Fiskerioversikt for uken som endte 28. mars 1953

Transkript

1 Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis. er ettertrykk fra M Fiskets Gang n tiatt. 39. årg. Bergen, Torsdag 2. apri 953 Nr. 3 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor... Fiskets Gang N s teefoner 6 932, Postgiro nr Teegramadresse:.. Fiskenyttw. Fiskerioversikt for uken som endte 28. mars 953 Værforhodene i uken som endte 28. mars var heer dårigere enn i uken ti 2. mars og fangstutbyttene be påny meget skuffende. I Finnmark er vårfisket begynt og utbyttet av torsk var itt bedre enn i de nærmest foregående uker. Troms, Vesteråen, Yttersiden, Trøndeag og Møre og Romsda hadde bagatemessig fiske. Lofotfisket var sterkt hemmet av værforhodene, og ga mindre fangstutbytte enn i uken ti 2. mars. Frafyttingen fra fiskeværene er i fu gang. Også de øvrige fiskeriene angs kysten ga ite utbytte. Dette gjeder både seifisket, pigghåfisket og kystfisket eers. Måøy for eks. som hadde 226 tonn i ukefangst pr. 2/3 hadde totat andigge siste uke. Vårsidfisket har også gitt bagatemessige resutater. Noe småsidfiske har ikke forekommet, derimot er det nå meget odde tistede i V adsøområdet, hvor det har vært fisket ende. Torskefiskeriene: Det kan nå :sås [ast at årets :skæifiskerier vi bi!nlsykte. Den korte tid.av.se\s'ojgen som gjen står kan ike rette på situasjonen. I Finnmark er rvårtonskefiisket begynt. Oppsynet be satt 23.. mars.noe tidigere enn i fjor og det b e fi,sjket 657 tonn tonsk m ot 486 ton:n i forri.ge uke. Av torsken be 50 to[!n hegt, 44 tonn satet og 93 tonn iset etc. Damptram_produksjonen utgjorde 264 h og av irogn he det sahet 78 h, <i set 42 h. Trmns: I Berg o:g T or.sken hadde 'man he og 2 de våse sjøvæsdager n ed fiske på Tonskefjorden med,garn. Fi sken var småfaen m ed vekt 260 t:i 320 kg pr. 00 'Stk. I de,øv.rige di strikter i fyket var det andigge. Ukefangsrt:en /be 3 7 tonn og i at er det fisket 398 ton mot 5078 tonn 'i Æjor samtidig. Det er!hengt 28, s.atet 264, iset etc. 906 tonn, prod. 480 h ca:mptræn,!satet 378 og i set 089 h rogn. VesteråenYttersiden: U<'eJfan@sten tor An.d,Øya be 23 tonn, Nyksund (Øksnes a:g La]genes).2, B,Ø 9 og Bor.ge 50 samt Gims,.Øy 26 to[!n. I at er det i V ester åen fi:sket 2946, på Ytter:siden 958 to:nn.ti' s tonn, hvorav hengt 06,,satet 206, iset etc. 827 tonn, proc h damptrat, sætet av rogn 039 (derav sukkes. 585),.iset etc. 577 h. I fjor var det i distriktet fisket 820C2 tonn. Lofotfisket: Garn og ine kune d;ifte om.t.rent hee uken, nens juksa og not hadde meget andigge. Egentig var det hare tirsdag 24. Uar's,som var ftt utror!sda'g for disse 55

2 Nr. 3, 2. apri 953,redska per. Tifsdag be det tatt 300 notfang.ster, onsdc!g 4, torts.dag 4, fredag 63 og.ørda'g 85!wtfangster, tis tonn. V ed sutten av tuken stod det fonbsatt meget firsk på KanstadJfjorden og Kje.Øyfetet, men vestpå va.r det smått med iforekom:stene. UkefC!tJgstenbe på 6456 i:onn.tonsik mot 8835 tonn uken,før og tonn i tisv:a,rende tk,e i fjor. I at er det flsket tonn mrot tonn i fjor samtidig, 88 6 tonn ti 95. De svakeste rforutgtående år ti,tiåret tij:bcuke ti 944 igger i dvert fa ca tonn over året. Av firsken er 2 93 t0i tatt nred 'garn, 5658 tonn ned ine, 5495 tornn med juk:sa og 9442 tonn med not. Antaet av båter ved surt:ten av urken 'Va'r 448 (558 Uen f.ør), hvorav garn 58, ine 389, jtu(js:a 972, not 539. A;v fangsten er det hengt 9534, s.atet 9 596, iset etc tonn, prod h danptran, tungsatd av rogn 5799, sukkens. 6483, iset 377, frosset 537, heruneti,sert 3652 h. Av.fi'Skere var det ti,! stede nann, tkjøpere 330, kjy)pefartøyer 89, tranjdatpeier 65. Fitskepr.isene i uken 0ppyises å ha i@get ne0m 77 og 85 Øre pr. kg, atniu,e:itg,me:on 77 og 80 Øre. HeLoeand b hadde intet fisike i Uken, SØrTrØndeatg :intet av hetydnin,g.,føre og Romsda hadde en devits s j Øværtsda:g, da eet rbe fisket 4 tonn. Det er neget firsrk ti stede. I.at er eet fisket 2006 tonn :mot 697 tonn 'i fjor og 3039.i 95 'sam:tidig. Det er satet 466 tonn, anvendt fer:sk 540 tonn, prod. 773 h {amptran, satet 496 og iset etc. 870 h.rogn. Landets samede torshefiske viser totafangst på tornn not tonn i fjor, 8 2 tonn i 95 og tonn i 950 samtidig. Det er bitt hengt 2 207, samet , iset etc tonn, prodursert h damptran, evert 69 'h ever ti annen tran, 'Satet av ro.gn (derav st:tkkers. 