UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. JUNI 97

2 . JUNI 977. ÅRGANG A V N N H O D E T D E T T E N R.: Side Medinger... Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. JO. mai Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter jan.apri fordet på and... 9 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks / 00 Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 9, eer på bankgirokonto 0/0/0 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 0,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 0,00 pr. år. Øvrige utand kr. 0,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETIERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Finnmark hadde godt fiske i denne uken med god tigang på torsk og hyse. Også Troms hadde god tigang på fisk, spesiet på torsk og båkveite. Det medes om dårig vær i sutten av uken på kysten og kvantumet igger noe i underkant av forrige ukes. Sunnmøre hadde god tigang fra bankene. Feit og småsidfisket er fortsatt ite, men Nordsjøsidfisket ga gode fangster. Brisingfisket ga et noe mindre resutat. Likeedes be makrefisket mindre. Fisk m. v. utenom sid, brising, øyepå og tobis. Finmnark: Sommerfiskets første uke ga 0 tonn fisk og,9 tonn reke mot i fjor 9, tonn fisk og 0,7 tonn reke. Torskefisket var godt med, tonn (i fjor 97) og ikeså hysefisket med 0, tonn (i fjor 7). Av andre sorter be det andet, tonn sei,, tonn brosme, tonn steinbit,, tonn uer, 7 tonn båkveite og, tonn annen fisk. Av ever hadde en og av tran be det produsert h. Kvantumet er fordet på redskapsgruppene trå 0, tonn, garn og not 0, tonn, ine 7,9 tonn og håndsnøre 70, tonn. Det detok 9 båter i fisket, hvorav dekkete båter med motor 7, trå og åpne båter 7, med i at 0 tonn. Troms: Fiskeriinspektøren meder om andinger i fykets kystkommuner på 0 tonn, mot uken før 79 tonn. Av ukefangsten var 0 tonn torsk, tonn sei, O tonn brosme, tonn hyse, tonn båkveite, 7 tonn uer, 7 tonn steinbit og 7 tonn reke. Andenes: Det medes at fisket begynner å ta seg itt opp, med opp ti 00 kg pr. snøre. Ukefangsten be tonn, hovedsakeig torsk. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte. juni andet 7 tonn ( uken før). Herav var tonn torsk, tonn sei,,9 tonn yr,, tonn ange, 9,9 tonn brosme,, 7 tonn kveite, 0, tonn uer og tonn annen fisk. Om fisket i uken ti 9. juni medes om tonn åssatt sei. Levendefis?: Det be ikke evert evende fisk ti Trondheim denne uken. Hordaand meder om 0 tonn evende småsei, tonn torsk og tonn diverse evende fisk. JVordmøre: På Nordmøre be det i uken ti. juni andet tonn fisk, mot 09 tonn uken før. Av ukens andinger utgjorde torsk 9 tonn, sei I tonn, yr tonn, ange tonn, brosme 9 tonn, hyse tonn, kveite tonn, uer L! tonn og diverse annen fisk tonn. F. G. nr.,. juni 97

3 F.isk brakt i and i Finnmark i tiden. januar...:.. 9. juni 97. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti Rund Fiet tmg gmg tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk. ' Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Reke Annen fisk.. de frysing s.a ~en Her tonn «pr. 0/70 j7s / /7/ «pr. /9 7o 7j me tikk Opp ma ing tonn Lever 77 h. Rogn 99 h, hvorav 0 h satet, 99 h fersk. Tran 9 h. Tran 0 90 h. Rogn 97 h, hvorav satet h, fersk 9 h. Herav 9 tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 9. juni 97. Anvendt ti.rysmg. men ting gmg Rund Fiet tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite..... Båkveite Fyndre.... _ Uer Steinbit Annen... _ Reke. 079 I at «pr. 0/ j 9 «pr. /9 o 9 9 s 9: 7 Fiskesort Meng Ising og. Herde r f Sa Hen Dyrefor tonn Tran 7 h. Rogn 999 h, hvorav satet 7 h, fersk h. Lever h. Det be åssatt fangster på 0 tonn, i at 0 tonn, evert tråfangster på fra 0 tonn, tisamen 0 tonn sei ti sating fra Eggakanten, og dessuten evert inefangster på 00 og tonn, den største inefangsten var fra Hebridene og de to andre fra Hatenbanken, at ange og brosme. Sunnnwre og Romsda: Det medes om en god uke med totafangst på 90, tonn. Av dette var tonn torsk, 9 tonn sei,, tonn ange, tonn båange, 7 tonn brosme, 7 tonn hyse, kveite 7 tonn, pigghå, tonn, skate tonn og diverse annen fisk, tonn. Dessuten be det evert 9 kg hummer. Fjerne farvann: En kveitebåt kom ti Åesund fra Isand med 0 tonn frossen kveite. Sogn og F0 dane: Det be andet, tonn i uken. Herav torsk, tonn, sei,9 tonn, yr 0,9 tonn, ange 0 tonn, brosme, tonn, hyse, tonn, kveite, tonn, fyndre tonn, skate, tonn pigghå, tonn og diverse annen fisk, tonn. Hordaand: Tigangen på fisk be i uken 7 tonn, som inkuderer de før omtate tonn evende fisk. Av søyd fisk var tonn av de vanige sorter og 0 tonn pigghå. Dessuten, tonn reke. Rogaand: Av evende fisk be det evert 0 tonn, av søyd konsumfisk 00 tonn, dessuten 0 tonn pigghå og tonn å. Skagerakkysten: Ukens andinger be bare 0 tonn fisk. Osofjorden: Fjordfisk meder om tonn fisk og tonn å. Åen bir eksportert ti Danmark. Makrefisket: Det be andet 0 tonn makre sør for Stad og h nord for Stad i uken. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk denne uke tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 7 tonn kokte og tonn rå~ Rogaand Fiskesasag tonn kokte og F. G. nr.,. juni 97 9

