UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN. DESEMBER 97 48

2 . DESEMBER ÅRGANG som Værforhodene i uken som endte 7. november var fremdees ustabie, men noe bedre enn i de nærmest foregående uker, og andingene av fisket etter dypvannsfisk å noe bedre ann de feste steder. På den peagiske front må det som skjer bare karakteriserer som høyst utistrekkeig og sporadisk. A V N N H O L D E T D E TT E N R.: Side Fiskeriovgivning Nye fiskefartøyer Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.okt Tråfiske 969 (forts.) Fisk n. v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det var fremdees devis værhindring og forhodsvis iten detakese i fisket, som ga ukefangst på 44 tonn fisk mot 49 tonn uken før. Det detok 60 båter, hvorav tråere og 9 motorfarkoster, med i at 046 mann, mens det uken før. detok i at 46 båter og 996 mann. Av ukefangsten be 7 tonn tatt med trå, 0, tonn med garn og not, 676, tonn med ine og 0,7 tonn med snøre. Fangstsammensetningen var denne: Torsk 77, tonn, hyse,8 tonn, sei, tonn, brosme 4, tonn, kveite 6, tonn, fyndre,4 tonn, steinbit, tonn, uer 49 tonn og båkveite,4 tonn. Leverutbyttet utgjorde 7 h og det be produsert 7 h tran. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Postboks 8/86 00 Bergen Teefon: (0) 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 80/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er :kr. 40,00 pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 40,00 pr. år. Øvrige utand kr. 0,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET.OPPGIS SOM KILDE Trons: Iføge Fiskeriinspektørens oppgave utgjorde andingene i fykets kystkommuner i uken 099, tonn fisk og reke mot 448 tonn uken før. Fangsten besto av 488,7 tonn torsk, 8, tonn sei, 79, tonn brosme, 4,7 tonn hyse, 6, tonn kveite,,8 tonn båkveite, 9, tonn uer,, tonn steinbit, 0, tonn ange og,8 tonn reke. SørHegeandSørTrøndeag: Dette område hadde i uken som endte 0. november andinger på 06 tonn, hvorav tonn torsk, 9 tonn sei, 6 tonn ange, 48 tonn brosme, tonn hyse, 4 tonn kveite, tonn rødspette og tonn uer. Om fisket i seve beretningsuken oppyses det, at det b.a. be åssatt 0 tonn sei, enn videre andet (i Sør Trøndeag) 9 tonn ange, 4 tonn brosme,, tonn frossen og, tonn fersk kveite. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det evert ti Trondheim tonn evende torsk og ti Hordafisk, Bergen, 0 tonn. I Hordaand be utbyttet av evendefisk, tonn torsk og 7 tonn småsei og i Rogaand 80 tonn diverse evendefisk, mest småsei. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 0. november andet 48 tonn fisk, nemig 7 tonn torsk, 0 tonn sei, tonn yr, tonn ange, 7 tonn båange, 9 tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer, tonn skate og tonn annen fisk. I beretnings 88 F. G. nr. 48,. desember 97

3 Fak brakt i and i Finnmark i tiden. januar 7. november 97. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund\ Fiet Anvendt ti ting ging tonn / tonn tonn j tonn tonn Skrei... '9 84, Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite... 40,40 Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk...,..._...".. Sa Hen Her tonn I at \ me tikk Opp ma ing tonn «pr. 8/70\86! 99j96 7J «pr. 9/69\4\ j4 760j Lever 7 68 h. Rogn 99 h, hvorav 460 h satet, 99 h fersk. Tran 4 94 h. 8 Tran 0 90 h. Rogn 97 h, hvorav satet 8 h, fersk 9 h. 4 Herav 64 tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 7. november 97. Fiskesort Meng Ising og de frysing Rund Fiet Anvendt ti ting ging tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme O 96 Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke.., Sa Hen Her tonn I at 7 \ 48 \6\ 7\ «pr. 8/ j \ 476! «pr. 9/6969 \9 9 4o 84/0 99\ me tikk Dyrefor tonn Tran 476 h. Rogn 999 h, hvorav satet 687 h, fersk 48 h. Lever 6 h. uken hadde man et etter årstiden betydeig notfiske etter småsei, som foregikk inne meom skjærene, hvorfor fisken karakteriseres som små. Det be åssatt 7 fangster på 40, i at ca. 00 tonn. Dessuten be det innbrakt tråfangster på tisammen 80 tonn småsei og en inefangst på tonn brosme og ange. Sunnmøre og Romsda: Det be andet 86,9 tonn fisk etter en uke med meget regn og uvær. Fangsten besto av, tonn torsk, 98 tonn sei, 0,4 tonn yr, 40 tonn ange, tonn brosme, 7 tonn hyse, tonn kveite og 4 tonn hummer (over engere tid). Fjerne farvann: Fra Åesund oppyses det at inebåten «Peder Årset» har evert 0 tonn frossen båkveite i Tyskand. Fangsten var bitt tatt i Nordvest Atanteren ved Labrador og Nyfundand. Det oppyses også at inebåten «Koraen» er på hjemvei fra samme fet med tonn frossen båkveite. Sogn og Fjordane: Det medes om andinger i ukens øp på 8 tonn, hvorav,7 tonn torsk, 4 tonn sei,,8 tonn ange,, tonn brosme,,8 tonn hyse,, tonn yr, 0,7 tonn kveite, tonn pigghå og 4, 7 tonn diverse fisk. Om håfisket medes at en rekke fangster ventes inn i uken ti 4. desember. Linefåten har i enger tid igget værfast på Shetand. Hordaand: Det medes om ukeutbytte på i at 08, tonn, som innbefatter de aerede omtate 7, tonn evende fisk samt dessuten tonn søyd konsumfisk og 0 tonn rund hå. Rogaand: Ukens fiskeutbytte består av 80 tonn evende og 60 tonn søyd fisk samt 0 tonn pigghå. Det er bra med hå i okae farvann nå. Den taes med trå av reketråere og andre tråere. Skagerakkysten: Det be andet 6 tonn fisk. Osofjorden: Her hadde Fjordfisk tonn fisk. Det be dessuten evert, tonn å. Makrefisket: Det er gitt adgang ti fangst av h makre som ska produseres som spiseme F. G. nr. 48,. desember 97 88

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand tiden Fisk brakt and i området SørHegeand SørTrøndeag. Januar. november 97. i tiden. januar 0. november 97. Uken Anvendt ti Mengde Sa Heng Her Opp Fersk Fryst ting ing me matikk ing tonn tonn tonn tonn tonn [ tonn tonn / I at pr. 6/ I at pr. / I at pr. 4/ 970 I føge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 6/ tonn satfisk, 6 tonn tørrfisk. pr. / tonn satfisk, 66 tonn tørrfisk. i Egersund, beregnet for India. Første fangst be innmedt natt ti 0. november fra Vikingbanken og dreiet seg om 400 h. Noe ordinært makrefiske fant ikke sted. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 7 tonn kokte og 8 tonn rå, Skagerakfisk 8 og 6 tonn og Rogaand Fiskesasag og tonn. Eers meder Troms om,8 tonn reke. Av hummer hadde Sunnmøre og Romsda (over engere tid) 4 tonn, Sogn og Fjordane 0 kg, Rogaand og Skagerakfisk tonn hver samt Fjordfisk, tonn. Av krabbe hadde man i Levendefiskagets distrikt i uken ti 0. november tonn, hvorav ti eksport tonn og hermetikk 0 tonn. Fiskesort Mengde Ising Anvendt ti Hen me me og Her i Fiskeog fry Sasing tikk for ting ging. Dyre tonn tonn tonn j tonn tonn tonn Skrei f ~~.... Annen torsk Sei Lyr Lange... 4t Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette... O 0 Marefyndre... Uer Steinbit... O O Skate og rokke. 4 4 Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fisk... 6 I at «/970 4 Is oos 09 j « o zo4 88 I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 8 h. Rogn 0 h. ti hermetikk. Av småsid be det tatt 6 h, at ti hermetikk. Fjordsid: Det be tatt 6 tonn i Fjordfisks og tonn i Skagerakfisks distrikt, at ti ferskbruk innenands. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be det i uken tatt opp 6 h feitsid, hvorav i Troms på Basfjord, Gryefjord 40 og Sefjord 6 h. Nordand hadde i Hamarøy 96 h og på Hegeand 68 h. NordTrøndeag: Det be på Namsen fisket og evert ti hermetikk 4 7 skjepper banding av brising og sid. BuhomsråsaStad: Det be tatt 80 h feitsid, hvorav h gikk ti sating, 0 h ti agn og 8 h N ordsjøsid: Det er fra Shetandsfarvann bitt andet 786 h nordsjøsid, hvorav 700 h be iset for eksport og 86 h evert ti med og oje. Brising: I distriktene nord for Stad, først og fremst i Trondheimsfjorden, be det fisket og evert ti hermetikk 894 skjepper. Sør for Stad be brisingtigangen i uken på 4 94 skjepper, hvorav 96 skjepper be evert ti ansjos og skjepper ti hermetikk. I sistnevnte inngår fangster på tisammen 700 skjepper som be tatt av storsnurpere 40 mies øst av Fraserburgh og hjemført på kjøetank. Forsøket, som var offentig støttet, er senere bitt utvidet. Fiskens kvaitet ved everingen var god. 884 F. G. nr. 48,. desember 97

5 Fisk brakt i and Møre og Romsda i tiden. januar 0. november 97. Anvendt ti Ising Fiske Fiskesort Mengde Herog fry Sa Henme me og dyre sing ting ging tikk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Båkveite Kveite Rødspette Marefyndre... Å... O O Uer Steinbit Skate og rokke Håbrann... O 0 Pigghå Makrestørje.. Annen fisk Hummer... ' Reke... Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / o o It o8 «/ to Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 %. Lever 680 h. Herav 79 tonn satfisk ::>: 66 tonn råfisk. 4 Herav 698 tonn satfisk, ::>: 48 tonn råfisk. Tran 70 h, Rogn 90 h, herav satet 94 h, fersk 4896 h. 6 Herav 70 tonn fiet. Øyepå. Nord for Stad be det andet ti me og oje 9 h og sør for Stad 6 94 h. Summary. The weather conditions imjjroved somewhat in the week ending November 7th and sa did the andings toa. Finnmark and Troms had groundfishandings of Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane 7. november 97. Fiskesort I at Av dette ti tiden. januar Ising og Sa :r:eng He.r~ Fiskefrysing ting mg metkk me tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr... Lange Brosme Hyse Uer Å Kveite... Fyndre... O O Båkveite Skate. ' Pigghå Lysing Komue Steinbit Makrestørje 0 0 Hummer... Reke... Krabbe _ Annen fisk.. 4 I at... / «pr. 8/70/ : 77 «pr. 9/69/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav tonn satfisk, ::>: 448 tonn råfisk. 6 Herav 8 tonn ti fiet. 44 and 099 tons respectivey in comparison with 49 and 448 tons. God has now dispaced saithe as eading sup p y factor. RejJorts from Nord møre te of quite good catches of sma saithe by purse seiners. Dogfish andings in Sogn og Fjordane, Hordaand and Rogaand amounted to about 400 tons. A Norwegian ang iner has and ed 0 tons frozen Greenand haibut in Germany, whie a second vesse is returning to Norway with tons. The fisking took pace in N orthwestatantic waters. As to jjeagic spe eies 7 86 hectoitres NorthSea hen ing were anded from Shetand waters. From waters about 40 mies east of Fraserburgh two jjurse seiners anded 700 skjepper ( skjeppe = 0 itres) sjjrat in Stavanger. The fish, which was carried in RSW tanks, was destined for canning and arrived in prime condition. F. G. nr. 48,. desember 97 88

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken /7{ og pr. 7/ 97 Feitsidfiskernes Sagsag Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå Poartorsk.... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret (Buhomsråsa Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid '.... Øyepå... Tobis... Komue I at... Norges Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... Øyepå... Lodde... Tobis... Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Sating Herme H H H = ~ Dyre og Me og Eksport Innen!. Konsum Agn tikk fiskefor oje H H = ! H H ~ H H H I at J I at: Nordsjøsid Feitsid... Småsid..... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Std at.....»»pr. 8/70 Lodde... Øyepå... Tobis... Poartorsk... Komue Makre (tonn) Norges Makreag SjL, Feitsidfiskernes Sagsag Makreh at, tonn 0/ j» pr. /70... Brising, skjepper...» pr. 8/ ! i o ' ,889' , _, ~ ' = = = j = ' 409, ;;;:7; 7.,=o 4, Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdenr under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Herav 648 h ti røking. 4 Herav 70 tonn taggmakre. Herav 700 skj. havbrising ti herm. Q86 F. G. nr.: 48,. desember 97

