FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars Nr. l J. Utgitt av fiskeridirektøren

Transkript

1 FISKETS GANG Utgitt av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 10, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiske nytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 15152/82 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 31,oo pr. år. Pristariff for a11nonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må ba~et oppgis som kide. Nr. J AV INNHOLDET DETTE NR: 29. MARS Lover og bestemmeser gitt i medhod av ov side 195 Innvandring fra Storbritannia ti Norge av havert.. (( ÅRGANG Fiskerioversikt for uken som endte 24. mars 1962 uken som endte 24. mars var det gjennomgående gode værforhod angs hee kysten. Torskefiskeriene går sin gang med forhodsvis tifredsstiende utbytte i Troms, Lofoten og Møre. Finnmark er vårfisket begynt noe skuffende. Det tas fortsatt en de sei på Hatenbanken, men mesteparten av fisket foregikk i siste uke utenfor Sunnmøre og Romsda. Pigghåfisket er noe avtakende. Utbyttet av fiskeriene etter vanige fiskesorter og reker var bra for hee det sørvestige og sørige kystområde. midten av siste uke dabbet vårsidfiske på Mørekysten av og siden trakk bort. Imidertid var det sid ti stede på Hatenbanken, hvor snurperne tok tides pene fangster. Fisk m.v. utenom sid og øyepå. Vårfisket i Finnmark: Oppsynet med dette fiske be satt 19. mars. I sin første uke ga det under gode værforhod ukefangs1t på 1333,4 tonn fisk og 34,8 tonn reker sammeniknet med foregående og siste uke av vinterfisket 1013 og 43,6 tonn. Mesteparten av ukens fangst be tau i Vest-Finnmark - i Øs:t Finntnark er det ite å få. Det be tatt 8 tonn torsk sammeniknet med 3700 tonn i samme uke i fjor. Av torsken be det hengt 136, satet 189, ise1t 09 og fiietert 684 tmm. Tranpa11tiet utgjorde 227 h, rognpartiet 261 h. Torsken veier 3 kg pr. stk. Av annen fisk be det tatt 76,5 tonn hyse, 35,1 tonn tonn sei, 1,5 tonn brosme, 8, tonn kveite, 19 tonn steinbit, 72,3 tonn uer og 3,1 :tonn båkveite. Det detok 417 båter med 1609 mann i fisket sammen Iiknet med 942 båjter og 4071 mann i fjor. I siste uke detok bahjt annet 19 tråere, som tok 491 tonn fisk. Troms: Bortse:tt fra skrei be det i fyket i uken iandbrakt 274,6 tonn fisk og reker mot 353,3 1tonn uken før. Partiet besto av 106,3 tonn annen torsk, 5,2 tonn sei, 37,9 tonn brosme, 41,4 1tonn hyse, 2,5 tonn kveite, 20,2 tonn uer, 1,5 tonn steinbit og 59,7 tonn reker. Skreifisket: Troms hadde ukefangst på 716 tonn, hvorav i Berg og Torsken 416.tonn. I dette distrikt veier fisken nå gjennomsnittig 3,5 kg. Fyket har samet skreifangst på 5804.tonn mot 4960 tonn i fjor. Det er hengt 824, satet 2498, iset 968 og fiet.ert 1514 tonn. 191

2 Nr. 13, 29, mars 1962 Fisk brakt i and.i Finnmark i tiden 1. anuar- 24. mars Fiskesort Mengde Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti Sating Henging Berme- tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reker I at ( <<pr. 25/ (<pr. 26/3-60, Lever 6988 h. 2 Tran 2520 h;, rogn 1484 h., hvorav satet 393 h., fersk 1091 h. 3 Herav tonn hengt rund. 4 Herav 67 tonn rotskjær. 6 Herav også ti fiskeme og dyrefor: hyse tonn, sei tonn. 6 Tran 227 h., rogn 261 h. hvorav satet 49, fersk 212. Vesteåen YtteTsiden: Fisket var i uken S 1 tørst for AndØyC. 1ned 237 tonn. Øksnes og Langenes hadde 132, Bø.39, Gimsøy 9 og Borge 50 tonn - i at i uken 467 toun, smn øker totapa11tiet ti 6921 tonn n1ot 8084 tonn i fjor. Det er hengt 204:H, satet 2175, iset 1299 og fieten 1399 tonn. Lofoten: Under gode værforhod be det i ukens Øp brakt i and 5567 tonn skrei 1not 7176 tonn forrige uke og tonn i uken ti 25. mars i fjor. Det beste fiske foregikk fra Stmnsund og vestover og på Risværfetet. Fisken synes å sige noe vestover. Garn:IJisket er fremdees u jevnt, inefisket jevnt og bra, juksaj~isket smått. I alt er det fisket tonn mot tonn i.fjor og tonn i I år er det hengt O, satet O 799, iset 1867, fietert 3024 tonn. Det er produsert h damp tran, satet 5957, sukkersaltet 6685 h rogn, iset og hermetisert 507 h. Fisken veier nå fra 3,66 ti 4,8 kg, derunder garnfisken 4,16 kg. Også everinnhodet avtar noe. I fisket detok 2810 båter med 9591 mann 1not 2569 båter og 8692 n1ann i fjor. Hegeand: Det er fisket 222 tonn mot 292 tonn fjor. V i kna: Ukefangsten be på 00 tonn - den stør- Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar _:_ 24. mars 19o2. Fiskesort Skrei.... Annen torsk Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite.. Fyndre... Uer.... Steinbit... Størje.... Pigghå.... Annen.... Reker.... Anvendt ti ~eng ~----~----~ de Ising og frysing Sa-. H tonn Hengmg er- Rund Fiet tmg metikk tonn tonn tonn tonn _, tonn 120 I at «pr. 25/ ~--~ ~ «pr. 26/ j j Damptran 1212 h, rogn 3259 h, hvorav 712 h satet, 2547 h, fersk. Eksportert ever 3293 h. ste hitti. I at er det fisket 31 O tonn mot 246 tonn i fjor. Det er hengt 206, sahet 5, iset 52 og fietert 47 tonn. Sør-Trøndeag: Ukefangsten be 17 tonn og i at er det tatt 5L1 tonn mot 169 tonn i fjor. JVIø1 e: Ukefangsten utgjorde 429 tonn og i at er det tatt 2050 tonn mot 1711 tonn,i fjor. Det er heng1t 7, satet 223, iset etc tonn. Landets samete skreiutbytte utgjør tonn 1not tonn i fjor og tonn i De:t er i år hengt 17 9, satet , iset 7801, fietert O 441 tmu1, damptran h, satet rogn 8058, sukkersatet 7195, iset etc h mot i fjor henhodsvis: Levendefish: Fra Levendetiskagets distrikt be det i uken føit ti Trondheim 24 tonn ev. torsk og ti Bergen 12 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 6,5 tonn ev. torsk, fra Rogaand 2 tonn ev. s1nåsei og fra Hordaand 6,5 tonn ev. torsk, 4 tonn ev. småsei og 0,5 tonn diverse ev. :Eisk. Seifisket: Seifisket på Hatenbanken er av nindre omfang enn tidigere, hviket devis skydes ko- 192

3 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden 1. januar mars Anvendt ti Fisk brakt i and i So1n og Fjordane i tiden 1. januar mars Skrei Fiskesort Mengde Ising og.fry- Sa- Hen-. Her- me- IF""=" og smg tmg gmg tikk dyrefor..... tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette ~ Marefyndre Å Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annenfisk Hummer Reker Krabbe Herav: ~-- I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 18/3 196j j I ««19/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag, Håbrandfiskernes Sasag og Sagsstyret for størjeomsetningen. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2 Lever 277 h, 3 Tran 717 h, rogn 1271 h, herav sat 138 h, fersk 1133 h, isjoner meom seigarnbrukene og sidedrivgarn. En stor russisk sidefåte arbeidet på banken. Istedenfor har Mørebåtene trukket sørover ti fet utfor eget fyke, hvor fisket var godt. ~i Frøya be det. i uken evert 22 tonn søyd sei,fra Hatenbanken. Møre og Romsda: I uken som endte 18. mars be det på Nordmøre iand brakt 356,7 tonn fisk, hvorav 39,1 tonn torsk, 267,6 tonn sei, 8,4 tonn ange og brosme, 4,7 tonn hyse, 5,3 tonn uer, 28,1 tonn pigghå og mindre mengder av andre sorter. Om fisket i siste uke medes det fra Nordmøre, art det var veykket. Det be innbrakt tre tråfangster på :tis. ca tonn søyd sei fra Haten bank, mens Fiskesorter I at tonn It. heng-~herme oppising og Av dette ti frysing sa mg ing tikk maing.tonn to: to: tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette Skate Pigg h\ Makrestørje Hummer Reker Krabbe..., Annen fisk I at «pr 18/3-6j ««19/3-60( Etter oppgaver fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. garnbåter hadde 135 tonn vesentig fra Buagrunnen. Spesiet hadde Vevangdistriktet godt torskeog seifiske. Sunnmøre og Romsda meer om godt seifiske bant annet på Aktivneset, med fangster oppti 35 tonn. DistrikJtet hadde ukefangst på 1479 tonn, hvorav 1337 tonn sei, 17 tonn yr, 5 tonn ange, 20 tonn brosme, 90 tonn hå, 9 tonn hyse og tonn diverse fisk. Ti dette kommer skreiutbyttet. Sogn og Fjordane: Ukeutbyttet be på 966,4 tonn, hvorav 41,3 tonn torsk, 377,9 tonn sei (fra Sunn1nørsfetene), 9,7 tonn ange, 40,4 tonn brosme, 5,6 tonn hyse, 1,3 tonn kvei1te og 490, tonn hå. Det minker med håen. Hordaand: Ukefangsten ink. omtate I :tonn evende fisk be 63 tonn. Av søyd fisk be det tiført 4 tonn sei, 14 tonn yr, 4 tonn torsk, 18 tonn ange og brosme, 5 tonn hyse, O, 7 tonn kveite, 3 tonn hå, 3 tonn diverse og derti 0,3 :tonn reker. Rogaand: Ukefangsten besto av 10 tonn ev. fisk, 160 tonn søyd konsumfisk, 5 tonn fisk ti dyrefor - tis. 175 tonn. Swgerakkysten: Det be iandbrakt 120 tonn fisk. fisk. Osofjorden: Fjordfisk hadde i siste uke 15 tonn 193

4 Nr. 13, 29. mars~ 1962 Vintersidfisket pr. 25. mars 1962 I at I at I at I at Moti9611 Moti960 g Vårsid storsid vintersid sutt- sutt- 18/ /31962 jpr. 8/ / kvantum kvantum Anvendese vårsid 19/3 20/3 21/3 22/3og 23/3 Iset for eksport F s H F A F rosset for eksp. atet... ermetikk... abrikksid... gn... ersk innenands 39 sos I at s 815 2s Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot Herav 740 h fiet Shadyr: Krepsefisket østpå fortsetter. Fjordfisk hadde i siste uke 0,5 tonn kokte og 8 tonn rå kreps. Av reker hadde Fjordfisk 19 tonn kokte og 16 tonn rå, Skagerakkysten 40 tonn kokte og 80 tonn rå, Rogaand 12 tonn kokte og 58 tonn produksjonsreker, Hordaand 0,3 :tonn, Troms 59,7 tonn og Finnmark 34,8 tonn. Rogaand hadde tonn hummer. Sid og øyepå. Vintenidfishet: På :Niørekysten ebbet sidefiisket ut over midten av uken, først botnagarnfisket og dernest drivgarnfisket. Det vesentig1e av ukens garnfiske foregikk på Buagrunnen. Det sto v:ed ukens sutt fremdees sid på Hatenbanken, hvor snurperne tok ti des gode fangster ved et par anedning er. Ukefangsten utgjorde h og i at er det nå fisket h Viintersid, hvorav garnsid og h snurpesid. Det er iset for eksport , frosset for eksport , spes,iasatet , hermetisert , t~ me og oje , agn , innenandsbruk hektoiter. Feitsid- og småsidfishet: Fra Harstad n1edes det om fangst med trå i siste uke på Hegeand av 1780 h fabr.ikkvare. I distriktet Buhomsråsa-Stad be det tned andnot på Nordmøre :tatt O h,feitsid og 1495 h småsid, hvorav satet 44 og 24 h, ti fabrikker 57 og 1471 h. Fjordsid: Herav hadde Osofjorden 80 tonn, Skagerakkysten 12 tonn. Siden går t1i innenandsbruk og ekspovt (Tyskand). Tråfishet: Om tråfisket på Mørekysten medes det at utbyttet i siste uke be på 478 h Øyepå, totautbyttet siden nyttår 8930 h. SidetråLing har i uken foregått på Pax- og Vikingbanken. Derfra kom et parag ti Bergen med 800 kasser sid (a 46,6kg) og OOks. makre. Haugesund meder om tigang ti distriktet i uken på 92,8 tonn tråsid ti hennetikk, 65 h tråsid, 3164 h øyepå og 90 h skittfisk ti me og oje. I Egersund b,e det av reketråere og andre tråere evert 4194 h Øyepå ti fabrikk og 0,4 tonn trås.id ti agn. Dessuten everte utenandske tråere bant annet 29,2 tonn tråsid ti frysing. Loddefishet: I siste uke har.forskningsfartøyer og snurpere hatt kontakt med odde ca. 140 kvartmi øst av Vardø. Snurpere tok to fangster på 300 og 700 h- tisammen 1000 h. Lodden be beskrevet som mager. Summary. The weather conditions was good aso in theweek ending March 24th. The cod fishing is somewhat dissappointig. This is the. case in Finnmark) where the young cod season has begun with andings of.1118 tons compared with 3700 tons in the same weeh ast year. The andings of cod were smaer in Lofoten than ast week) namey 5567 tons against 7176 tons. The tota andings in this district amount to tons compared with tons ast year at the same time. In consideration of the good operationa conditions the andings might 194'

5 have been higher. The tota catch of spawning cod amount sa far to tons compared with tons in 1961 at the same time and tons in Of the tota quantity tons have been used for drying) tons for sating) ans for icing and O 441 tons for fieting. The saithe fishing on the Hatenbank has decined) mosty owing to competition with a feet of about 300 Russian herring drifters. The net boats have) however) found rather good saithe fishing on the banks off Sunmøre and Romsda. In the course of this week three trawers anded 230 tons of saithe at Kristiansund from the Hatenbank) whie net boats anded about 1470 tons (beeded) but round) from the Sunnmøre and Romsda grounds. The dogfish is sowy eaving Norwegian waters now. The adings are decining and Sogn og Fjordane had on y 4 90 tons of this fish during the week compared with 963 tons ast week. The winter herring fishery is ebbing out. During the week the schoos eft Møre waters and at the weekend ony the Hatenbank was sti rendering same catches. Sa far hectoitres have been anded compared with hectoitres ast year (fina resut ) hectoitr-es have be en sod for fr-esh export) h for- freezing for exjjort and h for sating (ony specia cures). The capein fishery seems sti to be far away. Schoos of fish have been pointed out about 140 nautica mies east of Var-dø) W'here two purse seiners caught 700 and 300 hectoitr-es ast week. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov. Utvidese av maskevidden i tr-å. Som meddet i meding av 29. januar 1962 trer bestemmesen i kg. resousjon av 26. januar d. å. om utvidese av maskevidden i trå i kraft fra og med. apr.i d. å. når det gjeder fiskeposen. Etter denne datum er det forbudt å nytte trå hvor naskevidden i seve fiskeposen er mindre enn 130 mm når fiskeposen er av mania eer sisa og 120 mm når fiskeposen er av syntetiske fibrer. Oppsynet og Ferskfiskkontroen er instruert om å foreta kontro av at bestemmesene overhodes. Eksport av satet sid ti Sverige. Ved kg. resousjon av 9. februar 1962 er bestemt: I medhod av midertidig ov av 30. juni 1955 om reguering av og kontro med produksjon) omsetning og utførse av fisk og fiskevarer m. v. bestenmes: I. Forhanding om og sutning av sag ti Sverige av ae typer satet sid som er tivirket av storsid og vårsid, med unntak av havkonserves, kan i 1962 bare,foretas av Eksportutvaget for satet storsid og vårsid. i. Denne resousjon trer i kraft straks. Opphevese av bestemmesene om bruk av beskyttesesnot på øvre side av fiskeposen i trå. Kranpr-insregentens resousjon av 22. desember Ved kg. resousjon av 9. januar 1959 be det åpnet adgang tji på nærmere fastsatte betingeser å nytte beskyttesesnett på oversiden av fiskeposen i trånøter med en maskevidde på 11 O mm eer mer. B. a. på grunn av de store probemer som iandføringen av småfaen fisk har skapt for omsetningseddene i Nord-Norge er det nå bestemt at adgangen ti å nytte beskyttesesnot på oversiden av fiskeposen ska bortfae med øyebikkelig virkning. Etter dette er det gitt såydende kg. resousjon av 23. mars 1962:!. I, annet edd, 1i Kronprinsregentens resousjon av 22. desember 1955 om bestemmeser om satvannsfiskeriene ska yde: «Det er forbudt å bruke noen som hest innretning som snører sammen eer på annen måte innsnevrer maskene. Det er dog adgang ti å feste ti undersiden av fiskeposen seiduk, nett eer annet 1nateriae for å hindre sitasje.» I. Denne resousjon trer i kra:fit straks. EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER f95

6 Uke- fangst Rapport nr. 9 om skrei- og oddetorskfisket pr. 24/ KgJisk pr. H ever Anta Tota-\ Anvendese Anta fangst. Fersk Distrikt 100 stk. fiske- Heng- Satmg f. ' fisk tonn søyd prosent fark. mann ing rysmg tonn tonn tonn! tonn Finnmark vinterfiske vårfike 'froms / / / Lofotens opps.d / / ) Lofoten for øvrig \ / / / V ester åen... J Hegeand, Saten Nord-Trøndeag / Sør-Trøndeag / Møre og Romsda / / / ) Damp- ti ' Lever Rogn trarr a~~:;" h i 1 Sating Fersk n1.m. h h h ) TT an- -~---~ ) ) ) ) ) ) J R 006 J1) o År 1962 ti 24 / / / / / / / / / / ' Finnmark Lofoten ' Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofotens for øvrig Hege- Troms and Vinterf. Vårf. opps. d. ogvester- Saten _ ] åen Nord- Sør- Møre Trønde. Trønde. Ro~~da OOO~k Tis ' Henging tonn ! Anvendese torsk Sating F~~k frysing tonn \ tonn bj) Anvendese biprodukter... o....o 1-<~..0 ~~ ~:a s ~ Q.) Q.) ~ bj) p bj) ~......,... ~ bj) bj) - Lofoten 100 stk. År,!4:2 Kg fisk 1962 ti1 24 / 8,22 o11j / / / /s / / / / / ~ ~ o....o ~~ "" "" ~ ~ "" o(ij... o.,... -~ t> E- "" "" Detakese p~ ~.s ~ s ~ bj) ~ søyd pr. h Kjøpe-~ Fiske- Fisk- Tran o.=: 1-<bJ) fisk veier ever pro- ~ 00..o ~.~ rn..., ~... oo..o ~-< sent (:~ ~~~ ::r:.s "" o (:~ ~ro- Q.) o fart. fark. ere , , stk. 366/ / / / / / / / / / / / , , ! / / / / O : / / / / ! 51 1 Herav tonn ti fiet, hvorav i Finnmark under vinterfisket, 3657 tonn, vårfisket 683 tonn, Troms 1514 tonn, Lofoten 3024 tonn Vesteråen-Yttersiden 1399 tonn, Vikna 47 tonn. Møre 117 tonn. 2 Herav 1126 garnbåter, 610 inebåter, 1033 juksabåter, 35 snun;evadbåter. 6 med snurpenot; hvorav i Østofoten 797/210/734/27 f6. Vestofoten og i Værøy-Røst Landkjøpere 239, trandamperier Herav sukkersatet 6685 h. "Herav frosset 1032 h, ti hermetikk 6777 h. 5) Herav sukkersatet 510 h. 6 ) Herav ti hermetikk 459 h. 7 ) Herav ti.hermetikk 351 tonn, 8 ) Herav ti hermetikk 162 h ti dyrefor 169 h. 9 Leverkvantummet oppgis,å være eksportert fersk. 10 Herav ti hermetikk 84 h. 196

