Elektriske biler en teknologihistorie gjennom mer enn 100 år. Er det noe vi kan lære?

Transkript

1 Eektriske bier en teknoogihistorie gjennom mer enn 100 år. Er det noe vi kan ære? Foredrag Poyteknisk Forening, Møte Oso : Hva skjedde med den eektriske bien? Av Kar Georg Høyer Professor Teknoogi, Design & Mijø Høgskoen i Oso

2

3

4 De gydne år I 1914 kjøpte kona ti Henry Ford en e.bi og uttate i den forbindese at Henry sine bier var atfor støyete!

5

6 E. Biens historie Kontekstene 1. De gydne årene ; hegemoni-kampen 2. Den første verdenskrigen - ressurskrise 3. Den andre verdenskrigen - ressurskrise årene den første mijødebatten årene oje/energikrisen, aternativ energi årene den andre mijødebatten, uftforurensning årene bærekraftig utviking, energieffektivisering og kimaprobemer årene - kimaprobemer

7 E.biens historie Forventningene 1 Scientific American, 1912: It is remarkabe to note the extraordinary favor with which the eectric vehice is being accepted in the commercia word to-day. But, popuar as the eectric vehice is at present it is bound to find far greater favor as its advantages become more appreciated.

8 E.biens historie Forventningene 2 Aschehougs Konversasjons Leksikon 1907; I stedet for dampmaskinen med tihørende kjee har man gått over ti de angt ettere eksposjonsmotorer, nemig bensinmotorer og rett hyppig anvendes nå også eektriske vogner, hvis drivkraft er et akkumuatorbatteri som medføres i vognen. Disse vogner har en mer ydøs gange enn bensinvognene, og man er fri for ukten av bensindamp, men vognene må jevnig ades med eektrisitet, hviket innskrenker deres anvendese ti byene og disses nærmeste omegn. Utvikingen går derfor i retning av å anvende eksposjonsmotorer i anddistriktene og for engre turer, men derimot eektriske vogner i byene og deres omgiveser.

9 E.biens historie Forventningene 3 Nordisk e.bi konferanse i 1992: Whether the eectrica car sha become common is today not a question of technoogy, ony a question of poitics. The current arge efforts by the battery manufacturers are of course connected to that they foresee an enormous market being opened. It is today possibe based on advanced battery technoogy to reaise a range of about 500 km.

10 E.biens historie Forventningene 4 EU Commission, 2001: Eectrica cars have been commerciaby avaiabe for severa years, but have not been abe to attract sufficient interest among consumers. The size and cost of batteries seem strongy imiting in order to produce a car of sufficient size, capacity and range between each recharging to a price buyers are wiing to pay. not on the ist of candidates for aternative vehices which can give markets of arger voumes

11 E.biens historie De gydne år 1 Tidig 1900-taet; - E. Biene sogte mest av ae bityper - Kjempet om hegemoniet med ICE-bier og dampmotor-bier E. Biene (BEV): - Rekkevidde 150 km, hastigheter opp ti 100 km/t - Regenerativ bremsing utviket og anvendt i kommersiee modeer Hybrid biene (HEV): - En rekke produsenter av bensin-eektriske hybrider - Både serie- og parae-hybrider utviket og anvendt

12 Tidig 1900-taet; Batteriene De gydne år 2 - Bybatteriet fut utviket og anvendt - Men også: nikke-jern (Thomas Edison, 1901), jernsink, nikke-sink og sink-uft Ladningsinfrastruktur - Nett av adestasjoner i mange byer, men også utenfor byene - Ladestasjoner med hurtigskiftning av kompette batteri-pakker - Mynt-hydranter for adning i byene

13

14

15 E. Biens historie en suksesshistorie Utviket fra 1930 åra, og fortsatt et system i drift; Britiske varebier (BEV) Spesiet bier for everanse av mek En fåte med ca bier omkring 1950, ganske stabit etter det Sentraer av hee varebifåter Sentra adning og vedikehod

16 E. Biens historie 1960-/70-åra 1 Midt på 1960-taet; Britisk Ford Utviking av e. Bien Comuta (BEV) 1. Liten, oppta ite parkeringspass og ite veipass 2. Stor manøvreringsevne 3. Minimum forurensning 4. Enke å kjøre og drifte 5. Lave innkjøps- og driftskostnader Prototyp ferdig i 1967 Deretter skrinagt, ingen produksjon av kommersiee grunner

17 1970-åra; /70-åra 2 Det franske VEL-prosjektet ( BEV) Fase 1: Bybatteri, Fase II: Sink-uft, Fase III: Brensescee Initiert av det franske Statkraft eektrifisering av transportsystemet Forutså et samfunn med vesentige verdiforandringer Redefinert bi: uten tiknytning ti hastighet, akseerasjon, frihet, utseende, sosia status Begrenset roe for Renaut, produksjon av karosserier, og montering Prosjektet be skrinagt før noen bier be satt i produksjon

18 .1960-/70-åra 3 Midt på 1970-taet; I USA sterkt fokus på hybridbier I 1975: et regjeringsinitiert program for utviking av BEV`s og HEV`s I 1976 vedtok Kongressen Eectric and Hybrid Vehice Act Måsetting å gjøre USA ti a-eektrisk biøkonomi innen 2000 Genera Motor gikk ganske tungt inn i utvikingsarbeidet På sutten av ti-året be det ikeve konkudert med at de ikke kunne konkurrere med ICE-bier

19 E. Biens historie er det noe å ære? 1. Teknoogihistorie er viktig noe vi både kan og bør ære av Det er først og fremst en historie av de mange bøge-topper og bøge-daer, der historien gjentar seg og man begynner itt på nytt igjen Bare siden 1990 er vi nå oppe på den tredje bøgetoppen varig denne gang? I mindre grad en historie av sammenhengende teknoogisk innovasjon og forbedring Det er også en historie av de mange teknoogiske oversag den nye batteriteknoogien som er ike rundt hjørnet For mye oversag kan føre en inn i enda dypere bøgedaer For bøgetoppene har de samfunnsmessige kontekstene vært særig viktige; men et probem har vært disse kontekstenes skiftninger

20 .er det noe å ære? 2 Konteksten idag kan være mer dyptgripende og gi grunnag for mer varige endringer; det er definitivt håp Denne konteksten: Utvikingen mot Post-Carbon samfunnet, en nødvendig angvarig og kontinuerig prosess Ae de store biprodusentene har dessuten som det synes ganske angvarige utvikingsprosesser Men vi må hee tiden ha med oss at Post-carbon samfunnet ikke bare er CO2-fritt, men også et avenergisamfunn. Krever høy energieffektivitet i hee transportsystemet I Post-carbon byene vi biene bare spie en mindre roe, sev om de er eektriske Byer historisk og i post-carbon framtida er først og fremst for gåing, syking og koektivtransport