Fiskerioversikt for uken som endte 19. mars 19~5

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide ~ppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 2. mars 9 Nr. 2 A bonn em e nt kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark; Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: PristariH fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s teefoner 6 932, 80. Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenyttn. Fiskerioversikt for uken som endte 9. mars 9~ Det var stort sett bra værforhod i uken som endte 9. mars, men ruskevær ti havs angs storparten av kysten. Torskefiskeriene hoder fremdees et godt forsprang på fjoråret med godt fiske for Finnmark, Troms og Andøya. Vesteråen og Yttersiden har et fiske som er så som så. I Lofoten fiskes det forhodsvis bra ned garn, ine og juksa og tned betydeig mindre detakese enn ifjor. Notfisket har gitt ende utbytte, men er hemmet av at fisken står dypt. Sør for Lofoten har Møre og Romsda et ti des bra torskefiske. Det er fortsatt god tigang på evende torsk. Kystfisket for Møre og Romsda og Sogn og Fjordane var ende værhindret, mens utbyttet fra Hordaand ti Svenskegrensen be bra. Det tnedes om en enke håbrannfangst og om bra rekefiske. Vårsidfisket med garn synes sutt for iår, nens snurpenøtene har hatt veksende hed i uken med fiske for Øygaren, Utvær, Måøy og Åesund. Nordpå er det fremdees stistand i småsidfisket, men det ryktes nå om syner av odde. Kvantumet igger fortsatt atskiig bedre an enn fjorårets tisvarende. Fin I m arh: Det nedes mn godt fiske på Breivikfjorden. Fykets ukekvanttun av torsk var på 68, son bringer totafangsten opp i 2 96, smn er den største etterkrigsfangst av vinterfisk i Finn Inark. I fjor var partiet 9. I år er det hengt 268, satet 9, iset 33, prod. 329 h danptran, satet av rogn 638 og iset 2 h. Av annen fisk be det i Finnmark.i siste uke tatt 2 hyse, 6,2 sei, 8,2 brosne, 6, kveite, 6, iyndre,,2 steinbit, 20,8 uer og 0,2 båkveite. Inkusive torsk bir ukefangsten 23 not 330 uken før. 'f. ()/IS; Fisket i fyket er fortsatt godt og især fiskes det godt i Berg og Torsken. Detakesen i fisket hodt seg omtrent uforandret i forhod ti uken før. Ukefangstene var: Bjarkøy 2, Berg og Torsken 30, Hiesøy 22, Trmnsøysunc 92, TronsØ 3, Kars Øy og Skjervøy tis. i uken 93 Jonn, smn bringer totafangsten i 838 mot 29 i fjor. Det er hengt 09, satet 203, iset etc. 83, proc h datnptran, satet.203 og iset etc. 23 h rogn.

2 Nr. 2, 2. mars 9 Vescuc'crsiden: Det,gode fiske for Andøya hoder seg fortsatt, nens de andre distriktene ikke gir tinænnesesverdig ike godt fiske. Detakesen igger ca. O pst. avere enn uken før grunnet fytting ti Lofoten. I uken hadde Andøya 208, Nyksund 2, Bø, Borge 96 og Gimsøy 3. I at er det for Vesteråen fisket 38, Yttersiden 822 tis. 200 not 9 i fjor. Det er hengt 606, satet 693, iset etc. 90, prod h datnptran, tungs. av rogn 323, sukkers. 0, iset 699 og hennetisert 806 h rogn. /.r){ofisht~: Notfisket sotn begynte. mars har gitt overveiende mest stnåfangster, hviket skydes at fisken står dypt. Eers be eet fisket forhodsvis bra med garn, ine og juksa og tnest i IVIidtofoten. Ukefangsten be på 2 not 8908 i tisvarende uke i fjor. I at er det fisket 2 3 tnot 26 ' i fjor og i 93 santidig. Årets parti fordeer seg såedes på redskapene: Garn 2, ine 8066, juksa 383, not 3663 not i fjor henhodsvis: Detakesen er betrakteig tnindre enn i fjor, nenig 39 båter, hvorav garn båter 6, ine båter 6, juksabåter 9 og notfartøycr 9 (i fjor): ~2 666 ). Mannskapstaet i år er not 20 6 i fjor. Av fisken er det hen ~t O 6, satet 822, iset etc. 266, proc. 26 h dmnptran, satet av rogn 36, sukkers. 20, iset 20, frosset 29, hermetisert 088 h. Ti stede var 303 fiskekjøpere, 20 kjøpefartøyer og i drift 62 trandanperier. Fisken veier 3, 9 ti, kg, gjennotnsnittig,0 kg everhodighet er , transprosent 2. Den 2. nars var totafangstens anta 33 og k vanttunet 96. H eigeandsaten hadde i uken fisk og. Sør Trøndeag. \!iøre og Romsda hadde 23 og hat i at 68 not 203 i fjor og 892 i 93 satntidig. Det er hengt. satet 36, iset etc. 6 (derav ti hermetikk 68 ). Landets totakvantunz av torsk utgjør 9 93 mot 2 2 og 2 36 santidig i 9 og 93. Det er hengt 6 008, satet 23 39, iset etc. 0 09, produsert 23 0 h datnptran, satet av rogn 2 h (derav sukkers. 606) og iset etc h mot i fjor: I (639) 0 9. Troms: Av fisk utenom torsk hadde Trotns i siste uke 2 tnot uken før. Av fisken nevnes sei, 23 brosme, hyse,,6 kveite, 0,9 fyndre, 3 uer og steinbit.,r venrdish: Det er god tigang på evende fisk. I uken be eet fra Levendefiskagets distrikt ført ti Trondheitn 2G ev. torsk, ti Bergen 30, ti Oso pr. to kuttere 28, hvorav dog noe be evert i Fredrikstad og Horten. Utenom dette mottok Bergen fra Sogn og Fjordane 9 ev. torsk, fra Hordaand 26, torsk,, stnåsei og fyndre og otnre. K ystf:isket: \ Øre og Romsda hadde vær hindring ti havs. Ukepartiet be derfor på bare 62, hvorav 6 torsk, 38 sei og yr, I hyse. '\ogu o.!~ Fjonmu~: Været var smn for IVøre og Rmnsda og Yåøy hadde i uken bare 6, hvorav 9 torsk, sei og O hå. ouf!!({: Det var bra fiske ned ukefangst på 0, hvorav tidigere omtate 29 ev. fisk, derti 8 søyd torsk, 88 sei og yr, 2 ange og brostne, 3 hyse og 0 hå..'!.!,f In tu: Ukefangsten be 230, nest yr og sei. \ut,u,r'mh hysr.cn: Det be på ny en ukefangst på 00 fisk og dessuten 20 g arnfanget fjordsid. Os! o fjorden: Det be I fisk og 2 garnfanget sid. fzbrann: Ukefangsten be en enke angst. Re her: Osofjorden hadde 9 kokte og 2, rå reker, SkagerakkystenRogaand 0 kokte og rå reker, Trmns,3. Fortsettes side. 62

3 Fersk 6 Rapport nr. om skrei og oddetorskfisket pr. 9/3 9. Nr. 2, 2. mars 9 Kg fisk pr. Anvendese J Lever Rogn Uke An Tota fangst 00 stk. Distrikt pro fiske fisk H ever sent Satet Damp ti Tran ta Anta fangst tran annen Fersk mann Hengt fross. tran Satet nm. søyd fark. h h h h Finnmark Troms /0 0/200 / ' Lofotens opps.d /0 820/ )39 23 ) / 2 ) 88 3 ) 8 Lofoten forøvrig 300/0 800/20 / ) 28 h 20 Vesteråen... j Hegeand, Saten ) 6 NordTrøndeag.. SørTrøndeag ) 0) 66 Møre og Romsda 23 30/3 000/00 0/ ) ) 88 Tis i / Ar 9 tip 9 / / / / 3 9 /a 90 8/a 99 9 / / / /a Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d i 630 Sammenikning med tidigere år. Tonn søyd torsk Lofoten forøvrig og Vesteråen Hege and Saten Trønde. Trønde. Møre Nord Sørog Romsda stk Tis Anvendese torsk Fersk Hengt Satet og fross Ar Anvendese biprodukter Lofoten 00 stk. søyd fisk veier Kg fisk pr. h ever Detakese. ' '~ KJøpe Fs 'e. i\ fart. fark. Fiskere ~ ~ 9 ti 9 / ho / / / / 3, / / / , / /0 380/0 ' 380/0 ' 380/0 380/80 30/80 0!0 380/0 360/00 3/0 820/980 80/ /980 00/ / /90 860/ /00 80/00 800/ ) Herav 6 garnbåter, 6 inebåter, 9 juksabåter, og 9 notfartøyer hvorav i ØstLofoten , Vest Lofoten 62999, Værøy og Røst 002. Det er fremmøtt 393 andkjøpere, 20 kjøpefartøyer og er i drift 62 tmndamperier. 2 ) Herav skarpsatet 36 h, sukkersatet 20 h. 3 ) Herav iset 20 h, frosset 29 h, ti hermetikk 088 ) Herav sukkersatet 0 h. ) Herav ti hermetikk 806 h. 6 ) 92 h. ever sendt i fersk stand. ) Herav 68 ti hermetikk. 8 ) Herav 282 h. ti hermetikk. 0 ) Herav 9 h. ti hermetikk. ) Herav rotskjær.

4 Nr. 2, 2. mars 9 I at Anvendese vårsid /3 /3 6/3 pr. 3/3 h h h h Eksportert fersk Satet Hermetikk Fabrikksid Agn... 3 Fersk innenands Fangstredskap: I at Snurpenot Garn Vårsidfisket pr. 20/3 9. ~0 Landnot ' 90 /3 8/3 og 9/3 I at Mot I at I at vintersid i 9 20/3 vårsid storsid pr. 20/3 2/3 h h h h h h h Sefangsten ved Newfoundand. Utandet. IfØge,,Fisheries Counci of Canada Buetin>> for I. februar utgjorde eksporten av seskinn fra Canada i 9 tisammen 2 0 stkr., verdi $ :Med hensyn ti årets fangst er åpningsdagene for sesongen de samme som i fjor, nemig. mars i St. Lawrencegufen og 0. mars «On the Front>>. Fryseritråeren "Northern Wave" snart på forsøkstur. "The fishing News>> oppyser, at den i Grimsby registrerte tråer '! N orthern \'V ave>>, som er chartret for ett år ti forsøksmessige fryseforsøk på fiskefetet, nå hoder på med å avsutte utrustningen i Hu Fish Dock, og vi være kar ti aygang i sutten av denne måned. FartØyet unkom ti Hu i november og arbeidet ombord utføres ov The Humber St. Andrews Engeneering Co. I noen års tid har det bakom kuissene vær arbeidet med å perfeksjonere en metode for hurtigfrysing av størsteparten av en tråers fangster av torsk og hyse. Dermed sikrer man seg at fangsten når havn i sjøfrisk forfatning. Hvis hurtigfrysingen under K R K Fabrikk: Storsandvik, Averstraumen. Tf. nr. 9. Monterte nøter. garn, tråer og vad. Notin Garnstrenger Tauverk Wire Sarkestoffer. Repanu~jon av nøter og garn. Eektrisk barkeri og not henge. Hovedkontor: Teefon i 22. BRYGGEN, BERGEN. Teegr.adr.: «FISKEREIDSKAP». fisket bir så veykket son man tror, og utbygges videre, vi det medvirke betrakteig ti forminsking av tråernes driftsomkostninger, ea tråerne dermed vi få adgang ti å opphode seg engre på fetene. Hovedinteressentene i det igangværende fors9.k er \'Vhite Fish Authority, British Trawers' Federation og Departement of Scientific and Industria Research. Et nyig konstruert hurtigfrysingsanegg er bitt instaert ombord i «Northern \'\!ave>>, og det antas at om ag 00 kits (3 0 kio) av fangsten vi bi rosset. Eksperter på fryseområdet vi så føge med besetningen, som vi være av norma størrese muigens med tiegg av to ckstrafok. Stadig mere fiskeme. I moderne gårdsdrift er fiskeme et meget verdifut ticgg ti god foring. Det er et påkrevd gunnag i foret ti såve kreaturer som fjærkre, skriver «The Fishing News>> den. mars. Før krigen hadde verdensproduksjonen nådd opp i om ag Under krigen sank produksjonen betrakteig, men synes nå å nå tibake ti game høyder. De seneste ta for 923 viser en verdensproduksjon på 80 L!2. Senerehen har det vært stadig ekspansjon, men det foreigger ikke statistiske oppgaver. I 923 taene hadde USA, som den største produsent en knapp edese på Japan, nemig med mot Dernest fugte Norge med 8 000, SydAfrika med 0 000, mens Storbritannia produserte , Tyskand Ti tross for sin store produksjon kjøpte og importerte USA fra andre and og konsumerte såedes tisammen Storbritannia importerte og hadde dermed et totakonsum på 0 3. Tyskand importe~ te i tieg g ti sin egen produksjon på fra Norge og Isand 6 0. Danmark bedrer hurtig sin stiing. Landets produksjon har økt fra i 92 ti 3~) 00 i 9. Også andre and utvider, sik at det ve er muig at differansen meom førkrigsproduksjon og nåva.tende produksjon er bitt mer enn utjevnet.

5 Nr. 2, 2. mars 9 Fetsida og småsidfisket / 9 j3 9. FinnmarkBuhområsa ) BuhomrbaSiiad StadRogaand 2 ) Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid h h h Fersk ek~port... Satet... Hermetikk Fabrikksid Agn.,...,... 2 Fersk innenands... I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h Fra Portuga. Iføge en notis i «Dansk Fiskeriticende>> den J. mars ska tørkeværet for satfisken ha vært godt i Portuga i det siste. Ansagsvis igger eet ennå agret, som Yenter på tt bi tørket ti kippfisk. Om sardinfisket oppyses eet, at det har hatt en hedig tid. Der er innbrakt store fangster og konservesfabrikkene har hatt det meget travet. Hva eksporten av sarcinkonserves angår, meddees det, at Storbritannia har avtatt mindre enn året før, mens eksporten ti VestTyskand, Itaia og Begia har va:rt oppretthodt. også en båt fra farvannet vest av Utsira med 20 kasser ange og brosme tatt på iner. I Kosterfjorden og ved Strømstadskjærene har det vært åpent vann prakisk tat hee tiden, og ved en anedning hadde en de snurpenøter bra fangst, men senere fotsvant siden eer dårige strømforhod stoppet fisket. Isvanskene har ogsrt stoppet at rekefiske ved vestkysten. En de båter har imidertid som vanig på denne årstid fisket reker ved den norske syd og sydvestkyst med Egersund og Farsund som basis. Det be tatt gode fangster innimeom avbrutt av mindre bra vær. Reken be sendt ti Sverige pr. auto. Om ag 20 svenske reketråere detar i dete fiske. Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i «Svenska Vastkustfiskaren>> den 0. mars, skrives det, at isen i siste uke nesten har amsått hee det vestsvenske fisket. Fisket innenskjzcrs og derunder også brisingfisket med snurpenøter bar Ycert stoppet av fast is, og utenskja~rs har drivis umuigjort praktisk tat at fiske. De nærmeste fiskepassene med noenunde fritt vann har va::rt Hasehanken og vest for Hornet. Aerede i uken ti 26. februar begynte drivisen å bi besva::rig, men fisket kunne da drives i forhodsvis stor utstrekning ikke bare utfor Bohuskysten, men også utfor Haandskysten. Ean t annet tok Haands tråerne gode torskefangster i søre Kauega t. Også side tråerne kunne fiske uhindret både med fyteog bunntrft, og fikk også ganske bra fangster av sid av størresene 2 og 3. Man regnet også med at fisket ikke skue ide avbrekk på grunn av isvanskene, men mandag 28. februar var det «okk p;'t hyjtten». Vinden hadde dreiet vestig og isen presset på Jangs hee den svenske vestkyst. :Mandag morgen yktes det noen stykker båter fra GG og LLdistriktene å ta seg gjennom isen for å fiske vestenom den, men ved Haands og øvrige Bohuskysten presset isen så hårdt på at ae utbrytningsforsøk misyktes. Fra. mars var det bare ved Vinga og Oset, at en de båter kunne ta seg ut og inn. De svenske tråerne som fisket N.v. av Skagen op; på Hasebanken everte nesten ae sammen i Hirtshas. En de svenske trå og snurrevadfiskere som har fisket i Nordsjøen, har greidd å ta seg gjennom isen i en de tifeer i den forøpne H dages periode og GyJteborgs fiskehavn har ikke \rært uten fisk en eneste dag. J. mars kom en båt fra <dvnirspiken» med 00 kasser si<! og fisk og samme dag utenom andre båter Ny dobbetskruet hoandsk fiskekutter. I februarutgaven av «<Ioand Fish Trade» oppyses det at skipsbyggeriet H. de j\/iaas, :Maasuis nyig har evert den dobbetskrnede kutteren «\Vouter Johannis>> GO 9. Nyheten om det dobbete propeersett har forvodt en viss sensasjon i fiskerikretser. Det gir fordeen av økt fremdriftskraft. Kutteren måer 2 meter. Motorene er to p't hver J 0 HK med 200 omdreininger pr. minutt evert av N.V. «Scheeps Diese Motoren IVIY», IVIaasuis. Bakom maskinen er det instaert et hydrauisk reverserings og reduksjonsgir. Propeen hvis diameter er 00 mm gjrr 80 omdreininger. Farten be g jennomsnitig 9 mies pr. time. (For egen regning vi vi egge ti, at dette høres usannsynig ut). Engesk må og vekt omgjort ti nors<t pund 0, kg cwt 0,8 ~ stone 6,3 )!) kit 0 stones er an 0, iter ga on, i> 06 kg barre sid = 2,2 iter

6 . Nr. 2, 2. mars 9 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden For et par måneder siden be skroget sjøsatt. Kutterens stør. januar2. n.ars 9. reise er 2 meter og 6. Etter sjøsettingen paserte nok en Anvendese Fiskesort Mengde Ising Sa Hen~ Her~ Fiske sing ogfry ting ging :; ~ me Torsk.... ' Sei Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite... Rødspette.... Marefyndre... Uer... Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer. ~.. Reker... Krabbe... ".. Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad 2 2 OnaBjørnsund 6 Bremsnes. ' ~. ' 90 0 Haram... Søre Sunn;møre Grip... Kornstad Leverkvantum 9 h. isands reder ordre på en tons kutter av 20, m engde. Dette fartøy ska utstyres med en 200 HK <<Kromhout engine». Det førstomtate fartøyet utstyrt med ASDIC avgikk ti Isand i beg ynnesen av februar. Det vesttyske fisket 9. I henhod ti midertidige oppgaver iandbrakte de tyske kystside og havfiskefåter i 9 i at ca fersk og satet fisk og sid ti de fire store og fere mindre fiskemarkeder i VestTyskand og oppnådde en samet auksjonsverdi på 220 mi. mark eer over 363 mi. kr. Utbytteverdien er den hitti største i etterkrigsårene, mens den største årsfangst etter krigen noteres på 93 med en samet mengde på ti samet aupksjonsverdi på 209 mi. mark. Leveringsverdien steg i 9 med I mi. kr. tross en fangstnedgang på 000. Av totafangsten everte stortråerne nesten , verdi 6,66 mi. mark, sidetråerne og sideoggerne ti 30 mi. mark og kystfisket ti 2,8 mi. mark. (Dansk Fiskeritidende. februar). Fere Hutråere på satfiskproduksjon iår enn ifjor. I henhod ti «The Fishing News" for. mars vi tråerrederne i Hu i år utvide satfiskproduksjonen, hviket vi være en hjep for arbeidsøsheten på den tiden ferskfiskmarkecet er sakt og fartøyer bir agt opp. :Mens antaet av tråere som vi g å inn for satfiskproduksjon er uvisst tyder at på at Hu i hvert fa vi fordobe sin aktivitet på området. Det be tatt spesiee satfiskturer fra havnen i fjor, men et av de hedigste av disse fartøyene er ikke mer, nemig det foriste «Roderigo". Det antydes at det vi bi tatt meom 8 og 0 satfisktnrer, og at fem firmaer vi gå inn for dem, nemig Hudson Bros., Trawers Ltd., Thomas Haming and Co., J. Marr and Son Ltd. Fiskefartøyer ti Isand fra Nederandske skipsbyggerier. «Hoand Fish Trade" for februar innehoder føgende: Foreesningen i oktober 93 av Mr. Zvosman, direktør i Hoand Launch Ltd. Amsterdam pft den intemasjonae fiskebåtkongress i Paris har resutert i en ordre fra en isandsk reder ti ovennevnte firma. Ordren gjadt bygging av en kutter. Pokaen for sesongens best behandete hoandske satsid. IfØge «Haagsche Courier" tifaer pokaen, for 9sesongens mest vebehandece sjøsatede sid, skipper :Martin Taa på kutteren SCH 8 «Oceaan v". Prisen består av en søvpoka og en sa.:rskit vimpe, som fartøyet har adgang ti ft føre. En særskit kommisjon bedømmer de iandbrakte sidepartier. T HETSAK IEBOLAGET URET & REKTANGELN Gotagatan 06 (f. d. Piehs Fryseri) STOCKHOLM Teefoner: OI 3 9 OS 9 39 SNABIBIFRYSNING... IFRYSLAGRIN.G KYLLAGRING Frysagerrum, frysceer och frysfack uthyres Låga taxor God service

7 Nr. 2, 2.!ars 9 Iandbrakt fisk i Troms i tiden. januar9. mars 9. Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa frysing ting Henging Her metikk Torsk Skrei *) *) 09 Sei... 9 Brosme... Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Makr.størje. Annen Reker I at *) Korrigert. Da rederiet A. v. d. Zwan & Zonen N. V. kunne underrette skipperen og hans mannskap om seieren og prisutdeingen, som fant sted 2. mars, måtte dette skje over Scheveningen Radio, fordi «Oceaan V» befant seg på fiske. Det er første gang skipper Taa vinner denne pris, og noe av æren faer også på rederiet A. v. d. Zwan & Zonen (som er en av de største sideeksportørene i Scheveningen). I skipper Taas tifee m~t det sies, at mesterskapet er særskit fortjenstfut, fordi hans båt stadig er å finne bant de kuttere som iandbringer størst fangster. Ti tross for det store fangstutbytte har skipper Taa og hans mannskap viet fangstens kvaitative behanding den st~jrste oppmerksomhet. Siden ganes og sates ombord umiddebart etter fangsten. «Ocean V» hadde i 9 samet fangst på 29 hetønner satet sid samt 299 kasser fersk sid. Fisk brakt and Finnmark i tiden. januar 9. mars 9. Fiskesort Mengde Anvendese Ising og Sa Heng Fiskefrysing ting ing me Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at Lever 2 83 h. Utvunnet damptran: 329 h. Rogn 2 h, hvorav 2 8 iset, 638 satet. Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hvafangst og andre produkter av fangst i jan. 9. Fisk og fiskeprodukter: Sid og fisk.... Hermetikk.,.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjø dyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Rogn, satet...,.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Hva og kobbekjøtt.... H vakjøttme.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå.... Produkter av sperm og botenoseoje Herdet fett Degras.... Hvabarder.... I at A n d r e p r o d. a v fangst: Seoje, rå.... Skinn av se, kobbe og kappmyss...,.... Huder av hvaross og hvitfisk H varosstenner.... Vi ber ae I at Verdi kr. 000 Januar norske bedrifter i {iskebransjen om å sende bider fra sitt virke. Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, _.:.._ at interesserer. Fiskets Gang. 6

8 Nr. 2, 2. mars 9 Om årsaken ti det misige vårforskefiskef 9 Av Gunnar Sætersda og Roar Saatsveen. En uykke kommer sjeden aene. Etter at de nordnorske fiskerne måtte vende hjem med et uvanig magert utbytte av fjorårets Lofotfiske, så viste det seg at også vårtorskefisket på Finnmarka sviktet. Mens et «nonnat>> vårtorskefiske ska gi omkring 30 tusen kom dette fisket i 9 bare opp i ca. 20 tusen. Adersforde/inJ L/ne, Vårforskefiske Fig.. Adersfordeingene av inefisk under vårtorskefisket 93 og 9 sammeniknet med gjennomsnittet i periodene 9339 og 99. Når eet gjeder Lofotfisket så mener vi at hovedårsaken ti det ave utbyttet var en uvanig iten skreibestand. Men mengden av ungtorsk i våre nordige farvann skue for tida ikke være iten. Det fremgår b. a. av føgende resonnement: Det er adersgruppene ti 8 år som vanigvis dominerer i fangstene fra vårtorskefisket. I fig. viser den øverste ækken av koonner hvordan den gjennomsnittige adersfordeingen har vært i den tida vi har materiae fra dette fisket. De to rekkene under viser adersfordeingene i 93 og var et bra år med et utbytte som å atskiig over gjennomsnittet. Det var imidertid uvanig mye småfisk. Som figuren viser, var det og 6 år gamme fisk d. v. s. årgangene 98 og 9 som dominerte. Nå er dette ung fisk sanuneniknet med gjennomsnittet. En skue derfor vente at neste års fiske skue bi dominert av 6 og år gamme fisk og at utbyttet skue bi bra, ja endog bedre enn i 93. :Men som vi ser, var det meget ite av disse adersgruppene ti stede i 9. Fordeingen var dominert av ± år gamme fisk, noe som eers ikke har forekommet i de årene vi har materiae fra, og utbyttet var som kjent atskiig under gjennomsnittet. Det kan tenkes forskjeige grunner ti at den edre fisken ikke var å finne på Finnmarkskysten i 9!J. Den kan rett og sett ha bitt oppfisket i Øpet av året. I så fa må det ha skjedd en meget sterk Øking av fiskeintensiteten i området. Riktignok vet vi at russerne har Økt sitt fiske i Østhavet betrceig i de senere årene, men det virker ite troig at dete kan ha hatt så katastrofae og Øyebikkeige føger. :Mer sannsynig er eet at eet er seve innsiget ti Finnmarkskysten som er utebitt. Det er nemig troig at vårtorskefisket normat er basert på et innsig av torsk nordfra og østfra, et innsig som des kanskje er avhengig av forekomstene av odde, des bestemt av temperaturfordeingen i havet. At innsiget i 9 var forskjeig fra eet i 93 synes også ft fremgå av en de resutater av merkeforsøk som er foretatt i disse to årene. Under toktene med «G. O. Sars>> ti Barentshavet de siste årene er det bitt satt ut merket ungtorsk på en rekke forskjeige okaiteter og ti forskjeige å:stider for b. a. å studere vandringene. Fig. 2 viser de forsøkene som har interesse i denne forbindesen. I februar 93 be eet merket en de torsk Fiskets Gang Hee andets fiskeritidsskrift Det er et bad i vekst STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 68

9 Nr. 2, 2. mars 9 o Fig. 2. Torsk merket Øst Barentshavet februar 93 og mars 9 og gjenfangstene Romertaene viser ti månedene. månedene mars ti jui samme år. Østre Skopenbanken og i Norddypet. Gjenfangstene ti og p~[ med jui måned samme år er tegnet inn på fig. 2. I mars 9 be det foretatt et merkeforsøk på Prestneset itt engre Øst i havet og fig. 2 Yiser ikeedes gjenfangstene fra dette forsøket i mfmedene mars ti jui samme år. Romertaene viser ti månedene. U tsetnings og gjenfangstokaitet er forbundet med injer for ft ette betraktningen av figuren, men en har jo ingen garanti for at fisken har gått den korteste veien meom de to punktene. Det er tydeig at gjenfangstområdene er forskjeige i de to årene. I 93 er de feste gjenfangstene tatt ved Finnmarkskysten. I 9 er der derimot bare en gjenfangst nær Finnmarkskysten, nemig fra Østbanken i juni måned, resteh er tatt enger øst i ha vet. Sev om en må ta en de reservasjoner fordi merkeposisjonenc og tidspunktene i de to årene er noe forskjeig, så er det ikeve ikke urimeig å anta at det virkeig har vært en forskje vandringene i de to årene. Vi mener også at vi kan gi en rimeig forkaring på at innsiget ti Vårtorskefisket var unormat i 9. Vi antar nemig at en av årsakene ti det normae innsiget er at fisken bir fortrengt fra Østigere og nordigere banker av kade vannmasser. Våre observasjoner viser nå at bunntemperaturen over store deer av Barentshavet var atskiig høyere vinteren 9 enn vinteren 93. Vi ska se itt nærmere på det vi vet om hydrografien i Barentshavet i disse to årene. Hydrografien i dette området er dominert av føgende hovedtrekk: En utøper av Gofstrømmen, Nordkappstrønunen, bøyer inn Barentshavet hvor den etter hvert deer seg i fere mindre grener. En gren går sydøstover angs Murmanskkysten, en annen gten går østover mot Novaja Zemja og en tredje gren går nordover på østsiden av Spitsbergenbankene. Nordkappstrømmen fører varmt vann (68 C) av reativt stor sathodighet (ca. 3, pst.). På grunn av disse egenskaper er den atantiske vanntype ett å okaisere. Barentshavet er grundt med gjennomsnittsdyp på ca. 20 m. Det er en av grunnene ti at vannmassene avkjøes sterkt i øpet av vinteren. Grensen meom vinteravkjøt vann og innstrømmende atantisk vann er ofte markert ved store horisontae temperaturgradienter (temperatursprang). Forskyvninger av grenseområdene forårsaker så igjen store okae temperaturvariasjoner. Det er av stor betydning å få okaisert disse grenseområdene. Dessverre be vårt tokt ti Barentshavet ned «G. O. Sars» vinteren 93 betydeig værhindret sik at vi bare fikk tatt et snitt fra \Junnanskkysten og nordover. Men det samme snittet be 69

10 Nr. 2, 2. mars 9 8.., 3 2. t også att i 9, se fig. 3. Det fremgår at temperatureu i dette snittet var betydeig høyere ca. 20. mars 9 enn tifeet var ca. 20. februar 93. Tar en hensyn ti at snittet i 9 be tatt måned senere på vinteren enn i 93, bir temperaturskinaden ennå mer overbevisende. Vinteravkjøingen avsuttes nemig ikke før aprimai i dette området, Den store skinad på temperaturforhodene utenfor Murmanskkysten vinteren 93 og 9 tyder derfor på at grensen meom innstrømmende atantisk vann og vinteravkjøt vann å betydeig enger vest i 93 enn ' ' ~~... r~~~_,rz 0,0 ' o.\2. ~0 :.. ".Q!... '<... ~ ''"z.;...,_j..,.,.f :.::..,. _::O~IOc....:.:.,_[..:+?' O! os ";> ~~~""+6~' <;.,.._ o 0 Lo 30 0 so bo tooo.m ~ S(mmenhknmg meom tem'~raivren uenor 9~..s'..f..: 68' Murmanskk_sfen 20 e/jr mar$ /9 Tet.A over 2 } hbtp?re femperaft~r B m~/om mors!9~ C u 0. enn 20./eb~: 963 D _"_ O Fig. 3. I 9 var våre observasjonsnett noe bedre. Fig. viser horisontafordeingen av temperatur og sathodighet i 200 m dyp i det sydige Barentshav mars 9. En ser at tempeatnren avtar Østover og nordover. Meom norskekysten og BjØrn9)ya strømmer det inn atantisk vann av temperatur 6 C og sathodighet 3, pst. Grensen meom innstrømmende at~anterhavsvann og vinteravkjøt vann er markert både i nord og i Øst ved tettiggende isotermer (injer gjennom. punkter med samme temperatm). Disse grenseområdene igger som en ser temmeig angt fra Finnmarkskysten. Vi har grunn ti å tro at forhodene vinteren J 9 var unormae i så henseende. Kommer en opp i iknende situasjoner i fremtiden så er det ikke tvi om at det vi være forsøket verdt å ete etter fisken øst i havet. Den norske detakesen i fisket her i det egentige Barentshavet er i det hee svært iten. Det fremgår også tydeig av fordeingen på nasjoner av gjenfangstene fra merkeforsøkene her øst. Fra de tre merkeforsøkene som er nevnt ovenfor har KOBBERSTOFF HOLDER BUNNEN REN og gir større fart met mint/re brense 0

11 Nr. 2, 2. mars 9 ~~+~~+~," +~!. jj Pi_ o~t+++; :!) ~o '. '~ C'0 \ o a, rnbya '~,< \~' ' \ L+ '& \0 +j+u's' +~+j. '... _ o 60 ' 30 o.. ' 2 trj {'f) 0 200M f 66' 0 6 Fig.. Yi ti 0. januar 0 fåt føgende anta merker tibake fra disse andene: Russand G Eng Iand ~~ Frankrike.. Tyskatd ~~ Norge Eers får en håpe at det bir normae forhod for innsiget i år. I så fa skue naturgrunnaget igge ve ti rette for et godt utbytte av vårtorskefisket. 2 Snurperne har fått sid på ys i Bømmefjordområdet, ordinære snurpefangster for HernarFedje, Utvær, VIåØy og Aesunddistriktene. Snurpefisket ser ut ti å ha fortsatte nuigheter. Ukefangsten be 6 80 h og i at er det av vårsid fisket h tnot h i fjor. Det er satet h. Totafangst av vintersid bir hermed O h, hvorav fersk eksport 20 6, satet , hermetikk 02 00, sidoje og tne 2 26, agn 29 2, fersk innenands 6 h. I fjor på denne tid var partiet 2 82 h. V åtsidfisket: O v er s k t, forts. fra s. 62. Settegarnfisket be forsøkt i begynnesen av uken, tnen ga ubetydeige resutater og fåten suttet av. Ff'! og snusidfisket: Det har i uken ikke vært fisket etter fet og småsid. Det tneces imidertid nå om syner av odde fra Finnmark.

12 ......, Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... \ode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... V?.rdø.... '.ndre.... I at follsteder Fredrikstad.... Oso.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund... Bergen.... orø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø...,.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I uken*) Norges utførse av sjø produkter fra. januar ti. mars i 9 og uken som endte. mars. Frossen Frossen F rsk i~ Fersk Fersk for feit og brising r~~~en Frossen Frossen fo_r feit og brisiing f~ k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk , = 93, i = i ~ _ 2 = = = = i ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste b.ee vi summen av Fersk å og rokke pgghå håbrann makre Fersk størje rogn Annen fersk fisk 62 Fersk Frossen fiet fiet i at i at 8 2[ ' ' ]00_ 3 2 Annen frossen fiet i6o= _ 62 _ ~2 Rundfrossen fisk i at Stat.nr makre aks Annen Rundfrossen Rundfrossen Rundfrossen makre rundfrossen fisk Tørrfisk Kipp fisk Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr si ~0~ ~~3~ 26 o3 z :s.!'' tv =""' 3 ~.o VI VI Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.ur., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~ L~L O.OR Fe k Fersk Fersk Fersk F j. Frossen ~ t storsid vårsid fangst nord og."~t storsid vån;id fangst n_ord_ og ~t torsk sei hyse Jrveite fyndre makre aks TOLLSTEDER ~ ~ sjøsid ~rn.sid ~~ sid J. sjø~~d _ småsid to"j.u i tofn I uke~ 0 98 J ' : ~~ 3 = i~ i~ ~ J :, ~ 0 0 '! ~ ,~_93 2 ~~3~200:..!_3 23oi = uketaene ikke atid stemme med taene for i at. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste _!' o28 66j29o 8 poststerier på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn VPd ukesopp~jørets sutt. Utføresen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Fersk skate ~ersk Fersk Fersk,,,,,! ', ' ':... Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat.nr., Stat nr i at i at Kristiansand S.. I at ; _ =s( 88 ~~~ ~~=~~~=39~ ~ _?s i0s6 ~~~ j 2 9 ~03 639

13 z,:.,; JV ~ 3 ~ (IJ..0 V' V' TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at.~ I uken*).. S Satet Røykt ~tet Satet Satet feitsid S~tet Satet _Satet Satet Krydder. Krydder. S}tet Satet sid Andre H~me.. Fiske Tang _sid vårsid storsid og SkJ_ære J?Ot;J. IS~ds brising sa!tet s~~et _fisk ~gn f' k Hummer Reker skad?kk SdmJø! mjø mjø at småsid sid sjøsid sid sid bruing at at 'fa yr at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. St~jf' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.~ i _ ' t~: t:u _:: 2 3 O = = = _ 36 ~~~ _ =:_ s'i i follsteder Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... Måøy.... Åesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest..... Vardø.... Andre.... I at~ I uken*).. Andre Spenn Høyvit. Håkjerr. Damp. Brun Eanfor og Rå: ~od. ~ a. medisin Veten Bank bank Brun di _ stoffer botte seoje sjødyr hrutran, tran nærtran tra tr tran ~ noseoje, oje haioje an an 08 rå Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. o8 Stat.nr ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Avfas og oje tran Sjødyroje, raff. m.v. mat bruk Stat.nr Annen sjødyroje, oksyd., båst eer kokt Stat.nr Sidoje, rå Stat.nr. 0.3 Herdet Herdet Oein, Se, kobbe spisefett tekn. fettsyre og dyroje sjødyr dyroje skinn av sjø fett av av sjø kappm. Annet) Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr. 3 Stat.nr ~~~~~~~~~~~ 3 = i ' 9 i ~~~~ o~ 3 3 z o6 u;s 2 o9o oz O z 3 83=~iz ) Stat.nr , , , , , 02.2, , +3 0., 0.00, w

14 Nr. 2, 2. mars 9 Utførseen av fisk og fiskeriprodukter i desember 9 fordet på I?Bnd. Vare og and Fersk og iset sid i at... Tsjekkosovakia ØstTyskand.. Sverige o o o VestTyskand.. BegiaogLuxemb. Nederand... Storbr. og N.Ir.. Andre and i Eur. Frossen sid i ah. Finnand o o o Poen... SovjetSam vedet Tsjekkosovakia ØstTyskand.. VestTyskand.. BegiaogLuxemb. Frankrike o Nederand... Portuga.... Strbr. og og N. Ir. Andre and i Eur. Israe... Andre and.... Fersk og iset fisk i at o Itaia... Sverige... VestTyskand.. Begia ogluxemb. Danmark...,.,.. Frankrike o Nederand... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Fersk og iset fiet i at o. o Sveits... Sverige o o VestTyskand.. Andre and i Eur. Rundfrossen fisk i at o. o o Tsjekkosovakia. ØstTyskand... Itaia... Sverige o o VestTyskand.. Frankrike o Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Andre and... Frossen fiet i at Tsjekkosovakia. ØstTyskand... Sveits... Sverige o o _i De~. J an.des. Mengde Mengde Verdi \ Tonn Tonn 000 kr, Etter Statistisk Sentrabyrås wånedsoppgaver. Vare og and VestTyskand Østerrike Andre and i Eur Sambandsstatene Israe Andre and o r r k O ø~r % 2 a t... 9 'S Fmnand... ~' Itaia Sverige... O VestTyskand Begia ogluxemb Nederand Andre and i Eur Fransk Ekv.Afr Britisk V.Afrika Sambandsstatene Andre and o Kippfisk i at Spania... Itaia... 2 Portuga Andre and i Eur. 9 Egypt O o Portug. Afrika.. 9 Panamakanason. Cuba o 3 Mexico o. o Neder. V.India Argentina Brasi... ] 93 9 Venezuea Andre and o Satet sid i at Finnand... 8 Poen... SovjetSamvedet Tsjekkosovakia. ØstTyskand Sverige o. o o VestTyskand 28 O 2 Østerrike o o Danmark.... O 38 6 Frankrike o o c 2 Andre and i Eur Canada... 3 Sambandsstatene 2 Andre and o. o o Satet fisk i at Sverige... Begia ogluxe:tnb. Andre and i Eur. Sambandstatene 0 Andre and Fiskehermetikk i at o ØstTyskand.. 3 Itaia Sverige o o o o 23 3 VestTyskand Østerrike 2 98 Begia <?gluxemb.j 9 30, 2 2 Franknke... Des. Ja~.des. Des. Jan.des. Vare og and Mengde Mengde i Verdi ~ Mengde J Verdi _ Tonn Ton_n...:. 000_k_r~. """"' Tonn Tonn 000 kr. L. 62 Eire Storbr. og N.Ir Andre and i Eur SørAfr.Samb Fransk Ekv.Afr Britisk V.Afrika Canada... Sambandsstatene AustraSamb New Zeaand Andre and o Sid og fiskemjø 9 88 i at ØstTyskand Sveits Sverige VestTyskand Østerrike o o. Begia ogluxemb Danmark o Frankrike... 2 ] 03 Nederand... L~ 222 JO 360 Storbr. og N.Ir. 3 Andre and i Eur Sambandsstatene Israe Andre and o Dampm,edisintran i at Finnand Tsjekkosovakia 28 8 Itaia... Sveits... Sverige o VestTyskand Danmark Nederand Andre and i Eur. ] Canada... 3L!00 96 Sambandsstatene 8 3, Mexico Argentina Brasi Coumbia ! Indonesia Andre and o Annen tran i at. Jugosavia Itaia Sverige o o VestTyskand.. 9 Østerrike 92 Begia ogluxemb. 2 3 Danmark o Frankrike o o o. o Nederand () /2933 Storbr. og N.Ir Andre and i Eur. 683 Sambandsstatene Mexico o c 2 9 Brasi Coombia Inr.onesia... Andre and / S O oi / _ o