstilling. S utbøyning tas fra punkt Merk at utbøyningskraften er avhen - gig av krumningen, og tas som oftest opp av ekstra mellomfester til dekket. S eksentrisitet er samlet horisontalkraft på grunn av eksentrisitet mellom vertikallastens resultant og oppleggets senterlinje. S skiver medtas der veggelementene skal overføre skivekrefter. Her er S skiver = 0. Elementvekten g = 4,6 kn/m 2. Vekt av elementet, som er 6 m langt: G = 4,6 2,4 6 = 66,2 kn S eksentrisitet = 66,2 (147 60) / ( ) = 4,6 kn S skjevstilling = 0,005 66,2 = 0,33 kn Vindlasten er omtalt i punkt Med utgangspunkt i eksemplet i punkt 13.3 velges grunnverdi for hastighetstrykk q p = 0,68 kn/m 2 : Undertrykk på gesimselementet = 0,32 0,68 = 0,22 kn/m 2 Trykk mot gesimselementet over tak = 0,71 0,68 = 0,48 kn/m 2 Innvendig overtrykk = 0,2 0,68 = 0,14 kn/m 2 [EC1-1-4, punkt 7.2.9]
5 Figur C Gesimselement med 6 m lengde. h vind h vind G S G 60 Samlet vindlast pr. element: S vind = [0,22 2,4 + 0,48 1,0 + 0,14 (1,4 0,2)] 6,0 = 7,1 kn Med vind mot gavlvegg: h / d = 7,2 / 72 = 0,1; b = 2 8,4 + 4, ,3 = 22,2 m Utstrekning av sone B: e = min(b; 2h) = min(22,2; 2 7,2) = 22,2 m Utstrekning av sone A = 22,2 / 5 = 4,4 m Undertrykk i sone A = 1,2 0,68 = 0,82 kn/m 2 Undertrykk i sone B = 0,8 0,68 = 0,54 kn/m 2 Innvendig overtrykk = 0,2 0,68 = 0,14 kn/m 2 Med vind parallelt med det betraktede element blir det ikke noe trykk mot gesimselementet fra innsiden over tak. Samlet vindlast på hjørneelementene på langveggene med vind mot gavl: S vind = 0,82 2,4 4,4 + 0,54 2,4 (6,0 4,4) + 0,14 (1,4 0,2) 6,0 = 8,66 + 2,07 + 1,01 = 11,7 kn Vind mot gavlvegg dimensjonerer festene. Lastkombinasjonen med lastfaktorer blir da som følger: [Bind B, punkt 2.3] 1,2 S skjevstilling + 1,2 S eksentrisitet + 1,5 S vind = 1,2 0,33 + 1,2 4,6 + 1,5 11,7 = 0,4 + 5,5 + 17,6 = 23,5 kn pr. veggelement. Foreløpig er det sett bort fra effekten av eventuell utbøyning. To festepunkter som detaljert i figur C 14.22: S Rd = 2 13,8 = 27,6 kn > 23,5 kn De to festepunktene er dermed tilstrekkelig, men uten sikkerhet mot ut bøy ning (krumning). Forsøker først med ett ekstra festepunkt på midten for å forhindre utbøyningen:
6 333 For å finne elementets bøyestivhet antas først fullt samvirke mellom betongsjiktene og urisset homogen betong: I samv. = b (t 3 vegg t 3 isol) / 12 = 2400 ( ) / 12 = mm 4 Deretter antas to adskilte sjikt uten samvirke: I usamv = 2 b t 3 sjikt / 12 = / 12 = 205 x 10 6 mm 4 Til slutt antas 30 % samvirke som gir følgende bøyestivhet: I = 0,3 ( ) = mm 4 Elastisitetsmodul for B35: E cm = N/mm 2 [EC2-1-1, tabell 3.1] Langtids elastisitetsmodul (Elementet antas normalarmert, velger r = 4): E L E cm / 4 = / 4 = 8500 N/mm 2 [Bind B, punkt 4.4] Antar at risset tverrsnitt har 70 % av stivheten til urisset tverrsnitt: [Punkt 1.3.2] E I = 0,7 E L I = 0, = Nmm 2 Veggelementets frie utbøyning (krumning) uten festepunkter beregnes ifølge punkt 4.4.1: l = 6,0 m, z = 230 mm, k 1 = 0,6 m, Δ ε* = 1, f = l 2 k 1 Δ ε* / (8 z) = ,6 1, / (8 230) = 11,7 mm Nødvendig fastholdingskraft midt i spennet dersom endefestene neg - lisjeres: S utbøyning = 48 E I f / l 3 = ,7 / = 26,7 kn [Punkt 4.4.2] Denne kraften vil sammen med vindlasten kreve to ekstra festepunkter. Disse plasseres a = 0,4 l = 0,4 6 = 2,4 m fra veggens ender. Nødvendige fastholdingskrefter: f = Sa (3 l 2 4a 2 ) / 24 E I = S 0,4 l [3 l 2 4 (0,4 l) 2 ] / 24 EI = S l 3 / 25,4 EI S utbøyning = 25,4 EIf / l 3 = 14,1 kn pr. feste med to festepunkter. Velger til sammen fire festepunkter med plassering som vist på figur C Figur C Horisontalfester på gesims elementet f=s utbøyning {(0,4 l) [3l 2 4(0,4 l) 2 ]+(0,15 l) [3l 2 4(0,15 l) 2 ]} / (24EI) S utbøyning = 17,4 EIf/l 3 = 9,7 kn pr. feste med fire festepunkter. Samlet kraft pr. festepunkt fra utbøyning, vind, eksentrisitet og skjev - stilling: S Ed = 9,7 + 23,5 / 4 = 15,6 kn > S Rd = 13,8 kn Antall fester må økes fra fire til 4 15,6 / 13,8 = 4,5; det vil si fem fester. I forrige utgave av bind C (2006) var elastisitetsmodulen i henhold til NS 3473 vesentlig lavere enn det EC2-1-1 angir. Dette resulterte i
