Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn

Transkript

1 Vår referanse: Saksbehander: Dato: Astrid Meek Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag Anbefaing: Teknisk utvag vedtar med hjemme i svabardmijøoven 50, siste edd, å egge forsag ti endring av depan for 5 hytteområder ut ti offentig ettersyn. Saksoppysninger: Depanene har som hovedmå å egge ti rette for fere hytteområder innenfor eksisterende hytteområde for Vindodden, Foxdaen, Todaen, Vestpynten og Bjørndaen. Det er utarbeidet egne kart for hvert hytteområder (risiko og sårbarhetsanayse) som de nye hyttetomter har bitt vurdert ut fra. Nye hyttetomter er i tiegg vurdert utfra eksisterende hyttebebyggese, kuturminner, naturmijø, beiggenhet og virkning for eksisterende hytter. Det har også vært ønskeig å sikre amenn ferdse angs strandsonen, og i den sammenhengen har de begrenset muigheten for etabering av nye hyttetomter angs strandsonen i panområdene. Innenfor hytteområdene er det ti sammen 51 nye hyttetomter. 29 av de nye tomtene er på Vindodden, derav 26 igger på Svetihe. 9 nye hyttetomter på Vestpynten, 8 nye hyttetomter i Todaen, 4 nye hyttetomter i Foxdaen og 1 ny hyttetomt i Bjørndaen. Panprogrammet be godkjent av mijø- og næringsutvaget jemme for paneggingen innenfor Longyearbyen panområde finnes i svabardmijøoven kap VI. Depanene er utarbeides i henhod ti disse bestemmesene. Oppstart av panarbeidet be kunngjort ved annonse i Svabardposten og brev ti aktuee høringsinstanser og hytteeiere. Innspi ti panarbeidet er drøftet og i a hovedsak fugt opp i panforsaget. Vurdering: De nye pankartene har en stor måestokk fra 1: Dette gjør at det er vanskeig så skie ut de nye hyttetomtene. Nye og ubebygde tomter bør kunne markeres tydeigere på pankartet. Administrasjonssjefen finner at panprogrammet er oppfyt, og at panen gir gode nok rammer for å behande søknad om titak innenfor panområdet. Administrasjonssjefen anbefaer at forsag ti endring av depan for 5 hytteområder med tihørende panbeskrivese og bestemmeser egges ut ti offentig ettersyn. Side 52

2 Side 2 av 2 Vedegg: 1 Panbeskrivese ti forsag ti depaner for hytteområdene Bjørndaen, Foxdaen, Todaen, Vestpynten, Vindodden 2 Forsag ti depan for Bjørndaen 3 Risiko og sårbarhetsanayse - kartgrunnag for Bjørndaen og Vestpynten 4 Forsag ti depan for Foxdaen 5 Risiko og sårbarhetsanayse kartgrunnag for Foxdaen 6 Forsag ti depan for Todaen 7 Risiko og sårbarhetsanayse kartgrunnag for Todaen 8 Forsag ti depan for Vestpynten 9 Risiko og sårbarhetsanayse kartgrunnag for Vindodden 10 Forsag ti depan for Vindodden Side 53

3 Depan for fem hytteområder i Longyearbyen panområde Bjørndaen Foxdaen Todaen Vestpynten Vindodden Revisjon 2014 Panbeskrivese Side 54

4 INNOLD 1. INNLEDNING Bakgrunn Depanens oppbygging Formå med depanen Panområdet PLANPROSESSEN Oppstart av panarbeid Innspi ti panarbeidet DAGENS SITUASJON Forhodet ti overordnede paner og må Naturmijø uturminner Trafikk Bebyggese Eiendomsforhod GROVMASET RISIO- OG SÅRBARETSANALYSE Ras, skred, fom og erosjon Sterk vind Fora og fauna BESRIVELSE AV PLANFORSLAGET ytteområder Nye hyttetomter kning av hyttestørrese UTFORMING AV BEBYGGELSE OG ANLEGG Materiabruk Detajering Side 55

5 6.3 Fargesetting Teknisk infrastruktur uturminner Bioogisk mangfod Område for råstoffutvinning Viktige edd i kommunikasjonssystemet Spesiaområder Områder for særskit bruk eer vern av sjø og vassdrag UTFYLLENDE BESTEMMELSER TIL PLANEN Side 56

6 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Depan for de fem hytteområdene be vedtatt i 1. mars Siden den gangen har det bitt yst ut edige hyttetomter. Det er nå nesten ingen edige tomter igjen, og det er stor etterspørse etter nye tomter. Store Norske Spitsbergen ukompani AS, heretter kat SNS, vagte derfor å starte arbeidet med å få reguert inn fere hytter i de eksisterende hytteområdene. Den opprinneige ruering av panen var panagt å gjennomføres uten de store endringene i det eksisterende pandokumentet, men panen be etter hvert en mer omfattende prosess som både har vært tid- og ressurskrevende og som har pågått over fere år. I tiegg ti å befare og vurdere nye hytteokaiteter har mye av tiden og ressursene bitt brukt ti å avkare og oppdatere dagens situasjon og forhodet ti svabardmijøoven både med tanke på vei og parkeringsarea, men også mht. ras-, fom- og skredvurdering. I tiegg har det vært utfordrende å fremskaffe korrekt kartgrunnag og pangrenser. er har de største og mest tidkrevende prosessene har vært å fremskaffe oppdatert og korrekt kartgrunnag både mht. b.a. topografi, bebyggese, vei og parkeringspasser. artegging av fom, skred og rasvurdering be gjennomført som et forskningsprosjekt over fere år. 1.2 Depanens oppbygging Depanen er basert på depan for fem hytteområder i Longyearbyen panområde som be vedtatt 1. mars Panen er bygd opp i henhod ti Lov om mijøvern på Svabard (sm), og består av føgende hoveddeer: Panbeskrivese som er utarbeidet iht. sm 49 femte edd. Bestemmeser Fem pankart (1:5000) som sammen med bestemmeser utgjør panens rettskraftige de. Pankart trykkes for seg, resten er samet i dette tekstdokumentet. 1.3 Formå med depanen Panarbeidet har som hovedmå å egge ti rette for nye hyttetomter i hytteområdene, men panen ska også avkare omfang og passering av adkomstveier, fees parkeringspasser og andre veireaterte forhod. Demået med panen har vært at den ska ha en god forankring okat. Det har derfor vært viktig at festerne i de forskjeige hytteområdene, men også okabefokningen, har fått muighet ti å påvirke panen. 1.4 Panområdet Panområdet dekker de fem hytteområdene som vedtatt av XX. 4 Side 57

7 2. PLANPROSESSEN 2.1 Oppstart av panarbeid Oppstart av panarbeidet be kunngjort ved brev ti høringsinstanser og annonsert i Svabardposten. Panprosessen er beskrevet sik: Arbeidet fram ti formet panvedtak i okastyret gjennomføres i føgende faser: - Vedtak om oppstart av panarbeid og godkjenning av panprogram - Evt. justering av panprogrammet - Endeig fastsetting av panprogrammet - Utarbeidese og innsendese av detajert depan - Førstegangsbehanding og vedtak om offentig ettersyn av panforsaget - Evt. bearbeiding av panforsaget - Andregangs behanding og vedtak av panforsaget 2.2 Innspi ti panarbeidet En god diaog med både festerne og okabefokningen har vært viktig, og vi har derfor sendt fere henvendeser ti festerne for å oppfordre ti innspi, og vi har hatt fere annonser i Svabardposten hvor vi har oppfordret ti å komme med innspi. I dette kapitteet har vi samet ae innspiene som har kommet inn så angt i prosessen. Innspi fra Syssemannen på Svabard: Terrengtipassing Passering av hyttene må gjøres på en sik måte at det medfører minst muig inngrep i terrenget. Terrengtipassing og bevaring av vegetasjon er særig viktig av hensyn ti andskapet og fjernvirkningen av hytteområdene. Standard og injeføring på eventuee veier innenfor panområdet må tipasses terrenget. Bioogisk mangfod Ved panegging av nye hyttetomter bør en søke å unngå inngrep som kan forringe verdifue okaiteter for bioogisk mangfod, jf. Norsk institutt for naturforsknings kartegging av bioogisk mangfod i Longyearbyen panområde (NINA rapport 252, 2007). Beredskap og sikkerhet Beredskap og sikkerhet ved etabering av nye hyttetomter nær ev og i potensiet ras- skredutsatte områder må vurderes nøye. Forurenset grunn Det er fere okaiteter med forurenset grunn i de aktuee områdene for hyttebygging. Dersom nye hyttetomter kommer i berøring med noen av disse okaitetene, må titak for å håndtere denne forurensinga avkares før bygging igangsettes. ommentar: Innspiene fra Syssemannen er tatt ti etterretning og vektagt i panprosessen. Vi har fokusert på at hyttene ska gi mest muig inn i andskapet og at det i størst muig grad vi være reguering av eksisterende veier og parkeringspasser som bir tatt inn i panen. I tiegg ti innspi har vi gjennomgått og befart områdene for å vurdere og forsikre oss om at 5 Side 58

8 mest muig av de eksisterende veiene og parkeringspassene som benyttes i dag, har bitt tatt inn i panen. er har vi tatt inn veien og parkeringspassene i Foxdaen, veier og parkeringspasser angs Bjørndasveien med tihørende parkering på Gruve 3-tippen samt vei og parkeringspasser i Todaen. NINA rapport 252 (2007) har vært førende for passering av hytter, og vi har prøvd å unngå å passere hyttene i områder som er kartagt i denne rapporten. Tisvarende har vært gjedende for forurenset grunn. Det har bitt gjennomført skred-, ras- og fomvurdering av hytteområdene, og passeringen av nye hytter er i tråd med vurderingen. Innspi fra Todaen ytteforening: I forbindese med at Store Norske ska gjennomgå areapaner for hytteområdene, vi undertegnede, på vegne av Todaen hytteforening komme med noen innspi. I dag består Todaen hyttefet av a hyttertomter. Adgangen ti området skjer via den game aneggsveien inn ti steintippen ti Gruve 5 og veien opp ti strammebukken ti taubanen. Noen parkerer angs Gruve 7-veien og går eer kjører sooter frem ti hytta. Veien inn ti hytteområdet brukes i tiegg av turister, forskere og turgåere, samt ti transport av materiaer ti hyttebygging. Ti tross for at de må være år game, er noen av de eksisterende veiene ikke avmerket på kart, og Syssemannen har satt frem krav om søknad om dispensasjon for kjøring på barmark for disse veiene. Dette gjeder spesiet veien som går opp ti strammebukken ti taubanen. Fra hytteforeningens siden vi det være ønskeig at ae eksisterende veier bir registrert som veier og inntegnet på kart. Noen av hyttene igger i umiddebar nærhet ti eksisterende vei, og det er devis aget innkjøring ti disse. ytteforeningen ønsker at samme praksis som VestpyntenBjørndaen gjøres gjedende, der mange har anagt vei vinkerett inn mot hytten der avstanden ikke overstiger 100 m. For Todaen hytteområde vi dette i dag gjede 6-7 hytter. Parkering Tidvis er det mange bier som parkerer i området, og det er ikke avmerket noe fet eer tiretteagt for dette. ommentar: Vi har innarbeidet i pankartet avkjøring ti hyttene som tidigere ikke har vært inntegnet.. Vi har etabert parkering i panområdet, men de feste av parkeringspassene som nevnes, igger utenfor eksisterende panområde for hyttene. Det vi derfor være hensiktsmessig å utvide panområdet for å få parkeringspassene inn i panen. Innspi fra Venhe orseide: Det er muig at grunneier ikke har noe med hyttestørresene å gjøre. Vi vi ikeve foreså at grunnareaet økes f.eks. fra 135 ti 150 m2. Det trengs mye større utearea her opp enn nede. yttene bir også penere enn om det bygges i høyden (1,5 etg.) som er fut ovig. er oppe hvor det er ite trær bør hyttene trykkes ned i terrenget. Terrenget her oppe ker ikke høye hus. 6 Side 59

9 ommentar: Vi ønsker ikke å øke størresen, men vi ønsker at det bir muig for etabering av hems ved å øke takvinkeen. Innspi fra Norsk Poarinstitutt ved ystein Overrein, seniorrådgiver, mijø- og kartavdeingen: Avkaring av om områder innenfor hyttefetene har betydeig verdi for fora og fauna. For å iustrere dette vi det kunne være en brukskonfikt meom hyttebygging og vinterbeitetidig vårbeite for rein og andre panteetere som f.eks. gjess. Eksempeområder: Todaen, Bjørndaen og Svetihe. ommentar: Områdene er avsatt ti hytteområder i areapanen for Longyearbyen og forhodet ti beite skue i den sammenheng være avkart i forbindese med etaberingen av hytteområdene. Det er gjennomført kartegging av det bioogiske mangfodet i Longyearbyen panområde som er vektagt i prosessen. Det er agt vekt på å passere hyttetomtene i områder hvor det er ite verdi av fora og fauna, og i den sammenhengen bør det være minima konfikt med rein og andre panteetere. Innspi fra LAF: Dersom fere tomter ska egges inn i eksisterende områder, må en egge inn 300 meters avstand meom tomtene som et minimumskrav. Bjørndaen og Vestpynten må ikke fortettes mer. Todaen og Foxdaen har pass ti noen fere tomter. er må det paraet sees på muigheten for en utvidese. Vindodden kan få fere tomter ved en utvidese fra aksa mot Svetihe. På seve Vindodden er det ikke pass ti fere tomter Adkomstveier bør ikke panegges utover opprusting av eksisterende veier. Pan for hvoredes en ska håndtere det økende behov for P-passer i området med vei må utarbeides. ommentar: Det eksisterende minimumskravet for avstand meom hyttene er 80 meter, og det egges ikke opp ti at minimumsavstanden økes ti 300 meter. Ved definering av nye hyttetomter er det i tiegg ti eksisterende minimumsavstand agt vekt på at den rådende tettheten i de forskjeige hytteområdene ska oppretthodes. Det er også agt vekt på at hyttene passeres sik i andskapet at de vi være ti så iten sjenanse for eksisterende hytter som muig. I tråd med dette er det agt opp ti en videreutviking av ae hytteområdene. Innspi fra Svabard Reiseivsråd:.stier seg positiv ti titak som tar utgangspunkt i en fornuftig forvatning av Svabards natur og mijø. Oppevese av naturen og vimarken, hvor sikkerhet for våre gjester har størst prioritert, er en sentra de av de produkter vi tibyr våre besøkende. Overnevnte pan anses ikke å ha reiseivsmessige konsekvenser. ommentar: Innspiet tas ti etterretning. 7 Side 60

