UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. 20. juli

Transkript

1 UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 20. juli

2 fi~k(t~ GANG 20. JULI ÅRGANG 29 A V N N H O L D ET D ETT E NR.: Side Fiskeriovgivning Medinger fra fiskeridirektøren.. 59 Pubikasjoner utgitt av Fiskeridirektøren Rapport i forbindese med prøvefiske etter makre med garn utenfor Sør og Vestandet fra Rapport fra forsøksfiske etter reker på havfetene med m/s «Ingar Iversen» M05SM utenfortrøndeag og Hegeand i tidsrommet Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 85/ Bergen Teefon: (05) UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 50,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Fiskerioversikt for uken som endte 5. jui 972. Det medes om bra driftsforhod i uken som endte 5. jui. Ferietiden virker tides noe begrensende for fisket. Finnmark og Troms var de andete fiskepartier forhodsvis små. Seifisket med snurpenot etter småsei var fortsatt godt på Nordmøre, men be innstiet etter døgns drift grunnet store åssatte behodninger. Det andes bra med bankfisk på Sunnmøre. Makrefisket for konsumformå ga bra utbytte både av garn og snurpefisk, og snurpefisket måtte midertidig stoppes av hensyn ti mottakssituasjonen. Brisingfisket har gitt betydeig utbytte på Trondheimsfjorden. Nordsjøsidfisket i Shetandsområdet ga mindre utbytte enn de nærmest foregående uker, men er fortsatt betydeig. Fisk m.v. utenom sid, brising, og øyepå. Finnmark: Fisket var forhodsvis sakt med andinger på 793,6 tonn fisk og 9,4 tonn reke mot henhodsvis 2 26 og 0,8 tonn uken før. Detakesen var på 540 båter, hvorav 20 tråere og 520 motorfarkoster, med 499 mann. Den var mindre enn uken før. Med trå be det tatt 403,9 tonn fisk, med garn og not 525,4 tonn, med ine 680,9 tonn og med snøre 83,4 tonn. Fangstfordeingen var denne: Torsk 420,3 tonn, hyse 576,8 tonn, sei 659,9 tonn, brosme 3,5 tonn, kveite 3 tonn, fyndre 9,9 tonn, steinbit 28,5 tonn, uer 2,6 tonn og båkveite 70, tonn. Det be andet 0 h ever, hvorav produsert 30 h tran. Tromsø: I fykets kystkommuner be det i henhod ti oppgave fra Fiskeriinspektøren andet 7 55,9 tonn fisk og reke mot 766,4 tonn uken før. I partiet inngår 79,2 tonn torsk, 89,4 tonn sei, 8 tonn brosme, 5,3 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 336, tonn båkveite, 2,3 tonn uer, 84,6 tonn steinbit, 0,6 tonn ange og 30,8 tonn reke. Andenes: En tråer kom inn med 43 tonn, mest torsk. SørHegeandSørTrøndeag: Dette område hadde i uken ti 9. jui andinger på 36 tonn fisk, hvorav 35 tonn torsk, 277 tonn sei, tonn yr, 7 tonn ange, 0 tonn båange, 3 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, 5 tonn rødspette og 2 tonn annen fisk. I beretningsuken be det åssatt 27 tonn småsei i området. Levendefisk: Trondheim be fra Levendefisdagets distrikt tiført O tonn evende småsei. I Hordaand be det av evendefisk tatt opp 2 tonn småsei og fikk fra Nordmøre tiført 7 tonn, og fra Sogn og Fjordane 9,5 tonn småsei. Rogaand hadde 20 tonn evende fisk. Møre og Romsda: I uken som endte 9. jui be det på Nordmøre andet 049 tonn fisk, hvorav 9 tonn torsk, 998 tonn sei, tonn yr, 6 tonn ange, 3 tonn båange, 586 F. G. nr. 29, 20. jui 972