7 Mai ne-sardiner. Utandet Av februarutgaven av «Fishing Gazette» fremgår det, at det i Øpet av de første 23 dagene av sardinpakningssesongen 1962 be pakket bare 4000 standardkasser. Den nye ses.ong begynte. desember 1961 på basis av dispensasjon.gitt av den ovgivende myndighet. De fire tusen kassene be pakket av to av 'VIaines 39 hermetikkfabrikker. FaktiSik er det bare 10 ti 12 fabrikker som akter å hode åpent vinteren gjennom. Suttproduksjonen under den meget misykte 1961-sesong be kasser sardinhe'netikk sammeniknet med 2 mi. kasser som gjennomsnittsproduksjon og de kasser som be pakket i japanerne hoder seg ti bygning av tunainefartøyer. Dersom japanerne har føt seg konkurransemessig berørt av den forbøffende suksess amerikanerne har hatt med sine nye tunasnurpere kommer dette i hvert fa ik1ze ti syne ved noen avsakning i demes byggeprogram for inefartøyer av meomkassen, skrives det i «Padfic Fisherman»s januarutgave. Det nåværende program for byg~ging av tunafartøyer i Japan viser at japanerne hoder på inefisket, som den fiskemåte som høver best for japansk erfaring og evne, og ikeedes passer best for den utstrakte forskningsmessige innsat~ over ae verdenshav. Et besøk ved et av Japans edende skipsbyggerier som også er det største verft for bygging av tunafartøyer for fjerne hav, vi bevise dette. Mihi Siipyard Co., Ltd., Shimizu er ve'zstedet, som igger i et av andets viktigste tunahavner, som samtidig er et sentrum for tunafiskhermetikkfabrikasjon. I midten av oktober, da «Pacific Fisherman>> besøkte verkstedet var der 10 tunfiskinefartøyem under bygging. Deres størrese å meom 240 og 340 bruttotonn. I 1960 everte verkstedet 31 sike fartøyer, mens panene for 196r'''aengang ød på 40. Ordresituasj~nen f011< 1962 antydet en ennå større produksjon. Under besøket be fartøyet «Fukucho IVIaru x 13)) inspisert. Bruttotonnasjen var 340 og det hadde kapasitet for oppbevruring av 270 tonn frossen størje. Fartøyets engde var 149 fot og frysekapasiteten 9,5 tonn pr. døgn i uftinnbåsh1gstunne. Fartøyet utstyres med en Nigata diese på 750 HK og har to 130 HK hjepemoto1rer, som driver hver sin 100 KW generator. KjØingen besørges, av tre U.S. Viter kompressorer med 6 syindre, som drives av 50 hk motorer. Det instrumentee utst)'r ombo<'d er uvanig interessant. Fartøyet er utstyrt med Sanzen Eectronics Co. s kombinerte ekkoodd og «fish finder», som gir horisonta og vertika registrering med forskjeige grader av forste11kning og intensifika- sjon. Fartøyet har et gyrokompass med to repeterskiver fabrikert av Tokyo Reiki Seizosho. Radar og ""Orindikator hører ti utstyret og muigens ennå mer bemerkesesverdig et termometer for kontinuerig avesning av sjøtemperatur. Forbindese med omverdenen oppnås med to Hotaka-sendere og fa,rtøyet har også radiopeieappara t. Dette fartøy er typisk for meomkassen av inefartøyer, som nå foretrekkes på grunn av deres Ønnsomhet. For ca. 5-6 år siden g;ikk tendensen i retning av å bygge inefartøyer på over 1000 buttotonn, men de viste seg mindre ønnsomme og ingen nye er bygget på fere år. Tendensen nå for tiden innbefatter fartøyer i stønesesgruppen fra 250 ti.500 bruttotonn, mest aminneig fra 250 ti 340 tonn. Et annet tunfiskfartøy, som be besøkt samme dag, var «Suzu_ Maru x 5», som nettopp kom inn fra sin åttende fangsttur med 220 tonn tunfisk, «Spearfish>>, «Saifish)), sverdfisk og hai tatt i farvannet meom AustraJa og New Zeaand på høyde med Sydney. Besetningen var på 29 mann og fartøyet var med 220 tonn om bord fuastet. Turen hadde tatt 60 døgn fra havn ti havn. Fartøyet va1r i p'ima forfatning, ikedan asten. Det ater ti at den vanige praksis for frysing om bo,rd i japanske tunafartøyer går ut på straks å føre fisken fra fon'dekket, hvor inen haes, ti frysetunneen, hvor fisken uftfryses. Derfra føres fisken ti en av hovedrommets mange avdeing er for tørr. fryse1agrin.g., Når fisket er sakt og gir mannskapet god tid ti å hodc tritt med fangsten, praktiseres det ofte å a storfaen fisk bi renset og oppkuttet ti støue stykker, som dernest bir frosset og gassert. Hermed oppnås stor rombesparese. Ti andre tider, når fangsten kommer hurtig om bord, er det vanig å rundfryse sev de største fisk, men samtige bir bøgget og søyd stjraks de kommer på dekk. Ae disse fartøyer er utstyrt med to Iinehaere på fordekket. Bare den ene brukes og den annen hodes i reserve. Linene er nesten atid aget av vinyon fiber, vanigvis kfaon fra Kurashiki Rayon Co. Russisk-britiske forhandinger om fiske ved den: russiske kyst i Barentshavet. I henhod ti «The Fishing News)) (23/2) be det 19. februat bekjentgjort, at den russiske æegjering har samtykket i å ;ta opp drøfteser med den britiske regjering om fornyese av traktaten, som gir britiske tråere rett ti å fiske innti 3 mi av" di=n 'ussiske kyst i Barentshavet. En tasmann for Utenriksdepartementet uttate, at drøftesene vie ta sin begynnese i Moskva snart. Den nåværende traktat, som be oppsagt av Russand for et år siden, utøper i mars måned. Isandske tråermannskaper streiker., Ve 2 uker på forhånd be det sendt ut streikevarse fo,r mannskapene på isandske tråere fra og med 10. mars. Riksmegingsmannen har hatt møter med partene uten at enighet er oppnådd. Streiken trådte så i kraft ved midnatt, natt ti Ørdag 10. mars. N. ANTHONISEN & CO.. ETABL BERGEN TLF Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteer kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. AJs ER SUND ER EGERSUND Teegr.adr. Fryseriet Teefon

8 Mannskapene krever ca. 13 pst. Ønnsøkning og dessuten fu pris for den fisk som bir brakt i and ti foreding. Den isandske tråerfåte består nå av 46 skip. Av disse skip igger for tiden i oppag p. g. a. Økonomiske vanskeigheter i forbindese med dårige fangster. Det vi ta fere uker før streiken får fu virkning. Streiken trer nemig i kraft bare for de tråeres vedkommende som igger i havn, og det gjeder for øyebikket visstnok bare et par båter. Redere og mannskaper be i atskiige tifeer enige om å dra ut på fiske ike før streiken skue tre i kraft. På denne måten har man oppnådd en faktisk utsettese av streiken for store deer av tråerfåten, idet det er enighet om at båter som er ute på fiske kan fuføæ både fangstturen og en eventue sagstur ti utandet. Dersom det imidertid ikke bir oppnådd enighet meom sjømannsforeninger og redere i øpet av et par uker, vi i at ve 30 tråeæ med mann ombord stoppe fisket. Isands torskefiskerier. IfØge underretning fra Fiskifjeag Isands utgjorde utbyttet av Isands torskefiske i året 1961 i at tonn søyd fisk med hode sammeniknet med tonn i Av fisken be det iset for eksport tonn (1960: tonn), fietert tonn (1960: tonn), anvendt ti stokkfisk 47 58,3 tonn (1960: tonn), satet tonn (1960: tonn), ti fabrikker 3708 tonn (1960: 6580 tonn) samt evert ti andte anvendeser 8389 tonn (1960: 8636 tonn). ord Neson med fu fangst. clord Neson» kom 3. mars ti Hu fra sin fjerde fangsttur, som hadde tatt 45 døgn. Fangsten besto av 2738 kits ferskfisk på is, som ved sag på det åpne marked oppnådde :E 6959, samt ca kits frossen fisk i 90 punds bokker. Lossingen av denne begynte 6. mars med direkte transport ti fryseager. For første gang var a frossenfisken bitt kappet før inniirysingen. Dermed oppnådde en å øke konsumvekten av hjemført fisk med meom en femtede og en fjerdede. FartØyet hadde vær i stand ti å fortsette med fisket under dårige værforhod, som tvang mindre fruvtøyer ti å igge på været, og det kom hjem med fu ast. (Fishing News 9. mars). K. & J SÆTVEIT A.S BERGEN Teefonsentra Teegramadr. ckittet Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaue i sesongen: Laks og ørret Stavanger Komm. Kjøeanegg Fryseri - Kjøeanegg - sfabrkk Eksport av sid og fisk SKIPSDIESELMOTORER Ferskvannskjøte FRM og JM Type Sy. HK Vekt For båter FR2M kg Oppti ca. 28' FR30M ' jk2m ' FR40M " " - 35' JS3M ' FR60M " - 40' jk4m " - 42' JK6M " - 50' " 35' sjark. 44 HK motor. Type JS3MCR. Fart 7,5 knop. Luftkjøte SLM og HAM. Type Sy. HK 1 P/, Vekt For båter SL 1M 160 kg Oppti ca. 21' SL2M 2 81/ ' SL3M 3 12'/ " - 27' SL4M " - 30' HA2M 2 22/ " - 30' " HA3M 3 33/ ' HA4M 4 44/ " - 40' HA6M 6 68/ " - 45' " ' sjark. 33 HK motor. Type HA3MCR. Fart 7,5 knop. Leveres med kompett vripropeutstyr av norsk fabrikat, Samtige modeer everes også i hjepe- og stasjonær-motorutførese. Kompette ys-, kompressor- og pumpe-aggregater. Be om tibud. over 50 år har vi spesiaisert oss på evering av motorer for skipsbruk. Agenter i de feste større kystbyer. - Rikhodig deager. - Uovertruffen service. Ferskvannskjøte. Serie «E». Type Sy. ute~t~rbo medht~rbo Vekt* kg E3M 3 168/ E4M 4 225/ / ESM 5 281/337 87d0 E6M 6 337/ / E8M 8 450/ / E12M E16M * Omtr. maks. vekt med stand. propeutstyr. 95' Nordsjøtråer. ERS8M motor. Fart over 12,5 knop. cf~~r.~ LANDETS ELDSTE SPESIALFORRETNING MOTORBRANSJEN 198

9 Innvandring fra Storbritannia ti Norge av havert (Haichoerus grypus) av G. Hicking (Natura History Society of Northutnberand and Durham and Newcaste upon Tyne) B. Rasmussen (Fiskeridirektoratets Ha vforskningsins ti tutt, Bergen) E. A. Smith (The N a ture Conservancy, Edinburgh, Scotand) Den atantiske gråse eer havert (Haichoerus grypus) er et reativt sjedent dyr. En britisk forsker anso i 1954 at taet på havert var ca Omkring av disse seer hadde sine faste samepasser utfor nord- og vestkysten av Storbritannia. På Storbritannias østkyst fantes bare eh eneste kooni, nemig på Farne Isands som igger et stykke utfor kysten, omtrent midt meom Newcaste og Edinburgh. Større koonier fins på Hebridene, Orknøyene og på øya Rona som igger omtrent midt imeom de to øgrupper, samt på Shetand. En vitenskapeig undersøkese av havertkoonien på Farhe Isand be satt i gang i Denne sekooni 'har vært kjent i minst 800 år og det b~e tidigere drevet en reguær sefangst på disse homene. Haverten gikk mot en tota utryddese da den be fredet i Ennå.i 1911 var haverten et sjedent syn på Farne Isands og bestanden besto neppe av mer enn 00 dyr. I 1930-årene økte taet ti dyr. En teing av nyfødte unger be foretatt i 1956, og på dette grunnag kunne man beregne at taet var steget ti meom 3200 og 3400 dyr. Kooniens størrese var omtrent den samme i Verking av havertunger på Farne Isands be forsøkt første gang i Ti og med 1959 var det bitt merket 1655 unger, og gjenfangster er bitt rapportert fra forskjeige kanter av Europa, som f. eks. Norge, Hoand, Danmark, Tyskand, Fær- Fig.. V oksene dyr og nyfødte unger av havert på Farne Isands i kastetiden midt i november (Foto: G. Hicking). 199

10 Fig. 2. Voksen havert-hann, Farne Isands (Foto: G. Hicking). øyane, og ikke 1ninst fra forskjeige kyststrøk av Storbritannia. Taet på utførte merkinger på Farne Isands i 1960 og 1961 er ennå ikke pubisert. Ae gjenfangster opp ti 1959 har bestått av dyr mindre enn 9 måneder game, men mesteparten av dem har vært under O uker. Gjenfangstene viser at det foregår en ganske stor spredning av årets unger borte fra merkestedet, men man har ingen oppysninger om de voksne dyrs vandringer. Undersøkesene over havert-koonien på Farne Isands drives av N atura His tory Socie~y of Northumberand and Durham and Ne wcaste upon Tyne under edese av Grace Hicking. Resutatene av merkingene er pubisert av Grace Hicking i de såkate «Farne Isands papers)) (se itteraturiste). Liknende undersøkeser be i 1960 tatt opp over havertbestanden i Skottand. Merking av havertunger bir nå foretatt på Hebridene, Orknøyene og Fig. 3. Havert-hunn med sin 4 dager game unge, Farne Isands (Foto: G. Hicking). på øya North-Rana. Semerkingen i Skottand foretas av the N a ture Concervancy, Edinburgh, under edese av E. A. Smith. Det er et nært samarbeid meom de vitenskapeige institusjoner i Engand og Skottand når det gjeder disse seundersøkeser. For merking av se på Farne Isands brukes et rundt pastikkmerke 3 cm i dia1neter (fig. 6. a) som festes i dyrets hae. I Skottand brukes et 6 cm angt båtformet pastikkmerke so1n festes i dyrets hae ved hjep av nyontråd og en hode-knapp (fig. 6. b ). En de havert tnerket i Skottand får også påsatt et ca. 7 cm angt svimerke på høyre skuder. På Orknøyene er svimerket en «V)), på Hebridene en «H)), og på North Rona en omvendt «Y)). Sik svitnerking be også forsøkt på Farne Isands i desember En er interessert i å få fest tnuig opp- Fig. 4. Nyfødt unge av havert med merke festet på haen, Farne Isands (Foto: G. Hicding). ysninger om svimerkets utseende når disse dyr bir gjenfanget. VIerking av unger i havertkooniene.foregår vanigvis fra siste d~ger av oktober ti begynnesen av desember. Ti utgangen av januar 1962 er 25 havertunger merket i Storbritannia gjenfanget i Norge. Spesiet i har ta~t på gjenfangster vist tendens ti å øke på Norskekysten.. Oppysninger om gjenfangster er i stor utstrekningbitt innsendt av finnere b. a. ti Fiskeridirektoratets Havforskningsinsdtutt og ti Fiskerimuseet i Bergen. I fremtiden kan ventes.fere sike gjenfangster, ette"t som merkeprogrammet både for Farne Isands og"for Orknøyene bir utvidet. Da det har vært s~t51-dige forespørser og gjetninger i pressen om hvor.. åi se merkete dyr kommer fra, kan det være av interesse 100

11 Fig. 5. Avrøtet havert-unge med merke på haen, Farne Isands (Foto: G. Hicking). å gi en orientering om de gjenfangster på Norskekysten som hitti er kommet ti vårt kjennskap. I forbindese med tabeen over de enkete gjenfangster vises ti kartskissen fig. 7, som antyder hvor dyrene kommer fra og ikeedes okaitetene for gjenfangst. A 8 52' Fig. 6. A: Gut pastic semerke nyttet på Farne Isands. B: Rødt pastic semerke nyttet på Orknøyene, Hebridene og North Rona. Det fremgår av kartet (fig. 7) at vandringen av havertunger. ti norskekysten fra Storbritannia synes å ha et visst mønster. Haverten fra Farne Isands har for det meste vært gjenfanget på strekningen Jæren-Karmøya, mens haverten fra Orkn Øyene for det meste er gjenfanget på strekningen Hardangerfjorden-Stad. Det er en de unntakeser i dette mønster, b. a. er ett dyr fra Farne Isands gjenfanget så angt nord som ved Frøya, ett utfor Sognefjorden. Av havert fra Orknøyene er bare ett eksem.par gjenfanget så angt syd som ut 50' 8{! ~ ;HETLAND ' ISL. ~~--~----r' e-4 nordøst. En forkaring på dette igger muigens i værforhodene på det tidspunkt ungene forater sitt fødested.-dyrene er født om høsten, og de søker ut i sjøen på jakt etter næring i november-desember. På denne årstid er det hyppige stormer i Nordsjøen og sydvestig vind er fremherskende. Såfremt de unge dyr svømmer unna vind og sjø skue vi vente en fordeing av gjenfangstene som er vist på kartet. Langs norskekysten var haverten tidigere meget aminneig, sædig utfor Trøndeag og Hegeand. Den fantes me~- spredt sønnenfor og nordenfor. I de siste årstider har imidertid haverten vært en sjeden gjest. Bare unntaksvis streifer haverten innover fjordene, og for det meste ever de enketvis og spredt i de ytterste kyststrøk. På bestemte steder som har vært kjent gjennom århundrer peide haverten senhøstes og årvisst å same seg i større anta for å føde sine unger. Den mest kjente av havertens yngepasser ved vår kyst er Haten (Froan) utenfor Trondheimsfjorden. Iføge Sivertsen ( 1957) var antaet av havert i denne kooni i årene under ynge-. } ~,""~ e// 24,'2 ;1 ~ i:~~~-:~3<'-'> IP/~ /,/ ~ HA VERT (HALICHOERUS GRYPUS) for Stavanger, Av dyr merket på North Rana er det bare en enke gjenfangst tatt ved Karmøya, mens 55 L---~~~~~--~------~----~----~~--~ ha vert fra Hebridene ennå ikke er fanget i Norge. z z 4 ' 5 ' s Vandringsretningen både fra Farne Isands og fra Orknøyene mot norskekysten er omtrent mot Fig. 7. Gjenfangster på Norskekysten av havert (Haichoerus grypus) merket i Storbritannia. Ot

12 Nr mars 1962 Oversikt over merkinger og gjenfangster av havert Farne Isands (F. ].), Orknøyene (0.), -North Rana (N. R.), 90 n. mi W au Orknøyene.) Nr. Ader ved Ader Merkested Merke mer- G jenfangs tsted ved gjen- Fangstog dato nr. king, posisjon og dato fangst, redskap uker, uker kjønn Anmerkninger F.I. 2 F.I. 16/ v/stavanger, 30/12-51 Oppysninger manger. 21/ Utfor Utsira, N 59 o 30', E 3 30; 3/ Trå Tatt av en fransk tråer. 3 F.I. Innsiden av Egerøy, 30/ c! N 58 27' E so 55', 9 Trogarn 31/ F.I. Vigdesnes v/jæren, 29/ ~ N 58 43', E so 31', 6 Garn Nr. 3 og 4 omtat av Hogersen i Fauna 5 F.I. Nord-Frøya, 10/ (2) : 98. 5/ ' d' N 63 48', E 8 50', 9 Torskegarn Vekt v/merking 24 kg. Vekt på merke- 6 F.I. Kvavåg, Karmøy, 29/12-59 stedet 23 dager senere 32 kg. Vekt vfgj.fangst 30 kg., engde 105 cm. Nordigste gj.f. fra F.I., og engste distanse vandret, ca. 600 n. mi (Hicking 1960). 23/ /z - N 59 20', E 5 10', 6 Garn Observert på Ise of May, Firth of 7 o. Utfor Turøy i Horda- 30/12-59 Forth, 21/ Må ha vandret / ,6' and, N 60 20', E 5 00', 6-7 Trogarn 6/12-60 n. mi med gj.snittsfart på 40 n. mi i døgnet (Hicking 1960). 8 N.R. Innøpet ti Vikse- Garnet stod på 18 m vann. Seen 24/ fjorden v/haugesund, ca. 8 Tro garn måte 110 cm., vekt ca. 40 kg. N 59 30', E 5o 15', Ojesø over bryst og buk. 10/ o. sannsynigvis n. mi NW av Kråke- - Torskegarn Lengde v/gj.fangst 130 cm, vekt 31 kg. 10 o. nov nes fyr, N 62 03', E To umerkete havert tatt i garn i nær- 5 00', j2-61 heten. Muig en mindre fokk ha vert på vandring angs kysten. sannsynigvis Utfor Rebnor N for - Torskegarn Vekt 35 kg. 11 o. 12 o. nov.-60 Bergen, N 60 46', E av nyon 4 51', 4/ / ' Utfor Gesvær v/upsøy, Skjeettet gitt ti Universitetet i Bergen N 60 11', E 5 02', (Meddet av Fiskerimuseet, Bergen). 25/11-61 ca. 10 Trogarn 2/ , ~ V/Toska, N for Bergen, ca. 8 Trogarn Lengde vfgj.fangst 105 cm., vekt 15 kg. N 60 40', E 40 55, Dårig hod. 1/

13 Nr. Ader ved Ader Merkested Merke mer- Gjenfangststed ved gjen- Fangst- og dato king, posisjon og dato fangst, redskap uker, uker nr. kjønn Anmerkninger 13 o. 14 o. 15 o. 16 o. 17 o. 18 o. 19 o. 20 o. 21 F.I. 22 o. 2/ , t Byrknesøy, N. for Ber- Svimerket med V på merkestedet gen, N 60 54', E 4 51', 6-7 Tatt på 15/ Gjenfanget etter storm 4/12-61 and O m fra bebyggesen på Byrknesøy. Sendt neste dag ti Akvariet i Bergen. Satt i sedammen. I dårig hod. Infisert sår etter merket i haen. Spiste ite, døde 6/ Avstand fra merkestedet 240 n. mi. Gj.snittsfart under vandring 12 n. mi i døgnet. 5/ ,~ Tranøy v /Forø, 6-7 Trogarn Lengde ved gjenfangst 100 cm., vekt N 61 29', E 4 57', 25.5 kg. 6/ / , ~ Nordpyntenav Reksteren, - Trogarn Lengde ved gjenfangst 07 cm, vekt N 60 05', E 5 25', 17,5 kg. Skjeettet overatt Universi- 11/ , C! Utvær fyr utfor Sogne Trogarn Garnet stod på 10 m dyp på sand 14/12-61 tetet i Bergen (Medd. av Fiskerimuseet). fjorden, N 61 02', E 4 bunn. Lengde ved gjenfangst 00 cm. 35', 20/ / , ~ Skorpevåg, S for Ager- 7 Trogarn Garnet stod på 18 m dyp. Lengde øy utfor Bergen, N 60 ved gjenfangst 100 cm. 20', E 4 56', 22/ / , C! Granvinfjorden meom 12 Garn Garnet stod på m dyp. Lengde Hamre og Granvin, N ved gjenfangst 00 cm, 60 10', 5 E 6 41', brystvidde 75 cm vekt 26,5 kg. 22/ / ca. U thea nær Bergen, ca. 12 Torskegarn Vekt ved gjenfangst 24 kg. 2, C! N 60 41', E 4 51', 28/ / , C! Sosvik ved Bergen, ca. 8 Trogarn Oppysninger manger. N 60 26', E 4 58', 29/ / /2 - Gåsvær i Sound, N for ve 9 Trogarn Oppysninger manger. Sognefjorden. N. 61 o 11', av nyon E 4 43', 3/1-62 7! ,- Nautnes, N for Bergen, ca. 12 Trogarn V-formet svimerke svakt synig ved N 60 37', E4 48', 10/1-62 gjenfangst. Lengde 90 cm, vekt 23 kg. O

14 Nr. Ader ved Merkested Merke mer- Gjenfangststed og dato nr. king, posisjon og dato uker, kjønn Ader ved gjenfangst, uker Fangstredskap Anmerkninger 23 o. 11/ , ~ Kvitingane W av Bataden, N 61 38', E 4 43', ::1 o. 24/1-62 2/ , ~ Tanangen, S for Stavanger, N 58 56', E 5 34', 26/ o. 3/ , ~ W av Oddekav i Sound, N for Sognefjorden, N 61 01', E 4 47', 30j Skutt Oppysninger manger. Svimerket på merkestedet 15/ Lengde ved gjenfangst 95 cm, vekt 14 Garn 35,5. kg. Svimerket tydeig. Skinnet tynt, itt betent. ca. 14 Trogarn Svimerket på merkestedet 17/ tiden dyr. Det be dengang drevet reguær fangst på haverten. Fangsten på Haten begynte vanigvis oktober. Først be bare ungene tatt under fangsten, mens de voksne mest muig be spart. Iafa forsøkte man å spare hunnene.! 1~70-årene var utbyttet unger pr. år. Men senere gikk bestanden tibake år for år. Omkring 191 O anso Coett taet på voksne individer ti under 200, og i årene besto stammen på Haten av ca. 00 voksne dyr. Fangsten disse årene var unger og 5-6 voksne hanner årig. Men sev denne beskatning synes å ha vært for sterk, for antaet havert be stadig mindre. Særig hurtig gikk Haten-stammen tibake i 1940-årene, da sekjøttet be brukt ti revefor. Etter siste verdenskrig var bestanden av ha vert på denne ynge pass praktisk ta1t utryddet. Imidertid var spørsmået om fredning av haverten på Haten tatt opp gjennom privat initiativ, og dette resuterte i den kg. vesousjonen av 24. mars 1953 som totafreder haverten i hee Sør-Trøndeag fyke. Undersøkeser sommeren og høsten 1954 ga som resutat at bestanden på Haten tate under 50 dyr. Hvorvidt taet har steget siden, vet vi ikke. Noen få homer og skjær angs Norges kyst vitner om at ha verten tidigere har vært en fast gjest og har hatt sine faste fødepasser. På disse steder be det også drevet en årviss jakt på haverten. Av stedsnavn som sannsynigvis har forbindese med sik sefangst kan nevnes Ertenøy sør.for Bergen, Er kna utfor Åesund, Ertvågøy i Sør-Trøndeag, Erfesa og Ertenråsa i Nord Trøndeag, E:rtnskjær og Ertnesfesa på Hegeandskysten. Haverten har vært borte fra disse steder i mange år. I den senere tid har man Inerket en sterk økning i forekomsten av unge haven angs hee kysten, og særig er dette tifee vinteren da man enkete steder taer om en ren invasjon av havert. Gjenfangster av merket haven som er kommet fra Storbritannia tyder på at det er en viss reaitet i disse observasjoner sev mn uttrykket «invasjon» rnå sies å være ve sterkt. Det er særig på strekningen Jæren-Sør-Trøndeag at denne økning i havertbestanden er bitt agt 1nerke ti av fiskerne. 1\!Ien mer spredte rapporter om økende forekomst av havert kommer også fra Nord-Norge. Såedes er fere dyr observert ved Arnøy utfor Satfjorden (Nordand). De som driver fiske angs kysten er ite begeistret for større mengder havert og fjordkobbe. Særig fra aksefiskerne som driver med kienot har det vært kaget. over disse seene som tar aks. Når det gjeder spørsmået om havert så foreigger det ikke noen undersøkese over mageinnhodet av de fangete dyr, og det kan ikke avgjøres ennå om denne seart tar aks, og heer ikke er det kart hviken fisk den foretrekker. Haverten er ikke fredet i Norge, bortsett fra Sør-Trøndeag fyke, hvor fangst av havert er forbudt i føge Kg. res. av 24. apri Dette vie være av verdi for dyreivet angs kysten om iafa en de havert-koonier kunne etaberes såfremt disse åpenbart ikke i særig grad infuerte på fiskeutbyttet i vedkommende distrikt. Skue havertbestanden bi atfor stor vie det neppe by på særige vanskeigheter å redusere den ti et ønskeig nivå. 204

15 Haverten er som tidigere nevnt totafredet i Storbritannia, og de teinger som foreigger fra Farne Isands viser en sterk stigning i bestanden. Det er muig at koonien her og på Orknøyene har nådd et metningspunkt, og at dette forkarer den økte utvandring b. a. ti norskekysten. På Farne Isands har man observert at ungene for det meste forater koonien ike etter at de er svømmedyktige. Likeedes forekommer -års og 2-års dyr i ubetydeig anta. Det er.først som kjønnsmodne 3-års dyr og edre at de synes å returnere ti sitt fødested for å bi mer fastboende. Såfremt havert-kooniene ved Storbritannia etter hvert bir overbefoket, og dyrene der.for vi vise en tendens ti å søke nye beitemarker, synes det heer ikke umuig at havert fra disse faryann skue kunne så seg ti på norskekysten og såedes i fremtiden gi et tiskudd ti den ie havert-kooni som aerede eksisterer på Haten, eer opprette nye koonier. Vi har ennå ikke noe direkte bevis for at voksne dyr fra de britiske farvann har. sått seg ti ved norskekysten, og at de føder sine unger her. De merkeforsøk som pågår i Storbritannia vi sikkert kunne gi oppysning om dette i kommende år. De britiske forskere er sterkt interessert i å få oppysninger om forekomst av havert-fokker på and, om de sames her for å føde sine unger eer for hårfeing. I Skottand panegges en fykartegging av havertforekomstene. Det ska foretas en teing av dyrene for sammenigning med forekomstene andre steder, f. eks. norskekysten. Det panegges å beskytte og føre kontro med bestanden i Storbritannia, idet man samtid:lg studerer bestandens innvirkning på fisket etter aks, torsk og hummer. Ennvidere ska man undersøke parasittiske nematoder som overføres fra se ti torsk, og andre faktorer. Summary The present artice on the migration of grey seas from British waters to the Norwegian coast is mainy intended to arouse the interest of the coasta popuation of Norway for the British marking experiments. The first part of the artice gives a review of the Farne Isand grey sea popuation and the scientific work carried out since 1951 by the N atura History Society of N orthumberand. Durham and Newcaste upon Tyne. Likewise the tagging work on the Orkneys, Hebrides and North Rana by the Nature Conservancy, Edinburgh is shorty reviewed. At the end of J anuary 1962 atogether 25 marked grey seas have been recap~ tured in Norway. These grey seas are coming party from the Farne Isands and party from the Orkneys. A more detaied ist is given of the recaptures and a map showing the ocaities. Amost a animas recaptured in Norway have be en found drowned in gi nets. One anima were taken aive and transferred to the Bergen Aquarium where it died after a few days. The migration routes,to Norway seem to have a certain pattern. The Farne Isands grey seas are mosty recaptured in the Stavanger area, whie the Orkney grey seas mosty are.found in the Bergen Stad area. As shown in the map there are, hmvever, a few exceptions to this genera pattern. The direction of migration both from Farne Isands and from the orkneys is towards northeast, and it is suggested that possiby the frequent southwestery gaes in N ovember-december are o ne of the factors infuencing the swimming direction of the very young grey seas eaving their home waters. A rev;iew is given of the occurrence of grey seas on the Norwegian coast where they have been very scarce s.ince the beginning of this century. Speciay Inentioned is the Haten coony which in the 1870-ies numbered animas. In 1954 this coony was strongy reduced and counted ess than 50 animas. The grey seas in the whoe Haten district was finay protected by aw in Apri There is no information on the present size of this coony, but it is sti considered to be very sma. In concusion is mentioned the possibity of grey seas from the British coast becoming estabished in Norway or augmenting the existing sma Haten coony. However, the answer to this probem ies in future recoveries of mature animas bearing a British tag. LITTERATUR Hicking, B The grey seas of the Farne Isands. Trans. Nat. Hist. Soc. Northd. Durham and Newcaste, 12 (4): The grey seas of the Farne Isands. Ibid., 13 (2): and Ennion, E. A. R Grey seas of the Farne Isands. Oryx, Journ. Faun. Pres. Soc., 5 () : and Couson, T. C Grey seas of the Farne Isands 1958 to Trans. Nat. Hist. Soc. Northd. Durham and Newcaste 13 (6): and Couson, T. C The grey seas of the Farne Isands. Ibid., 13 (7) : Sivertsen, E Seene. Norges Dyreiv, Bind I: Pattedyr: 229-'-235. Oso. Smith, E.A Sea marking in Orkney: October-November, Stencied report. The Nature Conservancy Edinburgh. OS

16 Små fisker, store fisker er ett å fange med PERLON -garn, fordi det er tynt, meget eastisk og usedvanig hodbart. PERLON-garn har mange fordeer: Det råtner ikke, ska ikke impregneres, har iten vekt- sev i våt tistand, fordi PERLON trekker praktisk tat ikke vann. Å fiske med PERLON vi si: Mindre arbeidsinnsats, større utnyttese av maskinkraften, mindre sit og større fangstutbytte. Sagt med få ord: Det ønner seg å fiske med PERLON. N =reg. varemerke

17 - - z ;'... :u :-o N 3» ;;: a N TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar tu 3. mars og uken som endte 3. mars Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid bris. brising aks kveite spette hyse torsk yr sei makre makre- pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vårsid eers i at størje Stat.~.~ Stat.m Stat=. St".m Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad = Oso Kristiansand ~, _21 31 Egersund Stavanger O z _j ~ Kopervik Haugesund Bergen O Forø = Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø ~ ~ Hammerfest Vardø Andre I at =-~ ~ ~~ ---w ~ ~ ~ - - I uken n yr ~ 129,---sz -n rr- --æ7 -u--=- -- _ ' MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet, TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen e. kjøt e. kjøt hyse- torske- sei- fiet torskesid eers sid i at frossen kveite makre makre- pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet steinbit- uer- sid- fiet aks størje fisk hvse eers fiet fiet fiet eers i at fisk i at Sx1 15x x Stat.nr. Stat.nr. Stat= Stat.m Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr , Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Sta vanger O O 3 35 Kopervik Haugesund Bergen O O 39 Forø Måøy Åesund Mode O Kristiansund Trondheim Bodø Svovær O Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at z4282 ~ 168 ~ s r u6 ~ I uken ~ ~ --u-,-v ----z w7 --3-,-r6 173 ~ ---yr u --5-4u~ -

18 TOLLSTEDER I uken Satet storsid og vårsid 1801 Satet 1802 Satet banksid isandssid 1803 Satet sid eers 1804 Satet sid i at 18 Annen satet fisk 19x Kippfisk ange 19x6 Kippfisk eers 19x7 Røykt sid 19x8 20x Reker 20x2 Seoje rå 20x3 rå 20x Hummer Sidoje, Haitran Veteri Høgvit. Medisin- nærhod. tran tran tran, oje j -~ 39 z :o IV 3 11) ~ ~ IV :u -~ i at Tørrfisk Tørr_fisk Tørrfisk KJ;;:- torsk se1 eers torsk 19x2 19x3 19x4 19x5 S6~~~-~ Stat.nr. Stat.nr. S6~~~- S6~~~-~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S6~~~-~ Stat.nr. Stat.nr.! S6~~~-~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 201, , , 402, , 502, , , , , Bank og Raff. etc. Herme- Herme-.. Annen Fiske- Fisk i Spesia- Sukker- Skadvr Fiske- Annet Satet _br. b._ ~ran sjødyr- tisk tisk. A. sd- Middags- fiske- herme- hav- be- satet herme- Side- ever- fiske- Tang- rogn Ra.semdustri- at og fiske- brising småsid Kippers he~e- Meke he~e- h~e- ~ikk konserv. handet rogn tikk me me me me spiseig skinn tran og ojer røykt tkk tikk tkk 1 at sid 55 Tromsø TOLLSTEDER b. tr. avf X X 25 X 25 X 2 25 X 3 25 X 4 25 X 5 25 X 6 25 X 7 25 X 8 25 X 9 tr.m.v sf1~5 Stat.nr. S~~~: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr. S~~~f Stat.nr. S~~~r- Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 1 ~ 0 ~ _ 909 t6o _ 2 9 2, _ 5 2 9, _ ot. 23ot. 23ot o ot Oso Fredrikstad Kristiansund O O Åesund Mode Oso Haugesund Bergen Fredrikstad I uken Åesund Haugesund Bergen Forø Tromsø Hammerfest ~ Vardø Svovær Kristiansund Trondheim Bodø Måøy Egersund Stavanger Mode Kopervik Kristiansand Hammerfest Vardø Andre ~ ~ - 51 Bodø Svovær Forø ~ - 61 Måøy Trondheim Kopervik Stavan~er Kristiansand Egersund Andre ~ I at... I