4 fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand tiden. januar. juni 97. Uken / I at pr. 9/ I at pr. / I at pr. f 970 Mengde Fersk tonn tonn Fryst Anvendt ti Sa Hengting ing tonn tonn tonn , I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjø tivirket fisk: Her Oppme matikk ing tonn tonn 9 9 pr. 9/ 9 tonn satfisk, tonn tørrfisk. pr. / 0 tonn satfisk, tonn tørrfisk. tonn produksjonsreke, Hordaand, tonn, Troms 7 tonn og Finnmark,9 tonn. Sunnmøre meder denne uke om 9 kg hummer. fis< brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar. juni 97. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Sameting ging Dyresing tikk for Her ' Fiskeog fry Hen me og tonn tonn tonn J tonn tonn tonn Skrei ' Annen torsk ~~ ~~ Sei Lyr... 0 Lange Båange... Brosme... 7 Hyse... Kveite... Rødspette... Marefyndre... Uer... Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... I at... / 90 I 9 77 «/ «/ I føge oppgaver fra Norgeo:; Råfiskag, Trondheim. Lever 07 h. Rogn 0 h. Sid, brising, øyepå og tobis. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det på Guesfjord i Troms tatt h gruppe. I Nordand, på Hegeands distriktene, tatt 0 h gruppe og 0 h gruppe. NordTrøndeag: I Rørvikdistriktet be det tatt h gruppe og h gruppe. Sidefisket i Nordsjøen: Av Nordsjøsid be det nord for Stad denne uke andet 9 h, hvorav 7 0 h gikk ti fabrikk, 0 h ti sating og 7 h eksportert frosset. Sør for Stad be det andet 9 07 h. Av dette gikk 9 h ti fabrikk og 7 frosset for konsum, h gikk ti innenands forbruk. BuhomsråsaStad: Det be i ukens øp tatt opp h feitsid, hvorav ti fiet I h, satet I h, agn 0 h og ti fersk innenands h. Av småsid be det tatt h hvorav 0 h gikk ti agn og h ti innenandsbruk. Sør for Stad: Her be det tatt h feitsid og h småsid som at gikk ti innenands forbruk. Brisingfisket: O 0 skjepper be tatt opp nord for Stad, at ti hermetikk. Sør for Stad 00 skjepper som også gikk ti hermetikk. ØyefJå: Av øyepå be det nord for Stad andet 7 h og sør for Stad andet 9 h, som at gikk ti fabrikk. Fjordsid: Det medes om tonn fjordsid i Fjordfisks distrikt, størrese 0 stk. pr. kio. To bis: Det be andet h i uken. Totakvanturnet av Tobis utgjør nå 90 h. 0 F. G. nr.,. juni 97

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar. juni 97. Anvendt ti Fiskesort Mengde Sa Hen me og Ising Her Fiskeog fry meting ging dyresing tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei O 9 90 Lyr Lange Båange... Brosme O Hyse... 0 Båkveite... Kveite ' Rødspette... Marefyndre... Å... Uer... Steinbit... Skate og rokke. 7 7 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk... 0 Hummer... Reke... Krabbe... I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / j «/ 99 9 o 7 9/ 7 0 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten medo%. Lever 9 h. Herav tonn satfisk : 97 tonn råfisk. Herav tonn satfisk, :07 tonn råfisk. Tran 70 h. Rogn 90 h, herav satet 9 h, fersk 9 h. Herav tonn fiet. 7 Ti annen anvendese. Fisk brakt i and Sogn og Fjordane tiden. januar 9. juni 97, Fiskesort I at Av dette ti Ising og Sa ~eng~ He.r~ Fiske frysing ting mg mettkk me i tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei... 0 Lyr Lange... 7 Brosme Hyse... Uer... Kveite... Fyndre... Båkveite... Skate... Pigghå Lysing... Komue... Steinbit... Makrestørje Hummer... Reke.... Krabbe... Annen fisk.. I at... / 0 79 / 9/ «pr. 0/70/ «pr. /9/ / Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav tonn satfisk, : tonn råfisk. A onginer c ame from waters off I ceand with 0 tons of haibut. The hen ing fishery in the North Sea gave 7 9 hectoitres, of which 0 00 hectoitres was sod for nea and oi production. Summary. Landings in Finnmark amounted to 0 tons of groundfish in the week, incuding tons of cod and tons of haddack. The figures for the same week ast year were 9, 97 and 7 tons. Troms kad 0 tons of fisk this week. Aso Sunnmøre and Romsda kad a good week with 9 tons anded. Rogaand Fiskesagsag /L HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord 9 09 Teegramadr. Rogaandsfisk Teex 09 Avd. Haugesund, tf. 9 7 }» Egersund» 9 9 Teegramadr. Rogaandsfisk F. G. nr.,. juni 97