7 334 at S utbøyning = 7,2 kn pr. feste med fire festepunkter, og samlet pr. feste S Ed = 7,2 + 23,5 / 4 = 13,1 kn < 13,8 kn. Med S Ed = 15,6 kn/feste og lastbredde (1,5 + 1,2) / 2 = 1,35 m, kan man bruke detaljen i figur C Hvis man har 200 mm hulldekke blir kapasiteten S Rd,c = 13,4 kn 1,35 m / 0,8 m = 22,6 kn > 15,6 kn [Tabell C 12.7] 14.6 DIMENSJONERING AV FESTER TIL SØYLER Figur C gir en oversikt over aktuelle prinsippløsninger for feste av veggelementer til søyler. Figuren er hentet fra \1\. Figur C Feste av vegg - elementer til søyler. Eksempel C Dimensjonering av løsning med ankerplate og ankerskinne Figur C Feste mellom vegg og søyle med ankerplate og ankerskinne. Ankerskinne og skrue kontrolleres i forhold til kapasitet angitt i tabell B Forankringsplaten i veggen kan utføres som vist på figur C med påsveiste bøyler.
C14 FASADEFORBINDELSER 323
C14 FASADEFORBINDELSER 323 Elementet Når mellomlegget har tilnærmet samme bredde som bærende elementvange i et veggelement, blir spaltestrekk på tvers av elementet ubetydelig. Spaltestrekk i lengderetningen
DetaljerC9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 207 9.1 TO-SKIPS INDUSTRIHALL Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunk t - ene i en to-skips industrihall, ved hjelp av tabellene
DetaljerC12 HULLDEKKER. Figur C Øvre grenselast. Ill. til tabell C 12.6.
248 C12 HULLDEKKER Det er som regel bare vridningsforbindelser som kan kreve så store strekk-krefter som N maks2, se figur C 12.9.a. Dersom forbindelsen skal overføre skjærkrefter mellom hulldekke og vegg
DetaljerC11 RIBBEPLATER 231. Figur C Ribbeplater med strekkbånd. a) Strekkbånd i bjelken. b) Strekkbånd på opplegget. c) Strekkbånd på dekket
C11 RIBBEPLATER 231 Lask a) Strekkbånd i bjelken b) Strekkbånd på opplegget c) Strekkbånd på dekket d) Armering og utstøping e) Innstøpt flattstål i plate res dette ofte med at den samme forbindelsen også
DetaljerC11 RIBBEPLATER. Figur C Typiske opplegg for ribbeplater. a) Benyttes når bjelken og bjelkens opplegg tåler torsjonsmomentet
C11 RIBBEPLATER 225 I det følgende behandles typiske opplegg for ribbeplater, samt noen typiske sveiseforbindelser. Beregning av ribbeplater som horisontalskiver er behandlet i kapittel C13. Generell beregning
DetaljerB18 TRYKKOVERFØRING I FORBINDELSER
B18 TRYKKOVERFØRIG I FORBIDELSER 201 18.1 VALG AV MELLOMLEGG Bjelker : t = 6 10 mm (enkelt) Stål: t = 6 10 mm (enkelt) Plast: t = 4 mm (dobbelt) Brutto oppleggslengde (betongmål): av stål: l 150 mm Andre:
DetaljerC13 SKIVER 275. Tabell C Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense.
C13 SKIER 275 Tabell C 13.12. Skjærkapasitet til svært glatt og urisset støpt fuge. Heft og øvre grense. Rd (kn/m) Fuge- B25, γ c = 1,8 B30, γ c = 1,8 B35, γ c = 1,8 bredde f cd = 11,8 MPa f cd = 14,2
DetaljerC3 DEKKER. Figur C 3.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. Figur C 3.2. Sveiseforbindelse for tynne platekanter.
57 600 50 Figur C.1. Skjæroverføring mellom ribbeplater. punktlaster og linjelaster som overføres til naboelementene avhenger av konstruksjonens stivhet i tverretningen. Dette må beregnes basert på påstøpens
Detaljer168 C7 SØYLER. Figur C Komplett fagverksmodell ved konsoller. Figur C Eksentrisk belastet konsoll.
168 C7 SØYLER Figur C 7.42. Komplett fagverksmodell ved konsoller. a) Sentrisk last over konsoll b) Eksentrisk last over konsoll Typiske prefabrikkerte søyler vil vanligvis ikke være maksimalt utnyttet
DetaljerB8 STATISK MODELL FOR AVSTIVNINGSSYSTEM
igur B 8.10. Kombinasjon av skiver og rammer. a) Utkraget skive b) Momentramme ) Kombinasjon igur B 8.11. Eksempel på ramme/ skivekombinasjon Hovedramme igur B 8.12. (Lengst t.h.) Kombinasjon av rammer.
Detaljer4.3.4 Rektangulære bjelker og hyllebjelker
66 Konstruksjonsdetaljer Oppleggsdetaljene som benyttes for IB-bjelker er stort sett de samme som for SIB-bjelker, se figurene A 4.22.a og A 4.22.b. 4.3.4 Rektangulære bjelker og yllebjelker Generelt Denne
Detaljer122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER
122 C6 DIMENSJONERING AV FORBINDELSER Tabell C 6.1. Senteravstand på festemidler som gir kapasitet 20 kn/m. Kamstål (bind B, tabell B 19.11.2) B500NC Ø (mm): 8 10 12 16 20 25 N Rd,s = f yd A s (kn): 22
DetaljerC13 SKIVER HORISONTALE SKIVER Generell virkemåte og oversikt over aktuelle elementtyper finnes i bind B, punkt 12.4.
254 C13 SKIER I det følgende behandles typiske knutepunkter for skiver. All generell informasjon finnes i bind B. Beregning av minimumskrefter på forbindelser er spesielt viktig for skiver, og grunnlaget
Detaljer5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Seismisk last på søylene Dimensjonering av innersøyle
118 5.5.5 Kombinasjon av ortogonale lastretninger Da bygget er regulært i planet samt at det kun er søylene som er avstivende, kan det forutsettes at den seismiske påvirkningen virker separat og ikke behøver
Detaljer9.2 TRE-ETASJES KONTOR- OG FORRETNINGSBYGG Dette beregningseksemplet viser praktisk beregning av knutepunktene i et kontor- og forretningsbygg.
C9 BEREGNINGSEKSEMPLER FOR SØYLE- OG BJELKEFORBINDELSER 211 Et alternativ er å sveise bjelken til søyletoppen som vist i figur C 9.6.b. Kraft i sveis på grunn av tverrlastmomentet alene: S Ed = M Ed /
Detaljer13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER C13 SKIVER
282 C13 SKIVER 13.3 EN-ETASjES INduSTRIHALL med RIbbEpLATER beregningseksempel med SKIVEfORbINdELSER 1 Generelt I dette eksemplet gjøres en praktisk gjennomføring av beregning med bruk av anbefalinger,
DetaljerMEMO 733. Søyler i front Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50 240 Dato: 07.06.12 sss Side 1 av 6 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 STÅL, BETONG OG
DetaljerC8 BJELKER. 8.1 OPPLEGG MED RETT ENDE Dimensjonering
180 I det følgende behandles typiske opplegg for bjelker. Dessuten gjennomgås dimensjonering av hylle for opplegg av dekker, mens dimensjonering av forbindelsen er vist i kapittel C11 for ribbeplater og
Detaljer5.2.2 Dimensjonering av knutepunkter
92 Det er derfor tilstrekkelig å kontrollere hver av lastene sine hovedretninger. Se også punkt 2.1.4 her. E Edx + 0 E Edy 0 E Edx + E Edy 5.2.1.8 Kraftfordeling til veggskivene Tar utgangspunkt i taket
Detaljer5.1.2 Dimensjonering av knutepunkter
80 H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER V (kn) og M (knm) 500 0 500 1000 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 x (m) 1500 Snitt 4 (33,7 m < x < 50,8 m): F y = 0; det vil si: V f + h fy x H y2 H y5 H y4 = 0 V f = 10,1 x
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 125. Figur B Innføring av horisontalt strekk som bøying i planet av dekkeelementer.