7 Vi bruker PRIVATBANKEN vi. Hee famiien. Akkurat nå bygger vi hus. Privatbanken har ordnet finansieringen og hjupet oss på andre måter. Er det noe vi kan gjøre for Dem, så er De vekommen hos oss! PRIVATBANKEN A;S ÅLESUND Sykkyven Spjekavik Sentraisering av eksporten av frossen odde. Enerett for Feitsidfiskernes Sagsag ti å forestå denne eksjjort. Ved Kronprinsregentens resousjon av 9. november 97 er det bestemt at forhandinger om og sutning av sag av frossen odde ti Japan og ae øvrige and i Asia, samt Austraia bare kan foretas av Eksportutvaget for frossen fisk og fiet. Departementet har den 9. november 97 i medhod av fiskeeksportoven av 0. juni 9, annet edd bestemt at den sentraiserte eksport av frossen odde ska utøves av Feitsidfiskernes Sagsag. Resousjonen yder sik: I medhod av ov av 0 juni 9 nr. 0 om reguering av og kontro med produksjon, omsetning og og utførse av fisk og fiskevarer bestemmes: I. I Kronprinsregentens resousjon av 4. mai 96 med senere endringer gjøres føgende tiføyese under I i form av et nytt punkt e såydende: «frossen odde ti Japan og ae øvrige and i Asia, samt Austraia». IL Denne resousjon trer i kraft straks. Et nytt kombinert trå og inefartøy «Sjøbas» be i midten av november overevert rederne Sverre, Kåre og Steinar Siden, Sida, fra Sigbjørn Iversen, Mek. Verksted Skipsbyggeri, Fekkefjord. Fartøyet, som er bygget av stå, og er verkstedets byggenummer 7, har føgende hoveddimensjoner: Lengde o.a. 98 fot, bredde, fot og dybde i riss,7 fot. Tonnasjen er 64,6 br.r.tonn. Fartøyet er bygget med bakk og for fangstoperasjoner fra styrbord side; under bro og båtdekk er det bygget het ut ti babord side. Lasterommet er utstyrt med auminiumsbinger og dessuten har man forsynt tregarneringen med pastbeegg. Hovedmotoren er en Apha diesemaskin, type 40/6 VO, som utviker 00/0 hk. Det er instaert to Ford hjepemotorer, hver på 7 hk, som driver 0 kv A generatorer. Fartøyets tonns tråvinsje er et produkt fra A/S Hydrauik, Brattvåg. I det eektroniske utstyr inngår et Simrad EH odd og Simrad 00 watt radioteefonianegg, enn videre Furuno radar, Koden peieapparat og Robertson autopiot m.m. «Sjøbas» som har bekvemmeigheter for en besetning på er bygget i henhod ti Det Norske V eritas reger for uinnskrenket fartsområde og med tisyn av Skipskontroen. F. G. nr. 48, desember

8 (, Veg fra F N DUS store utvag Det hoandske sidefiske. I uken som endte 0. november be det i hoandske havner evert 6 46 tønner fiskepa.jkket satsid sammenhodt med 4 49 tønner samme uke i fjor. Tota.tigangen i sesongen utgjorde med dette 'i at tønner, hvorav 7 4 tønner matjessid, 4 8 tønner fusid, 69 7 tønner rundsatet vare og 048 tønner tomsid. I fjor ti samme tid utgjorde tigangen i at tønner. Verdi av utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.okt. 97. jan.okt. 000 kr. Fisk og fiskeprodukter : Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, kredsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert 0 9 Sidoje Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Sidemjø Annet mjø av fisk, krepsdyr og bøtdyr Tang og taremjø Andre fiskeprodukter Hvaifangstprodukter : I at 896 Mot i at jan.okt Hvakjøtt Hvaoje Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt I(jøttmjø Andre hvafangstprodukter I at 4 Makre utfor Cornwa. Mot i at jan.okt Fiskebåter fra Looe og Poperro i Cornwa andet 6 tonn makre, tatt på snøre i øpet av seks døgn, oppyses det i «Fishing News» (9. nov.). I Looe er det nyig dannet et kooperativt sagsag Cornish Fishermen Ltd., og det var dette man kunne gratuere med rekordfangsten. Man håpet at prisene vie ta seg opp. Ved mange tidigere anedninger har Looefåten måttet dumpe fangster, fordi kjøperne ikke vie ha dem. Fiskerisamarbeid meom Poen og Peru. Iføge en kunngjøring i posk presse er det i Lima nyig inngått en avtae meom Poen og Peru om samarbeid på fiskerienes område. Avtaen omfatter fees titak når det gjeder fangst, bearbeidese og sag av fisk for konsumpsjonsformå, og med dette for øye vi det bi etabert bandede seskaper i Peru. Avtaen er et edd i det økonomiske og tekniske samarbeid meom de to and som det be suttet en avtae om i 970, og fremkommer som et resutat av en rapport utarbeidet av poske fiskerispesiaister om utvikingen av fiskeriene i Peru. Avtaen vi gi den peruvianske regjering anedning ti å gjennomføre sine paner for utvikingen av fiskeriene, heter det videre i kunngjøringen. Poske fangstskip vi kombinere fisket med undersøkese av forekomster, fangstmeto der, sesongvariasjoner o.., og resutatet av undersøkesene vi bi stit ti de peruvianske myndigheters disposisjon. Peruvianske fiskere vi også få oppæring ombord i poske fangstfartøyer. Færøyanes fiskeeksport første havår. Offisiee oppgaver viser at Færøyane i. havår 97 eksporterte fisk og fiskevarer ti verdi av d.kr mot d.kr i samme periode av 970. De største eksportpostene var disse: Frossen fiskefiet 980, tonn, verdi 8, mi. kroner mot i fjor i. havår 6 6,9 tonn ti, mi. kroner, satfisk 9, tonn, verdi 8, mi. kroner mot 6,4 tonn, verdi,4 mi. kroner, konsumsid 49,6 tonn, verdi 8, mi. kroner mot 648, tonn, verdi,8 mi. kroner og sideme 0 tonn, verdi 8,7 Seifangstprodukter : Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe og kappmyss..._._ _. I at _6_ Mot i at jan.okt mi. kroner mot 4 9,9 tonn, verdi 6,9 mi. kroner. Hva verdi angår var den største avtaker av færøyske fiskevarer USA med 4, mi. kroner. US kjøpte 0, tonn frossen båkveite, verdi 0,6 mi. kroner, 8,6 tonn frossen fiskefiet, verdi,7 mi. kroner og 4,9 tonn andre fiskevarer, verdi,4 mi. kroner. Danmark kjøpte for,7 mi. kroner. Hovedposten var konsumsid med 49 tonn ti verdi 8, mi. kroner. Dernest føger Itaia med kjøp for,6 mi. kroner, nemig 49, tonn satfisk ti,4 mi. kroner og 4, tonn satfiskfiet ti 0, mi. kroner. VestTyskand kjøpte for, mi. kroner med 9,7 tonn fross en fiskefiet ti verdi av 9,6 mi. kroner som største post. Spania kjøpte for,4 mi. kroner, nemig 489, tonn satfisk og, tonn satfiskfiet, sistnevnte for kroner. Ti Storbritannia be det eksportert for,8 mi. kroner og ti 888 F. G. nr. 48,. desember 97