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken /9/ og pr. 9/ 97 I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport Innen. Konsum Agn Brukt ti Sating Herme Dyre og Me og tikk fiskefor oje Feitsidfiskernes Sagsag, H Harstadkontoret H H H H H H H H H (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå... ~ Poartorsk I at : 9 Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå To bis 9~ Komue... _, I at Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid Småsid 7 0 Øyepå Lodde To bis I at I at: Nordsjøsid Feitsid Småsid Vintersid Isandssid. Fjordsid Sid at »» pr. 0/ s 7 7 Lodde Øyepå Tobis Poartorsk Komue... =i 7 0» pr. 0, , I at...,... j 7 ~ io = = = Brising, skjepper » pr. 0/ Makre,tonn / » pr. / Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Herav h ti røking. F. G. nr.,. juni 97

7 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 0. mai 97. ~~~~ Sjøtivirket fisk Råfisk pr. 0/ 97 Råfisk pr. 0/ 97 Distrikter (prissoner) Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ).... Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner ).... Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner ).... Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 7 ).... Nordmøre (prissone 9).....Fersk tonn Frys ing tonn tonn , 0 Sating tonn tonn tonn s 0 ooj pr. / 970 tonn ,7 0; , o 79 Tørr Satfisk fisk tonn tonn I at pr. 0/ / 90 9/ 7 97/ 9 / / 79/ X 9/ / I at pr. / I 9/0 79/ 0/ / 799/ X /00/ / 0 7 Småkvakjøtt tonn 07 Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn ti aget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgavene. Herav 0 tonn dyrefor. ' 'f Makrefisket. 97 Anvendese i tiden // i at pr. / tonn tonn Fersk innenands... Fersk eksport FryHing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd... 9 Sating... ' Hermetikk Agn Dyre og fiskefr Røking... ' Me og oje... 9 Diverse... I at / 7 9 Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. Levert ti formeindustrien. Overtredese av regueringsbestenunesene for nzakre fisket. 970 iat pr. / tonn Det har i den senere tid forekommet overtredeser av regueringsbestemmesene for makrefisket. På foranedning av Fiskeridepartementet ska Fiskeridirektøren derfor innskjerpe de gjedende bestemmeser om reguering av makrefisket. Nedenfor er det gitt en samet oversikt over bestemmesene.. Minstemå for makre. Det er forbudt å fange makre under 0 cm smn ska nyttes ti annet enn menneskeføde og agn.. Begrensninger av nakrefisket i 97. Forskrifter herom fastsatt av Fiskeridepartementet. mai d.å. yder sik:. Det er i tiden ti og med. jui 97 forbudt å fange makre med snurpenot i området Skagerak, Nordsjøen og Norskehavet øst for vestig engde.. Med det unntak som er fastsatt i er det i det i nevnte område forbudt å fange makre for oppmaing ti me og oje.. Det er fra og med. jui 97 fra området nord for 9 n.br. og fra og med 0. august 97 fra området sør for denne breddegrad tiatt å iandbringe for oppmaing ti me og oje i at innti h makre.. Fiskeridirektøren kan gi forskrifter om gjennomføringen av fangstbegrensningen. For nærmere begrensede områder kan Fiskeridirektøren dispensere fra forbudet i og i særige tifee fra bestem E'J': sene i og.. Disse forskrifter trer i kraft straks og gjeder innti videre. Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrifter av. og 7. november 970 om reguering av makrefisket.. Unntak for fartøyer under 70 fot innenfor n.n. I medhod av i forannevnte forskrifter har Fiskeridirektøren. mai d.å. bestemt: F. G. ~nr.,. juni 97

8 I. IL Uten hinder av forbudet i i forannevnte forskrifter kan fartøyer under 70 fot drive snurpenotfiske etter makre ti konsum innenfor nautiske mi regnet fra grunninjen. Denne forskrift trer i kraft straks. Overtredese av bestemmesene er straffbart og vi bi gjenstand for påtae. Uovige fangster m.v. vi bi inndradd. Ny tinærming ti ferrosement. Føgende artikke er en oversettese fra «Word Fishing»s juniutgave. Det tok sin tid før jernbetong be anvendt ti båtbygging i Irand. Ti å begynne med hadde man de vanige barnesykdommer, som uunngåeig skjerpet barrikadene av konservativisme og skaffet anedning ti å egge hee «gaskapen» på hyen. Men uansett skyappenes størrese sties man før eer siden ansikt ti ansikt med virkeigheten, og uten tvi innser fiskerne i Irand nå at de ikke enger kan ignorere jernbetong som båtbyggingsmateriae. Samson Marine Design Enterprises Ltd., Vancouver, for hviket Tara Ventures i Irand har agentur, kan nå peke på 000 jernbetongbåter, som enten er bygget eer er under bygging overat i verden etter deres panrekke på designs. Disse paner er produsert for amatørbyggeren og innbefatter sei, power, arbeids samt husbåter i størreser fra 9 ti 7 fot. Mønstre eer ma i fu skaa everes og panene ti en fots tråer koster i: 7. I New Zeaand og visstnok også i Austraia, er jernbetong i en ferhet av tifeene det byggemateriaet man tenker først på når bygging av en mindre arbeidsbåt eer ystfartøy overveies. I Shanghai er nå over 00 mann reguært beskjeftiget i bygging av jernbetongsampaner etter produksjonsinje metoder. I U.K. har Windboats Ltd., Wroxham, bygget av materiaet i årevis. Vi i Tara Ventures i Irand har konsentrert oss om bygging av krysshusbåter av jernbetong for uteie på River Shannon, og hoder for tiden på med å sondere markedet for fiskebåter rundt om S fots størresen. Megen forskning utføres av FAO vedr. bygging av større fåter av kommersiee fiskebåter i jernbetong, og FAO erkjenner at materiaet «kan ha økonomiske fordeer fremfor past, tre eer stå». Det kommer overraskende på enkete at tanken på å benytte sement ti båtbygging ikke er ny. Den første sementbåt man vet om be bygget i og kan fremdees sees på Brignoesmuseet i Frankrike. En sementpram bygget i 7 er i vanig bruk den dag i dag i Amsterdam Zoo.. Meom 97 og 9 be over tonn shippingtonnasje bygget av sement i USA og UK og rangerte i størrese fra tons tankere ned ti små taubåter og ektere. Tidig i 90årene be nytt ys kastet over muigheten av en særskit type sementkonstruksjon ti båtbygging av den itaienske ingeniør Dr. Pier Luigi Nervi. Han dro forde av det faktum at strekkstyrken i sement bir høyere, idet proporsjonen og underinndeingen av metaforsterkningen i massen bir større, og produserte såedes tynne pater (sabs) som var istand ti å motstå høy trykk beastning og hadde feksibiitet som tidigere ikke var bitt oppnådd uten at sementmørteen sprakk. Disse fremragende egenskaper be oppnådd ved bruk av ag av myk jernwirenetting som forsterkende komponent ti patene. Et spesifisert anta ag av sik netting, overensstemmende med forønsket tykkese, be bundet sammen med wire bendser for å skaffe den krevete fasong og størrese av den ferdige pate. Formen som såedes be oppnådd, be impregnert med en mørte av fin sand og sement, og gitt en finish av itt større tykkese enn forsterkningen. Sistnevnte poeng er av stor betydning, da s~tyrken og motstanden mot sprekking eer revning av overfatemørteen avtar hurtig samtidig med at avstanden fra det ytre ag av forsterkning øker. Ansags eer støtprøver be dernest foretatt. Vekter oppti 0 b. be suppet fra høyder opp ti 0 fot og ned på pater som måte fot og hadde tykkese på bare.0 tommer. Sev når bristepunktet be nådd etter sike store ansag, be den resuterende skade ikke som et hu i paten, men som sprekker i mørteen og dessuten som deformering av forsterkningen. Nettingforsterkningen tenderte ti å hode mørteen på pass sev etter utstrakt sprekking, sik at sev om vann be i stand ti å trenge gjennom, vie innstrømningen bi meget mindre enn tifeet vie vært hvis et direkte hu hadde oppstått etter ansaget. Dette faktum var sevsagt av stor betydning når spørsmået om å bruke materiaet maritimt oppstod. Kort etter krigens sutt benyttet Dr. Nervi materiaet ti konstruksjon av fere fartøyer, spesiet ti en tonns motorseier og en fots ketch, som begge er i bruk i dag. På grunn av konservatisme tok det imidertid sin tid før Finnmark Fiskeprodusenters Teegramadresse FELLES SALG Feessag HAMMERFEST Teefon nr. 0/ Teex nr. 9 BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRIPROPELLERE FRA HK Lb A./t\. LIAAEN ~ ' ~ AALESUND F. G. nr.,. juni 97

9 materiaet be mere vanig benyttet. Det var først etter at interessen var bitt vakt i New Zeaand at et anta fartøyer av forskjeige sag begynte å bi produsert andre steder. Materiaets ave kostende og den reativt ufagærte arbeidskraft som behøvdes, fik en de New Zeaendere ti å begynne ystbåtbygging på amatørbasis. Et kommersiet seskap be snart dannet for å produsere både ystbåter og fiskebåter av ferrosement, og derfra spredte interessen seg ti andre and. Et skipsskrog er i bunn og grunn et vanntett ska, bygget på en sik måt~ at det kan motstå de trykk det utsettes for mens det beveger seg gjennom vannet. Ae ytterigere konstruksjonsme~sige detajer, sik som spant, dørker, bj eiker m.m., som man vanigvis ser i et fartøy av tre, er der bare for å sikre at det ytre ska kan motstå sike trykk og fortsatt hode seg vanntett. Hvis et homogent materiae kan formes ti den ønskede fasong og forbi sterkt nok ti å motstå høye trykkbeastninger og oppføre seg på passende eastisk måte uten brudd, da bir det muig å produsere et skrog i hviket innvendige forsterkningsdeer kan søyfes eer reduseres storig. Dette har soekare fordeer med hensyn ti konstruks j onsettvinthet og innvendig pass. Underoppdeing av forsterkningen i mørteen gir stor strekkstyrke og motstandsevne mot sprekking i skroget. En spenningsstyrke på 0 b. pr. kvadrattomm~ er bitt måt, hviket kan sammeniknes med den for tre, men med den ekstra forde at denne styrkefaktor på grunn av ferrosementens homogenitet er konstant i ae retninger gjennom materiaet, mens styrken i tre differerer betrakteig beroende på retningen av fibrene og de organiske irreguariteter som føger derav. Ferrosement er en god isoator, har av termisk edeevne, og som føge derav bir graden av innvendig kondensdannese av i et skrog av dette materiae. En av de mest fremstående fordeer med ferrosement er det ave materiakostende ti produksjon av et sterkt skrog. Sand, sement, visse sementtisteninger som Pozzoan eer Ceite, wire netting, / toms ståstaver, bendsingswire eer kramper og noen få engder av T eer vinkejern er de eneste materiaer som trenges, og samtige er i øpende bruk i bygningsbransjen og er dermed ettvint tigjengeige i nesten ae and. Skjønt arbeidet som kreves ti ferrosementbygging utgjør en reativt høy ande av totakostnaden, kan meget av det utføres av forhodsvis ufagærte fok sammenignet med kravene ti arbeidet under konvensjone båtbygging. Ingen kostbar form kreves, hvis kostnad må amortiseres under produksjonen av et anta skrog, og kapitainvesteringen i et båtbyggeri for ferr.os:ementskrog bir bare iten. Nesten intet kostbart storstiet maskineri behøves, og «overheads» kan hodes på et minimum. Materiaet er ettere enn stå, og fartøyer på over fot er ikke tyngre enn de som bygges av tre eer past. Treskrog må bygges med stor nøyaktighet for å unngå ekkasje i sømmer og sammenføyninger, mens ferrosement som er et homogent materiae ikke har noen sammenføyninger og derfor kreves det ingen sammenføyningsstyrke, beking samt erstatning av festemider bir eiminert. Vedikehodet begrenses ti uitv\endig maing. Den høyt respekterte John Tyre, Arkow, har aerede tegnet et fiskefartøy av ferrosement på 0 fot som ska bygges, og har samtykket i å tegne en mindre versjon for Tara Ventures. Howard Marsha fra Donaghadee, Co. Down bygget for et par år siden en scaop dredger på fot av ferrose Begisk fiske 970 og 99. ment. Han gjorde arbeidet aene med unntakese av pussingen (the pastering) og sto tisutt med en fut ferdig båt for.t 00. Den har nå vært i kontinuerig bruk i I måneder og Marsha er mer enn tifreds med å ha vagt ferrosement. Forbudet mot fangst av sid i British Coumbia synes etter to år å ha oppnådd sin hensikt. Forbudet, som ska gjede i tre år, be bestemt for år siden da det viste seg at der var en avorig reduksjon av gyt, enten som føge av overbeskatning eer på grunn av andre omstendigheter. Nødvendigheten av å avkorte fisket i området be anerkjent av så ve fiskerne, tivirkerne som av offisiee personer innen det kanadiske fiskeridepartement. En rapport, som nyig er utgitt av R. D. Humpreys og L. A. Webb fra fiskeridepartementet, indikerer at sidegyt i 970 sterkt har oversteget de siste års gjennomsnitt. I 970 var om ag 90 mies dekket av gyt i B.C.farvann, mer enn dobbet så meget som i 99, og ve over gjennomsnittet i perioden 90 som var 99 mies, sier rapporten.. (Forts. n. s.) Iandbrakt Mengde Verdi M~ngde Verdi Tonn B.Frcs. Tonn B.Frcs. Bunnfisk i at Peagisk fisk i at Skadyr og bøtdyr i at I at (Iføge «Bedrijfsraad Voor de Visserij»). Nederand. andbrakte fiskefangster. kvarta 97. Kvantum Tonn Verdi 000 Gd. Gj.pris et/kg Kvantum Tonn Verdi 000 Gd. Gj.pris et/kg Tota Herav hav og kystfisket Rundfisk I Fatfisk Sid Makre Haifisk 07 9 Skadyr og bøtdyr Ij ssemeerfisket Ti fabrikker m.m F. G. nr.,. juni 97

10 Rikeigheten av gyt å over gjennomsnittet i de feste distrikter, unntatt var den nordige og øverste vestkysten av Vancouver Isand, men også her be tifredsstiende resutater oppnådd. Gytingen i februar og mars i år vi vise om det vi være muig å gjen oppta fisket før sutten av 970. Restriksjon ene gjeder ikke fiske etter konsumsid, hvorav fere tusen tonn aerede er tatt, bare for sid ti dyrefor og ti industriee formå. Det håpes på at fiske vi kunne bi DE BESTE VINSJER tatt opp igjen i stor sti senere på året, spesiet siden aksefisket antakeig ikke vi kreve så stor oppmerksomhet. (Fra «Nationa Fisherman», juni). Tidig sutt på tunfisksesongen 97. GIR DET BESTE RESULTAT! (Fra «Nationa Fisherman», juni). Ett minutt over midnatt den 9. apri be sesongen for det frie yeowfintuna fisket avsuttet i det Inter American Tropica Tuna Commission' s reguerte område. Stoppordren var bitt utsendt en uke på forhånd av Dr. J arnes Joseph, direktør for kommisjonens undersøkesesavdeing. «Vi bestemte at sesongen skue sutte på denne dato sik at vi kunne sutte av med en kvote på ca tonn fisk», sa dr. ] oseph. Han sa videre at yeowfin pr. denne dato utgjorde itt over 000 tonn. Kommisjonens vitenskapsmenn anso totafangsten pr. suttdatoen ti tonn, som inkuderte både yeowfin og skipjack. Fangsten for yeowfin å under fjorårets ta, mens taet for skipj acc var høyere, sa dr. Joseph videre. Et par dager før suttdatoen rapporterte August Feando, generadirektøren for American Tunaboat Association; at mer enn 0 store snurpere var i havn. Totafangsten av skipjack pr. suttdato utgjorde ca. 000 tonn, mot 000 tonn på samme tid i fjor. Franrikes import av fisk og fiskeprodukter første kvarta 97. Vårt produksjonsprogram utvides stadig og omfatter bandt annet: T R AL V N SJ ER:, og tromige, 0 tonn Spittet type, tonn på midde tromme. SNURPE.VINSJE.R: C\ og tromige, tonn Spittet type, tonn pr. vinsj. Bare de varesorter som Norge har eksportert ti Frankrike er tatt med her. (Fra La Peche Maritime, mai 97). Laks Norge.... Begia/Luxembourg Itaia Storbritannia.. Irand.. Danmark... Sveits USA.... Canada.... I at Sid, iset Norge... Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.. Storbritannia.. Irand Danmark.... USA.... Canada.... I at OOkg OOOfr N ETTRO M M EL V NS J ER, SON DE V NS J ER GILSON OG SVEIPEVINSJER [@ ~ HYDRRULIILRRTTVRRG 70 BRATTVÅG TLF. 9 TLX. Pigghå, fersk eer frossen Norge.... Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.. I at.... Pigghå, iset Norge... Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.. Danmark.. I at F. G. nr.,. juni 97

11 orsk, fersk eer frossen Norge.... Begia/Luxembourg.... Nederand.... Tyskand.... Itaia USA.... Storbritannia.. Sverige.... Danmark... Mauretania.... Marokko.. Ageri.... Tunis Senega Kenya.... Togo.... Fiippinene.... I at Hvitting, fersk eer frossen 00 kg 000 fr Norge Begia/Luxembourg 79 Ned erand Tyskand.... Storbritannia.. 0 I at.. 90 Hvitting, iset Norge.... Begia/Luxembourg Nederand.... I at Piggvar og settvar, fersk eer frossen Norge Begia/Luxembourg Nederand Itaia.. Storbritannia I at Annen fisk, fersk eer frossen Norge Begia/Luxembourg 0 Nederand.... Tyskand Itaia Storbritannia Isand Sverige Danmark Spania Marokko... Ageri Tunis.. 9 Mauretania.. 9 Niger Senega.. 7 Togo Etiopia Kenya Mauritius Afars et Issas Fiippinene I at Annen fisk, iset Norge.... Begia/Luxembourg.. Nederand.... Tyskand Itaia.... Danmark Spania.... Tyrkia.... Canada.. Marokko O Tunis.... Mauretania.. Senega.... Japan.... China.... SørAfrika.. St. PierreetMiqueon Argentina.... I at orskefieter, iset Norge.... Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.... Storbritannia.... Mauretania.. I at U erfieter, iset Norge.... Begia/Luxembourg Tyskand Itaia.. Irand.. Kamerun I at Makrestørjefieter) iset Norge Begia/Luxembourg Tyskand.... I at Andre fieter, iset Norge.... Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.... Danmark.... Storbritannia Isand Spania.... Senega.... SørAfrika.... Efenbenkysten.... Canada.... St. PierreetMiqueon China.... Japan.... NewZeaand.. I at kg 000 fr kg 000 fr. Spania Jugosavia Heas.... Marokko Ageri I at Annen fisk, satet eer tørket Norge Spania HongKong I at orskef'ieter, satet eer tørket Norge.. 7 Tyskand I at Annen fisk, røket Norge Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.... Storbritannia Sverige.... Danmark.. Mai Togo.. I at.. Skadyr, skje og bøtdyr SjøkrefJs Norge.. Itaia.. Storbritannia.. Irand.. Marokko.... Tunis.... Mauretania Bugaria.... Senega.... Mozambique.. Madagaskar.. SørAfrika USA.... Cuba.... Guadeoupe Brasi.... Ceyon.... Austraia.. Andre and... I at Fisk satet, tørket eer røket. Hummer, evende Sid Norge.... Nederand.. Tyskand.... Irand.... I at.. ørrfisk Norge.. Storbritannia Isand.... I at orsk, satet eer tørket Norge Nederand.... Itaia Storbritannia.. Danmark.... Spania.... I at.. Anchios, satet eer tørket Norge.... Norge.... Nederand Danmark.... Storbritannia 9 Irand Sverige..... Marokko.... Ageri USA.... Canada I at Reke Norge.... Nederand.... Itaia Heas.... Tyrkia.... Marokko.. Ageri.... Tunis.... Senega.... Ef enbenkysten Togo O 0 O , F. G. nr.,. juni 97 7