3 Fisk brakt~fai.«fi :.=rnritnark: f'trcre'n' ~ 0 an'uktf c ' ' 5. jui 972. ' ' Anvendt ti Skr:i... ~~~~~~~~2~~~. ~~~~5~,;~~;" :~~ Loddetorsk. sz2698 ~563 44o9 4S Annen torsk ~_960:. ~9 ~ 40 Hyse. :. ~;.. 9 0~4, ' Sei ~ ; '3'58: ~6~ Brosme L ~ 249 Kveite.~ '43 : L Båkveite ~ ~ 559! 559 ~..._ Fyndre j 40 Uer.. ;.; ~ Steinbit.... ~ Reke ~ 85 :85 ' Annen fisk.. «pr.7/ ; i68j43 «pr. 8/ '6264i si23j8 38 Me.r... ;; Oppme matikk ing tonn tonn. ',, _;.; ' Lever 2S60 hl.~ Rogn 633 h, hvorav 260 ii saftet, 373 hfersk, 8.Pamptra~ 7085 h. 4 Herav,~27 Jonn. rqtskjær. Fiskbr"at<tr,:arid:L'orhs i tideh;:~ janutr ~'JJ,: f, U i.~o] 0 ~ '! 5. jui 972. ;~n;'~ <Q ø! i~l ~~:>;~~~! ~~; i~~!~ :~~:~ ~~~r to~n ~~~:' Sei ~~pg~ ~... c p c...,.,, ~.6 :; id,!d B~osme~~:..,~~ =:~824 ~" ~,, 89 " _,5_" ":c~_ '~ _: Hyse : ;:;;: Kveite ~ ,: :", ~:., ~ ' _ :..?'. Båkveite ;;; 092; ;:_ == :~ ~~;~~.~.:.::: i t3s i:..l :r:.:7~i Steinbit ::.., r..,.,.,.,.,... Annen... 2.,._. ~:: " :~' ~ Reke... 78''696.:... ~ '22.." I at j6:0 60!4 256 '22"8673 ' < «pr. 7/77 Iss 4; i «pr. 8/ j Tran 9763 h. Rogn 0834 h, hvorav satet 230 h, fersk 3340 h, dyrefor 584 h. ~ ~; O tonn bros.me, 2 tonn hyse, tonn kveite, 6 tonn uer, r tonn steinbit, tonn skate og tonn annen fisk. I'beretningsuken var seifisket med hot fremdees det dominerende. I praksis be man enige om å starte dette fisæ mandag k. 2.~0. Tirsdag k var det åssatt 33 fangster på 540, i at 840 tonn, og da store behodninger sto i ås be fisket stoppet ti 7. jui k Ytterigere be 7 notfangster håvet og tiikemed 3 tråfangster tisammen 200 tonntatt opp eer evert ti sating. En Grønandsbåt everer 200 tonn satfisk i Kristiansund. Sunnmøre og Romsda: Bankfisktiførsene m.m. kom opp i 94,8 tonn og inkuderte 5,2 tonn torsk, 20 tonn sei, 569,8 tonn ange, 4 tonn båange, 222,8 tonn brosme, 30 tonn kveite, 7 tonn hyse, 30 tonn skate og 26 tonn diverse fisk. Fjerne farvann: Hektråeren og fabrikkskipet «Longva» osser 400 tonn frossen fiet i Åesund. Fartøyet hadde operert både i Nordvest og Nordøstatanteren. Sogn og Fjordane: Her be det andet 55 tonn fisk, hvorav 4 tonn torsk, 56 tonn sei ti sating og 46 tonn evende sei ti fiet, 2 tonn hyse, 2 tonn yr, 24 tonn ange, 6 tonn brosme, 8 tonn hå, tonn fyndre og 6 tonn diverse fisk. Hordaand: Fangstene innen fyket i uken be 2 tonn, hvorav 2 tonn evende småsei, 5 tonn diverse søyet fisk og 4 tonn pigghå. Rogaand: Her hadde man fangster på 60 tonn søyet og 20 tonn evende fisk. Skagerakkysten: Fisketigangen her var på 45 tonn, som b.a. innbefatter ca. 25 tonn pikefisk torsk og sei fra Revet. Osofjorden: Fjordfisk hadde mottak på 4 tonn fisk og everte 4 tonn evende å. Makrefisket: I ukens øp be det andet i distriktene sør for Stad 693 tonn garn. og dorgemakre F~ G. nr. 29, 20. Jui

4 fisk brakt and Vesteren: NordHegeand tiden t. Januar t. jui t972. Uken /7 I at pr..4/6 I at pr. /7 I at pr. 3/7 97 Mengde tonn , Fersk Fryst Anvendt ti Sa Heng ting ing tonn tonn tonn tonn , , I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. a Dess~ ten av sjø tivirket fisk: pr. 24/6 267 tonn satfisk, 52 tonn tørrfisk. pr. /7 267 tonn satfisk, 63 tonn tørrfisk. Her Oppme matikk ing tonn tonn fisk brakt and SørHegeand Sør~~røndeag i tiden t. januar 8. jui t972. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her Sa Hen mesing tikk og fry ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Torsk t Sei Lyr Lange t62 Båange Brosme t Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. 3 3 Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk I at... ~ Is «to/7 t9n s It 8st t8t Fiskeme og D~eor tonn «t97o 824 Is 2so It 29 It 273 2o6 46 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 96 h. Rogn 55 h. samt 845 tonn tankkjøet snurpefisk ti konsumformå. Tigangen på snurpefisk be såvidt stor at dette fiske be stoppet innti mandag 7. jui. Fra denne dato kan det for øvrig drives snurpefiske etter makre nord for 59 Nord med evering ti me og oje. Nord for Stad be det andet 049 h Nordsjømakre og 36 h kystmakre, hvorav ti agn 7 30 h, ferskbruk 23 h og me 24 h. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 3 og 3 tonn og Rogaand Fiskes asag 3 og tonn. N ordfra meder Troms om 30,9 tonn reke og Finnmark om 9,4 tonn. Sid, brising, og øyepå. Feit og småsidfisket: I Troms og Nordand be det i uken tatt opp 607 h feitsid, hvorav på Guesfjord i Troms 44 h, og i Nordand på Raftsundet 70 h, Fiskefjord 95 h, i SørFoa 30 h og på Hegeand 268 h. I NordTrøndeag be det vesentig i Vikna og Leka fisket 035 h feitsid, vesentig i størresesgruppe. I ikhet med i Nordand bir det meste av feitsidfangstene evert ti sating. BuhomsråsaStad: Det be tatt opp 644 h feitsid, hvorav ti sating 35, agn 56, innenandsbruk 260 og me og oje 3 h. Sør for Stad hadde man av feitsid 0 h (satet) og småsid 60 h (hermetikk). Fjordsid: Det be tatt opp tonn i Fjordfisk og 2 tonn i Skagerakfisks distrikt, at ti innenandsbruk. Sidefisket i Nordsjøen konsentrerer seg i Shetandsområdet og må karakteriseres som ujevnt. Distriktene nord for Stad be i uken tiført h, hvorav ti sating 432 h, frysing h, agn 23 h og me og oje h. Sør for Stad be det andet h, hvorav 8 38 h ti frysing, h ti sating og h ti me og oje. 588 F. G. nr. 29, 20. jui 972

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 8. jui 972. Anvendt ti Fiskesort Mengde og fry Sa Hen me og Skrei... '. dyre sing ting ging Ising Her Fiske me tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse O Båkveite Kveite Rødspette Marefyndre... Å... Uer.. ' Steinbit Skate og rokke. 6 6 Håbrann... Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... O O Reke Krabbe... I at...! ' Herav: Nordmøre J 63 Sunnmøre og Romsda I at 0/ u 305i I «/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 %. 2 Lever 756 h, rogn 994 h. 3 Herav 230 tonn satfisk 3: 484 tonn råfisk. 4 Herav 4260 tonn satfisk, 3: 8946 tonn 'åfisk. 5 Tran 393 h, rogn 338, herav 353 h ti hermetikk. 6 Herav tonn ti fiet. Brising: Det har foregått godt fiske i Trondheimsfjorden, hvor det 8. jui sto ca skjepper i ås. Nord for Stad be det i uken opptatt ti hermetikk skjepper brising og sør for Stad skj epper. ØyejJå: Det be andet 2 37 og h henhodsvis nord og sør for Stad og at ti me og oje.! Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane tiden. januar 5. jui 972. Fiskesort Meng Ising og Anvendt ti] de frysing Sa Heng Her Fiske Rund! Fiet tonn tonn tonn tonn ting ing metikk me tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse Uer... ' Å... Kveite Fyndre Båkveite... Skate... Pigghå Lysing Komue... Steinbit... Makrestørje Hummer Reke... '.. Krabbe.... Annen fisk r 04 I at ! <<pr. 7/77 / «pr. 8/ ! 0 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 2 Herav 488 tonn satfisk, 3 : 025 tonn råfisk. Summary. The rejjorts for the week ending ]uy 5th te of good weather conditions, but somewhat sack fishing. In Finmark 794 tons groundfish were anded, comjjared with ast week's 2 26 tons. The figures for Troms were 755 and 766 tons. In the Nordmøre district the jntrse seine fishing for saithe had to be stojjjjed after day' s operation, when 840 tons had been caught and paced aive in ock seines and added to considerabe hodings of such fish. Good ongine catches were anded at Aaesund, where aso a factory ship unoaded 400 tons frozen fiets. The fishing for North Sea herring in the Shetand area goes on, but was not as productive as in recent weeks. The andings amounted to hectoitres of which about 5 percent was sod for different consume jjurjjoses. A rather jjroductive sjjrat fishing goes on in Trondheinzsfjord. Amost skjejjjjer (20 itres) were deivered for canning. F. G. nr. 29, 20. jui

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 9/7 5/7 og pr. 5/ Feitsidfiskernes Sagsag Harstadkontoret Buhomsråsa) Feitsid... Småsid... Lodde... Øyepå... Poartorsk... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheims kontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... Komue... I at... Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... To bis... I at... Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... j Isandssid... Fjordsid Sid i at...,»» pr. 7 f7 7 Lodde... Øyepå... To bis... Poartorsk... Komue... I at...,»» pr. 7/7 7.. Makre (tonn) Norges Makreag S /L, pr. 8/ Feitsidfiskernes Sagsag Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing H H ! ! J ! ~! 66~ I I , ' Eksport Innen. Konsum Agn H _, j ~ Sating H H. H H H i 36 Herme i Dyre og Me og tikk fiskefor oje ~~~ = I = \ J 960 IO ~ 56\ IO I , ~ 3~ = I = 36 = = 664 = 562 = = ~ ~ Makre at... 75_, / 2 596! »»»pr. 7/ Brising (skjepper)... ',, Sør for Stad ~ = = = Nord for Stad (GrenseJakobsev ~B~r~is~in_g_i~a~t.....~,~43~27=5~~~ ~68=7~0=3~~~8=7_~0~, _~,_~,~,~4 8=2~4~,=6d622j»»pr. 7/ j Herav skjepper havbrising. 2 Herav ti matme 2364 h. 3 Herav 4 h ti røking. 4 Ti ansjos. H H I = , , ~ 77 ~~g 590 F. G. nr jui 972

7 Rogaand Fiskesagsag 8 /t HOVEDKONTOR STAVANGER Teefon sentrabord (045) Teegramadresse Rogaandsfisk Teex: Fonn 6. Det ska føres protoko over rådets forhandinger. Såve fertas som mindretasforsag ska protokoeres, Stemmegivningen ska angis ved navn og såvidt muig begrunnes. Departementet avgjør når protokoen eer deer av denne ska være offentig. 7. Disse forskrifter trer i kraft straks. Avd. Haugesund» Åkrehamn» Egersund tef. (047) 23 97» (047) » (044) Forskrifter for Trårådets virksomhet, fastsatt ved kongeig resousjon av 2. mai 972 i medhod av 4, annet edd, i ov av 20. apri 95 om fiske med trå.. Rådet ska gi uttaese ti Fiskeridepartementet i spørsmå om dispensasjoner ti tråfiske etter tråerovens 2, tredje edd. Videre ska rådet gi uttaese ti Fiskeridepartementet om ae søknader som det bir foreagt om tiatese ti å drive fiske med trå etter tråerovens, første edd. Andre spørsmå om tråfiske kan foreegges rådet når departementet finner grunn ti det. 2. Rådet ska komme med forsag ti retningsinjer for tideing av tråtiateser, og kan under det fremme forsag ti det anta tiateser det bør tas sikte på å utstede i øpet av det kommende år, og den distriktsvise fordeing av tiatesen. 3. Rådet er vedtaksført når minst 6 medemmer er ti stede. Enhver uttaese treffes ved stemmeferhet. Står stemmene ikt, gjør formannens stemme utsaget. 4. Intet medem av rådet kan deta i en saks behanding når han er inhabi i henhod ti 6 i ov av 0. februar 967 (forvatningsoven). 5. Rådets sekretær ska forberede sakene og etter konferanse med formannen innkae medemmene og eventuee varamenn ti møte. Rådet hoder møte når departementet eer formannen finner det nødvendig, dog minst en gang om året. Ved behanding av saker som haster, kan formannen hvis det er vanskeig å få rådet sammenkat, nytte skriftig saksbehanding ved å a saken/sakene sirkuere ti medemmene. Reguering av brisingfisket i NordsJøen og tigrensede områder. I medhod av 2, punkt 2, i ov av 28. mai 959 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer o. a. og kg. resousjon av 8. apri 960 har Fiskeridepartementet den 26. juni 972 bestemt:. I tidsrommet fra og ned. apri ti og med 5. oktober er i områdene utenfor 4 n.mi fra grenseinjene forbudt å fange brising. Omsetning eer anvendese av sike fangster er også forbudt. 2. Når kvaitetsmessige hensyn tisier det, kan Fiskeridirektøren oppheve eer forenge forhuder i. Videre kan Fiskeridirektøren gi tiatese ti forsøksfiske eer fiske for forsøk ved nedegging. 3. Disse forskrifter trer i kraft straks. FRYSERI KJØLELAGER ISFABRIKK RØKERI SUNNMØRE FISKEINDUSTRI Afs Aesund Teefon: 2344 Teegr: Frostprodukt F. G. nr. 29, 20. jui

8 Medinger fra Fiskeridirektøren (forts.) Forskrifter om fredningstider for nordsjøsid. (Kfr. meding J. 34 av 3. mars 972 fra Fiskeridirektøren). I medhod av, annet edd, og 37 i ov av 25. juni 937 om sid og brisingfiskeriene og kg. resousjoner av 7. januar 964 og av 8. januar 97 har Fiskeridepartementet 6. jui 972 bestemt: I. I Fiskeridepartementets forskrifter om fredningstider for nordsjøsid av 0. mars 972 gjøres føgende endringer: 3 (ny) ska yde: Fiskeridirektøren kan i 972 forby fiske etter sid for oppmaing ti me og oje i de tidsrom fiske er tiatt i henhod ti dersom samet oppfisket kvantum ti dette formå i det område som er beskrevet i overstiger tonn. 3 bir 4. I I. Disse forskrifter trer i kraft straks. Årsberetning vedkommende Norges fiskerier, 970, nr. 2. Årsmeding 970 fra Fiskeridirektoratets Ha vforskningsinsti tutt. Bergen , nr. 3. Årsmeding 970 fra Fiskeridirektoratets KjemiskTekniske Forskningsinstitutt. Bergen , nr. 5. Lofotfisket 97. Beretning av utvagsformann Hege Hanssen. Fisken og Havet. Rapporter og medinger fra Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Bergen. 972, Særnummer. Ressursoversikt for 972. Bergen 972. Fiskeridirektoratets skrifter, serie Fiskeri, Vo. V, No. 3. Mykebust, Bjørn: Borgundfjordfisket. Bergen 97. Fiskeridirektoratets småskrifter, 97, nr. 5. Fiskeriovgivning. Særtrykk fra Fiskets Gang oktoberdesember 97. Bergen 972. STATENS FISKARFAGSI<OLER 503 Laksevåg, 6420 Aukra, 7000 Trondheim, 8372 Gravda, Honningsvåg begynner nytt skoeår 2. august på ae injer. FiskeskijJjJerinjen (0 mndr.) fører fram ti fiskeskippereksamen og eksamen radioteefoni og radar. I Gravda et videregående fiskeskipperkurs (0 mndr.) med høyere utdannese i navigasjon (styrmannseksamen av 2. d.), fiskerifag og økonomi. Motorinjen (4 mndr.) utdanner motorpassere ti fiskefåten (ikke i Honningsvåg og Aukra). Eevene får godskrevet 7 mndrs. verkstedstid. Det kreves ikke fartstid. Fiskebåtstuertinjen (4 mndr.) fører fram ti fiskebåtstuerteksamen (ikke på Aukra og i Gravda). I Gravda kokkskoe (0 mndr.) av samme art som ved sjømannsskoene. Ved ae injene fri undervisning, fritt ojjjj!wd med kost og dehning av biettutgifter. Muighet for ån. Vennigst send gratis skoepan og søknadsskjema for... injen ti: Navn: Adresse: 592 F. G. nr. 29, 20. jui 972

9 Hvorfor ikke reparere i Trondhjem? VI.STÅR TIL RÅDIGHET VED: HAVARIREPARASJONER e KLASSEARBEIDER e OMBYGNINGER MODERNISERING Fytedokk for innti ca t. dw. Tørrdokker for innti 35 fots engde. e DYKTIGE FAGFOLK KORTE LEVERINGSTIDER Be om vårt pristibud. A.s.Trandhjems me. rsted Med. av Akergruppen Sentrabord 2 60, vakt hee døgnet Teegramadr.: Verkstedet Postboks Trondheim Teex tmv. n. Mindre britisk fiskefåte utfor Isand? Storbritannia ser ut ti å nærme seg en sags kompromisavtae med Isand for å unngå en ny torskekrig. Etter en runde med drøfteser over to dager i London denne uke, er det panen at ytterigere forhandinger ska finne sted i Reykjavik om to ukers tid, oppyser «Fishing News» (23. juni) og fortsetter: Det ater ti at Sir Aec Dougas Home's forsag be basert på hva som må beskrives som «innsats begrensning». Hva dette betyr, er at færre britiske skip vi komme ti å fiske utfor Isand og dessuten insisterer isendingene på forbud mot fryseri og fabrikkskip innenfor 50 mies. Skjønt det er nesten avgjort at det vi bi satt tak over årsfangsten, synes anstøtsstenen under de kommende forhandinger å kunne bi Isands intensjon som går ut på å ha kontro over hvor og når tråerne ska fiske. Den isandske deegasjon mener nå at dens sak for nedskjæring av fiskeriinnsatsen er bitt styrket av en internasjona vitenskapeig rapport om de nordatantiske torskebestanders tistand. Rapporten antyder at fiskeriinnsatsen vi måtte reduseres med en havpart de kommende fem år, hvis avkastningen på enger sikt ska a seg oppretthode på nåværende nivå. Denne rapport fra en arbeidsgruppe, som be studium av de nordatantiske torskebestander oppnevnt av Det Internasjonae Havforskningsråd og Internationa Commission for North Atantic Fisheries, ventes å bi offisiet pubisert i oktober etter at dens tirådinger er bitt vedtatt av åtte medemsand. Den eneste torskebestand som kan tåe større innsats, er den som finnes i Southern Guf of St. Lawrence. Om Isandsbestanden sier rapporten: «I øpet FISKERE Ska dere ut på trå ing eer med ringnot? Kontakt Egersund Trawverksted og a oss få diskutere med dere. Kansje vi i feesskap kan komme frem ti det mest effektive redskap for Deres båt. Egersund Trawverksted Tef. verksted T ef. kontor 9 29 av årene 964/67 sank fangsten av torsk ti tonn i 967 fordi det manget gode årskasser. Men siden 968 har en de av de sterke årskasser av grønnandsk opprinnese utvandret ti Isand og påny hevet fangstene der ti et høyt nivå ( tonn i 97)». Tidigere vurderinger tyder på at økning i fiskerimortaiteten ikke vi resutere i en ytterigere økning i avkastning pr. rekrutt hvormed denne bestand kan bi betraktet som å være fut utnyttet». Mr. Ingvar Hagrimsson, direktør for Isands Havundersøkeser, sa ti Fishing News, at han som vitenskapsmann vie føe seg ykkeig om han fikk se denne rapports t~rådinger iverksatt. Han tiføyet at fiskeriinnsatsen utenfor Isand siden 960 hadde økt med 3 prosent hvert år. men fangstbyttet var ikke bitt økt med 36 prosent. «Dette viser», sa Mr. Hagrimsson, «at at er ikke normat». Isenderne gjør et stort nummer av at formannen for arbeidsgruppen som utførste studiet, er en britisk vitenskapsmann. Isands torskefiskerier. Fiskif j eag Isands meddeer (datert Reykjavik 2. jui) at utbyttet av andets torskefiskerier i tidsrommet utgjorde tonn, hvorav eksportert iset tonn, ti frysing og fiet tonn, ti henging 94 tonn, ti sating tonn, ti fabrikker 738 tonn og ti andre form å 688 tonn. F. G. nr. 29, 20. jui

10 Det meksikanske fiskebåtprogram. Iføge pressemedinger vi de ti første fiskebåtene som ska bygges under administrasjonens pan om 500 nye fiskebåter, bi evert fra verft i sutten av jui. Banco Naciona de Fomento Cooperativo oppyser at det dreier seg om ti reketråere bygget ved skipsverftet «Astieros de Veracruz». Marsjhastigheten oppgis ti 9,5 knop, de har en tråkapasitet på 4,5 tonn og har en agerpass på 53 kubikkmeter. Det instaerte kjøesystem oppyses å være meget moderne (tørrfrysing). De ti reketråere vi bi tidet fiskekooperativer når de er evert fra verftet. Rapport fra the Highands and Isands Deveopment Baard (HIDB) om fiskeriutvikingen i Skottand. HIDB er som kjent det offisiee organ for distriktsutbyggingen i Skottand og de skotske øyer. HIDB's finansiee hjep (ån og tiskudd) ti fiskerisektoren utgjør ca. f 2,8 mi. siden 965 frem ti Av dette beøp gikk ca. f 2 mi. ti anskaffese av 235 fiskefartøyer, f ti 24 tivirkningsanegg og f ti skipsverft. Rapporten, som er utarbeidet av herr Wiiam Russe (tidigere Ass. Secretary i Scottish Deveopment Office Scottish Office), etter oppdrag fra HIDB, sår først fast at HIDB's investeringsprogram i fiskerisektoren har vært meget veykket med stor virkning for distriktenes økonomiske og sosiae veferd. Russe underbygger denne konkusjon ved å vise ti en parae anayse foretatt av herr M. A. Grieg (University of Stiring), hvor herr Grieg ved å bruke en såkat «mutipikatormode» kommer frem ti at det for hver ny arbeidspass på havet gjennomsnittig skapes fra,5 nye arbeidspasser på and, og at hvert f opptjent av fisker skaper en inntekt på f,20 på and. Disse gjennomsnittige «mutipikatorta» for syssesetting og inntekt skjuer dog betydeige regionae variasjoner avhengig av strukturen i fiskefåten, tivirkningsindustrien og annen tiknyttet industri og virksomhet. Syssesettings og inntektseffekten varierer også for investeringer i henhodsvis fartøyer (og for forskjeige fartøystyper), tivirkningsanegg og skipsverft. På bakgrunn av disse forhodsvis teoretiske kakuasjoner fremsetter så herr Russe forsag om et investeringsprogram på f 4,3 mi. (ån og tiskudd) for anskaffese av 250 fiskefartøyer (hvor. av 0 «second hand» enheter) over en 5 års periode. Rapporten igger nå hos ministeren for Skottand (Gordon Campbe), som imidertid ennå ikke har avgitt noen uttaese. Engeskmann kjøper edre norske fiskebåter. I «Fishing News» (30. juni) berettes det at båtoppkjøper Tony Scragg, fra Fokestone i Kent, har funet ut at han kan kjøpe edre eer overfødige norske fiskebåter ti angt under de priser båtene vurderes ti i Engand og sege dem biig. Han forteer at han for ;, 2000 ti 3000 kan kjøpe en båt i Norge, som i Engand verdsettes ti rundt om ;, Foreøpig har han importert en 50foter, men tok samtidig mange fere båter i øyesyn, og a ut på sin annen oppkjøpsferd for en tid siden. Ti å begynne med var det dorryer eer forhenværende snurpebåter han kjøpte, og av sike har han importert 00. «Det gae er at det ikke finnes fere sike å få kjøpt i Norge». Derfor konsentrerer han seg nå om dekkete fartøyer. Konferanse i La Rochee egger frem pan om nærmere fastsatte bestemmeser for arbeidsforhod i fiske og om støtteskip innen EF. Arbeidsforhodene om bord i fiskefartøyer bør standardiseres innen EF, som også bør ha støtteskip som ti enhver tid kan yte assistanse. Dette er to fremegg fra en konferanse som be avhodt i La Rochee, Frankrike, tidig i juni måned, beretter «Fishing News» (30. juni). Fremeggene er bare av rådgivende karakter, men representanter for De Seks detok på møtet. Konferansen besuttet at en standardisering av arbeidsbetingesene var nødvendig og ikeedes at mannskaper burde få en sammenhengende hvietid av seks timers varighet. Det mest revousjonære av forsagene var opprettingen av en fåte av støtteskip. Disse skue opereres av de enkete medemsand innenfor tidete soner. Man innså at driften vie bi kostbar, men få sin store betydning. Ae forsagene vi bi agt frem for Kommisjonen i Brusse og dernest for Ministerrådet. Tirådingene må eventuet også godtas av Europarådet i Strassbourg. Markedet for ombordfrosset (Georges Bank) sid i Tyskand. Skjønt bare 60 prosent av fangstmengden i 97 av sid i Vestatanteren er tidet som kvoter i år ti de and som detar i fisket, offererer Seefrostvertriebsgeseschaft (SVG) i Bremerhaven ombordfrosset sidefiet, sid for steking, «DeiHeringe» og rundsid ti røkeri og andre industriformå i mengder som omtrent motsvarer fjordårsproduksjonen. Man vi anstrenge seg for å stie varen ti disposisjon på så fordeaktig måte som muig i offentig fryseri på kysten som igger tivirkerbedriften nærmest, sik at transportkostnadene bir minst muige. SVG bærer kostnadene med inneggingen. SVG, som også bærer fere av de kostnader som er forbundet med agringen, mener seg, gjennom øpende bortkaing fra fangstpassene og ved transport med fryseskip, i stor utstrekning å bi i stand ti evering av avtate mengder sidefiet på ønsket måte. For at tivirkerne ska få et grunnag for sagspriskakuasjon bir varen tibudt ti angsiktige ensartete priser. SVG ber om bestiinger senest 0. jui, og evering skjer iføge kontrakt i tiden fra den nye sesongs første anding, ca. midten av august og ti 30. apri 973. Leveringskontrakter for sidefiet kan suttes i totamengde på 500 tonn eer mere. Likeedes taes det imot bestiinger på mindre mengder av de øvrige sidetyper. SVG stier kontraktmengdene ti disposisjon i månedige departier i forhod ti totamengde og kontraktens øpetid. Det er adgang ti endringer. Månedspartier, som ikke er uttatt, bir fra den første føgende måned agret på kjøperens regning og risiko. Som nevnt skjer agringen fortrinnsvis i fryseri ved kysten nærmest kundens bedrift, men kjøperen har også anedning ti avtak av demengder direkte fra innkommet skip. Det betinger en prissenkning på 3 Dpf. pr. kg. Kjøpsprisene for kontraktvare beøper seg for sidefiet ti DM,40 pr. kg, sid ti steking DM,20, rundsid ti røykeriformå DM,0 og rundsid ti industriformå DM 0,90. Etter. januar tiegges, for agring m.m., 3 Dpf. pr. kg. Prisene er ikke tiagt merverdiavgift og bidrag ti fremme av fiskeavsetningen. (AFZ 27. juni). 594 F. G. nr. 29, 20. jui 972

