Fiskeri oversikt for uken som endte l O. august 1963

Transkript

1 Utgift av fiskeridirektøren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. -Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder, ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. i AV INNHOLDET DETTE NR: 5. AUGUST Norges utførse av sjøprodukter pr. 3. jui Side 48 9G3 «Utandet».. (( ÅRGANG Fiskeri oversikt for uken som endte O. august 963 Over hee kysten medes det om godt fiske siste uke. Finnmark, Troms og Vesteråen be det tatt gode fangster av vanig torskefisk, spesiet sei og hyse. På Nordmøre har det i uken vært stoppordre for seifisket. Ti Åesund kom det inn gode pigghåfangster fra Shetand. Sør-Norge er det særig rekefisket som har gitt godt utbytte. Makrefisket er fortsatt godt og igger nå ca tonn over fjorårets kvantum ti samme tid. Av isandssid var det pr. 2. august innmedt fangster på tisammen h mot ca.,3 mi. h ti samme tid i fjor. Nord-Norge er sidefisket på Røstbanken fortsatt godt. Tråfisket etter sid og øyepå på Faden og Egersundsbanker gir stadig rikt utbytte. Av øyepå be det såedes tatt h, som er det dobe av forrige ukes kvantum. Været var stort sett bra over hee kysten. fisk m.v.utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: Også sisjte ukes fiske i Finnmark ga et godt utbytte. De be i at tajtt 904 tonn mot 922 tonn i uken før. Spesiet ga fiske etter hyse et godt resutat. Detakesen i fisket økte ti 703 fartøyer, hvorav 679 motorfartøyer, 8 tråere og 6 åpne båter med en samet besetning på 763 mann. I forrige uke detok det 670 fartøyer med 58 mann. Ukekvantumet fordete seg på føgende sorter: Torsk 452 tonn, hyse 40 tonn, sei 229 tonn, brosme 5 tonn, kveite 6 tonn, fyndre 0 tonn, steinbit 8 tonn, uer 34 tonn og båkveite 0 tonn. Leverkvantumet var 445 h og utvunnet damptran 6 h. Av fangsten var 2 tonn tatt med trå, 39 tonn med garn og not, 83 med ine og 3 7 tonn med juksa. Troms: Fra Troms medes det om meget godt fiske siste uke. Det iandførte ukekvantum be 88 tonn fisk og reker mot 638 tonn i uken før. Av fangsten var 88 tonn torsk, 427 tonn sei, 26 tonn brosme, 02 tonn hyse, 486 tonn båkveite, 2 tonn fyndre, 9 tonn uer, 25 tonn steinbit og 23 tonn reker. Vesteråen: Andenes meder om godt fiske og bra fiskevær. Det be i at tatt 236 tonn fisk mot 55 tonn uken før. Av dette var 67 tonn sei, hovedsake- 475

2 Nr. 33, 5. august 963 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-0. aug. 963 Fiskesort Anvendt ti tonn tonn tonn tonn tonn Skrei.. i Loddetorsk Annen torsk )73 Hyse )347 Sei Brosme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reker I at 'pr. / ~pr. 2/8-6 Jn j63 90 Opp- maing Hermetikk Meng- Ising og frysing de Sa Henting ging Rund Fiet tonn tonn Lever h. 2 Tran 556 h, rogn 00 h, hvorav satet 283 h, fersk 727 h. 3 Tran 5027 h, rogn 2709 h, hvorav satet 2562 h, fersk 47 h. 4 Herav 654 tonn rotskjær. 6 Herav 0 tonn rotskjær. 6 Herav 88 tonn rotskjær. ig sei tatt med not. Med juksa er det også tatt gode fangster, oppi 800/900 kg pr. snøre. Fra Bø medes det om et ukekvantum på 9 tonn sei. Været var bra, men det synes som om fisket er i ferd med å ebbe ut. Levendefisk: Det var iten tiførse av.evendefisk ti Trondheim sisite uke. I at be det tifø rt 0 tonn sei. Ti Bergen be det fra.sogn og Fjordane tiført 22 tonn pae. Fra Hordaand be det tiført tonn pae. \!Iøre og Romsda: I uken som endte 3. august medes det om ferskfisktigang på 348 tonn ti Nordmøre- Av det:te var 6 tonn!torsk, 39 tonn sei, 4 tonn hyse og 9 tonn av diverse sotter. På grunn av avtaksvansker be seifisket stoppet fra mandag morgen den 5. august. Stoppmrdren har vært i kraft hee siste uke og det er derfot ingen sei.fangster å mede om fra Nordmøre. Småfiske eers har vært ubetydeig. Ti Sunnmøre og Romsda be det iandfø:rt et ukekvantum på 574 tonn fisk. Uken før be det tatt 550 tonn. Av ukepartiet var 5 tonn torsk, 54 tonn sei, 250 tonn ange, 7 tonn båange, 65 tonn brosme, 22 tonn hyse, 8 tonn kveite, tonn fyndre, 38 tonn pigghå, 3 tonn skæte og tonn med diverse fisk. Fisk brakt i and i Troms i tiden. januar-0. august 963 Fiskesort Anvendt ti Mengde Ising og frysing ~a Herme Rund Fiet tmg Henging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk O Sei Brosme Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje Pigghå... Annen Reker , 240 I at j29 66j4 896! f ': ':------';-- «pr. / «pr. 2/8-6j Tran 2302 h. Lever :2704 h. Rogn 3658 h, hvorav satet 33 h fersk 3345 h. Fjerne fa vann: Fra Stredet og Isand kom det inn kveitebåt med 35 tonn frossen kveite. Et mindre fartøy hadde tonn kveite. Sogn og Fjordane: Det var en bra tigang på pigghå fra Shetand siste uke. Av et samet ukekvantum på 536 tonn var 509 tonn pigghå. Eers be det tatt tonn torsk, 5 tonn sei, 7 tonn ange, 9 tonn brosme, 3 tonn.hyse og 2 tonn skate. Hordaand: Det medes om et ukeparti på 57 tonn. Dessuten er det tiført 5,5 tonn evende pae fra Sogn og Fjmdane. Av ukekvantumet var tonn evendefisk. Eers b.e det brakt i and 7 tonn sei og yr, 3 tonn torsk, 7 tonn brosme og ange, 98 tonn pigghå, hvorav 95 tonn.fra Shetand, 5 tonn diverse fisk og 6 tonn reker. Rogaand: Det be et meget godt fiske i Rogaand &iste uke. Av fisk be det tatt 235 tonn, hvorav 5 tonn evendefisk. Av,fiskeutbyttet var det eers 50 tonn pigghå. Aefisket ga 8 tonn. Skagerakkysten: Det be iandfø t 40 tonn,fisk og 5 tonn å. Osofjorden: Fjordfisk meder om 5,7 tonn fisk og 2 tonn å. 476

3 Nr. 33, 5. august 963 fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar-. august 96. Skrei Anvendt ti Fiskesort Mengde Ising ogfry Sa- Hen-~. Her-p'"'""'' me- og sing tmg gmg tikk dyrefor..... tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Å. Uer Steinbit.. Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annenfisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda I at 4/ t It (( (( 5/ t Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2Lever 3828 h. 3 Herav 2095 tonn satfisk o: 3603 tonn råfisk. 'Damptran 9 b, rogn 553 h, hvorav 668 h satet, 885 h fersk. 6 Herav 4437 tonn satfisk o: 7632 tonn råfisk. Makrefisket: Fisket etter makre ga også siste uke et godt utbytte. Ukekvantumet be på 697 tonn og dermed er kvantumet hitti i år kommet opp i ca tonn, mot 9800 tonn ti samme tid i fjor og 8300 tonn i 96. Skadyr: Det be over hee kysten tatt meget gode rekefangster. Fjordfisk hadde 5,5 tonn kokte reker og 2,6 tonn rå reker, Skagerakfisk 20 tonn kokte og 50 tonn rå og Rogaand 60 tonn kokte og 80 tonn rå, Hordaand meder om 6 tonn reker og Troms om 23 tonn. Sid, brising og øyepå. Feitsid- og småsidfisket: Sentrutn for s,idefisket fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar. august 963. Fiskesorter I at tonn t' heng-/herme' oppising og Av dette ti frysing sa mg ing tikk maing tonn to: to: tonn tonn Torsk Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette 2 2 Skate Pigghå. ' Makrestørje Hummer.. Reker Krabbe... Annen fisk 8 8 I at «pr 4/ jt (( (( 5} o8 - Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag. i Nord-Norge var også denne uke ytre Vesteråen og Røstbanken. Her be de:t tatt 6 350' h. I KirkenesÆjorden be det dessuten tatt 2900 h. I at be ukekvantumet for Nord-Norge h. I Nord-Trøndeag be det tatt 397 h som be anvendt sik: 20 h ti hermetikk, 534 h ti frysing, 625 h ti sating og 692 h ti oje. Buhomsråsa-Stad. I Sør-Trøndeag be det tatt 2400 h, på Nordmøre 00 h, i Romsda 550 h og på Sunnmøre 550 h. Av feitsid be det tatt 3854 h, hvorav 292 h gikk ti fabrikk, 676 h ti agn og 257 h ti innenandsk forbruk. Småsidkvantumet var 782 h, 759 h g.ikk ti fabrikk og 23 h ti agn. Sør for Stad: Nord for Bergen be det tatt 366 h småsid og 960 h sid / 2. Sør for Bergen be det tatt 484 h s.måsid og 43 h mussa. Fjordsid: SkageTakfisk meder om ukekvantum på 50 :tonn sid og Fjordfisk 4,5 tonn. Brising: På strekningen Buhomsråsa-Stad be det i uken opptatt 500 h brising som be evert ti oje. 477

4 Nr. 33, 5. august 963 Feitsid- og småsidfisket pr. 0. august 963. Bokførte kvanta. Finnmark-Buhområsa 5 Buhområsa- Stad Stad-Rogaands Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h h eksport Satet Hermetikk Fabrikksid Agn innenands I at I at pr. / I a_t~p~r_._2~/_8 96 ~_2_o_8_8_76 ~_3_79_2_3_6 J 9687_7 ~ 69_2_9_3 ~ 7_4_6~_2_9_o_6_~_3_o6_4_9_9 ~ 5_7_7_5_9o Herav ti dyref6r 494 h, fiskef6r 634 h 2 Herav ti fiet 679 h. 8 Pr. 3/5 4 Herav 29 h ti dyrefor, 340 h fiskef6r. 5 I tiegg h odde ti fabrikk, 336 h odde ti agn og 5 h øyepå ti fabrikk. I Sogn og Fjordane be det tatt 4720 skjepper brising og 2850 skjepper banding av tnussa og brising. I Osofjorden be det anmedt 57 skjepper brising. Sidefisket ved Isand: Fra «Draug)) foreigger det føgende teegrammer: 7/8: Siste døgn gode not- og drivfangster. DrivfangSJter Era tnr. Mange snurpefangster på 000 h, enkete h. Bra vær. 8/8: Siste døgn bra snurpefiske. Fangster fra h tatt i områdene 75 mi aust av Langanes. Ujevnt garnfiske fra 0-50 tnr., mye småsid. Beste fangster 50 mi aust av Daatangen. Bra vær. 9/8: Siste døgn noen fangster fra h, noen enkete stø:ne fangster. Dårig dnivgarnfiske. Frisk bris fra nord, dåri~e forhod. 2/8: Siste døgn enkete drivgarnsfangster 25 tnr. Snurpefåten i havn. Værhindring. 3/8: Intet fiske. Kuing og fiskefåten i havn. Forsøksbåtene har sendt føgende medinger: «Anna G)) den 9/8: «Sterkodder)) og «Anna G)) har de sisjte dagene undersøkt områdene fra Øst av Lang anes ti Øst av Daatangen. Gode registreringer fra nord 6500 ti 6600 Otg 000 ti 200 vest. Fangstene i området innehoder oppti 80 pst. småsid. Leter nå nordover. 2/8: Meding fra «Anna G)). Snurpefisket værhindret 2 siste døgn. Garnfisket dev;is værhindret. Fangster fra O ti 40 tnr. Fremdees nord-ost kuing. Industriens feeskontor i Åesund meder at det pr. 2. august var innmedt fangster på tisammen h. Ti samtne tid i fjor var det innmedt ca.,3 m.i. h. T'åfisket fra sørvestkystbanker: Fra Haugesund bir det oppyst at det i siste uke be iandbrakt h øyepå. Det er det dobbete av siste ukes kvantum som var 5 60 h. Det be dessuten brakt i and 2559 h sid ti oje, kg ti frysing og kg ti sating. Ti minkfor be det evert 604 kasser. Også ti Egersund var det store everinger. Av Øyepå be det iandført h og av sid 3783 h. Ti minkfor be det evert 2 kasser. Ti Trondheim kom det inn 57 h øyepå ti oje. Summary. Good fishing is reported aong the whoe coast during the week ending August Oth. In Finnmark) Troms and Vesteråen good catches of the usua cod-species were taken) especiay of saithe and haddock. Nord møre had this week a stop in the Makrefisket 963. Anvendese innenands.... eksport... Frysing... Sating.... Hermetikk. Fietering. Agn.. Forme.... Søying... Diverse.,, 963 I tiden I at 29/7-3/8 pr. 3/8 tonn tonn I at Etter oppgaver fra Norges Makreag SfL. 962 I at pr. 4/8 tonn

5 Nr. 33, 5. august 963 saithfishing because of marketing difficuties. Good dogfish eat c hes were anded at Åesund from the Shetand waters. In southern Norway) the fishing for prawns and mackere has given very good resuts. The mackere quantity exceeds ast years quantity with 2700 tons. As per August 2th) the Norwegian herring fishery off Iceand totaed hectoitres compared with )3 miion hectoitres at the same time ast year. The herring fishery in North Norway is sti good) and the trawing for herring and Norway pout on the Eaden and Egersundsbank continues favouraby. T'hus hectoitres of Norway p out were taken this week) or truice the amo'unt of ast weeks qttantity. The weather was mosty good a aong the coast.! ~ ~ Sovjetisk fiskeskipsbygging. Utandet Nedenfor føgev utdrag av artiker i sovjetiske aviser om skipsbygging i Sovjet-Samvedet og bygging i utandet på sovjetisk bestiing. Over sovjetisk radio i sine sendinger ti sjømenn er medt at fabrikkskipet «Konstantin Sukhanov» på over tons depacement er gått ut på prøveturer. Dette skipet ska i de sovjetiske fangstfet i det fje'ne Østen. Den nye frysetråeren «Pechenga» har begynt fangsten i det fjerne Østen. Av biedtekst i «Sovjetskaja Latvia» fcj\ 7. juni 963 fremgår at man er i ferd med å bygge 3 store fisketråere ved den batiske skipskonstruksjonsfabrikk. En av dem «Rapoas Tsjarnas», er aerede satt på vannet. I en notis i «Sovjetskaja Estonia» for 8. juni 963 med overskriften «Perspektiver for den bugarske skipsbygging fremgår det bant annet at man i forbindese med ombygging og utvidese av Skipskonstruksjons og reprutiasjons-foretak i Bugaria s<a påbegynnes bygging av noen nye skipstyper. For Sovjet ska det for eksempe bygges 5000-tons tankbåter og 200-tons bunkerfraktere. Først ska det bygges en 6500-tons fytedokk for SSSR's handesfåte. Det ska ikeedes bygges en serie astebåter på 500 tonn. Man har påbegynt byggingen av et O 000-tons tørrasteskip. Dette store og vanskeige program vi bi gjennomført mot sutten av inneværende femå~eriode. Bugaria ska bant annet ti Sovjet ekspmtere forskjeige sags dekkmaskiner. «Vodnyj transport» for 25. juni 963 forteer at Latvias fiskefåte er bitt suppert med et nytt moderne skip. Det er kjøefytebasen «Cuba» som er kommet ti fiskehavnen i Riga. Skipet er bygget i Forbunds,repubikken Tyskand. a:cuba» som er et havgående skip med et depacement på ca tonn, er utstyrt med stenke motorer. IfØge Tass kan skipet gjøre en fa't på oppti 7 mi i timen. Det har et moderne kjøeanegg som bevirker en temperatur på oppti 20 kudegrader i kjøerom- mene. De fukomne radio-eektiske navigasjonsinstrumenter gjør at skipet kan seie unde vanskeige værforhod. En artikke i «Sovjetskaja Latvia» 25. juni meder at den sovjetiske fåten i det vestige havområde utstyres med nye skip. I år vi fåten få I store og 9 meomstoii'e tråere. Skipene er bant annet utstyrt med <~Jpparater for kjøing og frysing av fisk og aggregater for sating av sid. Skipene bygges i Sovjet-Samvedet og utenands. Øst-Tyskand ska bygge 7 tråere. Skipene kan drive tråfiske, drivgarnsfiske og fiske med ine og not. Poen ska evere en fytende base for fiskebearbeiding. Danmaik ska evere kjøeanegg ti produksjonsøyemed. Fem av disse ska snart everes. Også Latvia får nye skip, bant annet en SR TR (middestor tråer) fra verftet «Leninskaja Kuznitsa» i Kiev. Fra de batiske skipsverft i Kaipeda ska det everes en ny BMRT (stor frysetråer), ett produksjonsmessig og ett transportabet fryseanegg. White Fish Authority's rapport for 962/63. Rapporten sier innedningsvis at året 962/63 har vært et nytt vanskeig år for fiskerinæringen i U.K. - særig for Skottand. Fangstkvantumet var stønre enn året før, men inntektene mindre på gunn av prisfa. Omsetningen fortsatte å stige. To svake år på rad har brukt opp reservene for mange fattøyeiere ti en sik grad at de ikke har vært i stand ti å betae sin gjed. Det er imidertid oppmuntrende å se at de første måneder av 963 har gitt bedre resutater, og hvis dette fo'jtsetter, vi det naturigvis bedre stiingen for mange fartøyeiere. Hvis dette ikke skue skje, vi den nåværende poitikk med reduserte subsidier fra år ti år sannsynigvis føre ti et avorig tibakesag for næringen. The Authority er enig i at fiskefåten må hodes på et så høyt nivå at den bir i stand ti å tiføre markedet omtrent det nåværende kvantum fisk. Rapporten sier dessuten at usikkerheten for næringen er større nå enn noensinne. Ytterigere utvideser av fiskerigrensene er under oppseiing. Konkurransen om fiskebankene bir ha<tdere og man kan vente større import av utenandsk fisk. Rasjonet internasjonat samarbeid er det hitti ikke bitt noe av. Den britiske fiskerinæring må ikke få ov ti å gå tibake. Nye typer av fartøyer, nye fiskeredskaper og nye sagsmetoder må utvikes. Den totae omsetning i be etningsår:et er tons, som er 3,2 pst. høyere enn i 96. Verdien er i, som er en tibakegang på 3,3 pst. Fangstkvantum fra britiske fartøyer steg imidertid med 6 pst., mens importen - vesentig på grunn av EKKOLODD, ASDIC OG RADIOTELEFONER 479

6 Nr. 33, 5. august 963 tibakegangen i kvantum fisk som er brakt i and i U.K. din~kte fra utenandske fartøyer, har gått tibake med,8 pst. Det var 227 fartøyer i U.K. ved sutten av 962 som fisket på fjerne farvann (distant-water trawem) - en mindre enn året før. Ti nye tråere (inkudert en frysetråer) be satt i drift. Fangstene fra fjerne fa:tvann steg ti tonn mot tonn i 96. Stigningen skydes både Økte fangster fra de vanige fjerne-farvann-tråere, og det fohod at en de såkat «midde-water» tråeæ (under 40 fot) er satt inn i fangsten på fjerne farvann. Gjennomsnittsverdien for fisk fanget på fjerne farvann sank med 9 pst. fra 65j4d ti 59f8d pr. hundredweight. Nedgangen skydes avere auksjonspriser og det faktum at en større de av fangsten be usogt som fersk vare. Kyst- og «midde-water»-fisket gikk tibake med 7 pst. ti tonn. Verdien sank med ca. 8 pst. '"Thite Fish Authority har beviget støtte ti to tråere som ska fryse a fangsten ombord. Disse fartøyer betraktes som forsøks-tråere. Tre firmaer eier nå 4 pst. av tråefåten i Engand og Waes. Sju fhmaer eier 62 pst. I Skottand er fiskefåten fordet på mange eie:r:e, men rapporten sier at det er kart at en størtre konsentrasjon av eiendomsretten og administrasjonen må komme i Aberdeen på en eer annen måte, for å sikre større effektivitet og Økonomisk bedring. The Authority har fortsatt arbeidet for å bedre kvaiteten av fisken. For et års tid siden be det nedsatt en komite som skue panegge de vitenskapeige forsøk som bir nødvendig å gjennomfø.æ både på kort og ang sikt for U.K.'s fiskerinæring. Komiteen er rådgiver for White Fish Authority og den ska panegge og utvide prosjekte som kan på praktisk betydning for industrien. Prosjektene ei gruppert sik:. Mekanisk forsøk, vedrøtende driftsmaskiner og nye ski,pstyper. 2. Tivirkning, behanding og presetovering av fisk. 3. Utviking av en bedre teknikk for fiskefangst. 4. Utviking av hedre veiedningstjeneste (fish finding techniques). 5. Utnytte aternative resumer som f. eks. kunstig oppdrett. white Fish Authority hat i 962 brukt f, ti kurser for utdannese av fiskere og maskinfok - en stigning på f fra året før. Det var i at 867 personer som fikk støtte mot 745 året før. Av disse fufø'te 637 sin eksamen. Det hodes også kurser for tivi'kere og sagsfok i samarbeid med de okae omsetningsorganisasjoner og skoe-autoriteter. Det bir b. a. hodt kurser for «fish,friers» (de som driver dish and chips»-fotretninger) og fiskehandere. Dansk ønnsomhetsundersøkese for 96. Også i Danmark foretas det på offisiet grunnag en undersøkese av fiskeribedrifters, det vi si fiskefartøyets, Ønnsomhet. En undersøkese gjedende 96 er nyig avsuttet og i «Vestjysk FiskeTitidende» nr. 24 finnes gjengitt en de momentet. Det oppyses at udersøkesen har omfattet 270 fattøyer fra forskjeige kanter av andet. I en tabe oppyses det at disse 270 bedriftet i 96 æpresenterte en investert kapita av kr eer gjennomsnittig kr BruttodTiftsutbytte beøp seg ti kr eer kr p;. bedrift. Driftsutgiftene fordeet seg på de enkete grupper av omkostninger som føger: Landingsomkostninger og is 0,7 pst., mannskapets arbeidsønn (et o.ttsystem) 29,2 pst., eierens arbeidsønn 6, pst., drivktaft 0,6 pst., vedikehod og erstatning av redskaper 2,3 pst., oppbevaring av Tedskaper mindre enn 0, pst., forsikring av fok og fartøy 3,6 pst., vedikehod av fartøy 2,5 pst.. vedikehod av motor 2,2 pst., vedikehod av tibehør 2 pst., avskrivning på fartøy 2,5 pst., avskrhnning på motor 3,4 pst., avskrivning på tibehør,4 pst., diverse utgifter,7 pst. De samete driftsutgifter beøp seg ti kr I eer ror pr. bedtift (eer fartøy). Bruttoutbytte + driftsutgifter gir dermed nettoutbytte = kr eer kr pr. bedrift. ForrentningspTOsenten bir dermed 5,3 pst. Undersøkesen er også bitt spittet opp på de steder hvofra det har vært fisket. Denne beregning viser at forrentningsprosenten varierer meget sterkt fra sted ti sted, nemig meom + 0,8 pst. ti 26 pst. En tisvarende undersøkese, som den førstnevnte, er også bitt gjennomført fot' redskapsgrupper. Denne viser at trå har gitt forrentningsprosent på 3,, snurrevad 8,4, forskjeige redskaper 7,7 og bunngarn (faste garn satt meom peer) 0,4 pst. Isands sidefiske. I Isand var det under sidefisket ti 3. august tivirket tønner cutsid, tnr. sukkebehandet sid, tnr. kryddersid - i at tønner mot tnr. samtidig i fjor. Ennvidere var h sid anvendt ti frysing og h evert ti me- og ojeindustrien. I fjor samtidig var det frosset h og brukt ti me og oje h. Dansk fiskeeksport. Verdien av dansk fiskeeksp0~t i første havår utgjorde 280 mi. kroner, oppyses det i Dansk Fiskeritidende (2. august). Dette er 25 mi. kroner mer enn i samme tidsrom av 962. Det er især sid samt fiskefietev som har funnet Økt avsetning, men stigningen gjeder også ørret, å og havkonserver. Eksporten ti Vest-Tyskand har avansert med 0 mi. kroner ti 70 mi. kroner og Østbokkens and har med et rundt ta kjøpt for 20 mi. kroner eer dabbet så meget som sist. Det har vært store everinger ti Poen og Romania. Også Sverige, Sveits, Østerrike, Nedettand, Israe og Austraia har Økt sin import fra Danmark. Det er imidertid evett for 3 mi. kroner mindte enn i fjor ti Engand, som i at har importert for 44 mi. kroner. USA ha.r heer ikke nådd fjorårets 20 mi. kroner pr. 30. juni. Ti Feesmarkedsand utgjør den samete fiskeeksport 5 mi. kroner i føtste havåt. Dette er 3 mi. kroner mer enn i samme periode av 962. EFTA-partnerne hat tatt for 02 mi. kroner - 3 mi. kroner i stigning. Tredjeandsmarkedenes huport fra Danma,rk beøper seg ti 63 mi. kroner, som er 9 mi. kroner mer enn sist. Ghanaesisk besøk på færøyane. «Dansk Fiskeritidende» beretter at Færøyane har hatt besøk av en representant fra Ghana, herr Phiip Adjin-Tettey. Han ska på den ghanaesiske 'regjerings vegne undersøke hvordan den færøyske fiskeriadministrasjon er tiretteagt. Enn videre ska det skaffes oppysninger om forskjeige fangstmåter, redskaper, behandingen av fisk og studet e hvike SJkips- og båttyper Færøyane bruker i sitt fiskeri. Dessuten ska man undersøke muigheten.e for å få et par fartøyer med færøysk besetning ti Ghana for å ære opp de okae fiskere i bruk av moderne fiskeredskaper og i fiskebehanding. 480

7 A z ~ w ~.. ~ s:u OQ c: c:... {n -.o C' w Fmk Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 3. jui og uken som endte 3. jui 963. Tonn. storsid vårsid sid og sid og aks kveite rødhyse torsk yr ange makre makrepigghå håbrann skate og å Annen fersk fisk bris. brising spette størje rokke fisk i at eers i at og sei Frossen Frossen storsid vårsid TOLLSTEDER Fredrikstad Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr _ Oso Kristiansand Egersund Stavanger = 35 Kopervik Haugesund Bergen ~ Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø... - O 0 53 Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre , I at :505 -:wo ~, ;:;6 48 ~~ I uken -=--=--r7----r7 -=u-4-t--8-(; ~ n --zz ----s29 -ro---=- MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i ab. Av samme gnunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heiicr ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. i~os~en i~~s:r~ frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen e. kjøt e. kjøt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sid- fiet fiet torskes e ers s aks kveite makre makre- pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at størje fisk hyse eers TOLLSTEDER F F Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet X 5 X X ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o _s ~599, o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o2. 03 Fredrikstad Oso Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund Trondheim Bodø Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre ~ ~! :_:_:_:_ ~):., ~ , I uken - r , \ CIO

8 z ;s w,?-' ~ I) c: c: O'Q " {) -.o "' w Satet storsid og vårsid 80 Satet 802 Satet banksid isandssid 803 Satet sid eers 804 Satet sid i at 8 Annen satet fisk i at 9X Tørrfisk Kipp- Tørrfisk Tørrfisk eers fisk torsk sei torsk 9x2 9x3 9x4 9x5 Kippfisk ange 9X6 Kippfisk eers 9X7 Røykt sid 9X8 20x Reker 20x2 Se oje rå 20X3 rå 20x4 Hummer Sidoje Haitran 20 Høgvit. Vetenhod Medisin- nærtran.oje tran tran S~~~f Stat.nr. Stat.nr. S~~f S~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~f Stat.nr. Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr.! Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.~-Stat.nr. Stat.nr. 20; , 2i> , 402, , 502, , , , , , = 36-4~~ 2 96o = -, = = = = = = = = : = = 73 = = = = = = W5%~_~4~~8~5~65~25~0~m3~~3%~2ij~~780~~2W o o8 ' ) 38 r -, Bank og br. b. industritran og b.tr.avf. Raff. etc. Herme- Herme- A. sid- Middags- Annen Fiske- Fisk i Spesia- Sukker- Skadyr. Fiske- Annet Tran sjødyr- tisk tisk Kippers herme- Meke herme- fiske- herme- hav- be- satet herme- Side- ever- fiske- Tang- og Satet Ra_sei at og fiske- brising småsid tikk tikk herme- tikk konserv. handet rogn tikk me me me tareme rogn skinn 2 tr.m.v._ ojer røykt tikk i at sid ~~~~~~~~-23 ~~~~~~~~~~ S;;to~ Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , ' = = = = 38i o;~ = = = = 5 = ~ : ~ = = 64 3 ~~;- = = 098 ~ = ; = 34 "8 = = = = ;~~ 2 = / _±_o 47~, ) r 49 2n s i 8, \ ~ TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen.. 39 Forø... 6 Måøy Åesund. 4 Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær. 55 Tromsø. 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre rai~ I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen.. 39 Forø... 6 Måøy Åesund. 4 Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær. 55 Tromsø. 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre... --y-aj_~ I uken