7068), iset og hermebirsert 0855 hnot i Æjor henhodsvi:s: Sukker,sahet rogn Ut gjonde i fj.or 0 7,20 h. Fimmwrr:s vårfisr:e ga utenorn omtate 657 tonn tm,sk des:sut ei 6,4 tonn!hyse,,6 tonn rbrosme, 3,9 tonn ikveite, 2,7 tonn fyndre, 9 tonn.steinbit, 0,4 tonn uer e'er tisarnmen i uken 68 tonn ot 5 O tonn uken før. R usefisr:et: Av evende topsrk be eet,i uken.fra strekningen SmØaHe.Jgeand tifø rt Trondheitm O 000 Jrg, Berg en kg, Oso ad sjø.veien den 3. nar s kio. J(ystfisr:et for øvrig: Møre og Romsda ;ha:dde aneget uvær og iten anedning ti drift, men det er hra ttned fisk ti stede. Ukefam.gsten be på 9 tonn, hvorav nevnes 3 tonn fjondtonsk, 0 tonn sei, 2 tonn yr, 4,8 tonn hy.se, 4,6 tonn pirggihå. Sogn og Fjordane: MåØy.og omegn som hadde ukefangst på 226 tonn i!uken ti 2. nar.s ha:dce i si ste uke overhode ;intet fiske rpå grunn av uvær. ordaand: Det :s a;mede Æiske utgjorde 50 tonn, hvorav nær 7 tonn ev ende.fi sk, mest torsk sant noe pae, fyndre og stein!bit og av støyd fisk,7 tonn tor.sk, 8,2 tonn sei og,jyr og 2 ton pigghå. Rogaand: Her :be ukefantgtsten av,fisk 20 tonn, 'nest sei og yr. Det oppyses for Øvri.g fra H ordaand og Rogaand C!t seirfi;sket nå.synes!sutt, en at det ti des er bra m ed yr ti.j stede. Skagerar:r:ysten: Ier b'e 'ukefang sten 40 tonn.fisk og nær 20 tonn fjo.rdsid. Osofjorden: Det forei.grger kke meding om noen fi,skefangst, nen orm fangst.av 3 tmn sid. Håbra.nn: Det er konmet inn et!håbrannfa rtøy ned fangst.på kg, desstuten har eet vært tatt 7800 kg i smjåfangster på kysten... )r:adyr: Av reker hadde Os,orfjorden 2500.'"g kokte, 000 kg rå, Ska gera<jkys,ten <g kode, k.g rå, Rogcua'd tis. 4000!kg, MØre og Romsda700 kg. Av hunzmer hadde Skageraikky,sten 2000 g, Rotgtcuand 500 kg. Vårsidfisket: Det be tatt <roen Simåfan,gster i MåØy;distriktet, son :Øiket,partiet med 969 h ti h. Det er ;bitt Jbestemt at sesongen skatbetraktes :som avsuttet den. apri k. 24. Fortsettes side

3 Rapport nr. 8 om skrei og oddetorskfisket pr. 2Bf Nr. 3, 2. apri 958 Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke Tran An Distrikt fangst 00 stk. pro An Tota Dampta ti ta fangst Hengt fiske Satet fisk h ever sent mann fross. tran tonn søyd fark. Fersk tran Satet annen Fersk m.m. tonn tonn tonn tonn h. h. h. h. Finnmarkvinterfiske ) Finnmark vårfiske Troms Lofotens opps.d ) ) ) )5566 Lofoten forøvrig.. \ Vesteråen.... j i)039 0 )577 HegeandSaten NordTrøndeag.. Sør Trøndeag )48 8 )2 9 )46 Møre og Romsda ) )870 Tis Sammenikning med tidigere år. År Finnmark Vinterf. Vårf. Troms Lofotens opps.d. 953ti 28 / / f / / / fa / fa / / fa / Anvendese biprodukter... s = :B=t;c År Oi..C: =f,.q =t;c cd cd > = cd 0f cd,j... + b.oi= f <L> b/)..j.. b.o = = <L> = = o O) O + + rn. <L> o ti 28 / r /a fa /a / / / / / / Bfs / 3 3fs Tonn søyd tot:sk Anvendese torsk Lofoten forøvrig != ;±:!=t cd o U) og Vesteråen Hege and Saten = 0,!4&5= = æ.s b.o o Trønde. Trønde. Møre Fersk Nord Sørog Tis. Romsda Hengt Satet og tonn tonn fross. tonn stk , Lofoten!= ;e,!4;c Kg fisk Detakese Oi..e 00 stk. S=t b.q+ rn o <L> = søyd pr. h KJ p %ke F'k i o + fart. fark. 5 ere å, cd gp fisk veier ever rn f / / / / / / / / / / /40 930/ / / / / / / / / ) Herav 58 garnbåter, 389 inebåter, 972 juksabåter, 539 notfartøyer hvorav i ØstLofoten , VestLofoten , Værøy og Røst Det er fremmøtt 330 andkjøpere, 89 kjøpefartøyer og er i drift 65 trandamperier. 2 ) Herav tungsatet 5799, sukkersatet 6483 h. 3 ) Herav fersk rogn 377, frossen 537 og hermetisert rogn 3652 h. i) Herav tungsatet 454, sukkersatet 585 h. 5 ) Herav ti hermetikk 286 tonn. 6 ) Herav ti hermetikk 237 h. 7 ) Herav ti hermetikk 3 tonn. 8 ) Dessuten sogt fersk 40 h. ever. 9 ) Herav ti hermetikk 5 h. 0 ) Herav 9 h ti hermetikk. ) Herav 9 tonn rotskjær. 2 ) Herav ti hermetikk 8 h. 3 ) 4 h ever anvendt fersk. 57

4 Nr. 3, 2. apri Q53 Vintersidfisket pr. 28/ Anvendese Eksportert fersk... Satet. Hermetikk... Fabrikksid... Agn... Fersk innenands... I at I at vårsid Vårsid pr. 2/3 226/3 b. b I at I at I at Moti952 vårsid storsid vintersid pr. 30i3 b. b. b. b Fangstredskap: Snurpenot... Garn... T.nnnot Utandet. Internasjonat møte for konstruktører av fiskefartøyer i 953. FAO'.s [iskeriavcding har sendt oss føgende <<Reease» av 6. mars: En internasjona k,ongress under edese av FAO vi bi avhodt i Paris fra 2. ti 6. oktober 953 og i Miami) JSA, fra 6. ti 20. november 953. På dette møte vi tekniske forecmg bi hodt av konstru(itører av fiskefartøyer og utstyr ti slike fra ae kanter av verden. Verdens,fiskeriene er en betydningsfu de av verdens ma tvareforsyning, og der.som ae and og i særdeeshet de.som hgger engst tibake i utvikingen ska oppnå å avhøste ha:yet mest muig både når det gjeder fisken sev og dens biprodukter, hør eet være en grad av koordinasjon i typene av fiskdantøyer, fremdriftsmaskineri og det uts,tyr som brukes ti å fis,ke med. Fiske er i grunntrekkene en primitiv jakt, og det er bare naturig at eet i tidens Øp har vo<iset frem en rekke avsondrede og okapregede næringer meom hvike det hverken har foregått utveksing av informasjon med hensyn ti anvendte metoder eer tegning og konstruksjon av fartøyene som be brukt. Såedes har nordiske and og USA utviket fiske.fartøyenes tegning og konstruksjon ti en høy gtad av vitenskapeighet, mens det ennå i andre deer av verden er den skjønnsmessige håndver{jsmetode som regj e rer. Den enorme ekspansjon i verdensifiskeriene og behovet for mer effektiv næringsiddepr.oduksj on tisier at dette ikke kan,gå enger. FAO.fØr.er derfor for første gang i historien sammen ae de beste hjerner som befatter seg med tegning, konstruksjon, utrusting og drift av fiskefar tøyer. Såedes kan mannen som bygger og driver snurpere,f.or StiUehavskys,ten ikke bare ære noe av sin,motpart, som konstruerer fartøyer,for fiske i nærmere farvann i NordsjØen, men kan faktisk også gi ham noe av sitt eget. Når det gjeder.fremdniftsmaskineri kan på ignende måte mannen med.erfaringer i montering av hurdgvirkende ciesemaskiner være i besittese av en de nyttig informasjon ti sin motpar,t, so.'n hitti bare har gjort bruk av gødehocemaski.ne.r og ignende. SpØrsmået om drivkraft ti vinsj er eemrisk eer hydrauisk vi også bi gjenstand for ciskusj on.og ikeedes det betydningsfue emne vedrørende fismfabrikker derunder deres panegging, utstyring og oppdeing i typer i forhod ti det arbeid de.ska utføre. Denne enestående kongress under edese av FAO finner sted i de to nevnte and under beskyttese henhodsvis av den franske regjering og USA's regjering. Fordobing av omsetningen av frossen fiet i U. S. A. siden 950. N. F. I. Fashes for 20. februar innehoder i forbindese med en behanding a:v spørsmået om de.store behodninger av frosne fiskevarer ved.siste årsskifte, og den på grunn av meget avere kjøttpriser noe reduserte.omsetning av fiskevarer i den senere tid, en rekke interessante ta vedr. omsetningen av frossen fiet i tiden Taene gjeng is nedenfor. Sag i Sag i Sag i i mi. i mi. i mi. Året pund Året pund Året pund , , , , , , , , , , , ,3 A verter "Fiskets 58

5 En skipper sier sin mening om overbeskatningen av Nordsjøen. Nr. 3, 2. apri953 Fisk brakt i and i M ø r e og R o m s d a. fyke i tiden. januar2. mars 953. Nedenstående antikke, som er skrevet av Bi Harwood, D. S. C., fremkom i februarutgaven av «\iv ord Fishing>' : Når en skipper som har tibrakt nesten hee I.ivet på NordsjØen, tenker over tømningen av dette havspiskammer, minnes han uvikårig den gang da det ikke var påkrevd med en så gjennomgripende SØkning etter rfisken som nå. La meg føre eseren tibake ti de dager før mennekets hjerne be brukt ti probemene som står i forbci.nde,se med å fange kvantiteter.og,be,for dyktig for,f,isken,som har tihod i dis,se farvann. Det var i ifiskesmakkenes dager, og sike fartøyer tjente jeg min æretid i cf,iskeribedriften. Bomtrå: Disse smakkene brukte en bomtrå. Overtenen av noten å ikke høyere enn to ti tre fot over havbunnen, og mer fisk,gikk over bommens.overkant enn under noten, sik at det sev om det be,tatt stor nok fangst ti å gjøre fisket Ønnsomt, hodt fiskeforekomsten seg rikeig. J'vieom 895 og 905 skjedde eet Store forandringer i fiskerinæringen. I Ø,pet av denne,periode måtte sei vike {or canp og dermed kom.også redskaper som var mer skikket ti bruk for mekanisk drevne fartøyer. De første otej'bordredscaper: Bomtråen måtte vike for oter:bordene. Disse <<dørene» be påsatt med kjettinger. Det be som eserne ve,t 'brukt to hver beregnet på å skjære ut i motsatt retning sik at de når trånoten var satt meom dem tjente ti å hode notmunningen vicåpen. Sev om eet var så kom ikke overkanten av noten s,tort hy5yere enn ved bonrtråingen. Fiskeforekomstene be dermed ikke uttømt i noen større utstrekning. Denne fiskemåte be foretrukket innti den,første verdenskt,ig. Driften be innskrenket under fiendtighetene og i 98 ;ar fiskeforekomstene i NordsjØen virkeig rommeige. Etter våpenstistanden kunne fartøyer, som brukte de ovenfor beskrevne redskaper på ny ta opp utseiingen både fr::t Grimsby og Hu.og hae opp gode fang ster. Fra en sdp_, pers synspunkt var tingenes tijs,tanc den,gang den rene fornøyese; nå er de et mareritt. Denne boms,trings6cen begynte å fortape,seg omkring 920 ea en ny sort redskap be introdusert i Norcsjfisket. Det hadde vært i bruk på vestkysten og skippere dedra kom for å ære opp sine.ikemenn i Grimsby og Hu. V.D.tråen: Denne V.D.trå gjorde sutt på behovet for tunge «footropes» og istedenfor ståwire be det brukt vanlig tauverk. Ved Siden av at en not av annen størrese be ibrukt, be det montert et 50 fot angt wirerep meom noten og trådørene. nette Øket av,stancen meom disse. Man antok at trådørene beveget seg bor,t over havbunnen med meget støy, som skremte,fisken ti å svømme inn mot s,entrum direkte inn i noten. Hva nå grunnen kunne være, he i hvert Ja dette redskap ansvarhg for en fordobing, ja 'ti og med tredobing av fangstene pr. haing. FottØ,rer festet ti notens overkant hodt denne de av redskapet høyere i vannet og var sikkerig årsaken ti at mange fisk be {anget som vie ha unnkommet over den game bomtrå og eet opprinneig e,otertpåredskap. Denne sær,skite type redskaper var beregnet ti bruk bare på jevn fin bunn, :men eet,gide ikke enge før Grimsbyskipperne hadde utprø vet eet også på ujevn hunn eher først å ha gjeninnsatt ståhviren ti <<grouncropes». Sd.pperne hadde ma,nge nervepirrende stunder de nærmeste årene, mens de ærte seg å mestre dette uts,tyret. Ti Fiskesort Mengde Anvendese Satet HeIHengt Iset Fiskeme tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei ] 0 Lyr Lange Båange... Brosme Hyse Kveite... Guf., rødsp Smørfyndre Uer... Skate og rokke 4 4 Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer... Reker Krabbe Herav ti: I at Åesund Kristiansund N Smøa BudHustad 2 2 OnaB jørnsund Bremsnes '.' Haram Søre Sunnmøre Grip Kornstad Leverkvantum 68 h. å begynne med be de brydd med avskreede <<headines», det vi, si at overkanten av noten be maset i sønder mens underkanten hodt seg ubeskadi,get. Da var det at en eer annen.fant på å set,te inn bobbins foran «the dan enos». Dette var en god,hjelp, men den encehge bortrydcese av bryderiet fikk man kort før utbruddet av annen verdenskrig med introduseringen av børtreet (<<the butterfy»). Den avtake,nde tråerfåte: Den pris som be å be,tae for dette effektive trårecskap be overbeskatningen både av bankene med jevn og med ujevn bunn. En sammen,igning meom chgens fang,ster og fangstene for 3 tiår,siden er et trist vi<tnemå om denne tingenes utfa. Om ag 500 «nearvmter»tråere fisket i NordsjØen fra Hu o,g Grimsby i 922. For tiden drifter 09 fra Grimsby og ingen fra Hu. Økonomisk vanskjebne har drevet en så stor de av denne uhyre fåte bort f.ra havet. For tredve år siden s.å jeg ike mange tråere evere i Grimsby på en dag, som hee,fåten bes,tår av i dag. T,ngen ny tonnasje ti,fyires Grimsbys nordsjyifiåte, som heer ide bir yngre med åre.ne. Dersom ikke regjeringen i nær fremtid tar kraftige rforhodsreger vi det være for 59

6 Nr. 3, 2. apri953 Iandbrakt fisk ti Må ø y og omegn i tiden. januar 4. mars 953. Fiskesort Mengde Iset Anvendese Satet) Herme!Hengt) Fiske tikk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Gufyndre Skate Annen fisk. Størje Håbrann... Pigghå Hummer... Reker Krabbe... I at ser,, redde nordsj Øfisket.fra tiin:tetgj Ørese i hvert rfa når spørsmået gjeder britisk tråing. S nnrrevad: Hitti har jeg omtat damptråeren og den moderne otertrås a,nde i uttømningen av fiskerf,orekomstene i NordsjØen, men snurrevadfisket er den avorig,ste enketårsak rt:i overbeskatningen. Det var i 99 eer der omkring a t et havt dusin danske :.:nurrevadfartøyer everte sine {Ørste fangster i Grimsby, og vi som ikke hadde noe kjennskap ti snurrevadhske, be forbauset over å se dem evere store kvanta av ubeskadiget fyndre av prima kvaitet. Som eserne vi.gjette gjorde de gode penger P'å sitt fiske. Den Øyebikkeige fø,ge be en nærmere undersøkese fra en de GrimsbykjØpmenns side. De sendte representanter over ti Danmark med den ÆØge, at dobbet så mange.c:nurrevadbåter kom ti å foreta.sine everinger i nervnte havn. Det var i 92, hvis jeg husker rett, at Danmark gikk igang med bygging i stor,skaa av motorsnurrevadfartøyer med det f.or Øye å invader.e det britiske sommermarked, og det er sannsynig at den danske regjering støttet med subsidier. I 923 og 924 besøkte i hvert fa hundre av dis,se fartøyer britiske havner og NordsjØen var fu av dem. Hvis en britisk tråer fant rfisk og satte ut en merkebøye for å markere sitt trekk vie innen rfå 'timers forøp en av murrevadbmene komme ti stede og kaste anker.sik at tr'åeren be tvunget ti å trekke seg tibake og Jinne en annen.fiskepass. Det var tydehg at NordsjØen snart vie bi overbeskattet. I Øpet av våren 920 gjorde jeg forsøk med snurrevaddrift sev, idet jeg hadde gjort bekjentskap med en danske, som,forkarte meg snur.revadfiskets tekmikk i bytte med cppysninger angående grunnene på Dogger bank. Dogger Bank var et nytt fet.og et nytt interesseområde for dem. FØr 99 så Grimsbyfiskerne, som baserte sitt fiske 'På avkastningen rfra Doggerbankområdet, adri en snur,revadfisker vesrt:for 5.grader Øst. 60 Om mine egne er.faringer med snurrevaden er å si, at vi i begynnesen ikke hadde størr e he med oss, og mange dager be bortkas tet før vi ærte hvor nødvendig det var å hode oppmerksomheten!festet på tidevannsbevegesene. Jeg fant snart ut at de fiskerne som gjorde seg mest umak med å,forstå strømforhodene rundt Doggerbank, hadde bes t sjanse med denne type redskap. Etter tre turer med min danske venn kom vi i gang på tiitredsstiende måte. Vi fisket etter både hyse og rødspette, og det var hysefisket som ga meg en aning om den skade >Snurrevadet forvodte i NordsjØen. Tur etter tur seilte j eg nordost hav nord i 95 mies på fjærende sjø fra Humber. Dette.fØr,te meg akkurat innenfor den nordvestige ujevne de av Doggebank og fangstene beg.tod av ren hyse. Med trå unne vi bare forvente enke eksemparer, men snurrevadredskapet var noe annet. Grimsbyfirmaer be interesserte og noen ganske,få Grimsbyfiskere forsøkte seg. Tråere utstyrt med de forannevnte nye tråredskaper passerte oss og rapporter,te fangst på 4 ti 5 kurver resutatet av 3 timers tråing mens vi fikk nok rfisk ti å fye fra 0 ti 60 <iurver. Og vårt vad var ikke. i sjøen i mer enn en time av gangen, fordi stimene,stod så tett at vi arbeidet.med kort drag o.m ag 700 favner pr. side. Dette er et enket bevis på at det eksisterende tråredska,p adri nådde de Æangster som snurrevadet maktet. Tråerens spesiee.fm de er et,ter min mening at den har 0,ganger større søkeevne. Men etter at fisken er bitt okaisert ha.r snurrevadet 0,ganger større Æangs tevne. Leserne vi nå forstå hvorfor snurrevadfartøye:t ga seg ti å oppsøke en tråer med utsatt erkebøye. Når det.først hadde rfunnet en,.fikk tråeren snart nok. I 928 hadde forhodene antatt aarmerende proporsjoner. Aarmerende fordi tråerne be berøvet sitt evebrød, wike,t,sevsagt også truet tr'åskippernes evebrød, som for eks. mtt eget. Jeg skrev ti Sir \tv ater vvomersey, som den gang var paramentsmedem fra vår krets. Jeg stiet saken i kar reief,f for ham, og,pekte på at hvis ikke staten vie ta de rette forhodsreger, vie Grimsby stå overfor ruin, som N ordsj Ørfiskeby. Iandbrakt fisk 2. m.ars 953. Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Skrei.... Torsk Sei... _.. Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit... 2 Makr.størje. Annen Reker Tromsø tiden. januar Anvendese Fiet SatetiHengtiFiskefHeme metr tonn tonn tonn tonn tonn :2 8 I at \ 22 8

7 Nr. 3, 2. apri 953 Bekageigvis,foretok regjeringen seg ingenting, og som jeg har sagt tidigere, begynte rederne i Grimsby å tape penger fortere.og fortere. Hutråeme var bitt jaget rfra fetet fordi de ikke kunne drive med fortjeneste, og i 935 da situasjonen ytterigere hadde forverret seg be jeg anmodet om å sutte meg <ti en deputasjon ti den daværende fiskeriminister Mr. W. S. Morrison. Vi be mohatt i korridoren av Sir \iv ater Womersey og Mr. Richard Law og edsaget ti ministerens forværelse, hvor det be meddet oss at ministeren vie gi oss en times amtae. Da vi var fire s tykker sammen var dette ensbe tydende ned hver sitt kvarter, men mine koeger var fiskere i fjerne farvann, hvor,for jeg krevet minst dobbet så ang taetid som noen av dem. Fisket i fjerne farvann betate seg når at kom.ti at. Engang kommet i gang overskred jeg ennå denne tidsfris t i mitt fonsøk på å,fr,emegge de farer,.som oppstod på grunn av fortsatt bruk av snurrevad i NordsjØen. Jeg tate ut fra er,{aring. Når at kom ti at hadde jeg ført et snurrevadfartøy ti Moray Fir thhavnene for å demonstrere redskapet for skotske fiskere. En he fåte av dem satte kursen mot Doggeribank. Jeg var ike skydig som noen, men jeg var bitt grepet med av omstendighetene. Det gikk ikke enge før vi innså vår dumhet. Den britiske regjering har tatt aktiv de i!forsøkene på å bevare N ordsj Øforekomstene gjennom sin senere støtte ti N orth Sea Overfishing Convention, men hitti er ingen iternasjona avtae trådt i kraf.t, og såedes heer ingen Jegrensning av utnyttesen av området. For tiden er 49 motor og 2 dampsnurrevadfartøyer registrert i Grimsby. En tredje årsak ti overbeskatningen er de store tyske, franske og hoandske tråeres drif.t med småmaskede trånøter ti sidetråing. Hee &åter av dem arbeider på den hvere egg, vest og sydsiden av Doggerbank, og tar under tråingen også ivet av mange andre sags fisk enn sid. Mine egne erfaringer.med disse utenandske sidetråere er av uhedig art. Jeg har vært ute på tråing, arbeidende på en banke hvor jeg etter at å døe kunne få ):i'isk brakt i and ti 28. mars 953. Fiskesort Mengde tonn Torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite... 9 Fyndre Uer Steinbit... 5 I at Finnmark tiden. januar Anvendese Fersk og Fiet SatetiHengtiFiske frosset me tonn tonn tonn tonn tonn Lever: h. Utvunnet damptran: h. Rogn: h Iset. 685 h. Satet: 6 h. Iandbrakt fisk ti A n d e n e s 2. mars 953. Fiskesort Mengde tonn Iset tonn Torsk Sei Lange... } Båange... Brosme... '.. O Hyse Kveite... Svartkveite... Uer... Steinbit... Pigghå... Annen fisk I at Lever 808 h, tran 395 h. Rogn 96 h, Iset 49 h, satet 47. tiden. januar Anvendese Satet Hengt tonn tonn betrakteig iang.st, Dg har sau merkebøye,for å veiede me.g sev. V ed en sær,skit anedning, jeg minnes,!fantes det da Jeg begynte 'tråingen ikke et fartøy å se i nærheten. I Øpet av vakten be det medt meg cut en stor sidetråer var kommet ti og hadde satt tråen. To timer etter, da jeg vendte for å trekke var havet som en by. Jeg,tate meom 60 og 70 skip, og kunne bare sutte meg ti at den først ankomne tråer hadde hatt det travet med radioen. Som eseren si<'kerig kan.sutte seg ti be vi nærmest kvat, og etter neste trekk må:tte vi fora,te stedet, som nå var uttømt,for vår fiskesort. Nok en gang hadde jeg [ått bevis for at disse småmaskede sidetråerne hadde hatt sin store virmi.ng på mengden av vanig ferskfisk. :Min konkusjon er at siderfiske med trå bør rf0 bys. H'em bør man bebreide? Hvem har.s tørst skyd for den nå værende tistand i NordsjØen? Etter min mening er det uten tvi den britiske regje6ng. De har tiatt andre nasjoner å gjøre bruk av markedet i UK for sag av sine fangster som et sags bytte,!;or eksport. Hvis våre fremmede venners fremgangsmåte var bitt stiet i sitt rette ys for enge.siden, vie omstendighetene i dag vær t ganske anneredes. Jeg har vist hvordan britiske tråere er bitt og fremdees bir drevet bort fra NordsjØen. I Ø pet av denne vår uedgangsperiode har utenandsk fisk fått innpass i andet ofte med mindre titaende omsetningsmåter. Vi burde ha fcrbudt disse everanser og by,gget egne skip for å Ifiske i NordsjØen med redsmper som vie gitt stor fangst, og samtidi,g sørget f.or å bevare fiskebestanden for kommende sesonger. I ikhet med danskene bygget også svenskene omkring 922 et anta snurrevajdrfartøyer, som var bereg;net på å fiske,f.or det britiske marked. Hvis vi ikke hadde kj Øp.t fisken, vie heer ingen andre ha gj or t det. Og hadde vi gitt dette tikjenne aerede fra begynnesen av, vie dis,se fartøyer adri ha vært bygget. Akkurat hvor viktig det britiske marked er for utenandske,fiskere,går tydeig frem av Isands nåværende hodning. Mr. Hunty Woodcock, isandsk rfiskeriattache i 6

8 Nr. 3, 2. apri958 Verdien av utførseen av fisk og fiskeprodukter, hva. fangst og andre produkter av fangst i januar 953. Fisk og fiskeprodukter Sid og fisk.... Hermetikk.,.... Dyriske f6rstoffer, unntatt hvakjøttme.... Sjødyrever, unntatt hva.. Rå sidoje.... Tran i at.... Poymisert og raffinert sjødyroje ti matbruk (også hva og se).... Sjødyroje, annen.... Maeroje av sjødyroje.... Sufonert sjødyroje.... Fiskeim.... Rogn, satet.... Meke, siderisp o. a. prod. Hvafangst: I at Hva og kobbekjøtt.... Hvakjøttme.... Hvaever.... Hva, sperm. og bottenoseoje. rå.... Produkter av sperm og botenoseoje Herdet fett.... Degras.... Hvabarder.... A n d r e p r o d. a v fangst: I at Seoje, rå...,.... Skinn av se, kobbe og kappmyss.... Huder av hvaross og hvitfisk I at Verdi kr O Grimsby har gitt uttrykk,for overbevisning om at Isand kan evere fisk der på tross av forbudet som britiske tråerredere har innført. Om de kan eer ikke er noe annet. Danskenes, nordmennenes og svenskenes fremgangsmåter b.ør avsøres f.ør StorbritCLnnia sutter noen avtae angående fiske med disse nasjoner. Vi har ofte h_ør,t tae om savearbeid i den japanske bomusindustri, men vi har adri h.ønt denne frase bruk!t om fiske. Likeve driver de rfeste snurrevad;f,art.øyene med mannskaper som arbeider under forhod som nærmer!seg sterkt ti saveforhod. Det er bare mannskap på fire mann ombord i disse båter. Ved sooppgang be,gynner de arbeidet og det fortsettes ti sonedgang. Da tørner 4 temmeig utsitte karer inn,ofte uten vakt på dekk. SkjØnt mange av disse fartøyer er utstyrt med et eektrisk varsingsclpparat,..som ringer når ankeranternen svikter, bir mange overatt 6 å drive uten bekymring,for hvordan ysene brenner. Sev me<; dette apparatet er der ingen nåte hvorpå fokene kan varses om at eet har senket seg tåæ i,farvannet. De kan såedes være en fare både for seg 'sev og annen shipping i nærheten. Hvordan kan nordsj.øtråerne fra Grimsby med fu bemanning konkurrere med disse snurrevadfart.øyer? De kan sevsagt ikke. Snurrevarfar,t.Øyene er ikke større enn de skip våre bestefedre stakk ti sj.øs i dengang da det var vanig at det hver vinter,gikk t<wt en de skuter med hee sin besetning. Nå når våre fiske,f.art.øyer er rst.ørre og bedre er det sjeden at vi hører at et Nordsj.Ø)fart.Øy har gått tapt etter en kraftig storm. Må vi ea for å konkurrere med snurrevadfartøyene vende tibake ti,små farige skip som trenger iten bema,nning? Et forsag ti bevaring av fiskebestanden: Det kan fremdees komme ti å bi bes,temt i forbindese med internasjonae avtaer ti reguering av fiskerivirksomheten i NordsjØen med henbikk på bevaring av fiskebestanden, at fiskefapt.øyer bare bygges mot særskit tiatese. Når dette engang kommer frem, vi man uvegerig stie føgende spørsmå: Vi antaet av fartøyer i drif,t fra hvert and på de,t tidspunkt bi tatt hensyn ti? I tuf.ee må man ikke genrme at Storbritannia har tapt terreng i tiårsvis. Den eneste nå,te ti forhindring av overbeskatning i dette ;farvann må bi fustendig,å rf0 hy drift på visse grunner. Dette vie vært en fantastisk pan [or noen år t>iden på grunn av vanskene med gjennomføringen, men i dag ved hjep av radar, radioteefon og bruk av fybåter vie poititjenes ten ;på et forbudt område være ganske enke. Man måtte prinsipiet atid ha et visst område av NordsjØen het avstengt for rfiske. Man burde dee hee området i 4 og avgi en 0u.nies stripe ti kystrfiske og atid ha en seksjon stengt. Fredningstiden burde bi ett år. DertSom en skipper be tat under overh edese av bestemmesene burde sertitfikatet fratas ham for ivstid. Straffen burde være så hård at ingen,t_øte seg fristet ti overtredese. Jeg kj emer fiskerne 'godt, og er en av dem, og jeg er sikker på at mine venner ikke vi tenke ie om meg, fordi om jeg her frenhocer hva både de og jeg vet er sant. Som konkusjon vi jeg frehode a t den britiske fisker ikke står tibake for noen. Det,står ti regjeringen å få skikk på tingene; vi ska skaffe fisken. Innviket hande med satet færøysid over Danmark. mars: F.Øg ende gjengis fra <<Dansk Fiskeritidence» for 27. Fra finsk side var man som tidigere nevnt interessert i kjøp av ve tønner,fær.øysid, som var bitt sendt ti Kj.Øbenhavn. Det foreå rfor så vidt en avtae om en paraeforretning, hvoretter eet ti Danmark skue importeres cfor mi. kroner i,pergament ti gjengjed for 5400 tønner sid, hvis verdi var ca. mi. kr. De isensutstedende myncigheter i Finna.nd vie imidertid ikke odkj enne denne ;f.orretning. Det har imidertid nå yktes partene å finne hinannen via Ungarn. 62

9 Nr.3, 2. apr953 De 5400 t6nner færy5ysic er sogt ti Finnanc på den måte a.t betaing finner sted over Finnands cearingkonto i Ungarn, hvor Finnand har en de penger ti gode. Fra Ungarn ska eet så ti Danmar,k everes manufakturvarer. Det dreier seg om biige og gode Æerdi.gvarer, som man ikke tror det ska bi vanskeig å få avsatt. Kontrakten er underskrevet og de første 000 tn. avsendt. Den noe «trekantede» [orretning viser hvor vanskeig 'innands betaingssituasjon er i Øyebikket. Utenom dette har det yktes å få avsetning på 000 tnr. færøysid ti USA. Dermed har nan ennå 5000 tnr. igjen, som man mener eet ikke bir særig vanskeig å sege. Hus importsesong for norsk sid be en stor skuffese. mars: N ecenståence gjen gis fra <<The F ishing N e\vs» for 4. <<Hus im,portsesong for norsk sid ventes avsuttet i begynnesen av neste måned. Det er aminneig enighet i bransj oo om at sesongen hitti har vært meget skufifende, og ingen synes å ha tro på noen hedning i,siste time f.ør suttskipningene ankommer omkring påsketider. Mr. \V. Ashton i firmaet Lawson and Ashton, Ltd., som er formann i tivirker,gruppen i Hu Fish Merchants' Protection Association, trakk opp,suttstreken med føgende ord: <<EtterspØrseen etter kippers av norsk sid har vært sj okerende av. Siden er atfor stor o,g atfor dyr og må konkurrere med meget biigere skotsk kippers.» VIr. ]. W. Emmison i,firma D. A. Macrea, Ltd., uttate: <,Det har vært en,fra ae synsvinker meget skuffende sesong. Nordmennenes fiske,fikk en treg begynnese på grunn av uvær som hindret. Jeg tror ikke at vår import kommer ti å utgjøre mer enn omkning to 'tredjedeer av eet den var i ifjor, og sev dette kvantum har vært for stort fordi handeen i eet Store hee har vært meget sapp. Hee tiden har eet vær.t en de meget &in skotsk vestkystfangst som har &orverret,tingene. Det er vanskeig å fastså noen særskit årsak ti den nåværende sapphet i etter,spørseen, men man kommer ikke forbi at det har vært en aminneig tibakegang i handeen med &iskevarer, og mer rikeige forsyninger av andre næringsmider.» Litteratur. N :,e jnt,biwsjoner fra Fisken'dhektoratet. Arsmecing 95 fra Fiskeridirektoratets kjemisktekni.ske forskningsinstitutt. V ed direktør Eirik Heen. Bergen 953. (Årsberetning vedk. Norges fiskerier 95, nr. 7). FØyn, Ernst: The dens.ingraph. (An apparatur if;or continuous density recording of sewater) Bergen 953. (Fiskeridirektoratets skrif.ter, serie HavundersØkeser. Vo. 0, no. 5). Giberg, Yngvar: UndersØkeser over modning av sid konservert med sat og eddik. Bergen 953. (Fiskeridirektoratets skrifter, serie Teknoog. undresøkeser, vo. 2, no. 0). GrahNiesen, Thora: MakreUstØrjeoppskri,f.ter. Bergen 953. (Gratis). Kostad, Knut: Otnpantningene av danske rødspetter (Peuroneotes patessa) ti Osofjorden og Skagerak 934 og 936. Summary in Engish. Bergen 953. (Fiskeridirektoratets skrifter, serie HavundersØkeser, v.o. 9, no. 5). Lofotfisket 952. Beretnug avgitt av utvagsformannen Gerh. Sandvær. Ber,gen 953. (Årsberetning vedk. Norges f,iskerier 952, nr. ). Register.over merke,piktige nor.ske f.iskefarkoster 952. Utgitt av Fiskeridi.rektØren. Bergen 953. Kommisjon hos A/S Lunde & Co.s forag, Bergen. Kr. 6,65. Forts. fra s. 56. Fet og sntåsidfiseet: Det foreigger :ingen fangshnedinger. Loddefisket: Det står nå rike,i,g av :odde.i V adsøtonwådet, nen yæret har hindret driften. En regner inidert:id med at mange nothrtk vi,gå ut over påske. Det er oppfisket og evert tisicojetfajbridmr 3300!h odde og derti evert en.de ;bi a gn. GLØDEHODEMOTOREN '' RK'' svarer fi siff navn Afs Nabbetorp mek. Verksted Fredrikstad Fiterpresser for tran, sid og hvaoje Engesk må og vekt omgjort ti norsk! pund 0,454 kg cwt 50,8» stone 6,35 kit 0 stones c ran 70,47 iter ga on 4,54,. tonn 06 kg barre sid = 2,2 iter 63

10 r z... D.., o... CC Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 4. mars 953 og uken som endte 4. mars. Fersk Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Fersk for feit og L rising Frossen Frossen Frossen for feit og brising sid i at st )rsid vårsid fangst nordsjø og små sid i at storsid vårsid fangst nord og sid sid sid sid sjøsid småsid Fersk fisk i at Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk torsk sei hyse kveite fyndre makre aks TOLLSTEDER Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr O D4 J tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad Oso Kristiansand S.. 3 Egersund Stavanger... Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund oss Mode Kristiansund N Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest O 3 Vardø Andre I at r I uken*) = n4 rn *) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av uketaene ikke atid stemme med taene for ti att. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste g6 7 poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukeoppgjørets sutt. Utførseen bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare meå taene hitti i år. Fersk Fersk Annen Fersk Frossen Fersk Fersk Fersk Fersk å skate fiet i at størje piggh håbrann TOLLSTEDER Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. rogn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad.. Oso Kristiansand S 3 Egersund... Stavanger 2 7 Kopervik... Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund O Mode 27 Kristiansund N Trondheim Bodø... 9 Svovær O Tromsø Hammerfest. O 63 Vardø Andre I at n: I uken*) 2 9_ri Frossen Rund Annen Frossen Frossen frossen rund Tørrfisk Annen Rund Rund Rund frossen torskeseifiet fiet hysefiet makre frossen i at størje fisk Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O O O J O , 20 n4 Kippfisk i at Stat.nr tonn O a. O'

11 Herdet z 9J!" g_ I... co CJ TOLLSTEDER Fredrikstad... Oso... Kristiansand S.. Egersund... Stavanger... Kopervik... Haugesund... Bergen... Forø... \iåøy... Aesund... Mode... Kristiansund N.. Trondheim... Bodø... Svovær... Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre... I at... [ uken*).. TOLLSTEDER Fredrikstad.... Oso.... Kristiansand S.. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund.... Bergen.... Forø.... \åøy..... Aesund.... Mode.... Kristiansund N.. Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø.... Hammerfest.... Vardø.... Andre.... I at.... I uken*).. Satet Satet Satet Satet Satet Krydder Krydder Satet Satet Røykt sid Satet Satet feit og skjære nord isands Satet satet satet fisk rogn sid og Hummer Reker Andre Herme Sidmjø i at vårsid storsid småsid sid sjøsid sid brising sid brising i at i at fisk iat skadyr tikk i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn O O O g u4 2 m 609 u : m r3i= = w Sperm Høyvit. Håkjerr. Po.,Annen Herdet J Oein, Se, Andre og bot Rå hod. tran, a. Dan:I? Veteri Bank Brun Brun an Avfas raff. sjø po. og spisefett tekn.fett fettsyre kobbeog for tenose seoje sjødyr hai tran, medism nærtran tran bank tran dings tra dyroje, raff. sjø av sjø av sjø av sjø kappm. stoffer oje, rå haioje og oje matbruk dyroje dyroje dyroje dyroje skinn Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , , tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn StO tonn Fiske Tangmjø mjø Stat.nr. Stat.nr tonn tonn Annet ) Stat.nr , , tonn J ) Dessuten Stat.nr , , , , , , , , , , "' U

12 Nr.3, 2. apri953 Vi ber ae bedrifter i [iskehransjen om å sende bider fra sitt virke. Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, at interesserer. Fiskets Gang. SEiDET MELLOM SIDiRAD FORHANDLERNE SIKRER DEM.ALLTID DEN BESTE SER.VIJ:E ( Vi everer INNDAMPINGSANLEGG F R LIM A N i ett eer fere trin Fadmarks System (pat.) Send oss oppgave over fabrikkens kapasitet og imvannmengde, så sender vi Dem forsag med pristibud. Spør A.S. MYRENS VERKSTED oks 4200 OSLO Tee! Berevåg.... Everth Bryggari Honningsvåg.. Chr. T uv & Co. Tromsø... J. M. Hansen Q Andenes... Asng Radioservice Sortand..,. A.s Hege V. Seines 0 Bø Endresen & Co. Svovær.,.. Svovær Radioforretning. Henningsvær.. Sverre Larsen Bodø... Henry Fribakk Sandnessjøen. Arne Bjørnvod Rørvik... ngv. Osen Kr.sund N... Oddstø Radio Mode... O. Øverand Åesund... Afr. Nesset Måøy... Måøy Radioforretning Bergen..... A.s Radek Haugesund,.. Brommeand Radio Kr.sand S.. F. Reinhardt & Co. Fredrikstad... Østandsk Eektrisk A.s O o o,,,. 66