12 Dahomey.. Madagaskar Fr. Guyana Brasi.... Kuwait.... Bahrein.. Israe.. Pakistan.. India.... Ceyon.... Thaiand.... NordVietnam.. Maaisia SørKorea.... I at Tiberedt og konservert fisk Sid Norge Begia/Luxembourg Nederand.... Tyskand.... Storbritannia.... Sverige.... Danmark Marokko Poen.. I at.. Annen uspesifisert fisk Norge... Begia/Luxembourg Nederand.. Tyskand.... Sverige.... Storbritannia.. Danmark... Portuga.... Spania.... Andora.... USSR... Tunis.. Reunion.. Israe.... Japan... I at.... Krepsdyr og skadyr Kokt reke Norge Begia/Luxembourg Nederand.... Sverige.... Marokko.... Tunis Senega.... Ef enb enkysten Dahomey... Canada.... Brasi.. India.. Maaisia.. China... Japan.. HongKong.. I at Tiberedt eer konservert Norge Begia/Luxembourg Storbritannia Irand.... USSR.... Senega.... Canada China.. Chie.. Japan kg 000 fr I krabbe F. G. nr.,. juni Formosa... I at kg 000 fr Andre skadyr tiberedt eer konservert Norge Begia/Luxembourg Storbritannia.. Irand.. 0 Danmark Tyrkia Marokko.. Senega Reunion USA Canada Cuba Brit. Antier Chie 90 Pakistan.. 7 India China.... HongKong 0 9 I at Masser av tobis. «Dansk Fiskeritidende>> for 0. juni skriver at Skagens to store fiskemeindustrier, Nordjyand og Fiskernes Fiskeindustri, i øyebikket arbeider døgnet rundt for å kare bearbeidingen med de store tobisforekomstene. I Esbjerg og Hirtshas har det vært nødvendig med restriksjoner for anding av fisk, men det bir ikke aktuet i Skagen. Fabrikken Nordjyand har en kapasitet på kasser i døgnet, hviket svarer ti 000 tonn fisk. For tiden er det tobis som andes, og bearbeidingen av denne går en smue angsommere. I øyebikket et: man oppe i kasser i døgnet. På Fiskernes Fiskeindustri er der også toppbeastning i øyebikket. Der bearbeides meom 000 og kasser i døgnet, men heer ikke her mener man det bir nødvendig med restriksjoner. Forsøk med ny rengjøring av danske kuttere. I Esbjerg er man gått i gang med forsøk med rengjøring av fiskekutternes asterom. Forsøkene gjennomføres som et samarbeide meom Esbjerg Fiskeriforening og Fiskeriministeriets Forsøgsaboratorium, og hensikten er å få fastsått om rengjøringen av asterom etter de game metoder er så dårig som man kanskje umiddebart kunne tro, skriver badet «Vestkysten». Hitti er kutternes asterom bitt rengjort med vann som pumpes opp fra havnen. Da det er en kjennsgjerning at vannet i Esbjerg fiskehavn er forurenset på forskjeig måte, har fiskerikontroen reist spørsmået om det ikke var muig å finne en bedre måte å gjøre rent på. Det er nå tanken at noen kutteres asterom vi bi rengjort på norma måte med spying av havnevann. Deretter vi havparten av disse bi dampspyet, hvoretter der vi bi tatt prøver av veggene i asterommets to havparter. Paradoksat nok uteukkes ikke den muighet at den game metode med havnens vann kan være den beste rengj ø ringsmåte. Vannet fra havnen innehoder sat og kjemikaier, som er bakteriedrepende. («Dansk Fiskeritidende» 0. juni). Laksestudier i Chie. Muighetene for aksefiske i det sørige stiehav kom et skritt nærmere tidigere i år da et undersøkesesteam fra Japan for annen gang be ønsket vekommen ti Chie av president Aende. Et japansk team besøkte Chie høsten 99 for å undersøke områder som kunne passe for en utkekningsanstat hvor aks av den nordige type kunne kekkes ut og siden sippes øs. Undersøkesene som skue ha fortsatt i 970 be utsatt ti 97. President Aende uttate overfor de japanske gjester at teknisk hjep fra deres and vie bi meget vekomment. Chie, sa han, håpet på å fremskynde programmet for å utvike sine rike resurser i sjøen. En antar at det sydige Chie byr på de beste muigheter for akseoppdrett. (Fishing News Internationa, juni). God sesong for U.S.'s tunafåte. Det bir rapportert at USA.'s tunafåte har hatt sin største fangst på mange år angs den sydamerikanske kyst, på tross av at Ecuador besaga av fåtens store snurpere. «Det er bitt en av de aer beste sesonger en har hatt, godt over fjorårets resutat, og utenom a forventning», sa Mr. August Feando, generadirektøren for American Tuna Boat Association. Tunafangstene, som forekom i de største mengder utenfor den ecuadorianske kyst, utgjorde 0 prosent mer enn i 970, da den år game meningsstrid om de territoriae farvann var inne i en av sine roigere faser. De amerikanske fartøyer møtte bare sporadiske angrep fra Ecuadors Marine i 970, da de fisket 0 ti 00 mies fra kysten. Rederne av tunafåten mener at 97 fangstene vi være verd $ 90 miioner, en stigning på $ 0 miioner fra i fjor. (Fishing News Internationa, juni).

13 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarapri Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Vare og and Apri J ~~i~ Vare og and Apri J ~~i Fersk sid og brising Danmark.... Sverige.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Ferskfisk eers Danmark.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fryst sid og brising, unnt. fieter Begia, Luxembourg.. Nederand.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Frystfisk eers, unnt.fieter Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... at.... Fryste fieter av fisk ' unnt. sid Finand.... Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Sovjetunionen.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... AustraSambandet.. Andre and.... I at... ' Tonn Tonn Tonn Tonn o I Satet sid Danmark.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Israe Andre and.... I at.... Satetfisk eers Begia, Luxembourg.. Heas.... Itaia.... Spania.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Jamaica.... Andre and.... I at.... Tørrfisk Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Kamerun.... Liberia.... Nigeria.... Spanske bes. i Afrika. Mexico.... U.S.A.... Chie.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Kippfisk Begia, Luxembourg.. Heas.... Itaia.... Portuga.... Spania.... VestTyskand.... Kongo, Dem. Rep.... Port. VestAfrika... Port. ØstAfrika Canada.... Cuba.... DomingoRepubikk en Panama.... Trinidad og Tobago Argentina.... Brasi.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Røykt sid og fisk Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Kongo, Dem. Rep.... Liberia.... DomingoRepubikken fordet på and. Vare og and Franske Antier.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, ikke hermetiske Danmark.... Begia, Luxembourg.. Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fisk, tiberedt eer konservert, herunder kaviar og kaviaretterign. i ufttett ukte kar Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... SørAfrika.... Japan.... Canada.... AustraSambandet New Zeaand.... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert Frankrike.... Storbrit. og N.Irand SørAfrika.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Sideme Danmark.... Finand.... Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Nederand.... Poen.... Storbrit. og N.Irand VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at.... Apri J ~~ Tonn Tonn I I F. G. nr.,. juni 97 9

14 Norges utførse av sjøprodukt~r fra L januar ti 9. mai og uken som endte 9. mas 97'. Tonn. Fersk Fersk Fersk j Fersk Fersk Fersk Annen Fmk Frossen Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rekke å fisk i at torsid eers i at TOLLSTEDER vårsid Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. stat. nr Oso... 7 = 7 Kristiansand Egersund Stavanger... 9 Kopervik... Haugesund... ~ 7 7 Bergen Forø... =t 0 Åesund... 7 O 7 9 _ 7 Mode... Kristiansund Trondheim... Bodø... 7 O Svovær... 9 i 7! Tromsø... Hammerfest Vadsø... Vardø... Måøy J Andre I at I uken... i MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at».. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte vare;. sag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. Frossen [ Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Ann= R=d F=k u Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskeeers og iat aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers TOLLSTEDER ~ ~ x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. 00,,9, _, 0 Oso Kristiansand Egersund... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode O 7 7 Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø... Vardø : 7 90 O 0 Måøy Andre i I at ! j 0 99 I ! 7 7 9! uken ! 7 ~ U' o :n G) :: :s ~ IV 7' t: ::... ~ ~

15 . TOLLSTEDER 0 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen Forø Åesund.... Mode.... Kristiansund.... Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest Vadsø.... Vardø.... Måøy.... Saitet storsid og vårsid 0 Stat. nr , Satet banksid 0 0 Satet sid eers 0 Satet sid i at Annen satet fisk i at I9x Tørrfisk\ Tørrfisk torsk sei 9x 9x Tørrisk fisk eers torsk 9x 9x Satet isandssid Kipp Kippfisk ange 9x ~ Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. ~ Stat. nr. Stat. nr J , , 00, , _ ~ ; Andre I at ' Kipp Haitran.. \ Vt"tt"rifisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. MediSin, r::::re!ers sid mer rå oje, hod. tran! tran tran, oje 9x7 9x 0x 0x ~ 0x Stat. n7._s S Stat. nr. St t Stt _S St tat. nr. tat. nr a. nr. a. nr. tat. nr. a. nr. 00 t ~St at. nr '0. 0 i : ; 0 9 0' O 7 7 S. 79 ' r 9\ ! I uken... 0 Z: 0 i 9[ 99 u/ =! !7 Jndu~ri Ra.o«. H"mo H=o~ Annen, ~ S Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr tran,b. ~r~n sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke t.:,:;:: t fiske herme fiske be satet og herme Sideog avl at og fiske brising småsid herme.. ~..c: ~ herme tikk produkt handet annen tikk me tran, oje ojer tikk :!"~ c Hkk i ah id.ah rogn TOLLSTEDER 0 X ~j;~'" ~ ~~~x x Stat. nr. S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. St t Stat. Dr. Stat. nr. Stat Dr. Stat. nr. Stat. nr. tat. nr. Stat. nr. 0. f0 =r ,90, , 70 0,709 0, 09 0, i 0 Oso Egersu..Td... Stavanger Kristiansand... 9 i 9 i 7 7 Kopervik ~~ 99 Haugesund... Bergen Forø =! 7 t ~~~~ 0 Åesund... Mode Kristiansund f J Trondheim ! Bodø... 7 ' Svovær... O 0 Tromsø... O 7 Hammerfest Vadsø Vardø... :, 7 Måøy Andre \ I at... 7 j s9, 079 os I uken O 9 o Fiske A=" T=gever fiske og me me tareme x x x7 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr = 0 Rogn utjenig Rå seti men skinn neskeføde x9 x Stat. nr. Stat. nr !' RI 7 7 :n 0 ::s ;t ~ Y'..J ="" c ::s ".o ~ ~ U'

16 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen