D16 FUGER. Figur D 16.3.a. Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge. Figur D 16.3.b. Ventilering mot underliggende konstruksjon.

Transkript

1 Lydgjennomgang En funksjonsriktig fuge uten luftlekkasjer vil i alminnelighet være tilstrekkelig lydisolerende Det vises til bind E for mer utfyllende opplysninger 163 FUGETYPER I betongelementbygg forekommer fuger i yttervegg mellom: fasadeelementer fasadeelementer og vinduer eller dører fasadeelementer og andre elementer eller andre konstruksjoner Mellom fasadeelementer har man som regel både vertikale fuger og horisontale fuger, og dermed også fugekryss Værpåkjenningene vil virke forskjellig på disse, og de må derfor behandles hver for seg Vertikale fuger Vann som renner nedover en vegg blir gjerne drevet over mot vertikale diskontinuiteter, hvor det dannes mer eller mindre konsentrerte vannstrømmer Disse vannstrømmene gir økt påkjenning når de følger vertikale fuger eller finner hull i kledningen, eventuelt passerer horisontale fuger Man kan hindre vannstrømmen fra å bli drevet inn i fugen ved hjelp av ribber langs fugeåpningen Vertikale fuger bør bygges opp med to-trinns utvendig tetning, det vil si med separat regnsperre og vindtetning som vist i figur D 162 Horisontale fuger Forsøk viser at horisontale fuger kan gis en enkel utforming når de ikke tar inn vann fra vertikalfugen Vann som når vindtetningen trenger erfaringsmessig ofte gjennom En må derfor hindre at vann når vindtetningen, det vil si å benytte to-trinns tetning Dette gjøres enklest og best ved en elementutforming som beskytter fugen med vannterskel og dryppnese som vist i figurene D 162 og D 165a Ett trinns fuger kan sikres ved å fuge inn små plastrør, som vist i figur D 163a Fugekryss Ved utformingen av de vertikale og horisontale fugene må fugekryssene vies særskilt omtanke I vertikale fuger bør man sørge for å få det nedsilende vannet ut av vertikalfugene der de møter horisontalfugene Dette gjelder spesielt der vertikalfugen stopper mot en underliggende konstruksjon for eksempel bjelke eller grunnmur Drenasjen kan sikres ved å fuge inn små plastrør, som vist i figur D 163b Det er viktig at vindtetningen i vertikal- og horisontalfugene møtes i fugekrysset slik at tetningen blir kontinuerlig For innsetting av vinduer og dører i fasadeelementer har de fleste leverandører standard løsninger De bør alle utføres som to-trinns tetning, se figur D Plastrør Figur D 163a Ventilering av horisontal- eller vertikalfuge Drensrør Bjelke Figur D 163b Ventilering mot underliggende konstruksjon Figur D 164 Fasadeelement med vindu To-trinns tetting 164 FUGEUTFORMING I PRAKSIS To-trinns utvendig tetning anbefales ubetinget Ett-trinns tetning bør bare brukes i bygninger som er lite utsatt for slagregn, og som ikke er fullt oppvarmet Hvis man velger ett-trinns tettede fuger, må man være klar over følgende: Vann kan komme inn i fugene og gi rustangrep på innfestningene Når fugene må fuges om, nytter det ikke å kline ny masse utenpå den gamle n Refuging er arbeidskrevende og kostbart, og den blir lett mislykket dersom ikke arbeidet utføres omhyggelig

2 124 D16 FUGER Horisontalfuger a) To-trinns tetting mellom fasadeelementer b) Ett-trinns tetting mellom fasadeelementer c) To-trinns tetting mot grunnmur d) Ett-trinns tetting mot grunnmur Løsningene vist i figur D 165a og D 165c har stor dryppnese og terskel som skjermer fugen Siden det ikke er mulig å fuge utenfra er det benyttet en tettelist som legges på plass når elementene monteres Dryppnesen vist i figur D 165b og D 165d muliggjør fuging fra utsiden, men n er ikke så godt beskyttet Det brukes også fuger som vist i figur D 161, med samme utførelse av horisontal- og vertikalfugene Forutsetningen for bruk av denne løsningen er at slagregnpåkjenningen er relativt liten, og at fugene i begrenset omfang utsettes for sollys Ved bruk av denne løsningen er det også av største viktighet at både horisontal- og vertikalfugene dreneres se figur D 163 Fuger kan understøpes ved at det legges ut en mørtelstreng umiddelbart før elementene monteres Det må lages en åpning i understøpen ved hver vertikalfuge (altså i fugekryssene) for drenering og Figur D 165 Eksempler på horisontale fuger Isolasjonsremse mot bunnfyllingslist Understøp Utstøpning Isolasjonsremse Tettelist Utstøpes Figur D 166 Eksempler på horisontalfuger ved etasjeskillere, bærende fasader a) Ett-trinns tetting b) To-trinns tetting

3 125 ventilering Dersom toppen av grunnmuren er ujevn, må som regel skumlist eller erstattes med understøp Understøpen må da normalt utføres som underpakking etter at elementene er montert Vertikalfuger Figur D 167 Eksempler på vertikale fuger Fugeskum plassert fra utsiden a) To-trinns tetting med grantrelist a) Løsning ved lange bjelker b) To-trinns tetting med fugeskjold Fugeskjold b) Fuging mot bjelke i vertikalfuge og langs etasjeskiller Figur D 168 Eksempler på vertikalfuger ved etasjeskillere I løsningen vist i figur D 168b er damptetningen med utført fra innsiden, noe som medfører horisontal fuging langs etasjeskilleren Dette kan ofte også være nødvendig av hensyn til lydtetningen c) Ett-trinns tetting

4 126 D16 FUGER Fugekryss Åpning for drenering og lufting - tett avslutning mot mot bunnfyllist, også Skumlist også langs søyle langs søyle mot bunnfyllist a) To-trinns tetning i horisontal- og vertikalfuge b) Ett-trinns tetning i horisontal- og vertikalfuge Det er viktig å huske på at de horisontale og de vertikale tetningene må slutte tett sammen i fugekryssene Fuger mot vinduer Figur D 169 Eksempler på utførelse av fugekryss ved søyler Snitt av sliss for sålbenkbeslag a) Vindu plassert nærmest innsiden Snitt av sliss for sålbenkbeslag b) Vindu plassert nærmest utsiden Figur D 1610 Tetting rundt vinduer

5 127 Vinduskarmene vist i figur D 1610 kan være av tre, stål, aluminium eller plast Fuging rundt dører utføres på samme måte Det er viktig å være oppmerksom på at tetningen mellom fasadeelementene må slutte sammen med tetningen rundt dører og vinduer 165 FUGEBREDDER Fugebredder må bestemmes på grunnlag av elementenes tilvirknings- og monteringstoleranser, og de bevegelser elementene utsettes for etter at de er montert 1651 Toleranser Toleranser for tilvirkning og montasje er gitt i bind F Tillatt avvik på fugebredder for fasadeelementer er ± 8 mm i toleranseklasse Normal, og ± 5 mm i toleranseklasse Spesial 1652 Bevegelser All betong er gjenstand for volumforandring som følge av svinn, fukt, kryp og temperaturvariasjoner Svinn og kryp Det meste av svinnet foregår de første ukene etter støping, og har liten betydning for variasjoner i fugebredder i det monterte bygg Virkningen av betongens kryptøyninger betraktes tilsvarende i påhengte fasadeelementer, fordi spenningene i veggens plan normalt er små Ved bærende fasadeelementer bør denne virkningen vurderes, men vil normalt kunne neglisjeres Temperaturvariasjon I mørke veggflater kan overflatetemperaturen komme opp i + 60 C om sommeren, og synke til 40 C om vinteren Lyse veggelementer vil ikke komme opp i samme høye overflatetemperaturer Ved beregning av temperaturbevegelsen må det regnes med en temperaturvariasjon i henhold til NS \14\ Denne standarden gir isotermkart med maksimums- og minimumstemperaturer med en returperiode på 50 år, samt at den gir regler som gjør det mulig å ta hensyn til solstråling og høyde over havet Se bind B, punkt 41 For det indre betongsjiktet som ikke utsettes for de temperatursvingningene man har på utsiden, kan det regnes med en temperaturvariasjon på 20 C I henhold til \10\ er varmeutvidelseskoeffisienten for betong 10 5 mm/mm/ C For et 6 m langt element med en temperuturvariasjon på 50 C betyr dette en bevegelse på 3 mm ( ) for yttersjiktet, det vil si at fugebredden vil øke eller minske med 3 mm mellom to fugedannende 6 meter lange elementer Med en elementlengde på 1,2 m mellom fugene vil temperaturbevegelsen være 0,6 mm ( ) i fugen Tilsvarende må den innvendige fugen mellom 6 meter lange elementer dimensjoneres for en bevegelse på 1,2 mm ( ), for 1,2 m lange elementer 0,24 mm ( ) I stor grad kan man velge basismål for fugebredder etter størrelsen på fasadeelementene, selv om selvfølgelig forholdene på stedet må kontrolleres ved hjelp av \14\ For elementer med lengde L = 4,8 til 7,2 m: Basismål mm L < 4,8 m: Basismål mm