10 Innspi fra Bergvesenet:.har ingen merknader ti panen eer ti forsaget ti panprogram. Innspi fra Longyearbyen jeger- og fiskerforening: LJFF ønsker å være med i den videre prosessen med dette panarbeidet. I og med at vi ikke har bitt foragt detajerte kart over de 5 hytteområdene, så har vi pr. dags dato kun føgende innspi ti panarbeidet: Nye hyttetomter må ikke komme i konfikt med jaktområder. Nye hyttetomter må ikke komme i konfikt med eer forringe eksisterende hyttetomter. ommentar: Nye hytter bir etabert i eksisterende hytteområder, og disse områdene igger utenfor de eksisterende jaktområdene hvor det er ov ti å jakte reinsdyr. Mht. fangstområdet for rev, så igger hytteområdet for Foxdaen devis innenfor fangstområdet på den østige deen. Denne deen av området er devis bebygd i dag, og det er ikke paner om å fortette området i større grad, sik at vi anser probemet som ite. Nye hyttetomter har bitt passert sik at det ikke forringer eksisterende hyttetomter i utibørig grad. Innspi fra Svabard hytteforening vfrank Jakobsen, Svein Nordah og Jøran Storø: «Svabard ytteforening ønsker at den eksisterende Depan for fem hytteområder i Longyearbyen ska revideres. Det er fere punkter i de game regene som etter foreningens mening er moden for revisjon. Verden har gått videre siden denne depanen be etabert, både hva angår teknoogi i hyttesammenheng og i forhod ti de behov hytteeierne har. ytteforeningen foresår derfor at: - Etabering av hundegårdernæringsvirksomhet i og i nærheten av hytteområdene uteukkes. - Ved fortetting i hytteområdene settes minsteavstand meom festepunktene ti 150 m. - vre takvinke økes fra 22 ti 30 grader. - Areaberegning: Maksimat bebygd area ska ikke overstige 135 m2, utvendig måt på seve hytta. I forbindese med forrige revisjon av hytteregene var intensjonen at bebygd area skue være 135 m2. Det som faktisk be gjort, var at begrepet BYA be innført, sik at også verandaatan be tatt med i beregningsgrunnaget for maksimat bebygd area. Utnyttesesgraden av tomta ska settes ti 25 % - dette inkuderer ikke adkomst som sti, vei eer parkering. I dag finnes det enketforeninger for enkete hytteområder, som gjerne fokuserer på spesiee probemstiinger innenfor sine områder. Noen saker vi være spesiee for visse områder, andre vi være mer genere og amenn interesse. Det viktigste er at så mange probemstiinger som muig bir gjennomgått i forbindese med ruering av Areapan. Svabard ytteforening ber med dette om at Depan for fem hytteområder i Longyearbyen bir endret som foresått i forbindese med ruering av Areapan, og at ytteforeningen i fremtiden er høringsinstans i forbindese med areapan og andre saker som berører hytteeierne direkte.» 8 Side 61

11 ommentar: Vi tar innspiene ti etterretning, og enkete av dem tas inn i panen. Depanen for hytteområdene egger opp ti nyetabering av hytter ti fritidsaktivitet, og det vi ikke bi tiretteagt for boig, næring eer hundegårder. va som bir tiretteagt utenfor panområdet, vi ikke bi behandet i denne panen. Som vi tidigere har kommentert, vi det ikke bi satt noen minimumsavstand, men vi vi tipasse passeringen ut i fra rådende tetthet og andskapet. Det kommer ti å bi åpnet for å øke takvinkeen, men BYA vi ikke bi endret. vem som er høringsinstans i ruering av paner, er det Longyearbyen okastyre, som panmyndighet innenfor Longyearbyen panområde, som bestemmer. Innspi ti adkomstvei og parkering: Det har i panprosessen kommet inn fere innspi på adkomstveier og parkeringspasser i hytteområdene. De feste av innspiene baserer seg på aerede etaberte parkeringspasser og veier som ikke tidigere har bitt inntegnet i gjedende areapan. Innspi fra famiien adorsen: Figur 1 Tegning fra adorsen som markerer ønsket vei og parkering ti Todaen hyttefet ommentar: Parkeringspassen ved Gruve 6 igger utenfor panområdet for Todaen hyttefet, og det er ikke ønskeig å utvide panområdet for å innbefatte denne parkeringspassen. Når det gjeder parkering som er skissert i Todaen hyttefet, vi det medføre etabering av vei i et område hvor det tidigere ikke har eksistert vei. Panen vi i størst muig grad prøve å innemme eksisterende veier og parkeringspasser, og vi mener det vi kunne være med på å dekke opp behovet for ny vei. Vi kommer derfor ikke ti å gå videre med forsagene. 9 Side 62

12 Innspi fra Venhe orseide og eidi Urdshas: Vei som fører het fram ti vår hytte: Så vidt vi kan se av forsag ti ny areapan under Bydrifts hjemmeside ser det ut ti at den veien som fører inn ti Todaen hyttefet og som svinger av mot nord og frem ti vår hytte er tegnet inn het fram ti hytta. Noe vanskeig å se da hyttene ikke er merket av. Dersom dette ikke medfører riktighet vi vi gjerne at denne veien tegnes inn i den nye panen. Parkeringene bør egges sik at seve hovedveien ikke stenges på grunn av snøskaver. ommentar: Eksisterende vei og parkeringspasser er ikke tidigere agt inn i panområdet. Feien vi bi rettet, og det vi bi agt inn eksisterende vei og parkeringspasser inn i panen for Todaen hytteområde. Innspi fra Todaen hytteforening: «Areapan for Longyearbyen Todaen hytteområde: I forbindese med høring rundt ruering av areapanen for Longyearbyen, er Todaen hytteforening bedt om å komme med innspi i saken. Areapanen har vært drøftet i hytteforeningens styre og medemmene har fått muighet ti å komme med innspi. Vi anser at føgende punkter er av stor viktighet når det gjeder fremtidig bruk av området: 1. Veiadkomst Området eies av SNS, og det er så vidt hytteforeningen vet ennu ikke avkart om det er Bydrift eer SNS som har ansvar for veien inn ti området. Frem ti nu har nødvendig vedikehod (grusing, merking, drenering) vært utført av enkete av hytteeierne for egen regning.i føge Syssemannen på Svabard og Bydrift er ikke ae veier i området beskrevet eer nedtegnet på kart, og såedes å betrakte som «barmarktundra». Dette har medført anmedese og krav om søknad om dispensasjon for å bruke deer av veinettet innenfor det reguerte hytteområdet. Spesiet gjeder dette veien som går opp mot strammebukken ti taubanen. I føge personer som har arbeidet på Svabard i en rekke år, be denne veien aget i forbindese med at taubanen be bygd på sutten av 1960-taet. Sev om veien ikke er inntegnet på offisiee kart, burde det foreigge interne kart i SNS som viser hvor traseen går. 2. Parkering Det er så angt ikke anagt noen parkeringsområder, og bier hensettes i veikanten på uike steder. I sommerhavåret utgjør ikke dette noe stort probem, men i vinterhavåret kan sik parkering medføre at det danner seg store snøskaver over veien. De siste par vintre har det vært vanig å parkere ved Gruve 7-veien, der sooterøypa ti Todaen krysser veien. Denne ie veistumpen fyker imidertid fort igjen, og gir vanigvis bare pass for to bier. Andre bier hensettes angs veien og skaper probem for brøyting, samtidig som de har økt risiko for å bi skadet av steinsprut. På grunn av økt hyttebygging enger inn i området er det mange som parkerer der veien sutter oppunder Gruve 5-fjeet. Parkering og hensetting av materiaerontainere foregår angs veien og kan skape vanskeige forhod. 10 Side 63

13 3. Verneforhod I tiegg ti vernesonen angs taubanetraseen er det i noen områder i nord påvist fornminner. En edre hytte igger innenfor vernesonen ti taubanen, og en ny hytte er satt opp innenfor området med fornminner. 4. Fortetting ytteforeningen har registrert at det foregår en betydeig fortetting i sentrumsområdet, og er bekymret for at man ska gå inn for samme prinsipp i hytteområdet. Det nakne andskapet gjør at ae yder bærer angt og det er ikke noe vegetasjon som skjermer for innsyn. Tettere bebyggese enn det man har i dag er ikke ønskeig. Forsag ti titak: 1. Ae eksisterende veier registreres og inntegnes på oppdaterte kart, og det ages et regeverk som gjør det kart hvor det er muig å benytte bi ti hyttene uten å komme i konfikt med Svabardmijøoven. For å unngå unødvendig byråkrati bør det gis en ikke-tidsbegrenset tiatese for kjøring ti hyttene for de av hytteeierne som tifredsstier kravene. Det bør komme opp et skit ved avkjørse fra Gruve 7-veien om at dette er et hytteområde og at uautorisert kjøring ikke er tiatt. Det bør være tiatt å vedikehode ae godkjente traseer. 2. Det bør anegges parkeringspass ti 6-8 bier på sydsiden av Gruve 7-veien der sooterøypa krysser veien. Denne bør bygges opp såpass høyt at den fyker bar for snø om vinteren. Eksisterende veistump på m vinkerett på veien vi kunne brukes. Det bør anegges en parkeringspass ved veien under Gruve 5-fjeet og en parkeringspass a. 100 m på høyreside av veien nord-østover etter veidee. Det bør egges ti rette for parkering for 3-4 bier ved strammebukken (brukes mye av forskereornitoogerstudenter). 3. Det bør være het kare reger for hva som kan tiates av utbygging innenfor vernesonen ti taubanen og i området med fornminner. Disse regene bør være så kare og entydige at det ikke er rom for personig skjønn. 4. Nye hytter bør ikke passeres nærmere enn m fra eksisterende hytter, med itt singringsmonn for hva terrenget kan tiate. 5. Det hensties ti grunneier om at de av hytteeierne som ikke ønsker festekontrakt avkreves en tisvarende avgift for fees vedikehod i området.» Side 64

14 Figur 2 Skisse fra Todaen hytteforening som markerer mangende veier og parkeringspasser ommentar: Vi tar innspiene ti etterretning. Panen tar ikke for seg hvem som ska vedikehode veier i og utenfor panen. Festeavgift og evt. andre avgifter er heer ikke et tema som er aktuet å diskutere i denne panen. I Todaen panområde igger parkeringspasser og veier i stor grad utenfor hytteområdet, og for å øse dette åpner vi for å utvide panområdet itt sik at vi i denne panen øser fere av parkeringsprobemene som forespeiet i innspiet. Etaberte, eksisterende veier og parkeringspasser vi bi agt inn i pankartet, men veier som er igjengrodd og ikke i bruk i dag vi ikke bi tatt inn i panen. Det egges ikke opp ti å kunne bygge i verneområdet og vernepan åpner ikke for en sik bygging heer. Minimumsavstand meom hyttene bir det ikke agt opp ti, men det vi tipasses området og naturen. Innspi fra arin og Anders Stensson: Angående vägen fram ti Todaen Vi anser att den befintiga vägen mot hytte 033 (orseideurdshas) som är en förängning av sidovägen ti de nordigaste hyttene i området ska registreras i panen som en ovig väg. Från den vägen, ti hytte 033, finns det gama hjuspår som går fram ti vår hytta (oh faktiskt fortsätter under hyttan oh vidare upp mot taubanen). Vi vi ha möjigheten att fortsätta köra den ia sträkan fram ti hyttan, mestades fram ti tomtgränsen, vid behov. Det bästa vore om okså den vägen bir godkänd så vi har möjighet att köra även när det är fruset oh snötäkt, aternativt att det äggs tirätta i panen så vi kan anägga en riktig väg om vi inte kan få tiåtese att köra i de gama hjuspåren. Det är okså önskvärt med en parkeringspats före kurvan på sidovägen ti de nordigaste hyttene, strax innan vägen går in i panområdet. Parkeringen bör igga på sydvästra sidan av vägen. Parkeringen behövs på vintern då snödrivor ofta hindrar framkomigheten efter kurvan. 12 Side 65

15 Om det bir begränsningar i användandet av befintiga vägar bir det naturigtvis nödvändigt med en riktig parkeringspats någonstans i sutet av vägen. Vi anser okså, iksom Todaen hytteforening, att det är viktigt att få en stor oh snöfri parkeringspats vid huvudvägen, där skotereden korsar vägen. Figur 3 Markering av parkeringspasser fra Stensson ved Todaen hyttefet ommentar: Vi anser deer av veien som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. En vei het fram ti hytten er imidertid ikke ønskeig da dette aktuee området i iten grad har vært benyttet som vei og vi ønsker at det bir minst muig opparbeidese av veier som er ite synige eer ikke har vært i bruk og hvor naturen har reparert skadene. Innspi fra Oaf Storø: Vei ti gbnr fnr er ikke inntegnet og i tiegg er veitrasse i overkant ikke inntegnet Figur 4 Makering av vei ti gbnr fnr i Bjørndaen 13 Side 66

16 Figur 5 Markering av mangende vei i pankartet som igger i overkant av hyttene i Bjørndaen ommentar: Deer av veien under figur 4 egges inn i panen da vi anser dette som eksisterende vei. Det er ikke ønskeig å etabere nye veier i områder som ikke tidigere er aerede etabert vei. Eksisterende vei i figur 5 er tegnet inn i kartunderaget, men det er ikke etabert tigang ti denne fra Gruve 3-utsaget. Vi ønsker derfor ikke å ta inn veien som kjørevei i panen. Innspi fra Johan Setten: Veien og parkeringspass er etabert, men ikke inntegnet. Benyttes av Teenor og Setten. Figur 6 Markering av mangende vei i pankartet ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet 14 Side 67

17 Innspi fra Robert ermansen: Veitrase er etabert, men ikke inntegnet. Figur 7 Markering av mangende vei i pankartet ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Innspi fra Magne Lovin: nsker vei ti hytten. Figur 8 Markering av ønsket vei i Bjørndaen ommentar: Eksisterende vei tas inn, men den foresåtte veien er ikke agt inn da vi i minst muig grad ønsker etabering av nye veier over områder som ikke er berørt av bivei. 15 Side 68

18 Innspi fra Frank Bakken: Bider fra Syssemannen for veiparkering i Todaen (Frank Bakken): Figur 9 Markering av mangende vei og parkering i pankartet ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Det samme anser vi forhod ti parkeringspassen.. Innspi fra Jøran Storø: Viser ti brev av ang. ruering av pan for de fem hytteområdene. Jeg har søkt LL om tiatese ti å bygge vei ti min hytte (0235) på Vestpynten. Jeg fikk positivt svar fra LL i jui -07, og bygde vegen høsten -07. Jeg egger ved samme kart som Lokastyret har i byggesakspapirene. artet viser veg og oppstiingspass for bier ved hytta. Det hadde vært fott å få vegen med på pankartet fordi Syssemannen i etterkant av byggesaksbehandingen har kommet med innsigeser fordi vegen ikke er inntegnet på pankartet. Figur 10 Markert nyetabering av vei på Vestpynten ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. 16 Side 69

19 Innspi fra anne Margrethe Ingebrigtsen for Bjørn Frantzen: «er er tibakemeding fra Bjørn Frantzen, som har festerett ti Gnr 22, bnr 529, fnr 14 i Todaen hytteområde: I kartet for områdepanen for Todaen hytteområde er det inntegnet en vei som fører fra hovedveien i Adventdaen og sørover mot punkt 0321 (krysser inje X meom injene Y og Y i pankartet). Vi benytter denne veien som (devis) adkomst ti vår hytte (punkt 0315) når føret tiater det. Sik veien i dag ser ut, har den en markert snu- og parkeringspass het i enden, dvs opp mot kuhaugen under fjeet. Denne snu- og parkeringspassen er ikke inntegnet på kartet. Dette bør gjøres, sik at det bir ovig fortsatt å både snu og sette fra seg bier i enden av veien. Det er ikke muig å se av kartet hvorvidt veien er inntegnet i sin fue engde, så for ordens skyd bør det også sjekkes at hee veien er kommet med på kartet. For øvrig bør det i minst muig grad egges opp ti nye adkomstveier i hytteområdene. Områdene bør bevare særpreget av å være hytter spredt i et tundraandskap, uten nye terrenginngrep i form av veier og bioppstiingspasser ut over det som aerede finnes i dag.» ommentar: Vi ønsker å begrense etabering av nye veier, men eksisterende veier og parkeringspasser vi bi agt inn i pankartet. Innspi fra erta Lampert Grønda: «erved benytter jeg meg den offererte muigheten ti et personig innspi i ovennevnte saken. I de senere somre har min datter Nora som bieier, og jeg som passasjer benyttet føgende vei og parkeringspass for å komme ti min hytte så nær som muig (jeg er ikke mere særig sprek med hensyn ti gåing): Først samme veien som Wenhe og eidi benytter, men vi tar av den ved hytta ti Strøm, der befinder seg et gammet spor etter betekjøretøyer som stammer fra den tiden taubane be forenget ti gruve 6. Derfra føger vi sporet ti hytten som Vavik jr. hadde bygget og vi, som et par tre andre hytte- og bieiere, snudde der og parkerte der. Jeg vie ønske at vi fortsatt kan gjøre det. I et muntig samtae med kuturvernet hos Syssemannen skue det ikke være noe å innvende. En annen ting som jeg grubet på er, hvis i en av hyttene rundtomkring skue finde sted et stort gjestebud med oppmøte av mange bier, hvor kan en passere bien sin hvis ae fremtidige parkeringspasser skue være opptatt?» ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Innspi fra Tore Dahberg: «Vi peier å parkere på veien rett før hytta ti Steinar Strøm. Det er ikke markert som parkering. 17 Side 70

20 Takk for brevinformasjon datert Det viser ti pankart på SNS sin hjemmeside. Det kartet som vises over Todaen viser vei sik som den går i dag. Det går jo en provisorisk vei forbi hytte 038, forbi 032 mot Denne bir ti en viss grad brukt (ovig?)» ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Innspi fra Roger Zah degård: «Andre innspi - veireaterte titak - VESTPYNTEN BJRNDALEN ytteområdet VestpyntenBjørndaen består av a 70 hytter som i stor grad benyttes året rundt. I tiegg ti hytteeiernes egen ferdse i området er området et av få tigjengeige områder med enke adkomst for byens innbyggere og turister. Med en stadig økende befokning og bitetthet på et veinett som ikke bir enger er derfor trafikken økende - også påi VestpyntenBjørndaen. Det er hyggeig at nærområdene benyttes og som hytteeier synes jeg personig bare det er hyggeig at området benyttes. Trafikken medfører imidertid en betydeig sitasje på veien og jeg tiater meg å be grunneieren vurdere muigheten for å utbedre veien sik at opprinneig standard i det minste oppretthodes. Etter det jeg har kunnet observere de årene jeg sev har hatt hyttetomt (fra 2000) i området er det ikke tiført noe ny steingrus og kun i begrenset omfang (om enn noe) skraping av veien. Veien be b.a. påført betydeig sitasje i forbindese med Avinors utvidese av ruebanen der tikjøring av steingrus ti stor de foregikk via porten i vestenden av ruebanen. er burde Avinor tatt et ansvar og sørget for utbedring av skadene som be påført veien. Jeg mener området og veien representerer et betydeig gode for oss som innbyggere og jeg håper Store Norske Longyearbyen okastyre ser verdien av at dette området fortsatt gjøres tigjengeig for fok fest - både for gående, sykister og kjørende. Sykister er det en de av, men jeg tror bruken av sykke vi kunne øke ytterigere dersom veistandarden forbedres noe. Sitasjen er spesiet stor fra gripassen (ike ved LL's veferdshytte Fornebu) og vestover. For en god de år siden (a. 15 år?) be veien hevet på en de av strekningen for på den måten unngå at snøen samet seg - dette var veykket. Jeg foresår imidertid at veien heves på den deen som ikke be omfattet av hevingen - nemig fra avkjørseen øst for hestesenteret og ti ykta på Vestpynten. I forbindese med at det be agt høyspentkabe i veikanten be øsmassene som be agt tibake ikke ordentig panert ut - gjeder både veikanter og møte-parkeringspasser. Dette vanskeiggjør utnytting av enkete snupasser og virker også begrensende når bier ska passere hverandre på en i utgangspunktet sma vei.» ommentar: Vi tar innspiene ti etterretning. Ansvar for veien er gjenstand for en egen prosess. Panen tar ikke for seg hvem som ska vedikehode veier i og utenfor panen. 18 Side 71

21 Innspi fra Stig Gøran Lund: «ar føgende innspi ti Deres videre arbeid med ADOMSTVEI ETC I DELPLAN FOR FEM YTTEOMRÅDER, GNR 22, BRN 529, FNR 16. TODALEN: Veien som går opp mot fjesiden burde forenges sik at man ager en fees parkeringspass for hyttene som igger enger inn i daen. Mitt forsag vi være en parkeringspass passert meom 0316 og 0331, et stykke ned fra fjesiden. Da vi de feste hytteeierne ha en passe gåtur ti hytta samtidig som at man vi gjøre Todaen mer popuær for eventuee hyttebyggerekjøpere. I dag er det ingen gode aternativer for parkering og siden veien igger så angt inne i daen vi den ikke være noe som vi vises mye for fok. Jeg har sev hytte på 0317 og parkerer ofte på andre siden av evedaen og staber meg sev og ungene gjennom strie strømmer i smetetiden og det er ingen tvi at det vie vært et øft for både meg sev og de andre i området med en fees parkeringsmuighet enger inn mot hyttene. Om det egges ti rette for dette sipper vi forhåpentigvis uovige veistumper i fremtiden.» ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Innspi fra Lise Eide: «Viser ti brev angående adkomstvei i depan for hytteområder. Jeg, Lise Eide gnr 22,bnr 529,fnr 26 bir ikke berørt av depan for adkomstvei. Ettersom veien vi bruker er inntegnet i depan. Veien som bir brukt er opp ti game steintipp fra gruve 6. Parkering foregår etter vei kanten. vis jeg skue komme med innspi i saken, måtte det være at eieren av veien hadde utført itt vedikehod. Det er ikke mer enn et dagsarbeid i året for maskinførere å hode vedikehod. Veien i dag er i ufatteig dårig stand, og sik som Jeg ser det så burde det bitt satt i gang titak for utbedring. En annen ting er ae sootere, paer, trevirke og ontainere som hytteeierne eier, IE bir tatt vare på. Det ser nesten ut som ei søppefying. Ettersom gruve 6 ikke er kuturminne ennå, mener jeg også at Store Norske som eier burde ha tatt seg en tur å ryddet opp at av ståskrot, ojefat og trevirke som er dumpet i fjesiden. Dette ser heer ikke så pent ut.» ommentar: Innspiene er videreformidet ti de ansvarige hytteeierne. Forhodene vedrørende søppe rundt Gruve 6 er tatt tak i, men innspiene gjeder forhod utenfor panområdet. Innspi fra Sameiet vthor O. Bendiksen: «Det har siste månedene vært en de styr rundt hva som er definerte veier og hva som ikke er i Todaen nord. Sameiet har fått tiatese for 2008, fra Syssemannen ti å kjøre fram ti hytta på eksisterende vei eer hjuspor. 19 Side 72

22 ytta igger på kanten av et gammet masseuttak (meom hytta og veien mot sør)) som devis av året er fyt med vann. Eers er det dype hjuspor på kryss og tvers fra tyngere maskiner både under seve hytta og på vest og østsiden. I forbindese med den nye depanen for området ønsker vi å få 40 meter hjuspor på kanten av masseuttaket definert som adkomstvei ti , Sameiet vi sev påtar seg kostnadene ved å oppgradere (hjusporene) og hode denne vedike.» Figur Dokumentering av vei og parkering i pankartet for Todaen ommentar: Vi anser dette som en eksisterende adkomstvei, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Innspi fra Norsk Poarinstitutt vstein Trondstad: «Sporskadekartet som igger ute på nettet er basert på et datasett som begynner å dra på åra - en detajert kartegging som be gjennomført av E. Råheim for over 15 år siden og sammenfattet i NP-rapporten (Meddeeser nr 122) Registration of Vehiuar Traks in the Svabard Arhipeago fra I vedhengte gif-fi har jeg agt inn et utsnitt av dette datasettet på et simpet bakgrunnskart, bare så du kan se omtrentig hva som er registrert i området rundt Longyearbyen. I rapporten ti Råheim er sporene tegnet inn på områdekart i større måestokk. Seinere enn dette er det ikke gjort egne registreringer av sporskader. artseksjonen her egger imidertid inn at av veger og aktive kjøresporstier ved nykonstruksjon av kartdata. Jeg har ikke oversikt over hvor oppdatert okastyrets kartdatabase er, men om nyere kartdata ønskes tisendt er det bare å henvende seg ti Anders Skogund eer arad Faste Aas ved kartseksjonen her ( Figur 12 Sporskadekartet utarbeidet av NP ommentar: For sporskadene som det henvises ti, er det benyttet gammet kartsystem, og de er ikke oppdatert eer transportert ti dagens kartsystem i føge arad Faste Aas i NP. Enkete av sporskadene tisvarer innspi vi har fått på vei og parkeringspasser, og vi ønsker å registrere så mye som muig av veier og parkeringspasser som benyttes i dag for å unngå 20 Side 73

23 den uhedige situasjonen med «uovige» veier som aerede er etabert, men som ikke er registrert i gjedende pan. Innspi fra ageir Meek: «Parkeringspassen som hytten ti Arthur Meek benytter ti hytten på gbnr fnr 23 var ikke med i panen. ar vært etabert før Meek kjøpte hytta og før panen be godkjent.» Figur 13 Markering av parkeringspass i pankartet for Vestpynten ommentar: Vi anser dette som en eksisterende parkeringspass, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Innspi fra Sven Nordah: «Adkomstvei et i depan for fem hytteområder, gbnr 22, bnr 527, fnr 16: enviser ti samtae for noen dager siden og brev av , og bekager samtidig det sene utspiet i akkurat denne saken. Men siden det fortsatt er muig å komme med innspi, vi jeg gjerne påpeke et par forhod angående vei ti og ved tomta mi i Bjørndaen hytteområde. Det går en gamme vei fra tomta ti Steve Torgersen, forbi min tomt (på stand-nordsiden) og angs stranda videre bortover mot tomten ti Sigfred Sørensen. Sev nå, på snødekket mark, kan man se skjæringadosinga i terrenget meom min og Sigfreds tomt. Terrenget meom min og Steves tomt er sandgrus; praktisk tat ingen vegetasjon det er mer gressvegetasjon i veiskjæringa videre mot Sigfred, og det kan se ut som om veiskjæringa sutter før den rekker fram ti hans hytte. Ate Brekken oppyser at det har vært vei her i mange år, sev om det er enge siden den har vært i bruk. Bjørndasveien på sørsiden av min tomt er over en mindre strekning a dobbe veibredde, noe som gir god pass både ti parkering og muigheter for å snu. Etter det jeg kan se, er verken veien angs stranda meom hyttene eer utvidese av Bjørndasveien merket inn på noe kart. Uten å ha foretatt nøyaktig måinger, har jeg etter 21 Side 74

24 beste øyemå tegnet inn de nevnte veiene omtrent som de fremstår i terrenget, på vedagt kartbad. Det vi være en stor forde å kunne bruke veistubben meom Steves om min hytte for å ette transporten av større og tyngre utstyr, både sommers- og vinterstid. Min hytte ska bygges om og utvides inneværende vintervår og sommer, og det er paner om å sette opp ei hytte på tomta i øpet av få år. At dette vi sevføgeig være mye enkere å gjennomføre om den game veien fortsatt kan brukes, men dette forutsetter ve at den eksisterer ikke bare i virkeigheten og i terrenget, men også på kartene over området. Jeg håper dette innspiet kan være med ti å sørge for at kartene i fremtiden stemmer med terrenget.» Figur 14 Markering av mangende vei og parkeringspass i pankartet for Vestpynten ommentar: Vi anser utvidese av eksisterende adkomstvei som parkeringspass, og vi foresår at denne bir tatt inn i pankartet. Veien nedenfor hytten tas ikke inn i panen, da vi ikke anser det som eksisterende adkomstvei.den ikke har vært i bruk på mange år, og det er ikke ønskeig å reetabere veien Innspi ti nye hyttetomter Det be uttrykkeig bedt om innspi ti nye hyttetomter, siden SNS anså dette som det beste og mest demokratiske grunnaget for å komme fram ti nye tomter. På bakgrunn av dette har det i panprosessen kommet inn fere innspiforsag ti nye hyttetomter. Innspiene har vært fordet på ae panområdene, men det har vært fest innspi for Vestpynten panområde. Vi har i tiegg vurdert de enkete punktene ute i fet og gjennomført egne vurderinger av passeringer for nye hyttetomter basert på befaring i fet, og vurdert opp mot NINA-rapporten om bioogisk verdifue områder samt skred-, fom- og rasvurderingen. Innspi 1: Vestpynten Ae pos i UTM (Teemast) ( for Edvin) (V for Snorre) 22 Side 75

25 (meom ågensen og Lokert) Figur 15 Innspi 1 markering av muig hyttetomter på Vestpynten ommentar: De feste av innspiene kommer innfor skredfarig område, og vi har vagt å unngå etabering av hyttetomter i sike områder. yttetomten som igger utenfor skredfarig område er tatt inn i panen. Innspi 2: 1. yttetomt vest for ykta. N E yttetomt øst for ykta. N E Figur 16 Innspi 2 markering av muige hyttetomter på Vestpynten ommentar: Angående innspiet vest for ykta er det etabert sikringssone for kuturminner, og det har medført at punkt 1 igger innenfor sikringssonen. Punkt 1 igger i tiegg innenfor rød støysone ti fypassen. Punkt 1 er ikke bitt videreført. Punkt 2 igger midt meom eksisterende hytter og vi være i tråd med rådende hyttetetthet og ti iten sjenanse for eksisterende hytter. Punktet kommer imidertid innenfor hensynssone for hyttebygging i strandsonen og tas ikke inn i panen. 23 Side 76

26 Innspi nr. 3: Figur 17 Innspi 3 markering av muige hyttetomter på Vestpynten ommentar: Punkt 1 og 2 sammenfaer med tidigere innspi og er kommentert der, mens punkt 3 har god avstand fra de eksisterende hyttene på østsiden av veien. Punktet igger utenfor hensynssone for hyttebygging i strandsonen og bir tatt videre i prosessen. Innspi nr. 4: X Y Tomten igger 34 moh og 90 m fra veien. Figur 18 Innspi 4 markering av muige hyttetomter på Vestpynten ommentar: Punktet igger innenfor skred-rasfarig område og vi derfor ikke bi tatt videre i prosessen. Innspi nr. 5: Innspi A: Vestpynten høyde 1. 33x m 2. 33x m 3. 33x m 24 Side 77

27 Figur 19 Innspi 5 markering av muige hyttetomter på Vestpynten ommentar: Punkt 2 sammenfaer med tidigere innspi nr. 3 og videreføres. Punkt 1 og 3 igger med god avstand fra de eksisterende hyttene og vi være ti ite sjenanse for eksisterende bebyggese. Punktene vi derfor bi tatt videre i prosessen. Innspi B: Todaen 4. 33x m 5. 33x m 6. 33x m 7. 33x m 8. 33x m Figur 20 Innspi 5 markering av muige hyttetomter på Todaen ommentar: Punktene igger med god avstand ti de eksisterende hyttene, men etter befaring av punktene vi b.a. punkt 4 bi iggende rett under høyspentedning og ti noe sjenanse for eksisterende bebyggese. Vi har vagt å fytte dette punktet mot nord. Punkt 5 igger innenfor vedtaksfredet taubanetrase og tas ikke med i panen. De øvrige punktene tas inn i panen med noe justering i forhod ti opprinneig passering for å tipasse dem ti topografien og eksisterende hytter. Innspi C: Foxdaen 9. 33x m x m. 33x m 25 Side 78

28 Figur 21 Innspi 5 markering av muige hyttetomter på Foxdaen ommentar: Punktene igger ikke ti sjenanse for eksisterende bebyggese, men punkt 10 igger nære høyspentedningen. Vi har vagt å ta innspiene videre, med noen justeringer i forhod ti forsaget for å tipasse dem ti topografien, et område med høy bioogisk verdi jfr. NINA-rapporten og eksisterende hytter. Innspi nr 6: 3 tomter på Vindodden Figur 22 Innspi 6 markering av muige hyttetomter på Vindodden ommentar: Punktene igger ikke ti sjenanse for eksisterende bebyggese og utenfor fareområdet for fom, skred og ras. Vi har vagt å ta innspiene videre i panarbeidet. 26 Side 79

29 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Forhodet ti overordnede paner og må Titaket forhoder seg ti svabardmijøoven kapitte VI Areapanegging i panområdene. Panområdet omfattes av areapan for Longyearbyen , og det er depanen for de fem hytteområdene fra 2004 som gjeder. Området er avsatt ti spredt fritidsbebyggese. I panbeskrivesen pkt. 6.5 hytteområder fra 2004 står det føgende: «Gjennom arbeidet med areapan be det bestemt at fritidsbebyggese skue sames i egne områder og at fritidsbebyggese utenfor disse områdene ikke enger skue være tiatt. Dette prinsippet videreføres i denne panen. I hytteområder kan det oppføres hytter ti rekreasjonsformå, mens hytter for næringsdrift bør henvises ti natur- og friuftsområder utenfor hytteområdene av hensyn ti ferdse og støy. Både oppføring og endring av fritidshytter er medepiktig og ska godkjennes på inje med bebyggesen i byggeområdene. Det er ikke krav om tiknytning ti teknisk infrastruktur, og hytteeiere kan heer ikke forvente at sik tiknytning vi bi tiretteagt. Det er satt i gang arbeid med ruering av depan for fem hytteområder. Det gjøres derfor ingen endringer i hytteområdene i denne panen.» I bestemmesene ti areapan for Longyearbyen panområde vedtatt 15. desember 2009 agt føgende føringer for hytteområder jfr. pkt. C2: «Ny fritidsbebyggese tiates kun oppført i områder for spredt fritidsbebyggese. Med fritidsbebyggese menes her bebyggese knyttet ti rekreasjon for bosatte i Longyearbyen. Bebyggese for næringsaktivitet knyttet ti friuftsbasert reiseiv er ikke tiatt. Ved videre utbygging av ny fritidsbebyggese i sike områder ska det foreigge en pan som viser områdets utbyggingsprinsipper, herunder tomtedisponering, eventue ny infrastruktur og vurdering av andskapsmessige forhod.» 3.2 Naturmijø ytteområdene har i ang tid vært benyttet ti b.a. fritidsbebyggese. Det er naturverdier innenfor panområdene og NINA har i 2007 kartagt bioogisk mangfod. Områdene med høy viktighet er agt inn i pankartene. 3.3 uturminner Etter at depanen for de fem hytteområdene be vedtatt i 2004 har enkete av sikringssonene bitt endret i vedtak den 31. mars 2009 av Syssemannen. artgrunnaget for sikringssonene er oversendt fra Syssemannen og disse er agt inn i pankartet. 27 Side 80

30 3.4 Trafikk jøretøy ytteområdene Vestpynten, Bjørndaen, Foxdaen og Todaen er tigjengeig med reguert vei som går het eer devis gjennom hytteområdene, mens Vindodden ikke er tigjengeig med reguert vei. Innenfor området er det ikke tiretteagt for annen trafikk enn den aktivitet som finner sted der og adkomst og parkering for hytteeieren. Enkete av veiene og parkeringspassene har eksistert enge, men er ikke reguert inn i pankartet. Fytrafikk Det er begrenset med fytrafikk ti og fra Svabard ufthavn Longyear, og det varierer også i forhod ti årstiden. Fytrafikken på Svabard ufthavn medfører at deer av Vestpynten hytteområde bir berørt av fystøy. Avinor har utarbeidet en støykart som viser fystøysoner ihht. T Retningsinjer for støysoner rundt fypassen egges føring for støysoner som er tegnet med rød og gu sone. Retningsinje for behanding av støy i areapanegging T-1442 (MD, 2005) sier føgende: «I den røde sonen er hovedregeen at støyføsom bebyggese ska unngås, mens den gue sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggese kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende titak gir tifredsstiende støyforhod..retningsinjen er veiedende og ikke rettsig bindende. Vesentige avvik kan imidertid gi grunnag for innsigese ti panen fra statige myndigheter, b.a. fykesmannen». Figur 23 Støysoner Svabard ufthavn Longyear Fystøysonene som er tegnet inn i figur 24 med rød og gu sone er kategorisert i tråd med tabe 1 og de forskjeige støynivåene som er satt for fypass. Støysone Støykide Utendørs støynivå Gu sone Utendørs støynivå i nattperioden k Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden k Fypass 52 Lden 80 L5AS 62 Lden 90 L5AS Tabe 1 Støysone nivå ihht. T-1442 (MD, 2005) Det er under utarbeidese en ny restriksjonspan for Svabard ufthavn, men denne er foreøpig ikke vedtatt. I forsaget ti restriksjonspan er det ikke endringer i panområdet mht.støy, men det egges opp sterkere begrensinger for større bebyggese som kan medføre turbuens for fy. 28 Side 81

31 3.5 Bebyggese I tiegg ti kuturminner i panområdet Vestpynten og Todaen er det tekniske instaasjoner fra Teenor og Avinor innenfor panområdet for Vestpynten. Områdene er eers preget av store og små hytter. De største hyttene igger i stor grad på Vestpynten, og det er fere som igger opp mot dagens BYA krav eer over. 3.6 Eiendomsforhod Det er Store Norske Spitsbergen ukompani AS som er grunneier i de forskjeige panområdene på henhodsvis gbnr 221, 231 og 251. Gbnr i Foxdaen hytteområde er staten vnfd grunneier. Innenfor de forskjeige hytteområdene ti Store Norske Spitsbergen ukompani AS er det 137 festeforhod for hytter. 29 Side 82

32 4. GROVMASET RISIO- OG SÅRBARETSANALYSE 4.1 Ras, skred, fom og erosjon Det har bitt gjennomført et forskningsprosjekt med fere andre aktører som har vektagt fom, ras og skred i og utenfor panområdene. Data fra prosjektet Cryosope II er derfor bitt benyttet ti å vurdere fom, ras og skred i panområdene. Deer av de fem hytteområdene er vurdert som utsatt for ras, skred eer fom. Farene for ras, skred eer fom er avhengig av geoogi, nedbørsmengde og temperatur. Risikoen vi troig øke ved økte snømengder og raskere snøsmeting. Endring i temperaturen og våt nedbør vinterstid vi kunne føre ti økende fare for våtsnø- og sørperas. Tisvarende vi store nedbørsmengder vinterstid ogeer vindtransportert snø som sames kunne medføre økende snøskredfare ved store temperaturendringer. Springfo i sjø og økt havnivå kan føre ti erosjon i strandinja, noe som kan skade fritidsbebyggesen og vei. Når det bygges ny fritidsbebyggese, må det egges ti grunn at vannstanden kan øke. Landmasse kan eroderes sik at eksisterende fritidsbebyggese og vei står i fare for å gi ut. Ved å unngå å bygge i utsatte områder, kan skader på bygninger og instaasjoner unngås. Med etabering av nye bebyggese er det utbygger eer titakshaver sitt ansvar å iverksette og bekoste avbøtendeforebyggende titak, og for eksisterende bebyggese er det eiers ansvar å iverksette skadereduserende titak. Titak: Ny bebyggese må ikke egges ti områder som er fomutsatte eer som antas å være utsatt for ras- og skredfare. Det tiates etabering av sikringstitak for å sikre mot erodering for å beskytte eksisterende bygg og veier. 4.2 Sterk vind Den herskende vindretningen er nordøst, men øst ti sørøst er vanig i de vestige områdene av Spitsbergen. I vinterperiodene kan en iten endring av avtrykksbaner og vindsystem gi store utsag i været. Svært sterk vind og vindkast kan ha potensia for å skade bebyggesen i panområdene, men det forutsettes at ny bebyggese er av en god standard, sik at den vi motstå både sterk vind og økt hyppighet av sterk vind. Stormhyppighet og økning i vindstyrke har troig mindre skadepotensiae enn ekstremvær i form av økt ising o.. Vind kombinert med nedbør kan føre ti skavdanneser og probemer knyttet ti snødrift. onsekvensene av sterk vind bir vurdert ti små for iv og hese og moderat for materiee verdier, hvor omfanget avhenger noe av hvor godt hendesen var varset og hvordan de oppstår. Titak: Det må egges ti grunn den høyeste vindbeastning som gjeder for bygging i Norge ved etabering av bebyggese. Snødrift og skavdanneser må ivaretas ved passering og utforming av hyttebebyggesen. 30 Side 83