~)7 6g

Transkript

1 FISKETS GANG Utgift av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag 4. mai 956 Nr. A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor..,fiskets Gang"s teefoner 0 07, Postgiro nr. 69. Teegramadresse:.,Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte 9.. ma 956 Også i uken som endte 9. mai var fiskeforhodene gode fra Nordand og nordover, men dårige angs kysten forøvrig. Vårtorskefisket i Finnmark gir godt utbytte og igger nå ende foran fjorårets korresponderende fangstutbytte. Forøvrig var fisket nordpå som vanig for årstiden. Møre og Romsda og distriktene sydover hadde heer smått fiske på grunn av de kuingspregete værforhod, som rammet fiskeriene både på kysten og tihavs. Sidefisket ga bra utbytte for strekningen StadBuhområsa, men var eers smått. Vårtorskefishet i Finnmark: VIesteparten av fisken be tatt på garn for Øst Finnnark, nen inefisket er nå økende. Av torsk be det iancbrakt 70 not 7970 uken før og 500 i uken pr.. rnai i fjor. Totafangsten er derned konnet opp i 46 nwt 0 49 i fjor. Ingen av etterkrigsårene har hatt bedre utbytte på sanne tid. Av torsken er 4 ;)9 hengt, 5 satet og 4 iset etc. 'I~ranpartiet er på 949 h. I fisket detok det 54 båter (derav tråere) ned 75 nann (i fjor 5 70), hviket er 0 båter nindre enn uken før. Fisken veiet, pr. stk. 00 kg fisk ga h ever, hvis tranprosent var 45. Utenmn torsk be eet i uken fisket 5,7 hyse (hvorav vårfisket har gitt 5664 ), 96, sei, 6 brosne,, kveite, I steinbit, 6, uer og 54, båkveite. Inkusive torskefangsten bir eet sanede ukeutbytte 99 not 9 uken før. Der er gode utsikter for fisket. Landets tors<efis::æ viser totafangst på 57 not 06 6 i fjor og i 954 santidig. Det er hengt 60, satet 5 4 og iset etc. 50. Danptranpartiet er på 60 7~~ h. De notsvarende ta i fjor var: 5 46 ~)7 6g Trons: Det nedes om et fiskeparti i uken på 5 mot 7B uken før. Det fordeer seg ned 49 på torsk,, sei, 46 brosne,,4 kveite, 5, uer,,9 steinbit, mindre engder andre sag sant en de reker. Andens: Bare et par båter drifter for Andenes for tiden. Tkefangsten be, nest uer. Levende fisk: Værforhodene bevirket at Levendefiskaget siste uke ikke hadde tigang på snåsei. Trondhein hadde såedes ingen evendefisktiførser. Bergen nottok fra Levencefiskagets distrikt 4 snåsei 95

2 Nr., 4. mai 956 satnt fra Sogn og Fjorca~e ev. se og fra Hordaand ev. torsk. ev. sm~tsei og yr satnt diverse. Bank og <ystfishet: Disse fiskerier var sterk værhincret. Båtene som var ti havs søkte inn ti Shetand, Færøyane og ikn. steder og svært tnange å kar på hjennnepassene. Utseiingen etter pinse bir derfor stor. \IIØre og Romsda: Ukefangsten oppgis ti 4, hvorav nevnes torsk, 06 ange, gg brosme. 4,7 hyse, 6, kveite og,6 skate. Sogn og Fjordae: NåØy og mnegn hadde ukefangst på 57, hvorav nevnes torsk, 5 sei, 7 ange, 9 brosne, hyse og {)5 pigghå. Hordaand: Ukefangsten be bare 7, son inkuderer ontate 4 evende fisk og dessuten søyd yr og søyd ange og brosme. Rogaand: Ukefangsten be 60 fisk, nens Swgerahhysten hadde JO og Osofjorden (Fjordfisk). \!fahrefis<et var mntrent het hindret av va: n~t og ga ukefangst på bare 0,5. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden kokte og 0,5 rå, Skagerakkysten kokte og g rå, Rogaand av hver, VIåøy 0,7, Vøre og Romsda,4, Trmns 4,6. Sidefisket: I Bergensdistrihtet tnemn Sebjørnfjorc og Stad be det i distriktene sør for Bergen fisket 90 h forfangstsid, 50 skj. stnåsic og 50 skj. brisingbanding sant i distriktene nord for Bergen fisket 75 h forfangstsid, 500 skj. stnåsid og 600 skj. brisingbanding. Distriktet StadBuhomsråsa hadde på SunntnØre ca h, Romsda 500, N orchnøre 5500 og Trøndeag 6500 h, nenig tis. 94 h forfangstsid og 9 h stnåsic. hvorav henhodsvis ti eksport 59 O, hernetikk O 060, sidoje , agn 67 O, fersk innenands 40. Nordand hadde ukefangst på 670 h forfangstog stnåsid, hvorav på Ofoten 4050, Tysfjord 650, Raftsundet 0 og Hegeand 600 h. Eers i Nord Norge foregikk det ikke noe sidefiske. Sefangsten: Tronsø neder at eet i uken be innkarert to sefangstskuter, netnig fra N yfundand en nec 9500 dyr og 75 spekk sant fra Østisen en tne.d 0 dyr 0: 40 spekk. Summary. The zueather conditions i n the weeh ending.\jay 9th were a true cojjy of ast week's, with favourabe weather i n ]\orthern Norway a nd stormy weather south of Nonand. The Finnnwrk young rod fishing deveojjs fa uourabe. This week a tota catch of 70 tons of cod zuas anded. The tota cod andings a mount to 46 tons against 0 49 tons ast year on the cor TesjJoruing date. The andings this weeh aso incuded 6 to ns of haddock. 96 tons of saithe, 6 tons of tush) tons of haibut) tons of catj:sh) 6 tons of ocean jjetch and 54 tons of Greenand haibut. The wcek)s tota andings thus amounted to 99 tons against 9 tons in the weeh ending J!Jay I th. At jyresent the tota catches of cod (a d:stricts) amount to 57 tons of which 60 tons has been sod for crying) 5 4 tons for curing and 50 tons fot fre.sh jntrjjose. A quantity of 60 ;' hectoitre.s of nwcicina cod iver oi has been produced. The corresjjonding cod catches ast year were 06 6 tons. The jishing aong the rest of the coast was nwsty jwor owing to the bad weather. Troms county had andings of 5 tons of fish. HØre and Romsda county 4 tons and the NiåØy district 57 tons. The mackere fishing was jjrctcticay comjjetey hwnjjered by the weather. Ony 0)5 tons were anded. The herring fi.shing was someuhat vetter than the other coasa fishen:es. In the Bergen district 05 hectoitres were anded. In the di.stricts from Stad to Buhom,snsa north of the Trondheimsfjcrd 94 hectoityes of forfangstsid and 9 hectoitres of sma herrings were anded. J\Tordand county had 670 hectoitres of herrings. g ::Jqo Haugesund Ti tjeneste! 96.

3 Nr., 4. mai.956 Rapport nr. 6 om skrei og oddetorskfisket pr. 9/ Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke An Tran An Tota Damp ti Distrikt fangst 00 stk. ta pro ta fangst fersk Hengt Satet tran fersk annen Satet fisk h ever fiske fr oss. m.m. sent mann tran søyd fark. h. h. h. h. 7:;;;~ Finnmarkvinterfiske Finnmarkvårfiske ) Troms Lofotens opps.d )469,)5650 Lofoten for øvrig. { Vesteråen... 4 )449 5 )9 HegeandSaten = 67 95, ) 5 76 NordTrøndeag )6 Sør Trøndeag ) 46 0 ) 79 Møre og Romsda ) ~~~)~ Tis. 70! ti"/,. 70! Mot i 955 / f /5' / / / / / Vårfisket Finnmark. 956 ti 9 /s :Vot i 955 j /s 4 0= /r, / ! : /5' / / /5' : ) Herav 4 motorfartøyer. Antaet av tråere er. Det er fremmøtt 7 andkjøpere og er i drift 5 trandamperier. ) Herav skarpsatet 606h, sukkersatet 67 h. ) Herav iset 45 h, ti hermetikk 407 h. og ti dyrefor h. 4 ) Herav sukkesatet 49h. 5 ) Herav ti hermetikk 99 h. 6 ) Herav 6 ti hermetikk. 7 ) Herav 4. h ti hermetikk. ) 54 h. ever uten nærmere angivese 9 ) 54 h ever oppgis å være ibet. 0 ) Herav ti hermetikk h. ) At anvendt ti hermetikk Obs! Av den under vårfisket hengte fisk er 56 rotskjærbeha.ndet. Av Lofotfisken er 96 rotskjærbehandet. NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN FISH LTD. OSLO NORWAY FRIOIDR DYPFROSSEN FISKEFILET CHR. IRGENS SØNNER BERGEN Teegramadresse: I~ O EN S E S Taugverk Snører Tråd Liner ISAK ISAKSEN A/S... TELEFON 4 7 TELEGR. SAK Bergen SILOEKSPORT FRYSERI IS N. ANTHONISEN & CO. BERGEN TLF. 07 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 97:

4 Nr., 4. mai 9S6 Fetsid og småsidfisket / 9/S 956. FinnmarkBuhomrasa BuhomrasaStad StadRogaand Samet i angst Fetsid S~sid Fetsid h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn..., Fersk innenands Lodde ti fabrikk h. I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h : 7 : 65 5 ~ :ooo Svensk fiskerioversikt. I fiskerioversikten i «Svenska Våstkustfiskaren» for 0. mai oppyses det, at fisketigangen ti sagsstedene på vestkysten i forøp ne 4dages pe iode har Yært rikeig. Dete sky des ti des de gode værforhod og ti des også at svært mange båter hoder på med fangst av fisk i denne perioden som faer meom Yintersidfisket og makrefisket. Den gode tiførseen er også sesongpreget og en vanig foreteese hvert år på denne tid. Utbyttet pr. båt og fisketur har imidertid ikke vært større enn vanig, og for øvrig kjennetegnes situasjonen på de mer næriggende fiskebankene i Nordsjøen av en mindre god tigang på fisk. De beste fangstene har vært tatt og taes fremdees på Vikingbanken og på fetet vest a\' Utsira. Mest er det de vanige fiskesortene som fåes her og da først og fremst hyse. Vest for Utsira har det også forekommet en de ysing. Mer enn kasser ysing i draget har dog vært uyanig. Fremdees fiskes det en de sid ti des i Nordsjøen og ti des også på Hasebanken. Det meste iandføres ti svenske sagssteder, men i en de tifeer har siden med godt resutat vært iandført i VestTyskand. Det meste av den i Sverige everte sid har vært overtatt for eksport av Vastkustfisk. På grunn av den rommeige tiførseen har etterspørseen på fisk ikke vært den aer beste og i forskjeige tifeer har svenske ag derfor sogt sine fangster i Aberdeen. For øvrig er det mest makreen som har satt sitt preg på fisket i de siste må.edene og betydeige kvantiteter everes dagig på vestkystens sagssteder. Det er tråen som har svart for mesteparten av fangstene og det mest givende fet har vært farvannet omkring \'åstbank. Nå og da har det også vært tatt fangster ved Hansthom. De beste fangstene har va~rt tatt.tidig om morgenen og sent om kveden og fiskerne beretter at makreen bare fanges når man tråer i vestig retning. Så snart man setter tråen i Østig retning bir det som rege "bomhal. Dette må ve tas som et tegn på at makreen er på vei mot våre kyster, hvor garnfåten venter på den. Garnsesongen har for øvrig hatt premiere, men utbyttet be dårig med snes som beste resutat. Det var båter fra Smøgen som forsøkte natt ti. )ai. I perioden har også den egentige storinesesongen bitt inn edet gjennom avseiing av et ferta av båtene, som nå antas i't være pfi fiskepassene. Båtene har ført med seg dypfrossen sid ti agn. Den de av f:tten som ennå ikke er avseiet venter på makre for samme formå. Detakesen i storinefisket antas å vie bi ike stor som i fjor. Torskefisket Østersjøen har de to si5te uker vært avtakende. Rekefisket som i en månedstid har gitt gjennomgående smi't fangster har muigens tifedig bedret seg. I en de tifeer har fangstene pr. bftt pr. uke nådd opp i TJ600 kg. Etterspørseen har V;Tt gou. Sidememarkedet i Amerika. Av en beretning i «Dansk Fiskeritidende,, fremgår det at sidememarkedet i USA ''ar forhodsvis svakt gjennom hee 955. L'SA's egen produksjon av fiskeme utgjorde i 9:)5 000 short tons mot 000 tons i 95>:. I 955 be det produsert fiskeme angs Stiehavskysten og gs.Atanterhavskysten. Langs USA's Stiehavskyst er produksjonen av fiskeme noenunde jevnt fordet over årets måneder, dog med en økning for sardinme i SydCaifornia i månedene novemberjanuar. Langs USA's Atanterhavskyst er produksjonen av Menhaden sterkt konsentrert i månedene maiseptember med en kuminasjon i jui, mens produksjonen i 'nånedene novembermars er iten. USA kan dees i to markeder for fiskeme, idet statene angs Stiehavskysten inn mot Rocky Mountains danner et særskit marked, hvor fiskeme med et proteininnhod på ca. 70 pst. er sterkt etterspurt, mens statene angs Atanterhavs og Gufkysten samt området inn mot midtveststatene danner et annet marked, som fortrinsvis etterspør et fiskeme med proteininnhod på ca. 60 pst. Sevom produksjonsstigningen i USA fra 954 ti 955 be iten fat importen av fiskeme ti USA kraftig, nemig fra short i 954 ti i 955. Innførsen av fiskeme fra Canada steg itt, mens importen fra ae andre and fat. Faet i importen omfattet både fiskeme med høyt og avt proteini:mhod. Høsten 955 var markedet for fiskeme fast både ang5 USA's Stiehav~k)"&t og A!an'terhavskyst. Streiken på konservesfabrikkene i det sydige Caifornia og uenigheten meom fiskemefabrikkene og fiskerne i British Coumbia, om prisen på sid bidrb ti n:tarkedets fasthet, men i februar 9:)6 inntrafi det både Jangs Stiehavskysten og Atanterhavskysten uventede og ganske kraftige prisfa. ' At en i virkeigheten ubetydeig merproduksjon har medført et betydeig prisfa angs den nordige de av USA's Stie 9

5 Nr.. 4, mai 956 havskyst over ikke godt for prisniv~et for fiskeme i Caifornia ti sommeren. Trausportutgiftene for fiskeme fra Canada ti San Francisco er store, men det kan neppe unngås, at de ave priser i British Coumbia (5tor produksjon i vinter) påvirker etterspørseen og prisene på europeisk fiskeme både i San Franciscoområdet og i områdene øst for dette. Avsetningsmuighetene for iportert fiskeme i det sydige Caifornia vi som føge av den fmøkede produksjon av sardinme omkring Los Angees i forøpne vinter neppe bi større i 956 enn den var i 955. Langs USA's Atanterhavskyst er det i februar 956 også inntrådt et prisfa på fiskeme. Produksjonen av :rvrenhadenme angs USA's Atanterhavs og Gufkyster vi stige betrakteig i maijuni. Produksjonen av fiskeme i hee USA vi neppe bi vesentig større i 956 enn den var i 955, men det må antas at andbrukets behov for fiskeme, som føge av de ave priser på soyabønner ikke vi bi større enn i 955. Som føge av den store produksjon av sideme i Norge i de første måneder av 956 er det overveiende sannsynig, at tibud fra en ang rekke and våren og sommeren 956 vi trykke prisene overat i USA. Utsiktene for sag av dansk fiskeme ti USA er såedes ikke gode for våren 956. Det er dog ikke noe i veien for at USA kan avta betrakteige kvantiteter, men man kan bi nødt ti å sc:'ge dem ti ave priser. Spe<<huggere jages med kampfy og bomber ved Isand. Dansk Fiskeritidende for. mai innehoder føgende: Havets farigste rovdyr er en defin den innti 9 meter ange spekkhugger eer sverdhva, hvis sette ykte kommer godt ti uttrykk i de tyske og engeske fiskeres betegneser: morderen og drcperhvaen. Navnene har den ikke fått med urette. Det korte grovbyggede hode domineres av et fryktinngytende gap med ca. et havt hundre kraftige tenner, spisse og skarpe som kniver, som setter e yret i stand ti ft trenge innti en hav meter inn i en meget større hva, rive hee kroppspartiet ut og sønderfense byttet i en timeang, nådeøs kamp. Spekkhuggere, som på' ryggen er ginsende sote, på buken porseenshvite, streifer om i fokker på 46 stykker og opptrer som veritabe morderbandcr. De er atid sutne og intet dyr i Aanteren vet seg si~<ker. Med ynsnare kast styrter de seg over et offer. Se, torsk og definer er deres vesentige føde, men deres yndingsmat er unge hvaer. Amerikanske zoooger har i en spekkhuggers mage funnet rester av ikke mindre enn definer og 4 se. De siste kan under forføgesen bi så sanseøse av skrekk, at de sv~>mmer mot kysten og søker å redde seg ved hurtig andgang sev om det er mennesker i nærheten. Spekkhuggeren ever i den meemste de av Atanteren fra Newfoundand ti Norges sydkyst, men sees bare sjeden i danske farvann. For fire år siden dukket den ti aes overraskese opp utfor Isands sydvestige kyster, hvor den tidigere hadde vært et absoutt særsyn. Muigens kan sjørøveren» ved et tifee ha oppdaget disse rike jaktmarker, men tisyneatende kan også havstrømmen og kimaendringen være årsaken. I hvert fa anso eksperter de derevende spekkhuggeres ar~ta ti fere ttsen. Deres mcrvær betyr en stadig avorigere fare for fisket. 6, pst. av Isands befokning ever av fiske. Havets fauna betyr for Isand mer enn ojen for Saudi Arabia og kaffen for Brasi. Det er derfor kart at de isandske myndigheter ikke uten videre kan }far De probemer med Deres satfisk? Vi stier vår åreange erfaring, våre tør{epasser!'or sotørking, våre moderne nnstige tørkerier for ettertørking ti Deres rådighet. Vi {an _agre eer pakke Deres fisk ASTRUP & CO. A/s '" ', KRISTIANSUND N. ~

6 Nr., 4. mai 956 tiate en s[t dødsfarig konkurrent å trenge inn på Isands vik igse fjskepasser. Man begynte med å utove en god dusrbr for hvert avhugget hode a\' morderen. Det varte dog ikke enge før denne fremgzmgsmftte viste seg het utistrekkeig. Si dro hee fåter ti hav'> og bekjempet spekkhuggerne i drabeige sjøsag uten annet resutat en at de overevende mesket seg på sine drepte sekt Iinger. Det gikk ikke ang tid før de fan~ ut, at de kunne overate det be:wærige arbeid med fiskefangsten ti isendingeie. Når de store torske og sidesesongen opprant, ventet de tåmodig ti fiskernes garn va : fue. Og nettopp nftr fiskerne skue trekke garna styrtet hee banden mot dem. sønderrivingen kostet dem ikke noe besvær og dermed mistet fiskerne både redskap og fangst. Forrige sommer be det ti at den isandske fiskeriforening anmedte skader fo tisammen to miioner kroner. Den isandske regjering ha derfor som en siste utvei hen \endt seg ti medemmer av Atantpakten. De Forente Stater erka?tte seg straks 'iiig ti å yte bistand mot angriperne. Kommandanten på JSA's fypass Kefavik fikk ordre om å stie et anta bombefy ti rådighet for den isandske regjering og dequed trådte bekjempesen av havets farigste rovdyr inn i en avgjørende fase. «Operasjon spekkhugger» har nå vært i gang i noen måneder. I gunstige værperioder starter hver morgen en eskadrie supermoderne amerikanske kampfy med bombekastere, skytter og isandske eksperter ombord. Når en fokk spekkhuggere er i sikte, bir et enket dyr tatt på kornet. Straks kaster ae de 'jvrige seg over den drepte og nå er øyebikket inne, hvor det sterkest~ våpen tas i bruk. Hver bombe gjør det av med 67 spekkhuggere. Atskiig hundre er aerede bitt utryddet, men hverken isendinger eer amerikanere er innstiet på [t oppgi saken på havveien. Krigen vi fortsette ti motstanderen kapituerer uten betingeser det vi si ti <<fiskerirøverne» ikke enger frembyr noen fare for fisket en god tid fremover i tiden. Spekkhuggerne må vege meom to aternativer: Enten forater de omrrtet eer også bir de utryddet. Omkring Nordsjøskonvensjonen dansk syn på saken. <<Vestjysk Fiskeritidende» for 0. mai innehoder føgende: Den. mai atså for kort tid siden, samet representanter for NordsjØkonvensjonens and seg ti møte i London ti viktige forhandinger, som i sin konsekvens kan påregnes ft få stor betydning for de angjedende ands fiske. Så ve ved denne eiighet som ved tidigere avhodte m~åter har vi som medemsstat agt våre probemer i de beste hender, og det kan sies at fiskerinæringen denne gang avventer møtets utfa med bereuiget spending. Det kan ikke skjues at forskjeige forhod innenfor denne høye konvensjon i de senere fu har sitt endog meget hårdt på de forventninger, som danske fiskere ved starten næret ti interna:.jonat samarbeid omkring konvensjonen, idet det her hjemme ikke er fritt for, at man har føt seg spit ut som,,svarteper,,. Det hadde man jo ikke tenkt seg, ea man res tet sin underskrift ti papiret. Det va: som be:jcn t eie danske ~:insker om en O pruscnts margin i hvittingfangsten, som brakte vår nasjon i søkeyse". Den deegasjon, som fra Danmark o detakere i det nåva:rende møte i London er kan < trygt si ikke ti sinns hverken å be eer tryge, men ganske enket ~\. forhande på ike fo!: med de fbvrige medemsand. Og V<tr stiing her er egentig ganske kar nemig den, såedes som det også be fremhevet på FiskeriråcsmØtet i Århus i januar, at baiansen mdom vårt konsum og industrifiskfangsten synes å være nådd. ~ «Musikk ti arbeidet». «RHODIA»gut ti fisket. Oppegg: Pasticspoer Bunter Store sneer. merket er gut 00

7 Nr., 4. mai 956 Når det dessuten stadig fra utenandske hod pukkes på dansk fiskeriinitiativ på forskjeig måte, så må dette kart og bestemt avvises bant annet av føgende grunner: ) 'or det første er eet ikke bare en påstand, men en kjensgjerning, at dansk s~kat. industrifiskeri ikke på det nærmeste når opp på siden av, hva visse andre nasjoner hjembringcr fra havet av samme fiskearter. ) For eet annet er utøvese av ae de forskjeige fiskerier i vårt and undergitt ve nok og her sier man ikke for meget verdens skarpeste kontrobestemmeser som punktig bir eterkommet i ae edd. I dette apparat finnes der hva det også er grunn ti i fremheye et nøye samarbeid meom biooger, som er idgi vende Fiskeri!wn traen og eadeig fiskerinæringen. som ingen som hest risiko Ønsker å r>pe. Dete rjnsker man ft understreke, fordi det siste ftrs mangeartede og uberettigede angrep gir anedning ti det. Og endeig ) '\år dette er fremhevet, så vi det v~'re et ()nske fra dansk side om en de av den, må vi kae det brrjdnic kunne unngås i fremtidens samarbeid meom Nonsjrkonvensjonsandene. Det setter ondt bod denne mistenkeiggjørese, og gjør konvensjonen upopuær na jo neppe var hensikten da den be opprettet. Vi er sikker på, hviket vi også var ved starten, at tanken er god, og at den må føres videre med de reyisjoner og endringer sum ti cn krever. Når det har ''rrt spredte stemmer i den senere tid her hjemme for å komme ut av Non.sjrJkonvensjonen, stt er det aer!e en føge av dt:n hårde vind, sc m man har føt båse mot dr c engang frem sat te dispcnsasjonsønsker, som vi trodde Ødvendigc, men som vi atså nft er kommet ti [t se anneredes pil For øvrig kan vi jo ikke øpe fra vår underskrift, og vi ønsker det da neppe heer, så meget mer som kontrobestemmeser og empeig fiske hm: kjennetegnet dansk fiske gjennom tidene. Stortråer~ti Færøyane. )... v en notis i «The Fishing News>> for. mai fremgår det at Hutr<eren «Lammennuir» tihørende St. Andrews Steam Fishing Co. Ltd. er bitt sogt ti F<.nØyane. Fartøyet som er på 90 fot be bygget i 950 ved J. L. Lewis verksted i Aberdeen. Kjøper~ er P jf Samvinnufeagid og farøyct som er diesedrevet vi frem tidig!xere na vne «Jegvan Eias Thomsen>>. Fare for ny prisstigning på ku i Engand. Herom skrives det i «The Fishing News» for. mai bant annet føgende: Nationa Coa Boards rystende tap på 9 mi. pund stering i fjor og truseen om drastisk prisøkning på ku voder avorige bekymringer bant de av tråerrederne som fremdees har kufyrte fartøyer. Uten tvi har dette også vært en medvirkende fakor ti oppegging og ti forvarset om opphugging av ni tråere i.miford Haven i forrige uke. En gjennomgåese av prisbevegesen på ku de siste ti ftr vi vise at nivftet er bitt praktisk tat fordobet siden 9H. Dette beviser hvor koke de har vært de rederne som i ny~ og edre fartøyer har ~ått over ti ojefyring eer diesemotor Bant stortråerfåten i Hu har opphuggingen av kubrennere vært progressiv. I fjor be av 0 sogt ti opphugging. tiegg ti dette har de i år på en enket uke vært sogt ti opphugging ' båter fr;j en og samme fåte. God kveitefangst ti Aberdeen. «The Fishing News>> oppyser. mai at en av de beste kveitefangsene som har v~crt sett i Aberdeen, be innbrakt derti nyig av inefiskefartøyet «Loch Lagan». Fartøyet som hadde fisket på i&andske fiskebanker hadde med seg hjem 49 kasser kveite, 00 kasser Hmge og brosme, 70 kasser torsk og fem snes skate. Kveiten var hovedsakeig av middes størrese og da den var i god forfatning oppnådde den også godt sag. Mange bra kveitefangster be også hjemført av andre fartøyer og det ater ti at det vi bi rikeigere med kveite i år enn det har vatt en tid. Hoands fiskefåte vi bi modernisert og utvidet. Maiutgaven av «\Vord Fishing innehoder føgende: Undersøkeser og tirådinge som en av den hoandske regjering utnevnt kommisjon er kommet frem ti, har v;crt agt frem for eet hoandske paraments annet kammer, hvor eet be diskutert og endeig godkjent. Kommisjonens forsag omfattet en utstrakt pan for opphugging og fornyese av et større anta fiskefartøyer, som for tiden er i bruk. Kostnaden be ansått ti 4,9 mi. gyden. Sev om saken ikke innbefatter direkte finansie assistanse f,;a state~s side, vi staten ikeve stå som garantist for en sum på maksimum 7,5 mi. gyden, som kommer ti ~ utgjøre en de av den totae kreditt som vi bi åpnet av Herstebank i y av denne pan. Da det innysende nok vi bi beho\ for atskiig hjepeutstyr ti de nye fartøyer som ska bygges i henhod ti panen, anas det å vare formåstjenig at interesserte everandører og seskaper og deres hoandske agenter intensiverer sin &a Igspropaganda i god tid for at de interesserte fiskerikonserner kan gjøre seg opp en mening om hviket spesiet ustyr de ønsker å benytte på sine fartøyer. I apri 954 besto den hoandske fiskef~tte av en oggerfåte på 0 fartøyer, hvorav O må erstattes med større og mer moderne skip, samt av en tråerfåte på 5, hvorav 9 mftte betraktes som veutrustede. De øvrige 6 var uønnsomme og :,ka erstattes av O nye og større tråere (en nordsjøfåte pft D be betraktet som tistrekkeig). Derti hadde Hoand en kutterfåte på 450 far Øyer, hvorav bare 0 vi bi erstattet med uye. BayerPERLON fiskesnøre hoder fast på fisken Ae opysninger meddees gjerne EMIL HARBOE Agenturforretning O 5 L O Akersgt. V JO

8 Nr.. 4, mai 956 Firti Jjssemeer fiskefartøyer vi imidertid bi erstattet med kuttere for at Ijssemeerfiskeme ska bi i stand ti å overføre sitt fiske ti NorcsjØdrift (Ijssemeer har for iten fiskebestand ti å gi samtige driftsgrunnag). De nye fartøyene ska bygges i Nederand. Det britiske «Grant and Loan Scheme». I maiutgaven av <<'Nord Fishing» oppyses det, at det pr.. mars var bitt innrømmet støtte ti bygging av nye «ear and midde water~ tråere. Feetwooc edet med fugt av Lowestoft med 4 og Grimsby med 0. Innen næringens kystfiskegren var antaet av,stø~tetisa.gn ti fatøyer 5, nens det samtidig var ovet støtte ti nye maskiner. Det totae støttebeøp som innbefattes utgjorde f, 95! 64f>. Samtidig var det gitt ånetisagn for tis. f, Danskfærøyisk kippfisk på Brasimarkedet. I å'iskeribadets' maiutgave skrives det, at det i mars Ikke skjedde noen forandringer i størresen av utbudet av danske kro ner. Det be såedes utbudt 4, mi. kroner om uken, og 40 pst. herav var fortsatt pasert i kategori. Agioene for danske kroner i kategori har igget på et reativt høyt nivå, men ikeve er det kjøpt opp kroner ti import av kippfisk. Det er gjennomgående de større importører, som søker å sikre seg ti importen i de kommende måneder især av fisk av ny produksjon. Agioene for danske kroner i kategori har ofte igget høyere enn i kategori ~!, som derved har fått konkurranse fra importørene av mekepuver, idet denne vare er pasert både i kategori og kategod. Dessverre forekom det mange tifeer" hvor fisken ikke nådde frem ti konsumentene før påsken, men ikeve har det i aminneighet vært tifredshet med den danskfærøyske kippfisk i år, herunder ikke minst med kvaiteten. Både i Sao Pauo, Rio og Savadorområdene har de forsøk, som be gjort med embaering av fisken i baer vist seg veykte, og man bør formentig i høyere grad søke å utnytte denne embaeringsmåte, idet den på grunn av prisdifferensen er bitt akseptert sev i markedsområder, hvor man tradisjonet hitti kun har viet ha fisken embaert i tønner. Gummifåter obigatorisk utstyr på britiske fiskefartøyer. <<The Fishing News» skriver. mai, at som vi forutsa har Ministry of Transport and Civi Aviation bestemt med virkning fra. oktober i år at uftfyte redningsfåter ska være tvungent utstyr ombord i ae innregistrerte fartøyer i United Kingdom av engder på 50 ti 45 fot. Fiskefartøyer av disse engder med mannskap på eer færre ska være nødt ti å føre minst en sådan redningsfåte og fartøyer med man'nskap p.å eer fere ininst to sådanne. Fåtene må ha en kapasitet tistrekkeig for samige ombordværende personer, være' i overensstemmese med forangendene og føre det utstyr for nødstifeer som er fastsatt i bestemmesene. Redningen av mannskapet på tråeren «Osako» (som nyig fant sted) ved hjep av R.F.D._ redningsfåter, som <<Thessaonian» (en annen tråer) gjorde bruk av under forhod, hvor bruk av vanige båter var umuig, har uten tvi vært sterkt medvirkende ti at departementet fremskyndet bestemmesen, som har vært forestående i engre tid. Stuvningen av rednipgsfåtene overates rederne, men regeen er at ~de bør stues sik, at de fyter opp om skipet går.under. UtØseren er pasert bare så fast, at når det først bir påstand vi også fåten bi uftfyt og hurtig øsgjøre seg og fyte opp. Den: kan atså redde iv sev under et uykkestifee, hvor ingen norma sjøsetting bir muig. Fåtene må imidertid stues ~ik at de ikke forringes og en gang årig ska de returneres fabrikanten for ettersyn og fornyese av hjepeutstyret. Makrefisket. ) Anvendese Uken ti I at I at /5 pr. /5 pr. 4/5 kg kg kg Fersk innenands Fersk eksport Frysing. o.. o !5 Sating Hermetikk Fietering o o o o Agn Forme o.. o. Røyking Diverse.. o. o.... i I at ) Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. O L u F H O L M Afs L T D. ÅLESUND Teegramadresse : H O L M A S Sentrabord : 4 Kjøper av: Ae sorter Tran, Sidoje, Hvaoje og _ K veiteever JO

9 Nr. ~ 4. r'nai <)56 Fisk brakt i iand i Møre og Romsda fyike i tiden. januar. mai 956. Fiskesort Torsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre.. Uer.... Skate og rokke Annen fisk.. Håbrann. ~.. J Pigghå.... Makrestørje.. Anvendese Mengde Ising Sa Hen Her~Fiskeogfry me sing ting ging tikk me Hummer Reker _K_r_a_b_b_e Herav ti:..._.._ _,, == ~~ I at Åesund Kristiansund N. Smøa.... BudHustad.. OnaBjørnsund Bremsnes.... Haram.... Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad Lever kvantum h Obs t Taene i denne tabe omfatter ikke skrei og heer ikke torsk, kveite og annnen fisk fra fjerne farvann. Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 9. mai Fiskesort Mengde... Anvendese Ising. og Sa Hengfrysing ting ing. Torsk Hyse :5 Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit I at : 6 5 J9 o9 Herme tikk j :.i Lever 9 7..Utvunnet damptran; 6 59 h. Rogn ~ h, hvor~v 467 iset, 56 satet. ) Rotskjær 56. GUMMISTØVLER for fiskeriene GUMMIKALOSJER for herrer KALOSJESTØVLER for damer og barn GUMMIARBEIDSSTØVLER av ae sorter med 40 cm høye skafter Representant for Norge: BREKKE & CO. KIRKEGATEN 5.: OSLO Sag kun ti grossister DEUTSGHER INNEN UNO AUSSENH4NDEL TEXTIL Berin W, Behrenstrasse 46 Teegramm Diatex Den Tyske Forbundsrepubik 0

10 w TOLLSTEDER Stavanger TOLLSTEDER 4 Fersk å Fersk rogn 9 Annen fersk fisk 0 Fersk fiet tcmn toon toon ~;JI6 Frossen Frossen Frossen Frossen frossen fiet to~ke seifiet hysefiet fiet i at fiet 47 størje Rundfrossen fisk i at Stat.nr makre = Rund~=~~ ~m~j,. toon 4 9 Annen Rundfrossen rundfrossen fisk Kipp Tørrfisk fisk i at i at z :"' tv ~ ~ c.n ~ <' Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 5. mai 956 og uken som endte 5. mai. sid Fersk Fersk Fersk for feit og Fersk r id n Frossen Frossen for feit og Frossen Frossen :rs Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk! F osse Frossen Frossen F k i at. småsid storsid vårsid f~gst ~or~ brising is at storsid vårsid fa~gst ~or~ småsid brising.f ~t torsk sei hyse ' kveite fyndre makre aks ~ SJØSid ~~ SJØSid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr O..o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr torm t n toon toon toon Fredrikstad Oso Bergen Åesund Kristiansund N Forø Mode Trondheim Kristiansand S. 9 Egersund j Kopervik Haugesund Bodø Måøy Svovær Tromsø Hammerfest x~~c;::::::::: = 5 = = = = = = 0~ o ~ = I at , i = ~ 55~ ~ I uken*) 96 74, ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti næ:rmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføre!Je uketaene ikke atid stemme med taene for ti ate. Dessuten vi oppga~ fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år., Fersk skate ~ersk Fersk Fersk og rokke pigghå håbrann makre i at Annen Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr o ~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund... 4 Berg. en Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund N ! Trondheim , ~~rvæ~ : :. :: : : : : = = = = = o z Tromsø ~ j Hammerfest X!'"t': : :::i :a;~: ::: _ 6~= ~ :::! ::: ::~ ;7 o~ ;4 JL:s~~~~~ 7 I uken*) 60 )

11 w o "' TOLLSTEDER '~ et ''t... utr:::l ;:,atet ;:,atet feitsid vår~id storsid og småsid :.dkt ~Jtet :.atet ~at t 'Erydder EryJder, :::,;:.,Jtet ;:)ukktr sid skære nord is ands b. J " satet satet fisk satet i at sid sjøsid sid ns n"' sid brising i at rogn Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr tv Fredrikstad... 7 Oso... KristiansandS Egersund... Stavanger... 4 J Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund i 6G Mode , 50 Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær... 4 Tromsø... Hammerfest... Vardø... Andre o j=467j= I at I uken*)~ 7 4, i TOLLSTEDER Andre Sperm Høyvit. Håkjerr. Damp. Brun Ean Avfasfor og Ra_ ~od. t<7n, a. Medisin Veten Bank bank Brun din 5 _ tran stoffer botte SeoJe fske hatran, tran nærtran tran t tran t g. ~ nos~~je, ~ haioje ~~ ~ og 0 Je 04 _ 5 Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 0 Stat.nr Fredrikstad Oso Kristiansand S... 5 Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund Bergen Forø... Måøy... Åesund Mode... 5 Kristiansund N Trondheim... Bodø... Svovær Tromsø f'.u\.h Satet rogn sid og fisk Hummer Reker i at i at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. StaLnr O 45 O Sjødyroje, raff. m.v. matbruk Stat.nr Annen sjødyroje, oksyd., båst eer kokt Stat.nr Sidoje, rå Stat.nr t:n 70 A dr H':rwe Fiske Tang Sk~d e tkk Sidmjø yr ; at mjø mjø Stat.nr Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat. nr R ' Herdet Herdet Oein, Se, kobbe spisefett tekn. fettsyre og av sjø fett av av sjødyroje sjødyr dyroje skinn kappm. Annet oje ~ i_: Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4 Stat.nr ;;~0 ;~; Hammerfest... Vardø I at _ yg i I uken*) i J Andre [ I ) Stat.nr. 09., 0.444, 7 0.., , 4 0.,4 0..4, , 4 04., , , 90, z :s..., =...,!' ø>.o VI O'

12 Nr. ; 4. mai 956 //a,. ~sso ANBEFAE/a MOTORLUB HD Løser opp forbrenningsrester ~:~ Beskytter agrene mot tæring (korrosjon) * Hoder motoren ren * En kvaitetsoje som har fugt med i utvikingen 67 andbrakt fisk i Troms i tiden. januar 9. mai 956 Fiskesort Anvendese Meng Henging de Ising og Sa Herfrysing ting metikk Skrei Annen torsk Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite.. Fyndre Uer 7 7 Steinbit Lange... Annen Reker 76 5 I at J 7; Tran 70 h, Rogn 56 h, hvorav 5 h satet, 6 isel andbrakt fisk i Måøy og omegn tiden. januar. mai 956. Fiskesort Mengde Torsk Sei Anvendese Ising og Sating HengingiFis<eme Hermefrysing J ~ t:n! 50 5 Lange Brosme Hyse Kveite... Rødspette Skate... Annen fisk Størje... Håbrann.. Pigghå Hummer Reker... Krabbe... ==== ~ I at so 50 5 ATLAS EKKOLODD RCA RADAR NERA AKSJESELSKAPET P.B OSLO Tf