12 KIEYTEM 125 Figur 12.53 viser plan av et stort dekke med tre felt (vindsug på gavl er ikke vist). Kreftene og spenningene som virker på elementene, og C er vist under planen av dekket. Trykkgurten er
Detaljer8.2.6 Supplerende informasjon
128 A8 PROSJEKTERING MED BETONGELEMENTER Lask a) Strekkbånd på dekket b) Strekkbånd i bjelken c) Utstøpninger ved elementender d) Strekkbånd på opplegget e) Forankring til gavl 8.2.5 Rassikkerhet Et bygg
DetaljerBWC 80 500. MEMO 724a. Søyler i front Innfesting i bærende vegg Eksempel
INNHOLD BWC 80 500 Side 1 av 10 GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... BETONG OG ARMERING... 3 VEGG OG DEKKETYKKELSER... 3 BEREGNINGER... 3 LASTER PÅ BWC ENHET... 3 DIMENSJONERING
Detaljer7.3 SØYLETopp Grunnlaget finnes i bind B, punkt
C7 SØYLER 159 Evt. shims Utstikkende søylejern Sentrisk gjengestang Utsparing (rør) gyses ved søylemontasje Figur C 7.28. Vanlig limeløsning. Illustrasjon til tabell C 7.6. u u a s Bjelke Korrugert rør
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl Faglærer: Jaran Røsaker (betong) Siri Fause (stål)
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 23.05.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 13.06.2019 Antall oppgavesider (inkludert forside): 5 Antall vedleggsider: 4 Faglærer:
DetaljerB10 ENKELT SØYLE BJELKE SYSTEM
0. EN-ETASJES BYGNINGER Dette er bygninger som vist i figur B 0..b). Fordeling av horisontallaster Forutsettes det at alle søyler med horisontal last har lik forskyvning i toppen, har man et statisk bestemt
DetaljerKP-KONSOLL. Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51
KP-KONSOLL Postboks 4160, Gulskogen, 3002 Drammen tlf. 32 88 08 50 - fax 32 88 08 51 KP-konsoll INNHOLD 1. ALLMENT 1.1 Allmen beskrivelse side 3 1.2 Funksjonsprinsipp side 3 2. KONSOLLDELER 2.1 KPH-Søyleholk
Detaljer9 Spesielle påkjenninger Gjennomgås ikke her. Normalt vil kontroll av brannmotstand og varmeisolasjonsevne
C13 SKIVER 293 V Rd,N = 0,5 N Ed = 0,5 77 = 38,5 kn > H Ed = 23,37 kn, det vil si at ak siallasten kan ta hele skjærkraften alene. Minste anbefalt tverrarmering: S min = 0,25 V Ed / 0,5 = 0,5 V Ed = 0,5
DetaljerN 0 Rd,c > > > >44
2.2.3 Dimensjonering av stagboltene Aktuelle bolter er Hilti HSA Ekspansjonsanker (kvikkbolt, stikkanker. stud anchor) i M16 og M20 og HSL3 Sikkerhetsanker (heavy duty anchor) i M20. I tillegg er HCA fjæranker
Detaljer3.2 DImENSjONERING Ribbeplater Hulldekker 3.3 DEKKER med AKSIALTRYKK Knekkingsberegning
66 C3 DEKKER 3.2 DImENSjONERING Den generelle effekten av spennarmering i ribbeplater, forskalings - plater og hulldekker er beskrevet i innledningen til kapittel C3. 3.2.1 Ribbeplater Dimensjonering for
DetaljerSeismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner
Seismisk dimensjonering av prefab. konstruksjoner Geir Udahl Konstruksjonssjef Contiga Agenda DCL/DCM Modellering Resultater DCL vs DCM Vurdering mhp. prefab DCL Duktiltetsfaktoren q settes til 1,5 slik
DetaljerFølgende systemer er aktuelle: Innspente søyler, rammesystemer, skivesystemer og kombinasjonssystemer. Se mer om dette i bind A, punkt 3.2.
52 B8 STATISK MODELL FOR ASTININGSSYSTEM Hvilke feil er egentlig gjort nå? Er det på den sikre eller usikre siden? Stemmer dette med konstruksjonens virkemåten i praksis? Er den valgte modellen slik at
Detaljer7.2 RIBBEPLATER A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 109
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 19 7.2 RIBBEPLATER Generelt DT-elementer har lav egenlast og stor bæreevne, med spennvidder inntil 24 m. Elementene brukes til tak, dekker, bruer, kaier og enkelte fasadeløsninger.
DetaljerB12 SKIVESYSTEM 141. Figur B Oppriss av veggskive. Plassering av skjøtearmering for seismisk påkjenning.
12 KIVEYTEM 141 kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten µ N Ed
Detaljer0,5 ν f cd [Tabell B 16.5, svært glatt, urisset]
12 KIVEYTEM kjærkraft Den horisontale skjærkraften finnes som regel enkelt samtidig med moment og aksialkraft se figur 12.72. vært ofte vil skivene ha så stor aksiallast at friksjonseffekten μ N Ed er
DetaljerStrekkforankring av stenger med fot
236 B19 FORAKRIG AV STÅL 19.3.2 Strekkforankring av stenger med fot 19.3.2.1 Generelt kjeglebrudd Anvisningene her baserer seg delvis på J. Hisdal, Masteroppgave \10\. Masteroppgaven analyserer hovedsakelig
DetaljerB9 VERTIKALE AVSTIVNINGSSYSTEMER GEOMETRISKE AVVIK, KNEKKING, SLANKHET
9.2.5 Slankhet og slankhetsgrenser Den geometriske slankheten defineres som λ = l 0 / i = l 0 / (I /A), det vil si l 0 = λ (I /A) der i er treghetsradien for urisset betongtverrsnitt (lineært elastisk).
DetaljerBSF EN KORT INNFØRING
Dato: 11.09.2014 Sign.: sss BSF EN KORT INNFØRING Siste rev.: 16.11.2018 Sign.: sss Dok. nr.: K4-10/551 Kontr.: ps PROSJEKTERING BSF EN KORT INNFØRING Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 733 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/33 Sign.: Kontr.: sss jb STANDARD SVEISER
Detaljer6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING
6. og 7. januar PRAKTISK BETONGDIMENSJONERING (9) Fundamentering- pelehoder www.betong.net Øystein Løset, Torgeir Steen, Dr. Techn Olav Olsen 2 KORT OM MEG SELV > 1974 NTH Bygg, betong og statikk > ->1988
DetaljerB12 SKIVESYSTEM. . Vertikalfugen ligger utenfor trykksonen. Likevektsbetraktningen blir den samme som for snitt A A i figur B = S + g 1.
H V v g 1 g 2 En-etasjes skive som deles i to (stadium 2). Hvordan finne vertikal skjærkraft i delingsfugen? Beregningen viser at horisontalfugen i underkant får strekkraften S og trykkresultanten N c.
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 74a Dato: 09.03.0 Sign.: sss BWC 80-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/3 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
DetaljerH5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER
H5 DIMENSJONERINGSEKSEMPLER 69 I dette kapittelet tar en praktisk i bruk de regler og anbefalinger som er omtalt i kapitlene H1 til H4. Eksemplene tar kun for seg dimensjonering for seismiske laster. Det
DetaljerMEMO 733. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Standard sveiser og armering
INNHOLD BWC 50-240 Side 1 av 9 FORUTSETNINGER... 2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST VED BRUK AV INNERRØR
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL 297
B19 FORANKRING AV STÅL 297 19.11 FORANKRING AV ARMERING I denne sammenhengen betyr «armering» kamstål B500NC som støpes inn i elementer eller støpes inn i fuger på byggeplass. Sveising eller liming av
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 250
Side 1 av 7 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
Detaljer4.4.5 Veiledning i valg av søyledimensjoner I det følgende er vist veiledende dimensjoner på søyler for noen typiske
A HJELPEMIDLER TIL OVERSLAGSDIMENSJONERING Verdier for β er angitt for noen typiske søyler i figur A.. Verdier for β for andre avstivningsforhold for søyler er behandlet i bind B, punkt 1.2... Veiledning
DetaljerB19 FORANKRING AV STÅL
292 B19 FORAKRIG AV STÅL tabeller. Tabellene er basert på relevante forsøk som bør gå foran teoretiske beregninger. Husk at reglene for sikkerhetsvurdering angitt i punkt 19.2 skal følges! Tillatte brukslaster
DetaljerStatiske Beregninger for BCC 800
Side 1 av 12 DEL 1 - GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER 1.1 GENERELT Det er i disse beregningene gjort forutsetninger om dimensjoner og fastheter som ikke alltid vil være det man har i et aktuelt
DetaljerMEMO 734. Søyler i front - Innfesting i stålsøyle i vegg Eksempel
INNHOLD BWC 50-40 Side av GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER OG ANTAGELSER... GENERELT... LASTER... 4 BETONG OG ARMERING I BALKONG... 4 DEKKETYKKELSER... 4 STÅLSØYLE FOR INNFESTING BWC... 4 BEREGNINGER... 5
DetaljerC2 BJELKER. Fra figuren kan man utlede at fagverksmodellen kan bare benyttes når Ø (h h u 1,41 y 1 y 2 y 3 ) / 1,71
32 C2 BJELKER 2.1.3 Dimensjonering for skjærkraft For å sikre bestandigheten bør spenningen f yd i armeringen ved ut - sparinger begrenses i henhold til tabell C 6.5. Små utsparinger Når utsparingen Ø
Detaljer! EmnekOde: i SO 210 B. skriftlige kilder. Enkel ikkeprogrammerbar og ikkekommuniserbar kalkulator.
l Alle ~ høgskolen oslo Emne: DIMENSJONER ~Gruppe(ry 3 BK NG II! EmnekOde: i SO 210 B - Dato: 19. februar -04 I I Fagiig veiled-e-r:-- Hoel/Harung/Nilsen Eksamenstid: 0900-1400 I Anttrlsldre~kI. forsiden):
DetaljerEmnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2. Eksamenstid: kl
EKSAMEN Emnekode: IRB22013 Emnenavn: Konstruksjonsteknikk 2 Dato: 02.01.2019 Eksamenstid: kl. 09.00 13.00 Sensurfrist: 23.01.2019 Antall oppgavesider: 4 Antall vedleggsider: 4 (inkl vedlegg for innlevering)
DetaljerSTANDARD SVEISER OG ARMERING
MEMO 723b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG STANDARD SVEISER OG ARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/12 Sign.: Kontr.: sss ps INNHOLD STANDARD
DetaljerD4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER
D4 BRANNTEKNISK DIMENSJONERING AV ELEMENTER 21 4.1 HULLDEKKER Hulldekker er enveis dekkekonstruksjoner, normalt med fritt dreibare opplegg. Slakkarmeringen som legges i fugene bidrar til å sikre dekkekonstruksjonens
Detaljer7.1.4 Hylsefundament C7 SØYLER
148 C7 SØYLER Tabell C 7.5. Forankring av limte stenger uten forankringsfot. Forutsetninger: Kamstål B500NC: f yd = 500 / 1,15 = 435 MPa l bd = nødvendig forankringslengde for oppgitt strekkapasitet l
DetaljerMEMO 703a. Søyler i front - Innfesting i plasstøpt dekke Standard armering
INNHOLD BWC 55-740 Dato: 15.05.2012 Side 1 av 19 FORUTSETNINGER...2 GENERELT... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ KOMPLETT ENHET... 2 TILLATT BRUDDLAST PÅ YTTERRØR BRUKT I KOMBINASJON MED TSS... 2 TILLATT BRUDDLAST
DetaljerBEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 732 Dato: 07.06.2012 Sign.: sss BWC 50-240 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG, BEREGNING AV SVEISEINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/32 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 744 Dato: 1.01.016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 3.05.016 K5-10-744 Sign.: Kontr.: sss nb EKSEMPEL INNHOLD EKSEMPEL... 1 GRUNNLEGGENDE
DetaljerEurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner
Eurokoder Dimensjonering av trekonstruksjoner NS-EN 1995 NS-EN 1990 NS-EN 338 NS-EN 1194 NS-EN 1991 Ved Ingvar Skarvang og Arnold Sagen 1 Beregningseksempel 1 -vi skal beregne sperrene på dette huset laster
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.: EKSEMPEL
MEMO 734 Dato: 07.06.0 Sign.: sss BWC 50-40 - SØYLER I FRONT INFESTING I STÅLSØYLE I VEGG EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.: 8.05.06 K5-0/34 Sign.: Kontr.: sss ps EKSEMPEL INNHOLD GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER
Detaljer19.3.3 Strekkforankring av kamstål
242 19.3.2.6 Armert betong Svært ofte vil senteravstander og kantavstander være så små at bruddkjeglene ikke gir nok utrivingskapasitet. Formlene her gir ingen addisjonseffekt av tilleggsarmering, så løsningen
DetaljerOSLO LUFTHAVN AS 08.08.2013 BA - VA Verksted og kontor adm. bygn. Kap.: 00.06 Betongkonstruksjoner, prefabrikerte Side 20
Kap.: 00.06 Betongkonstruksjoner, prefabrikerte Side 20 overføring av krefter innbyrdes mellom elementer og mellom elementer og plasstøpte konstruksjoner. 3.0 BEREGNINGS- OG TEGNINGSFORUTSETNINGER Elementene
Detaljer4.5.2 Isolerte elementer
86 Dersom man ønsker å benytte uisolerte, stående elementer som lastbærende, er det visse minimumsmål som bør overholdes. En del av disse er illustrert i figur A 4.58. For boliger med små laster, færre
DetaljerVedlegg 1.5 SPENNBETONG SPENNBETONG 1
Vedlegg 1.5 1 HVA ER FORSPENNING? SPENNARMERT BETONG/ Armert betong hvor all eller deler av armeringen av armeringen er forspent og dermed er gitt en strekktøyning i forhold til betongen. Kreftene som
DetaljerD16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.
Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer
DetaljerPraktisk betongdimensjonering
6. og 7. januar (7) Veggskiver Praktisk betongdimensjonering Magnus Engseth, Dr.techn.Olav Olsen www.betong.net www.rif.no 2 KORT OM MEG SELV > Magnus Engseth, 27 år > Jobbet i Dr.techn.Olav Olsen i 2.5
DetaljerBWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT
MEMO 742 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNSPENT I PLASSTØPT DEKKE BEREGNING AV FORANKRINGSPUNKT Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-742 Sign.: Kontr.: sss nb BWC 30-U UTKRAGET
DetaljerProsjektering MEMO 551 EN KORT INNFØRING
Side 1 av 7 Denne innføringen er ment å gi en liten oversikt over bruk og design av forbindelsene, uten å gå inn i alle detaljene. er et alternativ til f.eks faste eller boltede søylekonsoller. enhetene
DetaljerPostnr NS-kode/Firmakode/Spesifikasjon Enh. Mengde Pris Sum
Prosjekt: 10913 Hasvik kommune - Breivikbotn havn Side 72-1 72 KONSTRUKSJONER Stålarbeider Bestemmelsene i NS 3420, 3. utgave og NS 3472 gjelder som generelle krav for stålarbeidene. Generelle bestemmelser:
DetaljerSteni 2. b eff. Øvre flens Steg h H Nedre flens
FiReCo AS Dimensjonerings-diagram for BEET vegg Lastberegninger basert på NBI tester. Jørn Lilleborge Testdokument 1998 FiReCo AS 714-N-1 Side: 2 av 17 Innhold 1. DIMENSJONERINGSDIAGRAM FOR BEET VEGG...
