Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy

Transkript

1 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet rent fysisk be avsuttet på desember 1983, har det gått svært ang tid før denne rapporten foreigger. Dette er sterkt å bekage, men Domøy Titaksag vi ikke aene bære ansvaret for dette. styringsgruppen for prosjektet be, både representant fra fiskerirettedningstjenesten og kommunen anmodet om å deta. Det er med bekagese vi må tikjennegi, at dette ikke avstedkom særige bidrag, hverken ti gjennomføringen eer suttføringen av prosjektet. Resutat og registreringer fra prosjektet be overevert den kommunae titakskonsuenten, for utarbeidese av rapportforsag. Dette foreå først over ett år senere, og styret i Titaksaget tok deretter umiddebart rapporten opp ti behanding. Etter nøye vurdering fant man ikke å kunne godta det framagte forsag, p.g.a. mangende innhod. meomtiden hadde den kommunae titakskonsuenten suttet i sin jobb, og foratt kommunen. Dette førte ti at andre måtte ofre mange og ange kvedstimer, før det herværende produkt foreigger. Vi håper imidertid, at det gjennomførte prosjekt og rapporten kan bidra ti større muigheter for kommersie utnyttese av de okae forekomstene av O-skje. For Domøy titaksag, september 1985 Martin Soia Oie Haugen Svein Karsen tønner («kvarter»). Den be så videresendt ti Lofoten hvor den be benyttet ti agn under inefisket. Siden den tida har imidertid forekomstene av O-skje ikke vært benyttet. Med den nevnte svikten i fiskerinæringa, fugte også en reverserende utviking innen den okae bosetting. Ungdom forot både øya og kommunen, des p.g.a. bedre muigheter for utdanning og «en trygg arbeidspass» i mer sentrae strøk, og des p.g.a. eventyrysvnysgjerrighet. Ikke ae var viige ti å akseptere denne utvikinga. Søking etter aternative muigheter for syssesetting og dermed et vesentig grunnag for fortsatt bosetting, trengte seg derfor fram i manges bevissthet. Dette resuterte b.a. i, at Domøy be et pionerområde og tyngdepunkt innenfor moderne fiskeoppdrett. Det samme er nå i ferd med å gjenta seg innen skjedyrking. Nevnte bevisstgjøring var også foranedningen ti dannesen av Domøy Titaksag. Dette er en friviig organisasjon med b.a. føgende formå; - ny og økt-syssesetting - økt bosetting - større trivse, m.v. Med arbeidet for økt syssesetting, var det naturig for aget å kartegge/ anaysere de okae naturgitte ressurser. Resutatet av dette, sammenhodt med popuariseringen av «sjømat» i kosthodet og aternativ høsting/dyrking av havets ressurser, førte ti at O-skje pånytt be vurdert som en muig «evevei». Erfarne fiskere, som tidigere hadde vært med å høste O-skje, mente at de okae forekomstene var ike store. Mået med- og oppbyggingen av prosjektet: Titaksaget var fra starten av den formening at O-skjeene denne gang måtte brukes ti menneskeføde og ikke ti agn. Dette på grunn av at man så for seg et visst kostnadsnivå i forbindese med fangst, og de generee markedsmuigheter skjemat ser ut ti å ha. For å teste hvorvidt det ot seg gjøre å drive forsvarig fangst, forede og omsette O-skje trengte Titaksaget en kapitainnsats for å forsvare kostnadene vedrørende et forsøksprosjekt. Denne kapitaen yktes det Titaksaget å få ved at aget oppnådde et )iskudd stort kr ,-, gjennom statige bevigninger ti Hitra kommune. Titaksaget bestemte videre at prosjektecskue innehode disse hevede- ' ementene; - kartegging av 0-skjeUførekomstene - foreta prøvefisking av O-skje, og gjennom dette fisket finne fram ti det mest egneige fangstredskap - vurdere de forskjeige foredingsmetoder gjennom samarbeid med oka foredingsbedrift - teste markedet, samt se på hvordan markedsføring/sag bør egges opp. Bakgrunn for prosjektet: Den tradisjonee fiskerinæringa har innti de senere år, vært den dominerende næringsvei på Domøy i Hitra kommune. Sviktende ressursgrunnag var en vesentig årsak ti at den yngre generasjon hverken våget eer ønsket, å satse på denne næringa som evevei. 40 og 50-åra, hadde de store okae forekomstene av O-skje stor betydning for den okae syssesetting. På det mest intensive var det fra 1 00 ti 150 mann, som gjennom vinterhavåret beskattet denne ressursen. Etter opptak/høsting be skjeene åpnet og innmaten tatt ut og satet i små Skisse over utstyr og høstingsmetode som be benyttet både under prosjektet og i «game tider». 33

2 Gjennomføringen av prosjektet Etter en tids panegging av en nedsatt styringsgruppe, be prosjektet igangsatt i januar 1983 og avsuttet i desember samme år. Ti utprøving og registrering av forekomstene, utprøving av utstyr og høstingsmetoder, samt opptak av nødvendig skje for den øvrige de av prosjektet, be fisker Emi Brevik engasjert. Videre be Domøy Fiskeindustri A/S, engasjert for mottak og utprøving av forskjeige foredingsaternativer, samt teste produktene på et potensiet marked. Kartegging av forekomster, utprøving av utstyr og høstemetoder Når det gjeder utprøving/registrering av feter m.v., be det fortrinnsvis satset på å teste «game fet». Brevik med sitt hjepemannskap hadde erfaring fra 50- åras drift, og med bakgrunn i denne og andre ignende prosjekt, be utstyr og høstingsprinsipp vagt. Jfr. skisse av høstingsmetode og pog. Sidene 33 og 35. De fet som be prøvet, samt en registrering og grov bedømmese av «game fet», er inntegnet/beskrevet på egne kart. (Kartene er forstørrede deer av sjøkart nr. 39, jfr. sidene Når det gjeder utprøvingen av høstingsmetoder, utstyr, fet osv., fikk dette sin kare begrensning gjennom den bevigede tiskuddsramme. Resutatet må derfor ses i ys av dette. Prøveopptakene viste imidertid, at forekomstene sannsynigvis er ike store og gode som tidigere år. Prøveopp-,- Line ti hjep ved «fastkjøring» av pogen Fytepontong/fåte e. ign.,.r r Primær føyteine,-y' takene bekrefter også at det i ikhet med tidigere erfaringer, er ti des tidkrevende og probematisk å få «hu på fetene». Oppnår man først dette, er det straks enkere å få opp større mengder med skje pr. forsøk, med den type utstyr som be vagt. Et annet probem ved bruk av pog, er at vrakprosenten bir reativt høy. Avhengig av bunnforhodene varierte mengde knust skje på meom 14-23%. Et annet probem ved denne type høstingsmetode, er riktig bruk av såve båter som motorkraft. Dette er imidertid vanskeig å beskrive, sik at eventue videre oppføging av prosjektet, bør foregå i samarbeid med de som aerede har vunnet erfaring på området. Det sås også fast, at denne høstingsmetode er reativt ømfiendtig for vær, vind og strømforhod. Eventue kommersie/intensiv drift, som bør være muig ut ifra en voummessig betraktning av forekomstene, er derfor avhengig av optima utnyttese av gunstige værforhod. Dette betinger imidertid et etabert og vefundert mottakesesapparat i «nærheten» (vufferager). De utøvende «fiskere» i prosjektet, konkuderer også med at eventue bruk av 2 poger bør vurderes. Med dette menes at begge pogene føger i «samme sep». Dette vi eventuet bevirke at den første «tar hu»/river øs skjeene, mens den andre ettere vi kunne «poge» og samtidig få med seg øsrevne skje. (Om man først «får hu» på et fet, er det vanskeig å «treffe samme fure» i neste forsøk). Bruk av 2 poger samtidig, vi sannsynigvis betinge kraftigere bruk av motorkraft, bedre utstyr i båtene og endret teknikk. Smaere pog( er) enn «Teoretisk skisse» som viser antatt mer rasjone og kostnadsreduserende høstingsprosess. den som be benyttet bør også vurderes nærmere. (Jfr. skisse nederst). Uansett bruk av en eer to poger, så mener de nevnte fiskere at det bør være minimum 2 hest 3 personer pr. ag, ved bruk av dagens høsteteknikk -metodikk. Den ene må passe hovedbåt m.h.t. kurs, reguering av motorkraft m.v., mens den andre person befinner seg i hjepebåten for å ha oppmerksomheten med pogen, d.v.s. bidra ti å øsne pogen når den sitter fast osv. Den eventuet tredje person hjeper ti ved «hiving/setting» av pogen, samt rensker/kargjør anvendbar skje meom hvert «hiv». En ide som bør vurderes og eventuet utprøves nærmere, er skissen som viser at hjepebåten erstattes med en fytepontong/fåte e. ign. Denne bør eventuet være utstyrt med trinse-/ tauanordninger som muiggjør at mannskap i hovedbåten kan overta de oppgaver som personen i hjepebåten har. Dette kan bidra ti vesentige kostnadsbespareser i høstprosessen, gjennom redusert mannskapsbehov. (Jfr. skissene på side 33 og 34). Nevnte fiskere mener også det er fere feter med skje, enn de som er registrert og inntegnet på vedagte kart. Mottak - foreding Som tidigere nevnt, var en de av måsettingen med prosjsktet å få testet O-Skje på konsummarkedet. Lokat hadde man ingen erfaring med dette, så her måtte man føe seg fram. Totat be det mottatt ca. 530 kg med skje. En de av dette vagte man å «ta rett i and», mens en de be meom agret i notposer i sjøen. Ved sik meomagring kom man fram ti b.a.; - skjeene må være skadefri (eers vi de forurense/forringe de evende/ friske og muigens forårsake dødeighet) - agring over engre tid medfører redusert matinnhod - sik agring er nødvendig, dersom skjeene har stått på sa1:1dbunn og dermed innehoder en de sand-/ gruspartiker («gå seg rein») den videre prosess på and forsøkte man føgende: a. Innfrysing av runde ferske skje b. Oppbevaring av evende skje pastsekker c. Dampet, utskiing av mat, vakuumpakking og deretter.innfrysing d. Dampet, rensket og vakuumpakket 34

3 e. Dampet, rensket, røkt og vakuumpakket f. Dampet, rensket og agt i sukker-/ satake. Forannevnte ga føgende erfaringer: Ad pkt. a: Dette ga kart dårigere resutat enn de øvrige. Matinnhodet (før damping) be redusert med ca. 30%, og fikk en tørrere konsistens. Ad pkt. b: Ved å oppbevare sekkene med skje i kjøerom bevirket dette at skjeene hodt seg evende og friske i 4-5 døgn. Ad pkt. c: Dette syntes å være et godt aternativ. Samtidig som det ga vesentig engre hodbarhet, behodt man også kvaiteten godt. Ad pkt. d og e: Gode aternativ ved oppbevaring i kjøerom/-disk, men gir vesentig kortere hodbarhet enn ved frysing. Ad pkt. f: Gode erfaringer med muigheter for uik tisetting av krydder e. ign. mange på konserveringsmidde var hodbarheten begrenset, og produktet be ikke prøvd «i markedet». Ut over defte registrerte man føgende; - ved rensking av «rå» skje, fikk man 18-22% netto mat - etter koking av rund skje, be brutto (rund) vekt redusert med 35-50% - netto matinnhod etter koking, ga 13,8-16,1% av brutto (rund) vekt - kvaitet og voum (matinnhod) be redusert i sommerhavåret, og de game erfaringer m.h.t. kvaitetsforskje meom fetene har fortsatt gydighet (Jfr. kartutsnitt med. kommentarer). Markedmarkedsføring/sag: De ambisiøse måsettinger var, som tidigere nevnt, ikke særig reaistiske sett i forhod ti de økonomiske rammer for prosjektet. Dette fikk da særig konsekvenser for denne deen av prosjektet. Dette resuterte i at en av fordeingsbedriftens markedskontakter i Oso, fikk i oppgave å teste produktene på restaurantmarkedet i byen. Produktvariantene nevnt under ovenstående pkt. b,c,d og e, var de som be prøvd, og tibakemedingen viser føgende: Levert evende i pastsekker: Et godt aternativ, som ga brukerne store individuee vagmuigheter ved tiberedning. Skisse av pog som be benyttet under forsøkene. - Lengde ca. 200 cm - Bredde ca. 80 cm - Høyde ca bunn benyttes «kryssagt/fettet» kjetting - sidene og på toppen benyttes kraftig notin Dampet, rensket, vakuumpakket og fryst: Genere fin respons, uten utfyende kommentarer. (Dette er nå hovedproduktet ti bedriften O-SHELL i Sandnessjøen). Dampet, rensket og vakuumpakket: Meget positivt mottatt. Presentasjonsformen var den beste, p.g.a. deikat utseende, «gryteferdig» og med mange vagmuigheter for videre tiberedning. Dampet, rensket, røkt og vakuumpakket: Smaken på produktet fikk anerkjennese, men utseende/fargen ga angt dårigere «Visue effekt», enn det u røkte aternativ. Konsistensen var også noe tørrere. Produktene beskrevet i foranstående pkt. a og f, be som tidigere nevnt, ikke utprøvd på «markedet». Den «interne» bedømmese av sistnevnte aternativ, tisier imidertid at dette bør være en aktue produkttype Ufr. båskje agt i ake). En vesentig svakhet i den beskrevne markedstesten, var at hverken «distributør» eer mottaker(e) har kunnet antyde prisnivå for produktene. Resutat av prosjektet: Titaksaget, for sin de, er fornøyd med resutatet sett i reasjon ti de økonomiske rammer for prosjektet. Føgende synes å være fastsått; - forekomstene er ike gode som tidigere, og man har fått kartagt en god de av disse - vag og bedømmese av redskapstyper/utstyr ga godt resutat, men utviking er muig og nødvendig - en framtidig kommersie drift er svært avhengig av fiskere med erfaring og god okakunnskap - foreding gir mange muigheter for produktaternativ, men er avhengig av kostnadskrevende utviking - O-skje i forskjeige varianter er positivt mottatt på ett potensiet marked. Konkusjon: Fere forhod tisier at det er behov for ytterigere og økt satsing på O-skje som ressurs. Sike forhod er b.a.: 1. Det generee behov for oka næringsutviking, som gjerne er basert på okae ressurser (også menneskeige og mijømessige). 2. Behovet for oppføging av dette konkrete prosjekt, m.h.t.; - mer nøyaktig kartegging og utprøving av forekomstene - ytterigere utprøving og utviking av redskaper, fangstmetodikk m.v. 35

4 - utnyttese av de okae kunnskaper som be tiegnet gjennom prosjektet - de unikt gode okae forekomsten av O-skje 3. området er det i ferd med å etabere seg en betydeig skjenæring, basert på dyrking. Både framtidige produkter fra denne-, og skje som er høstet fra naturige forekomster, kan; - skape grunnag for et effektivt mottaks- og foredingsanegg (med nødvendig ekspertise og tekniske innretninger) - utnytte de samme distribusjonskanaer - markedsføres overfor de samme kjøpergrupper/markeder. Viser forøvrig ti egen skisse som beskriver den sannsynige prosess fra høsting ti konsum. Ut over dette vi en også her påpeke føgende forhod: - O-skje be ti des meget godt mottatt på ANUGA- matvaremessen i Køn (Tyskand) 1981, og den be antatt å være svært aktue som et spesiet «deikatesseprodukt» (Jfr. rapport fra L.T. Ofteda, b.a. medtatt i «Biåskjeutvagets» markedsrapport). - Et tisyneatende ite, men sannsynig betydeig probem, er seve navnet. På tysk «pferde-musche», tisvarende «horse-musse» på engesk og «hestekje» som også er vanig norsk. På atinsk er betegnesen «Modioa modioa». (kanske vi et bedre navn være «Modioamusse» med tisvarende omskrivninger på tysk, norsk m.f.?). Videre - andre naturige forekomster av skje som kan høstes med samme redskaper m.v. Her menes spesiet fere typer sandskje som ti des betaes (Foredingsbedrift) L- --- 'f' HOSTING Ferske/evende skje w- - -t-: T_r_a_n s_p_o_r _t----~ Mott aks anegg -transport bufferager 1 -sagsarbeid Forhander/detajis~ Distributør - storkjøkken grossist-eksportør ----transport sagsarbeid---- KONSUMENT Iustrasjon over prosessen fra høsting ti konsum svært godt på eksportmarkedene, b.a. i USA og Frankrike. - den titagende interesse for sunnere kosthod, både nasjonat og internasjonat, som favoriserer sjø-mat («seafood-in») - genere endring av nasjonae spisevaner p.g.a. internasjona påvirkning, mer «ekskusivt og spennende», osv. En tør ut i fra foranstående påstå, at det finnes gode muigheter for å skape nye og ønnsomme arbeidspasser med utgangspunkt i ressursen O-skje. Dette betinger imidertid en fortsatt og større offensiv medvirkning fra offentige myndigheters side. Gjennom hee prosessen, fra høsting ti konsum, er det kostbare og tidkrevende probemer som må øses. At fra f.eks. utviking av mer rasjonet utstyr, etabering av kontroapparat,- og ti en ressurskrevende inovasjon av produktet på markedet. Sistnevnte må også føre ti en forsvarig prisfastsetting (hviket ikke be prøvd gjennom prosjektets markedstest), sik at b.a. fiskernes konkusjon som tisier minimum kr. 5, 50 pr kg, må oppnåes for rund/anvendbar skje på «første hånd». 36

5 (Forstørret de av sjøkart nr. 39) Fet som be utprøvd/testet i øpet av prosjektet. Jevnt over gode forekomster, men for ite utprøvd ti å kunne konkretisere størrese, tetthet, kvaitet m.v. Områder man med sikkerhet antar det er O-skje, men det er så vidt vites adri foretatt fangst. hv J S )OS o L ~rto 37

6 Samme kommentarer som på side 15 J :! JfordiW<ken.(---:,iJs~ ~ 6'5 -.:_:,.; 53 38

7 (Forstørret de. ;<Ga~e» 0-skje~~f SIJøkart nr. 39) Leirbunn M' e ter. 2. Fin skjei ~ndre god skje 3. S~or, me~ d:r7 svært små.. 4. Lite prøvd m g/":ager skje 5. Meget fin ~kj~~ fm skje.. ' stor og matrik. o L M. t!f..xj~~ a.o..?...a-'0-oo..tu)t''\. 39

8 (Forstørret de av sjøkart nr. 39) «Game» O-skje-feter. 6. Meget fin skje, stor og matrik. 7. Middes god skje - sandbunn. 8. Bra skje. Be «utpøyd», men er ganske sikkert gjenvokst nå. L.>"SL h ::11u: hv 5 Sek JJ... ' '

9 Suttrapport vedrørende skjeprosjekt Av Kar Kr. Angesen Hva støttemidene er brukt ti Det bevegeige beøp kr ,- er benyttet ti prøvefiske etter skje i tidsrommet 27.1 Q , O 1985 og 22.1 Q-29.1 Q-85. Dessuten er det gjort en studietur ti USA og Canada for å se på markedene for skjeprodukter i tidsrommet Rederiet har toket avtaen sik at den gjat markedsundersøkeser og prøvefiske for om muig å få ti en maskine produksjon ombord og da dekke et forventet underskudd ved prøveproduksjonen. Støttebeøpet kunne ikke benyttes ti investeringer og de investeringer som er foretatt er finansiert gjennom Statens Fiskarbank, Bodø, og Nordandsbanken, Bodø. Beskrivese av høstingsprognosen Høstingen av skjeene foregår ved to skjeskraper som hver er 2,40 m brede. De taues i tråwire og det benyttes her det samme utstyret som for rekefisket. Når skrapene er fue tas de frem på styrbord side ved hjep av bommen på fordekket. Skrapen hives opp i en hydrauisk anordning med sprinker for deretter å senkes ned mot et rensekar. Rensekaret har et voum på ca 3 kubikkmeter. Sekken med skje øftes opp i bakkant og tømmes gjennom åpningen av skrapen. Sprinkene forhindrer at store og tunge gjenstander kommer ned i rensekaret. Skrapen sippes deretter ut i sjøen. Denne teknikken be utviket under prøvefisket i november 84. Fangsten i skrapen består ikke bare av evende skje, mye annet rask og tomska føger også med. Denne massen edes fra rensetanken ti en sorteringstromme hvor mesteparten av rasket bir sortert ut. Erfaringene har vist at denne trommeen trenger store mengder vann for å fungere skikkeig. Trommeen sorterer også ti en viss grad på skjestørresen fordi de minste bir sortert ut. Etter en gjennomgang i sortreringstrommeen må det foretas en ma- nue utrensking av uønskede gjenstander, men det har vist seg at det i hovedsak er mest evende skje og at denne siste rensingen ikke er av stort omfang. Totat trengs det tre mann på dekk for å høste skjeene på en forsvarig måte. Fabrikkanegget Skjeene bir edet ti to agertanker som hver er på ca 3.5 kubikkmeter. Tankene kan fyes med sjøvann. disse tankene begynner første prosessen for å kunne åpne skjeene. Pga fartøystørresen har en ikke kunnet satse på å agre skjeene i ferskvann sik det er gjort ombord i m/s «Hoberg», men en vi varme opp sjøvannet ti ca 20 grader C. og på denne måten få ti den samme effekten. Uten denne forarbeidesen viste det seg at bare ca 4% av skjeene åpnet seg (forsøk ). Det heter seg at haneskje er temmeig ømfintig overfor variasjoner i temperaturen, og antageig også overfor putseige endringer i sathodigheten (Kide: Sportfiskernes Leksikon bind i side 575). Rederiet har her vagt temperaturvarianten mens m/s «Hoberg» vagte sathodighetsvarianten. Foreøbig ser prosessen ovende ut. Etter ca 2 timer i agertanken i oppvarmet sjøvann edes skjeene ti en steamkje som innehoder sjøvann, temp. 95 C. De edes gjennom dette varmebadet i øpet av sekunder og dette er nok ti at mesteparten av skjeene åpner seg. Fra steamkjeen kpmmer skjeene ti en ristemaskin hvor innmaten ristes ut og tomskaene edes overbord. en de av skjeene bir innmaten igjen, men en person foretar der en manue uttaking av den resterende skjematen. At prøvefiske har dreiet seg om å få ti denne uttakingen av skjematen, og sev om det fungerer så er en ennå ikke tifreds med denne deen av produksjonsprosessen. Den videre gangen i produksjonen er forhodsvis enke og er beskrevet tidigere. Markeder Besøket i USA var nyttig. Fiskeristipendiat Richard Sannes i New York var meget hjepsom og har senere kommet med en markedsvurdering av skje i USA. Det er derfor ikke nødvendig å gjenta dette her. En har etter besøket etabert kontakt med firmaer både på Øst- og Vestkysten som er interessert i å kjøpe skjeprodukter fra rederiet. Turen ga dessuten ane~ing ti et besøk i Nova Scotia, Canada, hvor det foregår et meget omfattende skjefiske be det andet ca metriske tonn med skjemat. 71 fartøyer hadde isens for skjeskraping. Disse fartøyene var reativt store fartøyer, 90-1 "17 fot. Dessuten fantes det en betydeig gruppe fartøyer under 65 fot, over 100 stk., som ikke trengte isens og som hovedsakeig driftet inne på fjordene. Aderen på disse fartøyene var meget høy og dersom det ikke innen kort tid skjer en nyinvestering på fartøysiden vi dette fisket antageig bi redusert fordi fartøyene ikke får tiatese ti å gå på sjøen. Fere fartøyer var aerede nektet fartssertifikat. Dette er også et moment å ta med når en ska vurdere markedsutsiktene fremover. Forøvrig var det ite teknoogi som kunne overføres ti norske forhod. Oppsummering Hee oppegget for maskine produksjon av skje ombord er bitt mye dyrere enn opprinneig tenkt. Vanskeigheter i produksjonen som en trodde var øst tidigere krevde nye øsninger. Forbruket av sjøvann og kraft for drift av utstyret be mye høyere enn forutsatt. Den utprøvingen som støtten fra effektiviseringsmidene ga muigheter for, har vært ti stor hjep i dette u tvi k i ngsarbeidet. Fartøyet er nå underveis ti Svabard for å starte høsting av ressursene der. 41