9 .Båtsfjord: EVERTH BRYGGARI Honningsvåg: CHR. TJ)V & CO. Hammerfest: SKIPSELEKTRONIKK, KJELL REMEN Tromsø: J. M. HANSEN TrOriiSØ: JOMA A/S RADIOSERVICE Breivo: B. SIMONSEN A/S Harstad: ARNE HAV Harstad: BORCH SERVICE A/S ~:ALSING. RADIOSERVICE ~AGE B. ERIKSEN Svovær: SVOLVÆR RADIOFC)RRETNING ~svær: SVERRE LARSEN Bodø: HENRY FRIBAKK Bodø: A/S RAMEK Sa'ii'dnessjøen: ARNE BJØRNVOLD Rørvik: ARNE WAHL OLSEN TrOiiCi'heim: A/S ARGON ELEKTRO Kristiansund N.: ODDSTØL RADIO Mode: O. ØVERLAND.Åesund: NESSET SKIPSRADIO A/S Åesund: THOR FALKEVIK Måøy: MÅLØY RADIOFORRETNING Forø: SIGURD SOLBE.RG Bergen: AS RADEK Haugesund: BROMMELAND RADIO Egersund: ELEKTRONIKK 'Fekkefjord: FLEKKEFJORD SLIPP OG MASKINFABRIKK Fekkefjord: SIGBJØRN IVERSEN Kristiansand: A/S ELEKTRISK Risør: THOR ERIKSEN Fr'ådrikstad: TELRAD A/S Få sikkerheten mbord før styggeværet setter inn! Trygg ~nnskap og f8me med Hvis uykken skue være ute, er det godt å vite at muighetene for redning er tusen ganger større med en SIMRAD BØYE. Statens utbygging av fyredningstjenesten gir ae mannskaper i fiskefåten en ekstra sikkerhet såfremt de har SIMRAD BØYE ombord. Bøyen sender på fynødfrekvensene og tikaer ae fy innen rekkevidde. SIMRAD BØYE kan brukes både i sjø~n og på dekk. Anskaff bøyen nå! Føres av ae Simrad forhandere. F. G. nr. 48,. desember

10 o ~~K:>~~~K NOT TRAL GARN LINE X Forbrukervennige priser " V FISKELIGHET STYRKE { O~fUKfiNBR~ 7( REDSKAPSFABRIKK " \J FINNSNES Trondheim }{ x Svovær Tro.msø Båtsfjord (\ \J Honntngsvag ){ Portuga for,4 mi. kroner. Portugas kjøp besto uteukkende av satfisk 7, tonn. De farige borepasser. «Dansk Fiskeritidende» (4. nov.) har mottatt føgende henvendese fra en skipper i Esbjerg: «Det er etterhånden mange boretårn rundt om i Nordsjøen. Så enge de står på samme sted generer de ikke fiskerne vesentig. De bir imidertid fyttet temmeig ofte». En tråer som kommer inn på et område hvor et boretårn har stått vi i beste fa få spjære! sitt redskap, men det er mere sannsynig at han mister hee tråen. En trå ti en 0 tonns båt koster i dag kroner, så det er dyrt å miste. «Vi «Fiskeri tidende» med passende meomrom oppgi posisjoner hvor boretårnene har stått, hvor de står nå og de nye posisjoner, når de er fyttet både engde og bredde samt Deccaposisjonen?» Redaktøren svarer at Dansk Fiskeriforening har rettet henvendese ti sjøkartarkivet, og at han vi komme tibake ti saken når svar er mottatt derfra. Kunstig agn for hummer. Føgende artikke gjengis fra «Fish.ing News» (. november): For di det i bant er mange på avfasfisk (trash fish) eer annet høveig hummeragn, har forskere i Aberdeen og Fishery Laboratory i BumhamonCrouch arbeidet med erstatninger. EHer hva forskerne vet er et kompeks av substanser invovert, kanskje et snes eer fere aminosyrer, nuceotider, organiske syrer og aminer. Nåværende erfaringsmateriae viser at ingen særskit gruppe bant disse er spesiet attraktiv for hummeren. Når de imidertid kombineres og danner reativt sammensct~tte bandinger, har man funnet at et agn, som er sammeniknbart i attraktivitet med naturige stoffer, bir dannet. Interessen for kunstig agn er ikke ny. Nyig s tedfunne undersøkeser i Canada har tatt for seg virkningene av enkete aminosyrer og andre substanser på hummer. Det er ikke tvi om at hummer og krabbe i paringstiden bir titrukket av kjemiske substanser. Det er bitt antydet at pheromoner (sexattraktiver) kan bi brukt ti agn. Denne ide ider under to uhedige omstendigheter; det vi bety at bare det ene kjønn bir fanget sik at et overskudd av hunner etterates. Derti vi titrekningsmidet være dyrt å produsere. Synbare attraktiver bir aerede benyttet i en viss utstrekning. Knust stentøy for eks. og søvpapir. Kritt impregnert med eddiksyre og tegsten vetet i parafin har vært foresått. Det er ikke tvi om at hummeren bir visuet titrukket foran sin endeig ti~ nærming ti agnet. Formentig er imidertid kjemisk titrekning den mest betydningsfue faktor og dette gjeder også for krabbe. Den spiseige krabbe har ikke vært meget utforsket, men det formodes at den stort sett opptrer på samme måte, skjønt det er visse forskjeer for eks. har fiskerne merket seg at krabbe foretrekker ferskt agn, mens hummeren synes å foretrekke agn som hoder på å tape seg (is «going off»). Forskning har funnet frem ti ny forståese av måtene hvorpå krepsdyr finner sin mat og måtene hvorpå deres «chemo receptor»systemer arbeider. Tydeigvis sties disse «receptors» overfor et anta substanser, som fremstier seg samtidig, men den videre forskning er rettet mot å oppdage hvor få sike som kan bi beskjeftiget med godt resutat. Et av probemene når det gjeder utnyttese av denne forskning, er at disse substanser i isoert stand vanigvis er meget kostbare og at et het igjennom syntetisk agn vi koste at for meget. En mere Varebytteavtaen Isand/Sovjetunionen. Iføge en pressemeding fra Isands utenriksministerium be det i går undertegnet en ny varebytteavtae meom Isand og Sovjetunionen. Avtaen som be undertegnet i Moskva gjeder for tiden. januar 97 ti. desember 974. Iføge pressemedingen innebærer avtaen en betydeig økning i varebyttet og i isandsk eksport av ferdigvarer, særig hermetikk, strikkede uvarer og utepper. Det er også for første gang oppnådd kvote for maing og akk Nedenfor gjengis isten over varer som årig s ka everes fra Isand ti Sovjetunionen, med taene fra forrige avtae i parentes: Frossen fiskefiet tonn (uforandret) Hefrossen fisk.. Satsid.... Fiskehermetikk.. Fiskeme Strikkede uvarer Utepper Maing og akk.... Diverse Sovjetunionens eksport ti Isand vi vesentig bestå av bensin, brenseoj:e, tømmer, vasede jern og ståvarer, bier, tonn».000 tonn (0.000) 000 mi. is.kr. (,0).000 tonn (O) 000 mi. is.kr. (44) mi. is.kr. (,9).000 tonn (P.M.) mi. is.kr. (0) maskiner, verktøy, apparater og redskap, gass og bidekk A/L FISKERNES AGN FORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord 8084 Teex 640 Fryseager for agn VADSØ VARDØ BÅTSFjORD BERLEVÅG MEHAMN KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG HAMMERFEST HAVØYSUND SKJERVØY TROMSØ GRYLLEFJORD NORDMJELE MYRE STØSVOLVÆR BALLSTAD RØST VÆRØY ØRNES SANDNESSjØEN BRØNNØYSUND. ABELVÆR Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFjORD KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG Tiitsmenn i fiskeværene Spesiabygde båter for transport av frosne varer. Teegr.: samtige steder: Ag nf or syn ing, 890 F. G. nr. 48,. desember 97

