l f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 f UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

2 Utgitt av Fiskeridirektøren NR FEBR ARGANG Utgis hver 14. dag 103 Økning i fiskemengde krever intensivert forskning på fangst og fartøysektoren. 107 Fiskeforekomstene i nærheten av vrak kan utnyttes. 110 Smånytt. 111 Frameis angt fram ti endeeg fiskeriavtae med EF. 113 Sid. 115 Medinger fra Fiskerid irektøren. 115 Lover og forskrifter. 124 Mengde og verdiutbytte av det norske fisket jan.nov. 76. begynnesen av 1970åra var praktisk tat ae fiskebestander i NordøstAtanteren fut utnyttet, og ende be etter hvert kart overbeskattet. Trass i et angvarig og seriøst internasjonat arbeid med å begrense det totae fisket og fordee fangstkvanta på de detakende nasjoner kan en dessverre bare vise ti få veykte internasjonae fiskeriregueringer i denne perioden. Misykka regueringsforsøk er det derimot en rekke eksemper på. Stort sett var det ikke rådgiving fra ekspertene det skortet på, men evnen ti å samordne de forskjeige nasjonae krav og ambisjoner innenfor de reee ressursrammene. Mangeen på eiendomsrett førte også ti mangende ansvarsforhod ansvaret var aes og ingens. Et system med økonomiske soner som dekker havområdene ut ti 200 nautiske mi fra kystene gjør sutt på prinsippet at fisken er aemannseie. Det at vesentige av de store fiskebestandene i våre havområder vi befinne seg innenfor sike soner. Kyststatene får dermed både eiendomsretten ti og ansvaret for ressursene i sine soner. Forhandingene meom de forskjeige fiskeriand har kart vist at en ikefut står overfor store vansker når en nå s<a etabere det nye regimet. De største probemene skydes at de feste fiskebestandene dekker mer enn en sone og såieis bir ressurser som må utnyttes og dees etter samråd meom kystandene. Norge vi måtte dee sike kjente fiskesag som arktisk torsk, hyse og odde i nord med Sovjetsamvedet, og bant annet makre, sid og sei i Nordsjøen med EFandene. Det er bare seistammen angs kysten fra Møre ti Finnmark som vi bi en ren norsk ressurs. Dette betyr i virkeigheten at vi står overfor et het nytt probem i internasjonat fiskeriarbeid: å foreta en fordeing av eiendomsretten ti fiskeressurser i havet. teksten ti den nye havrettskonvensjonen eter en forgjeves etter rettedning for hvordan en sik deing ska foretaes, det henvises ti et samarbeid meom de berørte kystand i sike tifeer. Forventningene ti «samarbeid» er her troig satt høyere enn forsvarig på bakgrunn av den generee erfaring fra internasjonat fiskeriarbeid. Umiddebart kan det synes enkest å ta utgangspunkt i historisk fiske ved å fordee de totae fangstkvanta i samme forhod som fangstutbyttet siste år eer over en periode av år. En av begrensningene ved en sik framgangsmåte er at dette bare vie gi en rimeig deing for de bestander som har vært utnyttet i samme grad i de forskjeige soner. For mange bestander har fisket vært konsentrert ti spesiee deer av utbredesesområdet. Videre vi en ofte ha store variasjoner i bestandsutbredesen, både sesongmessige, årige og mer angperiodiske, noe som åpenbart vi kompisere en sik «historisk» fordeing. Og hviken historisk periode ska egges ti grunn ior fordeingen? internasjonae fiskeriforhandinger har aene dette spørsmået hitti vært en av hovedvanskeighetene. Det finnes også andre og mer grunneggende innvendinger mot å egge tidigere års fiskemønster ti grunn for fordeingen. Ynge og oppvekstområdene for en fiskebestand kan for eksempe igge i andre soner enn fiskeområdene. Bestanden som hehet er avhengig av det grunneggende produksjonssystemet i havet. Ynge og oppvekstområdene spier såeis en viktig roe. Når eiendomsretten ti ressursene ska fordees, må en derfor egge vekt også på andre deer av bestandene enn de fiskbare. Et annei viktig omsyn er ressursenes nåværende beskat ningstistand. Overbeskatning vi ofte medføre endringer i bestandenes utbredese og vandringer, og vi derfor innvirke på fordeingsprobemene. Et ytterigere probem ved en enke soneinndeing av ressursene er at det ofte kan være av stor betydning fra et fiskeriregueringssynspunkt hvor intenst det bir fisket i de forskjeige sonene. en sone som domineres av småfisk vi ei intenst fiske kunne bety en fare for bestanden. Det er i<ke tvi om at det nye soneregimet vi kunne sikre en tryggere og mer forsvarig bruk av fiskeressursene. Men en har undervurdert vanskene med å få etabert dette regimet fordi forhodene omkring disse naturressursene er mer kompiserte enn antatt, og fordi det å fordee eiendomsretten ti feesressurser er en het ny oppgave innenfor internasjonat fiskeriarbeid. Det er urimeig å vente at en gjennom forhandinger ska komme frem ti øsninger for 1977 som både sikrer en forsvarig tota ressursbruk og gir rimeige fordeingsøsninger. første omgang må en søke å ivareta de ressursbevarende må, begrense det totae fisket og gjennomføre andre iknende titak i form av overgangsordninger som ikke er bindende for framtida. Deingen av feesressursene må så bi inngående og omstendeig behandet. Det må skaffes fram et omfattende matieriae om fiskebestandenes sammensetning, om deres beskatningstistand, om historisk fiske, og om tidigere fiskeriregueringer. Dette materiaet bør bearbeides og egges fram av en nøytra instans. Det Internasjonae Havforskningsråd har aerede utarbeidet paner for et si<t arbeid, og en venter å kunne egge frem i ae fa en de av materiaet i juni i år. Føger en denne vegen, vi det nok resutere i en mer angvarig overgangsperiode ti det nye regimet, og de som har stit store forventninger ti de positive virkningene det vi få for norsk fiske, kan i første omgang bi skuffet. det ange øp vi en ikeve både ut fra hensynet ti ressursene og ti direkte nasjonae interesser være bedre tjent med et moderat tempo i denne overgangen. G. S. FELLES FISKE ESSURSER BØR VURDERES AV NØYTRAL INSTANS ~ishets (iøng Side: INNHOLD:!

3 Ø<ning i fis<emengde <rever intensivert fors<ning på fangst og fartøyse<toren Dette er andre artikke i en serie på tre om nye fartøytyper for kystfisket. Artikene er skrevet for «Fiskets Gang» av iorskningssjef Anders Enda ved Fartøyseksjonen i Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt. Første artikke stod i FG nr. 3, 77. av forskningssjef Anders Enda, Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt å kombinere ny teknoogi med soid håndverk og gode skipsbyggingstradisjoner. Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt NYE FARTØYTYPER FOR KYSTFISKET (2); fremmarsj i fiskeriene, med en tisvarende økning i fangst pr. fisker. har vi hatt en vodsom teknoogisk forekomster og estimering av bestander som hovedoppgaver. konsentrert seg om våre fiskeressurser, med okaisering av nye regi har denne perioden stort sett Den teknoogiske utviking skydes i vesentig grad produsentenes og everandørenes forskning og utvikingsarbeide, skipsbyggerienes innsikt og nære kontakt med fiskeriene, og dessuten disses evne ti Arbeidet ved Fartøyseksjonen er for tida konsentrert om kystfiskefåten og mindre havgående fartøyer. En tar sikte på å utvike fartøytyper som b.a. kan gi ønnsom drift og som kan redusere arbeidskraftbehovet om bord. Dette bidet er fra forsøkene med mekanisert garndrift på en 35 fots sjark. årene etter siste verdenskrig Norsk fiskeriforskning i offentig inntjeningsevne og et arbeidsmijø som gjør den ti en attraktiv arbeidspass. Når det i de senere år er igangsatt forskning i offentig regi, så er det ikke meningen at dette ska Sev om fiskerinæringen er konservativ av natur, har den aikeve hatt evnen ti å ta de nye ting i bruk. Dessverre har utvikingen i at for tigode, sik at denne stadig viktigere de av vår fiskefåte får en sterk grad kommet de store spesiaiserte fartøyer ti gode. Vår kystfiskefåte har i stort monn bitt iggende etter i utvikingen. Fåten er i stor grad foredet og sev i dag bygges fartøyer ti denne fåte over samme est som i Dagens innsats på fartøyforskning bør derfor komme denne kategori fartøyer overfødiggjøre det utvikingsar i øyebikket konsentrert om kystfiskefåten og mindre havgående fartøyer. Programmet tar sikte på å skape fartøytyper som gir ønnsom drift å redusere arbeidskraftbehovet om bord å redusere den fysiske og psykiske beastning, og skape et tivisere næringsivets u tvi k i ngsarbeide og på dette vis bidra ti å akseerere den tekniske utviking. tøyteknoogien er å være en kataysator som kan stimuere og ak vike nye fartøytyper, kombinasjonsfartøyer som er feksibe nok ti å kunne oppnå regningssvarende som egges på fisket i framtida. Dette arbeidet søker vi i størst muig utstrekning å gjøre i samarbeide med industrien. kan nyttes av andre i konstruksjon av fartøyer, og som kan komme den rekke deprosjekter som vi tror det kan være nyttig å nevne her. om bord. Dette søker vi å oppnå ved å ut drift uansett hvike regueringer forskningsresutater underveis, som eksisterende fiskefåte tigode. 1. Prosjekteringsgrunnag beide og den forskning som næringsivet driver. Industriens innsats på dette fet må om muig økes hvis man ska kunne møte de utfordringer vi er stit overfor. Resutater, data og oppysninger vedrørende store skip er ite anvendeige for mindre fartøyer og prosjektering av små fartøyer kre Arbeidet ved Fartøyseksjonen er En av FTFI's roer innenfor far Samtidig må det frambringes Arbeidsprogrammet består av en F. G. nr. 4, 24. februar trygt og triveig arbeidsmijø om bord å skape fartøyer som bidrar ti en jevnere råstoffeveranse å fremme en rasjone og hygienisk sikker fangstbehanding

4 av giassf iberarmert poyester, både «singe skin» og «sandwich». Arbeidet er i første rekke et nødvendig eement i utvikingen av nye typer kystfiskefartøyer, men arbeidet egges opp sik at andre også kan nyttiggjøre seg resutatene. 3. Fangstbehanding om bord 104 F. G. nr. 4, 24. februar 1977 ver større nøyaktighet og større hensyn ti detajer. Dette prosjektet tar sikte på å utvike regnemaskinprogrammer for ae tekniske beregninger i forbindese med prosjektering av mindre fartøyer. Dette omfatter beregning av fartøyets ståvekt, totavekt og tyngdepunkt, treghetsradius, ae nødvendige hydrostatiske data, trim og stabiitetsdata, samt beregning av fartøyets motstand. Bygging av norske fiskefartøyer har oftest foregått uten at man har gjort de forhåndsberegninger som man vanigvis vie foretatt for større skip. Dette har oftest gått bra, mest på grunn av at de enkete verft har hodt seg ti typer og dimensjoner de kjenner, og at endringene har foregått smått og pent, uten revousjonerende endringer i fartøyenes arrangement og dimensjonsforhod. Det finnes dessverre mange eksemper på det motsatte, hvor man har eksperimentert med nye skrogformer og arrangementer uten å ha oversikten over hva forandringene vie føre ti, med store vansker for både verft og reder som resutat. Arbeidet med en skikkeig teknisk gjennomregning er arbeidskrevende, dessuten er det et fåta av våre mindre verft og båtbyggerier som har stor nok teknisk bemanning ti å utføre disse arbeider. Vi har tenkt å stie våre prosjekteringsprogrammer ti disposisjon for industrien, ved hjep av en teextjeneste, hvor brukerne teexerer inn de nødvendige oppysninger om sine prosjekter og vi i øpet av et døgns tid sjekke disse inngangsdata, utføre beregningene og sende resutatene tibake på teex. Resutatene vi innehode fartøyets ståvekt, totavekt, tyngdepunkt, fartøyets tank og astevoumer og disses tyngdepunkt, trim og stabiitetsforhod i forskjeige asttistander, beskjed om hvorvidt fartøyet møter myndighetenes krav ti stabiitet, samt oversag over fartøyets motstand, eventuet hastighet ved gitt motorytese. På dette viset vi EDBsystemet gi omgående svar på en rekke spørsmå verftene står overfor i prosjekterings og anbudsfasen. Effektiv kommunikasjon vi være et nøkkeord her og utvikingen av en effektiv metode for teexkommunikasjon vi være avgjørende for hvorvidt vårt system vi bi ti virkeig nytte for våre mindre verft i prosjekterings og anbudsfasen. Vi antar at prosjekteringssystemet vi bi operativt i Konstruksjon og Materiaer Dette prosjektet tar sikte på å fremme materiavag og tihørende konstruksjon av skrog, med sikte på avest muig bygge og vedikehodskostnader. Vårt institutt har utført en god de arbeide på ferossement, men virksomheten konsentreres i øyebikket om mindre skrog Modeprøving har bestandig stått sentrat i utprøvingen av nye fartøytyper. Her ser vi mode av et skrog som bir utprøvd i Skipsmodetanken i Trondheim. 4. Maskineri, redskapshåndtering Vi antar at utvikingen på dette området vi fortsette. Kompakte hurtiggående framdriftsmotorer og nye geartyper vi gi muighet for fermotorsanegg og kortere byggeengde. Vi går aktivt inn for å få utviket reduksjonsgear som kombineres med utkobbare kraftuttak for hydrauiske pumper. Derved eimineres det nåværende forkantgear, med en tisvarende reduksjon i byggeengde. Det er sannsynig at en større de av fangstmengdene vi bi brukt ti konsum i framtiden. Sammen med den økende bevissthet om å ta vare på så mye av fangsten som muig, stier dette nye krav ti fangstbehandingen om bord. En rasjonaisering av ossemetoder og håndteringsrutiner på foredingsbedriftene er også nødvendig, og i denne forbindese vi containerføring av fisk være en interessant muighet i tiegg ti den eksisterende føring i RSWtanker. Vi detar fortiden i et prosjekt der man prøver med føring av iset råstoff i 1 m 3 gassfibercontainere i en spesiainnredet hekktråer. Resutatene fra disse forsøkene må kunne karakteriseres som meget ovende. Oppsaming av fiskeso og frasortert fisk vi bi et krav i framtiden, og i den forbindese må fartøyene arrangeres med egnede tanker og håndteringsutstyr for dette. Vårt institutt arbeider med prosjekter for utnyttese av disse råstoffene. Forsøk med føring av konsumfisk i sjøvann og is har vist at metoder gir god kvaitet, samtidig som arbeidsmengden reduseres. Forsøkene har vært utført av Institutt for Kjøeteknikk ved NTH. FTFI arbeider nå med utviking av høveige isoerte containere som også ska nyttes for meomagring i and.

5 fartøyer Vårt institutt går aktivt inn for tøyer ned ti 4050 fot. Ved fartøyseksjonen har vi utprøvet systemer for hydrauisk drift av veksesstrømsgenerator. Systemene sikrer konstant turta og spenning for generatoren. Hovedmotorens turtasvariasjoner, som hitti umuiggjorde bruk av hovedmotordrevet veksestrømsgenerator annet enn for tråere, er derfor ikke enger noe probem. dimensjonering av maskinanegg Oppsaming av fiskeso og frasortert systemer. øke fiskemuighetene i dårig vær gjøre det tryggere og mere bekvemt å arbeide om bord øke redskapenes fiskeighet redusere. påkjenningene på skrog og redskap Samtidig må det utvikes mere hurtiggående skrogformer, som sidesjø. Veksestrøm på 4050 fots og eektriske anegg på fiskefartøyer. På området redskapshåndtering det redskapstekniske, maskintekniske og hydrauiske fet. Probemet på dette fetet oppstår ofte hvis man forsøker ensporet å utvike maskineri for håndtering av eksisterende redskap. Enke forandringer i fiskeredskapene kan ofte forårsake store forbedringer, og gjøre dem bedre Arbeidet som er i gang ved Fartøyseksjonen vi i noen grad konsentrere seg om hydrauikkprobemer, for å forsøke å eiminere en de av de vansker som oppstår i forbindese med oppstarting og det trengs samarbeid meom redskapsteknooger, maskiningeniører og hydrauikkspesiaister. bruk av veksestrøm også på far er det mye upøyd mark, både på dekksmaskiner for forskjeige fartøystørreser og driftsformer. Med andre ord, vi forsøker å finne fram For øvrig utarbeider våre forskere prosedyrer og metoder for tråtrommeen som et eksempe. skikket for maskine håndtering. Det har enten vært større fartøyer, hvor man har hatt pass nok Det kan her være nok å nevne vi det arbeides en god de med å ti retningsinjer for bestemmese drift av hydrauiske anegg. Videre utvike dimensjoneringskriterier for av dekksmaskiners kapasitet, trekkkrefter, hastigheter o.s.v. Det har vært agt ned mye arbeide på utviking av spesiaisert håndteringsutstyr for de enkete redskapstyper, særig innenfor tråing er man kommet angt i mekaniseringsprosessen. Forsøk på å skape såkate kombinasjonsbåter har ikke atid vært ike veykket. Det er som man ser et fet hvor ti å stabe om bord ae de spesiaiserte maskiner som trengs for de forskjeige redskapstyper, eer det har vært mindre fartøyer hvor man grunnet passmange har måttet nøye seg med en av mekaniseringsgrad for de enkete redskapstyper. Man har akseptert som en evig sannhet at kombinasjonsfartøyer ska være kompromisser hvor det er umuig å oppnå optimae forhod for håndtering av de enkete redskaper, men hvor det er nødvendig å akseptere mindreverdige øsninger. Med utgangspunkt i det krav ti dette. FTFI arbeider med prosjekter for utnyttese av disse råstoffene. redusere fartøyers bevegeser i sjøgang, for derved å: feksibiitet som vi bi stit ti framtidens arbeider vi i FTFI ut fra føgende Det ska være muig å fiske med ae aktuee fra et kystfiskefartøy med en høy grad av mekanisering uten at muighetene for fiske med uike redskaper ska redusere effektiviteten ved de enkete driftsformer uten at kravene ti sikkerhet og beskyttese mot uykker settes ti side. Dette fordrer en ny måte å angripe redskapstyper forutsetning: kystfiskefartøy, probemene på, grundig Sjødyktighet og motstand fisk vi bi et krav i fremtiden, og i den forbindese må fartøyene utrustes med egnede tanker og håndteringsutstyr for kjennskap ti redskapsteknoogi og fiskemetoder og ikke minst kjennskap ti de muigheter og begrensninger man finner i hydrauiske På dette fet arbeider vi for å Samtidig øker kravene ti fart, og ti muighetene for å hode farten oppe i dårig vær. fartøyets form og egenskaper ut fra konstruktørens erfaring og kunnskap. Dette er den vanigste framgangsmåte ved konstruksjon av fiskefartøyer, og forutsetter små avvik fra kjente skrogformer. fartøyets egenskaper. Disse beregningsmetodene kan derfor ikke uten videre nyttes for fiskefartøyer. Det finnes i dag fire metoder for håndtering på stadig mindre fartøyer fører med seg dimensjonsforhod og skrogformer som avviker tides sterkt fra kjente tradisjonee skrog. Mange av disse skrogene vi for motstand og bevegeser. igge angt utenfor de områder hvor man i dag har erfaringsmateriae Tidigere forskning på dette område har vært rettet mot store skip, eer mot skip med dimensjonsforhod og hastigheter som stort sett aktuet for fiskefartøyer i dag. Dette gjeder både erfaringsdata, igger utenfor det område som er bøger. Dette gir i dag de beste og mest nøyaktige resutater, men er modeprøvingsresutater og kjente metoder for forhåndsberegning av forhåndsberegning av et fiskefartøys sjøegenskaper: imøtekommer fiskernes krav ti sjøegenskaper ved drift med uike redskaper, og som tifredsstier myndighetene krav ti sjødyktighet. Kravene ti bedre arbeidsmijø, med innføring av overbygde arbeidsdekk og mekanisert redskaps Disse metodene er som tidigere nevnt utviket for store skip og kan gi nokså tifedige resutater for fiskefartøyer. tidkrevende og kostbart. Skipsmodetankens anegg gir heer ikke 3. Beregning av fartøyets motstand og bevegeser for hånd etter forskjeige tinærmede metoder. muighet for kjøring i årings og bevegeser ved hjep av regnemas 1. Skjønnsmessig vurdering av 2. Modeprøving i stie vann og 4. Beregninger av motstand og F. G. nr. 4, 24. februar

