Klosters fileteringsmaskin. Rapport fra besøk

Transkript

1 - FISKE I!REKTORATETS JEMIS -TE NIS E FORSKNINGSINSTITUTT Kosters fieteringsmaskin. Rapport fra besøk ved Einar Soa. A-ugust 1959; R~nr; 56/59. A. h. 44. BERGEN

2 Konkusjon. Der er ikke tvi om at maskinen nå er adskiig bedre enn den tidigere har vært. Ryggutskjærprosenten inkusiv sidebein igger tides avere enn det en regner som vanirg-gjennomsnitt ved håndskjæring ekskusiv sidebein. Utbyttet av beinfri fiet (TI-fiet) synes å ~gge kart over det 8n regner som vanig gjennomsnitt ved håndskjæting. Ved torsk viste prøvekjøringen ca. 46 % D-fiet uten buk. Ved TI-fiet hvor bare tynnbyken og seve tjukkfiskbeina er fjernet, vi utbyttet bi noe større. Maskinen skjærer spesiet godt ut a tjukkfisken i ryggbeinhuningen, hviket vi medføre spesiet høyt utbytte av beinfri fiet. Maskinen synes også å arbeide ike godt med andre fisketyper enn torskeignende fisk. Den vi såedes ike sikkert og med godt utbytte kunne arbeide med steinbit, brosme, ange og uer, foruten torsk, sei, hyse, yr, etc I<hivene regueres ikke automatisk etter fiskestørresen. Utskjæringen av tjukkfisken fra ryggbeinhuningen synes imidertid ike effektiv ved småfaen som ved storfaen fisk. Tykkesen av sidebeinutskjæret kan regueres for hånd, og for at sidebeinutskjæret ska bi minst muig, bør fisken sorteres i to størresesgrupper, nemig fisk under og ovar ca. 2,0 kg/stk. Da fisken i ae fa må egges frem ti maskinen manuet, regner en med at dette ikke vi øke arbeidsomkostningene nevneverdig. Det svakeste punkt ved maskinen synes fremdees å være innføringen av fisken, og dette medfører at noe av forreste de av ryggfinnen kan komme med i enkete fieter. Da dette ikke forekommer så ofte, og fietene i ae fa ska renskjæres og kontroeres etterpå, vi en samtidig fjerning av finnerestene ikke bety nevneverdig økning av arbeidsomkostningene. Rettingen av søyekuttet før fiskene egges i maskinen, vi imidertid kunne medføre ende arbeid, og bør hest unngås. Dette er imidertid ubetydeige manger i forhod ti maskinens store fordeer, hviket først av at er dens forbausende asidighet. At maskinen med godt utbytte kan arbeide med nær sagt a sags fisk meom 1,0 og 5,0 kg/stk. og samtidig er biig, enke og oversiktig, -er så store fordeer at de nevnte mangene-- bir het ubetydeige. Et punkt er imidertid enda het usikkert, og det er driftsikkerheten. For å få dette karagt må maskinen settes i reguær produksjon under tibørig kontro i tistrekkeig ang tid, og dette vi en nå forsøke å få arrangert. Rapport. Etter å ha mottatt underretning fra Th. Kosters Eftf. om at fieteringsmaskinen for stor fisk nå måtte anses for å være ferdig, ava undertegnede den et besøk hos Koster for å inspisere og prøvekjøre den.

3 Med hensyn ti beskrivesen av de hovedprinsipper maskinen bygger på, henvises ti rapporten fra første prøvekjøring (R.nr av ). Siden denne første prøvekjøring er der foretatt fere forbedringer med påføgende prøvekjøringet, og maskinen må sies å ha bitt bedre for hver gang, og firmaet mener sev at den nå er kommet så angt at den bør kunne settes på prøve i reguær produksjon. Da det spesiet er agt an på at maskinen ska være asidig og kunne fietere et ferta forskjeige fisketyper, forsøkte en å skaffe så mange som muig av de mest aktuee fisketyper. I Stavanger var det imidertid på dette tidspunkt vanskeig om fisk, og det var vanskeig å skaffe så store kvanta av hver type som ønskeig. De fisketyper og mengder en karte å skaffe var føgende (søyd u/hode): Torsk: ca. 24,... rr fy 14,... Sei: " 4, 75 Lyr: It 12,- Brosme: " 3,5 Lange: t 15,- Uer: tt 20,- Steinbit~ " 10,- kg " " f " It " - gjennomsnittig 3,o kg/stk. " 1,5 11 Av sei fikk en dessverre bare tak i 2 stk. en og en på 1,5 kg, og av brosme bare en på 3,5 kg. n rt " 1, 5 " 3, 5 It 3 ; 7 " 1, 5 " 3,3 f på 3,25 kg Før fieteringen be der med kniv rettet itt på søyekuttet ved gattboret. Hensirten med dette var å få en bedre innføring i maskinen og en penere skjæring. Denne operasjon be av undertegnede påpekt som ite ønskeig da den krever manuet arbeid. For å få konstatert betydningen av denne operasjon be forsøket med yr det i to partier, ett hvor operasjonen be foretatt, og ett hvor on ot være. Funksjonsmessig gikk fieteringen ike godt i begge tifeer. Det er derfor muig at rettingen av søyekuttet har iten betydning og kan søyfes. Eers er å bemerke at fieteringen gikk meget bra for ae fisketyper, unntatt en ange som stoppet opp i maskinen. Årsaken ti dette be imidertid funnet, og vi bi rettet på, da dette æn gjøres meget enket. De feste manger som be observert ved første prøvekjøring var eiminert. Ae fieter be såedes skåret fritt fra ryggbeinet i hee sin engde, og fat uten unntakese veordnet ned på fiettransportøren fra maskinen. Det samme gjadt ryggbeinet. Finneknivene var rettet noe opp og skar tettere ti ryggfinnen. Utskjæringen av tjukkfisken i ryggbeinhuningen var meget god og nærmest 100 %. Sidebeinutskjæringen var meget sikker og gjenværende kjøtt på sidebeina var redusert ti et minimum. Knivst1ingen regueres ikke automatisk etter fiskes~ørresen, men sidebeinkuttet kan ettvindt regueres for hånd. En grovsortering av fisken i to størresesgrupper samtidig som den ene gruppe tiføres maskinen, vi ikke medføre nevneverdig økning av arbeidsomkostningene, når det hee er riktig arrangert. Ved enke håndgrep kan så

4 sidebeinkuttet omsties meget hurtig fra tynt ti grovere; eer omvendt, at etter den størresesgruppe som ska fieteres. Dette syntes ganske tifredsstiende~ Ryggfinneknivene kan også sties nokså ettvindt under stistand, men for samme fiskesort be utskjæringen av tjukrrisken fra ryggbeinhuningen med samme knivstiing ike god for ae fiskestørreser, i hvert fa over 1,0 kg. Inni' øring en av fisken er sikrere enn opprinneig, men det hender at itt av ryggfinnen, spesiet het foran i nakken kan komme med i den ene fieten~ Da fietene som rege ska skinnes og renskjæres, og i ae fa kontroeres, vi det ikke medføre nevneverdig merarbeid samtidig å fjerne oisse finnerestene fra fietene, spesiet ikke siden det er bare for en iten prosent av fietene det bir aktuet~ Maskinen er fremdees enke og oversiktig og ett å sette seg inn i, og vi fremdees bi rimeig i ansmffese. Torsk~ Resutatet av nr~rek~øringen be føgende: a) Aminneig fin fisk, størrese 2,4-3,4 kg/stk. u/hode. ~----~~~--~~ --~~-~-~~~~~~-~~~~~~~-----~-~~-~~~-~~~~-~~~-~~~~-~--~-- Enke- Vekt i kg % av fisk u/hode u?~~~e Rygg- JA-fiet D-fiet Rygg- A-fiet TI-fiet Ør~beir )HL- ~~~~E::: ~~=~~~~ --~~~~~-- ~~~~~:::. ~~~~=~~- -~~~~-,~~~~: 3 ~10 0 ~69 2,41 1,42 22,3 77,7 45,8 32,9 2',90 0 ~69 i 2,21 1, ,2 44,2 32,0 3~25 0~825 ~~425 1~45 25~4 74~6 44~6 30~0 2~40 0,49 ~,91 1,09 20,4 79,6 45,4 34,2 3~40 0,87 ~ 2~53 1~54 25,6 74~4 45,3 29~1 2,90 o:~ 70 f ~:,20 1:,35 24:,2 75:~ 8 46:,6 29:,2 2~80 0~67 J ~,13 t 1,28 23,9 76,1 45,7 30,4 -~---~--3 ~ 3 o o' 79 -~~~2 ' 1.? 56 24,, o 761 o 47,, 2 28" 8 Tota 24 05! 5,725 ~~BL?32_1 10,97 23,8 76,2 45;7 30,5 b) Aminn~ig f;ln fisk). stø::."rese 5 2 O kg/stk \ 1,51 o,4o 2,- o ~ 53,11, 72 t 26,5,47 o ~ 93 1~80 0,48,.83 t 26 ')6 26 ;4 1.;72 ~32 " o 0.~46.~ '79 t Tota 7,o3!_a87 -~~: 5.., ~ '~ 27 t 26?6 c) Noe mager fitsk, 1,49 o,42 1,92 o, 51 1,52 o ~5o 1,17 0 -~34 J. 30 o 37 Tota 7,40 2~14 r ' - '. ~ størrese 1,2~1,91kg/stk, to,07 o,65 28,2 1 ;41 0,88 26 '}6 :,02 o,64 32 ;9 o,s~ o, 51 29,0 0.;93 0,,60 28.~4 5,26 3,28 28,9 I 73' 5 47, 7 25,8 73 :6 46,5 27,1 73,4 46,2 27,2 7.3.,2 45.,9 27,,3 73,4 46,5 ' ,a 43,6 28,2 73,4 45,8 27,6 67,1 42,0 25,1 71,o 43,6 27,4 71,,6 46.t2 25.t4 71,1 44,3 26,8... _.... -~~ "

