1. AUGUST UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 . AUGUST 968 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

2 Fiskerioversikt for uken som 7. jui A U G U ST A R GA N G A V N N H O D ET D ETT E N R.: Fiskeriovgivning: Side Hummer i fredningstiden 549 Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger:. kvarta, Finnmark.. 55 Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG NordNorge er det fortsatt kadt, men det medes om brukbare driftsforhod for fisket. Hee SørNorge har hatt varmt sommervær. Utbyttet av ukens fiske igger under kvantumet fra forrige uke. En de av årsaken ti dette skydtes nedgang i detakesen. Spesiet var det en stor nedgang i inefisket etter hyse i Finnmark. Mens det forrige uke be brakt i and hee 6 tonn be siste ukes kvantum 84 tonn. Også fisket på bankene ga mindre utbytte enn uken før. Derimot pågår det et rikt sidefiske i Varangerområdet. Likeedes gir oddefisket ved Bjørnøya gode resutater. På Sørandet medes det om et godt dorgefiske etter makre. Fartøyene som er på eting_ etter makrestørje har ennå ikke registrert fisk. Fisk m.v. utenom sid, brising, øyepå og odde. Finnmark: Ukens fiske ga et angt mindre kvantum enn foregående uke. I at be det oppfisket 644 tonn mot 657 tonn i uken før. Nedgangen skydtes at inefisket etter hyse fikk en betydeig nedgang fra 6 tonn i forrige uke ti 84 tonn i siste uke. Av andre sorter be det tatt 69 tonn torsk, 07 tonn sei, 5 tonn brosme, tonn kveite, 0 tonn båkveite, tonn uer og tonn steinbit. Leverutbyttet be 96 h og tranutbyttet 0 h. Det var også en nedgang i detakesen fra 496 fartøyer med 59 mann i forrige uke ti 4 fartøyer med 78 mann i siste ukes fiske. Av fartøyene var 40 motorfarkoster, 9 tråere og 0 åpne båter. Av ukefangsten brakte tråerne i and 44 tonn, 7 9 tonn be tatt med garn og not, 97 5 tonn med ine og 7 7 tonn med håndsnøre. Troms: Også i Troms var det en nedgang i fiske sammeniknet med foregående uke. I at be det i uken tatt 846 tonn mot 4 tonn i uken før. Fangsten besto av 5 tonn torsk, 66 tonn sei, 5 tonn brosme, 4 tonn hyse, 70 tonn båkveite, tonn uer, tonn steinbit og tonn reke. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved Innbetaing av abonnementsbeøpet på postgiro konto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr.,oo pr. år. Prstariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 546 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Vesteråen: Fra Andenes medes at det nå bare er juksasjarkene som er i drift. Disse brakte i and et ukekvantum på 0 tonn sei, 8 tonn båkveite, 4 tonn uer og tonn diverse fisk. Fra Bø i Vesteråen foreigger det ikke meding om siste ukes fiske. SørHegeandSørTrøndeag: Det be i uken som endte 0. jui iandført 8 tonn fisk, hvorav 5 tonn torsk, 00 tonn sei, 8 tonn ange, 9 tonn båange, 0 tonn brosme, 8 tonn kveite og tonn uer. Videre 5 h ever og 4 h rogn. F. G. nr... august 968

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar 7. jui 968. Fiskesort Meng Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti tonn tonn tonn tonn tikk tonn tonn Skrei Lodde torsk : Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk.. Sa Henting ging Herde me Opp rna ing tonn I at j «pr. 9/767 ISO j «pr. 0/ j08 Lever 94 h. Tran 065 h, rogn 50 h hvorav satet 70 h og fersk 80 h. Tran 6960 h. Rogn 97 h, herav 86 h satet, h fersk. 4 Herav 69 tonn rotskjær. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar 7. jui 968. Fiskesort Anvendt ti Meng Ising og a H.ende frysing Rund Fiet tmg gmg tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre... Uer Steinbit Annen... Reke Her tonn 00 I at me tikk Dyrefor tonn «pr. 9/767 s 858j «pr. 0/ ) 6 576j Tran 579 h, ever 70 h, rogn 66 h, hvorav satet 97 h, fersk 9 h. Levendefish: Trondheim meder om et ukemottak på 5, tonn evende pae. Hordaand om tonn. Rogaand hadde O tonn evendefisk. Møre og Romsda: På Nordmøre be det i uken som endte 0. jui iandbrakt tonn fisk. Av dette var 97 tonn satfisk (5 tonn i omregnet fersk vekt). Videre var det 8 tonn fersk torsk, 554 tonn sei, tonn yr, 5 tonn ange, tonn båange, tonn brosme, tonn hyse, tonn kveite, tonn uer og tonn annen fisk. Siste uke meder Nordmøre om 0 seinotfangster fra 00 tonn pr. båt, i at ca. 450 tonn. Seien er åssatt. I Sunnmøre og Romsda er tigangen på bankfisk dårigere enn i foregående uke. I at be det oppfisket 58 tonn, hvorav 44 tonn torsk, tonn sei, 44 tonn ange, tonn båange, 5 tonn brosme, 6 tonn hyse, 4 tonn skate, og tonn med diverse fisk. Fjerne farvann: Et inefartøy kom ti Åesund fra VestGrønand og Newfoundand med 80 tonn satfisk, 0 tonn fiet og tonn frossen kveite. Sogn og Fjordane: Ukefangsten i Sogn og Fjordane var 4 tonn mot 6 tonn i uken før. Fordeingen på fiskesorter var føgende: torsk 9, tonn, F. G. nr.,. august 968 hyse tonn, sei,4 tonn, yr 6, tonn, ange 9,5 tonn, brosme 0, tonn, kveite, tonn, fyndre,4 tonn, uer 5, tonn, havå 0,8 tonn, skate,9 tonn, pigghå 0,9 tonn og diverse fisk,5 tonn. Hordaand: Ukeutbyttet ink. de foran omtate tonn, be 4 tonn og ca. 9 tonn reke. Rogaand: Det be andet 80 tonn dødfisk og 0 tonn evendefisk i Rogaan siste uke. Av å be det tatt tonn. Shagerahhysten: Ukekvantumet var på 60 tonn fisk, 0 tonn å og 8 tonn sid. Osofjorden: Siste uke meder Fjordfisk om tonn fisk og 7,6 tonn fjordsid. Mahrefishet: Det be i at tatt 48 tonn makre ti konsum siste uke. Fangstene be hovedsakeig tatt med dorg. Av snurpemakre meder Trondheim om 765 h og Harstad om h. Shadyr: Fjordfisk hadde siste uke, tonn kokt reke, Skagerakfisk 4 tonn kokte og tonn rå, Rogaand 4 tonn satkokte og 5 tonn med produksjons 547

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand i tiden. januar 6. jui 968. d ' Uken ti [Meng Her Oppde Fersk Fryst Anven t ti ing ing Sat Hengme ma tikk ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn / I at pr. 9/ I at pr '' Io u o 6/ I at pr. 8/ Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjø tivirket fisk: pr. 9/6 8 tonn tørrfisk, 9 tonn satfisk. Pr. 6/7 0 tonn tørrfisk, 9 tonn satfisk. reke, Hordaand ca. 9 tonn og Troms om tonn reke. Makrestørjefisket: Fisket er ennå ikke kommet i gang. Fartøyene som eter etter størje har ennå ikke observert fisk. Såedes meder «Skipper W orse» den 9. jui: «Undersøkt fra Espevær ti Marsteinen. Ingen størje.» Samme dag meder «Nakken» at den har gått strekningen Hegg homenmarsteinen uten å observere størje. Sid, brising, øyepå og odde. Feit og snåsidfisket: I NordNorge medes det om et ukekvantum på 88 h, som er en dobing av kvantumet sammeniknet med foregående uke. Mesteparten av siden be tatt i Varangerområdet med i at 00 h. Troms hadde 5 55 h og Nordand 6 O h. Rørvikdistriktet hadde i at 7 h, hvorav 55 h gikk ti bedre anvendese og 8 h ti me og oje. BuhomsråsaStad: Det be i hee området bare tatt 54 7 h feitsid og 7 h småsid. Feitsiden be anvendt sik: Ti sating 4 h, ti me og oje 00 h, agn 0 h, innenands forbruk 90 h og I h ti fiskef6r. Småsiden gikk ti hermetikk. Sør for Stad be det tatt 54 h feitsid, hvorav 58 h be forbrukt innenands, 7 h gikk ti sating og h ti f6r. 548 Fisk brakt i and i området SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 0. jui 968. Anvendt ti Fiskesort Mengde tonn tonn Ising Her Sa Henog fry sing tikk ting ging t::: :::: tonn Fiskeme me og dyrefor tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå Makrestørje.., Annen fisk I at «/ «/ I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 64 h. Rogn 54 h. Fjordsid: I uken be det i Fjordfisks distrikt iandført 7,6 tonn fjordsid, mens Skagerakfisk meder om 8 tonn, hvorav 7 tonn ti sating. N ordsjøfisket: Nord for Stad be det iandført h nordsjøsid. Sør for Stad be det oppfisket i at 8 84 h nordsjøsid. Med unntak av 565 h ti agn gikk resten av kvantumet ti me og oje. Sidefisket ved Bjørnøya og Spitsbergen: Det be andet i at h isandssid fra Bjørnøyfetet siste uke. Brisingfisket: Nord for Stad be det tatt 7 h brising, som be evert ti hermetikk. Sør for Stad be det tatt 80 skjepper, som også gikk ti hermetikkindustrien. Loddefisket ved Bjørnøya: Det gode oddefisket ved Bjørnøya fortsatte også siste uke. Tisammen be det ført i and h odde. Øyepå: I distriktet BuhomsråsaStad be det andet 046 h øyepå, mens det sør for Stad be oppfisket h. Hee kvantumet be anvendt ti me og oje. F. G. nr.,. august 968

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden. januar 0. jui 968. t Anvendt ti Ising Her Fiske Fiskesort Mengde Sa Hen me og og fryting ging sing tikk for me dyre tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr O Lange Båange Brosme Hyse Kveite... Rødspette... Marefyndre... Å... Uer Steinbit.... Skate og rokke. 4 4 Håbrann... Pigghå Makrestørje... Annen fisk Hummer Krabbe I at Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at / «/ Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 497 h. Rogn 444 h. Herav 464 h satet 980 fersk. Tran 89 h. 4 Herav 749 tonn satfisk :>: 88 tonn råfisk. 6 Herav 985 tonn satfisk, :>: tonn råfisk. Brødrene Lothe A.s FL YTE DOKKEN HAUGESUND Skipsbygging. Skipsreparasjoner Teefon: 6084 Teegramadr. «Fytedokken» F. G. nr.,. august 968 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar 0. jui 968. Fiskesort I at Av dette ti Ising og. heng her opp. satm... frysmg g mg metkk mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk o o. o Sei o Lyr... ' Lange Brosme Hyse Uer... Kveite Rødspette.. Skate Pigghå Makrestørje 9 9 A.... Havå Hummer Krabbe... Annen fisk I at... j h4oj 54 «pr. / «pr. / ! 9o6j Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 497 h, 9 h rogn. Reger for merking og utførse m. v. av hwnmer i fredningstiden. Fiskeridirektøren har den 7. jui 968 i medhod av Fiskeridepartementets bestemmese av 6. januar 956 og 64 i ov av 7. juni 955 om satvannsfiskeriene bestemt: I I «Reger for merking og utførse m. v. av hummer i fredningstiden»' inntatt under punkt nr i Fiskeridirektørens forskrifter av 0. januar 956 om omsetning og forsendese av fisk og skadyr i fredningstiden, oppheves de to første edd av 0 vedrørende betaing av avgift ved merking av hummer. I Denne bestemmese trer i kraft straks. 549

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uken 0/77;7 og pr. 7 ; I uken I at ersk, ising F ysing Eksp0 t Innen. Konsum Agn Brukt ti S It. Herme Dyre og / Me og a mg tikk fiskef6r j oje Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid.... Småsid.... Lodde.... Øyepå.... Tobis.... I at... Feitsidfiskernes Sagsag, j Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Tobis.... I at... / Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid Feitsid... Småsid... Øyepå... Tobis... I at... / I at: Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjordsid... Sid i at...,»» pr. 9;7 67 Lodde... ' Øyepå... Tobis...! :ttp;.. 9i7 6 i.. Brising, skjepper..» pr. 9/767 Makre, tonn» pr. 9/767 H H : ! 4 70: 6 o 70 goo i j j 96' 5 08< 8 9 H H H H ' = = : = =! = J ! \ i i , 5 = = = gs = = = i ! !464 H : = H H H = 5 90! 5j , 7 040' 7 0, ' ooo, = =i = = = ! I ' : 6 79 I j , Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Ti ansjos. Pr. 0/7. 4 Herav 40 h røket. LEIRVIK SVEIS ODD P. BJELLAND & CO. SKIBSBYGGERI TELEFON: 6 STORD sso F. G. nr.,. august 968

7 Makrefisket. Anvendese i tiden i at i at 4/70/7 pr. 0/7 pr. /7 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r... 4 Røking... Me og oje Diverse... 9 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. Levert ti sidemeindustrien. Beretning for. kvarta 968. Fra fiskeriinspektøren i Finnmark, Rudof Osen. Vårtorshefisket. Vind og værforhod har i forøpne kvarta vært forhodsvis bra. Det vi si at det i hee kvartaet har vært surt og meget kadt vær, men det har stort sett vært rimeige driftsforhod på ae feter. Fangstvirksomheten har mest foregått med trå og jukse (håndsnøre) i noen grad også med rundfisktrå, og bare i beskjeden måestokk med garn og ine. Linefisket tok først for avor ti i den siste de av kvartaet, og da vesentig som «føytinefiske» etter hyse. At enge før vårsesongen tok ti var det ganske kart at det vie bi store vanskeigheter i Finnmark med å få evert fangstene, og det be fra dette kontor, og fra Norges Råfiskag advart mot at fiskere fra andre distrikter reiste ti Finnmark for å deta i fisket uten at de på forhånd hadde sikret seg everanse hos tivirkerne. En de fartøyer fra andre distrikter var iinidertid sin vane tro, og kom ti Finnmark, noen oppnådde devis everanse, mens andre igjen hadde store vanskeigheter og returnerte ti sine hjemsteder etter ganske kort opphod. F. G._nr.,. august_968 Å gå nærmere inn på avsetningsvanskeighetene i Finnmark skue ve være unødvendig i det en regner med at dette er kjente ting for ae myndigheter. Det er ve bare nok å føye ti at Finnmark vie ha notert seg for en ny storsesong om ikke avsetningsvansker hadde medt seg at før sesongen tok ti. Det var nemig også i år store fiskemengder ti stede angs hee kysten av Finnmark, og herti kommer at driftsmuighetene som før nevnt har agt bra ti rette. Det har under vårsesongen veksevis vært ganske stor tråerdetakese på kysten, men det har også vært stor tråervirksomhet av norske tråere utenfor 6mi ti sine tider. Som oppyst foran har det vært mindre detakese av fartøyer fra andre distrikter under årets vårsesong og en regner med at det har detatt bare noe over havparten så mange fiskere i gjennomsnitt pr. uke, som foregående år. Det er i oppsynssesongen 8. mars 5. juni fisket opp tonn fisk, ae fiskesorter medregnet. Herav er fanget og ført i and av tråere 47 tonn, og av juksafåten tonn. Av reke er det brakt i and 07 kg, også dette er mindre enn tisvarende tid i 96 7, men det har ve sammenheng med at det har vært vanskeigheter ti stede for dette fisket også. Loddefisket fortsatte også i dette kvarta og det er ti fabrikkene i Finnmark i forannevnte tidsrom evert i at h odde. Før oddefisket var ferdig begynte et meget rikt sidefiske utenfor Vardø, og snurpefåten var straks på pass og tok svært pene fangster som vesentig er ført ti fabrikker utenom fyket i det samtige fabrikker her hadde fue agre av odde. Det er imidertid i dette kvartaet tatt imot av fabrikkene i Finnmark i at h sid fordet sik: Vadsø Sidojefabrikk.. Båtsfjord Sidojefabrikk Si Fi, Honningsvåg.. Nordkapp Fiskeindustri, Njord, Øksfjord h 4509» 00 06» Honningsvåg » » Den nye sidojefabrikken i Båtsfjord er nå kommet i drift, og etter hva det bir oppyst virker det maskinee tifredsstiende, og fabrikken har troig hatt stor betydning under årets odde og sidefiske. Ti tross for denne utbygging må det kunne hevdes at det fortsatt enda er for iten produksjonskapasitet i sidojeindustrien i Finnmark, og da særig i Øst Finnmark, og det bør ve nå for avor tas sikte på å reise også en ny og moderne fabrikk i Svartnes 55

8 havna i Vardø. En må gå ut fra at arbeidene på den nye havna er kommet så angt at Havnedirektøren kan gi tiatese ti bygging av en sidojefabrikk her. Småhvafangstene har i år ikke vært særig bra, og bare få fartøyer kan sies å ha gjort nevneverdige fangster. Det be berettet om uageige værforhod på fetene, og troig har det også vært mindre hva ti stede. Av det oppfiskede kvantum fisk under sesongen er det vesentige anvendt ti fiet. Tivirkerne har naturig nok vist stor forsiktighet når det gjeder å henge fisken av grunner som er ve kjent. Også under årets vårsesong hadde det vært store muigheter ti stede for fiskerne å erverve seg gode otter om det ikke hadde oppstått en sik avorig avsetningskrise, og sev under beste sesongen fikk fartøyene bare gjøre et bestemt anta sjøvær i uken eer det be fastsatt kvote pr. person pr. snøre, eer anta anger. I og med at tørrfiskprodusentene har måttet vise varsomhet med å motta fisk ti henging har trykket og pågangen på fryseriene under sesongen bitt merkbart større og en må si at fryseribedriftene har gjort en god jobb under vårsesongen i det fiskerne på den måte har fått evere en vesentig de av fangstene ti høyeste pris. Lønnsomheten for fryseriene er ve muigens noe svakere i år på grunn av den svært ave pris på fietavskjæret som forresten hoper seg opp hos de feste og egger besag på svært stor agerpass. I den senere tid har det vært mindre etterspørse etter torskefiet, mens hysefiet nå er sterkt etterspurt. En må derfor anta at det skue igge bra ti rette for sommerfiske etter hyse i det denne produksjon sannsynigvis vi kunne foregå uten nevneverdig begrensning. I enkete kystkommuner har svikten i omsetningsapparatet gjort sin virkning dessverre, men stort sett synes ikke vanskeighetene å ha bitt større enn det en fryktet for ved sesongens begynnese. En håper imidertid at sommerfisket vi komme ti å gi gode driftsresutater sik at stiingen kanskje kan rettes opp en de. Annonser 67. ÅR AN. Norsk Fiskaramanakk er den eneste pubikasjon smn årig og samet gir ajourførte og systematiserte sammendrag av de mange over og bestemmeser som vedrører fartøyet og fisket. Aktuee data bir hvert år ajourført for amanakken av de institusjoner som stoffet sorterer under.. De årige utgaver av «Norsk Fiskarananakk» anskaffes ti bruk ombord i de feste norske fiskefartøyer over 540 fot. Amanakkens nautiske tabesystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere. ) Oppegg og utstyr er sterkt effektivisert. I Amanakken medtas fargepansj er for data som krever farge. Offisiet kaendarium for ae soner. So og månetider. Sjøveisregene kompett og i kommentert sammendrag. Annonsebestiinger mottas nå for 969utgaven. «Norsk Fiskaramanakk» utgis av Seskabet for de norske Fiskeriers Fremme. Utgaven for 969 er 67. årgang i ubrutt rekkeføge. Tekmske data og andre oppysninger om annonser fåes ved henvendese ti Deres byrå eer direkte ti Seskabets foregger: A.S NORDANGERBERGEN & PARK FORLAG POSTBOKS 7, BERGEN. TELEFON F. G. nr. 0,. august 968

9 DanskSvensk avtae om minstepriser på sid. «Dansk Fiskeritidende» (9. jui) oppyser at det er bitt enighet om et nytt dansksvensk samarbeide om fiskeriforhod meom sideutvaget for Vendsysse og Svenska Vastkustfiskarnes Centraforbund, idet det er bitt opprettet en minsteprisordning for sid gjedende for Skagen og Hirtshas samt svenske vestkysthavner. På fiskeauksjonene i Skagen og Hirtshas er det fremagt ister, hvorpå fiskeskipperne ska forpikte seg ti å overhode ordningen. Ved undertegning forpikter skipperne seg ti ikke å sege konsumsid av. sortering, dvs. maksimum 70 stk sid pr. 5 kio, ti mindre pris enn 55 øre pr. kio. Denne pris ska tre i kraft straks sideutvaget for Vendsysse bestemmer det. Sid som ikke oppnår denne pris ska farges og seges som industrifisk. Formået med minsteprisen er ikke aene å sikre fiskerne en viss hund under prisene, men også at det ved at det kan ønne seg å fiske konsumsid, også kan sikres kontinuerige tiførser ti tivirkningen. De danske fiskeriforeningers hovedstyrer uttaer seg i minsteprissaken. Føgende gjengis fra «Dansk Fiskeritidende» (9. jui): Dansk Fiskeriforening og Danmarks Havfiskeriforenings hovedstyrer har vedtatt å uttae at Monoporådets avgjørese i minsteprissaken finnes å være direkte skadeig for bestrebesene på å bevare dansk fiskeri og dermeed den av fisket avhengige fiskeindustri. Organisasjonene bemerker i denne forbindese at en iverksettese av en minsteprisordning for rødspetter, sev med den bakvediggende ikviditetsstøtte på mi. kroner, etter de to hovedorgani.'lsjoners oppfatning vi være uansvarig,..r det ikke gis samtidig adgang ti "'Juering av tiførsene. Ordningen må d.trfor oppgis på det foreiggende grunnag. For ikke å a noe uforsøkt vi organisasjonene imidertid forsøke å oppta ny kontakt med fiskeindustrien med det formå å oppnå en avtae om i hvert fa avsetningen av rødspette, som kan aksepteres av Monoporådet på det dessverre særdees usikre ovmessige grunnag, som tisynets virksomhet bygger på. Fiskets hovedorganisasjoner vi hermed iverksette ennå et forsøk på organisert samarbeide me'd fiskeindustrien, men fremhever at forutsetningen for at dette kan ykkes må være at fiskeindustrien for sitt vedkommende finner frem ti etabering av et forhandingsorgan, som kan koordinere de mange oppfatninger, som i industrien gjør seg gjedende med hensyn ti øsningen av de foreiggende probemer og på industriens vegne treffe de nødvendige avtaer med fiskets hovedorganisasjon er. Innti videre uttaer hovedorganisasjonene at deres primære må fortsatt må være gjennom detakese i arbeidet i fiskeriministeriets minsteprisutvag å medvirke ti utarbeidesen av det fornødne ovforsag om minsteprisordninger i fiskeriene, som kan skape ordnete forhod i førstehåndsomsetningen av fiskets produkter i det hee tatt. En har forsøkt å innede dette via rødspetteavsetningen, og tar aene sikte på øsningen av denne akutte sak innti forhodene kan regueres gjennom den tisiktete ovgivning om minstepriser i fiskeriene. Det tyske marked for matjessid. «AFZ» (6. jui) meder om god etterspørse på oggersatsid. Matj esbehovet kan for tiden ikke dekkes. Årsaken herti er de i den senere tid utifredsstiende fangster i Nordsjøen. I Irskesjøen fiskes det imidertid med bedre resutat. Derfra bir det i jui større tiførser av matjes og feitsid av utmerket kvaitet. På Georgesbank utfor den amerikanske østkyst, hvor O tyske oggere opererer, fiskes det godt. Overveiende fås det der sid av større sorteringer i garnene, og den vi bi å få i form av feitsid og fusid på markedet i Forbundsrepubikken i sutten av jui. japanske fiskerifeesforetakender med andre and. De rette japanske myndigheter ga i sutten av mai i år en rapport om ovenstående. Denne viser at antaet av sike foretakender i oktober i fjor var 8 med en tota innbetat kapita i samtige seskaper på mi. yen ($,6 mi.), hvorav investeringene fra japansk side beøp seg ti78 mi. yen($ 7,6 mi.). Totaantaet av fartøyer utgjorde 5 og de beskjeftiget 74 japanere og 78 okafiskere. Samet fangst i 966 andro ti 5 44 tonn ti andingsverdi av mi. yen ($, mi.). Fangstøkningen fra 07 5 tonn i 965 ti 5 44 tonn i 966 skydtes for det meste anchovetafangst utfor Peru. Feesforetakendenes fortj enesteratio er ikke god. I regnskapsåret 966 (gjeder 4 seskaper) påøp det foretakender tap, seskaper hadde profitt, men bare kunne betae dividender ti ] ap an. Disse utbytter beøp seg ti i at mi. yen ($ 0,6 mi.). Stabie foretakender fra et kapitainvesteringssynspunkt synes derfor fremdees å være angt borte. Seskapene viser imidertid bedring. Tov rapporterte at forretningen gide bedre, 8 at forhodene var uendrete og 8 at forverrese var inntrådt. De britiske fiskerisubsidier. Driftsstøtte på f, 7 5 mi. vi bi utbetat ti UK's ferskfisk og sidefiskende fartøyer gjennom året som begynner. august. Panen som fastsetter støtteratene be foreagt Paramentet mandag og vi sannsynigvis bi debattert neste uke, beretter «Fishing News» den 9. jui. For andets 570 havtråere vi dette bi den siste støttepan, som kommer ti anvendese under de nåværende bestemmeser i Sea Fish Industry Act 96. Iføge denne ov må driftssubsidiene reduseres hvert år med 7 / ti / prosent, men kan justeres ved hjep av en særskit supperende understøttese, som ikke må overstige f pr. år. Skjønt andbruks og fiskeriministeren antydet at havgående skip vie dra fordeen av den supperende støtte gjennom perioden innti den nye pan kunne bi godtatt av Paramentet, ater det ti at dagsratene, som nå betaes, vi gå ned fra. august. Siden tidig i år, bemerker «Fishiitg News» har distant water skip, som arbeider fra visse havner og befinner seg i visse adersgrupper og kategorier mottatt en rate på f 86 pr. døgn (i sjøen) puss en spesie rate på f 8. Dette går ned ti f 7 00 for distant vater skip puss spesie rate på f 400. Etter også å ha nevnt satsene gjedende for andre skip oppyser «Fishing News» ti sutt: Skuffende nytt for de som ønsket å se en utviking av det industriee fisket er at ingen endring bir gjort i rate eer kvoteordning for sidoje og mesubsidiene. F. G. nr.,. august

10 U' U',J::io. :n 0 : :" s:» c: OQ 5i r 8) Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 6. jui og uken som endte 6. jui 968. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid og sid og Frsk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk F<<n F"""" storsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at storsid vå"id eers i at TOLLSTEDER I Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. &tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr F.r:edrikstad Oso O Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø 40 Åesund: : : : : : : : : : Mode O Kristiansund Trondheim O Bodø Svovær Tromsø... O Hammerfest Vardø... 6 Måøy Andre I at... I r I I uken j MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Kristiansand.... Egersund... Stavanger Kopervik Ha.gesund Bergen Forø Åesund Mode Kristiansund Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre.... Frossen Frossen Rundfrossefrossen frossen frossen frossen frossen rund fossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torske Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F :ossen Frossen Frossen Satet sid sid eers og i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers X 5 X x Stat. nr.istat. nr.istat. nr.stat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. Stat. nr.istat. nr.istat. nr.istoicnnr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr. oo. oo. oo. oot. oot. oot. oo. oot. oo. oo. oo. 5 oo. oo. oo. oo. oo. oo. oo. ooz. oo :599, ' O Tonn ' ' ' ' ' ' I at... J49 j I 607 7! I uken !

11 Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Hai tran Vetenstorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje, Sid og høgv. Medisin nog sid sid eers i at fisk torsk sei e!ers torsk ange eers sid mer rå oje, hod. tran tran vårsid i at tran, oje TOLLSTEDER X 9x 9x 9x4 9 x5 9x6 9x7 9x8 0x 0x 0x 0x4 0 0 Fredrikstad... Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , 08, Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,40, ,50, Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,605 0, 0, Stat. nr , Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Åesund , Mode , 7 4 Kristiansund O O O 45 4 Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre I at o o Lj:8 '7f5" 7o ! 569 I uken... 7 i 67 o TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand.... Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Industri Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia 0 å 'i:j Skadyr Fiske Annet Tang o tran, b. '!ri sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be.:;;j. herme Side ever fiske og tjenig Rå_ seog avf. at og fiske brising småsid herme herme herme tikk konserv. handet d tikk me me me tareme tt men skinn tran, oje ojer røykt tikk tikk tikk i at sid J d g,'z neske 05 x x 5x.::: 5x 5x4 5x5 5x6 5x7 føde 5x x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sttci 04 nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. S; x Stf 05 nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr : oo4 oo , j j 94 9 = 5 6. = = = 8 4 = 6 = = = = ! Bergen Forø Åesund Mode.... % woo 4 Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Måøy Andre z ::::.. 5." _?6 " I at... j j 4; j ; j4.jj.j I uken '/.J.J Uj ID 7 jj,u nu 4 j s i't :n 0 :s ::: I r: OQ... ".o o m

12 A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen