asplan viak Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien
|
|
- Johanne Thomassen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 aspan viak Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 5 Dato: Skrevet av: Margit Opsah, Hans Oa Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carsen
2 1 Innhod 2 Innedning Dagens trafikksystem Overordnet vegsystem Overordnet sykkevegnett i Hønefoss Bymessige sammenhenger Avgrensning av tettsted Strategi for byutviking Videreutviking av Hønefoss sentrum - oppsummering Universe utforming Definisjon og innhod Tekniske krav TEK Vegvesenets håndbok 278 universe utforming av veger og gater Trafikksikkerhet Trafikksikkerhet kryssing i pan kontra panskit kryssing Eksisterende situasjon Eksisterende kuvert for gående og sykende Kuvertnedgang på sørsiden Kuvertnedgang på nordsiden Uttaese fra Rådet for funksjonshemmede Forbindese for gående og sykende ti Øya Kjøreadkomst ti vernet bygg på nordsiden Gangfetkryssing av Arnemannsveien i pan enger vest Trafikksikkerhet uykkesdata Arnemannsveien Overordnet situasjon Tekniske anegg Vegens tverrsnitt og karakter Oppsummering av dagens situasjon Utbygging av Brutorget med forsag ti ny kryssing av Arnemannsveien i kuvert 28 7 Forsag ti ny øsning for Arnemannsveien 30 Kryssing av Arnemannsveien 2
3 7.1 Fartsreduserende titak i Arnemannsveien Arnemannsvegen som mijøgate Eksemper på utforming av mijøgater Forsag ti tverrprofi Arnemannsveien - Brutorget Overordnet grep Kryssing av Arnemannsveien i pan Kryssing ved Kongensgate/Hønefoss bru Kryssing ved Fossveien Eksempe på fotgjengerkryssing i pan i gate med hening Oppsummering Kryssing av Arnemannsveien 3
4 KRYSSING AV ARNEMANNSVEIEN 2 INNLEDNING Tronrud Eiendom arbeider med paner for utviking av Brutorget ti næring / boig. Brutorget har ti ae tider vært et viktig knutepunkt i Hønefoss, i overgangen meom sentrum, Hønefoss bro og bydeen på nordsiden av eva. Sik er det fortsatt, og området vi kunne bi enda viktigere i framtida. Området «Øya», som igger på nordsiden av Arnemannsveien, meom sentrum og eva, er det viktigste byutvikingsområdet for Hønefoss i de nærmeste årene. En utbygging av «Øya» vi utvide sentrum het opp ti eva og vi kunne medføre endringer i foks bevegesesmønstre gjennom byen, spesiet for gående og sykende. Det er derfor viktig at ny byutviking ivaretar kryssingen av Arnemannsveien for gående og sykister på en god måte og skaper en framtidsrettet øsning som kan brukes av ae. I arbeidet med utviking av Brutorget har denne kryssingen vært diskusjonstema fere ganger. Dagens øsning med kuvert under vegen har, som vi vi gjøre nærmere rede for, fere uhedige sider, spesiet med tanke på nye krav ti universe utforming, men også i forhod ti bymessige sammenhenger. Area- og bypankontoret i Ringerike kommune og Tronrud Eiendom er enige om at det er ønskeig å se nærmere på muigheten for å erstatte dagens gangkuvert under Arnemannsveien med en gangfetkryssing i pan. Med utgangspunkt i to tidigere trafikkutredninger har Aspan Viak fått i oppgave å se nærmere på sik øsning. Hovedpunktene fra disse utredningene er gjengitt i dette notatet. En øsning med kryssing i pan betinger fysiske endringer og fartsbegrensninger i nedre de av Arnemannsveien for å ivareta trafikksikkerheten i krysningspunktene. I tiegg må signaanegget tipasses sik at gående ikke får krysse gangfetet når det foretas sving inn i Arnemannsveien. Kryssing av Arnemannsveien 4
5 asp an viak NOTAT 2.1 Dagens trafikksystem Overordnet vegsystem Figur 2-1: Vegnettet i og rundt Hønefoss. Kide Finn.no E16 som er en av hovedveiene meom Østandet og Vestandet går rundt Hønefoss. Både Oso veien, Askveien, Arnemannsveien/Soknedasveien og Hønefoss bru/hønegata er en Kryssing av Arnemannsveien 5
6 asp an viak NOTAT de av Fv35 og går fra E16 og inn ti Hønefoss sentrum fra henhodsvis syd, sydvest, nordvest og nord. Figur 2-2:Trafikkta på vegnettet i og rundt Hønefoss sentrum. Kide NVDB. Gjennom Hønefoss går hovedstrømmen av trafikk Kongensgate, over Hønefoss bru og videre mot Hønegata. Arnemannsveien har betydeig mindre trafikk, og har i dag en het annen vegstatus og trafikkmengde etter at E16 be agt rundt Hønefoss. Kryssing av Arnemannsveien 6
7 asp an viak NOTAT Overordnet sykkevegnett i Hønefoss TEG!FORKLARING TYPE SYKt\EL\/tEGIER G<rg- og S}'kæ'oeg S:,okoo.."et/L.JNi:a skiær S:r kni i &re b;i n S1i N&v n c Fra kg Figur 2-3: Overordnet sykke/vegnett i Hønefoss. Kide Ringerike kommune Panutsnittet viser overordnet sykkevegnett, eksisterende situasjon, i sentrae deer av Hønefoss. (Pan utarbeidet av Ringerike kommune). Eksisterende sykkevegforbindese igger på sørsiden av Arnemannsveien fram ti Fossveien og føger deretter Soknedasveien mot togstasjonen. Sykkeruten er agt ti fees gang- og sykkeveg. Det er foreøpig ikke angitt framtidige sykkeveger i området. Kryssing av Arnemannsveien 7
8 asp an viak NOTAT 2.2 Bymessige sammenhenger Avgrensning av tettsted ii Buso hodepas rj Bu::;::; injb Tettstæavgr ers n g Figur 2-4:Senteravgrensning for Hønefoss regionsenter. Kide Fykesdepan for hande, service og senterstruktur i Buskerud (2003). Panutsnittet er hentet fra Fykesdepan for hande, service og senterstruktur i Buskerud (2003), gjengitt i Handes- og byutvikingsanayse for Hønefoss (Aspan Viak 2012). Utsnittet viser at Hønefoss sentrum her er definert het opp ti fossen og videre nordover på den andre siden av brua. Sentrumsdefinisjonen tar også med seg areaene opp ti jernbanestasjonen. Arnemannsveien møter sentrum i svingen rett vest for «Øya»-området. et sikt perspektiv er det naturig å se for seg at nederste de av Arnemannsveien ikke enger framstår som en andevei, men snarere som en bygate. «Portaen» ti Hønefoss sentrum fra nordvest vi da igge et sted meom jernbanestasjonen og Øya. Kryssing av Arnemannsveien 8
9 asp an viak NOTAT Strategi for byutviking Frorsag ti I.Jbyrgg ingjs5.11!11tegji U Cbygg n gs!rekf<i!''øg A:: :;;:a 1s nfra ktur D-: ov-edven - s_ - de - - M!.itog n F:ngt!!s.ba IS)<p St5.jpnsomr de - S i&j ; n D P.'e!!rnng :0: Qrsi<:Q 531i11ru:sa''g 9 Figur 2-5:0mråder for videre byutviking i Handes- og byutvikingsanayse for Hønefoss. Asp/an Viak Brutorget og Øya-området er pekt ut som det høyest prioriterte området for videre byutviking i Handes- og byutvikingsanayse for Hønefoss (Aspan Viak 2012) er ansått som tidsperspektiv for utbygging i strategi for byutviking. Status her er at arkitektfirmaet Snøhetta har fått i oppdrag å komme med forsag ti videre utviking av «Øya» Videreutviking av Hønefoss sentrum - oppsummering Sentrum utvides nordover- og det er behov for en enke og ogisk atkomst ti Øya for gående og sykende. Brutorget bir bindeedd meom dagens sentrum og Øya. Innhod og utforming av Øya-området er ikke avkart, men det er næriggende å tenke seg at området vi komme ti å henvende seg ti sentrum på fere punkter angs Arnemannsveien. Vestre de av Fossgata kan da bi viktig som gangforbindese meom sentrum og Øya, i tiegg ti forengesen av Storgata i østre de av Brutorget Når sentrum utviker seg nordover er det naturig å se for seg at nedre de av Arnemannsveien vi gå fra å være en andevei ti å bi en integrert bygate og porta ti sentrum. Det er da naturig å se nærmere på formgiving av gaterommet i forhod ti bredde og tverrsnitt, fartsdempende titak, opphøyde gangfet og høyere prioritering av gående og sykende, vegetasjonsbruk, etc. Kryssing av Arnemannsveien 9
10 3 UNIVERSELL UTFORMING 3.1 Definisjon og innhod Diskriminerings- og tigjengeighetsoven be vedtatt i 2008 og stier krav om universe utforming av samfunnet. Lovens formå er formuert sik i 1: «Lovens formå er å fremme ikestiing og ikeverd, sikre ike muigheter og rettigheter ti samfunnsdetakese for ae, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven ska bidra ti nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.» Universe utforming er definert sik i 9: «Med universe utforming menes utforming eer tiretteegging av hovedøsningen i de fysiske forhodene sik at virksomhetens aminneige funksjon kan benyttes av fest muig.» 3 sår fast at «Offentige myndigheter ska arbeide aktivt, mårettet og panmessig for å fremme ovens formå.» Universe utforming hander i denne saken først og fremst om tiretteegging for mennesker med redusert bevegeighet og orienteringsevne. Titak for bevegeseshemmede omfatter bant annet krav ti bratthet og håndister i ramper og gateøp. Orienteringsevne omfatter evnen ti å se, høre og forstå sine omgiveser. Bruk av kunstige edeinjer og fargekontraster er et viktig titak for å gjøre byen forståeig for binde og svaksynte. Like viktig i bysammenheng er det imidertid å skape ogiske forbindesesinjer der sammenhengene er forutsigbare og ette å forstå, uten bruk av kunstige virkemider. Det er et viktig poeng at tiretteegging for universe tigjengeighet i de feste situasjoner kommer ae mennesker ti gode i form av ettere tigjengeighet og orienterbarhet i et kompekst bymijø. 3.2 Tekniske krav TEK 10 Tekniske krav ti universe utforming er gitt i TEK10 med veiedning. TEK10 gjeder også for utforming av offentige veganegg. Kravet ti stigning i TEK 10 er i utgangspunktet på maksimat 1:20, eer 5%. 1:12 aksepteres over korte strekk. 1:10 er den aer bratteste stigningen som kan aksepteres, dette gjeder kun der terrenget ikke tiater andre øsninger. TEK10 innehoder også krav ti markering av edeinjer for å øke tigjengeigheten for binde og svaksynte. Kryssing av Arnemannsveien 10
11 3.3 Vegvesenets håndbok 278 universe utforming av veger og gater Håndbok 278 be utgitt i 2011, og er vegvesenets styringsverktøy for universe utforming. Håndboka innehoder detajerte krav ti bant annet stigningsta i ramper, rekkverk og håndister samt edeinjer og kontrastmarkeringer for binde og svaksynte. Kravene er i hovedsak de samme som kravene som er gitt i TEK10, men håndboka innehoder angt mer detajerte anvisninger for hvordan uike situasjoner bør øses på en tifredsstiende måte. For gangveger i sentrumsområder er stigningskravet maks 1:20 eer 5%. 1:12 aksepteres på korte strekninger (under 3m). Brattere stigninger (innti 1:10) aksepteres kun utenfor sentrumsområder. I innedningen kommenteres forhodet ti vegvesenets øvrige temaveiedere. Her sås det fast: «I mange av håndbøkene er hensyn ti universe utforming ikke ivaretatt på en utfyende måte siden de er aget før det be agt vekt på universe utforming. Ved revisjon av disse håndbøkene vi universe utforming bi innarbeidet, men revisjon vi ta tid. I praksis må en derfor bruke både de reevante temamessige håndbøkene og denne veiederen for å ivareta universe utforming.» 4 TRAFIKKSIKKERHET 4.1 Trafikksikkerhet kryssing i pan kontra panskit kryssing Gitt at ae myke trafikanter bruker en undergang, er panskit kryssing sikrere enn kryssing i pan, og kryssing i signareguert gangfet er sikrere enn kryssing i vanige gangfet. I byområder er signareguerte fotgjengerkryssinger i pan svært vanig, og bør ikke komme overraskende på biistene. Fordeen med sike kryssinger er at trafikksystemet bir ogisk og ettest, men kan føre ti redusert framkommeighet for fotgjengere dersom ventetiden på «grønn mann» bir ang. Panskit kryssing er et etterspurt titak, spesiet i forbindese med skoeveg. Titaket er dyrt og ofte kan det være vanskeig å få gode, fysiske øsninger. Derfor bir panskite kryssinger sjeden reaisert. Effektkataogen for trafikksikkerhetstitak oppgir at etabering av panskit kryssing der det før har vært kryssing i pan, medfører en stor reduksjon i anta fotgjengeruykker (82%) og en iten nedgang i uykker med bi (9%). Trafikksikkerhetshåndboka oppgir at signareguering av et frittiggende gangfet reduserer uykkene med 5-10 %. I signareguerte kryss synes gangfet bare å redusere anta uykker der fotgjengere har separat grønn fase. Kryssing av Arnemannsveien 11
12 En undergang skier fotgjengere og bier fysisk. Et signakryss skier myke trafikanter og bier i tid. Signakrysset vi være sikkert så enge ingen går eer kjører på rødt ys, men erfaring tisier at rødyskjøring/-syking/-gåing skjer. Det kan også oppstå tekniske fei sik at signaanegget må settes i gubink. En viktig forutsetning for god framkommeighet og trafikksikkerhet for gående og sykende i et signareguert fotgjengerfet, er at de har egen grønn fase i krysset. Fees grønn fase for bier og fotgjengere er en systematisk «fei» ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv. En typisk uønsket hendese i kryss med fees grønn fase er at sykister eer gående kommer i bindsonen ti store kjøretøy som ska svinge ti høyre og som har grønt ys samtidig med den myke trafikanten. Kryssing av Arnemannsveien 12
13 asp an viak NOTAT 5 EKSISTERENDE SITUASJON Tikomst for gående, Hønefoss bru- kjøpesenteret- Øya Strekningen Hønefoss bru - Arnemannsvegens nordside: Vanskeig tikomst for fotgjengere sykister og UU. Nedkjørse ti vernet bygg. Svært trang og bratt situasjon i dag. Eksisterende gangfet i pan over Arnemannsvegen. Eksisterende gang/sykke-kuvert under Arnemannsvegen. Stigning på nordsiden 1:7-1:1O Stigning på sørsiden 1:12 Vedtatt regueringspan omgjør øvre de av Fossvegen ti parkeringspass. Sterkt redusert trafikk- ikke enger behov for venstresvingefet i Arnemannsvegen. Fossvegen stengt mot Arnemannsvegen for kjørende og fotgjengere. Kryssing av Arnemannsveien 13
14 5.1 Eksisterende kuvert for gående og sykende Kuvertnedgang på sørsiden Bidene viser nedgangen ti gangkuverten, sett fra sør. Stigningen er på ca 1:12. Kryssing av Arnemannsveien 14
15 Fossgata er stengt for kjørende og gående mot Arnemannsveien. Som gående og sykende i retning nord kan man ikke føge det ogiske gateøpet som defineres av bebyggesen, men må finne fram ti kuvertnedgangen på siden. Det foreigger ikke ta på anta vikryssinger i pan av Arnemannsveien, men det er observert et betydeig anta tidigere da det var aktivitet på nordsiden av Arnemannsveien som titrakk seg gående. Nedgangen ti kuverten omkranses i dag av store trær. Vegetasjonen markerer nedgangen i et eers nokså utfytende gatebide, men sommerstid gir trærne også mye skygge, og bidrar ti å skjue nedgangen. I henhod ti vedtatt regueringspan vi trærne bi erstattet av ny bebyggese på Brutorget. I denne situasjonen er det byggets fasade som vi fungere som en naturig edeinje mot kuvertnedgangen. Kryssing av Arnemannsveien 15
16 5.1.2 Kuvertnedgang på nordsiden Bidet over viser dagens nedgang ti kuverten fra nordsiden. Nedgangen har iføge kartgrunnaget en stigning på 1:10 i yttersving, men igger på 1:7 i innersving, og overgangen ti brofortauet er ikke godt øst (se bide under). Den sakeste deen av bakken (yttersvingen) er forbehodt sykister. Toveis sykketrafikk i et smat fet med sterk stigning er generet ikke noen god øsning hverken for sykister eer for fotgjengerne i fetet ved siden av. Kryssing av Arnemannsveien 16
17 Situasjonen på nordsiden tifredsstier ikke TEK10 s absoutte minimuskrav ti universe utforming i fetet for gående. Når stigningen bir brattere enn 1:10 nærmer man seg vippepunktet for enkete ruestoer. Lengden på dagens kuvert er på ca 22m. På nært hod og i dagsys vi det normat være sikt igjennom, men på avstand vi kuverten ofte framstå som mørk og uten gjennomgående sikt. Kuverten er dårig oppyst, og bending er et probem Uttaese fra Rådet for funksjonshemmede Situasjonen rundt gangkuverten be behandet i Rådet for funksjonshemmede , som innspi ti regueringspan for Brutorget. I regueringspanen egges det ti grunn at situasjonen på nordsiden av Arnemannsveien ikke vi bi endret. I vedtaket fra møtet sies det bant annet: «Rådet bekager at stigningsforhodene på begge sider ikke ar seg øse tifredsstiende for amenn ferdse. Rådet konstanterer at funksjonshemmede med manuee ruestoer uteukkes for bruk av undergangen.» Funksjonshemmede med manue ruesto bir dermed avhengige av bi for å forfytte seg i dette området. Kryssing av Arnemannsveien 17
18 asp an viak NOTAT 5.2 Forbindese for gående og sykende ti Øya Det er i dag en svært krongete og dårig forbindese for gående og sykende ti Øya både fra Hønefoss bru og fra sentrum. Den bratte innkjørseen ti trafoen bir en de av gang- og sykkeforbindesen ti Øya, både for de som kommer sørfra (fra Sentrum) og nordfra (fra Hønefoss Bru). Fra brua må man havveis ned den bratte rampen ti kuverten, deretter krysse et bratt sykkefet og videre opp den ike bratte innkjørseen ti bygget, for deretter å gå videre på gang- og sykkevegen angs Arnemannsvegens nordside. Se bider under. Kryssing av Arnemannsveien 18
19 Stigningen på både rampen og innkjørseen er på ca 1:7, noe som er et godt stykke unna minimumskravene ti ramper i TEK10 og Vegvesenets håndbok 278. Forbindesen er ikke ogisk og ett esbar i bybidet, og er vanskeig å egge ti rette med edeinjer for binde og svaksynte. Gangvegen på nordsiden av Arnemannsveien har i dag en svært dårig standard. Det bratte sidefaet i innkjøringen ti trafoen gjør denne forbindesen uframkommeig for de feste ruestobrukere, men også vanskeig å forsere for fok med barnevogn og andre som har redusert førighet. Dersom det ska gjøres titak i Arnemannsveien bør det egges ti rette for Kryssing av Arnemannsveien 19
20 en bedre øsning her. En ny øsning bør i ae tifee ikke sperre muigheten for en bedre øsning i fremtiden. Forbindesen meom brua og Arnemannsveiens nordside er kanskje ikke så viktig i dag, så enge virksomhetene som er okaisert i Øya-området i stor grad henvender seg ti kunder med bi. Med en framtidig utbygging på Øya vi dette bidet kunne endre seg, og Øya vi kunne bi angt viktigere som måpunkt også for gående og sykister fra nord. Kryssing av Arnemannsveien 20
21 5.3 Kjøreadkomst ti vernet bygg på nordsiden Kjøreadkomsten ti bygget på nordsiden av Arnemannsvegen ska oppretthodes. Dagens nedkjørse er svært trang og bratt, har dårig sikt rundt hushjørnet og en arkitektonisk kinkig øsning angs fasaden ti det vernede bygget. Kryssing av Arnemannsveien 21
22 5.4 Gangfetkryssing av Arnemannsveien i pan enger vest Dagens gangfet over Arnemannsveien igger i den deen av Arnemannsveien som har brattest hening. Gående som kommer nordfra (ti høyre i bidet over) er ite synige for kjørende som kommer vestfra (ovenfra i bidet) før man er ute i seve gangfetet. Kryssingen vurderes som uhedig passert og ite trafikksikker. Kryssing av Arnemannsveien 22
23 asp an viak NOTAT 5.5 Trafikksikkerhet- uykkesdata Det er innhentet data fra Statens vegvesens STRAKS-uykkesregister for perioden O. Uykkene er vist i fig uren u nder ' i 1 " -"!J 2. Ø IUJL'YU.ER P\ P1'1f 'D, Bt. t \._ -- - Figur 5-1: Figur hentet fra Rambøs notat "Kvaitetssikring av trafikkanayse Brutorget i Hønefoss. Kryss kapasitet og kryssing for fotgjengere ". Erfaringsmessig er det en stor underrapportering på sykkeuykker i STRAKS-registeret. Det inntraff 6 uykker i øpet av de 8 årene; 2 biuykker, 1 MC-uykke, 2 sykkeuykker og 1 fotgjengeruykke. Ae uykkene medførte ettere skade med unntak av fotgjengeruykken hvor fotgjengeren be avorig skadet. Biuykkene og uykken med MC skydtes påkjøring bakfra. sykkeuykken (2004) kom sykisten fra Hønefoss bru og skue svinge ned Kongens gate. Bien kom fra Kongens gate og skue svinge ti venstre inn Arnemannsveien. Bien overhodt ikke vikepikten. den andre sykkeuykken (2003) kjørte sykisten rett ut i veien og be påkjørt av en bi. Fotgjengeruykken inntraff midt på dagen i mai En kvinne krysset kjørebanen utenom gangfetet og be påkjørt av en bi. Kryssing av Arnemannsveien 23
24 asp an viak NOTAT 5.6 Arnemannsveien Overordnet situasjon Figur 5-2: Hening i Arnemannsveien. Arnemannsveien munner i dag ut i krysset med Hønefoss bru og Kongens gate med en stigning på rundt 3% nærmest krysset i føge kartgrunnaget. På strekningen meom dette krysset og krysset med Fossveien er stigning på nærmere 8%. føge vegvesenets håndbok 017 bør det på en strekning ik dimensjonerende kjøretøys engde inn mot kryss ikke overstige 3% hening. Det vi si at dagenes sitasjon ikke tifredsstier håndbokas krav i krysset med Fossveien og bare så vidt er innenfor kravene i krysset med Hønefoss bru og Kongens gate (krav 22m, engde med 3% er 29m fra spissen av dee øya). Kryssing av Arnemannsveien 24
25 asp an viak NOTAT Tekniske anegg Figur 5-3: Oversikt over tekniske anegg i bakken. Kide hjemmesidene ti Ringerike kommune Som kartutsnittet over viser igger det både vannedning, spivannsedning og overvannsedninger i og på kryss av Arnemannsveien. Kryssing av Arnemannsveien 25
26 5.6.3 Vegens tverrsnitt og karakter I dag framstår Arnemannsveien som en andevei. Vegbredde, autovern, grøftekanter, beysning og mangende fortau gir signaer om at dette er en gjennomfartsveg der de kjørende har prioritet. Skitet fart er 50km/t. Det igger et venstresvingefet i Arnemannsveien for de som ska kjøre av ti Fossvegen og dagens parkeringspass på Brutorget. I forbindese med utviking av Brutorget vi Fossvegen bi omgjort ti en imndre parkeringspass, iht vedtatt regueringspan (se neste kapitte) og det vi ikke enger være behov for venstresvingefetet. Kryssing av Arnemannsveien 26
27 5.7 Oppsummering av dagens situasjon Situasjonen i dag for gående og sykende i området Brutorget Hønefoss bru Arnemannsveien har mange svakheter, og tifredsstier bant annet ikke nye krav ti universe utforming i TEK 10. Vagene som gjøres nå i forbindese med panegging av Brutorget vi kunne få konsekvenser for trafikkøsningene i dette området angt inn i fremtiden. Det er derfor viktig at øsningene er framtidsrettede og gir rom for å forbedre dagens situasjon. Trafikktaet i Arnemannsveien er angt avere i dag enn det var den gang vegen var en viktig og sterkt trafikkert gjennomfartsåre. Nederste de av Arnemannsveien er en av portaene ti Hønefoss sentrum, og i videre panegging bør denne vegen få en annen utforming som angt sterkere signaiserer at man her møter byen. Vår konkusjon er at en kuvertøsning ikke vi kunne gi tifredsstiende stigningsforhod for universe tigjengeighet på nordsiden av Arnemannsveien. Her er det ikke under noen omstendighet pass ti å forbedre dagens situasjon. Kuvertøsningen vi også sementere en vanskeig situasjon i innkjøringen ti det vernede bygget ved Hønefoss bro, og gjøre det umuig å oppnå en god og direkte fortaus-forbindese fra brua ti nordsida av Arnemannsveien. Dagens gangfetkryssing av Arnemannsveien itt enger opp har ikke en trafikksikker øsning, og det er i ae tifee behov for å se på fartsreduserende titak i Arnemannsveien for å utbedre dette punktet. Arnemannsveien har i dag avere bitrafikk og en het annen vegstatus enn da gangkuverten be etabert. Beregninger og trafikkteinger utført i forbindese med utredning av muighet for etabering av gangfet over Arnemannsveien i 2008 og 2011 av Aspan Viak og i 2011 av Rambø viser at det ikke er kapasitetsmessige probemer med å etabere gangfet over Arnemannsveien. Arnemannsveien faer med ca 3% inn mot krysset med Kongens gate/hønefoss bru. Verken trafikkavviking eer trafikksikkerhet for gående og sykende taer derfor mot etabering av gangfet i krysset. Rapportene konkuderer med at dersom det ikke aerede var en undergang i krysset vie det naturige være å etabere gangfet i et sikt tettbebygd område. Kryssing av Arnemannsveien 27
28 asp an viak NOTAT 6 UTBYGGING AV BRUTORGET MED FORSLAG TIL NY KRYSSING AV ARNEMANNSVEIEN KULVERT Figur 6-1:Vedtatt regueringspan for Brutorget. Kryssing av Arnemannsveien 28
29 Foreiggende paner for utbygging av Brutorget er forankret i vedtatt regueringspan. I regueringspanen er eksisterende gang- og sykkekuvert oppretthodt og integrert i den nye bebyggesen. Det er i dag et venstresvingefet i Arnemannsveien for avkjøring ti Fossvegen. Panagt utbygging av Brutorget vi føre ti at Fossvegens betydning vi bi sterkt redusert. Innkjøring ti parkeringsanegg under Brutorget vi skje fra Kongens gate, og den vestre deen av Fossvegen vi i henhod ti godkjent regueringspan bi omgjort ti en parkeringspass uten gjennomkjøring. Venstresvingefetet i Arnemannsveien vi derfor utgå. Figur 6-2: Modeperspektiv av Brutorget over kuvert, sett fra sør. Modeperspektivet over viser hvordan gangkuverten kan integreres i panagt ny bebyggese på Brutorget. Perspektivet viser Brutorget sett fra sør. Nedgangen formes som en de av bebyggesen, og vi bi overbygd, med tørt dekke i rampen. Rampen er panagt med stigning 1:12, som er samme stigning som i eksisterende situasjon. Rampen på nordsiden av Arnemannsveien, med stigning 1:7 1:10, vi heer ikke bi endret med denne øsningen. Kryssing av Arnemannsveien 29
30 7 FORSLAG TIL NY LØSNING FOR ARNEMANNSVEIEN Ved å egge kryssingen av Arnemannsveien i pan tifredssties ikke kravene ti fa inn mot kryss i noen av kryssene i Arnemannsveien. Man kan derfor se på muighetene for å endre faet i Arnemannsveien for å imøtekomme kravene. Hønefoss bru åser passeringen av krysset meom Arnemannsveien, Hønefoss bru og Kongens gate, sik at en forskyvning av krysset østover for å få en bedre hening inn mot krysset med Kongens gate ikke er muig. Den korte avstanden meom krysset med Kongens gate/hønefoss bru og Fossveien gjør det også vanskeig å gjøre noe med heningen vestover i Arnemannsveien uten også å gjøre større endringer med høydene i Fossveien. Figur 7-1 viser at det er behov for å senke Arnemannsveien ca 1,9m ved Fossveien og ca 1,5m ved dagens adkomst ti Øyaområdet for å få tifredsstiende fa inn mot krysset med Kongens gate/hønefoss bru ved etabering av opphøyd gangfet i krysset. Dersom det også ska tas høyde for å få tifredsstiende fa også inn mot Fossveien og gangfet her bir det behov for å senke Arnemannsveien ytterigere sik Figur 7-2 viser. Arnemannsveien må da senkes ca 3,6m ved Fossveien og 1,5m ved eksisterende adkomst ti Øyaområdet. Den størst høydeforskjeen meom dagens vei og senket vei bir på ca 4,2m rett vest for Fossveien. Endringer i vertikageometrien gir utfordringer med tikobing ti eksisterende sideveier, sideterreng og bebyggese. Ettersom det igger både vannedning, spivannsedning og overvannsedninger i og på kryss av Arnemannsveien, vi en endring av høyder på Arnemannsveien også vi bety en større omegging av VA-anegg. Vi anser det ikke som reaistisk å forutsette endringer i vertikageometrien i Arnemannsveien for å imøtekomme kravene i ti fa inn mot kyss, og foresår at man heer ser på øsninger for fartsreduksjon og sikring av gangfet. Det er da naturig å se for seg at deer av Arnemannsveien kan opparbeides som en mijøgate der fotgjengere og sykister får angt høyere prioritet enn i dag, og der forbindesesinjene på tvers, fra sentrum og Brutorget ti byens nye utvikingsområde på Øya, får større vekt. Kryssing av Arnemannsveien 30
31 :;<:: i Cf) s (Q )> 3 CD 3 D :: :: (ii" H.O.H PR. D.cco PR. 3C.COC H, 9C.627 PR H ' : " 8 :: 015% - -]_3L " H, 0,582 BO 8 E a c c.n Fossve i en i \ "'C Eksiterende o.komst Øyo : " 8 r 6.. p c :::J < - c 8 "' 0:0: '.",.",_ 70 PROFIL NR L.OO HOR.KURV. R' 119 R;136 R- R;OO fh283f BREODEUV TVERRFALL -H.IcJ.b.k -- V.cJ.b.k. i)j PROFIL H. :: L L L- -- -L j j gj j j j j j j j j j j i j j j i i j j i j j j ;Jj TERRENG H.j; IOVERBYGN.T. Figur 7-1:Konsekvenser av senkning av Arnemannsveien for tifredsstiende fa inn mot krysset med Kongens gate/hønefoss bru. z o --i
32 :;<:: i Cf) s (Q )> 3 H.O.H. 100 rossveien 1 \1 E ksi ter-ende o.c KOMSt Øyo. CD 3!a N D :: :: PR H :90,627 PR 64,346 & (ii" H = :: 01 % -1L d 90 PR., H= 0582 PR '"' = F _ 00 8,q = 87,000 """ cii 8 8 :,;;,;;,;; a f er,;;,;; p H = 79,253 H o j j j -j -..J,.,., ID _,.!I' :;;:: j j :; j j j j j jj j..,., m- PR. 362,266 H :74,745 PROFIL NR HOII.KURV. R =136 R= i:-119 R-oo R=2830 -r ØIIEDOEUTY VERRFAU. -H.Ir,.b.c V.IIJ.b.k. PROFIL H. g j jj j - j :: j t j : =j:;; : ;: j i j j;;; jij- g: j - j j j...j j j;j jj- j TERRENG H. j jj j i::; j ji; OVEiiiYGN.T. j::: :::j :;; j.-. 4 Figur 7-2:Konsekvenser av senkning av Arnemannsveien for tifredsstiende fa inn mot begge kryssene i Arnemannsveien. CD ID j c c.n "'C - c :::J < - c z o -i
33 7.1 Fartsreduserende titak i Arnemannsveien Arnemannsvegen som mijøgate Den sterke stigningen i nederste de av Arnemannsveien er en utfordring i forhod ti fart, bremseengder og sikker kryssing av vegen i pan. Det gjeder både dagens gangfet i pan og to nye gangfet sik de er foresått opprettet / fyttet. Fartsgrensen i Arnemannsveien bør reduseres fra dagens 50 km/t ti 40 km/t. Dette vi gi en bedre trafikksikkerhet for kryssende gangtrafikk og bedre sikkerhet og trafikkfyt for bitrafikken, med redusert risiko for påkjørser bakfra. En fartsreduksjon på 20 % kan redusere risikoen for personskadeuykker med ca 35% (Trafikksikkerhetshåndboken). For å få biistene ti å overhode fartsgrensen er det viktig å bruke virkemider som sender biistene signa om at dette er en sentrumsgate, og det ska hodes av hastighet. Det er ikke nok kun å sette hastigheten ned ved skiting. Momenter som bør vurderes: - Fartskontroerende titak o Opphøyde gangfet o Formgiving av veg og sideareaer, signaer ti de kjørende om redusert fart - Fokus på utforming av overgangen fra andevei ti bygate. o Porta (her er det naturig å fokusere på den fotte historiske fasaden ti det som i dag er Byggmakker). o Innsnevring av vegen o Beysning (vegysarmatur erstattes av gateys med en annen yskvaitet) - Gatetverrsnitt o Vegbredde o Vegetasjonsfet / gatetrær o Grøft erstattes av kantstein o Langsgående fortau Kryssing av Arnemannsveien 33
34 7.1.2 Eksemper på utforming av mijøgater Fykesvei 510 Vaøveien i Tønsberg. (Foto hentet fra SVV UTB-rapport 2003/06 Fra riksveg ti gate erfaringer fra 16 mijøgater). Vaøveien er bygget om med redusert gatetverrsnitt, med grøntrabatt og trerekker på begge sider av vegen, og med gang/sykkeveg på hver side. Gatebeysning er brukt bevisst som et formingseement, og bidrar sammen med trerekkene ti å innsnevre gaterommet sik det oppeves for de kjørende. Stasjonsgata i Hokksund. Mijøgata er formet med en ensidig trekrekke og ysmaster som avgrensning av gaterommet, brede fortau og puerter som avgrensning mot kjørebanen på deer av strekket. Kryssing av Arnemannsveien 34
35 Tastagata i Stavanger. Fortau med trerekke og dekke som skier seg fra kjøreareaet. Eget sykkefet ved siden av kjørebanen. Opphøyd gangfet med tydeig markering av rampene (under). Kryssing av Arnemannsveien 35
36 Anbefat tverrprofi for mijøgate. Hentet fra SVV UTB-rapport 2003/06 Fra riksveg ti gate erfaringer fra 16 mijøgater). Kryssing av Arnemannsveien 36
37 7.1.3 Forsag ti tverrprofi Arnemannsveien - Brutorget Vi har sett på et aternativ der kryssingen av Arnemannsveien egges i pan, kombinert med fartsreduserende titak, omarbeiding av Arnemannsveien ti en bygate med mijøgatestandard, samt fytting av det øverste gangfetet. Ny bebyggese på Brutorget Forsag ti nytt gatetverrsnitt i nedre de av Arnemannsveien. Snittinjen er tatt omtrent midt på panagt bygg på Brutorget. Reguert gang- og sykkeveg med bredde 5,5m er vist på sørsiden. Det foresås at sykende og gående får hvert sitt fet, adskit med en ikke-avvisende kantstein og en iten høydeforskje, i tråd med Håndbok 233. På nordsiden er det agt inn et nytt fortau med 2,5m bredde i stedet for dagens grøft. Vegbredden vi variere på dette strekket, som føge av behov for breddeutvidese for trafikkøy i nedre de. I utgangspunktet er det ønskeig å stramme inn vegbredden ti minimum (6,5m) der det er muig. Et aternativ med gatetrær meom fortau og veg er muig å få ti på deer av strekket. Kryssing av Arnemannsveien 37
38 7.2 Overordnet grep Det foresås å etabere et 2,5m bredt fortau angs nordsiden av Arnemannsveien. Hvor angt fortauet bør trekkes oppover Arnemannsveien avhenger av hva som bir måpunkter på Øya. Langsgående fortau vi være med på å signaisere at man nå befinner seg i sentrumsområde. Hastigheten på Arnemannsveien foresås skitet ned ti 40 km/t. Med denne hastigheten anbefaes det 100m meom fartshumper. Med utgangspunkt i opphøyet gangfet i krysset med Kongens gate foresås det å etabere fire fartshumper på strekningen. Gangfetet ved Fossveien foresås fyttet ti vestsiden av krysset der det er mindre hening på Arnemannsveien. Dette vi også bi en mer naturig passering for kryssing når Øya-området utvikes. Hvorvidt dette bør være en tiretteagt kryssing eer et gangfet avgjøres av gangtrafikken Øyaområdet genererer. Krysset er strammet noe opp for å gi en kortere kryssing av Arnemannsveien. Kryssingen av Arnemannsveien bir ca 13.5m bred, og foresås derfor det i to med 2m bred trafikkøy for å ette kryssingen og øke trygghetsføesen for gående. Fra gangfetet er det ca 12,5m med stigning 3%. Videre oppover i Arnemannsveien er det en stigning på 7.8% opp mot krysset med Fossveien. Kryssing av Arnemannsveien 38
39 asp an viak NOTAT 7.3 Kryssing av Arnemannsveien i pan Kryssing ved Kongensgate/Hønefoss bru Det foresås at dagens gangkuvert ved bruhjørnet erstattes av et signareguert fotgjengefet med kryssing av Arnemannsveien i pan. Innpassing av pankryssing for gående og sykende i signakrysset vi i iten grad påvirke kapasiteten i krysset. Aspan Viak observerer at ADT angitt i NVD for Kongens gate og Hønefoss bru er høyere enn teinger utført i krysset i Samme observasjoner be også gjort ved trafikkberegninger i krysset Hønegata x Hovsmarkveien i Kapasitetsbergninger Aspan Viak har utført basert på teinger i 2011 (justert ihht offesiee prognoser for Buskerud og reger for trafikkbergeninger), viser at krysset i 2013 vi ha kapasitetsutnyttese på 0,86 fra Kongens gate og 0,84 fra Hønefoss bru og fra Arnemannsveien. Forsinkesen er beregnet ti 7-13 sekunder pr bi fra Kongens gate og fra Hønefoss bru, og ti 33 sekunder pr bi fra Arnemannsveien. Omøpstiden er da satt ti 50 sekunder, som gir en optima trafikkavviking i krysset. Beregninger med faser som vist i figuren under gir et kapasitetsmessig fut utnyttet kryss i Fortsatt trafikkvekst i Kongens gate og på Hønefoss bru krever 4-fets gater. Det er derfor ikke utført beregninger for 2020 da videre trafikkvekst i Kongens gate- Hønefoss bru er usikkert, og vi stoppe seg sev på grunn av mangende kapasitet i dagens 2-fets gater. Figuren nedenfor viser svingebevegeser i de tre fasene, som er agt ti grunn for kapasitetsberegningen av krysset. Med gangtrafikk sammen med høyresvingende bier tåes noe mer trafikkvekst, men det er ikke trafikksikkerhetsmessig tirådeig. Det er et viktig trafikksikkerhetsmessig poeng at det ikke tiates svingebevegser inn i Arnemannsveien i samme fase som det er grønt for gangkryssing i Arnemannsveien. -.- PhaseA Phase B Phase C f..... ḷ 'I Q Figur 7-3: Faseinndeing i signa/kryss med gangfet. Redusert fart (skitet 40 km/t) og fysiske titak for fartsreduksjon i nedre de av Arnemannsveien, beskrevet i de to foregående avsnittene, er en forutsetning for at kryssing i pan ska kunne gjennomføres. Kryssing av Arnemannsveien 39
40 I tiegg ti signaregueringen bør gangfetet bygges som et opphøyet gangfet med en bredde på 3,0m. Mot brua er bredden på gang- og sykkeveien fra brua på 3m behodt. Rekkverk meom kjørebanen og gang- og sykkeveien foresås behodt fram ti kryssningspunktet ved Brutorget. Avkjøringen ti det vernede bygget på nordsiden av krysset oppretthodes, men vi kunne utvides itt mot øst for å gi noe bedre bredde og sikt og større avstand ti byggets fasade. Foreiggende paner og utredninger viser Øya-området som et nytt og viktig måpunkt i byen. For at kryssøsningen ska være mest muig feksibe og framtidsrettet for fotgjengere og sykister vi vi derfor sterkt anbefae at fortauet fra brua trekkes videre oppover på nordsiden av Arnemannsveien. Et nytt fortau her vi erstatte dagens gangveg, som har svært dårig standard. Et fortau på nordsiden vi også avaste gang- og sykkevegen (sykkeveg med fortau) som er reguert med en totabredde på 5,5m på sørsiden av vegen. For å kunne reaisere et nytt fortau på nordsiden vi det være behov for å justere på høydene og stigningen i avkjøringen ti det vernede bygget. Det vi også være behov for titak inn mot byggets fasade. Når det gjeder de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av forsaget er vår vurdering at dersom det ikke aerede var etabert en panskit undergang i området, vie en signareguering av en panskit kryssing vært den oppagte øsningen over Arnemannsveien ved Kongens gate. Når undergangen ikeve er der, må det forventes motstand begrunnet med trafikksikkerhet, når man foresår å fjerne undergangen. Ut fra et rent trafikksikkerhetsmessig perspektiv for myke trafikanter er en undergang under Arnemannsveien den beste øsningen. Men, vår vurdering er at det ikke vi være trafikksikkerhetsmessig uakseptabet å egge denne kryssingen i pan, forutsatt egen fase for fotgjengere og sykister i signaanegget Kryssing ved Fossveien Gangfetet som i dag igger midt i den bratteste deen av bakken i Arnemannsveien foresås fyttet noe enger mot vest, ti motsatt side av Fossveien. Dette er etter vårt syn en angt mer trafikksikker passering av kryssingspunktet. Dette gangfetet foresås opphøyet som en av fere hastighetsreduserende titak i Arnemannsveien. Ved framtidig utviking av Øya er det sannsynig at vestre de av Fossvegen vi bi en viktigere gangåre enn det den er i dag, som bindeedd meom Øya og sentrum. Det nye gangfetet retter seg i større grad mot denne nye gangaksen og mot de nye utbyggingsområdene på Øya. Kryssing av Arnemannsveien 40
41 spion viak NOTAT Figur 7-4:Foresått øsning med fortau angs nordsiden av Arnemannsveien og kryssing i pan ved Kongens gate/hønefoss bru og vest for Fossveien. Kryssing av Arnemannsveien 41
42 asp an viak NOTAT Eksempe på fotgjengerkryssing i pan i gate med hening Eksempe er hentet fra E134 gjennom Kongsberg. Her be det i 2011 agt inn signareguering av gangfet for kryssing av innfartsvegen ti Kongsberg, rett utenfor Kongsberg sykehus. Vegen igger her med hening 5,5%. Fartsgrensen er 50km/t og ADT (fra NVDB). 7.4 Busshodepass i Arnemannsveien Kommunen har bedt om at det ses på muigheten for etabering av busshodepass i Arnemannsveien. Busseskapet har kommet med to forsag ti passering av tosidig hodepass, en meom Kongens gate og Fossveien og en vest for Fossveien. byområder anbefaes kantstopp angs fortau som standard øsning. Maks hening ti og på hodepass er 4% for nye hodepasser. På strekningen meom Kongensgate og Fossveien er det hening på 7-8%. Det kan derfor ikke anbefaes å etabere hodepass på denne strekningen. tiegg er det trangt på strekningen sik at det ikke vi være pass ti å etabere hodepass med tistrekkeig bredde. Kryssing av Arnemannsveien 42
43 Vest for Fossveien har Arnemannsveien en hening på rundt 3%. Her igger imidertid veien i kurve, sik at det må tas hensyn ti dette i utformingen av hodepass sik at bussen kommer het inn ti kantstein og det er tistrekkeig sikt. Det vi derfor bi behov for å avvike fra standard øsning og heer gå for en tipasset øsning for å etabere hodepass her. Det må etaberes fortau fram ti hodepassene på begge sider av Arnemannsveien. Minimum bredde på fortau når pattformen er en de av fortauet er 3,0m. På sørsiden av Arnemannsveien er det trangt og sidebratt terreng sik at det kan bi vanskeig å etabere fortau/hodepass med bredde på 3m uten å måtte sidefytte Arnemannsveien. Ettersom det her ikke er gjennomgående fortau i forbindese med hodepassen og man ikke vi få konfikt meom ventende og passerende gangtrafikk, kan man vurdere å gå ned ti 2m bredde på hodepass/fortau. Da sipper man sidefytting av kjørebanen. Det vi det bi behov for mur på sørsiden av Arnemannsveien og det vi bi behov for å ta noe area fra Øya-området ved etabering av tosidig hodepass. Etabering av busshodepass vest for Fossveien er derfor avhengig av hvike endringer som er tenkt i forbindese med utbyggingen av Øya-området. Utforming og optima passering av hodepasser vest for Fossveien må ses på i sammenheng med utbygging av Øya-området. Kryssing av Arnemannsveien 43
44 Figur 7-5: Forsag ti passering av ny tosidig hodepass vest for Fossveien med ny adkomst ti Øya-området. Lommer er basert på dimensjoner for utbedringsstandard i håndbok 017 med bredde på omme i henhod ti utforming for gate (2,75m). Løsningen forutsetter at adkomsten ti Øya brukes som deer av innkjøringsengde for fodepass i retning vest. Kryssing av Arnemannsveien 44
45 7.5 Oppsummering - Panskit kryssing er sikrere enn kryssing i pan forutsatt at ae bruker undergangen og at vikryssing av gaten ikke forekommer. - Det foreigger ikke ta på anta vikryssinger i nedre de av Arnemannsvegen, men erfaring tisier at dette har vært vanig tidigere. Dette avhenger av hva sags måpunkter som finnes på nordsiden av Arnemannsvegen ti enhver tid. Areabruk og funksjon på nordsida av vegen vi endre seg i framtida, og det er rimeig å anta at dette vi gjøre området vesentig mer attraktivt for gående og sykister. Dette er ikke fastagt pr i dag. - Dagens kuvertøsning er svært dårig tiretteagt for gående og sykende som kommer fra sentrum og ska ti Øya. Gangforbindesen ti fortauet på nordsiden av Arnemannsvegen går via innkjørse ti trafostasjonen, med kryssing av sykkebane i bratt bakke, dårig sikt rundt hushjørnet og stigning opp ti 1:7. Forbindesen er ite ogisk og esbar i bybidet og vi være vanskeig å forkare for binde og svaksynte med bruk av edeinjer. Det er ikke areamessig rom ti utbedringer for å redusere stigningen i rampene. Oppretthodese av kuverten vi sementere denne situasjonen i overskueig framtid, og ansees som ite framtidsrettet i et byutvikingsperspektiv. - Ny utviking på Øyaområdet vi gjøre øvre de av Fossvegen mer attraktiv som gangforbindese, og det må forventes økt kryssing av Arnemannsvegen i pan her. Dagens fotgjengerkryssing vurderes ikke som sikker. Den bør i ae tifeer fyttes ti et sikrere kryssingspunkt og fartsreduserende titak i Arnemannsvegen bør gjennomføres. - Dagens kuvertøsning er svært dårig øst med tanke på universe utforming. Rampene har en stigning på 1:7 på det bratteste, noe som uteukker både funksjonshemmede med manue ruesto og en de andre mennesker som har probemer med førigheten. - Foresått øsning forutsetter signaisering ti biistene om at nedre de av Arnemannsveien er en de av sentrum med avere fart. For å oppnå dette kreves det omfattende fartsreduserende titak i Arnemannsvegen med bant annet innsnevring av veg, kantstein, fartshumper og opphøyde gangfet. I tiegg må fase med grønt for kryssing av fotgjengerfet i Arnemannsveien ikke tiate trafikk inn i Arnemannsveien. - To konsuentrapporter konkuderer med at innpassing av pankryssing for gående og sykende i signakrysset i iten grad vi påvirke kapasiteten i krysset, og at en gangfetkryssing i pan over Arnemannsvegen ikke vi være trafikksikkerhetsmessig uakseptabet. Øyaområdet er i dag det viktigste byutvikingsområdet i Hønefoss og det er viktig for byen at trafikkøsningene som veges for ae trafikkgrupper er framtidsrettede. Vi konstaterer at det i denne situasjonen ikke finnes en optima øsning som samtidig ivaretar trafikksikkerhet, tigjengeighetsbehov, universe utforming og byformingshensyn 100%. Vi vi ikeve oppfordre partene ti en øsningsfokusert diaog der man forsøker å finne akseptabe øsninger som ivaretar heheten på en bedre måte enn i dagens situasjon. Kryssing av Arnemannsveien 45
Brutorget Hønefoss AS. Kryssing av Arnemannsveien
Foto: Ove Mork, SG Arkitektur Brutorget Hønefoss AS Kryssing av Arnemannsveien Utgave: 3 Dato: 2013-05-27 Skrevet av: Margit Opsahl, Hans Ola Fritzen, Kristin Stand Amundsen og Lise Carlsen 1 Innhold 2
DetaljerR l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket
R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for
DetaljerDTL og universell utforming ikke godta diskriminering
DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL
DetaljerMØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.
Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,
DetaljerNOTAT. Øya - Trafikkutredning
NOTAT Oppdragsgiver Tronrud Eiendom, Ellen Grønlund Oppdrag: Dato: 26.5.2014. Skrevet av: Hans Ola Fritzen, Kristin Strand Amundsen - Asplan Viak AS Planområdet ligger i nordre del av Hønefoss senter,
Detaljerforslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov
POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,
DetaljerSide 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen
Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,
DetaljerInnholdsfortegnelse. Saksvik Øvre - trafikkanalyse. Solem:hartmann AS
Solem:hartmann AS Saksvik Øvre - trafikkanalyse COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 2 Dagens situasjon 2 3 Turproduksjon
Detaljeruniversell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller
universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne
DetaljerOppsummering av høringsuttalelser. Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune
Oppsummering av høringsuttalelser Rv 35 Hønefoss bru-jernbaneundergang Ringerike kommune Region sør Ressursavdelingen Plan- og miljøseksjonen Dato: Februar 2008 Oppsummering av høringsuttalelser Rv. 35
DetaljerSkannede høringsuttalelser til boligbyggeprogram for Ullensaker 2016-2030
Skannede høringsuttaeser ti boigbyggeprogram for Uensaker 2016-2030 Nr. Avsender Dato Offentige myndigheter 1 Jernbaneverket 4.1.16 2 Statens vegvesen region øst 1.2.16 3 Fykesmannen i Oso og Akershus
DetaljerOPPDRAGSLEDER. Kimme Arnesen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing over E134
OPPDRAG Sildetomta Kongsberg - trafikkanalyse OPPDRAGSLEDER Kimme Arnesen DATO 5 OPPDRAGSNUMMER 15171001 OPPRETTET AV Stein Emilsen KONTROLLERT AV Kimme Arnesen Sildetomta Kongsberg vurdering av gangkryssing
DetaljerOslo kommune, Plan- og bygningsetaten. Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset. Utgave: 3 Dato: 2014-02-07
Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset Utgave: 3 Dato: 2014-02-07 Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Deloppdrag 2_Transportsystemet på Furuset
DetaljerOPQ Utfyllende rapport for ledelsen
OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon
DetaljerVeiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område
Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg
DetaljerValg 2011. Hurdal Arbeiderparti
Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor
DetaljerOppstart av regulering rapport Arnemannsveien
Ringerike kommune Att: Ken Ove Heiberg Postboks 123, Sentrum 3502 HØNEFOSS Hønefoss, 7. mai 2013 Oppstart av regulering rapport Arnemannsveien Vi viser til møte 6. mai 2013 og oversender vedlagt Asplan
Detaljer~~ r;;jorafløv. r~ p~~~~- 5 dl; fil~, - ". MØTEPROTOKOLL. Eldrerådet. Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfall: Varamedlemmer: Andre: {d'd tl1 cn'"'
MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 10.04.2013 Tid: 0900 Forfa: Varamedemmer: Andre: {d'd t1 cn'"' Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 13/13 13/261 GODKJENNING A V PROTOKOLL 13/14 13/254 IDRETTSHALL/FLERBRUKSHALL-
Detaljer;3i?;; f:ii gee"" W {WA} 32/ 3/bag""s1;$? 2001Lillestrøm. lfiosfief/cteuiafeew...flf<ll. Statens havarikommisj on for transport
DET KONGELIGE NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEIEÅENTfM_, _ i Å Statens havarikommisj on for transport 2001Liestrøm V 3/bag""s1;$? W V* fiosfief/cteuiafeew...ff< Deres ref Vår ref Dato 200804241/T HP 06.01.2011
DetaljerViktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig
Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese
DetaljerDigital kommunereform
Digita kommunereform Digitat samarbeid på tvers og på angs Per-Kaare Hoda, Leder Feesavdeingen, Evenes kommune Digitaisering i offentig sektor Enket sagt hander digitaisering i offentig sektor om å: Fornye,
DetaljerKRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre
Oppdragsnavn: Vikhammer Øvre, reguleringsplan Oppdragsnummer: 537645-01 Utarbeidet av: Ida Haukeland Janbu Dato: 11.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre 1. KAPASITET...
Detaljer4 Fremtidig situasjon - 2030
22 TRAFIKKVURDERING VIKERSUND 4 Fremtidig situasjon - 2030 4.1 Generell trafikkvekst I tillegg til utbygging av de utvalgte utbyggingsområdene, er det sannsynlig at det blir noe ekstra vekst på vegnettet
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV
DetaljerØkonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver
Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring
DetaljerBrukerundersøkelse for Aktivitetsskolen 2015/ 2016
Brukerundersøkese for Aktivitetsskoen 2015/ 2016 Fakta om undersøkesen - Undersøkesen be hodt høsten 2015 på bestiing fra (UDE) - Samtige kommunae barneskoer med AKS er med i undersøkesen (99 stk.) - 56%
DetaljerTRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...
Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND
DetaljerTrafikksikkerhetsvurdering: Reguleringsplan Sørborgen massedeponi
NOTAT Oppdrag Trafikksikkerhet vedrørende Sørborgen massedeponi Kunde Ramlo Notat nr. Trafikk-1 Dato 27/06/2017 rev. 03/04/2018 Trafikksikkerhetsvurdering: Reguleringsplan Sørborgen massedeponi Dato 03/04/2018
DetaljerDet vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:
NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar
DetaljerBehandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09 53/09 Utvalg for tekniske saker 29.04.09 Formannskapet 05.05.
SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef : 200901979 : E: Q10 &00 : Åge Jensen : Håkon Auglend Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 22.04.09
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerVelkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.
Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er
DetaljerUtforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon
Til: Ullensaker kommune Fra: Anders Hartmann, Planarkitekt Dato/Rev: 2015-03-27 Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon I forbindelse med utarbeidelse
Detaljeri9.feb :f,V > i f' i l~vf~~ 7- «' H,,L_ Anne Ribberud 15. februar :26 Niri Lid Vedlegg:
~ Kcngsberg kfeimnfiiinae i 37:f,V > Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Vedegg: Anne Ribberud 15. februar 2019 11:26 KK-Det-Postmottak Niri Lid Innspi ti kommunepanens areade, nærin Innspi,
DetaljerInnspill til Trafikksikringsplanen 2012-2015/2020 Saksnummer hos Fjell Kommune: 2011/1405
Tiltakstype Prioritet Beskrivelse Nedsettelse av fartsgrensen strakstiltak. Øvrige anlegg - Varig løsning Høg Opphøgde og opplyste overgangsfelt sammen med nedsetting av fartsgrensen fra 50 til 40 km/t
DetaljerMØTEPROTOKOLL 14/15 14/380 FORSLAG TIL ENDRING I REGIONALE OG FYLKESKRYSSENDE BUSSTILBUD I INDRE ØSTFOLD -HØRING
MØTEPROTOKOLL Edrerådet Møtedato: 07.05.2014 Tid: 09:00 Forfa: Varamedemmer: Andre: Behandede saker: Sak nr. Arkivsaknr. 14112 14/366 GODKJENNING A V PROTOKOLL 14/13 12/34 2. GANGSBEHANDLING- DETALJREGULERINGSPLAN
DetaljerOppgaver MAT2500. Fredrik Meyer. 10. september 2014
Oppgaver MAT500 Fredrik Meyer 0. september 04 Oppgave. Bruk forrige oppgave ti å vise at hvis m er orienteringsreverserende, så er m en transasjon. (merk: forrige oppgave sa at ae isometrier er på formen
DetaljerHvordan kan vi påvirke?
fu detakese og ikestiing universe utforming Hvordan kan vi påvirke? kapitte 1 universe utforming 1 kapitte 1 inn H od universe utforming Innhod Mået med veiederen side 3 1. UnIverse UtforMIng side 4 2.
DetaljerBybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:
Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Mulighet for etablering av miljøgater i Øvregaten - Nye Sandviksvei - Sandviksveien Prosess og kostnader 18.03.2014 Etat for plan og geodata Forord Konsekvensutredning
DetaljerReguleringsbestemmelser til. kervika boligområde
SCHJERVES ARKITEKTKONTOR ARKITEKTUR Areapaner Prosjektedese Byggeedese Verdi og ånetakster Skjønn Identitet 1703254 Regueringsbestemmeser ti Regueringspan for kervika boigområde. \. ~..., \ t ). 1~.',,......
DetaljerDetaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse
NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato:. 20.02.2015 Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre
DetaljerVennesla kommune Tilleggsutredning kryss sentrum nord
Fv. 405 - Sentrumsvegen 3519/al 13.05.2016 Utarbeidet av ViaNova Kristiansand AS. FORORD I forbindelse med utbygging av områdene i og rundt Vennesla sentrum, har Vennesla kommune bestilt en vei- og trafikkfaglig
DetaljerUndersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk
Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak
SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr: 2013/2926 Klassering: Q10 Saksbehandler: Egil Stensheim TRAFIKALE FORBINDELSER
DetaljerJADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017
JADARHUS AS RØSSLYNGVEGEN TRAFIKKVURDERING SØNDAG 18. JUNI 2017 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Røsslyngvegen Trafikkvurdering Oppdragsnummer: Oppdragsgiver: Versjon: Dato: søndag 16.
Detaljeren forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon
TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også
DetaljerOk ~ ; fltb ~D~~ . {;kv r~ (l.lf~h..- MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for plan og utvikling
MØTEPROTOKOLL Hovedutvag for pan og utviking Møtedato: 26.11.2013 Tid: 18.30 Forfa:!Juod.. ku vj, Av n e.. S o~ he~ Varamedemmer: Gv VH'CN ~~ 'IUA, Tj :NV\ f'u?r Jvv'rr Andre: 1 -
DetaljerNOTAT 1 INNLEDNING FAGRAPPORT TRAFIKK
Oppdragsgiver: Langholmen Egersund AS Oppdrag: 529990 Trafikkanalyse rv. 502/Gml Eigerøyv Del: Dato: 2012-06-15 Skrevet av: Ivar Fett Kvalitetskontroll: Gorm Carlsen FAGRAPPORT TRAFIKK INNHOLD 1 Innledning...
DetaljerØstre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.
Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel Marit Stadheim ARC Arkitekter AS Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.leder 0 1. utgave MST KRL MST
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Fra: Statsbygg Norconsult AS v/ Bård Hjellbakk Dato: 2014-01-30 Trafikkanalyse Universitetet i Nordland BAKGRUNN Statsbygg jobber nå med reguleringsplan for utvidelse av universitetet i Nordland (UiN).
Detaljerbankens informasjon til unge voksne
På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,
Detaljer«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen
«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerTRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA
Beregnet til Fornyerservice AS Dokument type Rapport Dato Oktober, 2015 TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA TRAFIKKVURDERING TRAFIKKØY I SIDEVEG MOT LERSBRYGGA Revisjon Dato 2015/10/08
DetaljerOSL Utvidelse Sentrallageret. Risikovurdering Grovanalyse SHA
Prosjekttitte: OSL Utvidese Sentraageret Titte: Risikovrdering Grovanayse SHA E02 11.06.13 For impementering GMSNG GMKNI GMAMA A01 01.06.13 For kommentar JES JES GMSNG Revisjon Dato Tekst Laget Kontroert
DetaljerUtarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland
Utarbeidet for reguleringplan for utbedring av Rv13 og tilstøtende veier gjennom Jørpeland 1.2.2011 SAMMENDRAG Hensikten med denne første støyutredningen er å gi en oversikt over støyforholdene i reguleringsplanområdet.
DetaljerBeregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn
AKSJON RETT E18 Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
DetaljerNOTAT 1. INNLEDNING GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE
Oppdragsgiver: Glitre Eiendom AS Oppdrag: 535110 Grev Wedels plass Dato: 2015-03-18 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen GREV WEDELS PLASS - TRAFIKKANALYSE 1. INNLEDNING Glitre
DetaljerTRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3
FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig
DetaljerVIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE
JANUAR 2013 VESTBASE AS VIKANHOLMEN VEST - REGULERINGSPLAN TRAFIKKANALYSE RAPPORT ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2013
DetaljerVEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS
VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: 63210000 Opus Bergen AS 180914 INNHOLD VEI 1. INNLEDNING 1 2. DIMENSJONERINGSGRUNNLAG... 1-7 2.1 Trafikkavvikling... 5 2.2 Trafikksikkerhet gang og- / sykkelvei...
DetaljerHELHETLIG ROS-ANALYSE 2014
HELHETLI ROS-ANALYSE 2014 m/ oppføgingspan for Rana kommne Vedtatt av kommnestyret. INNHOLD 1.0 Innedning 4 1.1 Sammendrag 4 Risikobide 4 Prioriteringer og titak 4 1.2 Bakgrnn 5 Ansvar for samfnnssikkerhet
DetaljerTrafikkanalyse Nordnæsdalsveien
Trafikkanalyse Nordnæsdalsveien 1.7.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 1 Planområdet... 2 Tilgjengelighet... 4 Kryssløsning... 4 Trafikkmengde... 7 Trafikksikkerhet/Kollektivtransport... 7 Avslutning
DetaljerVEGLØSNINGER VED SILDETOMTA, KONGSBERG
Oppdragsgiver: Oppdrag: 537311-01 Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Sildetomta - bidrag til reguleringsplan Dato: 08.09.2015 Skrevet av: Lise Carlsen Kvalitetskontroll: Kristine Mauland VEGLØSNINGER
DetaljerUtbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming
Utbedring av eksisterende veg revisjon av håndbok 017 Veg- og gateutforming NVF-seminar Fornying av veger Tromsø 26.-27. mai 2011 Terje Giæver Statens vegvesen Vegdirektoratet Del D Utbedring av eksisterende
DetaljerRundkjøring Tungasletta/ramper Omkjøringsvegen kapasitet Kapasitet, geometri og sikkerhet valgt alternativ
N O TAT Oppdrag 1350000805 Granås Gård vest Kunde PKA/Heimdal Eiendom Notat nr. 2 Dato 2016-04-06 Til Børge Grønli og Monica Marstad Fra Tor Lunde Kopi Marte Dahl, Monica Buran Rundkjøring Tungasletta/ramper
DetaljerTrafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt
Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Dato:16.05.2012 Innhold
DetaljerNorconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Notat nr.: 1 Tel: +47 55 37 55 00 Fax: +47 55 37 55 01 Oppdragsnr.
Til: Voss kommune Fra: Norconsult AS Dato: 14.11.2014 Ny barnehage Lundhaugen - Rogne Trafikkvurdering Innledning I forbindelse med reguleringsplan for Lundhaugen Rogne er det planlagt en ny barnehage.
DetaljerTrafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss
Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss Det er ønskelig å få et «robust grunnlag» for å kunne beregne kapasitet/avvikling i kryss som konsekvens av en mulig utbygging på Støodden.
DetaljerJørgen Aunaas. Adkomstveger til Svartvika hyttefelt
Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave: 1 Dato: 12.01.2018 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Adkomstveger til Svartvika hyttefelt Utgave/dato: 1/12.01.2018 Filnavn: Adkomstveger
DetaljerNore og Uvdal kommune. Trafikksikkerhetsplan
Nore og Uvdal kommune Trafikksikkerhetsplan Høringsutkast oktober 2008 Innhold: 1. Innledning. 1.1. Bakgrunn for planen. 1.2. Oppbygging av planen. 2. Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nore
DetaljerKjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror
Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for
DetaljerTILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018
TILTAKSPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET 2015 2018 Rullering av tiltaksplanen I forbindelse med den årlige rulleringen av tiltaksplanen er det utarbeidet en status for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Denne
DetaljerIKEA VESTBY. REGULERINGSPLAN. VURDERING AV GANG- OG SYKKELVEGTILKNYTNING.
Oppdragsgiver: IKEA Eiendom Holding AS Oppdrag: 535336 IKEA Vestby. Reguleringsplan Del: Gjennomgang av alternative løsninger for gang- og sykkelvegforbindelse til IKEA. Dato: 2015-05-08 Skrevet av: Olav
DetaljerRINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING.
RINGERIKE KOMMUNE. OPPGRADERING AV TYRISTRANDGATA. TEKNISK PLAN OG STØYVURDERING. COWI AS, 03.07.2009 Siv.ing Bjørn Leifsen Forord Cowi AS har fått i oppdrag av Ringerike kommune ved Miljø- og arealforvaltning
DetaljerKROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM
Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5
Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM
DetaljerOmråde D3 - Longyearbyen
Område D3 - Longyearbyen Trafikkvurdering 29.10.2013 rao4n 2008-01-23 RAPPORT 29.10.2013 Trafikkvurdering Område D3 i RAPPORT Trafikkvurdering Område D3 i Longyearbyen Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1
DetaljerHå kommune. Kloakkering i spredt bebyggelse i. Hå kommune. Norsk Vann fagtreff Gardermoen
Hå kommune Koakkering i spredt bebyggese i Hå kommune Norsk Vann fagtreff 4.2.2015 Gardermoen Oversikt Nærbø Renseanegg Grødaand Varhaug Vigrestad Brusand Ogna Sirevåg Hå kommune 255 km2 Største kommunen
Detaljeri l 9 FEB " H f';77l'* jf
Kongebzi-rrg kommunae Sizèn ra as «iv /gf/ fès/f/c i Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Vedegg: i 9 FEB. 2019 " H f';77'* jf.. -íf f^7f,' 'í"ti jjffifíæ Anne Ribberud
DetaljerUtforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05
Utforming av gater Transport i by Oslo 20.09.05 Senioringeniør Odd Nygård Ikke denne tittel da jeg ble spurt Dagens håndbok 017 av november 1992 gjelder til den nye er vedtatt av Vegdirektøren Forskriften
Detaljer1 Innledning... 1. 2 Dagens situasjon... 2. 2.1 Trafikkulykker siste 10 år... 3. 2.2 Trafikkanslag og telling... 4
Oppdragsgiver: Vestaksen Sentrum as Oppdrag: 537415 Bragernes kvartal revisjon av trafikknotat Dato: 2015-03-04 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Hans Ola Fritzen TRAFIKKUTREDNING INNHOLD
DetaljerTrafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien. 1 Innledning
Trafikkanalyse Granveien/ Kirkeveien 1 Innledning I forbindelse med utarbeiding av privat forslag til reguleringsplan for boligprosjekt Granveien er det utarbeidet en trafikkanalyse med henblikk på hvilke
DetaljerNOTAT. Trafikkanalyse Tangvall
15, revidert 30.04.2015 Trafikkanalyse Tangvall 1 Bakgrunn Søgne kommune arbeider med kommunedelplan for Tangvall. I den forbindelse er det behov for trafikkberegninger i Tangvall. Sweco har gjennomført
DetaljerIllustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen
Notat daglinje langs Skrautvålvegen 2013-01-31 Oppdragsnr.: 5121013 00 31.01.2013 Notat til illustrasjonsplanen IVS KBO Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerVedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17. Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer. Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.
Vedlegg til NA-RUNDSKRIV 05/17 Kriterier for fartsgrenser i byer og tettsteder Kriterier med kommentarer Fastsatt av Vegdirektoratet 19.09.2005 1. Grunnlag for fartsgrensesystemet I dette rundskrivet presenteres
DetaljerVurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst
Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes
DetaljerForslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn
Vår referanse: Saksbehander: Dato: 2014751-2- Astrid Meek 09..2014 Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag 2014
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune
Saksframlegg BROMSTADVEGEN. FARTSGRENSE 30 KM/T VED STRINDHEIM SKOLE OG KRYSSET BROMSTADVEGEN/BRØSETVEGEN Arkivsaksnr.: 06/37294 Saksbehandler: Ivar Arne Devik Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar
DetaljerHar fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo
Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand
DetaljerOppdragsgiver: Block Watne As VA og veg, Firingen reguleringsplan - komm.tekn. plan Dato:
Oppdragsgiver: Oppdrag: 612405-01 VA og veg, Firingen reguleringsplan - komm.tekn. plan Dato: 05.12.2017 Skrevet av: Trond Håvard Malvåg Kvalitetskontroll: Lars Kastet TRAFIKKVURDERING FIRINGEN INNHOLD
DetaljerStatus Byggeprosjekt. Ferdigstillelse Høsten 2013. Kart og illustrasjon
Sykkelparkering og -trasé gjennom ny trafikkforplass Drammen stasjon Mye sykkelparkering er fjernet som følge av ombygging av trafikkforplassen på Drammen stasjon. I dette arealet vil sykkeltraseen forlenges
DetaljerMØTEPROTOKOLL 14/18 14/45 LOVLIGHETSKLAGE VEDR. VALG A V VARAMEDLEM TIL HOVEDUTVALG FOR OPPVEKST OG OMSORG
MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 07.04.2014 Tid: 18:30-21.15 Oav Breivik (H), Siri Johansen (H) Oe Torvad Riiser (H), Aeksander Abotnes (uavh.) Rådmann Bjørn Sjøvod, sekretær
DetaljerTILLEGGSNOTAT SANDNES
Vedlegg til plan nr 2009-119 i Sandnes ViaNova AS/ Statens vegvesen TILLEGGSNOTAT SANDNES Reguleringsplan for fv.44 Gausel stasjon - Hans og Grete stien Kommuner: Sandnes og Stavanger Etter møte i Utvalg
DetaljerBuvika brygge. Reguleringsplan. Notat. ViaNova Trondheim AS V-001 Fartsgrense på Fv 800. Dato Fra Til
Buvika brygge Reguleringsplan Prosjekt nr Notat Utarbeidet av ViaNova Trondheim AS Dok.nr Tittel 23.10.2013 Maria Lines Arntzen Buvika brygge Dato Fra Til Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig
DetaljerREGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK.
Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Hønefoss 30.1.2013. REGULERINGSPLAN ASKVEIEN 1-3/ST. OLAVS GT 5-7. TRAFIKK. Prosjekt og trafikksituasjon. Planområdet omfatter de to nevnte eiendommene som ligger ved krysset
DetaljerSKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE
SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:
DetaljerSAKSFRAMLEGG. 2. Høyreplikten for bilene fra Grønningsmarka overholdes sjelden.
RISSA KOMMUNE Arkiv: Q80 Dato: 20.04.2015 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Rissa trafikksikkerhetsutvalg Saksbehandler: Linn Kristin Hassel TS-TILTAK I HALTVEIEN, STADSBYGD Sakens bakgrunn og innhold:
DetaljerNOTAT OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER
Oppdragsgiver: Tyrifjorden Brygge AS Oppdrag: 521184 Verifikasjon trafikktall Tyrifjorden Brygge Del: Dato: 2009-04-22 Skrevet av: Even Lind Kvalitetskontroll: OPPDATERING TRAFIKKBEREGNINGER INNHOLD 1
DetaljerSammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15
Mulighetsanalyse Larvik - Forstudie InterCity Larvik Sammendrag fra åpent møte på Larvik Museum 30.11.15 Alle innspillene fra møtet er referert i dette notatet. Vi tar med oss alle kommentarer videre inn
DetaljerOppgave 1: Blanda drops
Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker
Detaljer