KLIPP TOPPE AV SKATTEN!

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN KLIPP TOPPE AV SKATTEN! Kystens Forretningsbank Nå kan vi tiby skattefri banksparing Kontakt oss for nærmere oppysninger TROMSØ TRONDHEIM BERGEN SVOLVÆR HONNINGSVÅG BÅTSFJORD VARDØ MEHAMN. NOVEMBER 1967

2 fi~k(t~ GANG. NOVEMBER ÅRGANG 44 A V N N H O D ET D ETT E N R.: Side Fiskeriinspektørenes kvartasberetninger: Møre og Trøndeag. kvarta Rapport fra M/S «Havdrønn vedr. veiedningstjeneste etter sid, 8/610/ Rapport om veiedningstjeneste med M/S «Havdrøn» ved Isand og Bjørnøyfetet aug.sept Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeridirektoratet Rådstupass 1 O Bergen Teefon: 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 69181, eer på bankgirokonto 1515/8 og 1 98/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementprisen på Fiskets Gang er kr. 5,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 5,oo pr. år. Øvrige utand kr. 1,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 758 Fiskerioversikt for uken som endte 8.. oktober uken ti 8. okt var værforhodene svært dårige i Nordsjøområdet og devis dårige i NordNorge. Imidertid be det fisket ganske bra i Finnmark, hvor b. a. inefisket for Vestfinnmark og Båtsfjord var bra. Også Troms hadde mer fisk enn uken før. På Nordmøre hadde en enkete dager med ti des bra notfangster av småsei. Lenger sør var de and ete fiskekvanta små overat. Pigghå gjorde seg mest gjedende gjennom en de fangster fra Shetand. NordNorge var feitsid og småsidfisket forhodsvis betydeig og nå med størst tigang i Ofoten og Hegeandsområdene i Nordand. Det er småsidbanding en får for det meste, i sør i Nordand også noe mussa. Trøndeag og Romsda har også en de fiske. Nordsjøen foregikk det overhode ikke noe fiske Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Det medes om devis dårig vær, men om ukefangst på 05,9 tonn fisk og 8, 7 tonn reke mot 978 og 10, tonn uken før. I fisket detok det 47 båter, hvorav tråere, 85 motorfarkoster og O åpne båter med samet besetning på 655 mann mot uken før 410 farkoster og 667 mann. Med trå be det tatt 7 5, tonn, med garn og not 78,6 tonn, med ine 01,4 tonn og med snøre 5,6 tonn. Det be andet 55, tonn torsk, 091,8 tonn hyse, 54 tonn sei, tonn brosme,,6 tonn kveite,,5 tonn fyndre, 4,5 tonn steinbit, 15,1 tonn uer og 7,1 tonn båkveite. Leverutbyttet be på 689 h og det be tivirket 0 h damptran. Troms: Fiskeriinspektørens ukeoppgave viser at kystkommunene hadde tigang på 7 7 4,4 tonn fisk og reke mot 55 7 tonn uken før. Det be andet 14 tonn torsk, tonn sei, 4 tonn brosme, 1 tonn hyse,,5 tonn kveite, 71, tonn båkveite, 48,4 tonn uer, itt ange og 8,6 tonn reke. Vesteråen: Bø meder om meget gode utsikter for notfisket etter sei. Det ga ukeparti på 0 tonn. Andenes hadde 110 tonn i ukefangst, som inkuderer en tråer med 56 tonn ikt av torsk og hyse. I ukefangsten inngikk tonn sei, 1, tonn torsk, 5, tonn uer, 1,1 tonn kveite, 6, tonn hyse og 4 tonn ange og brosme. SørHegeandSørTrøndeag: Distriktet hadde i uken som endte 1. oktober tigang på 8, tonn fisk. Det be andet 1 tonn torsk, tonn sei, tonn yr, 4 tonn ange og brosme, 4 tonn hyse, 5 tonn kveite, tonn rødspette, tonn uer og tonn pigghå. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 0 tonn evende torsk, ti Bergen F. G. nr. 44,. november 1967

3 fisk brakt i and i Finnmark i tiden 1. januar 8. oktober Anvendt ti Fiskesort Meng.. Httm J Oppde Ising og frysing Rund Fiet Satmg 1 Hengmg tikk maing tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk Annen torsk Hyse Sei Brosme _, 49 Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk 1 1 I at J5o 141J8 7 J «pl 9/1066, «pr. 0 j j Lever h. Tran 1979 h, rogn 49 h, herav satet 1 h og fersk 17 h. Herav rotskjær av oddetorsk 196 tonn av annen torsk 19 tonn, og av sei 77 tonn. 4 Tran 16 h. Rogn 174 h, herav satet 16 h, fersk 1 h. 5 Ti dyrefor. 1 tonn, ti Hordaand 8 tonn og en brønnbåt be anagt for Oso med 718 tonn. Den ventes fremme. november. Bergen mottok for øvrig også 4 tonn evende småsei fra Rogaand, hvor ukens evendefiskutbytte for øvrig var på O tonn. Hordaand hadde av evendefisk ukeutbytte på tonn småsei og fikk tiført tonn av samme fra Sogn og Fjordane. Møre og Romsda: På Nordmøre hadde en i uken som endte 1. oktober tigang på 6 tonn fisk, hvorav 8 tonn torsk, 89 tonn sei, tonn yr, 6 tonn ange, 118 tonn brosme, 4 tonn hyse, tonn kveite, tonn uer, tonn skate og 4 tonn hå. I forøpne uke kom det inn 4 bankbåter fra Haten og Trænabankene. De hadde ti 60 tonn, tisammen 15 tonn, mest brosme. Småtråere tok 6 småseifangster på ti 7 tonn, tisammen 65 tonn på Eggakanten, og notag hadde 6 fangster på ti 5 tonn, tisammen på ca. 00 tonn småsei, som er åssatt og går ti fietskjæring. Sunnmøre og Romsda meder om i ten fiske tigang grunnet stadig dårig vær. Ukefangsten be 15,8 tonn, hvorav 4 7 tonn torsk, 1 tonn sei, 0 tonn ange, 8 tonn brosme, 5 tonn hyse, 0,9 tonn gufyndre,, tonn hå, 0,6 tonn å, 0,9 tonn hummer og 9,5 tonn diverse fisk. F. G. nr. 44,. november 1967 Fisk brakt i and i Troms i tiden 1. januar 8. oktober Anvendt ti Fiskesort M~:g Ising og frysing Sa Hen Her~ Dyre Rund Fiet ting ging rkk for tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Annen Reke I at... 14o «pr.9/ j ! 401 «pr.0 /1065/ j1s o Damptran 1889 h, ever 77 h. Rogn 168 h. Herav satet 15 h og fersk 151 h. Sogn og Fjordane: Det be andet 10 tonn fisk, hvorav 101 tonn hå, som vesentig stammet fra Shetand, samt 1,4 tonn torsk,,5 tonn sei, 11,1 tonn ange og 0,9 tonn brosme samt noe havå og å, samt skate. Hordaand: Ukefangsten, inkusiv tonn evende småsei, be på 16 tonn. En hadde av død fisk 10 tonn pigghå, hvorav 40 tonn fra Shetand, samt tonn diverse fisk. Rogaand: Det medes om meget dårige værforhod og av vanig fisk be det andet bare O tonn i evende og 0 tonn i død stand. Utenom dette be det tatt 160 tonn pigghå, ink. en Shetandsbåt med 51 tonn. Skagerakkysten: Det be andet 40 tonn fisk og evert tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder om fisketigang på 4 tonn. Makrefisket: Dette var for det meste hindret av været, og ukeutbyttet innskrenket seg ti 10,5 tonn tatt med harp. 759

4 Fisk brakt i and i.vesteråen Nord;. Hegeand tiden Fisk brakt i and i området SørHegeandSørTrøndeag 1. januar14. oktober i tiden 1. januar1. oktober Uken ti 14/ I at pr. 7/ I at pr. 14/ Mengde Fersk tonn tonn Fryst Anvendt ti Sat Henging ing tonn tonn tonn Iføge oppgaver fra Råfiskaget, Svovær. Her Oppme matikk ing tonn tonn Dessmen av sjøtivirket fisk: pr. 7/ tonn tørrfisk og 18 tonn satfisk, pr. 14/ tonn tørrfisk og 1 tonn satfisk. Størje: Rogaand Fiskesasag meder om utbytte i uken ti 1. oktober på 4 tonn størje. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk,5 tonn kokte og tonn rå, Skagerakfisk 4 og 4 tonn, Rogaand ingen reker, Hordaand heer ingen. I Troms be rekeutbyttet 8,6 tonn og i Finnmark 8, 7 tonn. Av hummer hadde Sunnmøre og Romsda 0,9 tonn, Sogn og Fjordane 94 kg, Rogaand tonn, Skagerakfisk 0,5 tonn og Fjordfisk 1,4 tonn. Sogn og Fjordane meder om ukefangst på 48 7 stk. krabbe. Sid, brising og øyepå. Feitsid og småsidfisket: I NordNorge be ukens sideutbytte på 8 95 h mot ve h uken før. I Finnmark hadde en h, hvorav på Laksefjord h, Porsanger 000 h og Ata/ Rafsbotn h, som at beskrives som bandingssid. Troms hadde h iknende vare, hvorav på Kvenangen 800 h, Nordreisa 800 h, Kåfjord 7 50 h, Guesfjord 80 h, Usfjord 00 h og Dyrøysund 50 h. I Nordand aene be det tatt h, hvorav i Ofotenavsnittet h og Hegeand h. I sistnevnte inngår h sid av størresesgruppe fere enn 5 stk. pr. kg. Bant annet har det vært tatt en de mussa på Ursfjord, som everes ti hermetikk. Det er tae både om størrese 10/1 cm og 1/14 cm. NordTrøndeag hadde i uken 95 h mussa 10/1 cm ti hermetikk og 455 h 1/19 cm ti sating og frysing. Fiskesort Mengde Anvendt ti Ising Her sing ting Sa Henog fryging Fiskeme me og tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse O 4 Kveite Rødspette Marefyndre... 1 Uer Steinbit Skate og rokke. 4 4 Håbrann Pigghå O O Makrestørje.. Annen fisk I at , 4 IS «/ «/ IS 19 I I føge oppgaver fra Norges Råfiskag, Trondheim. Lever 197 h. Tran 51 h. Rogn 55 h.. BuhomsråsaStad: De omtrentige ukefangster be h (mest feitsid) i Trøndeag, nærmere h i Romsda og 800 h på Sunnmøre. Det be fisket 6 57 O h feitsid og 5 1 h småsid, hvorav ti sating 168 og 6 h, hermetikk 77 og 700 h, fabrikk og 41 h, agn 75 og 8 h samt ti innenandsbruk 64 h feitsid. Sør for Stad var fisket fustendig ubetydeig. Fjordsid: Det be fisket 1,6 tonn i Fjordfisks og 15 tonn i Skagerakfisks distrikt. Siden be sogt ti konsum innenands. N ordsjøfisket: Det hersket fangstforbud ti 6. oktober k. 8. Senere var det storm og andigge. Brising: I distriktet BuhomsråsaStad be det i uken fisket og evert ti hermetikk 4 70 h ( 50 skjepper) brising. Sør for Stad hadde en itt nystengning i Hardanger, og for øvrig be det tatt av 760 F, G. nr. 44,. november 1967

5 Fisk brakt i and i Møre og Romsda i tiden 1. januar 1. oktober Anvendt ti Fiskesort Ising Skrei.... Annen torsk... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Rødspette.... Marefyndre... Å.... Uer.... Steinbit.... Mengde og fry, ~a Hen Ftskeme sing tmg Her 1 me og ging tikk dyreior tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skate og rokke. 175 Håbrann..... Pigghå Makre.;;tørje.. Annen fisk Hummer Krabbe I at Herav: Nordmøre... ' Sunnmøre og Romsda I at / (( /O o1o 1 Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 106 h. 8 Damptran 101 h. Rogn 1807 h~ herav satet 577 h, fersk 10 h. 4 Herav 854 tonn satfisk o: 1468 tonn rå{isk. 5 Herav 658 tonn satfisk o: 11 tonn råfisk. tidigere ås i Osofjorden. Ukeopptaket utgjorde skjepper, hvorav ti eksport 900 skjepper, ti hermetikk skjepper, innbefattet 900 skjepper ti ansjos. Øyepå: Nord for Stad be utbyttet 8 h og sør for Stad 4 h. Summary. In the week ending October 8th the weather conditions were bad in the North Sea area and part! y adverse aso off North Norway. F. G. nr. 44,. november 1967 Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar 1. oktober Fiskesort I at Av dette ti Ising og. r heng~ her oppf. satmg. 'kk r rysmg mg met1 rna mg tonn tonn tonn tonn tonn Torsk Sei Lyr Lange Brosme... ~ Hyse Uer Kveite... Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å Havå Hummer Krabbe Annen fisk I at... j «pr. /1066\ «pr. / Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. 11 Lever 118 h. Rogn 458 h. Herav 406 tonn satfisk o: 697 tonn råfisk. 4 Herav 4 tonn satfisk o: 7 tonn råfisk. tonn Finnmark had, however, wet fisk andings of 06 tons compated with 97 8 tons in the week ending OctobeT 1st. The ongine fisking gives hetter resuts now. In the andings 55 tons of cod, 09 tons of haddock and 54 tons of saithe are incuded togethet with minot anwunts of other species. T Toms report of 77 4 tons of wet fisk and deep water PTawn compared with 557 tons the PTeceeding week. The andings wete sma in amost a the west coast parts from Aaesund and southwatds. The suppies were comparativey greater of dogfish than other species. The andings of fat and sma hetring amounted to hectoittes compared with hectoitres the PTeceding week. Of the catch was hectoittes taken in North N otway, mainy in N otdand county. No putse seine fisking took pace in the North Sea. 761

6 fisket etter sid og h1~dustrifisk samt brising og makre uken /108/10 og pr. 8/ Brukt ti Feitsidfiskernes Sagsag, H H Harstadkontoret (Grense Jakobsev Buhomsråsa) Feitsid Småsid Lodde Øyepå 'fobis... 4.I at Feitsidfiskernes Sagsag, Trondheimskontoret. (BuhomsråsaStad) Nordsjøsid Feitsid... 6 s7o Småsid Øyepå To bis I at Noregs Sidesasag (Sør for Stad) Nordsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... To bis... I at... 1 I at: Nordsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Vintersid.... Isandssid.... Fjordsid.... Sid i at 1....,»» pr. 9/1066 Lodde... Øyepå.... Tob~ >~ 1 tp;.'9ho _:_ 6 6 j Brising, skjepper..» pr. 9/1066 Makre, tonn» pr. /1066 I uken I at Fersk, ising Frysing : , ' 11 16, : 1 17 S It' Herme~ Dyre og Me og Eksport Innen. Konsum Agn a mg tikk fiskef6r oje H = , 16 1~ = = H ~ = so ~ 6 05' j 48 79, 1~1 4 1~ H H H I ' = = = 9 7; 8 484' , , 9 = = = H = ~ , 7 477' =~ = H H o! B , ' : ' , , ! ' Da summen også tar med vintersid, isandssid og fjordsid er den ikke i samsvar mc'd summen av mengdene under de oppførte omsetningsag. Herav h ti] røking. Pr. f O. 4 Herav ti røking 461 h tønner. 6 Korrigert. Fiskets Gang Ukentig tidsskrift fra Fiskeridirektøren STATISTIKK FISKENYTT AKTUELLE ARTIKLER fra inn og utand 76 F. G. nr. 44,. november 1967

7 Makr efisket. 1 Anvendese 1967 i tiden I at 14/101/10 1/10 tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing. fietert Frysing, søyd Sating... 1 Hermetikk Agn.... Dyre og fiskef6r Røking Diverse Me og oje I at Etter oppgaver fra Norges Makreag S/L. Levert ti sidemeindustrien. Beretning for. kvarta I at pr. /10 tonn Fra Fiskeriinspektøren i Møre og Trøndeag, Reidar Dybos. Det var stort sett gode værforhod som vanig på denne årstid, 1nen de siste ukene var det ti des uroig vær på enkete fiskefeter. Enkete fiskerier har for øvrig vært hindret av reguerende besten1meser på grunn av avsetnings. vansker for produstene, b. a. for sei og sid. J)et_ kan nevnes at det for seinotfiske i SørTrøndeag og Nordmøre var 4550 dagers fiskestopp fra utgangen av mai ti utgangen av kvartaet. Dette fiske var også begrenset 1 dager i uken ved hegedagsfredning. For sidefiske og makrefiske i Nordsjøen ti industriproduksjon var fiskestopp også etabert. No en båter everte i denne tiden sine fangster i utandet ti stor forarese for de fiskere son1 innstite fisket. Sagsagene har nå fått ovbeskyttese for omsetning av sid og makre fra norske fiskere ti utenandsk havn eer evering ti utenandske fartøy. Sidefisket. For de sidefiskere fra Møre og Trøndeag som detok i fiske på fjen1e farvann, i N ordsjø en, ved Bjørnøya, Svabard og i Barentshavet var det gode fangstforhod med ti des rike forekmnster av makre og sid, 1nen avsetningsforhodene for industrisid var utifredsstiende, og en betydeig de av fangsttiden kunne ikke utnyttes ti fangst, men ti ange transporter eer ti ørkesøs ventetid. Et kvakokeri, som be utstyrt so1n fabrikkskip for sideprodukter, gikk ut ti fetene ved Jan Mayen og BjørnØya. Det var fere Bergensfirma smn var interessert i denne ekspedisjonen, og r~esutatet be tønner satsid, 70 tonn frosset sid og 70 fat sidoje, etter seks ukers fangsttur ti sidefetene i N O'rdi,shavet. Det var snurpenotbruk so1n san1arbeidet med denne ekspedisjonen, men det be også mottatt sid fra andre fartøyer. Ekspedisjonen gikk ut 8. juni og første fangstdag var. jui. D~et er også foretatt veykkede forsøk med akesating og nedkjøing av sid i tank på fiskefetet. Også disse forsøk har vist at det er 1nuig å forede sid med god kvahtet av snurpenotsid, som fiskes angt ti havs, når fartøyene innredes og ut~tyres for sik foreding, og besetningen mnbord innstier seg på en best muig triyttese av fangsten som verdifu menneskeføde. Dette er to vizjtige forsøk på en mer v:erdifu og avans,ert utnyttese av de store side og makreforekomster son1 norske fiskere den siste tid har skapt fangstmuigheter for, og titakene bør vies Feitsidfiskernes Sagsag Teegramadresse: Sidkontoret Hovedkontor: TRONDHEIM Teefoner: Teefoner: Nyhetstjenesten,,,,,,.., 6 07 Direktør Nordheim,,,,,, 067 Kontorsjef O. Rørbakk, Sagsavdeing.,.,.,,,,,, 084 Direktør Nordheim, pers,, 6 09 Sentrabord..,...,.,,, 069 Hovedkontor: HARSTAD O. Rørbakk, privat..., Distriktskontorer: Åesund, Mode, Kristiansund N., Rørvik, Sandnessjøen, Tromsø, Honningsvåg, Vadsø Oaf Knudsen A.s Ber~en Meker i fiskeprodukter Teegr.adr. «Tranknudsen». Tefon 0018 Riksteefon etter kontortid F. G. nr. 44,. november

8 nødvendig optj'merksomhet og støtte, sik at det økonomiske re su tat av dette initiativ kan sttå i forhod ti resutatene ti de fiskere som foretrekker enke og traqisjonee fangst og behandingsmetoder, som ikke gir muighet for annen anvendese enn råstoff tii. fiskemeindustrien. En prioritering av anstrengeser for å kunne bruke n1est muig sid og makre som menneskeføde skue v~re innys1ende. Både fiskernes organisasjoner og myndighetene skue være interessert i å ~tøtte opp om nye titak som kan fremme en sik utviking. Sidefisket på Isandsfetene be i år fustendig misykket, og både drivgarnbåtene og snurpenotbrukene som var utrustet for å fiske isancss1id, måtte fytte nordover ti fetene ved Jan \1ayen, Bjørnøya og Svabard, der det ti des var store forekomster av sid av fin kvaitet. En utbygging av si}deindustrien er sikkert også nødvendig for å kunne motta de store sidefangstene som det nå synes å være muighet for, så fremt det viær seg at sid!ebestanden tåer denne store beskatningen. Feitsid og småsidfisket for Møre og Trøndeagskysten var dårig i jui og august. Fra sutten av august og i september ~tok dette fiske seg itt opp, og for Trøndeag var det en tid brukbart feitsidfiske på Tarvahavet og for Vikna. Det var småfaen sid, som. det be evert en de av ti agn og ti fersk anvendese, men mesteparten gikk ti sidojefabrikkene. Det er fisket en de mussa på Mørekysten, og det var god etjterspørse etter mussa ti hennetikk. Dessvene var det bare tnuig å dekke en beskjeden de av det kvantum feitsid som kunne vært omsatt ti sating, ti gode priser. Seifisket. Sommerseifis1ket i \1Øre og Trøndeag er sterkt preget av nye og større, men ettere notredskaper og kraftbokkutstyr som n1.uiggjør fiske på større dybder, men også anvendesen av småsei ti frosset fiet. Fangs1teffe<.Jten gjør det muig å sepe inn og åssette store kvanta so1n overføres m~ed brønnbåt ti fietaneggene som evendefisk. Det forutsetter en særdees fin kvaitet, så fremt størresen av fisken er passende for fietmaskiner smn er anskaffet for dette formå. Det everes nå både tyske, svenske og noisjke fietmaskiner for småfisk, og fere og fere anegg bir utstyrt med sike maskiner, n1en pro~ duksjonskapasiteten er fremdees utistrekkeig ti å motta de stadig større fangster som bir åssatt, sik at betydeige kvanta må sippes eer everes ti annen anvendese hvis det er muig. Omsetningsvansker for fiskefiet har også medført ang agringstid for produktene og derav fø ~ende kapitabinding og rentebeastning. Produksjon av fiskefiet, også av sei, har derfor vært begrenset ti en viss prosent av tidigere års produksjon, og det har skapt vanskeigheter for nye fietprodusenter som har anskaffet maskiner og fryseutstyr. Omsetningsforhodene for tørrfisksei stitnuerte BERGEN Teefonsentr Teegramadr. «Kitte» Engrosomsetning og eksport av sid og fisk Spesiaitet i fersk og frossen aks ørret MARNA diesemotorer for fremdrift og stasjonært bruk. Grunnet stor driftssikkerhet og minima sitasje er MARNA diese bant de edende motorer og everes i fere størreser. Be om tibud med utførige oppysninger og referanser. MANDALS MOTORFAIJRIK MiNDL Teefon 1871 Brødrene Lothe A.s FL YTE DOKKEN HAUGESUND Skipsbygging. Skipsreparasjoner Teefon: 6084 Teegramadr. «Fytedokken» 764 F. G. nr. 44,. november 1967

9 ikke ti tørrfiskprod!uksjon, og det be i høst ikke n~ottatt sei av noen vesentig betydning ti henging. En de sei be satet, men det har også vært iten etterspørse etter denne vare. Det be iandført ca. 000 tonn mindre sei dette kvavta i distriktet sammeniknet med tisvarende tid i fjor. Bankfisket med ine ved kysten har også i år gitt gode dri~tsresuta.ter, men detakesen i dette fiske var dårig. Fra fiskefetene ved Shetand, Færøyene og Isand er det iandført betydeige fangster av ange, brosme og annen inefisk, devis som satfisk 1nen også en de frosset eer iset ferskfisk. Linefiskerne på Grønand og NewFoundandsfetene har hatt ange turer, og firere båter kom fra første fangsttur i år i jui og august. Dette skydes i noen utstrekning at det en tid var dårig med fisk på disse fiskefetene, men i sammenigning med tidigere år, også det at båtene er større enn de son~ tidigere detok i dette fiske. Også for tråerne som fisket i disse farvann var det en tid dårig fi1ske og ti des også dårige værforhod. En av fabrikktråerne avbrøt turen uten å få fu as1t. Det var noe bedre avsetning for satfisk fra fjerne farvann enn forrige kvarta og også noe bedre priser på satfisken. StØTjefisket. Det be i jui tatt en S tørjefangst utenfor Sua, men senere har størjefisket foregått engre sør, utenfor Hordaand, med enkete spr edte fangster utover so1nmeren. Småkvafangsten ved kysten og på bankene utenfor Trøndeag og nordover so godt ti etter fred BYGGING AV FISKE OG FANGSTFARTØY ALT SKIPSREPARASJONER VRI PROPELLERE FRA HK nings1tiden i jui, n~ens det på \førekysten var dårige fangstforhod. På fangstfetene ved Grønand og Shetand var det derimot bedre fangstforhod enn forrige år. BTugdefangsten var devis hindret av dårige værforhod en tid, men det var bra forekomster av brugde på bankene u ten for hee kys:ten fra Andenes og sørover, så fangstkvantumet tisvarer fangsten de foregående år. Fangsten er forhåndssogt ti rimeige priser. Rusefisket ettet tank tok ti s:is1t i august sek som tidigere år. Detakesen var omtrent som føt og også kvantu1net, men de1t var mer småfisk enn tidigere år og Norges Levendefiskag 1nåtte de siste ukene begrense mottak av småtorsk ti 50 % KTabbefisket begynte i år først i september og detakesen i dette fiske har vært omtrent sik som før. Den føvste tiden så det bra ut for fangst, men senere er det bitt dårigere. Omsetningsforhodene for krabbe er gode både ti eksport av evende krabbe og ti hermetikk, og djet har vært vanskeig å dekke etterspørseen. Kvaiteten har vært jevnt god, muigens itt bedre enn forrige år. Det antas at forhodsvis mer av krabben er eksporter,t som evende krabbe enn tidigere. Hummerfisket) sorn tok ti sist i september, har vært dårig hitti. Søknad om ttåkonsesjon. Det er i dette kvarta bare innkommet søknad om tråkonsesjon for en småtråer. Søknaden be sendt SørTrøndeag fiskarag ti uttaese og deretter oversendt Fiskeridirektoratet. Lozae regueringer av fisket. Det er avhodt utvagsmøte for behanding av krav om okae regueringer av fisket i NordTrøndeag, SørTrøndeag og Nordmøre, der forskjeige krav om regueringer av fi:~ket be behandet. En oversikt over registrerte fiskefarkoster smn er sendt Utbyggingsavdeingen i VIØre og Ron~sda1, viser at det for dette fyke fra 1960 ti utgangen av juni i år er registrert 09 fiskefarkoster over 60 fot, men at det i 1960 ikeve var 6 fere båter av denne størrdse enn i Det viser ~eg at ekspansjon i fisket i VIøre og Rmnsda ikke har foregått ved an~ikaffese av større anta havgående fiskefarkoster, men ved overgang ti større båter med bedre EKSPORT AV FROSSEN SILD, FISK, KVALKJØTT. KJØLELAGERISFABRIKKRØKERI STATENS FRYSERI ALESUND TELEFON 144 TELEGRAM: FROSTPRODUKT F. G. nr. 44,. november

10 utstyr og redskap, og med: avgjørende vekt på fiske med dekksnurpenot etter sid og sei, som be muig etter at hydrauisz notkran og kraftbokk be tatt i bruk. Anskaffese av fere fabrikktråere og montering av fryseanegg og eektriske instrumenter for navigasjon og fiskeeting i fartøy som driver fiske i fjerne farvann, betyr også en viktig de av denne eks:pansj on i fisket. Det er sendt Norges Banks avdeinger i distriktet en oversikt over økonomiske forhod i fiskeriene, med henvisning ti de vanskeige markedsforhod for de feste fiskevarer. 1\!Ierkeregisteret. Det er ti merkeregisteret i distriktet mottatt 68 innberetninger, derav 4 medinger om nybyggede farkomer og 7 5 andre nyregistreringer. ReSten var utmedinger, overføringer ti andre merkedistrikter, motorskifte tn. v. Fi5keTsamviTket. For fiskersamvirkeagene i distriktet har dette kvarta vært preget av krabbefisket og seifisket. De feste av fiskersamvirkeagene er pakkere av evende krabbe for Norges Levendefiskag. Et av agene driver også krabbehermetikkfabrikk. Et annet ag som har hermetikkfabrikk, driver denne på borteie ti et hermetikkfinna og foretar sev innkjøp av krabbe ti dette firma. Seiproduksjonen ti tørrfisk har nænnest vært innstit på grunn av umuige omsetningsforhod for tøn~fi 1 siksei, men agene har produsert en de sei 1ti satfisk som det i den første dden av kvartaet var itt etterspørse euter. Enkete fiskersamvirkeag har produsert bankfisk, men det var ujevn tigang på sik fisk. Det har vært bra etterspørse etter bankfisk som tørrfisk og satfisk, men det er ang ventetid for betaingen, s1ik at agene får betydeige beøp utestående i ange tider med derav føgende beastning på driftskreditten og betydeige renteomkostninger. Et av agene som hadde ordnet seg med fietmaskin for seiproduksjon, fant ikke muighet for å kunne sta11te opp denne produksjon sik som markedsforhodene å an, og med de instrukser son1 be sendt ut fra Frionor om everingstnuigheter for fiet i forhod ti tidigere års produz!s~on. Laget hadde ikke fietproduksjon tidigere. Økt torskefiske o'nkring Færøyane. I «Dansk Fiskeritidende» (1. oktober) skrives det at innføresen av 1 mis fiskerigrense ved Færøyane i 1964 uten tvi har vært ti gagn for utviking av torskebestanden ved Øyene. Det er ederen av fiskeriaboratoriet i Thorshavn, mag. scient. J. S. Joensen, som oppyse!' dette i en rapport om forsøksfisket ved Færøyane i 1966, som er bitt avgitt ti Danmarks F'iskeri og Havundersøkeser. Bestanden av torsk synes å være ganske god, hviket skydes fo11ekomster av såkate gode årganger. På den annen side har totre dårige årgange11 etter hinannen be Yirket at bestanden av hyse for tiden er under middes. En har også konstatert gode forekomster av fatfisk, spesiet rødspette og rødtunge, og rappoiiten fastsår, at siden 1 mis grensens innføring er fremmede tråeres fangst av rødtunge bitt mindre enn havdeen av hva den var før. Særig om sommeren finnes en god de av rødtungebesta11den innenfor fiskerigrensen, og bestanden er vokset. Også 766!Ødspettebestanden ser ut ti å være tifredsstiende. Det har også væ11t foretatt forsøk med henbikk på fangst av sjøkreps med teiner i færøyske fjorder. Disse teiner har tidigere vært anvendt i Storbritannia med godt resutat. Resutatet av forsøkene ved Færøyane har vært tifredsstiende. Gjennomsnittsfangsten pr. teine stod fut på høyde med fangsten i engeske og skotske fanrann. Det isandske sidefiske. Av underretning fra Fiskifjeag Isands ftemgår det, at totautbyttet av Isands sidefiske pr. 14. oktober hadde nådd tonn, mens det året før på samme tid utgjorde tonn. Anvendesen var føg ende: Me og oje tonn (i fjor ), frysing 691 tonn (i fjor.49), eksport tonn (i fjor 0), satet tonn (i fjor 8.0 tønner). Med hensyn ti ukeutbyttet kan det oppyses at uketiveksten var 9.45 tonn, hvomv bant annet satet 9.71 tonn. Ved ukens sutt foregikk fisket på 65 N og 8 V. Canada prøver fytetrå ti sidefiske. Av en meding fra US Bureau of Commercia Fisheries av 6. september fremgår det at fytetråfiske etter sid nyig er bitt veykket gjennomført av en ombygget skj egraver, som i siste uke av august fanget 00 tonn og hadde oppti 0 tonn i en enke haing etter 0 minutters seping. Fangsten be tatt på vestsiden av Digby Nede, Bay of Fundy, i dagsys mens siden sto for dypt og spredt ti veykket snurping. Fartøyet fisket på dybder fra 5 ti 40 favner og tauet ti 0 favner over bunnen. Under fiske har tråen bredde på 70 fot, dybde på 40 fot. Lengden er 00 fot og spredningen skjer ved hjep av hydrofoi oterbord av stå, som hver veier 400 bs. Dette statsprosj ekts hurtige veykkethet vekker fiskerinæringens interesse. Det er første gang at større kvanta sid er bitt tatt med trå av kanadisk fartøy på Atanterhavskysten. Forsøkene fortsettes. Japans fiskefarseproduksjon stiger. Produksjonen av fiskefarse (minced fish meat), som danner råvare ti fiskepøser og fiskekaker i Japan og som første gang be tatt opp i 1965, stiger år for år ansporet av økende omsetning av fiskekaker, skrives det i en US Bureau of Commercia Fisheries meding, hvis kide er de japanske aviser «Suisan Tsushin» og «Nihon Suisan Shimbun» av 5. og 4. september. Den japanske fiskekakeindustri, hvis F. G. nr. 44,. november 1967

11 produksjon i 1966 utgjorde m. tonn sies å oppeve en «stie boom», idet fiskekakekonsumet i Japan stiger med ca. 10 0/o årig, en oppgang som har pågått siden 196. I 1967 venter en at «minced meat»produksjon vi nå tonn eer 50 0/o mer enn i Produktet (tiberedt hovedsakeig av Aaska poock, makre og fatfisk) tivirkes av fabrikkskip i Beringshavet og NordStiehavet, av andfaste anegg i Hokkaido og av fiskeridrivende som opererer i Kinahavet vest for 18de østige engdegrad. Produsentprisen noteres i om ag $ 40 pr. short tonn for fabrikkskipsprodukter, $ 15 pr. short tonn for farse av Aaska poock og $ 454 pr. short tonn for farse av fatfisk tivirket i Hokkaido. I år ventes som nevnt en produksjon av «minced meat» på tonn, hvorav tonn fra fabrikkskip, tonn i Hokkaido og tonn fra Kinahavsfisket. I fjor utgjorde produksjonen tonn og i tonn. Det isandske sidefisket på Nord og Østandet. Fiskifeag Isands meder at det i uken som suttet 1. oktober be iandført i at 4 05 tonn sid fra ovennevnte feter. Den samete fangst hitti i år er dermed kommet opp i 90 6 tonn. Av ukens fangst be satet 577 tønner og frossen 50 tonn. Sesongens fangst er anvendt sik: Ti sating tonn ( opps. tønner) Ti frysing 741» Ti industri » Ti utandet » Ti samme tid i fjor var totafangsten 5 95 tonn, som var anvendt sik: Ti sating tonn (8 0 opps. tønner) Ti frysing 454» Ti industri » Fisket be i uken sterkt hindret av storm, og det var først mot sutten av uken at været tiot fangst. Fisket foregikk hovedsakeig ca. 10 sjømi østsydøst av Daatangi. Isands!< tråer utrustes som snurper i Bremerhaven. «AFZ» (1. oktober) oppyser at den isandske sidetråeren «Vikingur», som tihører rederiet Sidar og Fiskimjosverksmidja, Akranes, og be bygget av Seebeckwerft i 1960, nå av samme verksted ska utrustes for snurpenotfiske. F. G. nr. 44,. november 1967 PYR 1 FOR VARMLUFT godkjent for tørre og fuktige rom. Priseksempe: 15 kw transpor tabet aggregat brukskar kr inkusiv avgift. Produsent: A/S PYROX Bergen Avd. Oso: Pogveien b.. Oso 6 Teefon For tideingen av ombygningsoppgaven tør Seebeckverftets grundige erfaringer fra anegget av ringnotsystemet om bord i forskningsskipet «Water Herwig» og den i 1964/65 ti Chie everte tunfiskfanger ha vært bestemmende, skriver tidsskriftet. Tråeren vi få en fustendig ringnotutrustning innbefattet hydrauisk powerbock og vi dessuten bi utstyrt med sidepropeer forut og Aktivror. Isands tors<efis<e jan.juni Fiskifeag Isands har nå offentiggjort taene for de isandske fangster av torskefisket i første havår Den samete fangst er på kg, mot kg i første havår i fjor. Nedgangen i forhod ti fjoråret er dermed redusert ti ca.,5 tusen tonn, etter at fisket i juni i år ga over 5 tusen tonn mer enn i juni i fjor. Av årets fangst er kg iandført av tråere, mot kg i samme periode i fjor. Tråernes ande av fangsten er steget fra ve 1 0/o i fjor ti ve 16 0/o i år. Fangstene er anvendt som føger, med fjorårets ta i parentes: Fietert kg ( kg) Satet » ( » ) Hengt » ( ») Hermetikk.. 55» ( Me og oje » ( Innen. forbruk » Iset » Røkt Uenighet om tors<epris Newfoundand.»)»)» )» )») Fiskerne foranger 4 1 / cents pr. pund for torsk, og inebåter igger fartøyet mens fiskerforbundet ivrer for minstepris. Fiskerne oppmuntres ti å sate sine fangster, hvis kravet ikke imøtekommes, berettes det i «Canadian Fisherman»'s oktoberutgave. Det er generasekretæren i Newfoundand Federation of Fishermen, som nå er gått ti kamp mot de ave prisene, som tivirkeraneggene tibyr fiskerne for torsk I begynnesen av august bekjentgjorde generasekretær Pat Ante at forbundet rådet fiskerne ti å avså sag av torsk ti avere pris enn 4 1 / cents pr. pund denne sesong. Han oppyste at okae anegg hadde betat 8 1 / cent og ti og med bare cent trass i at markedet for frosne torskebokker i New Engand, nå viste tegn ti å arbeide seg ut av den enge trykkete tistand. Newfoundand Fish Trades Association sendte ut en meding som benektet det rosenrøde biede, som Ante tegnet av det amerikanske marked. Det be uttat at det var høyst ureaistisk av Fiskerforbundet å vente at tivirkerne under nåværende omstendigheter vie betae 4 1 / cent. Mr. Ante svarte at hans råd ti fiskerne sto uendret. Hvis ikke tivirkerne vie betae cent burde fiskerne sate fangstene sine sev, fordi satfiskmarkedet var godt med gode priser. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 11. oktober be det i hoandske havner andet tønner fiskepakket satet nordsjøsid sammeniknet med tønner samme uke i fjor. Siden i vår, da fisket begynte, har det vært andet tønner matjessid, tønner fusid, tønner rundsatet sid og 1 tønner tomsid = tisammen tønner sammeniknet med tønner samtidig i fjor. 767

12 RAPPORT FRA MjS «HAVDRØN» VEDRØRENDE VEILEDNINGSTJENESTE ETTER SILD I OMRÅDET FRA ØSTISLAND TIL VESTSPITSBERGEN I TIDSROMMET 8/610/ Av VERMUND DAHL «Havdrøn» gikk fra Bergen den 8. juni med kurs for Isand. Den var utstyrt med ringnot og hadde tønner med for å kunne sate sid. Det har vist seg etter tidigere forsøk å være nytteøst å bruke drivgarn i dette nordige området, da det på denne årstid er ike yst om natten som om dagen, og sida opptrer i jui og august bare i stimer og kontakter. Utenfor ØstIsand undersøkte en fra N 6 0' og krysset nordover angs V 10 00' ti N 65 00' og deretter inn ti Seydisfjord for å evere en de utstyr ti oppsynsskipet «N ornen». I Seydisfjord hadde en kontakt med isandske fiskebåter som hadde vært og fisket i området øst av Jan Mayen. Det hadde ikke vært nevnende registreringer eer fangsting sør for N 70 00'. Sida de hadde vært i kontakt med trakk på NO. Mandag. jui gikk en ut fra Seydisfjord og krysset NO over. Vi hadde ingen registreringer i isandske farvann. Gode fangster NO av Jan Mayen, 4 isandske båter hadde på et døgn tisammen h. «Kosmos IV» fikk 000 h av «Suderøy 5» og «Mjøne» gikk ti Norge med ast... HAVDRON".VII 9.VIII 1967 OVERFLATETEMPERATUR A SNURPENOT SILDEREGISTRERING 76.MEGET GODT JIIIHIII GODT ~SPREDT 75 4ÅJ BJOR NOVA \) JAN MAYEN ~ 't}j! 10 o o F. G. nr. 44,. november 1967

13 I området fra Jan Mayen ti ØstIsand var det isandske eitebåter, og vi hadde fere samtaer med havforskningsbåten «Æ gir». De hadde heer ikke hatt nevneverdige registreringer utenfor Øst Isand. Temperaturene i sjøen var under det normae. Onsdag 5. jui registrerte en gode kontakter i posisjon N 71 7' og O 00 58'. Sida sto dypt, for det meste fra 100 favner ti 10 favner. Fortsatte å krysse nordover angs temperaturfronten og hadde fere steder meget gode kontakter. K samme dag var en fremme i posisjon ti «Johan Hjort», hvor en mengde fiskebåter var samet. Meget gode registreringer, men hest dype. Fikk utevert kart av «Johan Hjort» over registreringer og temperaturer. K. 7.0 kastet vi og fikk 500 h og everte sid ti merking ti «Johan Hjort», og håvet deretter fue binger på «Havdrøn». En de kasting og fangsting, fint vær. Resten av uken undersøkte en videre østover og registrerte gode stimer ti N 7 0' og O 05 00'. Hovedtyngden av sida var fra N 7 00' ti 7 0' og meom ' og 05 00'. De store stimene gikk hest dypt. Uken fra 9. jui ti 15. jui undersøkte en videre og sida trakk hurtig østover og hodt seg hest dypt. En de fangsting. I sutten av uken var den kommet i posisjon N 7 0' ti 74 00' meom ' og 0 00' temperaturene i områdene der sida hodt ti var omkring 6 grader. Den 16. jui og 17. jui undersøkte en videre ti O 15 00'. Temperaturen steg ti 8 i områder fra O 1 00' ti 15 00'. I dette varme vannet hadde en ingen registrering. Det vesentige av fangstingen foregikk denne uken fra N 7 10' ti 74 00' meom O 0 00' og 10 00'. De feste fangstene be tatt om kvedene. Sida var svært var og det be mange bomkast for enkete. Fra 17. jui ti 19. jui undersøkte en nordover ti kadtvannsfronten som å på N ' og krysset fra O 05 50' ti 1 00'. En de småknitring på asdic' en, men ingen registrering på ekkooddet. Fra N ' og O 1 00' krysset en sørover meom O 1 00' og 1 00'. Ingen registrering før en passerte N 74 00'. Resten av uken undersøkte en grundig området fra N 74 00' ti 7 0' meom O 07 0' og 1 00'. Ti des meget gode stimer, men sida gikk dypt og det var hest iten fangsting. Lørdag. jui medte vi om gode stimer i posisjon N 7 5' og O 10 0'. Sida ettet om kveden og det be tatt mange gode fangster. To drivere som var på fetet forsøkte netter uten resutat. Uken fra. jui ti 9. jui var det hest ite F. G. nr. 44,. november 1967 bevegese i sida. Den sto meget dypt, hest fra 00 ti 180 favner. Fisket be av den grunn dårig, hest bare noen enke få fangster. Båtene som fisket ti «Kosmos IV» så ut ti å være hedige med fangstingen. Værforhodene var gjennomgående gode med unntakese av en de tåke. De feste av industrisidebåtene gikk ti ØstFinnmark, hvor det var bedre fangstforhod. Søndag 0. jui var de resterende båter i posisjon N 7 5' og O 08 00', 4 fangster. Enkete dager var en nordover ti N 74 00' og 75 00, men sida var i de områdene svært uroig og det be ingen fangsting. Mandag og tirsdag var det frisk bris ti iten kuing og dårig arbeidsvær, ingen fangsting. En undersøkte grundig de områdene en sist hadde gode registreringer, men fant ite igjen. Krysset derfor nordover. Den. august registrerte vi en de kontakter i posisjon N 7 50' og O 09 10'. En de båter kom og fikk fangst. Torsdag. august undersøkte en videre nordover og registrerte mye småknitring på asdicen fra N 74 00' ti N 76 00' meom O 10 00' og 11 00'. Meget gode stimer fra N 76 00' ti 77 00' meom O 11 00' og 1 00'. De norske båtene kom ti denne posisjon etter hvert og det be fangsting for samtige. Sida var av samme størrese hest noe feitere enn engre sør. De største stimene i dette område fant en fra N 76 00' ti N 76 40' meom O 11 00' og 1 00'. Temperaturen i området sida sto var 6 grader. Det var i en sma varmtvannstunge på engdegrader sida opphodt seg. Den sto høyt i sjøen enkete tider også om dagen. Fredag og devis ørdag var det østig kuing. M/S «Mjøne» som var på vei ti Norge med ast kom i vanskeigheter vest av Bjørnøya og sendte ut nødsignaer. Fere av de båtene som var nærmest gikk ti assistanse. Lørdag spaknet været noe og far en var over. «Mjøne» be tatt på sep av «Suderøy 5» og buksert ti Norge. Søndag 6. august var det fint vær og det be tatt mange gode fangster. En hadde nå fått undersøkt området bedre. Temperaturskiftet på østsiden å på N 76 00' ved O 14 50', på N 77 00' stoppet det varme vannet opp, her var bredden fra o 11 00' ti 1 00'. Ingen registrering i dette nordige området vestenfor O 11 00'. Et par industribåter som var igjen på fetet astet opp med og h i og kast. Tønnebåtene fikk den sid de kunne arbeide opp. Mandag 7. august. Liten SO kuing, dårig arbeidsvær. M/S «Soøy» av Vedavågen, som hadde kjøpt 769

14 sid av snurpefåten, gikk fra fetet med 400 tønner. Båten hadde nøyaktig vært på fetet i en måned og hadde en besetning på O mann. Om kveden suttet vi av eitetjenesten og gikk mot and. «Havdrøn» hadde i øpet av denne tiden ikke vært under and og hadde satet og krydret 070 tønner. Fangstingen hadde foregått gang om uken og størresesprøver av siden be tatt og mået etter hver fangsting. Ankom Bergen den 11. august, og begynte samme dagen å evere siden på and. Kartskisse over kurser, temperatur og registreringer. KONKLUSJON Den vesentige de av Norske havsida har de siste årene i sommermånedene trukket nordover ti områdene ved Bjørnøya og har ikke stoppet opp før den treffer kadtvannsfronten på vestsiden av Bjørnøya eer Spitsbergen. N ordgrensen for sidetrekket bir bestemt av hvor angt nord det varme Atanterhavsvannet trekker i området. Fangstingen begynte for de norske båtene i området ca. 150 m NO av Jan Mayen. Det var «Johan Hjort» med Devod om bord som hadde funnet fram ti sida og medt av ti fiskefåten. Den første fangst dagen var den. jui. «Kosmos IV» var da kommet fram og fikk ombord 000 h. Sida fugte temperaturfronten på NO og en måte stadig fytte enger i denne retningen. Om dagen gikk sida dypt, men ettet som rege om kvedene. Værforhodene var gjennomgående svært gode. Skodden kunne være noe ei enkete dager. Kvaiteten ti sating var ikke noe videre god ti å begynne med, men den be bedre etter hvert. Fra månedsskiftet juiaugust og utover var den upåkageig og hodt noenunde størrese og vekt etter de krav som en stier ti Isandssid. De prøver en tok om bord i «Havdrøn» viste at størresen av sida var svært jevn fra begynnesen ti sutten, men sida be feitere og tyngre etter hvert. Gjennomsnittsstørresen av 7 prøver var fra,6 ti,9 cm. I øpet av jui var det noen drivere som kom og forsøkte med garn. Resutatet var negativt for samtige, og de gikk derfor ti Isandsfetet. For garnfiske så angt nord er det etter de forsøk som er utført små muigheter før etter 0. august. Sida står i stimer så enge det er yst om natta. I området der fisket foregikkk var det samet både russiske, isandske og norske fiskebåter. De russiske ringnotbåtene så ut ti å fiske bra og fikk ofte mye sid. Registreringene og forekomstene av sid så ut ti å være gode, men sida vie hest gå dypt, og fangstene er derfor ikke etter forekomstene. 770 F. G. nr. 44,. november 1967

15 RAPPORT OM VEILEDNINGSTJENESTE MED MjS «HAVDRØN» VED ISLAND OG BJØRNØYFELTET AUGUSTSEPTEMBER 1967 AV ALBERT STRØM PROGRAM Veiedningstjeneste for drivgarnsfåjten ved Isand og snurpefåten ved Bjørnøyfetet. TOKTBESKRIVELSE Avgang Bergen den 19. august med kurs for Seydisfjord, Isand, for å avevere diverse utstyr ti fiskefåten og oppsynsskipet «Nornen». I tiden. ti 8. august be onwådet ved ØstIsand meom N.B ' og N.B. 64 0' ti W.L. 7 0' undersøkt. Bjørnøyfetet be dekket i tiden 0. august ti.septenber. Ankom Bergen ørdag.september. RESULTATER Undersøkesene ved ØstIsand. Nesten ingen registreringer. Fiskefåten be hodt underrettet og medinger sendt Fiskeridirektøren. På kurs nordover ti Bjørnøyfetet fikk en kontakt 1ned de første sideforekmnster i posisjon N.B. 74 0' E.L. 8 0'. Undersøkesene be fortsatt nordog vestover ti E.L '. Registreringene var best i den nordøstige de av området. Siden sto i store stimer i dyp meom 10 og 160 favner om dagen og meom O og 60 favner om natten, mest omkring 50 favner. I dette området arbeidet en stor russisk drivgarnsfåte samt isandske kraftbokksnurpere. De norske fiskefartøyene arbeidet på denne tid engre på nordø St omkring N.B ' E.L. 1 00'. I tiden 1. august ti 19. september be det krysset i området E.L. 1 00' og E.L. 6 0' N.B ' og N.B. 74 0'. ~![eding ti fiskefåten be sendt dagig og FiskeridirektØren hodt underrettet. Den 19. september medte isandske fartøyer å ha 'egistrert gode forekomster i posisjon N.B. 7 00' E.L. 4 00'. Samme dag var vi i denne posisjon. Siden sto her for det meste memn 1 O og 50 favner døgnet rundt med enkete stimer ned ti 80 favner. Det be her fangstet døgnet rundt av isandske og russilsike kraftbokksnurpere. Siden syntes å trekke fort sydvestover wm o / Ht:* 4.== 5. Å,.HAVDRON" 9.V.1X 1967 OVERFLATETEMPERATUR. SNURPENOT BJORNOYA Q JAN MAYEN r F. G. nr. 44,. november

16 KONKLUSJON "På handsfetet var forhodene i år svært dårige. Etter at «Havdrøn)) hadde undersøkt området, besuttet 15 av de norske drivere å forsøke Bjørnøyfetet. De første driverne kom frem ti Bjørnøyfetet omkring den 0. august. I begynnesen var fangstene s1må, 1nen fra den 4. september og ti vi forot fetet var fangstene bra med fra h ti tønner pr. garn. Siden var vanskeig å fange da den kun en kort tid om natten kom opp på brukbart dyp. På grunn av de SJtore havområder og sidens bevegese er det av stor betydning å ha etefartøy som ti stadighet kan avsøke området for å hode fåten underrettet mn sidens vandring og oppførse. 77 F. G. nr. 44,. november 1967

17 :n.c ::1 :s.j:>,..!"!"' ::1 o < C) o, C!)...>. "' ~ w TOLLSTEDER 0 Fredrikstad Oso Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Varr.ø Andre J : Iat I474J980 J798J 47 Soac ~. S<ac "'t" n<.!s<ac = O O Kristiansand Trondheim Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar ti 7. oktober og uken som endte 7. oktober Tonn.!,~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~~~~, Fersk Fersk ~id og sid og Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen Frossen storsid vårsid. brising b~ising aks kveite spette hyse torsk og sei ange makre størje pigghå håbrann rokke å fisk i at. storsid / Yårsid ders 1 at ' ~~~111~~~~~~~~~~~~~~1~~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr I I uken Ti 141 n = ! MERK: På grunn av avrunding av taene ti n~rmeste hde tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stem ne rne i taene for utfør;een i at av vedkommende varegruppe over tostedet. Frossen Rund~ Rund Rund Rund Rund Rund. Annen Rund [ Fersk Fersk Fross~ Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet Fross~n frossen frossen frossen frossen fro sen frossen rund frossen d. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet fiet torskesid sik aks kveite makre makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at eers i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER x 15 x X ~ ~ St Stat. nr. ne. S<ac ne. Stat. nr. Stat. nc.istat. ne. Stat. nr. Stat. nr. at. nr. 001 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ,459, = [ Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy O Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø... ' Svovær Tromsø Hammerfest... : I 91 8~~ Vardø Andre O I at J I uken

18 TOLLSTED~ 0 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand Egersund.... Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim 51 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre.... Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Sid Høgvit. storsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seoje oje, Hai hod. Medisin nærog sid sid eers i at fisk torsk sei eers torsk ange eers eid mer rå rå t.. m tran, oje tran tran Veterivårsid i at x1 19x 19x 19x4 19x5 19x6 19x7 19x8 0x 0x 0x 0x _S I S S Stat. nr. Stat. nr. S _S tat. nr. tat. nr. tat. nr tat. ru:. tat. nr. ta. nr S_t Stat. nr. Stat _S Stat. nr. _S_t St 00. nr. tat. nr , , : :: oo, O =~ , t Stat. nr. Stat S_t St t Stat Sta _S ta. nr. a. nr nr. at. nr. a nr. nr. t. nr. tat. nr i : : j 5 41 ' , I( oo , ' , ~ 160 9~ = = = = 4 8g = ~~i, = = = Iat... f I uken Bank og Ra[Letc.' Herme Herme. br. b.. Tran SJødyr tisk tisk Kippers mdustr i at og fiske brising småsid tran og ojer ' røykt b.tr.avf. 1 x TOLLSTEDER tr.m.v. 105 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr I j 1141 j Fredrikstad Oso O Kristiansand Egersund... = Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode... 4 Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at... J I uken...! 4_1_~ 66joJT58 Annen 'Middags~ Annen Fiske Fisk i Spesia E~ SkadY<I Side FW.~ Annot!Tangog Rogn Rå sesid Meke herme fiske herme hav be ";r=z"' herme me ever fiske tareme utjenig skinn herme 1 1 tikk herme tikk konserv. handet f ~~ tikk me me ti mentikk tikk i at sid , 5x8 4x 5 x ~os... 5x15x4, 5x5 5x615x7 SSS&at. nr. 5 x Stat. nr. ~ ~E neskeføde 5 x9 tat. nr. tat. nr. tat. nr St t Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr.!60s Stat. nttal ~.Stat. m. StaL 0,. Stat. nr.,stat. nr =' , = ! I ! IS 910 IS ~ :n C) : :s :..j:>. ~ : o < C1 o C s... o O' "'i