11 RAPPORT I FORBINDELSE MED PRØVEFISKE ETTER MAKRELL MED GARN UTENFOR SØR OG VESTLANDET FRA Av Vermund Dah Innedning: I programmet for 972 var tatt med forsøksfiske etter makre av to båter som skue dee området fra Oksøy ti vest av Marstein. Ti det nordige området be eid m/s «Sjødis» R207K, Reinert Jakobsen, Vedavågen, og m/s «Sandfu» R66ES, Sigmund Stapnes, Egersund, ti det sørige området. Det er et utbredt ønske on å begynne makredrivingen så snart som det foreigger fangstmuigheter. Sjøtemperaturene var høyest engst nord. Mjs «Sjødis» begynte derfor aerede den 5.4 og m/s «Sandfu» en uke senere. Resutat: På grunn av nordig og nordvestig vind hodt sjøtemperaturene seg ave hee apri. Ute på revkanten fra vest ti nordvest av Utsira kunne en ti å begynne med finne temperaturer fra 67 og de første forsøkene be utført i disse områdene. Fangstene ti å begynne med var små. M/s «Sjødis» utførte 8 garnforsøk, og hadde en samet fangst av ca kg makre. Fra.5. begynte fangstene ti m/s «Sjødis» å bi brukbare og de to siste dagene everte båten ca kg pr. dag. Fangstresutatene var ite brukbare før sjøtemperaturen steg ti 8 og mer. Makrefiske i det nordige distrikt har senere vært riktig godt. I det sørige området der m/s «Sandfu» drev sine forsøk var det dårigere forhod både hva angår sjøtemperatur og fangst. Båten forsøkte i områdene fra vest av Egerøy ti sørost av Oksøy. Mjs «Sandfu» utførte 9 garnforsøk med en samet fangst av kg makre. Avstand fra and varierte fra 20 ti 50 mi, de feste forsøk be utført angs og inne på revet. Sjøtemperaturene varierte meom 5 og 7, for det meste omkring 6. Båten suttet av den 0.5. og da var det fremdees ikke noe særig fart i fangstingen. Ende av garnbåtene fra Egersundområdet har derfor fisket og evert i Karmøydistriktet. Begge de to siste årene har den beste makredrivingen foregått utenfor Vestandet. F. G. nr. 29, 20. jui

12 RAPPORT FRA FORSØKSFISKE ETTER REKER PÅ HAVFELTENE MED J\/S «INGAR IVERSEN» M05SM UTENFOR TRØNDELAG OG HELGELAND I TIDSROMMET Av Vemmnd Dah Innedning : I forsøksprogrammet for 972 var panagt rekeforsøk fra Frøyabanken og nordover. Ti forsøket be eiet m/s «Ingar Iversen» M05SM, skipper Harad I vers en. Båten er I fot, bygget 964 med 780 HK motor og senere ombygget ti hekktråer og frysebåt. Utstyret var meget avansert. Reketråen var utstyrt med bobbins og hadde en engde av 32 fot på headina. Hee tråen med sviper og bobbinsenke be tatt om bord og satt ut over hekken ved en netttrornme. M/s «Ingar I vers en» har tidigere drevet tråfiske etter reke i Barentshavet og ved VestGrønand med meget godt resutat. Område: Under forsøket tok en sikte på å undersøke de områdene som var dypest og forsøke der det var eirbunn og sannsynig muighet for reke. Det be forsøkt fra vest av Smøa og Frøyabanken ti Skjodryggen og ti vest av Træna. Resutat: Det be ti sammen utført 28 tråtrekk i dybder meom 50 og 250 fv. I de nordøstigste områdene var det ti des mye sopp, men stort sett fant en mye fin tråbunn med eire og sike fiskearter som opphoder seg på vanige rekefeter. Rekeforekomster av brukbar størrese be ikke funnet. Derimot fikk en enkete steder fangst på meom 2 og 0 h med vassid og rødfisk. Det var ite konsumfisk på de områdene som be undersøkt. På grunn av ite positive resutater be trånota stit sik at tråen gikk meget hård i bunn, og en fikk både fatfisk, skje og pøse i noten, men bare få eksemparer av reke. Værforhodene under forsøkene var noe varierende, men på grunn av god båt med godt utstyr fikk en ikeve undersøkt over meget store områder. De siste dagene fra var det stiv ti sterk kuing og storm fra SV og NV med opprørt hav og derav andigge. Journa over de ut{ørte tråtrekk er vedagt rapporten. Den viser posisjoner, taueretninger, tauetid, fangst og bunnens beskaffenhet med anmerkninger. Konku~jon : Det synes å være meget vanskeig å finne brukbare rekeforekomster i det aktuee område. Så vidt en finner ut så er det siden 954 utført 6 reketråforsøk utenfor kysten fra Smøa ti Træna. Samtige av disse forsøkene visert stort sett samme resutat. På tross av brukbar bunn i fere områder er det ikke funnet brukbare rekeforekomster. I fjordene og fjordmunningene på den sanme strekningen kan det være ti des meget gode rekeforekomster. Dette går en ut fra skydes kystvannet som har en avere gjennomsnittstemperatur enn Atanterhavsvannet som i det vesentige dominerer de større dyp utenfor kysten. De forhodsvis høye og jevne sjøtemperaturene fra Atanterhavsvannet ser ut ti å ha samme virkning på hee strekningen fra Homen Grå ti J\!Iyken. Leirbunn og andre merker som føger rekefeter kan finnes, men innen dette området får en ikke brukbare rekefangster. Forekomstene av vassid og uer syntes å være ganske gode, og det er sannsynig at en ved å bruke en høytgående bunntrå vie få ganske gode fangster. Litteratur i forbindese med tidigere utførte forsøk finnes i års beretning over «Praktiske fiskeforsøk» fra , som er utgitt av Fiskeridirektøren. 596 F. G. nr. 29, 20. jui 972

13 V,,9 rh /to '} ~ 9 J.2 7 ' '6 \s IS 'o/ /IJ 6 23 ' 2 ~7 28 V~~ ~:4 o;;~s:::: d)~ w RekefråforsO'k ufenfor Triinreaq og fegeac/ '... ~t?~~,'t uf!v'rfav % "Jn90rJversen''mors.97:2 ~ r frå/frekk ~ ~ ~~~.<. F. G. nr. 29, 20. jui

14 U!...o CC) :n 0 :::J :S...:> ~ ':J p, s..:.. ~ ;:j I uken... TOLLSTEDER 27 Kristiansand = 68_I_245J Stat. nr. Stat. nr. o 42 7 / ' '... ~ ; _ 4 ' = : \ ,5...:;_;' 35 :: ' TOLLSTEDER , i 2 _;. 30 is ~5; ~g ~~~;;~. : : : : : : : : : : = = ~ = _: _:5 = ~8 = 993 _ 2 _:9.. = =.. = 8..,...! _:_ ' ' i: Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 24. juni og uken som endte 24. juni 9n. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Ferik sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å,fisk." 7 i.~t storsid y~rsi).d een i at,...: r" ' ~"'.''. Stat. nr. Stat nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr_. Stat. nr Stat. nr: Stat. nr. Stat.. ir. Stat. nr h , \ : 35 '.. 352' i '.. ;!? ti~~d~~.::::,::::: = = _20 _20 : _s _:2 49: = = _2 ~5 _: = _ = = 42 Kristiansund..... O 2 _ 2 9 ~~ I at ! i i So 2 247_!_76_ 7 J MERK: På. grurin av avrunding av taene ti n~ermeste hee tonn vi summen av utføresen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for å «i at». Av samme grunn vi summen av utføresen ~v de spesifiserte Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund~ Rund Rund Annen Rund Fersk. Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen _frosse.n Frossen Frossen Satet sid sid frossen iro~en frossen frossen fr_osse~ f:ossen rund!ros~en e. kjøt e. kjøt hyse to~ke ~ei ste!nbit ':er s_id fiet ~et.to~keeers og at aks kvete makre makre pggha habrann frossen fisk at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers _ at hsk at brising størje. ~ fisk hyse eers., x 5x X Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St;~0 tr Stat. nr. Stat. nr. St~t. ~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St~t. nr. Stat. nr. o3oi. o3ot. o3ol o3ot. o3ot. o3o. o3o. o3ot. o3ot. o3ot. o3ot. 353~359 ' j 50 2~ 599 o3ot. o3ot. o3ot. o3ot. o3ot. o3oi. o3o.. o3o2. o3o ; <:) '2 ~ f ' ,, ",=..;.82 I at j f i \ I uken i i Mode.~ Måøy ' I Bergen Forø Åesund... ~ Andre.~ ~~~ ~ Oso O 2! ' t.~ 33 Stavan~er ;&~ Vadsø ' 58 Vardø Tromsø Bodø _ 6 56 Hammerfest _. 43 Trondheim _ :' 53 Svovær _ Kristiansand :.4 _ Egersund , 4 35 KoperVIk....,.._:, ::" 36 Haugesund_: '7. : varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for u~ørse!en i at av vedkommende varegrupper over tostedet 64 Andre Maøy Vadsø Vardø Hammerfest Svovær... ; Tromsø Kristiansund Trondheim Bodø Haugesund Kopervik Oso Egersund Stavanger. :.....

15 ] TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Sta~dnger }(opervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... Satet Satet Satet Satet Satet Annen j Kipp Kipp Kipp Haitran Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje og høgv. Medisin wcrog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer hod. tran tran vårsid i at tran, oje X 9 X 2 9 X 3 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X 8 20 X 20 X 2 20 X _s_t Stt_S_t~~~~~~s~s ta. nr. a. nr. ta. nr. s_t s tat. nr. tat. nr. ta. nr. tat. nr. tat. nr. s~~ss~~s s s s_t tat. nr. tat. nr tat. nr. tat. nr. tat. nr. ta. nr i , ', , : i, ~ _:i = s 4o 94 \ 7 0" = 40 so ! ~~~~= ~ ~~~ = =~= = = ~ = ' !._ I i I at ! \ 4 08 I uken ! ! TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger }(opervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre.... Industri Sid Herme Herme Annen J, Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr Side Tang Rogn tran, b. Tran og fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~~ J Sb fiske herme fiske be satet og herme og og utjenig Rå seog avf. i at oje brising småsid herme ::g S,..: o herme tikk produk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk ;,:::; i~ "" tikk i at ter sid sat rogn neske X ,.2; 2S X 25 X 25 X 2 25 X 3 25 X 4 25 X 7 føde 25 X 9.~25x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. St t Stat. nr S j0ei ositr _ , , , _ o /264 = 2o 62 = = o 9 39 ~~~~ = / = = = = = = 32! = 32 3, = 659 = ~ g~~ I at j I uken \ i :n p :::s ;"'..., ~ IV? s... '>) ;j U.o.o

16 A.s ] ohn Griegs Boktrykkeri, Bergen