UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NOREGS SILDESAL SLAG. llovedkontor. ~ergen. Sentralbord: Telegramadresse «Samhald». 15.

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN NOREGS SILDESAL SLAG ovedkontor ~ergen Teegramadresse «Samhad». Sentrabord: JUNI

2 fi~k(t~ GANG 15. JUNI ÅRGANG 4 AV NN HOLDET DETTE NR.: Side Stortingstrykksaker Forsøk med dyrking av båskje Fiskernes årsinntekter i Mangde og verdiutbyttet av det norske fisket i februar 1967 og januarfebruar 1966 og Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: UTKOMMER HVER TORSDAG Fiskerioversikt for uken som endte 1 O. jun i De feste områder angs kysten meder om~ devis hemmende nordige vindretninger i siste uke. Finnmark fortsetter vårfisket, men en de fiskevær har nå svært iten produksjon grunnet forhodene. Det andes forøvrig forhodsvis meget fisk angs kysten for tiden. Dette gjeder både sei og bankfisk. Bankfisk har Troms, Møre og Sogn og Fjordane meget av, og sei er det bra tigang på i mange distrikter. Makrefisket med drivgarn gir betydeig utbytte, og det fiskes også en de makre med dorg. De første inebåter er nå hjemkomne fra årets første grønandstur. Det foregikk adskiig feitsidfiske i Finnmark og mussafiske i Troms og Nordand, i sær på Hegeand, og ikedan itt fiske enger sør. Nordsjøen a været en demper på fisket. En har gode forsyninger av brising av.god kvaitet. Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Vårfishet i Finnnzarh: V ære~ 1a ingen avorige hindringer i veien for ukens vårfiske, men det pekes på at kjøperaktiviteten i en des fiskevær var iten. Ukefangsten kom opp i tonn fisk, hvorav 74 tonn torsk, 843 tonn hyse og 357 tonn sei. Dessuten be det i uken tatt 15,6 tonn reke. Det detok 095 båter, hvorav 44 tråere, 816 motorfarkoster og 35 åpne båter med i at 3 31 mann i driften. I fjor i samme uke detok det 313 båter med n1ann. Det samete utbytte av vårfisket har nådd tonn fisk, sammeniknet med tonn i fjor. Det er fisket tonn torsk (i fjor tonn), hvorav hengt tonn, satet 53 7 tonn, iset m. m. 41 tonn, fietert tonn, damptran h. Enn videre er det fisket tonn hyse, 87 tonn sei, 73 tonn brosme, 8 tonn kveite, 9 tonn fyndre, 5 tonn steinbit, 378 tonn uer og 14 7 tonn båkveite. Fangsten fordeer seg på redskapskassene som føger: Trå tonn, garn og not tonn, ine tonn og snøre tonn. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og /84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr~ 31,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 38 T otautbyttet av sj:u ei og Finnmarhstorsh har nådd tonn, hvorav hengt tonn, satet tonn, iset m. m tonn, fietert 1 64 tonn, damptranproduksjon h mot i fjor henhodsvis: Fis het i T rmns: Det fiskes fortsatt godt og ukefangsten be 396 tonn fisk og reke sammeniknet med 444 tonn uken før. Iføge Fiskeriinspektørens oppgaver fordeer ukeutbyttet seg som føger: Torsk 188,6 tonn, brosme 9,4 tonn, sei 45,8 tonn, hyse 5,8 tonn, kveite,1 tonn, båkveite 55,5 tonn, fyndre 0, tonn, uer 11,9 tonn, steinbit 3,9 tonn, ange 8, tonn og reke 7 4, 7 tonn. F. G. nr. 4, 15. juni 1967

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar.: juni Fiskesort Meng de Ising og frysing Rund Fiet Anvendt ti.. Ho=o1 Opp Satmg Hengmg tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk s 718 Annen torsk. Hyse Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 9 9 I at js j9 10j «p1. 11/ js 10 j «pr.1/665j6o 667j j3 168! , 91 1 Lever h. Tran 1179 h, rogn 49 h, herav sa]tet 1 h og fersk 17 h. 3 Herav rotskjær 1800 tonn. 4 Tran h. Rogn 154 h. herav satet 140 h. fersk 14 h. 5 Ti dyrefor. Vesteråen: Andenes meder om devis ugunstige fiskeforhod. Ukefangsten be på 74,5 tonn, som innbefatter 53 tonn sei (3 notfangster a 34 tonn, for øvrig garn), 5, tonn torsk, tonn fyndre, 9 tonn båkveite og 3,5 tonn uer. Fra Bø medes det om 98,8 tonn sei. Notfangstene var på oppti 30 tonn og utsiktene for dette fiske er nå bedret. SørHegeandSørTrøndeag: I dette distrikt be det i uken ti 4. juni andet 44 7 tonn fisk, hvorav 146 tonn torsk, 193 tonn sei, tonn yr, 19 tonn ange, 7 3 tonn brosme, 4 tonn hyse, 4 tonn kveite, tonn uer og itt annen fisk. Fisket i distriktet fortsatte i samme spor også forøpne uke. Levendefisk: I Levendefiskagets distrikt er det betydeige vansker med å skaffe evende småsei av størrese som høver ti evendeomsetning. Det er meget småsei i distriktet, men den er svært iten. Trondheim be i uken tiført 6 tonn evende småsei. Bergen mottok fra Sogn og Fjordane 3 tonn evende torsk og fra Rogaand 8 tonn evende småsei. Hordaand hadde evendefiskutbytte på tonn torsk, 71 tonn småsei og tonn diverse og Rogaand 50 tonn, vesentig småsei. F. G. nr. 4, 15. juni juni Fiskesort Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar Meng de Anvendt ti Sa Hen yre I.ing og fry ing Her~ D Rund Fiet ting ging ch~ for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje.... Annen ; 18 = 15 Reke I at Is 09 is O «pr. 11/666,5 43j4 1! «pr. 1/665/ j3 01 j Damptran 1889 h, ever 773 h. Rogn 1683 h. Herav satet 15 h og fersk 1531 h. Møre og Romsda: I uken som endte 3. juni be det på Nordmøre andet 581 tonn fisk, hvorav 8, tonn torsk, 49, tonn sei, 1,1 tonn yr, 10,5 tonn ange, 9,1 tonn brosme, 6,8 tonn hyse,,5 tonn kveite, 5, tonn uer, I,5 tonn skate og 1,4 tonn hå samt mindre sumper av andre sorter. En hadde bra fisketigang også i uken ti 10. juni, da det be tatt 11 notfangster på 3 ti 50 tonn, tisammen på 150 tonn småsei samt tatt 8 tråfangster på 3 ti 15 tonn, tisammen på I O tonn småsei. Sistnevnte be hengt og satet. Enn videre kom en bankbåt fra Hatenbanken med 8 tonn, vesentig brosme, og derti kom fryseritråer fra NordNorgeBjørnøya med 15 tonn satfisk og 50 a 300 tonn bokkfrossen rundfisk. Sunnmøre og Romsda meder om gode fangster fra Hebridene, Rocka, Shetand, Færøyane m.m. Ukefangsten be på 44,1 tonn, hvorav 38 tonn torsk, 5 tonn sei, 070 tonn ange, 30 tonn båange, 17,4 tonn brosme, 1 tonn hyse, 5 tonn kveite, tonn fyndre,,5 tonn hå, 8 tonn skate, 3,5 tonn diverse fisk og 0,7 tonn hummer. Sogn og Fjordane: Også her everes det gode fangster fra fetene i vest. Ukefangsten be på 705,9 tonn, og besto av 19,3 tonn torsk, 3,9 tonn hyse, 4,1 tonn sei,,9 tonn yr, 4 7,5 tonn ange, 15 tonn brosme, 0,9 tonn kveite, 3, 7 tonn fyndre, 3,3 tonn skate, 558,9 tonn pigghå og 9,3 tonn diverse fisk

4 Fisk brakt i and i Vesteråen NordHegeand 1. Januar7. mai Anvendt ti Heng ing Hermetikk tiden Mengde Fersk Fryst Sating Opp ma ing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Uken ti 7/ I at pr. 0/ Iss o91o 9o o I at pr. 7/ Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 0/5 81 tonn pr. 7/5 90 tonn og 1 tonn satfisk. Fjerne farvann: Ti Åesund kom det en inebåt fra VestGrønand med 370 tonn satfisk og 5 tonn fiet, samt fra Isand en kutter med 30 tonn frossen kveite. Hordaand: Her be ukefangsten 05 tonn, hvorav omtate 7 4 tonn evende fisk samt av død fisk 5 tonn sei og yr, tonn torsk, 87 tonn ange og brosme, 17 tonn pigghå, O tonn diverse og derti O tonn reke. Rogaand: Her hadde en av fisk 50 tonn evende og 7 5 tonn død. Fisk Drakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag i tiden 1. januar. juni Anvendt ti I Fiskesort M d eng e smg Herog fryting ging Sa Henme J sing tikk tonn tonn tonn tonn tonn Skrei... Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre A... Uer. ' Steinbit Skate og rokke. Håbrann... Pigghå 4 4 Makrestørje.. Annen fisk Hummer... Reke Krabbe : «4/ j I at I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 1145 h. Tran 51 hl R0gn 56 h. Fiskerne og dyrefor tonn 4 17 Skagerakkysten: Det be andet 100 tonn fisk. Heri inngår en de Revtorsk, men fisket etter denne var devis værhindret. Osofjorden: Fjordfisk meder om mindre bra vær og ukefangst av fisk på bare 3 tonn. Makrefisket: Med drivgarn og dorg be det i uken fisket 0 tonn makre, som gikk ti bedre anvendeser. Det er i den østige de av distriktet at dorgefisket pågår. i de tre nordige fyker fra 7. juni k. ti 11. juni kr. 4. I Finnmark hadde en ukefangst på h feitsid i Varangerområdet og 300 h mussa på Ata. Troms hadde 930 h feitsid på K venangen, h mussa, hvorav 600 h på Ersfjord, 500 h på Maangen, h på Vågsfjord og 00 h på Kvefjord. I Nordand be det tatt h mussa, hvorav på Eidsfjord 500 h, Raftsund 000 h, Ofoten 7 50 h, Tyssfjord 00 h, Sørfod h og Hegeandsfjordene h. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk,5 tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 7 og 9 tonn, Rogaand Fiskesasag 4 og 8 tonn. Enn videre meder Hordafisk om 10 tonn reke, Troms om 74,7 tonn og Finnmark om 15,6 tonn. Av hummer hadde Sunnmøre O, 7 tonn og Rogaand tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsid fisket: Det be tatt atskiig feitsid og mussa i NordNorge, og det be fiskestopp 384 Rørvikdistriktet: Ti innandsbruk og frysing be det evert 51 h feitsid (5/1), mens distriktets fabrikker tok imot h, vesentig nordenfra. BuhomsråsaStad: En hadde om ag h i SørTrøndeag og 7 50 h i Romsda, det samme på Sunnmøre. Ukefangsten be 01 h feitsid og h småsid, hvorav ti agn 156 og 33 h, ti innandet 45 og 3 h. Enn videre be det evert 7 33 h småsid ti hermetikk og h ti me og oje. F. G. nr. 4, 15. juni 1967

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar. juni Fiskesort Skrei... Sei... Annen torsk... Lyr... ' Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate og rokke. Håbrann.... Pigghå.... Makrestørje.. Annen fisk.... Hummer.... Reke.... Krabbe.... Anvendt ti Mengde Ising) HerIF' k 1 og fry, Sa Hen~ S erne me og sing ting ging tikk dyrefor tonn tonn 1 tonn tonn tonn tonn S S S8 6S S S 60S 3S7 48 SS7 49 6S s O I at S Herav: Nordmøre 9 0S Sunnmøre og Romsda I at 4/ S70 19 s O S S S I 044 1S8 4SS S ' 94 1S «s /6 196S 9 40S In s1 7S Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 661 h. s Damptran 101 h. Rogn 1807 h~ herav satet S77 h, fersk 130 h. 4 Herav 814 tonn satfisk o: 1399 tonn råfisk. 5 Herav 70 tonn satfisk o: 138 tonn råfisk. Sør for Stad var fisket ite. Ukefangsten oppgis å ha vært 955 h, hvorav 43 h iset og 494 h ti innandsbruk. Fjordsid: Skagerakfisk meder om tonn ukefangst. N ordsjøfisket: Det be i uken innmedt fangster på ca h sid fra Shetand, men hovedfisket foregikk i sektor I og for øvrig utfor kysten. Noregs Sidesasag oppgir ukefangst på ca h sid, mens det nord for Stad be evert ca h. 1 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 3. juni Fiskesort I at Torsk Sei Av dette ti Ising og. heng~ her opp frysmg. satm g mg. metikk. mahng tonn tonn tonn tonn tonn tonn 1S 190 S Lyr Lange Brosme Hyse ' Uer... Kveite Rødspette _ Skate Pigghå s 987 Makrestørje Å... Hummer Reke... Krabbe. Annenfisk.. 1S9 1S9 I at ! «pr. 4/ o «pr. S /66S o I Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. Lever 11S8 h. Rogn 4S8 h. Inkusive makre ska ukefangsten ha dreiet seg om h. Brisingfisket: Det foregikk en de spredt kasting i Rogaand, Hordaand og Sogn og Fjordane, og det medes om ukeopptak på ca skjepper. Det samete innmedte kvantum utgjorde pr. 10. juni i at skjepper. Øyepå: Herav be det i distriktet Buhomsråsa Stad andet 3 h ti f6r og 984 h ti me og oje. Sør for Stad be det andet h, hvorav h ti dyre og fiskef6r og 556 h ti me. Summary. In the week ending ]une 10th the reports mosty te of successfu operations in the different areas. In Finnmark, where 7 4 tons of c od, 843 tons of haddock and 357 tons of saithe were anded, the tota wet fish andings amounted during the week to tons. The tota andings of spawning cod and Finnmark cod, with the addition of the above nwntioned cod quantity reached, tons. Of this quatity F. G. nr. 4, 15. juni

6 Fisket etter sid og industrifisk samt brising og makre 'i t..t'ken '5/610/6 og pr. 10/ Brukt ti I uken I at Fersk, ising Frysing Eksport Innen. Konsum, Agn a mg tikk fiskef6r oje S It' Herme~ Dyre og Me og Feitsidjiskernes Sagsag, H H H H H H H H H H Harstadkontoret (GrenseJakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde J 15 = Øyepå og annet , I at Feitsidjiskernes Sagsag, Trondheimskontoret (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid Småsid Øyepå ~, = To bis... I at... / ss 75o Noregs Sidesasag (Sør for Stad) so 5061 N ordsj øs id Feitsid... 1 O _: Småsid To bis 6 WI 7~ = 1~ Øyepå , I ai 3 / =i I at: Nordsjøsid Feitsid , Småsid J Vintersid. ' Isandssid... Fjordsid Sid i at »» pr. 11/ Lodde Tobis _g>yepå og annet = ~ ~1 ~ = = = c Brising, s~jepper ~ pr. 11/ M kre, tonn )) pr. 11/ ! Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Herav h ti] røking. tons were sod for drying, tons for sating, 7 63 tons for icing and 1 64 tons for fieting. Last year' s corresponding figures were: Troms reported of fish and shefish andings totaing 396 tons, of t.q)hich 189 tons were cod, 453 tons saithe, 555 tons Greenand haibut and 7 5 tons shrimp., Considerabe catches of saithe were anded in the Nordmøre district, anwunting to same 60 tons. The Sunnmøre and Romsda districts had andings of tons of ing, 17 tons of cusk and 15 tons of other wet fish. The season' s first ang iner returned to Åesund from Western Greenand with 370 tons of sated cod and 5 tons of frozen fiets. A smaer vesse c ame from I ceand with 30 tons of frozen haibut. The Sogn og Fjordane andings of 706 tons incuded among other species, dogfish catches amounting to 559 tons. Driftnet boats and troers anded 0 tons of nwckere. F. G. nr. 4, 15. juni 1967

7 Rapport nr. 0 om skrei og vårtorskefisket pr. 10. juni Uke Anta Anvendese ~~ Kg fisk pr. Tota Dampfangst Tran fiske Anta fangst Fie te tran Lever Distrikt ~eng Sating Fersk Sating Fersk Finnmark, vinterf. tonp h ever prosent fark. mann ring mg m.m. tonn tonn tonn tonn tonn h h h h , vårfiske Troms Lofoten opps.d Lofoten for øvrig. } V ester åen Hegeand, Saten NordTrøndeag Sør. Trøndeag Møre og Romsda ti1 /6 _ ' f / / / / / / f6 = Vårfisket i Finnmark ti0/ f 6,, oss / / /6'' / / f / ; ) Herav 44 tråere, 816 dekkete motorfarkoster og 35 åpne båter, av kjøpere stasjonert på and er antaet 99, av kjøpefartøyer og av trandampere. ) Herav 844 tonn ti hermetikk og 60 tonn ti frysing. 3 ) Leverpartiene er bitt sogt fersk eer bitt brukt på andre måter. 4 )Herav sukkersatet 7767 h, hvorav i Lofoten 7000 h og i Vesteråen 436 h samt Møre 331 h. 5 ) Herav ti hermetikk 694 h. hvorav i Lofoten 580 h, Vesteråen 1319 h, NordTrøndeag 16 h og Møre 37 h. 6 ) Herav ti dyrefor tann. A good fat hen ing fishery took pace in Finnmark, whie Troms and Nordand counties had andings of sma hen ing. The aggregate andings amounted to hectoitres. The pur se seine net fishing in North Sea waters gave about hectoitres, incuding about hectoitres of herring and hectoitres of 1nackere. Smne hectoitres were tahen off the Shetand Isands. The sprat fishery has been good so far. Catches amounting to a tota of skjepper have been reported. ( skjeppe = 0 itres). Norges Makreag 5 /t Kristiansand S Makrefiskernes sagsorganisasjon Sentrabord 4160 Teegramadresse: Norgesmakre E.ksport av fersk, frossen og satet ma<re/1 Dypfrossen makrefiet i protangee Forme og ojefabrikk F. G. nr. 4, 15. juni

8 Ma krefisket.1 Anvendese 1967 i tiden I at 8/53/6 3/6 tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing. fietert Frysing, søyg Sating Hermetikk Agn Dyre og fiskef6r.... Røking.... Diverse Me og oje I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien I at pr. 4/6 tonn WISNESS & CO. LTD. NEWCASTLEONTYNE Teegramadr.: "Norewis, NewcasteonTyne" Teex: 5311 Import av: Ae sorter norsk fisk og sid Kjøe og fryseager TE.RNE. FISKE.RE.DSKAPE.R dekker ae behov Vi everer ae typer nyongarn nyon notin tauverk nyontråd. Mottatt i mai Forhandinger i Stortinget nr Spørsmå. Spørsmå fra Vater Gabriesen ti fiskeriministeren: «Det bebudes vanskeigheter for mottak av fisk under vårsesongen på grunn av avsetningsprobemer for fiet, og utsiktene for omsetning av sommerfisket synes av denne grunn å bi katastrofae. Er det tatt kontakt med Fiskeridepartementet om dette og vi departementet medvirke ti øsning av denne situasjon enten ved agringstiskudd, garantier eer andre nødvendige titak?» Forhandinger i Stortinget nr Innstiing fra utenriks og konstitusjonskomiteen om samtykke ti godkjenning av ny avtae meom De Forente Nasjoner, India og Norge om utviking av fiskeriene i India. (Innst. S. nr. 164, jfr. St. prp. nr. 97). nnst. S. nr {196667). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om forhøyese av Statens Fiskarbanks grunnfond. (St. prp. nr. 90). nnst. S. nr { ). Innstiing fra den forsterkete utenriks og konstitusjonskomite om samtykke ti ratifikasjon av en overenskomst meom Norge, Danmark og Sverige om gjensidig adgang ti fiske i Skagerak og Kattegat, undertegnet i København 19. desember (St. prp. nr. 75). nnst. S. nr { ). Innstiing frå sjøfarts og fiskerikomiteen om tieggsøyving under kap Fytting frå utvær. (St. prp. nr. 108). 388 Kontakt oss for nærmere oppysninger. BERGENS NOTfORRETNING Bergen, teegr.adr. Notforretning, tef nnst. S. nr { ). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om veferdsvirksomheten for sjøfok i (St. med. nr. 5). nnst. S. nr { ). Tiråding fra sjøfarts og fiskerikomiteen om Statens Fiskeredskapsimports virksomhet i budsjettåret (St. med. nr. 49). nnst. S. nr. 18. { ). Innstiing fra den forsterkete utenriks og konstitusjonskomite om samtykke ti ratifikasjon av en overenskomst om avgrensingen av Norges og Sveriges fiskeriområder i det nordøstige Skagerak. nnst. S. nr { ). Innstiing fra sjøfarts og fiskerikomiteen om samtykke ti avtaer med Norsk Bjergningskompagni A/S og Bukser og Bjergningsseskapet A/S om eie av fartøyer ti istjeneste. (St. prp. nr. 91). Forhandinger i Lagtinget nr. 5. Odestingets vedtak ti ov om endring i ov av 4. mars 1961 om Norges fiskerigrense. (Bes. O. nr. 36, jfr. innst. O. nr. 36 og Ot. prp. nr. 31). St. med. nr. 3. { ). Statsregnskapet for budsjettterminen Første de. F. G. nr. 4, 15. juni 1967

9 St. med. nr. 7. {196667). St. prp. nr {196667). Om vetksemda ti Statens Fiskarbank i regneskapsåret 1966 Om godkjenning av produksjonsavgift av hva og spermm. v. oje fastsatt i henhod ti ov om fangst av hva av 16. juni 1939, 15. St. prp. nr. 97. {196667). Om innhenting av Stortingets samtykke ti godkjenning av ny avtae meom De Forente Nasjoner, India og Norge om utviking av fiskeriene i India. Dokument nr.. (196667). Riksrevisjonens konstitusjonee antegneser med svar og forsag ti desisjon vedkommende statsregnskapet for St. prp. nr ( ). Om samtykke ti ratifikasjon av en overenskomst meom Norge og Danmark om fisket ved ØstGrønand, undertegnet i Oso 0. apri Begia.. Frankrike Sovjet.. Nederand Isands eksport av produkter ti Fiskehermetikk: Tota de enkete and i tiden USA /131/ Storbritannia Finand.... Tonn Tonn Romania.... Kippfisk: Sovjet Tota Heas.... Brasi Panama.. 5 Satfisk, utivirket: Fiskeme: Tota.... Danmark.... Finand.... Tota Sverige.. Danmark 1 O VestTyskand.. 8 VestTyskand.. Storbritannia Tørrfisk: Sideme: Tota Tota.. Storbritannia.... Itaia Begia Storbritannia Nigeria Danmark Færøyane.. o Finand.. Heas.. Iset fisk: Irand.. Tota Poen Storbritannia Sverige.. VestTyskand Tsjekkosovakia VestTyskand.. Frossen fiskefiet: Ungarn.. Tota Jugosavia USA Frankrike Storbritannia Nederand.. Innstiing om kvaitetskontro og bestemmeser for forbruksvarer Tonn Tonn Tonn Uerme: Tota Danmark T orswtran: Tota Danmark Poen Sverige Finand.. 70 o 3 Brasi 51 7 Romania Andre and.. 69 Sidoje: Tota Danmark Nederand VestTyskand Storbritannia Poen Sverige Iset sid: Tota VestTyskand Storbritannia Frossensid : 100 USA.. Tota Storbritannia Begia Frankrike Israe 100 Poen Nederand Tsjekkosovakia VestTyskand Tonn Norsk Bjergningskompagni o/s BERGEN OSLO TRONDHEIM TELEGRAMADRESSE: "SALVATOR" Utfører bjergnings og dykkerarbeider av enhver art Stasjoner angs hee kysten CHR.BIELLAND & CO. A/s Stavanger Sentra bord Postboks 43 Teegr.adr.: Bjeand Teex: 3005 S LDOLJ EFAB RI KK Prod.kap h pr. døgn F. G. nr. 4, 15. juni

10 Tonn Tonn ØstTyskand 148 Sovjet Satet sid: Tota USA Danmark Nederand 05 Norge o o Sverige.. o 00 Poen Rundfrossen fisk: Tota USA Begia S torb ri tannia Frankrike 3 Sveits.... Sverige.. Austraia 11 Nederand Sovjet.. 04 Revousjon i Britisk kystfiske. I øpet av de senere år har kystfisket på Engands nordøstkyst undergått noe av en revousjon. Av fere grunner har fiskernes he i havnene Bridington, Scarborough og Whitby bedret seg, sik at de nå tjener gode penger i motsetning ti tidigere, da de bare så vidt tjente ti ivets opphod på bankene nær kysten. Fåten har fått nytt iv ved at det er kommet ti en rekke interessante båter, deribant to meget høyverdige, små hekktråere i 1518meters dassen. Båtene fra denne de av kysten gjør bare korte turer 4 timer er maksimum og i betraktning av dette og de sterkt bedrete fangster er det ikke så merkeig at skipperne i nabobyen Hu, som må tibringe oppti tre uker eer en måned i sjøen, har studert disse båtene nøye. Resutatet har vært at en de skippere på havgående fiske fartøyer har foratt Hu og bitt skippere/eiere av mindre fartøyer. En av de siste er skipper J arnes Whurr, som hadde drevet havfiske i 0 år. Han fikk nyig bygget en 17,7 meters tråer, som anvender noen av de metoder som brukes på de angt større båter han har vært vant ti. Båten, «] aceena», er bygget av Yorkshire Dry Dock Company og vi operere fra Bridington. Fartøyet har en bredde på 5,4 m, en dybde på,7 m og en bruttotonnasje på 43,89. Det er benyttet hesveisekonstruksjon, og båten har fat hekk, et hevet akterdekk og to portaformete master som gir ubrutt dekkspass. På fordekket er det montert en portabe uke med tanke på ett uttagning av motoren, en Kevin diese på 40 BHK. Meom formastene er det bygget en iten gangbro for at bokker og bommer ska kunne justeres med etthet. Et særpreg ved båten er vinsj en, som er en totonns mode utstyrt med hydrauisk drift, aget etter skipsbyggerens spesifikasjoner. Fartøyet fisker fra styrbord side og har en kapasitet på 0 tonn fersk fisk i rommet, som er isoert med skumpoystyren. Hovedmotoren driver en Sack & Parr stibar prope. Styrehuset er veutstyrt, med en Decca D 0 radar, Decca Navigator, Simrad ekkoodd og Marconi Kestre radioteefon. Skipper Whurr's foretakende har vært betraktet med atskiig interesse, og hans fartøy kan godt komme ti å bi forøperen for en ny kasse av britiske Nordsjøtråere. Det hoandske sidefiske. De hoandske oggere er kommet gang med årets Nordsjøsidfiske og de første medinger om andinger foreigger. De gjeder for uken som endte 3. juni, da det i hoandske havner be andet tønner, hvorav tønner matjesbehandet og 76 tønner rundsatet vare. I fjor på samme tid utgjorde andingene tønner. Isandske fiskesag i utandet. Fiskifj eag Isands oppyser at ni isandske tråere i apri måned sogte tisammen kg iset fisk i britiske havner (Grimsby og Hu). Prisene varierte fra is. kr. 7,9 ti is. kr. 13,41 med en gjennomsnittspris på is. kr. 10,6 pr. kg. Største enketsag var kg, ti en verdi av is. kr Den samete verdi av sagene var på is. kr I samme måned be det foretatt ett sag i Tyskand (Bremerhaven). Det dreiet seg om en ast på kg, som ti en kiopris av is. kr. 7,53 innbrakte is. kr diesemotorer aggregater Luftkjøte motorer 390 HK Vannkjøte motorer HK Aggregater 1 1 / 1300 kw Listerkonsernets verdensomspennende organisasjon, over 60 års erfaring i bygning av diesemotorer, og et uovertruffet produksjons{og forskningsapparat garanterer for: KV A L T ET :;;;. Ø K O N O M S E RV C E Postboks 656 OSLO 1 Tef Norges edste spesiaforretning i motorbransjen Johan Stangeand Sideksport Stavanger Unngå ergreserreduser kostnadene Bruk tette, kontroerte SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs FLEKKEFJORD 390 F. G. nr. 4, 15. juni 1967

11 FORSØK MED DYRKING A V BLÅSKJELL Av BJØRN BøHLE og KRISTIAN FREDRIK WmoRG. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt Forsøk med dyrking av båskje har vært foretatt fere ganger i Norge, (BJERKAN 1910, LøVERSEN 1957). Prinsippet har vært å henge yngesamere ned fra uftspenn tvers over bukter eer sund, eer fra strekk meom_ forankrete fytebøyer. Under en studiereise foretatt av forfatterne hesten 1965 fikk en detajerte oppysninger on1 hvordan båskje bir dyrket i Spania på samere som henges ned fra store fåter. En av fordeene ved fåter er at en ikke er avhengig av andfeste, og at skjeene atid står under vann. Med bevigninger fra Fiskerinæringens Forsøksfond har en gjort ende forsøk med dyrking av bå Fig.. Dyrkningsfåte for båskje ved Drøbak. skje. Det er bitt bygget åtte fåter, 7.5 m ange og 5 m brede. Materiaene består av 9 fyteeementer av poystyren,.5 X 0.3 X 0.3 m 3, forsterket med trykkimpregnerte panker " X 5", soide nok ti å tåe en eventue innfrysing i isen (fig. ). Hver fåte har en bæreevne på ca. tonn, nok ti å hode oppe 8 tonn skje med egenvekt i sjøvann ca Fra hver fåte er det hengt ned ve 00 yngesamere, 3 m ange, aget av 3 mm gavanisert jerntråd, utjæret gresstau, eer tau av poyetyen og ustron. Seks av fåtene be agt ut i maijuni 1966 ved Snarøya og Drøbak i Osofjorden, Kvitsøy nord for Stavanger, og i Daavågen på Sotra. I samarbeid med Statens Bioogiske Stasjon i Fødevigen er det også agt ut sike fåter ved Strengereid ved Arenda og Langenes ved Kristiansand. En fåte be agt ut i Nordåsvannet ved Bergen i apri 1967 og en ved Drøbak i n1ai samme år. De feste steder er fok fra stedet eiet ti å hode oppsyn med fåtene. I mai 1966 be det dessuten hengt ut san1ere av jerntråd under en kai i Tertnesvågen nord for Bergen. Båskje gyter de feste steder i aprimai når vanntemperaturen er 7 0 C. Larvene ever peagisk i 34 uker, og når de er i metamorfosestadiet (ca. 0.3 mm), fester de seg ti tynne tråd ager og rødager, såkat sy. Etter en tid kryper arvene over på underaget. God yngeavsetning synes derfor å være betinget av at det først er grodd ager på sanerne. I 1966 var yngeavsetningen på samerne varierende. I Osofjorden var den meget god, på Sørandet Tabe. Vekst av båskje på sæmereforskjeige steder angs norskekysten, august 1966apri1967. Anta måt Middeengde av de O største skje mm Midde Sted Ar Dato engde mm Maksimumsengde mm Drøbak VIII X XII I Langenes X IV Strengereid nr Tertnesvågen XII (Under kai) IV Daavågen IV ~ F. G. nr. 4, 15. juni

12 Fig.. Gresstau med båskjeynge (gjennomsnittsengde 0.79 mm). Drøbak 6. jui tifredsstiende, men i Daa vågen og ved Kvitsøy meget dårig. Det siste antar en skydtes mange på båskjearver i vannet, eer at fåtene be agt ut for sent ti at det kom tistrekkeig begroing av ager for yngeavsetningen. I Osofjorden kom yngeavsetningen (fig. ) omkring 16. juni, de øvrige steder antakeig i øpet av juni. På en fåte utagt av en privatnanm i Mosterhan1n på Bømo kon1 det ynge på samerne i jui. Veksten av skjeene på fåtene er vist på fig. 3 og i tabe. Fig. 4 og 5 viser båskje på samere fra fåtene ved Drøbak og Snarøya i august Noen data om temperatur og sathodighet i sjøen på et par steder hvor dyrkningsforsøkene foregikk er gitt i tabe. Ved Bygdø og Drøbak i Osofjorden varierte temperaturene i overfateaget fra under 0 om vinteren ti over 1 om sommeren. I jui september 1966 var overfatetemperaturen 1 høyere enn på samme tid i I Tertnesvågen og Daavågen var sommertemperaturen antakeig noe avere, knapt over 16, og vintertemperaturen noe høyere enn Osofjorden, men begge våger var isdekket i kortere perioder. Sathodigheten igger i Osofjorden vanigvis på 09 / 00 i overfaten om sommeren, men kan være ned ti 15 / 00 ; om vinteren kan sathodigheten gå opp i over 3 / 00 (BRAARUD og RuuD 1937). I Tertnesvågen og Daavågen er sathodigheten omkring 06 / 00, men regn og vind kan forårsake sterke vanasjoner 'i. ::E w C (!) z w...j JUNI JULI AUG. SEPT. OKT. 196G NOV. DES. JAN. FEB. MARS AP RI L Fig. 3. Båskjeenes vekst på dyrkningsfåter (og under kai) fra juni 1966 ti apri967.. Snarøya, Osofjorden.. Drøbak, Osofjorden. 3. Strengereid ved Arenda. 4. Tertnesvågen ved Bergen (under kai). 5. Daavågen på Sotra F. G. nr. 4, 15. juni 1967

13 Fig. 4. Båskje (gjennomsnittsengde 13.3 mm) på jerntråd. Drøbak 5. august Fig. 5. Båskje (gjennomsnittsengde 13.1 mm) på poyetyentau. Snarøya 4. august Tabe. Observasjoner av temperatur og sathodighet i sjøoverfaten hvor forsøksfåtene for båskjedyrking er agt ut. År Bygd ø ( m dyp) Drøbak S'/ 11 Tertnesvågen Daa vågen Dato toe Sj Dato toe Dato toe Sj Dato toe Sfn VI VI VI VII VII VII VII VIII VIII IX IX IX IX IX IX IX X X X X XI XI XII XII XII XII I I ; I I I IV IV F. G. nr, 4, 15 juni

14 4 H 5 H' 6 1TI 7 m 8 rn Fig. 6, Fortøyningskjetting med båskje, 110m dyp. Drøbak 1. oktober 1966 (Foto: Finn Aarefjord).

15 Båskjeene ser ut ti å ha vokst best i Osofjorden, særig i den ytre deen. På de feste andre okaiteter viser skjeene også god vekst, og en regner med at en stor de av dem vi nå markedsstørrese ( 6079 mn1) i e;pet av I Daavågen er veksten dårigere, muigens på grunn av sen yngeavsetning og dårige næringsforhod. Den 1. oktober 1966 foretok froskemenn fotografering av samerne under fåten i Drøbak. Arbeidet be devis hindret av grurr;set vann ned ti 3m dyp. Fåtens fort0yningskjetting var besatt med ynge ned ti 10m dyp, som var nær bunnen. Den største avsetning var fra overfaten og ned ti 7 m (fig. 6). Dette viser at en i Csofjorden kan få avsetning på meget engre samere enn de som_ hitti er brukt. Yngeavsetningen under fåtene i Osofjorden var stf.rre enn e nskeig; utover høsten be skjekasene på samerne nemig så store og tunge at svært mange fat av. Dette var mest utpreget på jerntråden. Innerst i kasene vokste skjeene svært ite og mange dede. De båskje som satt ytterst, vokste rr'eget godt. Ved Strengereid, Langenes og Tertnes var yngeavsetningen moderat, sik at ae skje fikk godt feste. Dyrkningsforsøkene fortsetter i En vi b.a. prøve samere av kunstfiber forsynt rr;_ed tverrpinner av tre etter spansk mønster for å hindre skjekasene i å ski ned, og sa1nere av gresstau som er tjæret for ikke å råtne. På fåtene ved Drøbak og i Nordåsvannet har en hengt ut samere som er buntet smnr_c_._en 5 og 5. Når yngeavsetningen har funnet sted, vi en ta samerne fra hverandre, og henge dem opp hver for seg. På denne måten mener en å få redusert yngeavsetningen på samerne. Fra fåten i Nordåsvannet ska en overføre san1ere med ynge ti fåten i Daavågen. I sutten av apri 1967 be det hengt ut ende samere under en kai i Stavanger. Når det er kommet ynge på dem, ska de fyttes ti fåten ved Kvitsøy. SUMMARY Since May 1966 experiments have been carried out cutivating musses on strings and ropes beow rafts (Fig. ) or piers, in shetered bays aong the coast of Southern Norway. Various types of spat coectors have been tried. The settement has generay been very good (Figs. and 4), sometimes too heavy (Fig. 5), causing the musses inside the custers to dy, and the custers party to side off the coectors. In the outer Osofjord, one anchoring chain vvas covered with spat to a depth of 10m (Fig. 6). During the experim_ents, the temperature at the sea surface varied from 161 C in su1nmer to 05 C in winter, some bays being ice covered for shorter periods. Surface sainity in the Osofjord has shown to be gener a y 09 00, in rainy periods even ower; during winter the sainity at the surface may increase to 3 00 in the Osofjord (BRAARUD and RuuD 1937). During the periods May and J une 1966March and Apri967 the musses have grown to average sizes of 3040 mm, a few reaching 5560 mm. Part of the musses are expected to reach commercia size (6070 mm) during the autumn of 1967 (18 months of growth). The ower growth of the musses in one of the ocaities is ascribed to a ate settement, and poor food conditions. The experiments are continued, and various ways of arrangement wi be tried in order toget a reasonabe quantity of spat on the coectors and thereby avoid the musses to side off the coectors. LITTERATUR BJERKAN, P Om Baaskjæ og Baaskjæav. Norsk Fisk Tid. 9: , BRAARUD, T. and Ruun, J. T The hydrographic conditions and aeration of the Oso Fjord Hvaråd. Skr. (15): 156. LøvERSEN, R Forsøk med dyrking av båskje. Fisk Dir. Småskr. (4): 113. F. G. nr. 4, 15. juni

16 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk Fiskernes årsinntekter En undersøkese på grunnag av ikningsoppgaver Formå. Utvaget i undersøksen. I denne meding egger en frem resutatene av inntektsundersøkesen for fiskere i Medingen er utarbeidet av førstesekretær Viggo Jan Osen. Inntektsstatistikken be første gang utarbeidet!or inntektsåret 1958, og Fiskeridirektoratet har senere pubisert årige inntektsstatistikker. Formået med inntektsstatistikken er å få beyst fiskernes inntektsnivå, inntektens sammensetning og struktur, og videre få karagt hovedtendensen i inntektsutvikingen. Statistikken offentiggjøres hvert år i en meding i «Fiskets Gang». Medingen utgis også som særtrykk. En har vagt å basere inntektsstatistikken på utskrifter fra ikningsoppgavene for fiskere. Utskriftene, som med Skattedirektørens tiatese bir oversendt Fiskeridirektoratet fra ikningskontorene, innehoder kun de inntekts og kostnadsta n1.v. som er nødvendig for statistikken, ikke den enkete fiskers navn. I stedet for å bygge statistikken på oppgaver fra samtige fiskere i hee andet, noe som av praktiske grunner vanskeig vie att seg gjennomfere, har en vagt å begrense innhentingen av ikningsutskrifter ti et mindre anta kystkon1muner, vagt ut på en sik måte at de ti sammen antas å gi et representativt tversnitt av fiskerinæringen. Likningsoppgavene er innhentet fra et tifedig utvag av fiskere i disse kommuner. Det nåværende (fra og med inntektsåret 1964) utvag av kommuner er en kommet frem ti i samarbeid med Statistisk Sentrabyrå. Fra disse kommuner er innhentet ikningsutskrifter for en fjerdede (fra 3 kommuner en åttendede) av samtige fiskere som i 1965 oppfyte føgende krav samtidig:. Hadde drevet fiske i minst måneder i øpet av Var meom 15 og 69 år i I medingen for 1964 er det gjort nærmere rede for fremgangsmåten ved utvegingen av kommuner og uttrekkingen av fiskere. Det utvag av kommuner som en er kommet frem ti omfatter egentig 67 kommuner. På grunn av ikningskontorenes store arbeidspress i 1966, bant annet i forbindese med innføringen av 396 foketrygden, var det imidertid en kommune i Finnmark (Loppa) som ikke kunne sende inn ikningsutskrifter for Føgende 66 kommuner var med i utvaget i 1965: I NordNorge (Finnmark, Troms og Nordand): Vadsø, Båtsfjord, Nordkapp, Kvasund, Ata, Kvænangen, Skjervøy, Basfjord, Torsken, Dyrøy, Bjarkøy, Tromsø, Sortand, Bø, Vågan, Moskenes, Røst, Ledingen, Sørfod, Gideskå, Lurøy, Nesna, Brønøy, Dønna og Herøy. I Trøndeag: Vikna, Fatanger, Namsos, Roan, Åfjord, Frøya og Snifjord. I Møre og Romsda: Averøy, Fræna, Sandøy, Haram, Ørskog, Ørsta, Hareid, Herøy, Sande og Kristiansund. På Vestandet (Sogn og Fjordane, Hordaand og Rogaand): Seje, Bremanger, Fora, Sound, Fje, Sund, Fitjar, Kvinnherad, K_armøy, Tysvær Bokn, Finnøy, Soa, Hå, Soknda og Haugesund. Fra Skagerakkysten (kyststrekningen ÅnaSira Svenskegrensen): Lyngda, Lindesnes, Manda, Tvedestrand, Liesand, Risør, Onsøy og Hvaer. Oppysninger som be innhentet. De nødvendige oppysninger for hver fisker ga ikningsmyndighetene på et spesiet skjema. Det be her spurt om bant annet føgende: ) Netto inntekt av manns og redskapsotter. ) Netto inntekt av fiske som ikke be drevet på deing med andre. 3) Verdien av fisk ti husbruk. 4) Netto inntekt av part i båter og nøter (for andeseiere). 5) Netto inntekt av båts og nototter (for eneeiere). På skjemaet be det også spurt om fast ønn, pensjon og annen arbeidsinntekt fra fiske og fangst. I fiskeriinntekten skue tas med eventuee beøp som fiskeren hadde fått utbetat fra garantikassene. Inntektene utenom fiske be spesifisert i netto inntekt av jord og skogbruk, fast ønn, pensjon, annen arbeidsinntekt, inntekt av håndverk og hande, renter av obigasjoner, renter av bankinnskott, utbytte F. G. nr. 4, 15. juni 1967

17 av aksjer og annen inntekt. Dessuten be det spurt om fiskeren hadde hatt sjømannsinntekt i 1965, og i tifee hvor mye den utgjorde iføge Sentratrekkontoret for sjømenn. For å komme frem ti nettoinntekten be det også spurt om eventuee underskott i fiske, jord og skogbruk og annen næring. Videre skue det føres opp renter av gjed som ikke kunne fordees på næring, og kostnader vedrørende fiske hvis de ikke aerede var fratrukket i inntektspostene. Ae disse kostnader og korreksjonsposter er fratrukket inntekten under bearbeidesen av materiaet. I de nettoinntektsta statistikken viser, er såedes ae fradragsberettigede kostnader, avskrivninger inkusive, som knytter seg ti opptjening av inntekten trukket fra. Av gjedsrenter er også sike son1 ikke knytter seg ti opptjeningen tatt med, da det ofte er vanskeig å foreta en utskiing på dette punkt. Endeig er utgiftene ti fees kosthod, og egenpremie ti syketrygd, yrkesskadetrygd og pensjonstrygd m.v. trukket fra. Andre fradragsberettigede poster, for eksempe ivsforsikringspremie og særfradrag for inntekter opptjent på fiske og fangst i fjerne farvann, er derimot ikke fratrukket. Overfor ikningssjefene i de utvagte kommuner be det understreket at oppgavene skue bygge på den ordinære ikning, uten hensyn ti eventuee korreksjoner ved kagebehandingen. Hvis inntekts eer utgiftspostene var ansatt ved skjønn, skue de skjønnsmessig ansatte beøp føres opp. Dersom det var foretatt skattefrie avsetninger ti fonds for senere investering, skue inntektene oppgis før eventuee avsetninger var trukket fra. For fiskere som be iknet sammen med ektefee, er bare de ta som gjeder fiskeren notert på utskriften. Videre be det spurt om fiskerens ader og om hvor ang tid han drev fiske i Som nevnt foran er fiskere som var over 69 år eer under 15 år i 1965, og fiskere som drev fiske mindre enn måneder hodt utenfor utvaget. Representasjon. Av praktiske grunner måtte en sette en øvre grense for hvor mange kommuner som kunne være med i utvaget, og ved kommuneutvegesen var en derfor på forhånd nødt ti å avgjøre hvike ansagsverdier i undersøkesen som skue betraktes som de primære. A komme frem ti et kommunevag som en kunne garantere vie bi representativt både for hvert fyke og for hver andsde ot seg vanskeig gjøre innenfor den gitte ramme, og utvagspanen be derfor fastagt med sikte på å gi brukbar presisjon i gjennom F. G. nr. 4, 15, juni 1967 Tabe. REPRESENTASJON Anta Anta ik Rep refiskere Herav nings sen taifg. i de ut opp sjon Fiskeri vagte gaver (ko. 3 i sta ti kom sta ti prosent stikken murrer stikken av 1965 bygger ko. ) på 3 4 NordNorge: Eneyrkesfiskere ,4 Hovedyrkesfiskere , Biyrkesfiskere ,8 Fiskere i at ,5 Trøndeag: Eneyrkesfiskere ,4 Hovedyrkesfiskere ,4 Biyrkesfiskere ,4 Fiskere i at ,8 Møre og Romsda : Eneyrkesfiskere ,4 Hovedyrkesfiskere ,3 Biyrkesfiskere ,8 Fiskere i at ,6 Vestandet : Eneyrkesfiskere ,1 Hovedyrkesfiskere ,4 Biyrkesfiskere ,6 Fiskere i at ,0 Skagerakkysten : Eneyrkesfiskere ,0 Hovedyrkesfiskere ,4 Biyrkesfiskere ,6 Fiskere i at ,4 Riket: Eneyrkesfiskere ,5 Hovedyrkesfiskere ,9 Biyrkesfiskere ,4 Fiskere i at ,1 snittsinntekten for ene, hoved og biyrkesfiskere for NordNorge, Trøndeag, Møre og Romsda, Vestandet og Skagerakkysten. Presisjonen i taene for «Riket» og «Fiskere i at» er sannsynigvis bedre enn for komponentene. En kan da si at taene som er gitt i tabe og tabe 4 er de mest utsagnskraftige. I de finere oppdeinger av materiaet (tabeene 3, 5 og 6) får en bare den presisjon som de ovenfor nevnte betingeser impisitt fører ti. Muigens med unntak av taene for Finnmark i tabe 3, er det imidertid ingen grunn ti 397

18 å tro at taene i tabe 3, 5 og 6 i inntektsundersøkesen for 1965 er mindre utsagnskraftige enn i tidigere år. Inntektsstatistikken for 1965 bygger som tabe viser på ikningsutskrifter for i at 3.98 fiskere. Sammenhoder en taet på fiskere i inntektsstatistikken for 1965 med det totae anta fiskere iføge den offisiee fiskeristatistikk for 1965, finner en at 8, prosent av ae andets fiskere var med i statistikken. (Det er nøyaktig den samme prosent som i 1964). Fiskeristatistikken omfatter imidertid ae fiskere uten sik avgrensning etter ader og tid på fiske som er foretatt for utvaget. Hadde en kunnet foreta den samme avgrensning i fiskeristatistikken som i inntekstsundersøkesen, vie representasjonsprosenten ha igget noe høyere, muigens nær 10. Det samme gjør seg gjedende om en spesiet betrakter representasjonen for ene, hoved og biyrkesfiskere i de forskjeige andsdeer. Den faktiske representasjon igger derfor noe høyere enn angitt i tabe. De innkomne ikningsutskrifter er som tidigere bearbeidet særskit for hvert av 5 større geografiske områder: NordNorge, Trøndeag, Møre og Romsda, Vestandet og Skagerakkysten. På grunnag av fiskeriinntektens reative ande av den totae inntekt for hver fisker, har en gruppert fiskerne i utvaget i ene, hoved og biyrkesfiskere. De fiskere i utvaget som hadde en fiskeriinntekt på mer en 90 prosent av tota inntekt, regnes her som eneyrkesfiskere, og de som hadde en fiskeriinntekt på mindre enn 50 prosent av tota inntekt regnes som biyrkesfiskere. Den meomiggende gruppe har en rubrisert som hovedyrkesfiskere. En gjør oppmerksom på at denne inndeingen i ene, hoved og biyrkesfiskere avviker noe fra den inndeing som brukes i fiskeristatistikken. I fiskeristatistikken regnes son1 eneyrkesfiskere personer som uteukkende har drevet fiske. Som hovedyrkesfiskere regnes personer son1 også har hatt inntekt av annet arbeid ved siden av fiske, og som biyrkesfiskere regnes personer som har hatt annet arbeid enn fiske som hovedyrke. A gi eksakte retningsinjer for en sik gruppering er meget vanskeig. Skjønnet vi her atid spie inn. Sammenikner en den reative fordeingen på ene, hoved og biyrkesfiskere av samtige fiskere iføge fiskeristatistikken 1965 (henhodsvis 46,3, 9, og 4,5 prosent) med den tisvarende fordeing av utvaget (henhodsvis 49,1, 8,6 og,3), kan det synes som om gruppen eneyrkesfiskere er noe overrepresentert i utvaget og at de andre gruppene er tisvarende underrepresentert. En vesentig de av forkaringen igger nok i at en i utvaget har hodt utenfor fiskere over 69 år og under 15 år og fiskere som i driftet mindre enn måneder. Det er nemig a grunn ti å tro at disse kategorier fiskere i første rekke vie vært å finne bant bi og hovedyrkesfiskerne. Noe av forkaringen på avviket kan sevsagt igge i uike kriterier for inndeingen, og noe kan skydes ren tifedighet. Før 1964 foretok en en «veiing» av taene i tabeene, men med det utveidede utvag en tok i bruk i 1964 har en ikke enger funnet dette nødvendig. Kommentarer ti tabeene. Enkete hovedresutater. I tabe, som gir hovedtaene i statistikken for 1965, er gjennomsnittsinntekten pr. fisker spesifisert på netto fiskeriinntekt, netto jord og skogbruksinntekt og inntekt fra andre inntektskider. I en særskit koonne i tabeen er det som fradragspost ført opp gjedsrenter som ikke kan fordees på næring. Tabeen gir også ta for samet nettoinntekt pr. fisker i Ae taene i tabeen er spesifisert på de før omtate geografiske områder, og det er gitt inntektsta særskit for ene, hoved og biyrkesfiskere. I de to første koonnene i tabeen er det gitt gjennomsnittsta for tiden på fiske og for fiskerens ader. Ti taene for tiden på fiske er det å bemerke at disse i mange tifeer har vært oppgitt som skjønnsmessige ansag. Disse gjennomsnittstaene bygger dessuten ikke på oppgaver for samtige fiskere i statistikken. Dette skydes at ikningskontorene ikke atid har kunnet oppgi sev ansagsvise ta for tiden på fiske. Tabe viser at den totae nettoinntekt fra fiske og annet gikk opp fra kr O i 1964 ti kr i 1965, det vi si en inntektsstigning på hee 40 prosent. Netto fiskeriinntekt (koonne 3) steg med 45,4 prosent, fra gjennomsnittig kr i 1964 ti kr i 1965, og gjennomsnittig netto jord og skogbruksinntekt (koonne 4) steg med 1,3 prosent, fra kr. 649 i 1964 ti kr. 79 i Inntekt fra andre inntektskider (koonne 5) steg fra gjennomsnittig kr i 1964 ti kr..363 i 1965, det vi si med 18,7 prosent. For eneyrkesfiskere steg den totae nettoinntekt av fiske og annet med 5,4 prosent, fra kr i 1964 ti kr i Netto fiskeriinntekt for eneyrkesfiskere steg med 51,6 prosent, fra kr i 1964 ti kr i Som i tidigere år varierte fiskernes nettoinntekter sterkt fra område ti område. Lavest å i 1965 Skagerakkysten, hvor fiskerne oppnådde en gjennomsnittsinntekt av fiske og annet på kr , eer,8 pro F. G, nr. 4, 15, juni 1957

19 Tabe. FISKERNES INNTEKTER I 1965 OG SAMLET NETTOINNTEKT I 1964 IFLG. LIKNINGSOPPGAVER NordNorge : FOR ET UTVALG A V FISKERE I HENHOLDSVIS 66 OG 67 KOMMUNER Eneyrkesfiskere... 8, Bi yrkesfiskere... 4, Fiskere i at... 7, Hoved yrkesfiskere... 6,5 Gjennomsnitt pr. fisker Fradrag Netto for gjeds Netto Driftstid Netto jord og Inntekt renter inntekt Netto på fiske, Ader, fiskeri skog fra andre Sum ko. som ikke i at i inntekt mnd. år inntekt bruks inntekts 35 kan for inntekt kider dees på (ko. 6 ; næring ko. 7) (... kr.... ) Trøndeag: Eneyrkesfiskere... 10, Biyrkesfiskere... 4, Fiskere i at... 8, Hoved yrkesfiskere Møre og Romsda:... 8,9 Eneyrkesfiskere... 9, Hoved yrkesfiskere. 7, Bi yrkesfiskere... 3; Fiskere i at... 7, Vestandet : Eneyrkesfiskere... 9, Biyrkesfiskere... 4, Fiskere i at... 8, Hoved yrkesfiskere Skagerakkysten : 7,6 Eneyrkesfiskere... 10, Bi yrkesfiskere... 5, Fiskere i at... 9, Hoved yrkesfiskere Riket:. 10,3 Eneyrkesfiskere... 9, Hoved yrkesfiskere. 7, Biyrkesfiskere... 4, Fiskere i at... 7, ; I sent avere enn gjennomsnittet for ae fiskere i riket. Høyest å Møre og Romsda hvor gjennomsnittsinntekten av fiske og annet var kr , eer 30,8 prosent høyere enn gjennomsnittet for riket. I Nord Norge og Trøndeag å gjennorr_._snittsinntekten av fiske og annet henhodsvis 8,0 og 15,5 prosent under gjennomsnittet for riket, mens den på Vestandet å,8 prosent over gjennomsnittet. For ae fiskere i riket sett under ett skrev 81,4 prosent av nettoinntekten i 1965 seg fra fisket, 4,4 prosent fr? jord og skogbruk og 14, prosent fra andre F. G. nr 4, 15. juni 1957 inntektskider. De tisvarende prosenter var i 1964 henhodsvis 77,9, 5,4 og 16, 7. Utvikingen de senere år har vært at fiskeriinntektens ande av den samede inntekt har vært stigende, mens jord og skogbruksinntekt og inntekt fra andre inntektskider har vist reativ tibakegang. Den de av nettoinntekten som skrev seg fra fiske varierte i de forskjeige områder fra ca. 74 ti ve 87 prosent. Nett o fiskeriinntekt steg fra 1964 ti 1965 i ae områder. Reativt sterst var stigningen i NordNorge, hvor den gjennomsnittige fiskeriinntekt økte med 399

20 Tabe 3. FISKERNES INNTEKTER I 1965 I ULIKE FYLKER, OG NETTO INNTEKT I ALT I 1964 Finnmark , Troms , Nordand , NordTrøndeag , SørTrøndeag , Møre og Romsda , Sogn og Fjordane , Hordaand , Rogaand , Skagerakkysten , Riket i at , Gjennomsnitt pr. fisker Anta Fradrag iknings Rep re Netto for gjeds Netto oppgaver sen ta Netto jord og Inntekt Sum ko. renter Inntekt Netto sta ti sjonspro fiskeri skog fra andre 35 som ikke i at i inntekt stikken senter inntekt bruks inntekts kan for 1965 i at i bygger på inntekt kider dees på (ko næring ko. 7) (..,... kr.... ) ,6 prosent. Deretter kom Trøndeag med en økning på 50,4 prosent, Møre og Romsda med 38,6 prosent, Vestandet med 30,6 prosent og Skagerakkysten med 7, prosent. Det kan være av interesse å se den reative endring i den gjennomsnittige netto fiskeriinntekt fra 1964 ti 1965 i inntektsundersøkesen i sammenheng med den reative endring i det totae verdiutbytte av de norske fiskerier i samme tidsrom og i brutto og nettota iføge totaregnskapsberegninger. Som før nevnt viser inntektsstatistikken en økning i den gjennomsnittige netto fiskerinntekt pr. fisker på 45,4 prosent. Det samete verdi utbytte (brutto) gikk iføge fiskeristatistikken samtidig opp med 38,8 prosent. Sum inntekter (brutto) iføge totaregnskapsberegningene steg med 33, prosent, mens fiskets nettoprodukt steg med 58,7 prosent. Netto jord og skogbruksinntekt og inntekter fra andre inntektskider regnet i gjennomsnitt pr. fisker i riket under ett steg iføge inntektsundersøkesen med 17, prosent fra 1964 ti I samtige distrikter, unntatt på Skagerakkysten, var det stigning. Størst av stigningen i Trøndeag der disse inntekter økte med 45,6 prosent sammeniknet med På Skagerakkysten var nedgangen 3,7 prosent. I at for riket var det som ventet eneyrkesfiskerne som hadde den største totae nettoinntekt av fiske og annet i 1965 med kr Dernest kom hovedyrkesfiskerne med kr og biyrkesfiskerne sist med kr Denne innbyrdes rekkeføge finner en i ae geografiske områder unntatt i Trøndeag hvor biyrkesfiskerne hadde en noe høyere inntekt 400 enn hovedyrkesfiskerne. I 1964 hadde biyrkesfiskerne avest fiskeriinntekt i ae områder. I riket under ett hadde eneyrkesfiskerne størst gjennomsnittig inntektsøkning fra 1964 ti 1965, som nevnt ovenfor, med hee 5,4 prosent. Deretter fugte hovedyrkesfiskerne med en inntektsøkning på 9,5 prosent og sist byirkesfiskernes med en økning på 1,9 prosent. Den største inntektsøkning hadde eneyrkesfiskerne i NordNorge og Trøndeag med henhodsvis kr og kr det vi si en økning på henhodsvis 75, og 78,0 prosent. Eneyrkesfiskerne på Skagerakkysten representerte den andre ytterighet med en nedgang på 4,6 prosent. Biyrkesfiskerne på Skagerakkysten hadde også en nedgang i sin gjennomsnittige inntekt, men eers økte den gjennomsnittige nettoinntekt fra 1964 ti 1965 for ae kategorier av fiskere i ae områder. I tabe 3 gis inntektsta for de enkete fyker. I NordNorge hadde fiskerne i Troms høyest tota nettoinntekt, mens fiskerne i Nordand å avest. Også i 1964 å Tromsfiskerne høyest, men fiskerne i Finnmark å da avest. I Trøndeag å inntekten i Sør Trøndeag høyest i 1965, mens NordTrøndeag å høyest i På Vestandet hadde Hordaand høyest og Sogn og Fjordane avest inntet begge år. Spesiet om fiskeriinntektens sammensetning. Tabe 4 gir en nærmere spesifikasjon av fiskeriinntekten. Dessuten viser tabeen størresen av avskrivninger som er trukket fra i fiskeriinntekten. Ser F. G. nr. 4, 15. juni 1967

21 Tabe 4. SPESIFIKASJON AV FISKERINNTEKTEN Utgifter Netto Fast ønn, «Brutto» og under Sum I inninntekt Netto annen fiskeri netto tekten skott som Fisk ti ikke er ved ott inntekt arbeids inntekt inntekt er det fiske og husbruk fratrukav båter inntekt (Sum av fiske ket i trukket fiske og nøter m.v. fra koonne (ko. 5 ; inntektsaene 1 fiske 14) ko. 6) med avskrivn. postene foran ' (... Gj.snitt pr. fisker i kroner...) NordNorge: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Trøndeag: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fisker i at Møre og Romsda : Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Vestandet : Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Skagerakkysten : Eneyrkesfiskere I Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Riket: Eneyrkesfiskere Hovedyrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Taene omfatter manns og redskapsotter fra fiske som er drevet på deing med andre, og inntekter ved småbåtfiske (enmannsfiske). Taene omfatter inntekt av part i båter og nøter for andeseiere, og inntekt av båt og nototter for eneeiere. en på taene for riket i at, fremgår det at den angt betydeigste de av fiskeriinntekten skriver seg fra det som i tabeen er betegnet «Netto inntekt ved ottfiske og fiske aene». Dette gjeder for ae tre kategorier av fiskere. For fiskere i at utgjorde denne posten 86 prosent av brutto fiskeriinntekt i 1965, mot 87 prosent i For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis 86, 87 og 80. De tisvaren F. G. nr. 4, 15. juni 1967 de ta for 1964 var henhodsvis 87, 84 og 90. «Netto inntekt av båter og nøter» er en ren kapitainntekt, og spier som en ser en angt mindre roe gjennomsnittig sett. For fiskere i at utgjorde denne post ca. 11 prosent av samet fiskeriinntekt. For ene, hoved og biyrkesfiskere var prosenttaene henhodsvis 13,7 og 3. «Fast ønn og annen arbeidsinntekt m.v. fra fiske» 401

22 Tabe 5. ALLE FISKERE I UNDERSØKELSEN PROSENTVIS FORDELT ETTER ALDER OG SAMLET NETTOINN TEKT I GJENNOMSNITTSINNTEKTEN I ULIKE ALDRER I KRONER OG I PROSENT AV GJENNOMSNITTS Inntekt Ae INNTEKTEN I ALT FOR ALLE I UNDERSØKELSEN Adersgrupper S;191 I; 41 5:9130;34135;39140;4414S;49150;54155;59160;64165;69 ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar (... Prosent... ) Under 000 kr... 1,4 1,6 1, 0,9 0,9 1,6 1,0 1,5 1,6, 7 0,7 4, O kr. og over. 5,0.. 8, ,5. 9, ,3. 9,7. 8,. 6, 5,1. 5,3 5,8 4,5 3, 3,7,8,6 3,8 6,1 9,0 9, 7,9 10,0 7,8 5,7 5,4 5,3 6,0 6,7 9, 11,5 17,5 17,7 18,3 9,3 6,8 6,0 7,4 8,4 9,6 9,4 13, 15,0,0 11,6 11,4 7,7 5,7 9,3 7, 8,4 11,4 1,9 11,7 11,6 11,6 9,9 9,5 9, 9, 9,6 9,5 10,7 11,5 14, 7,9 10,9 9,3 9,8 9,5 1, 9,9 10,9 9, 7,6 7,3 8,5 6,1 6,9 9, 9,7 8,3 9,6 10, 6, 7,0 8,0 7,3 6,1 3,7 7,5 6,9 6,7 8,4 4,8 7,9 6,5 3,7 3,0,6 5,4 4,6 8,3 6,5 6,3 4,4 6,0,8 3,6 4,9 15,4 30,6 35,1 34,7 30,7 31,0 30,,3 16,3 9,1 4,9 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Gj.sn. inntekt kr J J Gj.sn. inntekt i uike adrer i prosent av gj.sn. inntekt i at for ae fiskere i undersøkesen 100,0 75,6 97,0 108,9 utgjorde bare en ubetydeig de av eneyrkesfiskernes inntekter. For hoved og biyrkesfiskerne utgjorde den henhodsvis 5 og 16 prosent av brutto fiskeriinntekt. Inntektsposten «Fisk ti husbruk» er den av ikningsmyndighetene ansåtte inntekt av forbruket av egen fangst. Posten er for ae kategorier fiskere av nærmest ubetydeig størresesorden. Inntekt og ader. I tabe 5 er ae fiskere i statistikken fordet prosentvis etter inntekt og ader. Dessuten er gjennomsnittsinntekten i de uike adersgrupper regnet ut. I tabe 6 er gjennomsnittsinntekten i de uike adersgrupper gjengitt særskit for ene, hoved og biyrkesfiskere og særskit for fiskere i NordNorge og andet for øvrig. En minner om at en så fin oppdeing av materiaet som en har foretatt i tabe 5 og 6 reduserer taenes u tsagnskraft. I tabe 5 og 6 ser en at den totae nettoinntekt for ae fiskere under ett steg fra kr i adersgruppen 1519 år ti kr i adersgruppen 3539 år. Deretter avtok inntekten med stigende ader ned ti kr i gruppen 6569 år. Med få unntak finner en stort sett samme tendensen i taene fra år ti år. Inntektsfordeingen for 1965 viser at 5,5 prosent av ae fiskerne i statstikken hadde en tota nettoinntekt på under kr , 0,0 prosent hadde fra kr ti kr , 4, prosent hadde fra kr ti kr og 30,4 prosent hadde over kr ,0 119,1 117,6 113,4 98,3 81,1 69,1 60, Av tabe 6 og figur fremgår det at eneyrkesfiskerne gjennomsnittig oppnådde høyest tota nettoinntekt_ i adersgruppen 4549 år, og hovedyrkesfiskerne og biyrkesfiskerne i adersgruppen 3034 år. Eneyrkesfiskerne hadde gjennomsnittig avest inntekt i den yngste adersgruppen 1519 år, mot hovedyrkesfiskerne i nest edste adersgruppe 6064 år og biyrkesfiskerne i edste adersgruppe. Av tabeen og figuren fremgår det eers at eneyrkesfiskerne i ae adersgrupper oppnådde høyere tota nettoinntekt enn hoved og biyrkesfiskerne, og at forskjeen i enkete grupper var 1neget stor. I adersgruppen 6064 år å biyrkesfiskerne over hovedyrkesfiskerne i inntekt, men i samtige andre adersgrupper hadde hovedyrkesfiskerne høyere inntekt enn biyrkesfiskerne. Ser en på de enkete kurver i figur, finner en tides nokså store og uventede sprang i inntekten. Ujevnhetene skydes troig i første rekke at materiaet innenfor de enkete adersgrupper ikke er het representativt. En må derfor være varsom med å trekke konkusjoner på basis av de gjengitte kurver.!(urvene ska bare vise hovedtendensen i samvariasjonen meom inntekt og ader og det tinærmede nivå for inntekten for de uike kategorier av fiskere. Figur viser gjennomsnittsinntekten for de uike adersgrupper i NordNorge og i andet for øvrig. Av denne figuren ser en at gjennomsnittsinntektene var avere i NordNorge enn i andet for øvrig i ae adersgrupper unntatt de to edste. Forskjeen meom fiskernes inntekter i NordNorge og i andet for øvrig var mindre i 1965 enn i de foregående år. 40 F. G. nr. 4, 15. juni 1967

23 f:i.j.sn. /nntek pr. fisker Kr / / /8.000 /7.000 / /e?.ooo //.000 / netto t:?10()0 &.ooo s.ooo , /000 Fig.. ~~ : 1: 1: 1:... Ent!>f/rkesjiskere #o/edf/rkes/skere B}'rAesjtskere Sammenfatning. Inntektsstatistikken for 1965 bygger på ikningsutskrifter for i at 3.98 fiskere som er tifedig trukket ut fra 66 kommuner som skue gi et representativt tverrsnitt av fiskerinæringen. Utvaget er trukket sik at en får størst presisjon i taene i tabe og 4, som en anser som de viktigste. Fiskerne i utvaget var ae i aderen 1569 år og hadde vært minst måneder på fiske i Utvaget omfatter 8, prosent av ae fiskere i andet iføge fiskeritsatistikken for I statistikken er tatt med fiskernes nettoinntekter av så ve fiske som annen virksomhet. I nettoinntektstaene er trukket fra samtige kostnader som knytter seg ti opptjeningen av inntekten, inkusive avskrivninger, samtige gjedsrenter og utgifter ti fees kosthod. Statistikken viser en tota gjennomsnittig nettoinntekt pr. fisker på kr Herav var kr netto fiskeriinntekt. I forhod ti 1964 økte den totae nettoinntekten med 40,0 prosent, og fiskeriinntekten med 45,5 prosent. Av de uike andsdeer hadde Møre og Romsda størst tota gjennomsnittig nettoinntekt pr. fisker med kr Lavest gjennomsnittsinntekt hadde Skagerakkysten med kr For riket i at var det eneyrkefiskerne som oppnådde størst tota nettoinntekt pr. fisker med gjennomsnittig kr , deretter kom hovedyrkesfiskerne med kr og biyrkesfiskerne med kr Sammeniknet med 1964 hadde eneyrkesfiskerne en inntektsøkning på hee 5,4 prosent. Inntektsøkningen for hovedyrkesfiskere og biyrkesfiskere var henhodsvis 9,5 og 1,9 prosent. Fiskerne sett under ett oppnådde størst tota nettoinntekt i adersgruppen 3539 år med gjennomsnittj ~~ $~ J~ J x ::.~ :Jj g~ g~ /!~der ig kr. 19.5, mens fiskerne i edste adersgruppe, Gjennomsnittig nettoinntekt for fiskere i uike kr adersgrupper Riket. ar 6569 år, hadde avest inntekt med gjennomsnittig Tabe 6. TALL FOR GJENNOMSNITTSINNTEKTEN I ULKE ALDERSGRUPPER Ae Adersgrupper 5;1910; 415;9130;34135;39140;44145;49150:54155:59160;64165:69 ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar ar (... kr...) Eneyrkesfiskere Hoved yrkesfiskere Biyrkesfiskere Fiskere i at Fiskere i NordNorge Fiskere i andet for øvrig F. G. nr. 4, 15. juni

24 G_;:sn. pr. fisker Kr..?.000 c1.ooo /8.000 /1.000 /6.000 /.5: nettoinntekt / /t!!.ooo 1/.000 / s:ooo /.000 IS Fiskere/ NordNorge F/:Skerea11de /OI" øvrig 0 5 _ 30 _ 35 _ 40 _ 1s St/ ss 60 _ 65 Engish Summary. The Fishermen's Annua! Income Inquiry for 1965 is based on income data suppied by the Norwegian tax authorities. A stratified random sampe drawn from 66 municipaities incudes 398 fishermen. The sampe is designed and drawn in such away that one obtains highest reiabiity in the figures of tabe and tabe 4, which are considered the most important ones. The fishennen in the sampe were a between 15 and 69 years od and had been engaged in fishing at east two months during The sainpe incudes 8.1 per cent of a fishermen according to the Officia Fishery Statistics of The net income concept used in the inquiry comprise wages and shares from net proceeds in fishery and abour and capita! income from other sources. Depreciation costs, interest on borrowed capita!, food expenditures and some other 1ninor items reated to the earning of the income, are deducted. According to the inquiry, the net income per fisherman averaged N.kr out of which N. kr was derived from fishing. Compared with 1964 this was an increase of 40.0 per cent and 45.4 per cent respectivey. The highest average income was obtained by fishernen from the M!Zre og Romsda district, viz. N. kr , whie the owest was obtained by fishermen on the Skagerak coast, viz. N. kr Of the various categories of fishing, soe occupation gave the highest average income per man, N. kr , foowed by main occupation, N. kr and subsidiary occupation, N. kr. I Compared _ A~ :r with 1964 this represents an increase of 5.4 per cent 19 :? # 49.5? åre. for soe occupation, 9.5 per cent for main occupation Fig.. Gjennomsnittig nettoinntekt for fiskere i uike and 1.9 per cent for subsidiary occupation. adersgrupper NordNorge og riket for øvrig. Fishermen in the age group 3539 years obtained Inntektsfordeingen for ae fiskere i undersøkesen viser at 5,5 prosent hadde en inntekt på under kr , 0,0 prosent hadde fra kr ti kr , 4,1 prosent hadde fra kr ti kr og 30,4 prosent hadde over kr i inntekt. For ae fiskere i riket sett under ett skrev 81,4 prosent av nettoinntekten i 1965 seg fra fisket, 4,4 prosent fra jord og skogbruk og 14, prosent fra andre inntektskider. Netto arbeidsinntekten utgjorde 89 prosent av den gjennomsnittige fiskeriinntekten, mens kapitainntekten av båter og nøter utgjorde I prosent. the highest net incmne, N. kr. 19.5, and the odest fishern1en, age group 6569 years, obtained the m v est income, N. kr. 9,874. The income distribution shows that 5.5 per cent of a fishermen earned ess than N. kr , 0.0 per cent earned N. kr , 4.1 per cent N. kr and 30.4 per cent more than N. kr Of the tota net income 81.4 per cent was drawn from fishing operation, 4.4 from agricuture and forestry and 14. per cent from other sources of income. The average net income frmn fishing was made up of 89 per cent abour income and I per cent capita! surpus on vesse and gear. 404 F. G. nr. 4, 15. juni 1967

25 o Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i februar 1967 og januarfebruar 1966 og Fiskesorter og sagsag Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in February 1967 and JanuaryFebruary 1966 and ising og Av dette ti Ofwhichfor Januar Februar Januar fersk her opp Species and saes organisations Februar Februar 1967 bruk frysing hengin g sating meti maing agn fresh freezing drying sating se ring reduction ba it consump canning Fiskesorter.)pecies : tonn 1000 kr tonn 1000 kr tonn 1000 kr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn A Ee... o 3 o 3 o Strømsid og stavsid Siver smet. Lodde Capein Laks, sjøaure Samon, Sea trout.. o o Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut Marefyndre Witch 4 3 Rødspette Paice o Annen fyndrefisk Fatjish, other o o Brosme Torsk Hyse Haddock Skrei Spawning cod V år torsk Finnmark young cod Annen torsk God, other 7 Øyepå Norway pout Hvitting Whiting o Lyr Poack o Sei Saithe Lysing Hake o Båange Bue ing Lange Ling o Annen torskefisk Other cod species Skreiever Liver, spawning cod Vårtorskeever Liver, Finm.y.cod. Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe Skreirogn Roe spawning cod Annen torskerogn Roe, other cod Vintersid Winter herring Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring Nordsjøsid North Sea herring Isandssid ceandic herring... Brising Sprat Makre Mackere Pir Young mackere... Makrestørje Tuna.... Størjeever, Liver, tuna... Tobis Sandee U er Redfish O. tion Steinbit Catjish I Horngje Garfish..' Breifabb Nfonk Pigghå Dogfish ' 85 Håbrann Porbeage Brunhai Brown Shark... Sverdfisk Swordfish... Diverse haiarter Shark, other... ~ Skate, rokke Skate, ray Krabbe Crab... 3 Hummer Lobster Sjøkreps Norway obster O Reke Deep water prawn Akkar Squid Hoder Heads Tang og tare Seaweed, dried Annen fisk Fish, other o o 397 Annen ever Liver, other Annen rogn Roe, other I at Tota ) Sagsag Saesorganizations: i Fjordfisk S/L Skagerakfisk S fl Rogaand Fiskesagsag S /L S fl Hordafisk Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnmøre og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag Norges Makreag S fl Håbrandsfiskernes Sasag... O Norges Levendefiskag S /L Noregs Sidesasag Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag, Harstad Omsatt utenom sagsagene I at Tota Av dr tte 79 tonn ti dyrefor. Of which 79 tons used as anima feeding sttiffs.