DetaljerPOK utvekslingsjern for hulldekker
norge as POK utvekslingsjern for hulldekker SFS127 www.bb-artikler.no www..com POK Innholdsfortegnelse 1. FUNKSJONSMÅTE... 3 2. MÅL OG KAPASITETER... 3 3. PRODUKSJON 3.1 PRODUKSJONSANVISNINGER... 4 3.2
Detaljer14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER
102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for
DetaljerSchöck Isokorb type Q, QP, Q+Q, QP+QP
Schöck Isokorb type, P, +, P+P Schöck Isokorb type 10 Innhold Side Eksempler på elementoppsett/tverrsnitt 60 Produktbeskrivelse/Kapasitetstabeller og tverrsnitt type 61 Planvisninger type 62 63 Beregningseksempel
DetaljerA7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA
A7 ELEMENTTYPER OG TEKNISKE DATA 103 I tabell A 2.1 er vist en oversikt over betongelementer til tak og dekker. I tillegg finnes på markedet betongelementer med lett tilslag som har modulbredde 0 mm og
DetaljerDato: Siste rev.: Dok. nr.:
MEMO 704 Dato: 8.0.0 Sign.: sss BWC 55-740 / BWC 55 LIGHT SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE EKSEMPEL Siste rev.: Dok. nr.:.09.06 K5-4/5 Sign.: Kontr.: sss ps DIMENSJONERING INNHOLD GRUNNLEGGENDE
DetaljerBEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER OG BALKONGARMERING
MEMO 722b Dato: 09.03.2011 Sign.: sss BWC 40-500 - SØYLER I FRONT INFESTING I BÆRENDE VEGG BEREGNING AV SVEISINNFESTNINGER Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.2016 K5-10/10 Sign.: Kontr.: sss ps OG BALKONGARMERING
DetaljerHøgskolen 1Østfold 1 Avdeling for ingeniørfag
Høgskolen 1Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE Emne: IRB22013 Konstruksjonsteknikk 2 Lærer/telefon: Geir Flote Gru er: 2. B Dato: 04.01.2016 Tid: 09.00 13.00 Antall o avesider: 5 Antall vedle sider: 1 Sensurfrist:
Detaljer05 Betong. Prosjektnummer 344013003 Prosjektnavn GE20 Lillestrøm hensetting Prosjektfil GE20 Lillestrøm hensetting Beskrivelse
25(555) 05 Betong 02.05.23.1.1 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 250 mm 42,3 m2 02.05.23.1.2 under terreng (grubevegger) Tykkelse vegg: 450 mm 19 m2 02.05.23.1.3 under terreng (grubevegger) Tykkelse
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.11 Lager- og fugekonstruksjoner Foredragsholder: Gaute Nordbotten Gaute Nordbotten Født i 1970 Utdannet sivilingeniør 3 år bruprosjektering
DetaljerFLISLAGTE BETONGELEMENTDEKKER
Tekst: Arne Nesje, intef/byggkeramikkforeningen og Ole H Krokstrand, Mur-entret FLILAGTE BETONGELEMENTDEKKER Unngå oppsprekking! 1 Konstruksjonsløsninger Hulldekker er i dag den mest vanlige dekketypen.
DetaljerBygningsras i sykehushotellet i Stavanger
Bygningsras i sykehushotellet i Stavanger Erik Thorenfeldt SINTEF Sammenbrudd av elementbyggseksjon under montasje Konstruksjonssystemet Hva skjedde? Hva var årsakene? Generelle erfaringer? SINTEF sammen
DetaljerSchöck Isokorb type D 70
Schöck Isokorb type Schöck Isokorb type 70 Innhold Side Eksempler på elementoppsett og tverrsnitt/produktbeskrivelse 80 81 Planvisninger 82 Kapasitetstabeller 83 88 Beregningseksempel 89 Ytterligere armering
DetaljerHva er en sammensatt konstruksjon?
Kapittel 3 Hva er en sammensatt konstruksjon? 3.1 Grunnlag og prinsipp Utgangspunktet for å fremstille sammensatte konstruksjoner er at vi ønsker en konstruksjon som kan spenne fra A til B, og som samtidig
DetaljerTrekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder
Trekonstruksjoner -dimensjonering etter Eurokoder Beregningseksempler med ulike forbindelser. Erik Syversen PBM AS Beregningseksempler 1. Laskeskjøt med spiker og trelasker 2. Laskeskjøt med bolter og
DetaljerForankring av antennemast. Tore Valstad NGI
Forankring av antennemast Tore Valstad NGI 40 Antennemast på 3960 berggrunn 1400 1400 1400 2800 0 40 Antennemast på 3960 jordgrunn 1400 1400 1400 2800 0 BRUDD I KRAFTLINJEMAT BRUDD I KRAFTLINJEMAT FUNDAMENTERING
Detaljer4.3. Statikk. Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft. 436 Gyproc Håndbok Gyproc Teknikk. Kapasiteten for Gyproc Duronomic
Kapasiteten for Gyproc Duronomic Dimensjonerende kapasitet mot tverrlast og aksialkraft Forsterkningsstendere kan ta opp både tverrlaster og aksialkrefter. Dimensjoneringen er basert på partialkoeffisientmetoden.
DetaljerC1 GENERELT 15. Tilslag. Relativ fuktighet. Miljø. Temperatur. Svinn. Spennkraft Forspenningstap Kryp. Belastning Spennvidde
C1 GENERELT 15 Langtidsdeformasjonene vil fortsette i konstruksjonens levetid, men endringene blir relativt raskt av ubetydelig størrelse. Figur C 1.4 illu - strerer tidsavhengigheten av langtidsdeformasjonene,
DetaljerFlere etasjes p-hus. ELEGANT - design frihet (inga konsoller eller søyler i parkeringsarealet) EFFEKTIV - Høy ytelse. EKONOMISK - Rask montering
IC P-Hus Økonomi 2 Flere etasjes p-hus ELEGANT - design frihet (inga konsoller eller søyler i parkeringsarealet) EFFEKTIV - Høy ytelse EKONOMISK - Rask montering 3 Reduserer prefabrikerte element kostnadene
DetaljerHåndbok 185 Eurokodeutgave
Håndbok 185 Eurokodeutgave Kapittel 5 Generelle konstruksjonskrav Kapittel 5.3 Betongkonstruksjoner Foredragsholder: Thomas Reed Thomas Reed Født i 1982 Utdannet sivilingeniør Begynte i Svv i 2007 Bruseksjonen
DetaljerE9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE
56 E9 FAKTORER SOM PÅVIRKER LYD- FORHOLDENE 9.1 KONSTRUKSJONSPRINSIPPER Valg av hovedbæresystem vil innvirke på lydisolasjon i ferdig bygg. I utgangspunktet kan hovedbæresystem deles i to typer: Skive-/dekkeløsning
Detaljer7.1.2 Fotplater. Dimensjonering Følgende punkter må gjennomgås: Boltenes posisjon i forhold til søyletverrsnittet velges. Boltkraft beregnes.
133 Konklusjon Man ser at det er en rekke variable faktorer som inngår. Dette kompliserer beregningene og gjør dem noe usikre. Etter en samlet vurdering av regler, praksis og erfaring anbefales det å regne
Detaljer3T-MR - H over E1-32,8 kn 1. SiV - 5. btr - E2 Christiansen og Roberg AS BER
3T-MR - H40-1-2 over E1-32,8 kn 1 Dataprogram: E-BJELKE versjon 6.5 Laget av Sletten Byggdata Beregningene er basert på NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 1990:2002 + NA:2008 Data er lagret på fil: G:\SiV 5 - E2
DetaljerSØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING
MEMO 711 Dato: 11.0.015 Sign.: sss SØYLER I FRONT INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE, BEREGNING AV DEKKE OG BALKONGARMERING Siste rev.: Dok. nr.: 18.05.016 K5-10/711 Sign.: Kontr.: sss ps SØYLER I FRONT INNFESTING
DetaljerForskjellige bruddformer Bruddformene for uttrekk av stål (forankring) innstøpt i betong kan deles i forskjellige bruddtyper som vist i figur B 19.
B19 FORAKRIG AV STÅL 231 uttrykk i en lav verdi på sikkerhetsfaktoren. Er SF oppgitt til 3 eller mindre (for betongbrudd), kan det tyde på at det er denne modellen som er brukt. Det innebærer at: x d =
DetaljerTEKNISKE SPESIFIKASJONER
MEMO 741 Dato: 12.01.2016 Sign.: sss BWC 30-U UTKRAGET BALKONG - INNFESTING I PLASSTØPT DEKKE TEKNISKE SPESIFIKASJONER Siste rev.: Dok. nr.: 23.05.2016 K5-10-741 Sign.: Kontr.: sss nb TEKNISKE SPESIFIKASJONER
DetaljerBETONGBOLTER HPM / PPM
BETONGBOLTER HPM / PPM INNHOLD 1 Boltenes funksjonsprinsipp...side 2 2 Konstruksjon HPM-bolter...side 2 PPM-bolter...side 3 3 Kapasiteter 3.1 Dimensjoneringsregler...side 4 3.2 Kapasiteter...side 4 4 Konstruksjonsanvisninger
DetaljerKandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig.
for ingeniørutdanning Fag Gruppe(r): DIMENSJONERING 3 BK Il Fagnr: sa 210 B Dato: 18. febr. -02 Faglig veileder: Brækken/Nilsen/Tei.e;en Eksamenstid, fra - til: 0900-1400, Eksamensoppg består av Antall
DetaljerFORBINDELSESANKER. Forbindelsesanker for sandwichelementer. KVALITET - ingen krumming av yttersjiktet og riss
KVALITET - ingen krumming av yttersjiktet og riss BRUKERVENNLIG - hurtig låst til armeringsnettet KORREKT INNSTØPNINGSDYBDE da utstyret plasseres i form før utstøpning TIDSBESPARENDE INGEN KULDEBRO RUSTFRITT
Detaljer