6 metoder samtidig som det ved modeprøving og fuskaamåinger frembringes data som både kan brukes direkte i forbindese med prosjektering og som kan brukes ti å utvide vårt erfaringsmateriae innenfor områdene motstand og be Samtidig som bøgeforhodene registreres på magnetbånd av en bøgemåer, kjøres fartøyet på varierende kurser i forhod ti sjøgangen. Instrumenter om bord i modeen registrerer dens hastighet, propetrust og bevegeser på magnetbånd. Disse resutatene bir så sammenhodt med bøgemåerens registreringer og anaysert og vur 106 F. G. nr. 4, 24. februar 1977 EGERSUND Tråverksted A s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefon: Verkstedet (044) (044) Kontor: (044) SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER As Teef FLEKKEFJORD vegeser. Disse data vi også være en de av grunnaget for forbedring av beregningsmetodene. Systematiske modeforsøk Modeprøving har bestandig stått sentrat i utvikingen av nye fartøytyper. de eksisterende anegg ved Skipsmodetanken er det i dag umuig å få utført manøverprøver, og kjøring i uregemessig sjøgang på varierende kurser. Særig for forhodsvis hurtigere fartøyer er det av betydning å få undersøkt egenskapene ved gang i medsjø og med sjøen på åringa. den forbindese driver vi forsøk med en sevdrevet radiostyrt mode på Trondheimsfjorden i den hensikt å teste modeen i andre og mere reaistiske hårdtværs forhod dert og man finner tram ti modeens respons på sjøgangen. Samtidig tas opp fim av modeen. Fimen tas opp med høyere hastighet enn normat. Når fimen vises, kjøres den så med norma hastighet. Disse to hastighetene er avpasset sik at fimen ved framvisning gir bevegeser som tisvarer det fartøyet vie ha hatt i tu skaa. Den modeen vi idag kjører er av et 50 fots kystfiskefartøy med noe høyere hastighet enn vanig for denne type. Faer forsøkene hedig ut vi vi i framtiden benytte oss av denne forsøksmetodikken i arbeidet med forbedring av fiskefartøyers sjøegenskaper. Systematiske forsøk med modeer vi i ang tid framover være vårt kinprogrammer, som også i første rekke er beregnet for store skip. vårt arbeid tar vi sikte på å forbedre de eksisterende beregnings enn det man er i stand ti i en modetank. T'gr. Norewis Teex Te. North Shieds Fryse og kjøeager Import norske fiskeprodukter WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 29 6EA beste midde ti å forbedre våre fartøyer. Disse forsøkene er kostbare og vi kan bare håpe at de bevigende myndigheter får øynene opp for hvor viktig dette arbeidet er. Ovenstående gir et bide av den aktivitet som idag foregår i FTFI på fartøysektoren. Man må i framtiden vente at man samtidig med den forventede nedgang i anta fiskere også vi få en aminneig arbeidstidsforkortese, og ordnet ferie og fritidsforhod i fiskeriene. Ser man dette i sammenheng med det økede kvantum som vi bi disponibet innenfor de nye økonomiske soner, så vi dette måtte kreve en sterk økning i produktiviteten. Nødvendig økning i andet fiskemengde kan ansås ti prosent. Den eneste muighet ti å oppnå en sik utviking ved ressursvennige metoder og mider er ved intensivert teknoogisk forskning og utvikingsarbeide på fangst og tartøysektoren. Det er i dette perspektiv man må vurdere nåværende og framtidig aktivitet ved FTFI, og den økonomiske ramme dette ska få.

7 Fis<efore<omstene i nærheten av vra< kan utnyttes Oversatt og bearbeidet av Egon Sagstad. Fiskeridirektoratet. Både Danmark og Storbritannia har gjort forsøk på å utnytte de gode fiskeforekomstene som ofte befinner seg i nærheten av vrak. Etter hvert har en utviket redskaper som egner seg godt ti dette bruk, og en har funnet fram ti best egnede båttyper. serien <<Rapporter» fra Fondet for fiskeeiting og forsøk har Egon Sagstad i Fiskeridirektoratet skrevet en artikke som er basert på informasjoner fra fere utenandske tidsskrifter. «Fiskets Gang» bringer her artikkeen i sin hehet. Ae figurene er aget av Egon Sagstad. Danske fiskere har utviket en fiskemetode som består av settegarn for utnyttese av fiskekonsentrasjonene som finnes i nærheten av vrak. Fangstene er vesentig av torsk og det sies at fangstene er opp ti 4 ganger så meget som fra et tisvarende fartøy som bruker den normae snurrevadmetode i Nordsjøen. Denne oppysning kommer fra The British White Fish Authority som har foretatt fiskeundersøkeser og som har overevert sine erfaringer ti britiske fiskeskippere. Det har enge vært kjent at fisk samer seg rundt vrak hvor de finner beskyttese mot pyndrere og hvor større fisk ernærer seg på disse mindre fiskene og på musinger og sneger som er vedig utbredt på disse vrakene. Tråere har bestandig unngått vrak av innysende årsaker og bare håndsnøre har vært en effektiv fangstmetode tidigere. Utvikingen av redskaper Den danske metode er bitt anvendeig som et resutat av teknisk utviking i utstyr bruk av sonar ti å okaisere vrakene og nyon settegarn som er mindre utsatt for skade dersom de henger seg fast i vraket. En annen faktor er tigjengeigheten av kraftbokker for innhiving av settegarn for å gjøre arbeidet ettere og hurtigere. Fartøyene varierer fra 4070 fot og har i aminneighet en vribar propeer med brokontro, et mannskap på 4 mann og skipper er aminneig. Settegarnene har en overtene på 50 favner ca. 8 1/2 omfar og en dybde på 1,6 favn. nnskytingsforhodet er omkring 55 prosent. Ståringer med 8" diameter eer bytene er brukt som søkk og pastringer øfter overtenen for å hode garnene oddrett. Hver båt fører ca. 150 garn og hvert garn koster ca. kr. 800,. Normat egges 3 garnsetninger med 5 garn i hver på hvert vrak. Omkring 80 garn settes hver dag. Som aminneig praksis er hver ende av garnsetningen forankret, og med en bøye som markerer ankeret og tjener ti å få tak i garnet og hae det inn igjen. Det meste av fisket foregår i god Fig. 1. Søkning etter vrak. Simrad SL Sonar innstit i 250 meters området, bred stråe, skråstiet nedover. F. G. nr. 4, 24. februar

8 108 F. G. nr. 4, 24. februar 1977 avstand fra kysten, bort fra sterke tidevannstrømmer som vie få garnene ti å igge horisontat og såedes fiske mindre. Dybde opp ti 100 meter. Forsøk og demonstrasjoner WFA sine fiskeforsøk og demonstrasjoner be utført på en eiet snurrevadtråer, den 66 fot store «Pathfinder» med eier og skipper Robert Mainprize. Hovedmotoren er en 230 HK Gardner diese og styrehusutstyret inkuderer en Decca Navigator og Track Potter, Decca 914 radar, Kevin Hughes MS44 ekkoodd med BLI scae expander, og en Wesmar sonar med ert utgave (biedrør, scope). Før forsøkene gjorde fiskebas Terry Whitey en tur med den danske garnbåten «Torino» for å ære teknikken og han, sammen med fiskerikonsuent Howard Wright som også er fra WFA, edet forsøkene. Disse be ti å begynne med utført i nærheten av Whitby p.g.a. dårig vær hvor en øvde seg i å sette og hae inn garnene. Senere be forsøkene utført utenfor Scarborough. Lokaisering av vrak Et vrak (kjent) be okaisert av Decca og radar fastsettese be fugt av sonar søking idet en brukte 400 fots område og 30 gr. hening på Wesmaren. Så snart som vraket viste seg på scopet seite fartøyet over det ti ekkooddet viste at vraket var på 3 favner høyt i 18 favner dyp. Deretter nærmet en seg angsomt på tvers av strømmen og garnene be satt ut ca. 90 m fra vraket, bedømt på Sonarskaaen. Utsetting be funnet best utført over hekken anker og bøye, deretter en setning bestående av 3 garn med en tota engde på 150 favner fugt av det andre ankeret og bøye. På denne måten be garnene korrekt agt over vraket som vist på diagram. nnhiving be utført neste morgen og bøyen funnet uten vanskeighet ti tross for dårig sikt. En kraftbokk AF 19 tommer som var montert akter var bitt tipasset innhiving av garn ved å fye inn vgropen på skiven med tau og dekke med gummipate. (Danske garnbåter bruker styrbord side for inn og utsetting og bruker en mindre kraftbokk for innhiving.) Garn som har satt seg fast og skadet En må regne med at garn bir hengende fast i vrakene, men erfaring har vist at de i aminneighet kan øsgjøres ved en iten bevegese forover, og akterover mens en hiver på overtenen med kraftbokken. aminneighet er der itt skade på garnene, men da de er aget av nummererte stykker med garnin kan et skadet stykke ett skiftes ut med et nytt. WFA sier at vrakfiske kan utføres av forhodsvis små fartøyer, 40 fot og oppover. Ti å begynne med er det ikke nødvendig å kjøpe et fut sett på minst 100 garn som vi koste ca. kr , men en begynnese kan gjøres med ca. 1 O garn som kan brukes ved siden av fartøyets normae fiske med trå eer snurrevad. Derved kan en bygge opp erfaring og tjene penger på samme tid. Dersom resutater rettferdiggjør utgiftene kan fere garn kjøpes og mere tid brukes ti vrakfiske. Fig. 2. Vraket er funnet. Første garnsetning settes tvers over vraket og deretter dreies ti styrbord og den andre garnsettingen settes. Videre over ti andre siden av vraket hvor den siste eer 3. garnsetning settes. Sa.Jf2.11.'16