11 Afs EGERSUND FRYSERI EGERSUND Fryseri sfabrikk... Agnforretning Teefoner: Kontor * 9 Etter kontortid: praktisk måte å nærme seg probemet på vie være å ekstrahere substansene fra avfasfisk eer et eer annet sags kjøttavfa og bruke ekstraktet som grunnag for kunstig agn. Innvendingen mot denne måte å gripe saken an på, er at det vi være akkurat ike ettvint å skaffe avfasfisken, egge den i en eer annen form for hermetisk forseget behoder og rett og sett så huer i behoderen ved bruken. Faktisk er det aerede en de fiskere som bruker esker med kattemat som agn ti hummer og krabbe. Adskiig vites om hvordan chemo receptorene ti hummeren og krabben arbeider: Det ater ti at de finnes fere steder på dyret, som for eks. på benene og munnen. Disse chemo receptors er særskite nerveceer forbundet med særskite hår, og at det kanskje er så mange som to hundre, som er gruppert på ett hår. For å oppnå respons må kjemikaiet passere gjennom hårveggen for å nå ceen og få budskapet overført ti sentranervesystemet. Forskjeige ceer gir respons på forskjeige kjemikaier, og det ater ti at det for å oppnå den forønskete respons er nødvendig å stimuere fere grupper av ceer sik at de derti egnete budskap bir sendt ti sentranervesystemet og hummeren beveger seg ti agnet. De danske fiskerier i september måned. I den offisiee beretning fra Fiskeriministeriet oppyses at det i september i danske havner av danske og utenandske fiskere be andet tonn fisk, kreps og bøtdyr eer 000 tonn mindre enn i september 970. Av totatigangen be tonn avsatt ti konsum mot 000 tonn i fjor samme måned. Det be andet 000 tonn fatfisk mot 6 00 tonn i fjor i september. Det var rødspettefisket som be redusert. Det ga tonn og foregikk i Nordsjøen og Kattegat. Torskefisket utbrakte tonn, dobbet så meget som samme måned i fjor. Det be fisket 7 00 tonn i Nordsjøen, 000 tonn i Østersjøen. Samet fangst av konsumsid utgjorde O 00 tonn nedgang på 4 00 tonn i forhod ti september i fjor. Det be andet 000 tonn fra Nordsjøen, 700 tonn fra Skagerak, tonn fra Kattegat og 66 tonn fra Østersjøen. Av å be det tatt 7 tonn. Laksefisket med drivgarn ved Gotand og nordøst av Rixhøft ga tonn mot 8 tonn i fjor i september. Samet fangst av forfisk utgjorde tonn mot tonn i september i fjor. Det be fisket tonn i Nordsjøen. Forfisken fordete seg med tonn på øyepå, 000 tonn på sid og tonn på andre arter. Totatigangen på f0 fisk er etter septembers utøp kommet opp i 90 tonn sammeniknet med tonn i fjor samme periode. Det be andet 406 tonn krepsdyr, hvorav 7 tonn dypvannsreke og 90 tonn sjøkreps. Ved de danske fiskeauksjonene be det i september i år (i fjor) oppnådd føgende gjennomsnittspriser (i danske øre) pr. kio på førstehånd: Rødspette, evende, 4 7 (4) øre, søyete 4 (7) øre, torsk, he fisk, 7 () øre, sei og yr 46 (70) øre, hyse 8 (48) øre, ysing 70 (6) øre, å, banke, 64 7 (I 6) øre, gue,.8 ( 0) øre, aks 40 (I 978) øre, konsumsid, dansk, 0 (9) øre, utenandsk, 4 (4) øre, forfisk 6 () øre, dypvannsreke 48 (69) øre. Fisk pr. fy fra Esbjerg ti Bouonge på fuoad basis for 9 øre pr. kg. Danske fiskeeksportører får nå en muighet ti å sende fersk fisk ti de katoske and med fy, beretter «Dansk Fiskeritidende» (8. nov.) Seskapet SeaAir, som har hovedkontor i København, har åpnet en fraktavdeing i Esbjerg Lufthavn og får primært ti oppgave å betjene fiskeindustrien. Bak seskapet Sea Air står H. og L. Knop, direktør Erik N ordquist og skipsreder Jan Lauritzen. Frosne fiskevarer kan med forde transporteres i kj øevogner, men når det gjeder fersk fisk er tiden kostbar, og direktør N ordquist erkærer at det er meget stort behov for fra:ktfyvning på dette område. Når ordrene ekspederes pr. fy kan de være fremme hos mottakerne i Itaia, Spania, Frankrike m.f. om aftenen og seges neste morgen. Aerede før Esbjergavdeingens åpning har fiskeeksportørene vist stor interesse for det nye prosjekt. Probemet er at fraktene hitti har igget for høyt, sier Erik Nordquist. De har vært på d.kr.,0,7 pr. kg for eks. ti Bouogne. Vi vi ved hjep av fuoad maskiner på charterbasis sørge for å gå betydeig engre ned. Kan man få en avtae ti for eks. 9 øre pr. kg er vi nede på et nivå hvor uftfartens hurtighet bir et avgjørende konkurransemoment. Vi regner med å konsentrere oss om mindre fraktfy, som kan medføre 6 tonn. SeaAir er det første spedisjonsfirma som etaberer seg i Esbjerg Lufthavn. Esbjergavdeingen ska utenom uftfrakt og befraktning av fraktfy også beskjeftige seg med shipping og spedisjon i aminneighet. Fra København har SeaAir i forveien omfattende fyvninger med b.a. østers og aks. Titak for å beskytte resursene SørøstAtanteren. En konvensjon om bevaring av Sørøst Atanterens evende ressurser trådte i kraft. oktober etter å være bitt ratifisert av Sovjetunionen. Dens depositar er FAO, oppyser «Fishing News» (9. oktober). Traktatutkastet be trukket opp under et møte meom befumektigete i Roma i oktober 969. Konvensjonen (The Convention on the Conservation of the Living Resources of the Southeast Atantic) sø<ier å reguere fisket etter hårdt utnyttede bestander utfor kysten av Afrika, meom 6 grader og 0 grader sydig bredde samt meom engdegradene 0 vest og 40 øst. Den forutsetter oppretting av the Internationa Commision of the Southeast Atantic Fisheries, som ska foreta studier over og fremsette tirådinger om en rasjone utnyttese av omådets fiskeier. Fisket i SørøstAtanteren har økt fra mindre enn tonn årig før 99 ti tonn i 968. F. G. nr. 48,. desember 97 89

12 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk TRÅLFISKE SMÅTRÅLERE.0 DELTAKING Taet på tråtiateser var uendret fra 968 ti 969, 4 i begge år. Det var også i 969 et stort Hjemstedsfyke størreses grupper Fyker: Tabe 9. Småtråere. Tråtiateser og fartøyer som drevfiske Tråtiateser Fartøyer som pr. / drev tråfiske Finnmark Troms... 4 Nordand NordTrøndeag... SørTrøndeag... Møre og Romsda Sogn og Fjordane. 6 Bergen... Hordaand Rogaand Skagerakkysten... O 7 Størresesgmpper: Under br.tonn 6 O 49,9» ,9» ,9» ,9» O 9 099,9» ,9» I at anta fartøyer med tråtiateser som ikke drev fiske med bunntrå. Tabe 9 viser fordeingen av tråtiateser og fartøyer som en kjenner ti drev tråfiske, på fyke og størresesgrupper. En mottok for 969 fangstoppgaver fra 7 småtråere, 6 fere enn forrige år. Veksten i anta fangstoppgaver skydes vesentig økt detaking i tråfiske, og bare i iten grad bedre oppgaveinngang. Fra 49 fartøyer fikk en meding om at de ikke hadde fisket med bunntrå etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag i 969. Av de 7 fartøyer som en manger oppgaver fra, antar en at bare få har drevet tråfiske i 969. Ansagsvis omfatter oppgavene 909 prosent av ae småtråernes fangster. Ae hekktråerne er inkudert. V e 8 prosent av de små tråerne som var i drift i 969 var hjemmehørende i NordNorge, og ve 4 prosent i Møre og Romsda. Anta småtråere i drift i 969 var i ae størresesgruppene høyere enn i 968. (Se tabe 9). Av småtråerne som var i drift i 969 var 0 hekktråere, hvorav 9 i gruppen 0099 bruttotonn, og en i gruppen 099 bruttotonn. Den samede besetning gikk opp fra 8 mann i 968 ti 99 mann i 969. Gjennomsnittsbemanningen be redusert fra 8,6 mann i 968 ti 7,6 mann i 969. Den gjennomsnittige fartøystørrese sank fra 0 ti 6 bruttotonn. Gjennomsnittig driftstid var uendret fra 968 ti 969,,9 uker pr. år. Også i 969 var det stor Tabe 0. Småtråere fordet etter driftstid i tråfiske 969. Driftstid fartøyer Under 0 Anta Herav i størresen i at br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn br.tonn 0,9 uker o o ,9» o o o. 0 6 O 8,9» o. o 9 9 4,9» o 69,9» 0,9» 47,9» 8,9» o o o o o o o o o o o o o o o o. o o o o o o o 6 uker og mer Uoppgitt o o o I at Fartøyer evert fangstoppgaver. 89 F. G. nr. 48,. desember. 97

13 variasjon i driftstiden for fartøyene i de forskjeige størresesgrupper. Spredningen fremgår av tabe 0..0 MENGDE OG VERDIUTBYTTE Totat iandbrakt fangstkvantum, omregnet ti ferskfiskvekt inkusiv biprodukter, steg fra tonn i 968 ti 7 79 tonn i 969, en stigning på prosent. Økingen i fangstkvantumet, som er det største siden undersøkesen tok ti, svarer om ag ti økingen i anta småtråere som har evert fangstoppgaver. Av fangstkvantumet i 969 (beregnet som ferskfiskvekt) utgjorde torsk 6 prosent, sei prosent og hyse 9 prosent, en fordeing som er om ag uendret fra året før. Førstehåndsverdien av småtråernes fangster i 969 utgjorde 70,9 mi.kroner 4 prosent mer enn i 968. For øvrig henvises ti tabe som gir detajert fangststatistikk for årene 96969, og ti figur som viser utvikingen når det gjeder fangstkvantum og verdi i tidsrommet Av småtråernes fangster be nesten prosent iand brakt i Finnmark og ve 0 prosent i Nordand. Nesten 0 prosent be i 969 iandbrakt i Troms. I de senere år har Nordand, og især Troms, fått sine andeer økt, mens andeene av den totae iandbrakte fangstmengde er redusert for Møre og Romsda og for Finnmark. I tabe finner en småtråernes fangster fordet på everingsmåned og fangstområder. De største fangstkvanta be iandbrakt om våren og forsommeren. Laveste månedsfangster be andet i august og januar. Det vesentigste av småtråernes fangster, 48 tonn eer 64 prosent, be tatt på kysten av Øst og VestFinnmark. Kvantumet økte her med 9 prosent i forhod ti foregående år. Havparten av økingen i totafangsten fra 968 ti 969, fat på VestFinnmark. Fangstmengdene tatt på Mørekysten, ved Bjørnøya og ved VestSpitsbergen var også større i 969 enn i 968, mens fangstmengden tatt på Skopenbanken var betydeig mindre i 969 enn i 968. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe, viser fangstkvantum på de uike områder for hver måned. I tabe 4 er det gitt oppysninger særskit for side og hekktråere. En hekktråer på 7 4 bruttotonn er uteatt fra denne oppstiingen. Den er den Jo / ' Mengdeomregneffersk, Kt'o Hengdesaffis/<, k/o (prodvkvekf) MenQde ferskfisk, ko " Verdi, kroner o /9798 /9'9 960 /96/ /96 /9696'/96" /966 I.9B7 /968 /.969 Fig.. Iandbrakt fangst av småtråere. Fangstkvantum og verdi F.~G. nr. 48,. desember"'" 97 89

14 Tabe. Småtråernes tråfiske An ta fartøyer som har evert fangstoppgave.... Gjennomsnittsstørrese... br.tonn Anta mann i at.... Gjennomsnittig driftstid uker Fangstmengde : Satfisk i at tonn Herav: Satet torsk »» sei »» hyse »» uspes. og annet » Ferskfisk i at » Herav: Fersk torsk »» sei »» hyse »» uer »» uspes. og annet » Fiet » Lever...,...» Tran » {ogn » Minkfor » Tota fangstmengde ink. biprodukter » Tota fangstverdi kr , , , , , Omregnet ti ferskfiskvekt.... Tabe. Småtråemes tråfangster 9669 fordet på de fyker hvor fangsten er brakt i and. Tonn. 000 kr. Møre og Nordand Troms Finnmark Andre og Utandet Fiskesort Romsda uoppgitt Mengde\ Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde! Verdi Mengde\ Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Satet torsk I at » annet og uspes Satfisk i at Fersk torsk » sei » hyse » uer o. o. o o o o O 96 64» annet og uspes \ Ferskfisk i at... I j 98J4J ,70 8 Fiet... i;/ Lever Tran... Rogn Minkfor o. o o o. o Guano I at I » » » » Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (søyd og hodekappet) og med et tiegg for biprodukter. Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 8. 8~

15 Tabe. Småtråernes tråfangster fordet på de måneder fangstene er brakt i and og påfangstområder. 969 I at Torsk Sei Hyse Uer Annet Biprod. [ I at og uspes. ; (... tonn...) Måned: Januar o o o Februar o Mars Apri O Niai Juni o o. o o Jui August September Oktober November o o o Desember Uoppgitt 6 I at Fangstområde: O Kanin banken... 0 Murmanskkysten ØstFinnmark VestFinnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeands banken Mørekysten Vestandet Skagerak o.. O Skopenbanken Gåsebanken... Nordkappbanken Thor I vers ens bank Sentrabanken... 0 Bjørnøya VestSpitsbergen SydSpitsbergen.. Hopen o 9 Nordv.Spitsbergen 9 9 Isand... 4 Nordsjøen o o o VestGrønand... Labrador... Newfoundand... Uoppgitt og korreksjon I at J Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. Lever og tran (omregnet ti ever). eneste hekktråer under 00 bruttotonn, og den kan vanskeig grupperes sammen med andre. I gruppen sidetråere økte fangstverdien med fartøystørresen, fra kr for fartøyer under 0 bruttotonn ti kr. 000 for fartøyer i størresesgruppen 099 bruttotonn. Sidetråerne i størresesgruppen 0099 bruttotonn hadde en gjennomsnittig fangstverdi på kr. 0 00, mens den for hekktråerne i samme størresesgruppe å på kr Den gjennomsnittige fangsverdi for samtige 7 småtråere var i 969 kr mot kr i 968. Det er sidetråerne som for de feste størresesgrupper viste avere gjennomsnittig fangstverdi i 969 enn i 968. For hekktråerne var fangstverdien ve 0 prosent større i 969 enn i 968. F. G. nr. 48,. desember 97 89

16 Tabe4. Småtråemes tråfiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. Størresesgrupper Gjennomsnitt pr. fartøy Br.tonn Mannsk. Fangsti at i at Fartøy Maskin Mann Driftstid Fangst verdi pr. størrese HK skap uker verdi drifts uke br.tonn kr. kr. Anta fartøyer evert fangst oppgave Sidetråere : Under 0 br. tonn 0 99» 0049» 099» 0099» ,, o , 8, o ,, , 9, o ,4, Hekktråere : 0099 br.tonn , 40, I at ,6, » ,6, » I 4 7,6 8, » , 0, » ,6 9, Tabe. Småtråere fordet etter størrese og brutto fangstverdi på tråfiske 969. Størresesgrupper Anta fartøyer Fangstverdi i 000 kr. evert fangstunders~so~7s~wo~oo~oo~soo7so~woo~jso~soooppgave og mer Sidetråere : Under 0 bruttotonn. 0 99» 4 I 7 6 O 0049» » 0099» Hekktråere : 0099» 9. 9 I at En hekktråer på 74 br.tonn er uteatt i denne tabeen Både for side og hekktråerne (under 00 bruttotonn) var fangstverdien pr. driftsuke avere i 969 enn i 968. Gjennomsnittig fangstverdi pr. driftsuke for samtige 7 småtråere som sendte fangstoppgaver var kr , ve prosent avere enn i 968. Tabe gjengir spredningen av brutto fangstinntekt i 969 for de forskjeige grupper av småtråere som en har mottatt fangstoppgaver fra. Hekktråeren på 7 4 bruttotonn er uteatt også fra denne oppstiingen. Spredningen for sidetråerne i gruppen 0099 bruttotonn var fra kr ti kr , mens den for hekktråerne i samme størrese var fra kr ti kr De 7 hekktråerne som var i drift hee året hadde ae over kr i brutto fangstverdi..0 BEREGNING AV TALL FOR FISKE INNSATS OG FANGSTFORHOLD I tabe 6 er gjengitt ende ta som gir et tinærmet bide av småtråernes fiskeinnsats og fangstforhod i 969. Materiaet for 969 omfatter 44 småtråere. Deres ande av det samete fangstkvantum oppgitt i tabe 4 utgjorde 96 prosent. Dette er 896 F. G. nr. 48,. desember 97

17 Anta fartøyer Tabe 6. Småtråere 969. Fisketid og fanstmengde i tråfiske på forskjeige fangstområder.. 44 I at under Barentshavet Bjørnøya og Spitsbergen Norskehavet 0099 under 0099 under brt. Side Hekk 00 br. Side Hekk 00 brt. Side Hekk Gjennomsnittig tonnasje Anta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj.sn. anta tråtrekk pr. døgn... 4,0,4 4, 4,7 4,8 4,4 4,9,4 4,,0 Gj.sn. tråtid pr. døgn, timer...,4 0,7 4,0,,6 4,, 0,,, Tråtrekkenes gj.sn. varighet, min Gj.sn. fangstmeng. pr. fiskedag, kg I Gj.sn. fangstmeng. pr. tråtrekk, kg Gj.sn. fangstmeng. pr. tråtime, kg Tabeen omfatter ca. 99% av samet oppfisket kvantum iføge fangstoppgavene. Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. fartøyer som har svart på ae spørsmå om innsats på de innsendte fangstoppgaver. I tabe er innsatstaene for ae størresesgrupper av side og hekktråere stit mot hverandre. En oversikt over innsatstaene for stor og småtråerne i perioden er gjengitt i tabe. De gjennomsnittige effektivitetsta for stortråerne viser en stigning fra 968 ti 969, mens en har hatt en mindre tibakegang for småtråerne. Taene for 969 er basert på oppgaver som omfatter 98 prosent av stortråernes oppfiskete kvantum og, som nevnt, 96 prosent av småtråernes fangstmengde. Forts. neste nr. F. G. nr. 48,. desember

18 co.o co :n 0 ::: :;s ~!I!"' c.. C o:n C., tr C..."...0 ~ TOLLSTEDER 7 Kristiansand.... Egersund.... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund., Mode Kristiansund Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre I at... 8 I uken... _ y;, kpn z szs z 84 \ ~ , 4,49, ' 9 =' 4 ~Q...!] = ~ ~ O Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Fersk Fersk sid og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Fro~a storsid vårsid brising b~sing aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann\ rokke å fisk i at storsid vårsid eers at Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 6. november og uken som endte 6. november 97. Tonn. ~~~ ~ ~ ~ ~ ~~~~\ Oso... 7 Stavanger , ! j" ' ! 6 4 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for <<i at>>. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegrupper over tostedet. Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund R=d R=d Annen Rund F=k Fersk Frossen Frossen Frossen Fross~ Frossen Frossen Frossen Frossen Satet sid sid frossen frossen frossen frossen fross~ fros~ rund fross~ e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskeeers og at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers TOLLSTEDER x x x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. M. Stat. M. Stat. M. Stat. M. Stat. M. Stat. M. Stat. nr. Stat. ttat. M. Stat. M.IStat. = Oso Kristiansand O 748 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen O Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy Andre. ' I at IS i ~

19 04. =! ~ ~ Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp~ Haitran.. Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk i fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. MedJsm' = og sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers sid mer rå oje hod. tran tran vårsid i at Jtran, oje TOLLSTEDER ~ ~~ 804 _Is_~ ~~ ~ ~ ~ ~ 9x~~~ =~ 0_x_:_~ 0~4~~~=~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. oo. ooz. oo. 0, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 00? 00 ngo? Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. oo _ 06 <q) _~ 0 oo. oo. 0o. oo. 08 : oo. oos. 0 " j 60 Stat. nr. Stat. nr. ~ 0 q ' so 0s 04 : uo 0 {; 0 Stat. nr. Stat. nr \{) , Oso Kristiansand Egersund... O Stavanger Kopervik Haugc~und i Bergen ~~ \~~~~ci:::::::::: ;; 4 = = 9 = Stat. nr. 4 ~~ Mode f 4 Kristiansund ~ Trondheim Bodø Svovær ' Tromsø [ Hammerfest / 9 7 Vadsø ~~ ~~~~ : : : : : : : : : : : = = = = = = 8 I = = = = = 84 = 0 64 Andre ! : I at I uken... 8 = T/ I 46 :::_ TOLLSTEDER 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim.... Bodø.... Svovær.... Tromsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy..., 64 Andre.... Industri~ Safi.etc. Herme Herme Annen, ~ S Annen Fisk.:: tran,b. ~r~n sjødyr tisk tisk Kippers sid :Meke ~;;:: i) fiske herme fiske be s;ttet og herme Side ever fiske og utjenig Rå se og avf. at og fiske brising småsid herme Andre Spesia~ Sukker Skadyr Fiske~ Annet Tang Rogn.. ~..::: g, herme tikk produkt handet annen tikk me me me tareme ti men skinn tran, oie ojer tikk :g...,...: E tikk i at sid sat rogn neske ~ x ~ ~ 04 _0 0~ ~.~ 08 S S S S S.s tat. nr., tat. nr. tat. nr. tat. nr tat. nr. tat. nr.! = =~~~ ~~x _ x x4 x_~~~~ r;~e 8 ~~ Stat. nr. S 07 Stat. nr. S Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S S IS S S rt 6 04nr. 0 _ tat. nr O"'O? tat. nr. tat. nr.r tat. nr. tat. nr. Stat. ur. tat. nr. S 604 t _ 9 : J: O ! O tat. nr oo < ' ~~ ~~~~ = ~ ;~~ _[ _[ t 99 at... s67,44;964i4889!96 z~446tt94 o9z ! I uken ' :n 0 : ;" J>. oo JV a. ~ C) CT C) s ::::;! eo.o "'()

20 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen