i9.feb :f,V > i f' i l~vf~~ 7- «' H,,L_ Anne Ribberud 15. februar :26 Niri Lid Vedlegg:

Transkript

1 ~ Kcngsberg kfeimnfiiinae i 37:f,V > Fra: Sendt: Ti: Kopi: Emne: Vedegg: Anne Ribberud <ar@panogandskap.no> 15. februar :26 KK-Det-Postmottak Niri Lid Innspi ti kommunepanens areade, nærin Innspi, næringsformå, gnr 132, bnr 1,7 9.pdf i f' i ~vf~~ 7- «' H,,L_ f i9.feb Vedagt innspi ti kommunepanen på vegne av grunneier Niri Lid. Sosi-data for areaavgrensning kan everes om ønskeig. Ta kontakt om det er spørsmå. Med vennig hisen Anne Ribberud ar pan & Iandskap as Nymoens Torg 11, 3611 Kongsberg Mobi:

2 Innspi ti kommunepanens areade. Kjennerud, utvidese av næringsarea ved ny E134 på Basserudåsen. Gnr 132, bnr 1 og 7-9, Kongsberg kommune... - Eiendomsforhod, okaisering, dagens bruk av områdene og foresåtte formåsendringer Grunneier på eiendommene er Niri Lid. Gårdstunet på gården er okaisert mot Kreking med adkomst kreking/ Skoenbord men eiendommene grenseri nord ti E134. Vegprosjektet har ervervet de av eiendommen gbnr 132/7-9 ti ny veg, og ytterigere et område er benyttet ti agringspass for masser i utbyggingen av vegprosjektet. Områdene som ikke be benyttet ti ager er i dag skogsarea med i hovedsak av bonitet. Eiendommene grenser i sørvest ti regueringspan for Disepass med nye næringsområder. Det foresås at et area på ca 55 daa endres ti næringsvirksomhet. Områdene er okaisert innti regueringspan for Disepass og adkomstveg er reguert bare få meter fra eiendomsgrensa. Panstatus Områdene er i kommunepanens areade avsatt ti LNRF- area for nødvendige titak for andbruk og reindrift og gårdstiknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnag. Deer av areaene omfattes av hensynssone for friuftsiv (bymark). v /, i Utsnittfra kommunepanens areade. Sone for bymark er syniggjort på utsnittet. Støysone er ikke vist, men hee area/et omfattes av støysone fra Motorbanen på Basserudåsen. (Det er en fei/ i kommunekartet i området derfor kommer ikke hee næringsarea/et på Disepass og E134 fram med riktig farge) Områdene er ureguert, men vi grense ti regueringspan for E134 og regueringspan for Disepass.

3 ~ 13 _' /' år* 4 /" zu ` ' v, f' F r'. ` f '.. -í 51'. Q Km\gsnp'u nminrs7»msan\inr h' Å f' 4 "f" r ' v I >.""._1( \ I n*. r I.1 q: f V4 3 r / Å ~'... - '.,*,'- A - :57 /1' 7._ i ' I _. / V; _ ` _-. J ' B. /. 9". I y 1 ci æ i i. o f/ f n:,_,_"1i i f' ' - v Å - J' 1 I 4 å < I' -, \'. u / / _ -,. i - _ e f A 4,3% g \ \ ' \\u I a V; \..*: \ / kiwi._b \ \ 'vi SQ-gnb... g = i ~ ` f, f: ` `_ Q E. S) p e» 1. - Å._ ` EX E 55.. ". t.. g,4 Utsnitt fra kommunens kartsider; Fyfoto med regueringspaner. få Egnethet Områdene er naturige utvideser av aerede vedtatte næringsareaer, hvor utbygging er nær forestående. Med Disepass og Toppen Industripark er dette området et av Kongsbergs viktigste næringsareaer. Nærheten ti E134 i tiegg ti god forbindese ti Kongsberg sentrum er hensiktsmessig med tanke på samordnet area og transportpanegging. Trafikken ti områdene vi ikke medføre uemper for boigbebyggese eer andre formå. Forhodet ti friuftsiv og andskapshidc. Områdene omfattes devis av hensynssone for friuftsiv. Dette vurderes å være som en ytterkant av et større sammenhengende område som er mye i bruk. Det er ikke registrerte stier innenfor seve området som foresås og avstanden ti Haurevanna er ca 250 meter. Områdenes nærhet ti E134 tisier at de har begrenset attraktivitet for tur og opphod. En aneggsveg er etabert i forbindese med vegutbygginga meom områdene og E134. Denne ska oppretthodes som skogsbiveg ti eiendommene og har adkomst fra veg ti Kreking under E134. En sti fra nordenden av store Haurevann går nord for foresått næringsarea og knyttes ti skogsbivegen og rundkjøringa med forbindese videre via veg ti Damåsen pukkverk. Områdene vi ikke være ti hinder for denne passasjen. Landskapsmessig er areaene nærmest E134 okaisert avt i terrenget, avere enn E134 og har iten eer ingen betydning for andskapsmessig fjernvirkning. Areaene nærmest E134 har også begrenset betydning også for de okae andskapsforhodene. Mot Haurevanna stiger terrenget noe og etabering av næringsarea tisier noe bearbeiding, tisvarende som for Disepass. Områdene vi igge skjermet fra Haurevanna med terreng og vegetasjon. 2

4 i ' m 286 / Sti hensyntas.. I Kongsberg nioiorsooris-z-iírer V.-vi f I [Li in I '1\\/\ ' K. D Q j ;.=i.«-.-\ :-<3 få i Utsnittfra kommunens kartsider; rekreasjon. Næringsutviking I panprogrammet er det vist ti føgende hovedmå i kommunepanens samfunnsde vedtatt i mai 2018; næringsutviking, vekst og attraktivitet, kima og endringer i kommunae tjenester. Utviking av områder for næring er et hovedtema i kommunepanarbeidet. Etabering av næringsområder og næringsvirksomhet er en viktig faktor for å oppnå et annet må i panarbeidet; vekst og attraktivitet. Romsige næringsareaer gir godt grunnag for etabering av uike typer virksomhet. Kongsberg konkurrerer ift etabering av bedrifter med tiiggende kommuner som i større grad tiretteegger for ae typer virksomhet i områdene i tiknytning ti E134. Med bakgrunn i areaene som nå er reguert gjennomføres det betydeige investeringer i infrastruktur i området, både med tanke på veg, vann og avøp. Investeringene er sett i sammenheng med Kongsberg by sine behov b.a. ift vannforsyning, og utvikes devis ifeesskap med Kongsberg kommune. Ytterigere bruk av etabert infrastruktur er en måsetting for ae aktører. Området vi kunne knyttes ti reguert veg i pan for Disepass som er vedtatt innti 15 m fra grensa ti foresått område. Øvrig infrastruktur vi også kunne utvides ti å omfatte området. Et area på 55 daa ti næring kan omfatte et betydeig anta arbeidspasser og gi muighet for vekst for kommunen både gjennom næringsinntekter og gi muighet for tifytting av nye innbyggere. 3

5 Kima og mijøhensyn Kima og mijøhensyn er viktige tema i a utviking. Områdene på Toppen/ Disepass regueres for C-næring med av besøksintensitet, og trafikken ti områdene vi være bibasert. Tiknytning ti hovedveg er viktig. Det er etabert koektivhodepasser fere steder i tiknytning ti de foresåtte næringsområdene. Samokaisering av næringsareaer kan gi en synergieffekt i redusert transport. Ytterigere bruk av panagt infrastruktur gir mijøgevinst framfor etabering i nye områder. Krav ti grønne tak og bruk av mijøvennige byggemateriaer er tema i detajpanegging av områdene. Fokus på bågrønne strukturer og åpne overvannsøsninger er også viktige mijøtitak. Vegetasjon og naturmangfod Foresåtte områder for utbygging er i hovedsak registrert som skogsarea med av bonitet. Områdene som foresås for utviking er nyig hogget ut for skog. Det er en registrering av Ospekvittjuke, en nær truet avart i et myrområde innenfor foresått avgrensning. En rekke gruveskjerp finnes i området og hoveddeen av disse er registrert og vurdert i regueringspanarbeider for gjedende næringsareaer. 2 ti\t-=;f~j"'j:-. i i' i..--~"".1-l-to1 I. w L.-L O 131 if' 131 Er u- fs z `s f s a' s I s u; s n; 7 II' 132 ir " I] \ s \ ' E x/_, \ \\ \\ " ` \ I 5 is I s`,1 \ I' \ I / \ I n: 1 n; 3 \\ 1 \ / s` II s \ I \ I \\ s Utsnitt fra naturbasen `\, \~/ 4

6 ` Regueringspan for Disepasís' 0 Gnr 132/ / 7-9. nnspi ti kommunepanens areade MALESTOKK./. " Næringsområde _ I, m DATO _ ar 1, (1:._.[ W:-"uuv'::v asiv~avn-n '?i'.';= -$5-i