Fiskerioversikt for uken som endte 17. august 1963

Transkript

1 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORA ret, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. 4 AV INNHOLDET DETTE NR: 49. ÅRGANG 22. AUGUST Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 28. jui Side 487 over og bestemmeser gitt i medhod av ov.... ({ 487 Produksjon av fiskepøser i Japan.... ({ 489 Fiskerioversikt for uken som endte 7. august 963 Fisket i uken var begunstiget av godt vær og det medes om bra fangster fra de feste distrikter. Dette gjeder de feste fiskerier, mens det er en stur i sidefisket i Nord Norge. Sogn og Fjordane er det godt med mussa. Ved Isand har sidefisket med garn vært forhodsvis bra, snurpe fisket ite tifredsstiende. Tråfisket i Nordsjøen med trå etter industristoff gir betydeig utbytte. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Ukefangsten oppgis å ha vært 2864,6 tonn samneniknet med 904 tonn uken før. Det detok 767 farkos:ter, hvorav 735 dekkete motorfartøyer, 8 åpne båter og 4 tråere med tisammen 2058 mann. Uken før detok i at 703 fartøyer med 763 mann. Fang8ten fordete.seg såedes på redskapsgruppene: Trå 490,5 tonn, garn og not 76 tonn, ine 322,3 tonn og snøre 290,8 tonn. Det be fisket 764,7 tonn torsk, 073,9 tonn hyse, 94,8 tonn sei, 7,2 tonn brosme, 3,9 tonn kveite, 8,8 tonn fyndre, 20,6 tonn steinbit, 58 tonn uer, 2,6 tonn båkveite. Leverutbyttet utgjorde 938 h. Troms: Det medes om ukefangst på 685,6 tonn mot 88 tonn uken før. Seifisket gjør mest av seg og ga 339,7 tonn. Ennvidere be det tatt 24 tonn båkveite, 92, tonn torsk, 96,8 tonn hyse, 0,9 tonn brosme, O, 7 tonn kveite,,9 tonn fyndre, 4, tonn uer,,5 tonn steinbit og 4 tonn reker. Vesteråen: I Bø i Vesteråen be det i forøpne uke fisket 35,4 tom sei, og utsiktene betegnes som bra. Andenes meder om sakkere notfiske etter sei. Ukefangsten be på 38 tonn, hvorav 20 tonn sei og 6 tonn båkveite. En de båter tar nå fatt med seigarn og uergarn. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 8 tonn ev. småsei, og ti Bergen 42 tonn. Bergen mottok dessuten fra Sogn og Fjordane 3 tonn ev. småsei og fra Hordaand tonn ev. småsei. Niøre og Romsda: I uken som endte 0. august be det på N ordnøre iand brakt 355,9 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 30,5 tonn sei, 0,3 tonn 483

2 . Nr. 34, 22. august 963 Fis< bra<t i and i Finnmar< i tiden. januar7. aug. 963 Fiskesort Meng Ising og frysing Anvendt ti de Sa Hen Herme Opp Rund\ Fiet ting ging tikk m,ding tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk AnnPn torsk :; Hy~e ~ 6 ) 39! ) Sei Brosme Kveite Båkveite , 287 Fyndre Uer Steinbit Reker at j pr. 8/ ;p09/86ri ~64830 ~~= Lever h. 2 Tran 556. rogn 00 h, hvorav satet 283 h, fersk 727 h. 3 Tran 5027 h, rogn 2709 h, hvorav satet 2562 h, fersk 47 h. 4 Herav 654 tonn rotskjær. 6 Herav 0 tonn rotskjær. 6 Herav 99 tonn rotskjær. 7 Herav 23 tonn ti dyrefor. torsk, 5,3 tonn ange, 5 tonn brosne, 2,9 tonn hyse,, tonn rødspette og 4,5 tonn pigghå. Det medes om satfisktiførse ti disjtriktet på 86 tonn, vesentig torsk. I forøpne uke (pr. 7. august) foregikk det itt seisnurpefiske. Det be tatt omag O fangster på tis. 60 tonn. Det øvrige fiske var av iten betydning. Seifisket er for øvrig i gang igjen, og ae tidigere åssatte fangster er bitt tatt opp. Sunnnøre og Romsda neder mn bra bankfiske under gode drirts.forhod. I forøpne uke be det iandbra\jt 646 tonn, hvorav 7 tonn torsk, 20 tonn sei, 276 tonn ange, 38 tonn båange, 230 tonn brostne, 38 tonn hyse, 8 tonn kveite, 0,5 tonn gufyndre, 7 tonn skate, 6,5 tonn hå og 5 tonn diverse fisk.. Sogn og Fjordane: Det nedes mn ti des sakt fiske i Shetandsfarvann. Den samete ukefangst utgjorde 95,8 tonn og innbefattet 3,5 tonn torsk, 2,2 tonn sei, 28,7 tonn ange, 32,3 tonn brosme, 6,3 tonn hyse, 2, tonn kveite, 0,4 tonn fyndre, 0,3 tonn skate og 9,9 tonn pigghå. Hordaand: Inkusive evendefisk hadde Hordaand ukefangst på 64 tonn. Heri inngår av søyd fisk 2 tonn torsk, 3 tonn sei og yr, 22 tonn ange og brosne, tonn hyse, 2 tonn uer, 5 tonn diverse fisk og 3 tonn hå. Av reker be det andet 25 tonn. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar7. august 963 Fiskesort Anvendt ti I'vfeng de Isin!5 og frysing Sa. Herme tonn tonn i Skrei Rund Fiet ting Hengmg tikk tonn tonn tonn tonn Annen torsk; Sei Brosme i Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... Pigghå... Annen Reker I at j3o 348j j «pr. 8/ j j «pr. 9/86j22 75j j Tran 2302 h. Lever 2704 h. Rogn 3658 h, hvorav satet 33 h fersk 3345 h. Rogaand: Fisket ga bra utbytte med i at i uken 55 tonn, hvorav 80 tonn.søyd konsunfisk, 5 tonn evende konsumfisk og 70 tonn pigghå. Garnfisket etter pigghå er så smått begynt, medes det. For øvrig be det mnsatt 4 tonn å. SkageTakkysten: Det be innbrakt 40 tonn fisk og mnsatt 0 tonn å. Osofjorden: Fjordfisk hadde i uken mottak på 5,7 tonn fisk og mnsatte dessuten 0,9 tonn å. \iakrejisket: Det tas fretndees betydeige kvanta nakre. Ukefangsten nådde opp i ca. 900 tonn, og besto for det meste av snurpefisk. Imidertid er harpefisket begynt ved Egersund. Skadyr: Av reker mottok Fjordfi.sk 5,9 tonn kokte og 9,4 tonn rå, Skagerakfisk 20 og 65 tonn, Rogaand Fiskesasag 53 og 0 tonn. For øvrig meder Hordaand om 25 tonn reker, Troms om 4 tonn. Sid, brising og øyepå. Feit og småsidfisket: Fra NordNorge medes det mn en stur i sidefisket og at fertaet av notbrukene har agt opp innti videre. Ukefangsten 484

3 Nr. 34, 22. august 963 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar0. august 963. Skrei Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising Sa. Hen Her IF'""'"'"' og: fry me og smg tmg gmg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å... Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann... Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / j I ;«2/ j j2 978 I 6 EtteroppgaverfraNorges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiikesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd bodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 720fo. 2 Lever 3890 h. 3 Herav 228 tonn satfisk~: 3923 tonn råfisk. 4 Damptran 9 h, rogn 553 h, hvorav 668 h satet, 885 h fersk. 5 Herav 4498 tonn satfisk ::>: 7737 tonn råfisk. i området be på 285 h, hvorav 20 h be tatt i Varangerområdet i Finnmark og 695 h i Nordand på en rekke passer. NordTrøndeag: Ukefangsten oppgis å ha vært 2354 h, hvorav ti hermetikk 27, frysing 25, sating 225 og ne og oje 877 h. BuhomsråsaStad: Det foregikk itt fiske spredt i mnrådet, nes t i SørTrøndeag, hvor det be tatt 93 h. Ukefangsten på 469 h feitså.d og 936 h snåsid be anvendt såedes: Satet 205 og O, ti hermetikk 56 og 540 h, ti me og oje 2584 og 367, agn 226 og 29, innenandsbruk 98 h feits id. ' Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 0. august 963. Fiskesorter I at tonn Torsk Sei Lange ' Brosme Hyse Kveite Rødspette 2 Skate Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker... ' Krabbe..., Annen fisk 8 I at 5 73 «pr / (( «2/ It' heng~herme oppising og Av dette ti frysing sa mg ing tikk maing tonn tonn to: tonn tonn j tetter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiske"asag. Sør for Stad be det tatt føgende fangster: Nord for Bergen 650 h småsid, 00 h banding av sid og nussa, h mussa samt sør for Bergen 50 h småsid, 80 h Sid!2 og 24 h mussa. Mussafisket nord for Bergen foregikk for det meste i Forødistriktet, sør for Bergen på Bjørnefjorden. Det everes mussa både ti hermetikk og ti mefabrikkene. Brising: I Bergensområdet be det tatt 255 skj. ren bising og 7900 skj. banding av mussa og brising. Fjordsid: SkagerakEisk omsatte i uken 60 tonn konsumsid, som var bitt tatt i Sandefjordområdet. Fjordfisk hadde 4,2 tonn. Sidefisket ved Isand: Fra KNM «Draug)) foreigger det føgende medinger: 5/8: Noen få og snå snurpefangster i natt oppti 600 h. Garn..fangster fra n ti 200 tønner. Godt vær. 6/8: Snurpefisket snått. Garn oppti 60 tønner. Fangstfet ost og nordo\st av Digranesbanken. 7/8: Siste døgn intet snurpefiske. Garnfangster fra oppti 70 tnr. Godt vær. 9/8: Siste døgn drivgarnfangster fra oppti 20 tønner. En de notfangster fra 200 ti 2000 h. Bra vær. Fra «Anna G)) foreigger føgende meding av 6/8: 485

4 Nr. 34, 22. august 963 Feitsid og småsidfisket pr. 7. august 963. Bokførte kvanta. FinnmarkBuhområsa 6 Buhområsa Stad StadRogaanda Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid h h h h h h h h Småsid Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn Fersk innenands I at I at pr. 8/ ~~~~ + ~~~~ I at p~ 9~ 9h n9236 _ 095_5~~~~_6_9_~_6 ~~2_5_75~~~4 5_20~~~33_4_0_6~~_5_9_0_6_2~ Herav ti dyref6r 494 h, fiskef6r 634 h 2 Herav ti fiet 679 h. 3 Pr. 3/5 4 Herav 29 h ti dyrefor, 340 h fiskef6r. 6 I tiegg h odde ti fabrikk, 336 h odde ti agn og 5 h øyepå ti fabrikk. Siden forrige neding undersøkt fra nordost av Langanes ti Kobeinsøy. En de småkontakter nord av K jøsenbanken. Garnforsøk nord av Merakka svarte garn, nord av K jøsenbanken 20 tønner, nordost av Langanesbanken 0 tønner. «Sterkodder ))undersøker området fra 6400 ti 6500 fra bankene ti 000 vest. En de registreringer i området. Industriens Feeskontor oppyser, at det pr. 20. august er innnedt fangster på tisammen hektoiter. Tråfisket etter industristoff og annet: Det be brakt inn betydeige fangster av øyepå og en de sid både ti Haugesundsområdet og ti Egersund. Det fiskes på Faden, Patch og Egersundbanken. Haugesundsområdet hadde tigang på 43,9 tonn sid ti frysing, 5,3 tonn sid ui hermetikk, 893 h sid og h Øyepå ti me og oje samt 342 kasser minkfor. I Egersund be det andet 369 kasser for,fisk samt ti me og oje 3893 h sid og 893 h øyepå. Summary. Favourabe fishing resuts were reported for the week ending August 7th. The andings in Finnmark of demersa sjjecies amounted to 2864 tons comjjared with 904 tons the' jjreceding week. In Troms 686 tons comjjared with 88 tons were anded. NI ost of the andings were saithe) haddock and coc. Good catches of ing and cusk with same haibut we re anded in the Sunnmøre og Romsda district. The fishing took jjace on the Egga. From Sogn og Fjordane is with a view to dogfish reported of sack fishing in the Shetand [tyea. The mackere fishery was good with andings of 900 tons. In North Non.vay most of the herring purse seiners have aid up for the time being. As usua for this part of the season the herring fishery has be come ess rewarding. In Sogn og Fjordane) however, the mussa fishery is good. The mussa sma herring of to 3)5 cm ength rtias sod for canning. The andings by trawers of No?'th Sea herring and \T onvay pout for reduction were heavy. Makrefisket 963. Anvendese Fersk innenands... '... Fersk eksport.... Frysing... Sating Hermetikk... Fietering Agn... Forme.... Søying Diverse... I at I tiden I at 5/80/8 pr. 0/8 tonn tonn Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. I at pr. /8 tonn

5 Foreøpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfiskag pr. 28. jui 963. Nr. 34, 22. august 963 Råfisk pr. 28/7 963 Råfisk Sjøtivirket fisk Småpr. 28/7963 Distrikter (prissoner) pr. kva Fersk Frys Heng Sat Opp I 28/7 Tørr Sat kjøtt mg mg ing maing at 962 fisk fisk Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finnmark fyke (prissone ) Hammerfest og Ata sorenskr. av Finnmark fyke, Lyngen, Maangen og Senja sorenskr. av Troms fyke og den de av Trondenes som igger i Senja (prissoner 2 3) Resten av Troms fyke og Nordand unntatt Brønnøy sorenskr. (prissoner 456) Brønnøy sorenskr. av Nordand fyke, Trøndeag (prissoner 7 8) Nordmøre (prissone 9) I at pr. 28 / j j j 3 725j [86 206f X 30j 2 072j 266 I at pr. 28 / J J 65 09J 69 68J 25 5[ 2 636[ X [86 795[ 947/ 204J Oppgitt av Norges Råfiskag. Omfatter ikke biprodukter. Taene er foreøpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inn tiaget innen en uke etter det tidspunkt som gjeder for oppgaven. 2 Herav 098 tonn dyrefor. Lover og bestemmeser gitt medhod av ov.. Lov av 4. juni 963 om tiegg ti ov om pensjonstrygd for fiskere av 28. juni 957. I. Frå I. jui 963 og innti vidare bir det betat ut eit tiegg på 50 pst. ti bruttopensjonen etter ov om pensjonstrygd for fiskere av 28. juni 957. I. Denne ova tek ti å gjeda straks. 2. Lov av 4. juni 963 om endring av over om utførsesavgift på fisk) fiskevarer og evertran. I. I ov av 30. juni 955 om utførsesavgift på fisk og fiskevarer ska etternevnte bestemmeser yde sik:. Ved utførse av satvannsfisk, herunder aks, og andre sjødyr og produkter herav ska det betaes en avgift som fastsettes av Kongen. Som utførse regnes også reeksport og direkte evering ti utandet fra norsk fiske eer fangstfartøy. Unntatt fra avgiften er sjøørret samt produkter av hva fanget på den sydige havkue. Avgiften oppkreves av Tovesenet, og kan inndrives ved utpantning. 2. Avgiften ska etter Kongens nærmere bestemmese nyttes t:i sos.iae titak ti forde for.fiskerne så smn sikring av en garantiordning for ottfiskere, ti tiskott ti egenprenien for fiskere og fangstmtenn som er syketrygdet i medhod av kapite XXIII i ov mn syketrygd og ti tiskott ti pensjonstrygden for fiskere. I. I ov av 22. juni 928 om utførsesavgift på torskeevertran ti bestridese av utgiftene ved feesrekame i utandet for norsk medisintran ska etternevnte bestemmese yde sik:, I. edd. Ved utførse av torskeevertran som består av medisintran og banktran ska det betaes en avgift smn fastsettes av Kongen. Som utførse regnes også reeksport og direkte evering ti utandet fra norsk fiske eer fangstfartøy. I I I. Denne ov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 3. Lov av 2. juni 963 om bygging) innredning og utvidese av anegg for hermetisering og frysing av fisk og fiskevarer m. v.. U ten tiatese av vedkomnende departement må ingen bygge, innrede eer utvide anegg for konservering av fisk, fiskevarer eer hva når virksomheten går ut på:. Varmesteriisering i ufttette pakninger (hekonservering) eer nedegging av havkonserver med begrenset hodbarhet i ufttette pakninger, eer 2. frysekonservering, dersom anegget har eer vi få apparatur for nedfrysing av 8 tonn eer ner pr. d~gn etter de ti enhver tid gjedende offentige bestemneser for nedfrysing, eer dersom aneggets maskineri for nedfrysing og fryseagring har eer vi få en sanet norma 487

6 Nr. 34, 22. august 963 ytese på over Kca/h ved minus 0/25/5 grader Cesius i kudemediet. Tiatese etter første edd kreves også for anegg ombord i norsk registreringspiktig skip, unntatt handesskip. 2. Tiatese etter ska gis med nindre departenentet finner at det på grunn av råstoffmuighetene, produksjonsforhodene og omsetningsforhodene, samet eer hver for seg, ikke er behov for en utvidese av produksjonskapasiteten i vedkommende distrikt, eer at en sik utvidese ikke vi være i samsvar med samfunnsmessige interesser. 3. Ned fisk og fiskevarer forstås i denne ov fisk, sid, skadyr, mousker, med biprodukter, og varer hvor fisk, sid, skadyr eer mousker utgjør en vesentig de av råstoffet. 4. Unntatt fra denne ov er:. Anegg som nyttes i privat eer anstathushodning; 2. anegg for fryse agring som ikke har særskit apparatur for nedfrysing av fisk, fiskevarer eer hva; 3. fryseboksanegg; 4. anegg i fiskefartøyer for frysekonservering av agn ti eget bruk. Departementet kan videre unnta anegg for bestemte formå eer anegg under en viss størrese eer kapasitet. 5. Enhver pikter å gi departenentet eer den nyndighet dette bestenmer, de oppysninger smn vedkommende myndighet krever for å kunne utføre sine gjøremå etter denne ov. Oppysningene kan kreves gitt skriftig eer nuntig innen den frist som nyndighetene fastsetter. Enhver smn i nedfør av stiing eer verv etter denne ov får oppysninger om d~i:ets eer fon etningshemneigheter eer andre forhod som ikke er aminneig kjent, ska med de begrensninger som føger av hans gjøremå etter oven, eer av bestemmeser i andre over, bevare taushet mn det oppyste. Han må ikke gjøre bruk av sike oppysninger i sin ervervsvirksomhet. 6. Departementet kan utferdige nærmere forskrifter ti gjennomføring og utfying av regene i denne ov. 7. Med bøter straffes den som forsettig eer uaktsomt overtrer bestemmeser gitt i eer i medhod av denne ov, eer som forsettig medvirker ti sik overtredese. I forskrift smn utferdiges i medhod av oven, kan det fastsettes at overtredese av forskriften ikke medfører straff. 8. Er et anegg bygget, innredet eer utvidet uten sik tiatese som kreves etter, kan. det ti anegget hørende maskineri son overtredesen knytter seg ti, og 2. varer smn er produsert i kraft av den uovig oppnådde kapasitet og som ennå befinner seg på aneggets ager, inndras hos den skydige eer den han har handet på vegne av eer ti forde for, eer hos eventue senere eier av anegget. Istedenfor maskineri og varer kan deres verdi het eer devis inndras. Inndragning kan foretas uten at straffesak behøver å være reist eer å kunne reises mot noen. 9. Denne ov trer kraft fra den tid Kongen bestemmer. Båter fra 70 fot. Type «E»: 3, 4, 5, 6, 8, 2 og 6 sy. motorer o/min HK. kont.. Fiskere i ae and veger r, DIESELMOTORER for kvaitet og økonomi Båter ti 60 fot. Luftkjøte: 4 / 4 8 / / HK. Vannkjøte: HK. 95' Isandsk tråer 660 HK. 2 knop. 488

7 Nr. 34, 22. august 963 Isands sidefiske. Utandet De offisiee ta for Isands sidefiske imti 7. august er føgende: Cutsid tnr. (i fjor ), sukkerbehandet tnr. (00 047), krydret tnr. (i fjor ), tota tønner (i fjor ), ti :firysing h (i fjor ), ti me og oje h (i fjor ). Det nederandske sidefisket. I uken som endte 3. august be det i nederandske havner innbrakt tønner satet n,odsjøsid sammeniknet med 6 55 tønner i samme uke i fjor. Siden fisket begynte 9. mai og ti 3. august er det andet tønne' matjesshd, tnr. fusid, tnr. mndsatet sid og 2 tnr. tomsid tisammen tønner mot tønner i fjor i samme tidsrom. Uvanig stor sjøaure. I en notis meder «Fishing News» den 2. august om fangst av to sjøaurer som antas å være bant de største son noensinne er bitt tatt. Den ene be tatti Tweedmunningen og veide 23% pund og den annen ved winford (' Vatham) og veide 23;2 pund. Svensk fiskerioversikt. I «Aktuet om fisket» i <<Svenska Vastkustfiskaren» av 0. august skrives det bant annet at en i dagspressen de siste ukene hadde kunnet ese om kjen!pestore svenske sidefangster i Nordsjøen. Uten tvi hadde fisket noen uker vært godt, men den viktigste anedning ti at avisene gjorde sikt stort nummer av saken, 'a'r at siden i større utstrekning enn tidigere be andet i svenske havner. Sagsmuighetene i Danmark var bitt dårigere. De store andingene i Sverige stiet Vastkustfisks mottaksapparat på en hård prøve. En de båter måtte nok igger over noen timer eer en dag, men fiskerne viste forståese. Fra og med den 27. jui t. o. m. 5. august fikk foreningen ta hånd om kasser, og det er mange år siden en hadde en iknende siderush. Etter hvert begynte imidertid fryseagrene å fyes, og da eksportapparatet ikke kunne beastes ubegrenset be andingskvotene nedskåret. Det beste fiske fant sted Øst, SØ' og vest for Patch, hvor en kunne iaktta over 00 tråere i arbeid samtidig. Dessuten be det fisket på Fadengrund. Det var bra med sid begge steder, men fisket fat ujevnt. Et fartøy kunne få 00 kasser i en haing, nens et annet som septe bare noen båtengde r borte fikk nesten ingenting. Bioogene sier at hovedtyngden av den sid som nå fanges i Nordsjøen er firårig, og tydeigvis er denne årgang større enn hva man før ha'r regnet med. Utenom andingene i danske og svenske havne' har atskiig sid vært sogt i VestTyskand, hvor prisene varierte meom 5 og 20 DJ\ti pr. kasse. Sidekjøperne i Hu og Aberdeen viste stor interesse for den svenskfangete sid, men mottaksmuighetene er begrensete begge steder. På Banken og på Hornet be det tatt en de mer beskjedne tråfangster, men siden var av stor og fin kvaitet. I Kattegat var sidefisket ennå ikke kommet i gang. Når dette sk,rives er den svenske sideekspedisjon ti Isand ennå ikke avsuttet, men rapportene gir kar beskjed om at det går an å fange isandsk sommersid med fytetrå. Fisket har imidertid vært hemmet av ugunstige fo.hod. Birds Eyeseskap i Zurich på nye hender. <<AFZ» oppyser (0. august) at Birds Eye AG i Zi'trich er bitt overtatt av Nestekonsm'nets 80 prosents datterseskap Findus Internationa (Vevey). Birds Eye's direksjon gjorde dette kjent den 26. jui.. Produksjon av fiskepøser Japan. Føgende artikke gjengis i oversettese fra Fishing News Internationa No Den er skrevet av Dr. Keishi Amano. «Foi"'SØksmessig tivirking av fiskepøset be foretattt med mindre hedig utfa aetede før den annen ve~denskrig. Teknoogiske vansker med hensyn ti pakningsmateriae tør ha vætt hovedåtsaken ti at det nye produkt ikke so gjennom i Japan. Dessuten var konsumentene ennå ikke modne for godtakese av et sikt produkt. Fiskepøseindustrien fikk derfor først sin start i Japan i 953, da en de mindre fabrikanter tok opp produksjonen. Den gjennomsnittige dagsproduks~on å dengang på 3000 ti 5000 stykker, men senerehen er industrien bitt stadig utvidet ved at de store fiskerifirmaer hajti satt sektorer av sine bedrifter inn i produksjonen. De har utnyttet sin overegne evne ti å skaffe rikeig av råvaæer fra egne fiskefåter. Pmduksjonsutvikingen vi fremgå av ette~føgende tabe, hvorav en vi merke seg at den fremstite mengde i 960 var nesten 20 ganger støm e em i 954. Ar M.tonn Forfatteren herav tror at føgende årsaker igger ti gunn for denne raske vekst:. Det teknoogiske foravbeid for industrien var aerede bitt gjort innenfor Kamabokotivirkingen. Kamaboko er nok en type tivirkete fiskeprodukter som er ukjent i Vestens and. Den er på en måte ik kjøttpudding, og tiberedningen av fiskepøse er nesten den samme for Kamaboko bortsett fra bruken av svinefett, krydder og tarmer (pøseskinn). 2. Det hadde foregått store forbedringer med de kunstige stoffer som benyttes ti fabrikasjon av fimsvøp (= tarmer), nemig med sikt som piofim eer vinyidenkorid. FØrkrigstidens piofimsvøp var neppe brukbare som pakningsmateriae for matvarer, fordi de ga varen en ubehageig ukt. Eiminasjonen etter krigen av dette drawback og innføringen av en ny 489

8 Nr. 34, 22. august 963 sort materiae vinyidenkorid har fæmskyndet utvikingen av pøsefabrikasjonen. 3. En endring etter krigen i det japanske foks spisevaner er en annen viktig faktor. En økning i konsumet av kjøtt, kjøttvarer og mek har i henhod ti statistikken funnet sted og er en typisk etterk,rigstendens. Likeve er den risspisende vane het bibehodt. Såedes har fisk fremstiet på kjøttpøsemåte fått innpass bant konsumentene. 4. Prisfaktoren. Et 00 gr. stykke fiskepøse koster bare 30 yen (60 øre) og dette gjør den ett segeig i andets jordbmksdistrikter, hvor evestandarden er avere enn i byområdene. 5. Anvendese av kjemiske preserveringsmider: Tids og temperaturtivirking er ikke nok ti fut ut å drepe mikroorganismene i produktet og føgeig spier bruken av kjemiske preservativer, som er tiatt i Japan, en stor og forengende roe for oppbevaringstiden. Råstoffene:. Råfisk: Nesten ae sags fisk kan bmukes ti fabrikasjon av fiskepøser, idet hakking og maing av kjøttet går inn som edd i fremstiingen. Imidertid er tunfisksortene foretrukket i Japan, muigens på grunn av at de gir seg utsag i god kjøttfaa<ge i det ferdige produkt. Yeowfin, big eye tuna og back marin er sortene som mest brukes og dessuten hvakjøtt. Makrestørje bir for det meste konsumert på Sasimimåten», en av de uunnværige bestanddeer i en japansk Tett, og bir sjeden nyttet ti fiskepøser. Abacore bir heer ikke benyttet fordi denne son hovedsakeig hermetiseres eer også fryses fm senere hermetisering. Under industriens hurtige ekspansjon er knapphet på tunfisk bitt et betydeig probem og nyig en fiskesorter som croaker (havgjørs), Aaskayr, hestemakre og hai bitt bandet sammen med tunfisksorter. Vanigvis bandes mer enn to fiskesorter, fordi anvendese brure av tunfiskkjøtt ikke gir produktet en eastisk struktur. Det er imidertid bare et begrenset anta sorter som kan bidra ti denne eastiske tekstur, som betraktes som en betydningfu faktor ved vurdming av produktets kvaitet. Eastisiteten i innhodet av fiskepøser eer Kamaboko synes å bero på myoshmengden i råfisken. Myosininnhodet varierer imidertid sterkt med smtene, agringsbetingese for fisk, tisettingen av sat med mere. Back marin, croaker, skarptannet å og hai er sorter som kan gi god eastisk struktwr:. I kamabokofa.b'ikasjon betraktes i så måte croaker som mest skikket. 2. Stivese: I aminneighet bir det tisatt stivese i forhod 5 ti 0 prosent av fiskepøsens vekt, men dette er ikke atid nødvendig forutsatt at fiskesorter med god bindingsevne er å få. Stivese antas å vh,ke utfyende for den faste tekstur, men for stor stivesestisetting betraktes som forsøk på å erstatte fisk med en biigere ingrediens. Potetstivese gir bedre geeringevne enn hvetestivese, men har et større bakterieinnhod spesiet av vrurmeresistente sporedannere som skriver seg fra jord. Disse bakteriae ~porer kan overeve hetefrem&tiingen og kan forvode Ødeeggese under transport og agring av produktet. Produsentene har imidertid gjomt veykte forsøk på å redusere potetstivesen for jordbakterier. Majoriteten av fiskepøsefabrikantene benytter seg av denne grunn av hvetes,tivese. På grmm av knapp innenandsk produksjon benyttes det ikke maisstivese. 3. Fett. Da de viktigste sorter fisk som beyttes ti fiskepøser er magre tisettes produktet svinefett ogjeer matoje. Svine fesk skåret i terninger med 0,5 cm kant bandes inn i råfiskdeigen sik at pøseskivene viser et mosaikkmønster med spredte feskebeter i det røde kjøttet. Fetttisettingen i fiskepøser varierer sterkt med de enkete fabrikanters oppskrifter. 4. Krydderier: Som i kjøttpøseproduksjonen tisettes det krydderpuver av smakshen&yn. Pepper, muskatnøtt, muskatbomme, aehånde, savie, krydderneik, kane, kardemomme, hvitøk, Økpuver og sennep er de viktigste sorter. Men disse mate kryddersorter også være en kide jordbakteriekontaminasjon. :For å gi røk aroma anvendes det i bant et eer annet fytende røyksyrepreparat som tisetting ti fiskedeigen. Ingen vanig røykningsprosess kan formå å trenge gjennom de kunstige tarmer. 5. Næringsmiddeadditive. På grunn av kokt tunfiskkjøtts og hvakjøtts matte farge bir fargestoffer som amamnth, erytrosin og Ponceau SXstoffene meget anvendt av industrien. Bruken av disse farger er tiatt av Heseministeriet som reguerer kvaiteten etter vikår for fargestoffenes renhet. Husmorforbundet har motsatt seg bruk av farger, men med iten virkning. Natrium og kaium nitrit kan anvendes for å hode på fargen i kjøtt av tunfisk og hva. Den maskimat tiatte nitritmengde er 0,05 gr pr. kio av produktet som kvantum fra nitritgruppen i et av disse sater. Nitriten bir tisatt når råfisk av tuna eer hvakjøtt bir satet med vanig sat under kjøeromstemperatur i 0 ti 20 timer. Poyfosfater bir også tiført fiskepøsene under maings og etingsprosessen for å forstevke bindingsevnen. Po'yfosfatene sies å øke mat kjøtts bindingsevne, idet de samer vann rundt kjøttets eggehvitemoekyer. Tisyneatende kan akaisk reagerende poifosfater være i stand ti å gjøre pøsekjøttet akaisk og eventuet ti å :firemme oppøseigheten av eggehvite, som medvirker ti dannesen av det ferdige produkts eastiske natur. Pyrofosfater eer trifosfater utøver kanskje på grunn av sin «chea&tiske» evne ti for bacterier å inaktivere ~pesiee anorganiske stoffer svak bakteriostatisk virksomhet, og utvikingen av Bacius jjantothenticus som forvoder mykning av fiskepøser, kan derfor hindres av disse poyfosfater. Industrien gjør på grunnag av hesemyndighetenes bredsinnete hodning bruk av tre forskjeige kjemikaske preservativer. De preservativer som er ovig godkjent i Ja.pan ti fiskepøser er nitrofujrazon 5 mgjkg, nitroarcyamid 20 mgjkg og sorbinsyre. Det er ganske innysende at industrien kunne ha utviket produksjonen ti dens nåværende nivå meget hurtigere ved å utvide agerhodbarheten av fiskepøser ved hjep av den godkjente buiuk av kjemiske preservativer, men det øves kritikk mot bred bruk av disse droger, hvis giftighet ikke kan ignoreres. Sorbinsyre sies imidertid å være mindre giftig. Dette stoff er mer virksomt i sut mijø, sik at iten virkning kan ventes hvis den brukes ti fiskepøser, som viser en ph verdi (sttihetsgrad) av 6.0 ti 6.5 i det ferdige produkt. 6. Tanner: De kunstige tarmer som nå benyttes er av piofim og vinyidenkorid. Det brukes overhodet ikke naturtanner. Hver av disse har sine gode og mindre gode egenskaper. Førstnevnte er eastisk og seigt, så det viser krymping ved varmebehanding. Det er ugjennomsiktig, men det gjennmntrenges noe av gass og bir sprøtt under direkte soys. Tarmer av vinyidenkorid er mindre gjennomt:engibare, tran~parante og kjemisk upåvirkeige, men står seg ikke så godt mot mekanisk påvirkning. Begge sags tarmer tåer vanne på oppti 00 c i a 2 timer. De store trekk i tiberedningen og fremstiingen: Etter vaskhg og rensing bir fieter av høveig størrese pasert i kjøtthakker. Brukes det :firossenfisk, må den opptines først. Fustendig opptining er imidertid unødvendig, fordi hakkemaskinene av motordrevet type kan arbeide med havtinte fieter. Det finhakkete kjøtt bi< dernest pasert i en kuttemaskin 490

9 Nr. 34, 22. august 963 eer i en etemaskin og bir gjenstand for vedvarende maing. Dette varer omtrent i O minutter. Det er for øvrig en smakssak om bruk av kuttemaskin eer etemanskin gir best esultat med hensyn ti teksturen. En fiskepøse hvorti det er brukt etemaskin får en Kamabokoiknende tekstur med jevn snittpate, mens produktet fremstiet ved hjep av kuttemaskin viser ujevn snittfate. Sannsynigvis smadres muskefibrene på mer effektiv måte i etemaskin der en tripod morterstang virke gjennom behoderbunnen. Men på gnmn av friksjonen meom morterstengene og bunnen er etemaskinen tibøyeig ti å generere varme under driften og kan føgeig forvode varmedenaturering av fisikemuskeproteinet, hviket er ite ønskeig for oppbyggingen av en g.od geeringsevne. For å unngå høy varmegenering bir etemaskinens behoder vanigvis aget av sten og morterstengene av tre. Få anegg kombinerer bruken av begge disse maskiner. Omtrent ett a to minutter etter at operasjonen er påbegynt i disse maskiner tisettes omtrent 3 prosent vanig sat ti det mate kjøtt. Ved tiføyesen av sat finner geeringen sted i kjøttet under maingen, fordi muskeproteinet er øseig i nærvær av sat. Midt under maingen tiføres så andre ingredienser som stivese, krydderier, natriumgutamat, kunstig farge og kjemiske pr.eservativer. De kan tiføyes hver for seg, men vanigvis tiføyes de bandet med vann. Før avsutningen av maingen og bandingen tiføres fesketerningene. Dermed fremkommer det omtate mosaikkmønster. Likedan bir tunfiskkjøttet skåret i terninger og bandet inn i deigen mot sutten av maingen. Produkter tiberedt på denne måte betegnes «ham stye», Det er meget nødvendig å hode fukemassen ved av temperatur under maingen og før fremstiingen. De viktigere japanske fabrikker er nå utstyrt med uftkondisjoneringsanegg, i særdeeshet under saktnings og maingsoperasjonene. Gjennomsnittstemperaturen i fiskedcigen før den gjennomgår vanne:fimmstiingen igger meom 0 og 5 grader C. Fiskedeigen går demest ti en stoppemaskin (som ved fabrikasjon av kjøt~pøser). Lukking av tannen etter at den er bitt stoppet foregår ved hjep av en semiautomatisk ukkemaskin, som forseger den ene ende av tarmen med amuminiumbånd. Tannens andre ende er aerede før evering.en bitt fmseget på samme måte av tannfabrikanten. Det er nyig bitt instaert heautomatisike ukkemaskiner i visse større fabrikker. Det neste trinn i fremstiingen er varmeberedningen, som foregår i en stor kontinuerig koker fyt med vamt vann av temperatur 90 ti 95 grader C. En sik kontinuerig vanneberedningsmaskin har en kapasitet på pøser pr. 8 timer. Kjernen av en fiskepøse på 00 gram med diameter på 3 cm utsettes for en temperatur av 85 C i 20 minutter, hvoretter den behandes i 90 graders vann i 5 minutter. Den kontinuerige koker er knyttet ti en kjøingstank, hvo,r det i ikhet med i koikemn Øper et transportbånd. 30 ti 40 minutter kreves ti nedkjøing av den ferdige fiskepøse. Dersom gummihydrokorid tann benyttes vi overfaten av skinnet bi skrukket ved kjøingen, men dypping i O ti 30 sekunder i varmt vann gjør skinnet gatt igjen. Etter fuføring av oppvarmingen og kjøingen bir det ferdige produkt svøpt i seofan, pakket kartonger og brakt på markedet. oppskrifter: Disse er forskjeige i de enkete fabrikker, og kan sev i samme fabrikk vekse med sesongene. Fiskerienes veksing e' avgjørende. Føgende oppskrifter stammer fra 5 forskjeig.e firmaer. Nr.. HvakjØtt: Uke deer back marin, Yeowfin og Bigeye tuna = tisammen 60 deer, hvorti 40 deer bå eer finnhvakjøtt. To ti tre deer vanig sat samt 0,5 de kirydderibanding. Nr. 2, som innbefatter aks som tisetting ti tunfisksorter: 30 deer Back marin, 20 d. Yeowfin, 20 d. Bigeye tuna, 20 d. aks, 0 d, svinefett = tis. 00 deer. Ytterigere anvendes 5 ti 8 deer hvetestivese,,5 deer rørsukker, 3 deer koksat og en ikke nærmere spesifisert krydderibanding. Nr. 3. Anvendese av itt hai i tiegg ti tunfisk og aks: 40 deer Back marin, 40 d. Yeowfin, 5 d. hai, 5 d. aks = 00 deer. Dessuten: 0 d. svinefett, O deer potetstivese, 3 deer koksat og 0>5 d. krydderibanding. Nr. 4. B'uk av croaker istedenfor back marin (synes å være en aminneig banding innenfor industrien): 50 deer Yeowfin, 20 d. Bigeye tuna, 20 d. croaker, 8 d. svinefett, 2 d. matoje = 00 deer. Dessuten: 6 d. hvetestivese, 0,2 d. natriumgutamat, 2 d. rørsukker, 3 d. koksat, 0,5 d. krydderbanding. Nr. 5. Et Sjedem eksempe, hvor det bare benyttes Back marin. Firmaet er ite og ager mindre enn 3000 pøser dagig: 00 deer Back marin. Dessuten 7 d. potetstivese, 0,6 d. natriumgutamat samt kryderier som ikke er nærmere angitt. I oppskriftene nr., 2 og 3 er det sannsynig at det anvendes en viss mengde natriumgutamat skjønt denne kunstige smaksformider ikke er bitt nevnt. Bandingsforhodet for krydderiene er et punkt hvorom det ikke er bitt gitt nøyaktige ta. Et eksempe omfattet 0, d. økpuver, 0,05 muskatbomme, 0,05 d. muskatnøtt og 0,3 d. hvit pepper ti 00 deer fiskedeig. Fiskepøsen, som den fabrikeres i Japan nå, kan benevnes som en sags havpreservert matvare, da varmeanvendesen ikke er stor nok ti å drepe ae de mikroorganismer produktet innehoder. Produktet er med and!æ ord ikke steriisert, men pasteurisert. Hodbarhet: En råfiskdeig kan før koking innehode fra ti ceer av mikroorganismer i et gram som hovedsakeig stammer fra fisk, stivese, krydderier og andre ingredienser. Bakteriemengden fra den ferske råfisk synes å være mindre betydningsfu for hodbarheten, fordi disse bakterier er mindre værmeresistente og kan bi drept under varmeberedningen uten større vanskeighet. Det er aerede bitt bemerket at majoriteten av de nedbrytende bakterier, som overever kokingen, er vanneresistente sporer og ikke vegetative ceer. En av de prøver som har vært foretatt fm å iaktta bakteriefornen før og etter varmeberednigen vises i tabe I. RCA NORSKBYGGET RADAR DRIFTSSIKKER RIMELIG KRAFTIG LEVERT TIL FISKARFAGSKULENE A M<S'~ It S U.S ICA PET NERA Piestredet 75 c Oso 49

10 Nr. 34, 22. august 963 Fra det som fremgår av tabe i formodes det at en overeving av bakterier i et nivå av fere tusen pr. gjram av produktet er uunngåeig sev om det utvises den største omhyggeighet under hee tiberedningen. En på vanig måte tiberedt fiskepøse hoder seg vesmakende under kjøeskapstemperatur i to uker, men hvis den bir utsatt for væresestemperatur bir den i tifeer hvor ingen kjemiske preservativer er bitt benyttet, ubrukbar på 3 døgn. I særdeeshet viser fiskepøse, hvorti det er tisatt srtivese, hurtig de komposisjon. Eiminering av stivese fra ingrediensene behøver imidertid ikke å væ~e en nødvendig forutsetning for trygging av hodbarheten, fordi kontaminasjon bevirket aerobic sjjore formere) sike som BaciusgrujJpeneJ forekommer i krydderpuver, tiikemed i rått fiskekjøtt under behanding og transport av råfisk. Nyig har frossen tunfisk vært sendt ti avsidesiggende anegg, som nyig er bitt opprettet i innandsområdene, og anedningene ti bakteria kontaminasjon er bitt fere enn før. Bruken av egat tiatte kjemiske preservativer har vært fordeaktig for produsentene, idet disse har kunnet utvide sitt marked ti fjerntiggende jqrchruksioråjde>t, fordi drogene kan hindre produktet fra Ødeeggese i over tre uker under ufttemperartur. Nitrofu.raz.on nedsetter ikke minst BaciusgJtppens vekst som kan overeve i produktet etter vanneberedningen. Sev ved bruk av kjemiske prreservativer forekommer en særskit destruksjon på grunn av vekst og virkning av Bacius pantotheticus, som resuterer i at pøsedeigen mykner eer bir pøset. Denne organsime spater stivesen ved det ave surstofftrykk som er karakteristisk for pøsemassen og etterater en sur ukt, som dog ikke edsages av en mer eer mindre gjennomtjrengende bedervet ukt. Da Bacius jjantothenticus har optima vekst ved 40 C kan mykning unngås ved å hode agringstemperaturen av. Utenom ved kjøing kan utvikingen hindres ved tisetting av poyfosfat som kanskje «Cheerer» en de mineraer som er nødvendige for bakteriens utviking. Overagt bruk a.v kjemiske preservativer bør på ingen måte oppmuntres. Hesemessige grunner taer mot det og ikedan bør en redde industrien fra tibøyeigheter ti biigtivirking av mat. Men i virkeigheten er det ingen anegg her i andet som ikke vi bruke preservativene. En av årsakene ti bruk av kjemiske preservativer er mangeen på kjøeutstyrr i de feste detajistokaer. Industrien bør oppmuntres ti å hjepe disse små detajister ti anskaffese av høveig kjøeutstyr for oppbevaring av semipreserverte varer. Kvaitetskontro: Kvaitetskontro med det kommersiee produkt inngår som en de av programmet Japans Pøsefabrikanters Forbund omgir seg med. Den faktiske undersøkese er ovedratt ti et aboratorium tihørende Japan Export Frozen Food Jnspection Association på kontrakt. Prøver av fiskepøse tas fra detajhanderne og fra anegg med ujevne meomrom og bir gjenstand for kjemisk, bakterioogisk og organoeptisk undersøkese. Prøvetaking foretas to ganger å>rig og resutatene av testingen bir meddet hver produsent direkte. Dessuten offentiggjør forbundet detajerte rapporter uten å nevne firmaenes navn. Vanninnhod, stmhetsgrad, stivesesinnhod og bakterietaet er hovedpostene som undersøkes. Bestemmese av fettinnhod og fyktige syrer foretas nå og da, hvis nødvendig. Jord og Skogbruksninisteriet har nyig innførrt standardbestemmeser for fiskepøsers og iknende produkters kvaitet. Disse standardbestemmeser er bredt anagte og innbefa.tter konstruksjonen av aneggene, utstyret, maskinene, behanding av råstoffene, ingrediensene, fremstiingen, kjemisk sammensetning av det ferdige produkt, merkingsbestemmeser m. m. Med hensyn ti instmks for kvaitetsvurdering av fiskepøser er det vanskeig å fastså en høveig metode for evaueringen. Fordeaktigere enn en bestemmese av fyktig kvestoff synes en bestemmese av fyktig syre å værej da dannesen av denne hdt tar overhånd når pøsene Ødeegges. En knapphet på surstoff i produktet, et forhod som vedikehodes av de ugjennomtrengeige syntetiske tarmer begunstiger muigens dannesen av de fyktige syrer ved bakterievirksomhet. Kjemisk sammensetning: I 960 innehodt fiskepøsene, iføge en rutinemessig undersøkese Forbundet utførte, 67 ti 68 prosent vann, 4 ti 5 prosent protein, 5 ti 6 prosent fett og 8 ti 9 prosent stivese. Sammenigner en dette med taene for vanige kjøttpøser vi det bemerkes at fettinnhodet mi merkbart mindre og proteininnhodet itt mindre. Visse firmaer påberoper seg tisetting av vitamin A og D ti fiskepøser, men Forbundet har hitti ikke foretatt noen fastsettese av dette. Suttbemerkninger: Uomtvisteig har det funnet sted en stor ekspansjon i Øpet av kort tid i fiskepøseindustrien i Japan. Det et' imidertid også sikket at mange årsaker som er egne for dette and har muiggjort utvikingen. Disse faktorer som forfatteren har omtat foran, bør bi gjenstand farr nøyaktig gransking, hvis det overveies å innføre denne nye form for fisketivi king i and utenfor Japan.» Tabe i. Bakteriefora ved opjjheting av jjøsene ti forskjeige temjjeratu.rer. Temperatur innerst i pøsen når prøven tas 60 C 65oC 7ooc 75oc 88 C Bakteriekim pr. g masse Mikrober som kunne påvses Micrococcus varians epidemnis Bacius megaterium firmus subtiis Bacius coaguans Bacius coaguans Bacius subti us megateri mn 492

11 = = z :s w ~ IV!V Ø) s::: OQ ii o <' w Norges utførse av sjøprodukter fra. januar tii 20. jui og uken som endte 20. jui 963. Tonn. TOLLSTEDER F Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Anm n Fersk F ~r~k ~e~k sid 0 sid 0 Fersk Fe~k rød Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk makre ~ersk_ ~ersk skate 0 F~rsk fersk fisk Fros~en ~os~en storsid varsd b. g b. g aks kvete t hyse torsk Jvr ange makre. pggha habrann kk g a f" k. It storsid varsd ns. ns mg spe te størje ro e IS a eers i at og se ~~~ ~~~~~~~~~~~~~~~2 ~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.If. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Aesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... rart:~ I nken 47 47, = = i;~ i;~ 9 = ~ = ~ = ~ 3~ 3 23~ 66 ~i~ ; = 7 = 53 = ) ~ 0i = ~ ; ; 9 = ! = ! ~_( ' MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utf.'r~een over de enkete tol~teder ikke utjj stern,ne me taume for i at. Av samme gnunn v summen av utfør~een av de spesifiserte varesag over et tosted neucr ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER FrossPn Frossen Rund Rund Rund~ Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fe~k Frossen Frossen Frossen Frosse_n Frossen Fr'?s~en Fr'?ssen Frossen ~atet id "Id. It frossen frossen frossen frossen frossen frossen mnd frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske set stembt uer sd fiet fet tor.:.kes e ers 5 a aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at størje fisk hv<>e eers x 5x x 03 Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~;tr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr :Q so f ~ ;! ~~ / ~ uken ~q' Y _i t 3 2J o~o~[ ~~~ 556 I og~ _~ ~_7_ _ ~ 442 ~~ ~ ' 8 2J ~ w

12 Å :f TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... raie:::: I uken TOLLSTEDER O 3 Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... ratt:~~ I uken Satet storsid og vårsid 80 Satet banksid Satet sid eers 804 Satet sid i at 8 Annen satet fisk i at 9x Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk eers torsk sei 9x2 9x3 9x4 Satet isandssid Kippfisk torsk 9x5 Kippfisk ange 9x6 Kippfisk eers 9X7 Røykt sid 9x8 20x Reker 20x2 Seoje rå 20x3 Hummer Sidoje rå 20x4 Haitran 20 Høgvit., Vetenhod. Medisin nærtran.o)e tran tran ~~f Stat.nr. Stat.nr. S~~f S6~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S6~~f Stat.nr. Stat.nr. S6~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.I.Stat.nr. Stat.nr. 20 o3o2. o3o io+ 20 _ 206 o3o2. o3o2. o3o2. o3o2. o3o2. o3o2. o3o3. o3o t5o o i : _ , 408,; 09 ' : , , = O = <) = = = = = = = = _: = = 73 = = = = = = ' _ ~ 722 s ~~~ 388J _ j _ _ Bank og Raff. etc. Herme Herme A. sid Middags Annen Fiske Fisk i Spesia Sukker Skadyr. Fiske Annet.. br. bl. Tran sjødyr tisk tisk Kippers herme Meke herme fiske herme hav be satet herme Side ever fiske Tang og Satet Ra.semdustn i at og fiske brising småsid tikk tikk herme tikk konserv. handet rogn tikk me me me tarerne rogn skmn tran og ojer røyk! tikk i at sid.bf;~~~~ 2 ~~~~~~~~23 ~~~~~~~~~~~ S;;~~ Stat.nr. Si~~: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. "rat.nr. Stat.nr , ' UU ; : o~ so _: = ~~~ = 59 i~~~~ 89 4~~ ;6~ ~ ~~~ = 4 = 39 9 = = n ; 0 = = ~~~ 2 = = ) = = = = = = = = : = 38 = ; = 4 U98 _6 862_/ 9S> ,2 50f o9, 50 84, 7 6r , 0, 7075\ 55\423 H,3, ~ i 22 [ [ 407, 853 ~~ 54~! 307 z :s w.f" IV!V Pi c: OQ c: I.+... o O' w