NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

Transkript

1 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

2 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn OppandFykeskommune Erfaringer etter ett år med anbud i den rutegående trafikk I Innedning Ett år tibake startet anbudsrutene i fyket opp; by- og servicebussene i Liehammer, en arbeidsrute Ringebu - Liehammer og Landekspressen meom Dokka og Oso. Foruten erfaringene fra Oppand, vi jeg se på bruken av anbud i rutegående trafikk i andet forøvrig. Under 1 % av ruteproduksjonen inorge er pr dd anbuds-opphandet, mens tisvarende ande i Sverige er over 70%. Hvorfor er det sik? Anbudsrunden i Oppand omfattet i underkant av mi vognkm hviket tisvarer 7,1 % av den samede ruteproduksjon i fyket. Anbudet omfattet 20 busser og berørte 34 arbeidspasser. Med bakgrunn i erfaringsta fra Danmark og Sverige antok vi at anbudsopphenting av rutekjøringi konkurransekunneresuterei kostnadsbespareserpå 10 ti 15 %. Vi antok videre at større krav ti standard, kvaitet og service, samt en mer mårettet markedsføring kunne gi inntekts -og trafikkta som å innti 15 % over tidigere registreringer. Erfaringene fra Sverige er kostnadsreduksjon på 15 ti 25 % for andsbygdtrafikken og-hee 20 ti 45 % på Stadstrafikken., I I' Resutatene etter mnd.`s drift i Oppand er at fykeskommunen har oppnådd nettokostnads-bespareser i overkant av 20% på de aktuee rutene, hviket tisvarer 2.6 ti 3.0 mi kr. Inntektsveksten er ike interessant; på by -og servicebussene i Liehammer er de første 11 mnd. ca 20 % mens trafikkøkningen igger 30 % over tidigere registreringer. Når trafikkøkningen er %-vis større enn inntektesøkningen, har dette sammenheng med at fere av brukeme har gått over ti ferbrukskort framfor enketbietter. Vi igger i dag an ti en samet resutatforbedring på årsbasis på 4 mi kr eer i underkant av 2 % av samferdses-sektorens budsjettramme. Vi kommer i budsjetmessig baanse inneværendeår takketværeanbudsrunden1995. \ f \VV Nøkketaene tisier at for fykeskommunen haranbudsrundenværtsværtpositiv; kostnadene er redusert, anta brukere er økt og vi har dessuten fått fere syssesatt i rutekjøringen enn tidigere. Anbudsrunden har gitt ny giv og bidratt ti et nødvendig øf av koektivtransporten, spesiet i Liehammer. I det seskapet som mistet bybusshjøringen på Liehammer, erdet i dag ende fere detidsstiinger enn tidigere. Denne omeggingen be foretatt i tiknytning ti anbudet, men kan ikke i sin hehet henføres ti anbudsgjennomføringen. Sà angt er vi på rett kurs i forhod ti samferdsesstyrets måsetting for arbeidet: Tiby brukeme et tifredsstiende transporttibud gjennom økt effektivitet, avere kostnader, bedre kvaitet og vektegging av mijø

3 2 Når det sties spørsmå om erfaringer er det avhengig av ståsted og forventninger. Jeg vi egge ti at sev om Oppand nå sitter med en de erfaringer når det gjeder anbud, bruk av nettoavtaer og bruttoavtaer som vi har med ett større seskap, oppkjøp og fusjoneringer, så kommerjeg ikefut fra et fyke med ve mennesker. 70 ti 75 % av omsetningen både innen rutebi- og drosjenæringen dekkes over offentige budsjetter. Sev om våre forhod er svært forskjeig fra Oso/Akershus, vi jeg ikefut mene at når det gjeder spørsmå om arbeidsdeing meoni kjøper og seger i rutedriften, krav ti anbudsdokument etc, vi det være de samme prinsipper som må egges ti grunn. Arbeidsdeing meom kjøper og seger etc. ' H Hvorfor anbud? Når Oppand fykesting i des 1993 med 49 mot 6 stemmer gikk inn for anbud i begrenset omfang i 1995, vi jeg anta at det i første rekke var muighetene for å redusere kostnadene som var utsagsgivende. Dette ti tross for at fyket aerede hadde og har meget ave kostnader i rutedriften. ( pansje ) Det er grunn ti å merke seg at fykeskommunen traff sitt vedtak før regjeringen bebudet reduksjon i rammetiskuddene ti fykeskommunene i 1995 med 140 mi kr med bakgrunn i fykeskommunenes muigheter ti anbud. Reduksjonen i budsjettrammene er fugt opp dette året med 54 mi kr og tisvarende er foresått for For Oppand sår dette ut med 6.7 mi kr på et aerede stramt samferdses-budsjett. Den okae rutedrift i fykene har neppe hatt så trange kår som budsjetthøsten Vi har få forsvarsadvokater på koektivtransportsiden utover den verbae. Den hehetige samferdsespoitikk savnes etter min oppfatning. Det er synd for behovet er stort og mye er ugjort. Dersom Stortinget og Sfd. med reduserte rammer ti koektivtrafikken ønsker økt bruk av anbud, mener jeg det burde vært benyttet guerot istedenfor pisk. I tiegg burde _Sfd gitt fykeskommunene muigheter for å gjennomføre rasjonee oppegg og straks trukket tibake de begrensninger i bruk av anbud som er ovfestet i en 8 år`s overgangs-periode. Det kan utvisomt oppnås bespareser i rutetransporten, men det er også behov for betydeige ressurser for å gi koektivtransporten arbeidsvikår. De effektiviseringsgevinster som oppnås bør behodes innen sektoren. Anbud forbindes gjeme med effektivisering, innsparingspotensia, kostnadskutt, budsjettbaanse osv. Det fokuseres dessverre i mindre grad på jfi/keskommunensmuigheter for tiretteegging, vitaisering, arbeidspasser og videreutviking av koektivtibudet. Jeg har yst ti å understreke at anbud sevsagt er et spørsmå om riktig pris for en bestemt transporttjeneste, men ike vesentig er muigheten for å få ti et mer brukervennig koektivtibud; et verktøy hvor vi angt raskere og mer mårettet kan innfri brukemes krav og forventninger ti kvaitet, standard, service og mijø. Norsk Gaup hadde for kort tid siden en spørreundersøkese bant nordmenn, hvor fomøyd eer misfornøyd de var med en rekke private tjenester. Private tjenester som bank, forsikring, hotevirksomhet etc. Bensinstasjoner og snekkere kom meget godt ut av denne undersøkesen. Kundene drar på bensinstasjonen for å kjøpe bensin, aviser, enkere shopping og smågodt. De får det de vi ha. Deres forventninger innfris der og da. Koektivtransporten; rutebi og jembane kom dårigst ut. 4 av 10 brukere var misfomøyde. Brukeme forventer at bussene er i rute, at bussene er rene, at de får sittepass, at de får god n

4 3 infonnasjon og at bussjåførene er hyggeige. Det går an å nevne en rekke forhod som brukeme i uik grad vektegger. Ved å ta i bruk anbud - kjøp av transporttjenester, må fykeskommunene på brukemes vegne avkare hviket tibud som ska utøves, hvike standardkrav som ska sties, foreta resutat- oppføging og forsikre seg om at feksibiitet og utvikingsmuigheter fortsatt finnes. Dette er en angt mer krevende prosess enn de tiskuddsordninger som benyttes idag både for poitikere og administrasjon. Vi må på brukemes vegne i-angt større grad opptre som kjøpere av transporttjenester dersom vi ska få et mer brukerrettet tibud og dermed endre foks bide av koektivtibudet. ' Anbud er kun et verktøyfor åfå ti denne endringsprosessen. Vedà stie krav ti kvaitet og service vi vi samtidig oppnå et rasjonet og tjenig tjenestetibud. II Hvorfor ikke enger med anbud? Det er mer enn 10 år siden Stortingets samferdseskomitè avgav sin budsjettinnstiing for 1986 og henstite departementet om å vurdere andre måter å tidee statige tiskudd på, som gjør at tiskuddene ti trafikkseskapene bir brukt i samsvar med Stortingets forutsetninger. ( pansjer) Når anbud fram ti i dag er tatt i bruk i såvidt begrenset grad, så har dette etter min oppfatning i stor grad sammenheng med : - prosessen har tatt ang tid - vanskeige overgangsbestemmeser - mangende roeavkaring fykeskom. og utøvere,. - administrativ kompetanse i fykeskommunene - interesseorganisasjoner dyktige obbyister - *Pr0sessen har tatt ang tid Det er iøpet av disse årene skapt en myte om at transporttibudet vi bi dårigere for utkant og svake grupper ved å ta i bruk anbud. Det vi ramme syssesetting og oka kompetanse. Sike myter er meget seigivet, sev om anbud er den vanigste kjøpsforrn for de feste offentige tjenester. Det ange og omstendeige arbeid med å få forskriftene på pass førte dessuten ti at de fykeskommunene som var de mest aktive pådrivere, i meomtiden tok i bruk andre midertidige øsninger b.a. uike ferårige effektiviseringsavtaer, stort sett fram ti 1998/99. *Overgangsbestemmeser Overgangsbestemmesene begrenser fykeskommunenes muigheter ti å egge mer enn 20 % av et seskaps samede ruteproduksjon ut på anbud iøpet av ett kaenderår, eer mer enn 50% iøpet av 5 år, dersom krav om innøsning ska unngås. Denne begrensningen bidrar ett ti urasjonee transportoppegg og har på en effektiv måte stoppet en mer omfattende bruk av anbud. Overgangsbestemmesene gjeder fram ti *Mangende roeavkaring Avkaring om hvem som gjør hva, er viktig for å kunne egge ruteproduksjon utpå anbud. I en åpen anbudskonkurranse kan ingen ha større fortrinn enn andre, og anbydeme må kart vite hva som ska prissettes, og hva som ikke omfattes av anbudet. Status for arbeidet med anbud i fykeskommunene er i stor grad et speibide av den poitiske og administrative avkaring av arbeids -og oppgavedeingen meom ruteseskap og fykeskommune. Fykeskommunene har uike hodninger ti å ta ansvar for en de oppgaver som tradisjonet har vært definert som seskapenes ansvar.

5 4 Ska en gjennomføre anbud er det viktig å skie kjøper og segerfunksjonene. Når vi ikke er kommet enger i Norge trorjeg på mange måter også den uryddige situasjonen på dettte området i Oso/Akershus ; andets største og viktigste koektivtrafikkområde med 200 mi koektivtransportreser, har bidratt ti usikkerhet i andre deer av andet. *Administrativkompetanse Fykeskommunene har pr dd generet ikke god nok kompetanse for å kunne opptre som profesjonee transportkjøpere, og har heer ikke tatt tistrekkeig ansvar for inntekts -og markedsføring. I tiegg har de feste fykeskommuner gjennomført omorganisering av sentraadministrasjonene hvor de fagige samferdsesoppgavene er kommet i bakgrunnen. Det at avstanden i de feste fyker er engre meom fag og den besuttende poitisk edese gjør det vanskeigere og gjennomføre kontroversiee oppgaver. *Interesseorganisasjonene dyktige obbyister Det har under hee prosessen vært stort engasjement fra interesseorganisasjonenes side både for å vege andre tiskuddsformer og i det minste avvente gjennomføringen innti ae sider omkring anbudsprobematikken, er grundig gjennomdrøfet. Seskapenes muigheter for å tipasse seg nye rammebetingeser, er trukket fram som viktige argument for ikke å ta i bruk anbud. Nå anføres det at effektiviseringsavtaer bør benyttes i ytteriggere 3-4 år. I okapoitikken har disse synspunktene god gjennomsagskraft og vært agt ti grunn for å vege bort anbud. *Oppsummering Fram ti i dag har fizkeskommunenes muigheter ti å ta i bruk anbud iførste rekke fungert som et ris bak speiet i de årige tiskuddsforhandinger. Det er fortsatt stor motstand mot å ta i bruk anbud í den rutegående trafikk. III Anbudsprosessen i Oppand Oppegg og gjennomføringen av anbudsrunden i 1995 be behandet av samferdsestyret i en rekke styresaker i øpet av høsten Samferdsesstyret gjorde b. a. vedtak om de hovedprinsipper som skue egges ti grunn for gjennomføringen: 0 fu åpenhet i hee prosessen kare etiske reger offentige innkjøpsreger avtaeperiode 5 år bruttoavtae med incitament kare formueringer om hva som settes ut på anbud krav ti kvaitet, service, mijø og resutatoppføging Styret presiserte at incitamentavtaer og økt inntjening. måtte utformes sik at den motiveres ti fere reisende Anbudsdokumentene be utevert den 27. jan Anbudsåpningen var fastsatt ti den 27. mars med vag av anbyder den 27. apri og med oppstart den 1. nov dvs 6 mnd.er meom tideing og oppstart og 9 mnd.er på hee anbudsrunden. Kontraktsperioden utøper den Det be tatt ut 25 anbudsdokument. Ved anbudsåpningen var det kun 14 seskaper som a inn bud. I motsetning ti det som var ventet kom det ikke inn anbud fra svenske seskaper og ende større norske ruteseskap som på forhånd hadde vist stor interesse. Swebuss kjøpte kort tid etter først Vestoppand Biseskap A/S og deretter Litra Buss A/S. Swebus har i dag 40 % av ruteproduksjonen i fyket. Det var stor sprik meom de aveste og høyeste anbud. For ae rutene, bortsett fra servicerutene i Liehammer hadde Oso og Foo Busstrafikk AS (OFB) det aveste anbud. L

6 5 ( Tabe ) Reduserte kostnader Anbudsrunden førteisom tidigere nevnt ti at fykeskommunen oppnådde netto kostnadsbesparese i overkant av 20% hviket tisvarer 2.6 ti 3.0 mi kr: - norrnerte kostnader ' mi kr. i - tidigere tiskuddsavtae - anbud i Kostnadsreduksjon -brutto netto mi kr mi kr Nettobesparesen for fykeskommunen er noe mindre enn hva de rene anbudskontraktene skue tisi da ende av de oppgaver som tidigere å på seskapene gjennom anbudet, er overført ti fykeskommunen. Etter dette har vi økt tibudet både ved duberinger i rushperiodene, utvidet tibudet på kvedstid, byttet ut de tidigere servicebiene med større vogmaterie og nå i august etabert direkte arbeidsruter ti og fra de to mest trafikkerte byområdene. Kostnadsbidet er føgeig noe endret i forhod ti oppstarten for ve ett år siden. Produksjonen be økt med 4.8 % ved oppstart og er nå nænnere 8 % i forhod ti situasjonen før' anbudet. Trafikk -og inntektsokning Det er registrert en betydeig inntekts -og trafikkøkning, spesiet på bybussene i Liehammer. Den registrerte inntektsøkningen innebærer at trafikkinntektene på Liehammer øker i 1996 med overkant av 1 mi kr i forhod ti Vi kom i økonomisk baanse på bybuss-trafikken i øpet av Så vidt meg bekjent er dette ikke tifee for svært mange andre tettsteder av tisvarende størrese i Norden. Trafikkøkningen på servicerutene var så stor at det be passprobemer i de 14-seter store vognene sik at vi etter 3 mnd. drift føte oss tvunget ti å sette inn større og dyrere vognmaterie. Denne situasjonen hadde vi ikke forutsatt, og vi måtte justere godtgjøresen med utgangspunkt i normerte kostnader. Etter ett års drift kan vi si at noe av inntektsøkningen i Liehammer er tatt ut i bedre tibud og dekning av høyere transportkostnader i servicetransporten. Det bør sterkt understrekes at trafikkøkningen i 1996 er muiggjort ved tidigere titak i årene. Vi har dratt stor nytte av Samferdsesdepartementets forsøksmider. På 5 år har vi i Liehammer mottatt nærmere 7 mi kr. ti 17 forskjeige prosjekter. Anta passasjerer på bybussene er dobet siden 1991, så det er på ingen måte kun gjennomføringen av anbudet som har gitt resutatet i Noe av trafikkøkningen i Liehammer kan tiskrives endringer i rutetibud, bedre statistikk 0.1.Likefut betydeig øft. De viktigste årsak ti trafikkveksten i 1996: * nytt vognmaterie aventrèbusser * nytt designprogram / profiering * markedsføring * genere mediaoppmerksomhet omkring anbudsinnføringen * innføring av eektronisk biettsystem * vinnerkutur og sterkt teamarbeid i OF B (pansjer)

7 6 IV Brukernes hodning ti anbud Gjennomførte markedsundersøkeser før og etter at anbudsrutene startet opp viser en betydeig mer positiv innstiing ti å ta i bruk anbud i koektivtransporten. Ande positive økt fra 50 ti 58%, mens ande negative er redusert fra 26 ti 14%. Hee 90 % mener det ikke betyr noe for dem hviket seskap soin utfører transporten. Hodningen ti anbud er endret seg mest bandt de faste brukeme og kvinneige trafikanter. ( pansjer) V Incitament og samarbeidsavtaer Det arbeides for å ta i bruk incitamentavtaer både på kvaitet og inntekt fra 1.jan Vi har hatt et tett og inspirerende samarbeid med Oso og Foo Busstrafikk A/S i det året som er gått. Samarbeidsarenaen er angt ryddigere enn tidigere. Gjennom anbuds- prosessen stier fykeskommunen strenge krav ti operatør. Det må være gjensidig tiit. VI Erfaringer Kort oppsummert kan det settes opp føgende erfaringer med gjennomføring av anbudsrunden i fyket i 1995: Anbudsprosessen (TØI -rapport sep -96) I store trekk en ryddig og ve gjennomført anbudsrunde. \/ Anbudsområdene bør være av en viss størrese V Gjennomføring av anbud skaper gjeme turbuens okat. b Det kreves ressurs, kompetanse og personeinnsats fra samferdseskontoret. Anbudsdokumentet presist og utvetydig Tistrekkeig tid ti prosess og iverksettese Kar og entydig håndtering av ansattes arbeids-og ønnsforhod Behov for et fykeskommunat administrasjonsseskap!! Mangende avkaring fra Sfd. bidro ti usikker anbudsprosess. Generee erfaringer 0 Det er etabert et transporttibud med bedre kvaitet og med høyere standard ti avere kostnader 0 De to seskapene som hadde de aveste kostnadene, hadde også de mest gjennomarbeidede tibud vedr. kvaitet, standard og mijø. 0 Sterk inntekts -og trafikkøkning i Liehammer som i første rekke har sammenheng med syniggjøring, profiering, markedsføring og brukervennig vognmaterie. 0 Rutetibudet i Liehammer er utvidet på grunn av nødvendig duberinger og utvidet tibud på kvedstid. Syssesettingen ivaretatt ved at det totat er fere ansatte enn tidigere. Fere hetidsansatte enn detidsansatte i OFB.) VII Avsutning Etter min oppfatning er det behov for en vitaisering og fomyese av rutebitibudet både i Oppand og andet forøvrig. Kjøp av transporttjenester har bidratt ti et mer brukerrettet og mijøvennig tibud.