5 - 4 - De forskjeige utbytteta må nødvendigvis variere både med fiskestørresen og kvaiteten. Tien torsken som be fietert varierte noe i kvaitet, men var ikke i noe tifee virkeig fet fisk. Kvaiteten må sies å være vanig middes for gruppene a) og b). Gruppe c) var derimot tydeig såpen og mager fisk. At fisken har vært av varierende kvaitet fremgår tydeig av utbyttetaene som er ende varierende for enkefiskene. Og at gruppe c) består av spesiet mager fisk fremgår tydeig ved sanwenikning med utbyttetaene for gruppe b) som består av praktisk t~t samme fiskestørrese, men har 2,3 % mindre ryggutskjær. Eers er å bemerke at ryggutskjæret for gruppe a) utgjør %, atså praktisk tat samme prosent som ved første prøvekjøring nvor fisken også var av praktisk tat samme størrese. Ved den småfane fisken (gruppe b) utgjør ryggutskjæret 26,6 %, atså ca. 2,8% mer enn i gruppe a). Ørebein og skinn be fjernet fra fietene på vanig måte, og fietene overført ti TI~fiet uten buk ved å skjære bort tjukkfiskbeina sammen med buken. Tiette be gjort på samme måte og noenunde i samme tempo som i industrien. Resutatet burde såe des igge nokså nær opp ti det en vi få ved vanig produksjon. En ser da av foranstående tabeer at utbyttet av TI~fiet fra den storfane fisken i gruppe a) bir i gjennomsni~t 45,7 %, mens det for den småfane fisken i gruppe b) bir 46,5 %, atså o,8 % høyere enn i a), og det ti.tross for at ryggutskjæret er 2t8% høyere i gruppe a) enn i b). Som en ser utgjør ørebein, skinn og bukavskjær 30,5% i gruppe a), mens en for gruppe b) har tisvarende %, atså 3,6 %mindre. Dette er sevsagt årsaken ti at"utbyttet av TI-fiet igger itt høyere i gruppe b) enn i gruppe a). Årsaken ti dette må enten være at renskjæringen har vært gjort mere omhyggeig i gruppe b) enn i gruppe a), men det kan også komme av at både ørebein og buk vi være forhodsvis grovere ved den storfane fisken. Sannsynigvis er årsaken begge deer. Dette ene forsøket er for ite ti å gi sikre hodepunkter. Dette kan bare oppnås etter enger tids drift med stor- og småfaen fisk, men resutatene fra denne prøvekjøringen tyder på at utbyttet av D-fiet vi bi ite forskjeig for småfaen og for storfaen fisk, og at en antakeig for torsk kan regne med ca. 46 % TI-fiet (uten buk). Dette er et ganske høyt fietutbytte som igger adskiig over det som vanigvis oppnås ved håndskjæring av den fiskekvaitet det h~r gjeder. Ved håndskjæring må en antakeig regne med ca. 43 % D-fiet u/buk. Atså er det ikke usannsynig at maskinen vi kunne gi ca. 3 % av råstoffet større utbytte av TI-fiet u/buk enn håndskjæring. Ved antatt maskinkostende kr ,- vi dette iføge R.nr. 48/58 ("Lønnsomhetsvurdering for fieteringsmaskiner for stor fisk 0, august 1958), medføre at det ikke ska større års kvantum ti enn ca. 155 tonn råstoff for at maskinen ved 15 % avskrivninger pr. år, ska gi bedre ønnsomhet enn håndskjæring.

6 - 5 - Ved 100!roduksjonsskift = 800 timer = ca, tonn rå- stoff' pr. "år vi desnvesieringstiden bi bareca. o,6b år- ca.,. 8 måneaer,tunder samme forutsetninger som i nevnte"ønnsomhetsvurderng), og ved 15% p.a. avskrivninger og 5% p~a. renter og vedikehod vi merfortjenesten ved samme årsproduksjon bi ca. kr o ' - år Het sikre hodepunkter med hensyn ti fietutbytter kan bare pppnås etter enger tids drift. Foran nevnte merutbytte og ønnsomhetsvurdering må derfor tas med forbehod. Maskinen skjærer ut sidebeinene med roterende kniver sammen med ryggbeinet. Utskjæringen av sidebeinene er derfor meget sikker. nenne fremgangsmåten medfører imidertid at noe kjøtt fra tjukkbuken vi skjæres fra sammen med sidebeina. Hvo:r mye avhenger sevsagt av hvor godt knivene skjærer inn ti sidebeina. For håndfie_tering er i vurderingene hitti regnet med gjennomsnittig 25 % ryggutskjær, men ved den skjæremåte som da er forutsatt; kommer ikke sidebeina sammen med ryggbeinet men føger fietene. Ryggutskjæret ved maskinfieteringen inkuderer såedes noe mer enn ryggutskjære.t ved håndfeterin~' o~ drekte sarnrnen"iiknng kan derfor 1kke gjøres _Dette er også ork arr:gen pa at mas:kinen kan gi over 25 % ryggutskjær samtidig som utbytte av TI-fiet u/buk igger adskiig over 43 % At utbyttet av TI-fiet igger så høyt, kommer av at maskinen skjærer så godt inn i ryggbeinh~ningen og at derfor tjukkfiskutbyttet bir meget godt, hviket igjen infuerer på utbyttet av spesiet TI-fiet. Av beinfri fiet, TI-fiet, har en som kjent to typer, nemig den foran beskrevne D-fiet, uten buk! og dessuten en type hvor bare tynnbuken og tjukkf'iskoeina~er utsåret; mens den tjukkere de av buken føger fieten.; Det sier seg sev at utbyttet av sistnevnte type må bi noe større enn av førstnevnte. Ved prøvekjøringen av Hurti's fieteringsmaskin (H.nr~ 49/58, august 1958) be der aget et parti av sistnevnte type som da ga 45,6 % utbytte, atså ikke mer enn raoster':'maskinen ga av førstnevnte type. Andre fiskesag. ~-----~--~~----- For de andre fiskesagene be resutatet føgende:.....",... --~--~--~----~--~--~-----~~--- Enke- Vekt i kg % av r fisk u/hode Rygg- A-fiet Rygg-..."..., _...,., -- _gg utskjær. utskjr Sei: 3,25 0,83 2,42 25 t. 50 o 36, :4. 4,75 1,19 3t56 :: 2~r Brosme: 3,52 0;98 2t54 4.~...! ; i..:._....._,:.

7 - 6 - ~~~~~~~--~~-~~~-~-~-~-~~--~~~~~~-~~~-~--~-~-~-~-----~-~~~~--~-- { Enko Vekt i kg. % av råstoffet i fisk ange: j' 3, 46 o "87 2,59 25, 2 74, ,19 o,74 2,45 23,2 76,8 Steinbit: 4~91 ~7 3~64 25,,9 74,,1 11!56 2!88 8!68 24!8 75!2 I t 3,995 1,105 2,890 27,7 72,3 2~800 0~700 2~100 25~~ 75~- 1 ~925 0,,775 2t150 26,,3 73.t7 9,720 2,580 7,140 26,5 73, ~--~-----~~----~---~---~~-- ~---r----~-; Uer: (u/hode) : 23,- 24,- 25,- 17,5 25,7 21,7 20,3 17,5 25,o 30,8 21, 7 29,5 34't3 25.!,_- 23,2 77,0 76,o 75,- 82,5 74,3 78,3 79,7 82,5 75,o 69,2 78,3 70,5 65, 7 75,- 76,8 Maskinen vi atså kunne fietere også ae andre aktuee fiske typer enn torske1iknende fisk med ganske godt utbytte. Noen sammenikning med håndskjæring kan imidertid ikke foretas for æisse, da en s~vner utbytteta for håndskjæring ti samme produkter" Bergen, Q Einar Soa.

8