9 .. ~ Nordsjøen finnes mere enn vrak og spesiet er det game vrakene dekket med sneger og skje som titrekker en stor mengde torsk. De danske fiskerne bruker Simrad sonar for å se om der er fisk ved vraket, hvor meget fisk der er og på hviken side fisken er. Hvor badet Simrad Ekko nr. 27 finnes detajer om hvordan danske T ekniske hjepemider Fig. 3. Skisse som viser hvordan garnene er passert over og ved vraket. fiskere bruker Simrad SL sonar for torskefiske over og nær vrak. der er meget fisk setter en 1520 garn mens en andre steder kanskje bare setter 5 garn. Når vraket og dets tihørende fiskebestand er bitt okaisert, fastsår fiskerne først hviken vei... _ strømmen går. Deretter går de opp i strømmen og setter den første setning av garn over vraket, deretter de 2 andre, en på hver side av vraket. Der er ende variasjon ti denne metoden avhengig av strømmens styrke. For eksempe når en døgnet rundt. Simrad sonar er popuær bant danske fiskere og i Hvide Sande, en av Danmarks mindre fiskehavner, er der nå 40 kuttere som fisker i den Engeske Kana, settes garnene itt enger bort fra vraket. Avstanden av garnene fra vraket kan sees på sonaren, og fiskerne kan også se om den første setning av garnene er i riktig posisjon eer om neste setning bør settes itt enger bort. En stor forde ved bruk av sonar er at fiskerne kan fiske ) _. bruker Simrad sonar med stor suksess i vrakfiske. Garnene som be brukt under WFA forsøkene var av poypropyene mens ende danske fiskere betydning. Passende garn kan skaffes fra de feste garnfabrikanter som torskegarn eer ignende, men standardmetoden for søkk på undertenen er anvendese av bytene. Bruken av 8" ståringer sik som danskene bruker vi gjøre det ettere å frigjøre garnene dersom de settes seg fast, da ringen sev kan huke seg fast i vraket og en ett stopper kunne kuttes med den føge at en ring går tapt mens en kanskje unngår en rift i garnet. bruker nyon. Prisen er av vesentig F. G. nr. 4, 24. februar Sa./2.1

10 grønandsk sone. Desse båtane er «'Bergbjørn», «Sua», «Korahav», «Dagny Kristin», «Skarheim», «Bjørnøy» og «Skarbjørn. Dei same fartøya har også søkt om isens for å fiske i kanadisk sone utanfor kysten av Labrador og Newfoundand. Ti saman 16 reketråarar har re Ny sjef i Fiskernes Bank i Åesu nd 11 O F. G. nr. 4, 24. februar 1977 ~ette er «Remtoft», ein av dei seksten reketråarane som har registrert seg for f1ske ved VestGrønand, og som har søkt om isens for fiske i kanadisk sone «Remtoft» bar opprinneeg namnet «Skrosvik». Isandske styresmakter har medt frå ti Fiskeridirektoratet at i at 21 norske fartøy har fått øyve ti å fiske med ine innafor området meom 12 og 200 n.mi frå Isand. Etter det «Fiskets Gang» får oppyst ved Kontoret for fiskeriovgjeving og oppsyn i Fiskeridirektoratet, er det gitt øyve for fiske i nærare bestemte tidsrom for kvart einskid fartøy. Dei fartøya som kan fiske i isandsk sone er 18 fartøy frå Møre og Romsda, 2 frå Sogn og Fjordane, og 1 frå Nordand. Desse fartøya kjem frå Møre og Romsda: «Eidborg», «Peder Aarseth», «Bergbjørn», «Skarbjørn», «Skarheim», «Bjørnøy», «Korahav», «Runo», «Tore Junior», «Nesbakk», «Sobergfjord», «Skarstein», «Nordstrand», «Geir», «Rea», «Odd Gjendem», «Bjørnhom» og «Sua». Frå Sogn og Fjordane har «Berghom» og «Per Senior» fått øyve, og frå Nordand «Rayon». Dette er øyve som er gitt pr. 21. februar. Norsk fiske ved Grønand. at sju inefartøy har registrert seg for fiske ved AustGrønand i gistrert seg for fiske ved VestGrønand, og 17 har søkt om isens for rekefiske i kanadisk sone. Også i kanadisk sone bir fiskeinnsatsen ti kvar båt avgrensa i tid. Ved AustGrønand har ti fartøy medt frå at dei vi fiske. Dette er dei same sju inefartøya som er registrert for fiske ved VestGrønand, og i tiegg kjem inebåten «Fiskenes» og rekebåtane «Hardy» og «Kap Farve». Fisket ved Færøyane. skrivande stund er det forhandingar i gang meom Færøyane og Norge, og det er ikkje kjent kor stor den norske fiskeinnsatsen kan b i i færøyisk sone i tida framover. Den nåverande avtaen går ut i sutten av februar. Norsk fiske i andre and sin e so ner Norges Fiskarag har tidigere gått inn for at det bir oppretta et utvag som ska utrede spørsmået om erstatning for tap av fiskefet i fo rb indese med ojevirksomheten. Fiskeridirektøren har nå sutta seg ti dette, og har bedt Fiskeridepartementet vu rdere å opprette et sikt utvag. Utvaget kommer ti å måtte gjøre en omfattende kartegging av ae hindringer som ojevirksomheten fører ti for fiskeriene. Utredning om erstat ni ng for tap av fiskefet? Ti sefangsten på Newfoundandfetet har fem skuter søkt om isens for sesongen 77. fjor var det seks norske skuter på dette fetet. Dei fem i år er «Vesekari», «Poarhav», «Poarbjørn», «Norvarg» og «Kvitbjørn», får «Fiskets Gang» oppyst. 14 båtar har medt frå at dei vi deta i sefangsten i Vesterisen. Dette er to færre enn i fjor. Austisen kjem fem skuter ti å deta. Dette er det same som i fjor. Færre påm ed e skuter t i sefangsten i år av Næ ringsivets sekretariater i Aesund, et feessekretariat for såve andsomfattende som okae organisasjoner, b.a. Fiskebåtredernes Forbund, De norske Satfiskeksportørers Landsforening, Sunnmøre Industriforening, Aaesund Handesforening m.f. Han har også i en periode vært medem av Aesund bystyre og er nå medem av en rekke kommunae og fykeskommunae utvag. Direktør KibsgaardPetersen har også vært ordfører i Produktivitetsutvaget for A.esund og Sunnmøre som b.a. arrangerer årige bedriftsøkonomiske uker for distriktet. Direktør Per KibsgaardPetersen, Aesund er ansatt som banksjef ved A.S FISKERNES BANK'S kontor i Aesund, som ska åpne i januar Direktør KibsgaardPetersen er fra Aesund, utdannet siviøkonom fra Norges Handeshøgskoe og er 35 år gamme. Direktør Kibsgaard Petersen er generasekretær i Fiskebåtredernes Forbund, samt eder

11 «Fiskets Gang». og apri Reduserte bifangstar EF har også gått inn for at bifangstane av konsumfisk i augepåfisket i Nordsjøen ikkje ska overstige 20 prosent etter 1. apri. Grensa er i dag 25 prosent. Storbritannia vie her innføre ei grense på 10 prosent. Dette vie vere heit Kunstisanegg: TROMSØ F. G. nr. 4, 24. februar Frameis angt fram ti endeeg fis<eriavtae med EF med omsyn ti kva fiskebestandar i Nordsjøen som er fees, og koreis desse bestandane fordeer seg meom sonene. Det er også stor skinad i syn på kva kvoter tredjeand ska ha i Nordsjøen både for 1977 og seinare år, side ønskjer ein at Norge og EF ska innføre same regueringar ti same tid for å unngå vanskar for fiskarane i Nordsjøen. makre, men også for brising, sei, torsk, hyse og kvitting er snarege med EF, trur fiskeridirektør Vartda. frå 28. februar ti 30. apri. EFforbodet gjed berre Nordsjøen, ikkje Skagerrak. Det vert også totaforbod mot nordsjøsi dfiske i norsk sone av Nordsjøen i den same perioden. seier fiskeridirektør Knut Vartda ti Norge og EF har sterkt uike oppfatninger på feire vesentege punkt Det vi ta tid før vi kjem ti fu semje Ettersom partane står såpass angt frå kvarandre, går ein na 1 første omgang inn for å få i stand meombese øysingar som er tifredsstiande for inneverande år. Særeg hastar det med å få i stand regueringar ønskjeeg. Frå norsk regueringstitak for nordsjøsid og kkje nordsjøsidfiske mars å totaforby fisket etter nordsjøsid Ministerrådet i EF har gått inn for Frå 21. februar og ti utgangen av mars er det forbode å drive fiske etter åugepå i eit område som støyter opp ti den nordege og austege kysten av Skottand meom 56 og 60 grader nord og 00 og fastsett av det britiske fiskeridepartementet, og forbodet gjed ae fartøy. Irand sagt seg misnøgd med og sett fram krav om at grensa ska gå på minst 50 mi frå 1. mars, men også 70 og 100 mi har vore nemt. Dette vi ramme norske fiskarar, og vi er forundra over at eit EFIand kan sette i verk sike titak utan å rådføre seg med oss, seier fiskeridirektør Vartda. Det er særeg norske bankinebåtar som vi verte utestengde, men også fisket etter komue, brugde og håbrann vi bi hindra. EFkommisjonen har gjort framegg om at båtar over 33 m eer hk ikkje ska få fiske innafor 04 grader vest. Dette forbodet er Forbod mot augepåfiske uakseptabet for Norge, ettersom det da vie bi uråd å drive industrifiske i EFsona, seier fiskeridirektør Vartda. Grensa på 20 prosent kan ein akseptere også frå norsk side. ti, er det for feire fiskesag frameis stor meiningsskinad. Eg trur derfor det vi ta tid før 12 mi på irskekysten. Dette har Regueringar ved irskekysten? deer seg i sonene. Sjøv om avstanden meom partane ikkje er Norge og EF er som nemnt usamnde om kva fiskebestandar som er fees og koreis dei for fut så stor som då drøftingane tok Usemje om bestandane regueringar av fisket på feesbestandane i Nordsjøen, seier fiskeridirektør Vartda. TROMSØ, GRYLLEFjORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFjELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABELVÆR, DYRVIK BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KjØLLE FjORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Frysebåter for transøort av frosne varer det vert fu semje. dette spørsmået ventar vi også på viktig materiae frå ICES, Det Internasjonae Havforskningsrådet. På siste NEAFCmøte i november i fjor vedtok NEAFC å be ICES om ei utgreiing om fordeinga på soner for Teegr.: samtige steder Agnforsyning dei viktigaste fiskebestandane i nordaustatanteren. Dette vart AGN FORSYNING Sentrabord Teex gjort nettopp for å ha grunnagsmateriae for sike deingar av feesbestandar som Norge og EF har starta med. ICES sitt arbeid vert S/L FISKERNES ikkje ferdig før tideg på sommaren Norske Fina bunkeranegg: i år. Etter mitt skjøn er det derfor nødvendig å kome fram ti meir meombese ordningar med EF om Hovedkontor: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Fryseager for agn:

12 Regjeringen har besuttet å undertegne fiskeriavtaen meom Norge og Poen. avtaen går det b.a. fram at Poen ska ha rett ti å fiske i den norske økonomiske sonen nord for 62 og utenfor 12 n.mi. Fra 31. desember 1979 ska ikke Poen enger kunne fiske innenfor 50 n.mi. Etter 31. desember 1980 ska Poen heer ikke kunne fiske utenfor 50 n.mi i den norske sonen. Imidertid er det i avtaen åpnet ad 112 F. G. nr. 4, 24. februar 1977 A/S NOFI. ET SAMLENDE BEGREP FOR FISKEREDSKAP OG ERFARING. LANGS HELE KYSTEN. Gjennom hundre år har våre bedrifter drevet med produksjon og sag av fiskeredskaper. Av uike sag ti bruk i ae typer fiskerier. Vår bransje har hee tiden vært i sterk utviking. Råstoffgrunnaget i havet har endret seg, og nye redskaper og nye produksjonsmetoder er bitt utviket. Vår ange erfaring og innsikt mener vi har vært vår styrke i denne sammenheng. Vi kjenner fiskernes probemer, og våre fagfok vet hvordan probemene kan øses. Vi har spesiaister på trå, not, garn og tauproduksjon og spesiaister på redskapssag ti fiskere og andre. Vi vet hvor viktig det er å være tistede angs hee kysten. Derfor finner du Nofigruppens fok fra Egersund i syd ti Båtsfjord i nord. Vi er der fordi vi vet det er behov for oss. ~NOFI H.ovedkontor: Fjøsangervei 66, 5001 Bergen Teefon (05) Kiberg Produksjonsag i Finnmark har hitti vært drevet på to forskjeige steder innen Kiberg havn. På det ene stedet har mottaket og den konvensjonee produksjonen foregått, på det andre stedet har en drevet tivirkning av frossen fiet og annen fryserivirksomhet. Laget har nå oppført ny mottakskai ved fryseri bygget. Etter det «Fiskets Gang» får oppyst har Teknisk Avdeing i Fiskeridirektoratet nå utarbeidet et forprosjekt for mottaksha og sateri på dette stedet, samt en de utvidese av fryseriet. Dermed kan hee agets virksomhet sames på ett sted i tifredsstiende okaer. Foreøpig foreigger det imidertid ikke noe nærmere om finansiering og reaisering av panene. Denne perspektivskissa viser hvordan det samede anegget ti Kiberg Produksjonsag vi ta seg ut i føge forprosjektet. {Skisse: Arne Røsda). KIBERG PRODUKSJONSLAG HAR UTBYGGINGSPLANER Fiskeriteknoogisk Forskningsinstitutt gjennomførte i fjor omfattende forsøk med mekanisert garndrift. Forsøkene med garntromme fortsetter også i år, og det er den 60 fot store «Maifje» av Kjøefjord som ska gjøre forsøkene. Forskningssjef Steinar Osen ved FTFI oppyser ti «Fiskets Gang» at en i år b.a. ska prøve en ny type fytetene. Under forsøkene i fjor var en paget av at garna hang seg fast på trommeen. år har en gjort forbedringer med tanke på å unngå dette probemet. Forsøkene med mekanisert garnd rift fortsetter «Harmoni» er et vekjent skip i hjepetjenesten i Vesterisen, og også i år kommer «Harmoni» ti å være på pass i sefangstsesongen. Det er Fiskeridirektoratet som eier fartøyet. «Harmoni» ti Vesterisen også denne sesongen gang ti at Poen kan få fiske i tifeer der det totae fangstkvantum overstiger den norske fangstkapasiteten. Under ae omstendigheter ska Poens fangstkvantum fastsettes av Norge, men først etter samråd meom partene. Norskposk fiskeriavtae

13 SILD Loka stamme He fisk Fangst og prøvedata N æringsverdi, O.E. a vitaminer Minerastoffer Sporeementer (Fjordstøing) (Ciupea harengus) Herring (Eng.); oca stock. He ring {Ty.); orticher Stamm. Hareng (Fr.}; souche ocae. thiaminaseaktivitet. Kvikksøv (Hg) «Prøver av sid. Kjemisk sammensetning Fangstdato 23/ / / Gj.snittige verdier Fangstposisjonj uttakssted Askvo Torget Masfjorden Bergen Gj.snt. vekt, g... 92,5 95,0 78,7 88,7 engde, cm... 19,7 21,3 22,4 21,3 Råprotein «o Råfett « Aske «o o o Oppdrettsfisk k.cai.jkg Pesdyr « Thiamin (B 1 ) mg/ kg ,31 0,09 0,23 Ribofavin (B 2 ) «o 1,99 1,98 0,99 1,65 Niacin «.. 69,2 58,8 46,1 58,0 Pantotensyre «.. 10,3 8,9 6,2 8,5 Pyridoksin (B 6 ) «.. 3,53 2,98 1,58 2,70 Biotin «.. ~.097 0,091 0,068 0,085 Vitamin B 12 «.. 0,078 0, ,078 Tørrstoff gf kg Siden er en stimfisk som finnes i et stort anta større eer mindre stammer med uike gytetider. Prøvene her er fra sid som er fanget i fjordene nord for Bergen hvor det forekommer okae stammer. Siden har underbitt og gatt gjeeokk uten stråeformete rifer. Bukfinnene er festet bak ryggfinnens forkant. Ryggen er bå eer grønnbå og sidene med buken er søvaktig. Skjeene er store og øst festet. Fjordstøingen, som denne stedsbundne siden ofte kaes, bir kjønnsmoden Kasium (Ca) gf kg ,35 2,70 3,52 Fosfor (P) «... 7,47 7,05 5,54 6,70 Magnesium (Mg) «... 0,31 0,40 0,36 0,36 Jern (Fe) mgf kg... 15,3 20,8 31,9 22,7 Sink (Zn) «o. 19,4 18,6 16,6 18,2 35 år gamme. Gytingen finner sted fritt i sjøen i marsapri og de befruktede egg synker ti bunns hvor de keber seg fast ti underag som stein, grus og stykker av skje. vann på 56 C er kekketiden ca. 3 uker. Nykekkete arver er 68 cm ange. Etter ca. en uke er pommesekken oppbrukt og føden bir da pantepankton og krepsdyrarver. Siden ever siden hovedsakig av raudåte, kri og vingesneg. Arsynge kaes musse (ca. 10 cm), badsid er 2årige individer og fisk opp ti kjønnsmodning kaes feitsid. Fjordstøingens kroppsengde kan bi ve 30 cm. Siden fanges med snurpenot og settegarn. Sid anvendes i dag ti menneskeføde da fisket i dag er meget begrenset p.g.a. tidigere overbeskatning. Sid er eers en meget veegnet industrifisk og som f6rfisk bør den bandes med magrere fiskesag. Sid har Kobber (Cu) «o. o. 0,90 0,94 0,93 0,92 By (Pb) «.... 0,140 0,270 0,060 0,157 Kadmium (Cd) «o o 0,070 0,060 0,010 0,047 Natrium (Na) «... 1,40 1,50 0,78 1,23 Kaium (K) «... 3,90 4,20 3,10 3,73 Mangan (Mn) «... 1,30 0,66 0,98 0,98 Arsen (As) «o o 2,20 2,30 2,10 2,20 Seen (Se) «o o 0,43 0,47 0,39 0,43 Kobot (Co) «o 0,004 0,009 0,005 0, o 0,030 0,030 0, F. G. nr. 4, 24. februar

14 Aminosyrer i% av protein Fangstdato Asparaginsyre... Threonin... Serin Gutaminsyre... Proin o 00 o o Gycin o Aanin o o Sid (forts.) 23/ / ,8 15/ IGj.snittige verd i er o 0, ,1 9,00 5,7 5,90 4,7 5,70 3,0 4,30 0,2 3,2 3, F. G. nr. 4, 24. februar 1977 Andre oppysninger Diverse fettsyrer : o o Midere umettede... 18: :3 o. o o 20:2 3 o o o 20: : : ' o. Fut umettede... 18: : :6. o o Monoener :1 o 18:1 o 20:1 o o 22:1 o Mettede o '. Fettsyrer i % av totafett 14: : :0... Va in o Cystin o o. o o Methionin... soeucin... Leucin Tyrosin o o o. o. Fenyaanin... Ammoniak... Lysin... Histidin Arginin Tryptofan o Taurin o. Fyktige nitrogenforbindeser Tota fyktig N.. mgf100g TrimetyaminN «Trimetyaminoks.N «3,0 3,0 1,4 1,7 5,7 5,7 1,4 1,6 1,9 2,0 0,5 0,6 0,4 0,5 1,0 0,4 0,5 0,6 20,3 19,8 4,6 3,6 7,2 6,4 8,5 9,8 47,4 48,1 6,5 6,3 8,7 1 O, 1 13,6 11,8 18,6 19,9 22,2 21,7 7,9 7,7 13,4 13,1 0,9 0,9 4,3 4,0 3,9 3,8 12,1 14,1 3,9 3,8 5,5 6,5 5,7 6,7 4,8 5,1 0,6 2,9 3,3 4,2 4,3 7,4 7,7 3,2 3,5 3,9 4,0 1,4 1,3 9,0 9,1 2,6 3,0 5,4 6,2 0,9 1,0 1,3 1, ,0 3,7 4,6 1,3 5,3 1,5 1 '1 1,4 0,6 1,5 0,7 0,6 0,3 0,4 0,6 0,7 1,3 0,8 3,6 14,6 0,8 3,0 1,7 5,1 1 '1 6,5 58,0 51,2 5,6 6,1 10,2 9,7 15,2 15,5 27,0 21,8 27,5 23,8 9,9 8,5 16,3 14,3 1,3 1,o 3,1 3,87 1,07 1,17 5,50 2,70 1,20 9,20 3,77 0,5 1,6 4,9 2,5 0,9 9,5 3,4 3,23 3,0 7,50 3,9 4,07 3,9 3,87 11,8 12,67

15 NÆRMERE REDEGJØRELSE OM REGULERINGENE AV FISKET DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (ICNAFOMRÅDET) 1977 På møtet i ICNAF i desember 1976 be det for 1977 i underområde 1 (ved VestGrønand) avsatt en feeskvote av torsk på tonn (rund vekt) og en feeskvote av reker på tonn for andre and enn Danmark. Norge ska fiske på disse feeskvoter. En gjør eers oppmerksom på at den norske torskekvoten for 1977 i deområdene 2J, 3K og 3L er bitt redusert ti tonn (rund vekt). Videre ska feeskvoten av båkveite for 1977 i områdene 2, 3K og 3L være tonn (rund vekt). oversikten av som fugte med meding J. 88/76 var denne feeskvote oppgitt ti tonn. På møtene i ICNAF i 1976 er det eers avsatt mindre feeskvoter av forskjeige fiskearter for and som fisker ite av dem i vedkommende underområder (deområder). Nedenfor gjengis disse feeskvoter for så vidt angår områdene 03 (for makre og squid 04). Fiskearter: Deområder, resp. underområder: ROUNDNOSE GRENADIER (SKOLEST): Feeskvoter i tonn (rund vekt) O og og FL YNDREARTER : American paice: 2 og 3K 3L, 3N og 30 3M 3Ps Yeowtai founder: 3L, 3N og 30 Witch (marefyndre): 2J, 3K og 3L 3N og 30 3Ps Feeskvoter i tonn (rund vekt) UER : 2 og 3K M 200 3L og 3N P 100 MAKRELL: 3 og SQUID (ILLEX) (BLEKKSPRUT): 3 og på hvert av medemsandene. FORSKRIFTER OM BRISLINGFISKE medhod av kapitte 1 i forskrifter av 13. november 1961 om fredning av brising og hermetisk nedegging av brising og småsid har Fiskeridirektøren den 16. februar 1977 bestemt: Da en antar at det ikke bir aktuet med noen norsk detakese i fisket i 1 underområdene 46 i 1977 har en ikke Med virkning fra fredag 18. februar tatt med de regueringer som er vedtatt 1977 k oppheves den miderder. Interesserte kan imidertid få opp tidige tiatese ti å fiske brising ti gitt disse regueringer ved henvendese hermetis( nedegging i fredningstiden i ti Fiskeridirektøren. området fra og med AustAgder fyke ti Svenskegrensen, jfr. Fiskeridirektørens forskrifter av 4. januar FISKE BRITISK ØKONOMISK SONE. FORBUD MOT FISKE ETTER ØYEPÅL ET NÆRMERE AVGRENSET OMRÅDE Britiske myndigheter har oppyst at de fra 21. februar d.å. vi. iverksette forbud mot fiske etter øyepå i et område begrenset av injer trukket gjennom føgende koordinater: 56 n.br., den britiske østkyst 56 n.br., n.br., n.br., 4 v.. den britiske kyst, 4 v.. Forbudet gjeder i tiden f.o.m ti og med og i tiden de etterføgende år. Forbudet omfatter ae ands fiskere. REGULERING AV FISKET ETTER NORDSJØSILD meding fra Fiskeridirektøren av 3. febr. be det bebudet at fisket etter sid i Nordsjøen øst av 4 vest vie bi stoppet 9. febr. Fiskeridirektøren har nå besuttet at fisket kan fortsette i den norske sone i Nordsjøen ti 28. februar d.å. Skue kvoten på tonn bi oppfisket før den tid, vi fisket ikeve bi stoppet. En gjør samtidig oppmerksom på at det er ventet at også,ef vi etabere et tisvarende forbud i EFsonen, i første omgang for månedene mars og apri. FORSKRIFTER FOR MERKING AV ANLEGG FORBINDELSE MED PRODUKSJON AV UNDERSJØISK PETROLIUMS FOREKOMSTER Kystdirektoratet har 1. desember 1976 fastsatt forskrifter for merking av produksjonsanegg, røredningssystemer og avskipningsanegg i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den de av kontinentasokkeen som er undergitt norsk statshøyhet, bortsett fra områder undergitt privat eiendomsrett. Forskriftene er fastsatt i medhod av 3 i kg.res. av 9. jui 1976 vedrørende sikkerhetsforskrifter for produksjon m.v. av undersjøiske petroeumsforekomster. Forskriftene er satt i kraft med virkning fra 1. desember 1976 og er inntatt i Norsk Lovtidend avd. nr. 3, utgitt 2. februar Regene vi også bi tatt inn i «Etterretninger for sjøfarende." Spørsmå i forbindese med de nye reger kan sties ti Kystdirektoratet, Fyravdeingen. F. G. nr. 4, 24. februar

16 Uken februar Godt vær og meget godt oddefiske Levert tre fangster nordsjøsid Stopp i inefisket i AustFinnmark Meget godt skreifiske i Troms Svakt fiske i Lofoten ti nå Gode seinotfangster på NordHegeand Ujevnt storseifiske i Nordsjøen. Bra fangster denne uka, men fere brukskoisjoner på Aktivneset. Pigghåfisket i Nordsjøen dabber av Tråerne har kommet med i oddefisket Lodda står nå så nær and, at tråerne også kan være med i fisket. Det var godt vær og stor aktivitet på fetet. Denne uke be det innmedt fiskes for fut i h frå området ØstbankenFiskarhavøya. Dermed er det totat medt inn h vinterodde så angt i sesongen. Nord for Stad be det oppossa h odde ti fiskefor. at er det da evert h, ti dette formået. Ti oje og me be det denne uka evert (oppossa) h ti fabrikkene nord for Stad. Av dette kvantumet tok fabrikkskipet «Norgoba» i mot h. at er det nå evert h odde ti meog ojeindustrien nord for Stad. Fabrikkene sør for Stad fikk evert h denne uka. Loddekontoret i Harstad oppyser ti FG at fere båter har måttet gå så angt sør som ti Haugesund. De største fangstene denne uka tok «Bømmeøy» med h, og «Nortreff» med h. Troms Godt juksafiske i det Gamvik/ Mehavn.. området Mehamn/Gamv ikområdet b e det tatt juksafangster opp i 600 kg på snøre. Det kan vi trygt ka1e godt fiske. Været har vært godt på strekningen VadsøMehamn, men det var kadere og mer nuskevær.enger vesto.v,er. Fiisken står nå angt oppe,i sjøen, b ~ ir det S'agt. Dette kan være årsa~en ti de meget dår1i1ge inefangstene som be tatt,i begynnesen av uka. På s1utiten.av uka var det in:g,en som d11ev noes større inef iskie 'i Aus.tdrev noe større inefiske i Aust Finnmark. Sik var detajene i fisket: Vadsø : «Vadsøtrå» 32 tonn, garn: S'mått Vardø: «Vårberget» 57 t onn, 116 F. G. nr. 4, 24. februar 1977 FISKE.RIOVE.RSIKT FOR PE.RIODE.N FE. BR U AR: To meget gode uker for oddefåten. «I<Je'rak» 71,7 tonn. Garn gj1ennomccroanes» av Harstad tok den største tråfangsten denne uka. Tråeren everte 105 tonn. «Roanes» eies av Ytre Roøya Fiskarsamvirke, og be bygd ved Kaarbøs Mek. Verksted A/S i Harstad i Tråeren er 149 fot ang, 299 bruttotonn. Snart innmedt 6 mi. h. Lofoten venter på skreien, mens

17 Båtsfjord: «Rød eggen» 45 tonn, «Mak~aur» 59 tonn, «Persfjond» 63,5 tonn, «Båtsfjord» 69 tonn. Juksa 200 kg i gjennomsnitt på snøret. Garnfangst er fra 1000 ti 2500 :kg. B:errevåg: Juksafangster fra 200 ti 300 kg. Snurrevad: smått Gamvik: Juksafangster fra 500 ti 600 kg på snøre. Mehamn: J.uksafangst1er f,ra 500 H 600 kg på s nøre. «Mehamntrå» 76 tonn. Kjø''tefjord: Juksafangster fra 200 ti.! 300 kg på S nøre. torsk.o.g skre~ i. T orsvåghavet: Garnfangs ter fra 2000 t'i , gj.ennomsniittig 4000 :kg skrei. Li nefangster fra 1300 ti 8500, gjennomsnrit:hig 5000 kg.to,rsk og s krei. Mu,egga: Gar nfangster fra 3500 ti , gjennomsnittiig 1 O 500 kg skn.e\i. Stordjupta: Garnfangster fra 2500 t:i/ , gj:ennomsnitt'ig 8500 kg skrhi. Mjøvikhavet og Auvrerhavet: Garnfangster fra 500 H 3800, gjen gjrennomsnittg 1700 kg tors k og sknei.. Garnfangst,er fra 500 Nr' 4000, gj.ennomsnitt:ig 2000 kg torsk og skr ei. Juksafangster på 250 kg tors k pr. snøre.i gjennomsnitt og rekieta.ngst,er fra 100 ti' 300 kg, gjennomsnittig 200 kg reker. Garnfangstene er ves entig 1 og 2dø.gnsgarn. En~e r te, for ik~e å s1i. de Nreste, av garntiskerne i Troms, gjrorde nok en god uke. Fangstene var størst på Mu'egga og Stordjupta., og sik har det jo vært ganske 1 eng.e nå. Den største fangst en denne uka, var,en 'garnfangst på kg, tatt på Stordjupta. Troms kom også først på tråerstatistikken denne uka. «Roanes» everte 105 tonn tatt på fetene utenfor VestRi.nnmar.k.. a1t var det 9 tråere som reverte fa.n.gs ter fra tonn. Gjennomsnitttsfangst var 85 tonn t orsk, hyse, og s ei. Rirsk;et fordeh e s eg sii k på de uike f e't: 9 tråo'ere evert e fang s.ter fra 20 ti 105 tonn med gj ennomsnitt 85 tonn. Fangs tene v:ar tatt på fe'tene utenfor VestFinnmark. Størst.e.tråfangst denne uken tok «Ro'anes» med 105 tonn. TrMer:en eii es av Ytre Roøya Fiskarsamvirke. Tromsøf aket: En bankhnebåt 55 tonn torsk og brosme. Linef angster fra 5000 ti Gjennomsnitt.ig 6000 kg b.andings<f;irsk. Kvæ.nangren: Smågarnfangster f.ra 300 fii 680 kg, gjennomsni.tt:ig 400.~g torsk. Sørøyhavet: Garnfa.ngstrer fra 3500 tn 6300, gjennomsnitt,ig 5000 kg to.rs k o.g s'krei. Ny.grunnen: 2 rinefangster på ti sammen kg bandringsfisk Arnøyhav:et : Garnf angstrer fra 1400 ti 4000, gjennomsnituig 2200 kg torsk og skrei. Jine 800 tir' 3700 kg band'ingsfisk. Lyngen: Smågarnfangst e.r, gjennomsnituig 300 og inefangster gjennoms nitt.hg 500 kg torsk. Fugøyhav.et: Fangster opp ti Fortsatt meget godt skreifiske i Troms snittig kg på 23 døgns drift. Line under 50 kg på stampen. F. G. nr. 4, 24. februar pr. 13/ pr. 15/ pr. 16/ pr. 10/ pr. 10/ pr. 12/ pr. 13/ pr. 14/ pr. 15/ pr. 10/ ) Korrigert Totafangst tonn pr. 20/ pr. 22/ pr. 23/ pr. 17/ pr. 17/ pr. 19/ pr. 20/ pr. 21/ pr. 22/ pr. 17/ Henging tonn Sating tonn Sating ti fiet tonn Fersk tonn Frysing, rund tonn Frysing, fiet tonn Hermetikk tonn Damptran h Lever ti an.anv h Rogn, skarpsatet h Rogn, sukkersatet h Rogn, fersk h Rogn, frysing h Rogn, hermetikk h Rogn, dyrefor h Tota pr. 13/ ) Tota pr. 20/ LOFOTFISKET (Oppsynsdistrikt) pr. 20/ Fangst, tonn Fiskevekt Kg fisk pr. h ever.. Tranprosent Anta farkoster Anta mann Uken 713/ ,84, Uken 1420/ ,44, nomsnittrig 2000 kg sknei. Juksafangster på 350 kg tors k og s krei i gjennomsnitt. Grims:bakk: Gar nfangster fra 2000 ti; 7000, gjennomsnitti.g 4000 kg skrei. Sommarøyhavet: Ga.r.nfangster Ingen fart i Lofotfisket Det var gode vær og driftsforhod,; Lof.ot:en denne uka. Men det be fortsatt tatt små fangster på inners'ida av Lofoten. På ytt,ers.ida 3000, gj ennomsnitt.ig 1500 kg, vesent:ig skrei. Unefangster fra 1200 tit 9000, gjennoms.n\itui1g 3800 kg opp ti 4500, gj.ennomsn'ht!i.g 2000 kg srkrei. Marangsgrunnen: Linefangster fra 1500 W , gj.ennomsnituig 4000 kg, vesent. ig torsk. Øyfjor.dhavet, Mefjordhav et, Gry 1efjordf,etet og Torskenhavet: Nattrinrefangster fra 800 ti kg,

18 mannen oppyste ti FG midt i uka, at reqiistre ningene gav håp om bedre f,i.ske også på innersida av Lofoten med det først e. Lofoten har tre trårere ev,ert fangster fra 6077 tonn. Bra fangster i Vesteråen var fra 1087 tonn. Det be fisket kg som gjennomsnitt,.inrefangster 2500 kg. Ju.ksafangster på 200 kg 2 fangster på i at 17 tonn, og håva 9 fangster med 138 tonn sei i at. tar seg opp uken før. Då rig fiske i Lofoten bestea akkurat nå. å få avsatt seien, bir det sagt i Svovær. Seien brukes ti sating og henging. Det be evert to seinotfangster av Lofotren b! e det tatt bra fangste r, og mestepartren av det rapporterte fangstkvantumet kommer fr a Godt seinotfiske på N o rd Hegeand fetene på yttrersida. Utva'gsfor Bra storseifiske på Hatenbanken Tifemten båter er med på dette tatt seinotfangster opp i 65 tonn. Trøndeag be det også tatt noe fisket nå. Det største probemet er fisket rundt 350 tonn i gjennomsnitt. HeJ.e 6 trå1ere everte fangster i Vesterå:.en denne uka. Fangst ene det bir tatt større mengder sei i dette området på disse tider på Det er småsei det dreier seg om. bra også på andre redskap: gamfangs'trer opp tir 4000 kg, med 3000 året. De siste ukene har det bitt Kristiansund meder at det be åssatt 2 fangster med ti sammen 12 opp i 5000 kg, med gjennomsnitt tonn oq håva 27 fangster på i at på ti sammen 40 tonn i Lovund. «Liian Greta» som sto for F. G. nr. 4, 24. februar 1977 båt everte 27 tonn storsei fra Hatenbanken i Kristiansund. 270 tonn notsei. pr. båt i gjennomsnitt. notsei denne uka. Det be åssatt Wastad tok største seifangsten på Denne største fangsten var det tonn storsei. at be det tatt 13 Hatenbanken. Båten everte 57 fangster fra tonn. En garn Det er forresten noe het nytt at Støtt/Mykenområdet be det «E idborg» med skipper Roar Aesund fikk evert tonn sei fra Nordsjøen denne uka. Ti Måøy kom det inn 34 fangster på ti 30 tonn sata sei. <Nystrøm» everte 65 tonn rund sei, og «Strand Senior>> 60 tonn. «Sjongtrå» fisker også godt. Denne uka everte tråeren sammen 640 tonn sei. De største tatt på Skjodryggen. Beste båt topp var «Maber» som everte 50 var «Kvanes» som everte 60 tonn. tonn rund sei, 13 tonn kappet, og fangstene b e evert av båter som 70 tonn. Storseifisket i N ordsjøen bankfisk i Aesund. Fangstene var kom fra fetene ved Færøyene. På Aktivneset tirsdag i denne uken. en gang. Men ingen synes å være Det bir hevdet at skadevoderne Brukskoisjoner på A ktivneset er ØstTyske tråere. På et tidspunkt ska man ha tat 20 tråere på sikre på at ae t råerne var østtyske. De norske båtene det gikk ut over, var «Nybakk», «Fiskhomen» og «Svinøy». «Nybakk» mistet 75 garn. Ekstra ie var det fordi akkurat denne båten mistet 30 garn <<Vestbas» osser odde ved Bodø Sidojefabrikk. Noen romsdasbåter everte Tre norske båter mistet garn på Godt vær og meget godt oddefiske Små fangster i AustFinnmark. Men tråerne gjør det bra Meget godt skreifiske på garn og juksa i VestFinnmark Det gode skreifisket fortsetter i Troms Loddekvantumet nærmer seg 6 miioner h Godt storseifiske i Nordsjøen Gode pigghåfangster Landigge for industritråerne i Rogaand Snøstorm og stort sett andigge på Skagerrakkysten Innmedt denne uka på st1rekningen Vadsø ti 200 mi øst av Vardø: uka oppossa h vint1er Uken februar Bra seinotfiske på strekningen NordmøreNordHe geand h fiskefor: h. fiskefor h'. Totat opp ossa Lodde oppi'ossa ti eksport: h. Ti i1ndustriformå b e det denne i år. Denne uka be det opp,ossa ti h. Dermed er det to ~ at Godt vær og meget godt f.iske på oddefetet. Bare ørdag og søndag bre det f,is ket over en hav mi ion hektoiter vinterodde. Lodda står nå koss i and. Men kva iteten på odda er dessve r.re i.kke den medt inn h Vi nteri'odde

19 «Fiskhomen» av Bremanger er en av de båtene som denne uka mista garn på Aktivneset. odde nord for Stad. Av dette tok «Nor gjoba:» imot h. Totat er de t opp1ossa h.odde t.i 1 industrharmå: nord for Stad. Sør for Stad b e det opp ossa h'! odde denne uka. At g:i kk NI indust : ~ien. Tråerne fisker bra i Aust Finnmark. Men svake resutater på andre redskapstyper Vadsø: 1 tråher evert 85 tonn. Garnfangster fra kg. Ju ksaifiangst~er fra 100 ti 300 kg på snøne1t. Vardø: 1 tråer evert 68,5 tonn. Gamfiangster fra kg. Juksafangste.r fra kg på snøret. Båtsfjord : 3 tråere everte 82, 83 og 94,5 tonn. Garnf,angst er fra kg på en ti tre netters bruk. Juksafangster f.ra kg. Benevåg : 2 tråere har!1evert 90 tonn hver i K OnQ'sfjord. GarnfanQ~st.er fra kg. Juksafangster fra kg på snøret. Gamv'i k: Gar.nfangsber frra kg. Ju ksaf angster fra kg på snøret. Mehamn: 2 tråere evert1e 85 og 108 tonn. Garnfangster fra kg. Juksaf.angster fra kg. Kjøefjord: 2 trå ere eve,rt.e 93 og 95 1tonn. Gamf.angst er fra kg og juksafangs ter fra kg på snøret. Meget godt fiske både på garn og juksa i VestFinmark Nordvågen: Gar.n,fangster fra kg, vesenn:ig skre1i tatt på nauståt t bruk. Juksafangster f1ra kg skrei pr. snøre. Honniingsvåg: Juksafangster fora kg på s nøret. En småt1råer 1everte 15 tonn og 2 st ortrå,ere everie 45 og 60 tonn. Kamøyvær: Garnfangster fra kg, gje.nnomsnituig 6000.kg på natt.stått br uk. Juksafangste{ på kg sk re.i pr. snø 1'1e. Havøysund: Garntangst.er fra kg, gj1ennoms nithig 7000 kg skr.ei på r1attstått bruk. Juksafangster fra kg pr. s nøne. Hammerfest: 7 tråer e har ev.ert fangster f.ra 6272 tonn med 64 tonn i gjennomsnittsfangst Fangstene bestod vese.nt ~ ig av torsk. Forsø': Gar nfangster på 4000, 5000, 8000 og 1 O 000 kg på natts1tått bruk. Sørvær: Garnfangster fra O 000 1kg skrei. Skreifisket fortsetter i Troms. Meget gode fangster også denne uka 9 trå ere everte fang's:ter fra 60 ti! 112 tonn, gj,ennomsnitrt: 1 'ig 82 tonn. Fangstene tatt på f.et.ene utenfor VestFinnmark. Største fangst tok trå.eren «NordRoH.nes» som eies av Ytre Ro,øya FiskarsamVii rk e. Sørøyf,et,et: Garnfangster 4200 N. 1 O 000, gj ennomsnitt.i.g 7300 kg, ViHsenUig sk!rei. Arnøyhavet og Lauksundhavet: Garnfangster fra 650 ti 4500, gjennomsnitt'ig 1200 kg tor s k og s~rei. Linefa.ngster fra 600 ti 1500, gjennoms n'i'pt'ig 1000 kg biandingsfisk. Kvænangen: Smågarnfangst er, gjennoms:ndtib ig 300 kg torsk Lyn.gen: Smågarnf:an.gster, gje.nniomsn.ittjiig 200 kg tors'k. Fug1øyhavet: Garnfangster 600 ti 5200, gjennomsnittig 3000 kg sk1mi. 3 :inefangster på 500, 6000 og 8000 kg tors1k, hys'e og 1skrei. Torsvåghav.et: 2 inefa:ngster, 4000 og 6500 kg torsk og s krei. Garnfangs ter fra 400 ti 6000 kg, gj 'ennomsn 1 i ~ t ig 2600 kg skr.ei. MjøiV'i khav e t og Auverhav.et: Garnfangster fra 600 ti' 4000 kg, gjennomsnitt ig 1800 kg torsk og sk!re.i. En tinefangst 2000 kg bandingsftisk. Juksafang ster på gjen nomsnithig 300 kg torsk pr. snøre. Sommarøyhavet: Garnfangster fra 400 ti 2300, gje.nnomsni'wig 1200 kg torsk og sk nei. Mu:egga og Stordjupta: Gam fangster fra 1500 ti , gjennomsnitt 'i'g 8000 kg skre 1 i. Grimstbaikk: Garnfangster fm 1200 H 7000, gj1e:nnomsnittiig 4000 kg s.krei. Øyfjordhavet, Mefjordhavet og G ry:i'efjordfetet: Garnfangs ter fra 300 N 3500, gjennomsni'tm;ig 1500 kg skrei. Natt;inefangst er fra 500 tj,j 2500, gjennomsnittig 1600 kg bt and' ing sti s.k. S m ågamfan gste r t.ra 200 t:i 700, gjennomsnittig 500 kg torsk og s~rei. Grunnfarnes.fetet: Rekefangster fra 60 ti 200, gj.ennomsnitt:ig 150 kg rek er. Na'tti,iefangster fna 500 ti 2600, gjennomsnittig 1500 kg tors.k og skrei. Garnfangstrene er vesentig 1 og 2døgnsgarn. Då ri ig fiske i Lofoten Væ r og d.riftsforho'idene var gode denne uke også. Men det h j e. per 'it e når s k r>ei en g 1i mr.e r med' s.itt fravær. Det b1e ta:t't meget små fangster på ahe redsk.apstyper i Øst Lofoten. Ves1Lofoten, Værøy og Røst, var forho 1 dene IHt bedre. B.ra f,isk e på ytte.rsida av Lofoten. Mesteparten av det som er oppf~ is k!a i Lofoten i år, er fiska på disse fet1ene. Det er registrert bra med skrei på f.etene fra Røst, Sør F. G. nr. 4, 24. februar

20 på 296 tonn. fangs1, 107 tonn, b e evert av «Østti nd». Garnfangs.ter f.ra kg og inefangster fra Seinotfisket på kysten SørTrøndeag b.e det!åssatt Pigghå og bankfisk «Sj.ømøy» 60 tonn. ban.kfis'k denne uk.e. fisket. Det e.r v.iss1e vansk,er med å få avsetning på Seien, og d e Neste «S.ør.bøen» tok den største fangsten, med 50 tonn,i ett kast. at be det tatt ca. 350 tonn av de Dette er «Sjongtrå» av Måøy som fisket hee 160 tonn storsei i Nordsjøen siste uke. Fangsten be tatt på to turer. Ingen andre norske seifiskere kom opp mot dette resutatet. Skipper på «Sjongtrå» er Asmund Nybakk. «Sjongtrå» be bygd ved Vaagand Båtbyggeri A/S, Vågand i 1975, og eies av 120 F. G. nr. 4, 24. februar båtene s om er med på dette Også denne uka be diet tatt gode S1e inottangster ved Støtt. Lof,ot:en : 6 trmere ~andet fangster fra: tonn. Største f.angst, 100 tonn, tatt av «Lofottrå'». fangster fr.a ~onn. Største vågen og Reinefetene. Men det er kadt i været og skr.eien står dypt. negn,er med at når og dersom Lo KIS L. A. Sjong & Co, Måøy. Tråeren er 36,6 meter ang og har en bruttotonnasje Vesterå,.en: 1 O tråere har Iand a fohisket s, år N', vi1 det b:i store oms.etnads,vansrker for seinottis.kerne. Lovund ti k'k inn to s.einotfarngster på 20 tonn hver. tonn. Det.er best e uk er.esuftat ti nå. Fangstene. b e tatt over et stort.område. Men mesteparten av fåten fis,ket denrne uk a på A knvneset. og håva 15 ~angst;er på ti sammen 155 tonn. fna 217, ti' sammen 95 tonn, b:e håva. H sammen 135 tonn. Tov fangster Godt storseifiske i Nordsjøen 4 f1angster på ti sammen 135 tonn, 1690 tonn storsei og Måøy 1025 Kr;i s tiansund me.rder om 12 seinotfangster fra 530 tonn, 1.åssatt Denne uka fikk A esund evert som.ev1errte i MåJiøy. D:en største fanrgste n av diisse hadde «Jaro» med 50 tonnr. var «Førde» som hadde s tørste fangst med 100 t onn, «Herghom» Trass i snøstorm og driv:isprobremer, kom enke:te av f.is krer;ne sreg på sjøen denne uk.a også. Men fangstkvrantumet var!rarnrgt a V ere d enrne uka både hos Skagerrakfisrk of Fj ord fisk. 1kokt.e reker, 16 tonn rå rreke r, 6 tonn S'i.,d og 50 tonn fisk. Fj,ord ~ isk tok i,mot 16 tonn reker, 600 kg krepsha.er, 35 tonn sii d, 9 tonn forfisk, og 25 tonn tisk (derav 3,5 tonn pigghå) tet. Mørerbåte.n «Nyargo» tok den største fangsten, på 45 tonn. Kris,ti.ansund fikk ev.ert 4 tråfangster me.d storse:i, ti sammen 120 tonn. 80 tonn, «Vest ervon» 80 tonn, og P.ire 'inebåter evrer.t.e p;i.gghåf,angs terr i Måøy denne uka. Det Snøstorm på Skagerrakkysten Bare Måøy fikk rinn 52 fangst ~er fra diet fete.t. Beste båt var uten sammenign:ing «Sjongtrå» s.om everve t o fangster på 80 tonn hver, denne uka. Noen båter kom fra fre.tenre ved Færøyane og reverte 2040 tonn kappa og is a sto~søi Ar,esunrd fti,k1k evert ca. 325 tonn pr. båt. Aresund fi.kk inn fangster opp :i 60 tonn. Det bt,ir fisket,godt med s.trorse i også på Ha:tenbankren«Drenne uka bie det t att 16 fangster på 460 tonn ti' sajmmen. Bårtenre som tisket på Hatenbanken eve.rte fangst.e;r fra De.t var også 4 bankrinebåter Skagerakfisk fikk evert 8 tonn 1045 tonn etter tre dager på fe