Min Bank? FISKERNES BANK. NATURLIGVIS l .. : : : ' SPAREKONTO SJEKKONTO REMBURS REISEVALUTA REGNINGER FORVALTNING

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN Min Bank? FISKERNES BANK ;~.. : : : ' SPAREKONTO REMBURS REISEVALUTA SJEKKONTO REGNINGER FORVALTNING FIS KARSER VICE TROMSØ TRONDHEIM BERGEN SVOLVÆR HONNINGSVÅG BÅTSFJORD 8. SEPTEMBER NATURLIGVIS

2 8. SEPTEMBER ARG ANG A V N N H O D ET D ETT E N R.: Fiskeriinspektørenes kvartasinn Side beretninger: Troms. kvarta 659 Stortingstrykksaker Merkeforsøk med makre i juiaugust Fiskerioversikt for uken som endte 3. september 966. uken som endte 3. september medte fere distrikter om devis værhindring, men fiskeriene angs kysten og på bankene har aikeve gitt betydeig utbytte. Finnmark be det andet et betydeig fiskekvantum og derunder store mengder hyse og sei, samt bra med torsk. Seifisket ga mange og bra snurpefangster på strekningen MagerøyBåtsfjord. Også Troms har pent med fisk og først og fremst sei. Sei får en også atskiig av i Vesteråen og på de vanige passer sørover ti Nordmøre. På Nordmøre var fisket etter sei godt. Bankfisket fra Sunnmøre gir fortsatt gode fangster, og i Sogn og Fjordane be det bant annet andet en de pigghå. de sørige områder fortsetter makrefisket, som nå gir betydeige fangster med harp samt en de dorgefisk. Makre fiskes for øvrig også av sidesnurpefåten og everes ti me og oje. Reker og å var det også en de tigang på sørpå. sidefiskeriene ved kysten var det fremdees fisket utfor BerevårBåtsfjord, som ga hovedutbyttet. På Nordmøre tas det noe feitsid og småsid, på Vestandet mussa og sørpå fjordsid, hvorav det også sates en de. Nordsjøen ved Shetand, på Vikingbanken og sørpå mot Skagerak har fisket gitt en de fangster av sid, en de makre og visse passer taggmakre. Også denne uke be det tatt fangster av storfaen sid på Bjørnøyfetet, og ved Isand var drivgarnfisket bra. Fisk m.v. utenom sid, brising, tobis og øyepå. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 0 Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ate poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 55/8 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassa kontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. 654 VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLA DET OPPGIS SOM KILDE Finnmark: Tross devis vær hindring be det andet 3 907,9 tonn fisk og 8, 7 tonn reke mot 07 tonn og 6, tonn uken før. Økningen skydes først og fremst at seifisket var fire ganger større enn uken før. Det ga en rekke gode snurpefangster på strekninger MagerøyBåtsfjord. I fisket detok det 788 båter, hvorav 4 tråere, 77 motorfarkoster og 0 åpne båter med tisammen 587 mann, mens detakesen uken før utgjorde 488 båter med 603 mann. Med trå be det fisket 67,3 tonn, med garn og not 460,7 tonn, med ine 69,4 tonn og med snøre 56,5 tonn. Det be andet 545,3 tonn torsk, 79,9 tonn hyse, 500, tonn sei (satet 3 tonn, hengt rund 6 tonn, rotskjær 83 tonn, fiet 65 tonn), 7,8 tonn brosme, 6,4 tonn kveite, 0,9 tonn fyndre, 7,7 tonn steinbit, 5,6 tonn uer og 0,9 tonn båkveite. Av ever hadde en 9 h og det er bitt dampet 4 h tran. Troms: I ukens øp be det andet 464,8 tonn fisk og reke mot 983 tonn uken før. I partiet inngikk,5 tonn torsk, 59 tonn sei, 59, tonn hyse,,5 tonn kveite, 0, tonn fyndre, 3,6 tonn uer, 5,5 tonn ange, 5,5 tonn reke, hvorav 0 tonn som ettermeding for august. Vesteråen: Bø meder om en de værhindring, men at utsiktene for seifisket er gode fremdees. I ukens øp be F. G. nr. 36, 8. september 966

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. sept. 966 Fiskesort Meng Herme Oppde Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti Sating Henging tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 5 5 «pr. 4/ j «pr j Lever 4798 h. Herav rotskjær av skrei tonn, av oddetorsk 07 tonn, av annen torsk 69 tonn, av sei 57 tonn og av hyse 4 tonn. 3 Tran 088 h. Rogn 393 h, hvorav satet 53 og fersk 40 h. 4 Tran 955 h, rogn h, herav satet 0 h, iset h. 5 Herav 48 tonn guano. det andet 364, tonn sei. Etter en uke med dårig vær be ukefangsten for Andenes 35 tonn, hvorav 0, tonn sei (73,5 tonn med not, 5,7 tonn ned garn og 3 tonn med juksa),,7 tonn hyse, 0,5 tonn uer, 4,5 tonn torsk,,5 tonn ange,,6 tonn brosme og dessuten itt kveite og fyndre. SørH eigeandsørtrøndeag: I dette distrikt be det i uken som endte 7. august andet 350,5 tonn ferskfisk, hvorav 33,8 tonn torsk, 86, tonn sei, 8, 7 tonn brosme, 3 tonn hyse,,6 tonn kveite,,9 tonn fyndre, 4,8 tonn uer,,4 tonn pigghå og itt ange samt annen fisk. I dette distrikt var seifisket noe mindre enn det har vært tidigere. Levendefish: Rusefisket er nå begynt og fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim O tonn evende torsk og ti Bergen I tonn. Fra Levendefiskagets distrikt be det dessuten ført tonn evende småsei ti Trondheim, mens Bergen av denne vare be tiført 4 tonn fra Rogaand. Rogaand hadde av evendefisk ukefangst på 40 tonn. I Hordaand var evendefiskutbyttet i uken 4 tonn småsei og 0,5 tonn diverse. Dessuten be Hordaand tiført 9,5 tonn evende småsei fra Nordmøre og,5 tonn fra Sogn og Fjordane. F. G. nr. 36, 8. september 966 Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar. sept. 966 Fiskesort Meng de Ising og frysing J Sating Rund j Fiet Anvendt ti Henging Hermetikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre. Uer Steinbit Størje.. Annen. Reke I at ! 6 54 j6 449: «pr. 4/965j34 04! j «pr. 5/964,37 454j Damptran 03 h. Lever fersk 03 h. Rogn 474 h, hvorav satet 44 h, iset/hermetikk 050 h. Møre og Rmnsda: På Nordmøre be det i uken som endte 7. august andet 034 tonn ferskfisk, hvorav,4 tonn torsk, 987 tonn sei (frysing 59 tonn, sating 394 tonn),,7 tonn yr, 5,6 tonn ange, 3,4 tonn brosme, 0,6 tonn hyse,, tonn kveite,, tonn uer,, tonn skate, 5,8 tonn hå og itt annen fisk. Notfisket etter sei var betydeig også i beretningsuken. Fjorten seifangster på i at 550 tonn be evert evende ti fietering og frysing, 0 fangster på i at 0 tonn be håvet. Disse siste samt 4 småtråerfangster på i at 80 tonn sei be satet. I uken everte også et par bankbåter fangster på 0 og tonn, tatt på Hatenbanken. Sunnmøre og Romsda meder om fortsatt godt bankfiske ved Færøyane, Shetand og på Tam.pen. Ukefangsten be i at 688 tonn, hvorav 9 tonn torsk, 35 tonn sei, 47 tonn ange, 5,5 tonn båange, 7 5 tonn brosme, 9 tonn hyse, 4,5 tonn kveite, 4,5 tonn hå, 4 tonn skate og 4,5 tonn diverse fisk. Sogn og Fjordane: Det be i ukens øp andet 384,3 tonn fisk, hvorav 4, 7 tonn torsk, 5, 7 tonn hyse, 3,6 tonn sei, 3,6 tonn yr, 8 tonn ange, 8,3 tonn brosme, 0,3 tonn kveite, 0,8 tonn fyndre, 0,3 tonn uer,, tonn havå, 67, tonn størje, 0,9 tonn skate, 33,4 tonn pigghå og 7, tonn diverse fisk. Hordaand: Innbefattet de foran omtate 4,5 tonn evende fisk be ukefangsten 66,5 tonn. Av dette 9 tonn reke, samt av død fisk 9,5 tonn sei og yr,,5 tonn torsk, 0 tonn ange, 8 tonn brosme, tonn kveite, 8 tonn pigghå og 4 tonn diverse. 655

4 fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag, i tiden. januar7. august 966. Anvendt ti Her eng e Sa Hen Fiskesort M d Ising og fry sing tikk ting ging Fiskerne me og dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre AI.. Uer Steinbit. 6 6 Skate og rokke. 4 4 Håbrann.. Pigghå Makrestørje Annen fisk O Hummer.. Reke Krabbe. I at j6 873 J 975 j I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 3389 h. Rogn 70 h. Rogaand: Av fisk be det andet 5 tonn, hvorav 40 tonn i evende stand og 7 5 tonn død. Utenom dette kommer 0 tonn evende å evert ti kvaser. Skagerakhysten: Av vanig fisk hadde en her ukens øp 55 tonn og dessuten av å tonn. Osofjorden: I Fjordfisks distrikt be ukens utbytte av fisk 0,5 tonn og av å 7 tonn. Makrefisket: I konsummakrefisket faer hovedutbyttet nå på harpefisket, som foregår på strekningen EgersundFarsund, men det foregår også en de dorgefiske. Ukefangsten be 604 tonn. Størjefishet: Det er i uken bitt fisket 7 tonn størje i Sogn og Fjordane, 9 tonn i Hordaand og tonn i Rogaand = tisamm.en 84 tonn. Fisket har med andre ord vært så som så, og hoder ikke tritt med fjorårets. Det er i at fisket 670 tonn mot 604 tonn i fjor. En er nå kommet inn i den mer usikre fangsttid, gjerne med ruskevær. Fisk brakt i and 7. august 966. Fiskesort Skrei... Annen torsk... Sei.. Lyr. Lange.. Båange... Brosme.. Hyse. Kveite.. Rødspette.. Marefyndre... A.. Uer. Steinbit. Skate og rokke. Håbrann.. Pigghå. Makrestørje.. Annen fisk.. Hummer.. Reke... Krabbe. Møre og Romsda i tiden. januar Mengde Ising og fry Sasing ting Anvendt d '~. Hen Fskeme me og ging tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn , I at ' j76 9 Herav: Nordmøre Sunnmøre og Romsda ~~zsts O ' js 6! / o77' 9S9 «9/ / ! s j Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7 %. Lever 5738 h. 3 Herav 570 tonn satfisk ::>: 700 tonn råfisk. 4 Herav 3635 tonn satfisk::>: 65 tonn råfisk. 5 Damptran 858 h. Rogn 36 h, hvorav 403 h satet og 93 h fersk. Skadyr: I Levendefiskagets distrikt begynte krabbemottaket for sesongen den 3. september, og det uttaes at fisket synes å være som normat. Av reke hadde denne uke F j ordfisk 7 tonn kokte og 7 tonn rå + 0,5 tonn kokt sjøkreps, Skagerakkysten 7 tonn kokte og 7 tonn rå reke, Rogaand 9 tonn kokte samt av produksjonsreke, 0 tonn fra Faden og tonn fra Revet. Enn videre meder Hordaand om 9 tonn reke, Troms om 3,5 tonn som ukefangst og Finnmark om 8,7 tonn. Sid, brising, øyepå og tobis. Feitsid og snu'sidfisket: Det foregikk også i siste F. G. nr. 36, 8. september 966

5 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane tiden. januar 7. august 966. Av dette ti Fiskesort I at Ising og. heng her j oppf. satmg. 'kk r rysmg ' Ing met, rna mg tonn tonn tonn tonn tonn tonn T orsk Sei L yr Lange 7 7 Brosme Hyse 8 8 Uer Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje 5 5 Å.. Hummer Reke.. Krabbe. Annen fisk I at. j3 88 jo «pr. 8/865,4 809 I ! «pr. 9/864,3 393 I , Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Herav 4 tonn satfisk:): 45 tonn råfisk. 3 Herav 3 tonn satfisk :) : 5 tonn råfisk. uke et ti des betydeig fiske utfor Finnmark, nærmere betegnet på feter 6 n. m. nord av Berevåg og 5 n. m. nordøst av Båtsfjord. Her be ukefangsten 5 00 h feitsidbanding, som be evert ti me og ojefabrikker angs kysten sørover ti Nordmøre. I Troms hadde en 70 h sid på Kafjord og i Nordand 35 h, for det meste feitsid på Hegeand. NordTrøndeag fangstet av feitsid i eget distrikt på 83 h feitsid, som be anvendt ti konsum. Nordfra be det ti me og oje tiført 500 h. BuhomsrcisaStad: En viss konsentrasjon i det nå foregående fiske forefaer på Nordmøre, hvor det be tatt h av en ukefangst på 503 h feitsid og h småsid. Det be satet 54 h feitsid, sogt 44 h ti agn og 54 h ti innenandsbruk Av småsid gikk 7 37 h ti hermetikk, 5 h ti fiskef6r, men me og ojeindustrien fikk 96 h feitsid og 97 h småsid. Sør for Stad foregikk det en de Inussafiske i Hordaand, hvor noen av fangstene viste seg oppbandet med småbrising. I Rogaand foregikk det godt mussafiske. Iføge Noregs Sidesasags oppgaver var uke F. G. nr. 36, 8. september 966 Makrefisket. Anvendese i tiden I at I at /87/8 7/8 pr. 8/8 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn F6rme Røking. Diverse. 3 I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. Herav tonn evert ti sidemeindustrien. utbyttet h, hvorav ti hermetikk h, resten ti me og oje. Fjordsid: I Fjordfisks og Skagerakfisks distrikter var uketigangen henhodsvis på 59 og 5 tonn, hvorav satet henhodsvis 34 og 9 tonn, det øvrige sogt ti konsum fersk Sidefisket ved Isand har i uken gitt bra fangster ti de norske drivere, og et par av dem gikk hjem med ast ørdag. En noterer seg at det i distriktet BuhomsråsaStad i uken be evert 39 h snurpesid ti me og oje. Noen få norske snurpere forsøkte seg ved AustIsand i uken, men gikk derfra igjen, da notfisket var smått. Fisket på B jørnøyfetet: Sidefisket på havet vest av Bjørnøya ga godt utbytte enkete dager også i forøpne uke, men notfisket sjenertes noe ved den russiske driverfåtes ankomst ti fetet. Fra Harstad medes det at ukeutbyttet på fetet b~ h. Fisket in ordsjøen: Det er ingen større fart i fisket i dette område. I uken be det tatt enkete ringnotfangster i Shetandsområdet, en rekke fangster i Skagerak og fangster på Vikingbanken. I fangstene fra Shetand og Vikingbanken inngår også taggmakre, hvorav forekomstene synes å være ganske store. Av vanig makre var det ite snurperne fikk Iføge Noregs Sidesagsags oppgave be det i uken andet h nordsjøsid ti me og oje sør for Stad. Fra distriktet BuhomsråsaStad medes det om andinger av 307 h nordsjøsid og 8 67 h taggmakre. Størresen av sistnevnte andinger sør for Stad vites ikke. 657

6 Fei'tsidfiskernes Sagsag, Harstadkontoret {GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid.. Småsid. Lodde... Øyepå og annet... I at. Feitsidfiskernes Sasgsag, Trondheims kontoret. Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre i uten 8/83/9 og pr. 3/ I uken I at H H \ 60\ 39~ ~~~~ (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå Tobis I at Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid ~ Feitsid Småsid Tobis Øyepå i 07 4oo: I='""""":a;"t ;':;::; ioi I at: Nordsjøsid i Feitsid ! Småsid Vintersid ~ Isandssid.' Fjordsid , 99 Sid i at ! Lodde.. Tobis Øyepå og annet I at. Brising, skjepper.. Makre, tonn , Fersk, ising Frysing Brukt ti Sating Herme Dyre og "t\!ie og Eksport Innen. Konsum Agn tikk fiskef6r oje H H H H , 6 = H H H ~ = \ _ ~ 8~ ~ , ~ 6===::o04;;=;co_;;=g;':;:::; :;:s==o: ; ! 6! 0 goo ~ 6 3~ 8 8 ao 73o' 87 = s ass! _3_0_8.: , = B H IS _3_, 84_4_4_ JO Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Røket. 3 Krydret. Brising: Det forekommer nå nesten ikke rene brisingfangster på Vestandet. I distriktet Buhomsråsa Stad be det i uken tatt opp 87 h ( = 435 skjepper) brising ti hermetikk. Annet råstoff: Tobisfisket i fjordene i Rogaand og Hordaand er nærmest ebbet ut. Det be i siste uke tatt 000 h i området. Imidertid foregår det nå tobisfiske i Stjørna i SørTrøndeag, hvor ukeutbyttet be h, mens det uken før be tatt 635 h. Av øyepå hadde distriktet BuhomsråsaStad 8 h og distriktene sør for Stad h, hvorav 500 h ti dyrefor og h ti me og oje. 658 Summary. In the week ending September 3rd the andings of demersa fish incuding saithe were on a high eve, the andings of mackere and hen ing were norma. In Finnmark tons of white fish were anded cojnpared with 07 tons during the previous week. The considerabe cathes was mosty due to an increase since ast week from 37 5 tons to 500 tons in the andings of saithe. Of haddock 793 tons were anded and of cod 545 tons. Aso TrOJns had considerabe andings. They anwunted to 465 tons with 59 tons of saithe. The Vesteraaen districts report of adverse weather and snwer andings than ast week. FrOJn Nordmøre the report tes of andings of saithe anwunting to 040 tons of which 7 60 tons were caught F. G. nr. 36, 8. september 966

7 by purse seine and 80 tons by traw. 550 tons of the jntrse seine fish were towed ashore and deivered aive for fieting and freezing. Sunnmøre and Romsda reports that the deep sea ang ine fishings is sti giving good catches in the grounds off the Faroe Ises, the Shetand Isands and on the T mnpen bank. The andings anwunted to 688 tons this week and incuded 433 tons of ing, 7 5 tons of cusk, 5 tons of haibut and ninor quantities of other species. Sogn og Fjordane reports of 384 tons incuding 33 tons of dogfish. The nackere fis her y takes pace off the south west coast and now by handines and troing gear. The week's andings amounted to 604 tons. Buefin tuna was caught aong the coastine from Forø to Haugesund. The andings are somewhat dissappointing with 84 tons, whie the season' s tota is 67 O tons comjjared with 604 tons ast year. About hectoitres of herring were anded during the weeh and most of it for nea and oi production. About hectoitres were caught off eastern Finnnwrk, hectoitres in the Bear Ise area and O 000 hectoitres off the Shetand sands and in the Skagerack. The ringnet seiners aso took an appreciabe amount of horse nackere, nwiny on the Vihing banh, whie suppies of Norway jjout and sandee are caught on different grounds and aso deivered to the fish nea and oi industry. snitt kr.,0 pr.kio ti fisker, og så ve det kvantumsmessige som det økonomiske utbytte må ved kvartaets sutt betegnes som meget tifredsstiende. Kystfisket. Som vanig på denne tid av året domineres dette fiske av garn, ine og juksafiske (håndsnøre) som de mest anvendte redskaper. Fiske med snurrevad har den senere tid fått mer og mer anvendese av fiskere i Troms fyke. Fra sutten av apri begynte de første seifangster tatt med snurpenotå komme inn. Detakesen i kystfisket kan sies å ha vært god, og det oppnådde utbytte stort sett tifredsstiende. Skreioppsynet be hevet 6. apri for Øyfjord og Hiesøy og 3. apri for Berg og Torsken oppsynsdistrikt. Det samete kvantum skrei for Troms fyke be i år 8 8 tonn, mot i fjor 4 73 tonn. Detakesen i årets skreifiske var noe større enn foregående år. Den største detakese var i uken 6. februar 5. mars med 87 båter med 944 mann, mot i fjor i uken 6. februar 3. februar med et beegg på 50 båter med 85 mann. Årets skreifiske må betegnes som meget tifredsstiende, og forøp uten uykker av noe sag. Det beste fiske har foregått for Øyfjord og Hiesøy oppsynsdistrikt. Det som imidertid har gitt det beste utbytte FISKERE! Troms kvarta 966. Fiskeriinspektør Bjørn Berg, Tromsø. Værforhodene må stort sett betegnes som meget bra for sjødrift. Likeså for produksjonen i and har værforhodene vært gunstige, med ite nedbør og normae temperaturer. I første havde av juni måned hadde man for øvrig en meget varm periode. Bankfisket etter torsk på Tromsøfaket fortsatte ti omkring midten av apri, da fåten begynte å konsentrere seg om båkveitefisket i dette område. Siste uke av apri var at de første båtene i havn med meget gode båkveitefangster. Detakesen i dette fisket øket nå etter hvert ti omtrent samme anta fartøyer som ti samme tid i fjor. Fisket fortsatte ut kvartaet under gunstige forhod. I øpet av kvartaet be det i Troms fyke iandbrakt 6 08 tonn båkveite, mot tonn samme kvarta i fjor. Båkveite be i år betat med gjennom F. G. nr. 36, 8. september 966 Ska De ha utført ombygning av skipet, nytivirkning av redskap, eer reparasjoner? Unntatt sippsetning kan vi med vårt veutstyrte konstruksjons og maskinverksted, finke fagfok og et soid tegnekontor hjeper Dem. Kontakt oss. ELEKTRISK SVEISNING A/S Strandv~ien 44, Laksevåg Teefon 6 036, Teegr.adr.»Sveisning», Bergen 659

8 var det rike garnfiske som pågikk hee sesongen i Stordjupta utenfor Senja. I motsetning ti i fjor fikk garnbåtene i år drifte uten noen vesentige hindringer av tråere, noe som må tiskrives et bedre og mer effektivt bruksvakthod. Feit og småsidfisket. Heer ikke i. kvarta i år har det foregått noe sidefiske av betydning i dette distrikt. Distriktets sidefåte, som ikke detok i oddefiske på Finnmark, har såedes vært henvist ti andre områder hvor det pågikk sidefiske. Loddefisket fortsatte også i dette kvarta og frem ti første havde av mai. Årets oddesesong kunne dermed avsuttes etter en forhodsvis ang sesong. Utbytte av fisket må betegnes som uvanig tifredsstiende. Som nevnt i foregående beretning be mottakeraneggene i Finnmark og Troms sprengt temmeig tidig i sesongen, sik at fiskerne måtte sev føre sine fangster het ned ti Trøndeag og Møre. Hva dette måtte bety i unødig tidstap og dermed tapt fortjeneste både for fiskerne og samfunnet som hehet er vanskeig å fastså sev i miionbeøp. Tråfisket. Også denne periode driftet fykets småog stortråere på bankene utenfor Finnmark. Stortråere har oppnådd et noenunde tifredsstiende utbytte, mens småtråerne ikke har gjort det fut så bra, sev om resutatet også for disse kan betegnes som brukbart. Rekefisket har pågått gjennom hee perioden med jevnt over tifredsstiende utbytte. I enkete distrikter spesiet i nordfyket måtte det periodevis innføres kvoteordning, sik at båtene kun fikk evere et bestemt kvantum reker pr. dag. Dette da mottakeraneggen i and ikke maktet å produsere unna ae rekene som be tibydd. Detakesen i dette fiske har vært omtrent den samme som de senere år. 660 Etter de foreøpige ta be det i Troms fyke iand TEF TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med off. sertifikat ringnotsignaer, amber, godkjendt av Sjøfartsdirektoratet Ringnotbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: STAVANGER Teegr.: Tran berg brakt 7 55 tonn reke i. kvarta, mot 83 7 tonn samme kvarta i fjor. shavsfangsten. Newfoundand. Fra dette fet be det i perioden ti Tromsø tosted innkarert 6 skuter med en samet fangst på 9 34 dyr, 77 tonn spekk ti en samet inkusiv verdi av kr , mot i fjor 7 skuter med dyr, 74 tonn spekk ti en inkusiv verdi av kr Fangstforhodene på Newfoundandsfetet må i år betegnes som meget bra, og det oppnådde utbytte for skutene fra Troms fyke som tifredsstiende. V esterisen. Herfra be det ti Tromsø inkarert 4 skuter med tisammen 7 67 dyr, 553 tonn spekk ti samet inkusiv verdi av kr , mot i fjor 8 skuter med tisammen dyr, 634 tonn spekk ti en ink. verdi av kr. 6,4 mi. I Vesterisen var fangstforhodene i år meget gode på de sørige feter hvor skutene tok tifredsstiende fangster, mens de få skutene som fangstet enger nord ikke oppnådde så gode resutater. På dette fet var av skutene fra Troms uhedig og ed maskinhavari og måtte bryte av fangsten. Begge disse to skuttene be imidertid av Fiskeri departementet gitt dispensasjon fra gjedende bestemmeser om fangst i Østisen, sik at fartøyene etter utbedring av skadene i Norge fikk gå ti Østisen og fortsette fangsten der. Østisen. Fra dette fet be det innkarert ti Tromsø i at 8 skuter med en samet fangst på 7 dyr, 7 tonn spekk ti en inkusiv verdi av kr , mot i fjor fangster med 9 0 dyr, 45 tonn spekk ti en verdi av kr Fangstforhodene i Østisen var i år meget bra, og de feste skuter oppnådde fu fangst. Pris og avsetningsforhodene for ishavsprodukter har vært tifredsstiende. Bortsett fra forannevnte to uhe i V esterisen forøp årets ishavsfangst uten uhe eer uykker av betydning for samtige skuter fra dette distrikt. Småhvafangsten. I år detok det fra Troms fyke i at 7 fartøyer i småhvafangsten, mot 8 fartøyer i fjor. Fartøyene gikk ut som vanig i øpet av apri/mai og konsentrerte seg om de vanige feter i Barentshavet, hvor det be observert en de hva, men ugunstige værforhod a en sterk hindring for fangst. Fåten søkte derfor enger østover hvor værforhodene var Finnmark Fskeprodusenters Feessag Teegramadresse FELLE SSALG HAMMERFEST Teefon nr. 85 Teex nr F. G. nr. 36, 8. september 966

9 bedre. Her var det imidertid mindre forekomster av hva, sik at det be forhodsvis mye «kjøring» for fåten. Resutatet av småhvafangsten kan ved utgangen av kvartaet betegnes som middes. Spermasett og Finnhvafangsten. Det er som kjent kun Skjenan Kvastasjon A/S, Tromsdaen, som her i fyket driver etter disse hvaarter. Stasjonen hadde som vanig også i år 3 fartøyer på fetet med en samet besetning på 4 mann. Fangsten begynte i sutten av mai måned, og ved utgangen av kvartaet var det ti stasjon en iandbrakt i at 5 hvaenheter hvorav 3 finnhva og spermasetthva. Resutatet av storhvafangsten i perioden kan betegnes som middes. Fangsten har foregått på de vanige feter utenfor Andenes under noenunde bra værforhod, men med ti des sjenerende tåkeperioder. Fiskenwttakeraneggene. Fryse og kjøeaneggene i Tromsø og i de største fiskeværene på yttersiden av Senja har i perioden hatt fubeskjeftigese med båkveiteproduksjonen. De øvrige anegg har hatt en de sei, men eers iten tiførse i perioden. En de anegg er tiført råstoff fra Findusanegget i Hammerfest som denne bedrift ikke har maktet å få produsert unna. Fisketivirkningsaneggene har ikke hatt nok tiførse for fu utnyttese av kapasiteten. Enkete an egg har fått tiført råstoff fra Finnmark og har såedes hodt kontinuerig produksjon i gang. Avsetningsforhoddene har også i. kvarta vært tifredsstiende for ae fiskesag. Issituasjonen har også i denne beretningsperioden vært tifredsstiende, bortsett fra de mindre anegg som ikke har eget kunstisverk. Arbeidssituasjonen. Både fiskeindustrien og fiske TERNE FISKEREDSKAPER dekker ae behov Vi everer ae typer nyongarn nyon notin tauverk nyontråd. Kontakt oss for nærmere oppysninger. BERGENS NOTFORRETNING Bergen, teegr.adr. Notforretning, tef F. G. nr. 36, 8. september 966 fåten har hatt bra tigang på arbeidskraft i perioden. Enkete rekefabrikker har imidertid så vidt en kjenner ti hatt vanskeigheter med å skaffe tistrekkeig kvinneig arbeidskraft for piing av reke. Når det gjeder skipsverftsindustrien i fyket så synes det fortsatt å være et udekket behov for fagært arbeidskraft. Vannforsyningen i fiskeværene. De fiskevær som i vinter hadde probemer med sin vannforsyning på grunn av frost og sviktende nedbør, fikk igjen tifredsstiende vannforsyning i øpet av apri/mai. Lokae regueringer av fisket i Troms. Utenom det som er nevnt i foregående beretning, er det ytterigere innkommet en søknad om forbud mot fiske med trå og snurrevad i Saangsfjorden og en søknad om forbud mot fiske med reketrå og bunntrå i Lavangsfjorden, begge steder i Saangen herred. Dessuten er det innkommet en søknad om utvidese av gjedende fredningsbestemmeser for Mefjord i Senja. Merkeregisteret. I perioden er det mottatt og ekspedert i at 8 innberetninger ti hovedregisteret. Av disse var 0 nyinnmedinger, overføringer fra andre distrikt innen fyket, 60 setteser, eierskifter, motorskifter og 3 innberetninger om diverse korrigeringer. Fyket hadde ved årsskiftet 965/66 i at 4 99 registrerte fiskefartøyer, men av disse var det bare 83 fartøyer fra 80 fot og derover. Det er såedes fortsatt et skrikende behov for fere fartøyer av denne størrese. Det er mange fiskere som ønsker å gå ti nyanskaffese av fartøy, men kapitamange setter en stopper for utvikingen også på dette fet, som på så mange andre områder innen fiskerinæringen. Merking i forbindese med bruksvakthodet. Som nevnt i foregående beretning har firmaet Per Møer, her, utarbeidet paner for en merkebøye med radiofyr og eektronisk binkys ti hjep for fiskerioppsynet. En prototyp be evert det miitære fiskerioppsyn i mai måned ti praktisk utprøving. Det foreigger ennå ikke noen rapport om denne prøvingen etter det herr Møer oppyser. Praktiske fiskeforsøk. Det be i sutten av mai måned fremmet søknad om økonomisk støtte ti forsøksfiske med garn etter båkveite. Videre har det i samarbeide med Troms Fiskarfyking vært tatt opp spørsmå om økonomisk støtte ti bekjempese av håkjerringpagen i de nordige farvann for om muig å få redusert den stadig økende bestand. Håkjerringen er som kjent ti meget stor sjenanse for torske og båkveitefiskerne, idet den biter av inesetningene og såedes påfører fiskerne ofte store brukstap. 66

10 Motatt i august. Forhandinger i Lagtinget nr Sak nr. 5. Odestingets vedtak ti ov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utendinger driver fiske m. v. innenfor fiskerigrensen. (Bes. O. nr. 59, jfr. innst. O. XII og Ot. prp. nr. 9). Forhandinger i Lagtinget nr juni. Lov om Norges Fiskerigrense og om forbud mot at utendinger driver fiske m. v. innenfor fiskerigrensen. Forhandinger i Odestinget nr juni. Sak nr. 9. hmstiing fra den forsterkete sjøfarts og fiskerikomite om ov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utendinger driver fiske m. v. innenfor fiskerigrensen (innst. O. XII, jfr. Ot prp. nr. 9). Forhandinger i Odestinget nr juni. Lov om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utendinger driver fiske m. v. innenfor fiskerigrensen. Forhandinger i Stortinget nr juni. Sak nr. (s ). Det hoandske sidefiske. I uken som endte 7. august be det i nederandske havner andet tønner fiskepakket, satet nordsjøsid, mens andingene i samme uke i fjor utgjorde 469 tønner. Siden fisket begynte i vår har det vært andet tønner matjessid, 5 94 tønner fusid, tønner rundsatet sid og 64 tønner tomsid = tisammen tønner, sammeniknet med tønner på samme tidspunkt i fjor. Fisket i ICNAFområdet i 965. I det internasjonae konvensjonsområdet for fisket i Nord og Nordvestatanteren be det i året 965 oppfisket tonn av de forskjeige bunnfiskarter. I 964 var utbyttet tonn, i tonn og i tonn. Hovedtyngden av fangsten bestod som vanig i 965 av torsk, nemig tonn. På annen pass kommer «Siver hake», hvorav Tiråding frå kontronemnda om verksemda ti Distriktenes utbyggingsfond i 964 (innst. S. nr. 7, jfr. St. med. nr. 30). Forhandinger i Stortinget nr Spørsmå 3. V. Gabriesen spør fiskeriministeren: «Har Fiskeridept. som hovedaksjonær i FiNoTro behand. de fremsatte paner, iføge avisene, om å fytte edesen for seskapet fra Finnmark fyke?» Sak nr.. Innstiing fra finans og tokomiteen om gjennomføringen av nasjonabudsjettet 966 og om Fiskarbankens utånsbudsjett for 966 (innst. S. nr. 54, jfr. St. med. nr. 56 og Stortingets vedtak av 6. juni 966). Forhandinger i Stortinget nr Sak nr. 3. Innstiing fra finans og tokomiteen om gjennomføringen av Nasjonabudsjettet 966 om Fiskarbankens utånsbudsjett for 966 (innst. S. nr. 54, jfr. St. med. nr. 56 og Stortingets vedtak av 6. juni 966). Dowment nr. 5. (96566). Fortegnese over de saker som på Stortinget er sendt komiteene ti behanding. Dowment nr. 6. (96566). Fortegnese over de på Stortinget ikke behancete saker. eet be tatt tonn. Dernest føger hyse med tonn og uer med tonn. Det be også fanget en de sid, men denne er hodt utenfor de ovenfor nevnte ta. Såedes be eet i statistikkområce nr. 4 fisket tonn sid. Det isandske sidefiske. Av Fiskifjeags teegrafiske meding vedrørende Isands eget sidefiske fremgår det at eet i uken som endte 7. august be andet tonn sid i Isand. Den samete fangstmengde utgjorde pr. 7. august tonn, hvorav eet var bitt evert tonn ti me og ojefabrikasjon, 69 tonn ti frysing. Enn videre var eet satet og tivirket på andre måter tønner. Totafangsten på samme tidspunkt i fjor var mindre og utgjorde 5 6 tonn. I dette parti inngikk bant annet en satsicprocuksjon på tønner. Isands fåte pr. / 966. Den isandske fåte handesskip og fiskefartøyer besto pr.. januar 966 av 888 skip på tisammen brutto register tonn, fremgår eet av oppysninger som nettopp er offentiggjort av det isandske statistiske byrå. 34 av skipene er dampskip, 9 er diesedrevne ståskip og 65 er diesedrevne treskip. Den samete assuransesum er 5 459,4 mi. isandske kroner. øpet av 965 be antaet fiskebåter redusert med 30, men fiskefåtens totatonnasje øket ikeve med 6 tonn. Hekktråer for nordsjøsidfiske gjør f 300 pr. dag. Direktør Dennis Roberts (operasjonsavdeingen i Ross Trawers Ltd., Grimsby) fortate «Fishing News» (6. august) at han var ve tifreds med driftsresutatene for de to hekktråerne «Ross Fame» og Ross Fortune», som be satt i drift i fjor. «Ross Fortune», fortate han, gir nå en dagig inntekt på om ag ;g 300. Siden. juni i år har fartøyet hatt fjerde største inntekt i Rossfåten. Søsterskipet av samme kasse, «Ross Fame>>, igger bare ;g 0 pr. døgn etter. Hekktråere beviser nå sin verdi og har angt større andinger enn noen andre fartøyer av Norcsjøtype. 66 F. G. nr. 36, 8. september 966

11 Mannskapene sier at arbeidet er ett og fartøyene komfortabe. Siden de begynte driften har begge fartøyene tatt noen turer ti midde water fet, og «Ross Fame» har gjort en tur på Isand, men det er siden Nordsjøfisket be gjenopptatt, og spesiet i de tre siste måneder, at de har gjort det så godt. «Ross Fame»'s hitti beste resutat be oppnådd under en åtte døgns tur, som be avsuttet 9. jui med anding på 738 kits ( kit = 63,56 kg), som utbrakte i Denne sum motsvarer gjennomsnittsinntekt pr. døgn av i 534 på turen. «Ross Fortune» andet etter en 0 døgns tur, som be avsuttet 7. august, 655 kits, som utbrakte :;, 3 67 eer i 367 pr. døgn under turen. Disse to fartøyer, hvis dimensjoner er de samme, har registerengde på 9,4 ft. og bruttotonnasje på 457,3. De har mannskap på 0, er bygget av Cochranes of Seby og er utstyrt med Ruston 950 hestekrefters diesemaskiner. Trådører som fyver. Den redaksjonee eder i <<Fishing News» av 9. august gjengis nedenfor: «Det er nødvendigvis en angsom prosess å utvike nye tråredskaper. Forsøk må utføres under forskjeige betingeser og på de forskjeige feter, uemper må eimineres og mannskaper må æres opp ti å arbeide med det f0 bedrete utstyr. Vi be derfor ike forbauset, som mange av våre esere må ha bitt, over medingen i en av Londons aftenaviser forrige uke om at den britiske fiskerinæring og føgeig også verdens «can komme ti å bi revousjonert av en oppfinnese, som har vist seg å være en suksess under forsøk i Nordsjøen». Hva dette betyr i mer sobre vendinger er at det er bitt gjort betrakteige fremskritt med en dør som hever tråens headinehøyde. For tre eer fire år siden satte Sir Dennistoun Burney, oppfinneren av den annen verdenskrigs paravane og rekyøse kanon, sammen med skipsrederne Cayzer, Irvine and Co. i gang forsøk med en origina dø type, som han hadde oppfunnnet. Det i disse år nedagte arbeide viser nå resutater, og på en nyig utført tur av hekktråeren «Reko», hvor dørene og en 30 mm maskers trå med headine på 0 fot be brukt, be det tatt meget god fangst. Dette var så oppmuntrende at M. ] ohn Tvedt, som er teknisk rådgiver for Associated Fisheries tråavdeing og ikedan for teamet som arbeider med det nye utstyr, mente at det burde kastes et visst ys over hemmeigheten i forbindese med eksperimentene. Vi erfarer at de nye trådører som vi bi kjent som «Fying Traw Doors», minner i fasong om V. bombene, som mot sutten av siste krig hamret øs på Storbritannia. De forarbeides i sin hehet av meta, har positiv oppdrift og sepes normat om ag 50 fot over havbunnen, når de brukes med en bunntrå. Tråen kan haes og skytes igjen i øpet av en hav time eer som ved bruk av konvensjonee trå dører. Men de «fyvende dører» edes vekk (are streamed away) på hver side av fartøyet, en hekktråer, mens noten haes, og bir ikke tatt ombord. Vi har forståesen av at en føer seg sikker på at noten med dørene kan brukes ned ti 500 favner, men hitti har utstyret bare vist seg veykket på Nordsjøens grunnere dybder. Det bir også forutsagt at utstyret vi vise seg meget brukbare ti mid water tråing og fytetråing. Hitti har det bare vært produsert eksperimentee dører. Men det forarbeides kommersiee modeer. Noen er under prøvning og ikedan det nødvendige gagetibehør for stuingen. Fue enketheter om modeer i produksjon samt tibehør ventes å foreigge tidig neste år. Hvor veykkete dørene enn kommer ti å fremstie seg for tråeroperatørene, må det være hevet over tvi at de bir et svar på mange brennende bønner som Submarine Cabe Damage Committee har bedt. Ross åser fast sine priser på frossen fiet. «Fishing News» (6. august) oppyser at Ross støtter regjeringens økonomiske forhodsreger ved å åse fast prisen på to av gruppens toppprodukter i femten måneder. Mandag meddete gruppen sine kunder at deres fiskeforsyninger vie bi hodt immune fra økninger innti desember 967. Besutningen, som be truffet under en konferanse i gruppens engrosavdeing i Grimsby, vedrører torskefieten fra rederiets egen fryseritråer «Ross Vaiant» samt «Fairtry frozenatsea cod fiets», for hvike Ross Group er enesagsagenter. Direktør Henry i gruppens engrosavdeing uttate at kontrakter for de kommende 5 måneder tibys ti priser iknende de som har vært gjedende i de forøpne måneder. Han tiføyet: «Det er innysende at det er vanskeig å panegge for så ang tid fremover, men i frysingen på fiskefetet har vi en viss trygghet med hensyn ti forsyninger og mener at besutninger er den rette i den foreiggende situasjon.,> Sjøsetting av Associateds «Defiance». Med sjøsetttingen av fryserihekktråeren «Defiance» for Associated Fisheries Ltd. kommer tonnasjen rederiet har att bygge siste år opp i «Defiance» bygges i Aberdeen ved ] ohn Lewis & Son's verft, og er seskapets femte fryseritråer. Den ska operere fra Grimsby og disponeres av Northern Trawers Ltd. («Word Fishing»). Forag i US Senate om «Seizure Payment». Det meddees i juiutgaven av «Fishing Gazette» at Senatet er bitt foreagt et tiegg ti Fishermen's Protective Act, hvori det foresås at eieren av et hviket som hest tibakehodt fartøy under amerikansk fagg ska få tibakebetat av statskassen ae kostnader inkusive iggedagspenger og den forangte mukt. I den kongressjonae rapport av 5. juni peker senator WaTen Magnusson på at ovforsaget er særskit beregnet på amerikanske fiskefartøyer, «hvorav et anta med makt er bitt pågrepet og tibakehodt av fremmede stater utfor kysten av SørAmerika, hvor disse stater krever territoriarettigheter av ekstraordinær utstrekning». BERGEN Teefonsentr Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i fersk og frossen aks ørret F. G. nr. 36, 8. september

12 MERKEFORSØK MED MAKRELL I JULIAUGUST 966 Av ARNE REVHEIM Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt I tidsrommet. jui 3. august be det utført merkeforsøk med makre i fjordstrøk på Vestandet. Ti forsøkene disponerte en M/K «Arnafjord», fører Kar M. Toska. A. Nisen og S. Mykevo detok under hee toktet, mens L. Askeand og A. Revheim detok en kortere periode. En prøver å fordee sike kystforsøk over fere egnete merkeokaiteter, fortrinsvis mot åpne fjordstrøk hvorfra den merkete fisk ettere kan komme ti havs. I år har andnotfisket etter makre vært svært dårig på Vestandet. Det be derfor mye reising rundt om i Hordaand og Ytre Sogn for å ete opp andsteng. Av de makresteng en fikk underretning om fra Makreaget, sto de feste sik ti at en ikke fant dem formåstj entig ti merkeforsøk, eer de kunne være for store for vårt bruk. Dette førte ti at en ikke fikk merket det ønskete anta makre og heer ikke fordet forsøkene over de ønskete okaiteter. I at be det under toktet satt ut bare 700 merkete 664 0, 5 8 Lengde i cm Figur. Lengdefordeing av 50 stk. merket kuv. Breivik ved Skånevik, 4. jui 966. makre, 50 ungmakre (kuv, ikke kjønnsmoden fisk) i Breivik ved Skånevik, og 450 stor makre ved Austre Storebøvåg i Austevo, hvor makreen be sept ut ti Bjørnefjorden og såedes fikk mer fritt eide. Ved disse forsøk be nyttet utvendige merker, festet dorsat med nyongut. Etter at kraftbokkbåtene også begynte å ta store snurpefangster av makre i Nordsjøen og Skagerak, er praktisk tat at av denne snurpemakreen evert som industrifisk, ti oje og me. Fra tidigere merkeforsøk, utført enten i kyststrøk eer på havet, har en fått igjen merkete makre i Nordsjøen og Skagerak, fisket enten på harp, garn eer med trå. En må derfor vente at også snurpefangster fra de samme fet vi kunne innehode merkete makre. Hitti har en for makreens vedkommende bare anvendt utvendige merker, aget av atcathene, og sike merker vi gå tapt under prosessen i si do j ef abrikkene. En har derfor nå funnet det nødvendig å bruke innvendige ståmerker også for makreen i tiegg ti utvendige merker. En vi anvende samme merketeknikk som ved innvendig merking av sid. Et forberedende forsøk for å prøve denne merketeknikk på makreen be utført i Breivik ved Skånevik i tiden jui. Den 5. jui førte en over fra et andnotsteng et parti småmakre i en mære. Fisken var av samme størrese som den tidigere meræte kuv på samme okaitet, figur, den var i god kondisjon og hadde ingen sårmerker etter å ha gått et par døgn i stengenot. Den 6. jui var det ikke arbeidsvær, men kontro av mæren viste at makreen fortsatt var i god kondisjon. Den 7. jui be det merket 68 ungmakre med innvendige unummererte ståmerker. Merkene be skutt inn i bukhuen med Aasens merkepisto. Innføringspunktet be etter forutgående prøver vagt ca. 3 cm foran gattboret og itt opp fra bukkjøen. Den merkete fisken be soppet i en ekstra mære for videre kontro. Denne mæren be dekket ti med finmasket not for å hindre at noen av de merkete makre skue unnsippe. I de tre påføgende dager be det tatt opp henhodsvis 57, 56 og 55 merkete fisk for kontro av merkeoperasjonen med hensyn ti passering i bukhuen og merkesårets utseende. F. G. 36, 8, september 966

13 Meke Merke ert manger i gonader Kontro Dato anta jui n 0 /o n 0 /o ,5 3, ,4, ,0, ,0 5,9 I tabeen er gjengitt resutatet av kontroforsøket. De 8 eksemparer fra rubrikk: Merke manger, må tiskrives kikk i merkepistoen. Dersom en nå bare tar hensyn ti makre som har fått innført ståmerke, finner en at av 60 makre har ca. /o fått merket i gonadene, ca. 3 /o i andre innvoer, ve /o hadde merket i muskuaturen og resten, ve 8 /o av ståmerkene å fritt i bukhuen. Sårene i bukveggen etter innskytingen av merkene var fine, men hadde i øpet av denne tiden ennå ikke grodd igjen, heer ikke kunne en se at ståmerkene var begynt å bi innkapset i bindevev i bukhuen. Merke i andre Merke i Merke øst innvoer muskuatur i bukhuen 0 /o n 0 /o n 0 /o,8 9 5, ,3 7, ,6 7 4,6 7, 6 8,9 8 3,0 33,3 4 79,8 Med mer øvese i denne spesiee merketeknikk, vi resutatet av merkeoperasjonen bi enda bedre. En mener imidertid at det foreiggende resutat er så bra at en i øpet av høsten vi sette i gang ordinære merkeforsøk med sike merker. Disse forsøk vi en fortrinsvis prøve å få utført i kyststrøk og i Nordsjøen Skagerak og hovedsakeig utføre dem på kjønnsmoden makre. En de av makreen vi bi dobbetmerket; både med utvendige og innvendige merker. De nye ståmerker for makre er merket med: N og serienummer. F. G. nr. 36, 8. september 966

14 o. o. o. :n 0 ::s.. w ~(]>.?=' "' C> "C ri' C> 3 O"' C>.. ~ 0 (]>. (]>. Fersk Fersk Fersk sid og sid og qtorsid vårsid brising brising eers i at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 03 Fredrikstad Oso Egersund Kopervik Haugesund Bergen Kristiansm.d Trondheim Svovær.. 64 Andre. _ I at Fro!<Sen Frossen Fersk aks 0 Stat. nr Fersk kveite 0 Stat. nr O Fersk rød Fersk spette hyse Stat. nr. Stat. nr u, = ,459, , å fisk i at storsid vårsiiå! Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr O O 36 Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 3. august og uken som endte 3. august 966. Tonn. Fersk TOLLSTEDER I O Kristiansand Stavanger Forø 6 Måøy Åesund Mode Bodø 55 Tromsø. 56 Hammerfest 58 Vardø.. I uken To Fersk Fersk Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke ! Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr O =i = 06 Annen F~H Fersk fersk fisk Frossen Frossen O O I ,5I O MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at>~. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted hf'er ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Rund Rund Rund Rund ~ ~ Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen = ~ =~ Satet frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen. e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid \ fiet fiet torskesid sid aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet!i et Hiet eers i at fisk i a eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER X 5x X 03 Fredrikstad Stat. nr~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr Oso. 7 6 O Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen ~ Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø _ 64 Andre ~ r _ at I j3 4 IS \7 95 \ 739 \49 44\ 888 ~ I uken j j 53

15 :n G) :;, ~ w $'!» ( (). "'C () 3 C", ()...o a a o o... Satet Annen Kipp Kipp Kipp Røykt Hum Seoje Sid Hai Høgvit. Veteristorsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk sid mer Reker rå oje, tran bod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers rå tran, oje tran tran vårsid i at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. SS Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , tat. nr. tat. nr. 030 Stat. nr. Stat. nr. 06 Oso Kristiansand Egersund Stavanger Forø 8 8 = ,304, Måøy = Bodø TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso. 3 Egersund.. 33 Stavanger. 35 Kopervik.. 36 Haugesund Bergen.. 39 Forø.. 40 Åesund. 4 Mode. 4 Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bcdø Svovær Hammerfest.. 58 Vardø. 64 Andre.. I at. 87 i 4.~ b.. Tran sjødyr risk tisk Kippers sid Meke herme fiske herme~ hav be.:; ~ :;::; herme me ever fiske tareme '!~Jentg skinn f~o4nr. rto4nr t604nr 'o3~z 7~ O O = = t O : so 6 os 4..,436.,_6_.,.7:43, _5 0: IS _\_343 3 ~790\0_\_480_I O sru'" sru~ sru~ sru'" TOLLSTEDER x 9x 9x3 9x4 9x5 9 x6 9x7 9x8 0x 0x 0x3 0x ,04, , Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,40, : Fredrikstad 4 s Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , Kopervik Haugesund Bergen Åesund Mode Kristiansund Trondheim Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I O I I uken =r ~57 7 Kristiansand... G Måøy. 55 Tromsø... Bank og RafF. etc. Herme Herme Annen Middags Annen Fiske Fisk i Spesia ~<i 'i: Skadyr Side Fiske Annet Tangog ~o~ Rå sem ustn i at og fiske brising småsid herme tikk herme tikk konserv. handet ~ ~.: ~ tikk me me ti men tran og ojer røykt tikk tikk i at sid v.: ~ o neske ~ t;:v;:_i ~~~~~~~~~3 ~~~~i.,~~~~~~ ~~e8 ~ 05 Stat. nr. Stat. nr. 5 x Stat. nr. St S t 504 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 604 St t Stat. nr. Stat. nr.. St t 605 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr ::> : == _a_t_._ _ _ ; I 948 i uken.! 86 ~ 5 ~ 86 ( 37 5 ~ J = = 3 886