.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

Transkript

1 , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede for trykker1situasjonen i arbeiderpressen, og muighetene for kjbp av trykkerimaskiner utenfor Norge Nedenstående utgreiing bc5r sees som et tiegg og en konkusjon på ovennevnte redegjoresea Det er min oppfatning at vi nå kan si at vi har et forhods-, vis korrekt biede av den scade som er forvod t i våre trykkerier under Okkupasjonen, og at vi på grunnag av dette a erede nå kam1ta stiing ti innkjop av en de trykkerimaterie "".. -- Arieideravisene er uten sammenigning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odeagt._ Av 16 devis, ;} 5de,te try erier i Norge faer hee? på arbeiderpressen,. 4 på ondep z'ø!t$ presse, venstre 2 og.hoyre 3. Av 5 het odeaste og ikke gjenreiste avistrykkerier i Norge, så horer 3. trykkerier ti arbeideraviser" ti venstre og ti upoitiske avisero Av 5 avistrykkerier som vi vet har fått vesentige deer. av sitt trykkerimaterie overfart ti andre aviser, faer samtige på arbeiderpre s sen. Det er også riktig å si at mangende vedikehod og for-. nyeiser etc:_ har medfart starre skade på arbeiderpressens trykkerier, enn på trykkeriene ti de andre avisgrupper, som for det meste var privat eiet og har hatt anedning ti å fortsette driften av trykkeriene. Det er i dag het kart at et stort ferta av de borgerige aviser har agt paner for devis reorganisering og modernisering av sine trykkerier, og i et hvert fa gjort forberedeser ti å sette sine trykkerier istand ti å trykke aviser som tidigere. -CF-eg tror- de..t...er...riktig å- fr..etter en noye vurdering av trykkerisituasjonen i disse aviser - at det ikk e vi V9re en eneste av de borgerige aviser 'sam kom ut for 9. apri 1940, sam ikke vi være istand ti å komme ut igjen etter krigen på grunn av trykkeriforhodene, ferhet av disse aviser har aterede passert vesentige ordrer på trykkerimaskiner og trykker.1materie av ethvert sago La meg nevne bare en de av de bestiinger som er foretatt gjennom et enket agentur i Norge:.....

2 '... ffaftenpostenff: Skriftmaterie, 40 sett matriser ti sette':' maskiner, 2 settemaskiner. "Morgenposten" Rotasjon. og 2 settemaskiner o "Nationen" : 2usettemaskiner\ "Gjengangeren", Horten; settemaskin!. "Vestfod", Sandefjord: settemaskin. "Varden", Skien: 2 settemaskiner. ' "Stavanger Aftenbad" : Rotasjon'. Det kan også nevnes at både ff!æorgenbadetft, tfdagbadet" og ftsjofartstidende" har panagt modernisering og nyanskaffeser.. Straks krigen er sutt vi der uten tvi bi pasert betydeige ordrer fra norske aviser på trykkerimaterieio "Forst.ti moen osv.tt, er et ordtak som i denne forbinneise har den aer storste gydighet. Det er derfor etter mitt syn nodvendig at vi 'på grunnag sg det kjennskap vi har ti trykkeriforhodene i våre a.viser, straks passerer bestiinger på det trykkerimaterie som vi vet det er het nodvendig å anskaffe for vi kan få våre aviser ut igjen på en tifredsstiende måte;. Jeg vi nedenfor gi en oversikt over de aviser som vi.i dag vet har fått sine trykkerier het eer devis Odeagt, og s tidig hva en etter min mening bor bi enig om å foreta seg nå, for å få disse trykkerier i brukbar stand igjen. Vi er aerede sent ute; men ved å passere våre bestiinger direkte ti fabrikkene eer hovedagentnnene her ute, så vi en antageig kunne innvinne den tid som er gått tapt,o. Da det forutsetter en detajkunnskap om våre trykkerier som vi i dag ikke har ifier borte, bir jeg nodt ti å se het bort fra skriftmaterie og mindre maskiner som dieger etco, - som. der sikkert er behov for - og bare hode meg ti det foreiggende behov for presser og settemaskiner. Vi har imidertid fok i Sverige som b5r kunne foreta de noqvend,1ge.detajundersokeser sik at en også kqn bestie disse ting; Jeg har også sett bort fra behovet på hurtigpressei!(. "Bergens Arbeiderbaett Avisens 16':'sidige rotasjon er "sogt" tm n(5stendingen" (Bp) Everum. Saget er sikkert ikke foregått i tifredsstiende ovige former, og pressen bor kreves tibakeevert omgående. Våre fok i Bergen bor imidertid aerede nå sake å få en avtae med et av byens edende trykkerier om trykning av avisen i tiden me-

3 - 3 - om krigens sutt og ti rotasjonen kan re tibakeevert og montert i Bergen igjen. Setteriet er så vidt vites i behod. De settemaskiner som er overf5rt ti "Fri tt Fok" (..Arbeider:" badet"s trykkeri), vi det sikkert bi en enke sak å tibake f5re. En av disse åettemaskinene sies imidertid å 'V":ere montert i NS-avisen i Kirkenes. Om denne bir å overf5re ti vår avis i Kirkenes - som. vistnok har fått sitt trykkeri 5deagt - eer tibakef5res ti Bergen, vi bi et praktisk sp5rsmå som en et tere vi kunne ta stiing ti umiddepart etter krigens sutt. "ste Mai" t stavanger. Rotasjonen sies å vere sogt ti "Gåmdaen" ("Kongsvinger.Arbeiderbad"). Om. "Kongsvinger Arbeiderbad" fortsatt har sin Dupex fattrykksrotasjon vi tes ikke". Der er imidertid ingen meding om at denne presse er fyttet eer sogt. Enten, en her ska tibake1'5re nevnte rotasjon ti nste Mai", eer a den stå i uk.a.tt, er et sp5rsmå som det er vanskeig å ta stiing ti uten het ut å kjenne forhodene i disse to. aviser ei Finner en at pj;"essen b5r stå i "K.A " må vi finne en ordning som muiggj5r utgivesen av "ste Mai" o uten at,jeg kjenner den 16-sidige rotasjon som vi har fåit tibud på fra "V!rmand Foce bad", er det ikke umuig a t de t vi være en h t tifrefsstiende ordning å passere nevnte presse i "ste Mai". St5periapparatet som er sendt i "Rogaand", stavanger, b5r kreves tibake - dersom ikke en mere tifredsstiende ordning kan finnes for "ste Mai" - og det samme gjeder settemaskinene som er sendt ti UFritt Fok'!. "NYbrott" J Larvik. Det skriftmaterie som er overfart ti " standspqsten ", - og kke 5deagt - må kreves tibakef5rt. "Fremover", Narvik. Som nevnt i oversikten om arbeiderpressen pr. mai 1944 regner en med at avisene har fått eagt sin fattrykksrotasjon og settemaskin. Nevntet.:,avis kan kare seg med en "COx-o-type". (Se tidigere utsendte om.tae av denne presse). Pris og antatt everingstid vi imidertid også spie inn' i vag av presse. Dessverre har en ikke fra Håkon Lie ennå fått' de oppysninger. han skue skaffe oss om "COx-o-type"- pressen og "Dupex" -pressen Også en Linotype settemaskin b5r besties,

4 4 - ' \ "Nordands Frem.tid", Bodo:. "H.F. " hadde ikke eget trykkeri.' Trykkeriet hvor avisen be trykt be fustendig odeagt under Bodo brannen. Den konkurerende avis "Nordandspostem" fikk også sitt tryckeri odeagt ; men har SGIere anskaffet seg båa.e ti t'tem.ask1ner og 2 hurtigpresser og har :s innevert bestiing på fattrykksrotasjon. Da "N.F." har muigheter ti å. bi en av arbeiderpressens storre okaaviser (i og 39 var det ingennav andets arbeideraviser som hadde storre prosentvis framgang i abonnement - og annonseinntekter enn "N.F.") bor en hurtigst muig egge forhodene ti rette s ik at avisen,ikke kommer ti å igge under i konkuransen med "Nordandsposten"; men kan bygge videre på. sin tidigere sterke posisjon og "goodwi" ftn.f." bor få ege.n fattrykksrotasjon og 2 Linotype settemaskiner. Bor besties nå. ftromsda Fokebad", Mode'. "R.F." be tryk hos "Sunnmore Arbeideravis" å Åesund. Da "S.A." har fått sitt trykkeri i storre eer mindre grad 5deagt, og samkjoringen kan bi vanskeiggjort også?å grunn av ite tifredsstiende kystruteforbinneise meom.åesund og Hode den forste tid, er det mest sannsynig at en må be "R.F." å finne en foreobig avtae med et trykkeri i Mode am utgivesen av en 4-sid1g avis, muigens bare! ganger ukentig, innti den påny kan foreta en samkjoring med "S.A." som tidigere, som bor re å foretrekke, da en bare ved en(sik samkjoring kan ha sjangse tij. å få en skikkeig arbeideravis for Mode og Romsda. (Hadde forhodet meom sunnmoringer og ro sdainger vert itt mindre "spendt",. burde det overveies at " S. A." skiftet navn, opprettet avdeingskontor på Mode og bi tidet også Mode og Romsda som si tt avisområdett. "Tidens Krav", Kristiansund. Trykkeriet fu]atendig odeagt under krigen. Fattrykksrotasjon og 2 settemaskiner bor besties "Teemark Arbeiderbad", Skien. "Skiensfjordens Presse" trykkes ni på rotasjonen ti "T.A. men pressen er vistnok fortsatt montert i trykkeriet ti"t.a."; så her bir det bare et sporsmå am godtgjorese r.«bruken. 2 settemaskiner er overfart ti "SoP." Og må sjos t bi å tibaketore,.

5 - 5 - Avisens fattrykksrotasjon og settemaskin er sogt ti Sverige. Er disse i brukbar stand; bor en soke å få disse tibakefort. Dette vi 'V!\re tok i Sverige kunne undersake. Vi det ikke re muig eer onskeig å amgjore saget, bor vi bestie fattrykksrotasjon og settema skin: "Vestfod Arbeiderbad", Tonsberg, Som oversikten "Arbeiderpressen i mai 1944" viser, er en stor de av trykkerima!erieet overfort ti "Arbeidernes Aktietrykkeri", Oso og "NS-rikstrJ'kkeri" i Moss (trykkeriet ti ''Moss og Omegns _ Arbeiderbad" L. En vi antageig finne at dette vi kunne tibakefores. (En nettopp mottatt meding sier dessverre at det er parier am å,egge ned "NS -Rikstr kkeri" i Moss, og det er da fare for at trykkeriutstyret kan bi spredt for ae vindel. Fattrykksrotasjonen er på pass; men.en regner med at 2 settemaskiner er bitt Cideagt- og derfor bor besties her ute:. Vi har en de mindre aviser - 2 eer 3 ganger ukentig, 4-sidig avis - som har fått sine trykkerier odeagt ; b.a., ftfinmnarken", Vardo og "Namdas Arbeiderbad", Namsos:_ Min personige oppfatning er at en ikke her ute bor gjore innkjop for gjenoppretting av disse try{kerier; men at en i forste omgang anmoder disse aviser om å finne fram ti en rimeig trykningsordning med et okat trykkeri:o En 'ri senere ettere kunne ta stiing ti om det vi re best å fortsette en sik ordning, eer om avisene bor fet egne trykkerier. For små aviser bir det sisste gjerne ofte dyrere. NOd'Vendige innkjop. Ser en bort fra hva våre minste aviser har fåit odeagt, og regner med at våre aviser får tibake etter krigen det materie SOI!. er overfort ti andre aviser, kommer en ti at vi på grunnag av ovenstående fremstij.ing - dersom vi også regner med "Tiden" - må kjope 4 fattrykksrotasjoner og 8 settemaskiner for å re istand ti! gi ut våre aviser som tidigere o

6 - 6 - Disse maskiner fordeer seg som fager: Fa ttrykksrotas jon. Settemaskin o "Fremover", Narvik "Nordands Fremtid", Boda 2 "Tidentt, Arenda "Tidens.Kravn, Y istiansund 2 "Vestfod Arbeiderbad", Tansberg 2 Dersom ikke noe uforutsett skue skje eer nye oppysninger I komme ti,. så btr vd> etter min mening ikke bestime andre presser enn de s om e; nevnt ovenfor, sev om v.n: ve t at fere av våre avi ser hadde paner ttr krigen om å skifte uti-sine presser; boa. vistnok også. "Framtide n, Drammen. Vag av presse er av så stor betydning for en avis - ikke minst tkonomisk - at en bar vite bestamt hviken avis pressen ska brukes i-. Når det gjeder vag av hvike presser vi bar kjope, så spier sjasagt inn både everingstid og pris. Men dersom ikke disse to ting stå.r hindrende i veien, tror jeg at vi med hed kan kjape 2 "Cox-OoItype" og 2 "Dupex", begge 8-sidige fattrykksrotasjoner. _ Jeg går da utfra at "Cox-o-type" fortsatt er en noe biigere presse enn "Dupex"-pressen. ncox-o-typet -pressene bar med hed.kunne, brukes i Narvik og Arenda, "Dupex".- pressene i Boda og Kristiansund. Vi bor imidertid ikke binde oss ti i hvike aviser de besti' e presser ska passeres, da ituasjonen etter krigen kan re sik at en annen fordeing vi re tsnskeig; Når det gjeier settemaskiner, så mener jeg at vi uten den minste risiko kan passere en o re på 15 Linotype, og 40 sett matriser ti settemaskiner,. Av disse matrisesett kan det 'V'nre på tae at en også kjoper en de sett med matriser også ti mindre titteskrifter, sev om disse matriser er sikkert atskiig mindre si tt nn matrisene ti f.eks. 8 og o pants skrift'. Da der i Sverige nå er fere av våre pressefok som nettopp er kommet fra Norge, og derfor kjenner forhodene i trykkeriene hjemme i dag, vi det re av betydning at disse fok - ved siden av en uttaese om de foresåtte innkjap - også saker hurtigst muig å skaffe en oversikt over andre oyebikkeige behov ti våre trykkeri er,o

7 "'"" ';';. ' ",. ",. -, ' Okonomisk oppgjer med "NS". Når det gjeder det av vårt trykningsmaterie som er "sogt" så er i de feste tifee pengene på en eer annen måte gått ti "NS"';"foretagender. Det er innysende at vi vi få et innviket oppgjor med "NS"] ikke bare for ting som er "SOgtff; men ogsa for eie og sitasje av vårt trykkeriutstyro Hvoredes, og hvor hurtig og i hviken grad våre tigodehavender vi bi tibakefort ti våre aviser, vi sjosagt stå og fae med hvordan våre myndi heter bestemmer at det tikonomiske oppgjor med tns" ska forega, og i hviken grad staten vi 'påta seg "konkursboets" f'orpiktesero Det er imidertid av aer storste viktighet at våre. fok hjemme på de enkete steder aerede nå bir bedt om å. forberede og utarbeide de krav som bir å sette framo Materie overfert tm andre trykkeriero Når det gjeder kravene om tibakefering av utånt eer overfert materie ti andre trykkerier, så er det innysende at en må kreve nytt materie for det,som er utsitt, og at det bir jort krav om godtgjorese for bruko Settemaskiner sqm har fatt sine matriser sitt, må en kunne kreve at vedkomnende trykkeri.returnerer - om nodvendig ved overfering fra andre settemaskiner eer nykjop - et matriseaett som ikke er dårgere enn da maskinen be overtatåo Det. kan også bi på tae å kreve tibake en het annen settemaskin, det samme gjeder ved tibakeforing av annet trykkerimaterie. Kvaiteten av utstyret i våre trykkerier bor ikke reduseres mere enn strengt tatt nodyendigo. på grq nag av ovenstående fremstiing anbefaes at Itpressekomiteen" seker våre foks samtykke 1, Sverige ti straks å bestie: 4 fattrykksrotasjoner 15 Linotype settemaskiner 40 sett matriser ti settemaskiner tpresseutvaget" i Sverige bor også,soke å utvirke at der snarest muig bir utarbeidet en oversikt over annet trykkerimaterie som en mener det er nodvendig å bestie o London, 280 august 1944 Johan Ona (so)