FISKETS GANG Utgitt av ri.skeridirekføren

Transkript

1 FISKETS GANG Utgitt av ri.skeridirekføren POSTADRESSE: FISKETS GANG, FISKERIDIREKTORATET, RÅDSTUPLASS 0, BERGEN Teefon: Teegr. adr.: Fiskenytt. - Utkommer hver torsdag. Abonnement kan tegnes ved ae poststeder ved innbetaing av abonnementsbeøpet på postgirokonto 698, eer på bankgirokonto 552/82 og 3 938/84 eer direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor. Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,oo pr. år. Ti Danmark, Isand og Sverige kr. 25,oo pr. år. Øvrige utand kr. 3,oo pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. Ved ettertrykk fra Fiskets Gang må badet oppgis som kide. Nr. 4 AV INNHOLDET DETTE NR: 0. OKTOBER Forekomst av egg og ynge av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren Side 57 SH53 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i jui 963 og 49. ÅRGANG januar-jui 963 fordet på and «577 Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i jui 963 og januar-jui 962 og {( 578 Fiskerioversikt for uken som endte 5. oktober 963 Fiskeforhodene i uken som endte 5. oktober var veksende fra distrikt ti distrikt, og hest dårige tihavs utfor Møre-Vestandet. Finnmark og Troms ga fisket bra utbytte. For Møre og Sogn og Fjordane be det ikke brakt inn noe ange eer brosme, og hovedtyngden av håen tas nå også for Sogn og Fjordanes de på kysten. sør hadde en et meget rikt makrefiske. Feitsid- og småsidfisket gjør at i at ikke så meget av seg for tiden, men underretninger om fangst utfor Torsvåg i Troms av feitsid med en betydeig innbanding av storsid rommer betydeige både nære og fjernere fremtidsperspektiver. Tråfisket etter sid og øyepå i Nordsjøen kom først for avor igang igjen mot sutten av uken, og tiførsene var mindre enn vanig i det siste, Fisk m.v. utenom sid, brising og øyepå. Finnmark: En nådde opp i ukefangst på 34 tonn mot 2239 tonn uken før. Været var bra. Det detok 783 båter med 2454 mann mot 648 båter 26 mann uken før. I båtantaet inngikk 496 motorfarkoster, 20 tråere og 48 andre båter. På redskapskassene fat føgende kvanta: Trå 447,2 tonn, garn og not 540,6 tonn, ine 802,5 tonn og snøre 244,5 tonn. Av de enkete.fiskesorter be det innbrakt: Torsk 4 tonn, hyse 852,5 tonn, sei 807,6 tonn, brosme 5,5 tonn, kveite 5,7 tonn, fyndre 8,9 tonn, steinbit 8 tonn, uer 20,5 tonn og båkveite 0,7 tonn. Leverutbyttet oppgis ti 905 h og det be dampet 482 h tran. Troms: Ukefangsten be på 277,6 tonn mot 766 tonn uken før. I fangsten inngår 206,9 tonn torsk, 907,5 tonn sei, 7, tonn brosme, 74,2 tonn hyse, 0,6 tonn kveite, 0,2 tonn båkveite, 3,9 tonn fyndre, 39,3 tonn uer, 0,7 tonn steinbit og 27,3 tonn reke. Vesteråen: Fra Bø medes det om gode værforhod og at det be andet I tonn sei. Andenes meder at det be andet 40 tonn fisk, mest sei og uer. Det er ite fart i fisket. Det er meget sid på fetene og seien jager i sid, sies det. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trondheim 45 tonn ev. torsk, S6S

2 ... Nr. 4, 0. oktober 963 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar-s. okt. 963 Fiskesort Anvendt ti Meng- Ising og frysing de Sa- Hen- Herme- Oppting ging tikk maing Rund J Fiet tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Loddetorsk '9 476 Annen torsk )2 29 Hyse ~ ) Sei Brosme : Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reker I at j pr. 6/ «pr. 7/0-6 J jn ~----~--~----~--~----~--~ Lever h. Tran 556 h, rogn 00 h, hvorav satet 283 h, fersk 727 h. 3 Tran 5027 h, rogn 2709 h, hvorav satet 2562 h, fersk 47 h. 'Herav 654 tonn rotskjær. 5 Herav 0 tonn rotskjær. 6 Herav 365 tonn rotskjær. 7 Herav 23 tonn ti dyrefor. ti Bergen 9 tonn torsk og 8 tonn småsei. Bergen motok dessuten fra Sogn og Fjordane 8 tonn ev. småsei, fra Hordaand a tonn, og fra Rogaand 2 tonn. Niøre og Romsda: I uken som endte 28. september be de på Nordmøre iand brakt 203 tonn ferskfisk, hvorav kan nevnes 6 tonn torsk, 56,5 tonn sei, 6,8 tonn hyse og 30,7 tonn pigghå. Om fisket i siste uke (pr. 5. oktober) medes at det be tatt 8-0 seifangster med not ved Smøa. De var på fra 2 ti6-7 tonn. For øvrig foregikk det en de småfiske. Sunnmøre og Romsda meder om ukefangst på 284,5 tonn, men derunder for første gang på meget enge ingen ange eer brosme. Fangsten besto av 0 tonn torsk, 93 tonn sei, 23 tonn hyse, 6 tonn kveite, 40 tonn pigghå og 2,5 tonn diverse fisk. Fjerne farvann: Det kom et fartøy ti Åesund fra Øst-Grønand med 70 tonn satfisk. Sogn og Fjordane: Det medes om uke fangst på 344,3 tonn - det at overeviende kystfisk, idet også håfisket nå foregår ved and. Håfangsten utgjorde 34,9 tonn, hvorav 80 tonn var bitt tatt ved Orknøyene, resten i kystfarvann. Dessuten be det innbrakt 2,4 tonn hyse. Hordaand: Ukefangsten inku~ive omtate 8 tonn ev. småsei be på 296 tonn og innbefattet fisk brakt i and i Troms i tiden. januar-s. okt. 963 Fiskesort Anvendt ti Mengde Ising og frysing ~a Henne- Rund Fiet tmg Henging tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei Annen torsk 728: Sei Brosme O Hyse Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Størje... = - Pigghå... - Annen Reker I at j37 993j j3 604 f j 306 «pr. 6f0-62I3665j6 807 j2 640j «pr. 7 f j Tran 234 h. Lever 2704 h. Rogn 3663 h, hvorav satet 39 h fersk 3344 h. føgende mengder død fisk og reke: torsk,5 tonn, sei og yr 8 tonn, ange og brosme 6 tonn, diverse fisk 3 tonn, hå (fra kysten) 265 tonn og reke 4 tonn. Rogaand: Av.fisk be det i ukens Øp andet 39 tonn, nemig 5 tonn evende og 70 tonn død konsumfisk samt 306 tonn pigghå. Skagerakkysten: Av fisk be det tatt 70 tonn, mest småsei. Osofjorden: Fjordfisk hadde i uken 6 tonn fisk samt 7 tonn å. Niakrefisket: Det foregikk et meget rikt fiske med harp og dorg og ukeresutatet be 600 tonn. Lørdag be fisket stoppet for å kare unna tiskemengdene og fangsten be såedes tatt i øpet av 5 dager. Skadyr: Av reke hadde Fjordfisk 2 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 8 og O tonn, Rogaand Fiskesasag 2 og 35 tonn. I Hordaand be det innbrakt 4 tonn reke og i Troms 27,3 tonn. Skagerakfisk meder om tonn hummer. Sid, brising og øyepå. Feitsid- og småsidfisket: I Nord-Norge be det i uken tatt 35 O h sid. Heri inngår for Troms 566

3 Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar-28. september 963, - Skrei Anvendt ti..... Fiskesort Mengde Ising ogfry- S H. Her-p'"' m: me- og a- en- sing tmg g!jg tikk dyrefor tonn tonn tonn tonn tonn tonn Annen torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Å 7 7 Uer Steinbit... Skate og rokke Håbrann Pigghå Makrestørje Annen fisk Hummer Reker Krabbe Herav: I at Nordmøre Sunnmøre og Romsda I ah 29/ I ;--«30/ j Etter oppgaver fra Norges Råfiskag, Sunnmøre og Romsda Fiskesasag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Satfisk er omregnet ti søyd hodekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 72 / 0 2Lever 4360 h. 3 Herav 2678 tonn satfisk::>: 4606 tonn råfisk. 4 Damptran 9 h, rogn 553 h, hvorav 668 h satet, 885 h fersk. 5 Herav 523 tonn satfisk ::>: 88 tonn råfisk. GK.orrigert 85 h bandingssid tatt på Maangen samt for Nordand 925 h feitsid banding, hvorav i Ofoten 50 og Hegeand 775 h. Dessuten be det på havet utfor Torsvåg av et snurpefartøy gjort 5 kast, som tisammen ga 400 h banding av gytenoden sid - storsid - og feitsid. Hav.for~kningsfartøyet «G. O. Sars)) hadde okaisert ganske betraktelig sideforekomster i dette område, og gjort det kart at stimene innehodt storsid, som gikk i ag med feitsid. Det skue være 25 pst. storsid i mntate snurpefangst, men dette er ikke endeig bekreftet. Nord-Trøndeag: Her be det uken opptatt Fisk brakt i and i Sogn og Fjordane i tiden. januar- 28. september 963. Fiskesorter I at tonn t. heng- herme oppising og Torsk Av dette ti frysing sa mg ing tikk maing tonn to: to: Sei Lange Brosme Hyse Kveite Rødspette 2 2 Skate Pigghå Makrestørje... Hummer.. Reker.... Krabbe..., Annen fisk 8 8 I at j ~ pr 29/9=62f74o3-j / tonn tonn (( (( 30/ Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesasag h, hvorav 220 ti sating, 40 ti hermetikk og 2073 h ti me og oje. Buhomsråsa-Stad: I ukens øp be det tatt om ag 200 h i Sør-Trøndeag, 3000 i Nordmøre, 000 i Romsda og 300 h på Sunnmøre. Den nøyaktige ukefangst be 2764 h feitsid og 4878 h ~måsid, hvorav ti sating 568 og 66 h, hermetikk 36 og 70, me og oje 289 og 2774, agn 728 og 57 samt ti innandsbruk 43 h feitsid og ti fiskefor 80 h s.måsid. Sør for Stad foregikk det forhodsvis bra mussafiske i Sogn og Fjordane. På strekningen Stad Bergen be det tatt 5244 h mussa og 70 h sid samt sør for Bergen tatt 70 h mussa og 8 h sid- samet ukefangst 5432 h. Brising: Fisket fortsetter og vesentig i Sogn og Hardanger be det i uken tatt 5 40 skjepper ren brising. I Romsda fiskes det også fortsatt og der be det i uken opptatt ti me og oje 29 h. Østpå er det frendees ingen fart i fisket etter ansjosvare. Fjordsid: Det be tatt 27 tonn i Fjordfisks og 25 tonn i Skagerakfisks distrikt. 567

4 -- Feitsid og småsidfisket pr. S. oktober 963. Bokførte kvanta. Finnmark-Buhområsa 5 Buhområsa- Stad Stad-Rogaand 3 Samet fangst Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid Feitsid Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk Fabrikksid A gn Fersk innenands _ I at pr. 7 fo ~ I at I at pr. 6/ o 8 o o ~77 7_5 ~ 6_9_54 ~_6_6_o4_~_8_o_4_5_3 ~ _7_9_8_46_2 Herav ti dyrefor 494 h, fiskef6r 84 h 2 Herav ti fiet 679 h. 3 Pr. 30/6 4 Herav 29 h ti dyrefor, 340 h fiskef6r. 6 I tiegg h odde ti fabrikk, 336 h odde ti agn og 326 h øyepå ti fabrikk. Tråfisket fra sørvestkysthavner: Det var reativt små tiførser denne uke, og praktisk tat ikke sid, men bare øyepå. Fåten kom først i arbeid en tid ut i uken og første større tiførsesdag be faktisk mandag 7. oktober. Egersund meder i uken å ha hatt tigang på 6903 h øyepå og bare 40 h sid. I-Iaugesundsområdet hadde 36 h øyepå og 297 kasser minkfor, ingen sid, og Bergensområdet 060 h øyepå og 3 h sid. På Romdaskysten be det innbrakt 67 h Øyepå ti me og oje. Summary. Most of the fish anded during the week ending October 5th was caught in coasta waters. The deep sea catches were few. The andings in Finnmark and Troms were arge) and especiay the sa i the andings. A baut 800 tons more than in the preceding wee k or 34 tons were anded in Finnmark. The more important spe eies were 4 O tons of cod) 852 tons of haddock and 808 tons of saithe. Troms had 500 tons more than ast week. The andings amounted to 277 tons and incuded 207 tons of cod and 908 tons of saithe and minor quantities of other fish species. N either ing nor cusk were and ed in Sunnmøre and Romsda where the weeks catch amounted to 285 tons of cod) saithe and haddock) 6 tons of haibut and 40 tons of dogfish. The dogfish andings in Sogn og Fjordane amounted to 342 tons of which 80 tons had been caught in Orkney waters and the est in Norwegian coasta waters. Horda and and Rogaand had dogfish andings of 265 and 306 tons. The mackere fishery on the south-west coast was very productive. The saiings w:ere suspended on Saturday) after andings of 600 tons. The fat and sma herring fisheries are sti on a compm ativey sma scae. Locaisation of fat herring schoos consideraby mixed up with big herring (mature wrring) off Torsvaag in Troms are beieved to be of great significanse. One singe purse seiner managed to take 400 hectoitres) but the schoos wi probaby enter coasta and fjord waters for spawning and form the base for a more stabe' fishery. Owing to unfavourabe weather in the beginning of the week the feet of trawers taking part in herring and Norway p out fishing off the southwest coast was deayed in its operations. The andings were on a smaer scae than ustwy) but were increasing towards the weekend. Makrefisket 963. Anvendese I tiden I at I at 23/9-28/9 pr. 28/9 pr. 29/9 tonn tonn tonn Fersk innenands Fersk eksport Frysing, rund Frysing, fietert Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn Forme Røking Diverse I at ~------~----~ Etter oppgaver fra Norges Makreag SJL. 568

5 Det eksporterte anta tønner satsid i 2. kvarta 963 (taene i parentes gjeder for 2. kvarta 962): Begia og Luxembourg (3 025), Vest-Tyskand (3 359), Øst-Tyskand 2000 (0), Frankrike 40 (674), Norge 2357 (227) og Israe 600 (0). Det nederandske sidefiske. Sidesatingen på Isand. Med de tønner satsid etc. som var tivfuiket på Isand pr. 7. september, be satingen innstiet. En regnet da med å ha O 000 tønner utover de kvanta på ca tønner som var bitt forhåndssogt ti utandet, idet 5 a 0 pst. vie gå med ti dekning av svinn, atså ti ettenfying av tønnene. Eksportnevnden hadde forsøkt å sege mer sid, men forsøkene førte i<ke ti noe. En hadde hatt føere ute overfor Sovjetsamvedet, oppyses det. Nederands satsideksport i sesongen 962/63. Den nederandske satjsideksport i sesongen 962j63 (d.v.s. 3. og 4. kva,rta 962 og. og 2. kvarta 963) utgjorde tønner ( tønne ca. 00 kg netto). Dette er en nedgang på noe over tønner i forhod ti eksporten i samme periode året før og er, bortsett fra sesongen 947 j48, det aveste eksportkvantum av ae ette'krigstidens sesonger. Likeve steg ekspo'ttinntekten i forhod ti fjoråret fra 27,6 ti 32,43 miioner gyden - et ta som siden 945 bare er bitt passert i sesongen 953j54 da eksportinntekten av tønner var (avrundet) 35 miioner gyden. føger: Eksporten i siste sesong fordeer seg på de fire kvartaer som Sesongen 962/63 Tønner Gyden 3. kvarta I Sum Gjennomsnittsprisen i hee sesongen var 02 cent pr. kg. For hvert kvarta var gjennomsnittspisen (taet i parentes gje der 96/62): I 3. og 4. kvarta 962 henhodsvis 07 (76) og 00 (70), i. og 2. kvarta 963 henhodsvis 0 (69) og 00 cent (0). FØgende oppstiing viser eksporten, fordet på de viktigste mamkeder sett i forhod ti fjorårets sesong: I uken som endte 28. september be det i nederandske havner innbrakt tønner satet nordsjøsid sammeniknet med 3 33 tnr. i samme uke i fjor. I sesongens Øp fra 9. mai ti 28. se:ptember utgjør fangsten tnr. matjessid, tnr. fusid, tnr. rundsatet sid og 384 tnr. tomsid - tisammen tønner mot 2637 tnr. i fjor i samme tidsrom. Ødeeggende konkurranse i dansk fiskeeksport? En artikke i «V:estjysk Fiskeri tidende» (24 sept.) danner ba<grunnen for det antydete spørsmå i overskriften. Tidsskriftet inneder med å sitere fiskeriminister A. C. Normann: «Det burde ikke være nødvendig at danske fiskeeksportører har så vanskeig for å finne hinannen». Atikkeen fortsetter sik: «På Daiarks fiskehandes- og havfiskeniforenings, nå Danmarks Fiskee~oitØrfmening:, åjrsmøte i ALborg for kort tid siden be det under diskusjonen rettet et ska'pt angrep på det dansk-svenske se~kap SA-fisk, Skagen), som beskydes for å drive ioja konkurranse. Det var fiskeekspor.tør Sigurd EspeSen, Hi'tshas, som fremførte protesten, som fikk tisutning fra fere sider. «Dansk fiskeeksport utviker seg uhedig», sa Sigurd Espersen. «Bant annet seskapet Svensk An:de.Sfisk har såjtt seg ned i Nor.djyand og er gått i krig med oss. Får det ov å fortsette, vi det knuse atskiige.danske fiskeeksportører i en reguær priskrig på eksportmarkedet.» Sigurd Espersen foreso at det måtte bi rettet anmodning ti fiskeriminister Normann om å føre kontro med utførsesfakturaene. Som det er i dag, er den danske fiskeekspor,t, med sine ave priser, ti atter både i Vest-Tyskand og andre and, sa han. I en omtae kom fiskeriminister No''mann inn på kritikken og uttate bjant a.nnet: «< en avsetningssituasjon som den nåværende burde det ikke være nødvendig at danske fiskeeksportører har så tungt for å finne hinannen at de gjennom en ehpo'tkrig på kniven får Begia og Luxembourg.. Vest-Tyskand Øst-Tyskand FrankTike Israe.. Itaia Narge.... De Forente Stater og Canada Romania... Tsjekkosovakia.. Sesongen 962j63 Sesongen 96/62 Tønner I Tønner I EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER 569

6 presset prisene på sine produkter ned under fremstiingspisen. De som ikke vi føge Tegene for fair pay, bør tenke på at fri hande er popuært, mens dumping både nasjonat og internasjonat er upopuært, og at det sikkert vi være muig å påkae ovgivningsmaktens interesse for dette. Ved samarbeid meom eksportørene kan de,t oppnås betydeig høyere priser i utandet enn de som oppnås i dag, fortsatte ministeren. Jeg er tihenger av iberae handesvikår, men bryr meg ikke om å se disse utnyttet på en sådan måte a.t de utenandske avtakere ukrerer på danske eksportørers bekostning.» Makrestørje krysser Stiehavet. Fra vårt eget størjefiske kjenner vi eksemper på at amerikanskmerket størje har krysset Atanteren. Nå meder det austraske tidsskrift «Fisheries Newsetter» (augustutgave) om gjenfangst syd fot' Japan i nærheten av Bonin Isands av en buefin tuna merket av Inter-American Tropioa Tuna Commission. Den gjenfangete Hsk var en av syv som be merket den 2. februar 958 fra en stim fanget syd for Guadeoup Isand, Mexico, av snurpefa rtøyet «Coombia». Ved merkingen måte fisken ca. 3 fot og veide pund. Iføge Dr. Hiroshi Nakamura fra Nankai Fisheries Laboratory i Kochi, Japan, som sendte merket og gjenfangstoppysningene ti Bureau of Commersia. aboratorium i San Diego foregikk gjenfangsten den 23. apri 963. Fisken be tatt av et mindre japansk inefartøy og veide, da den be brakt i and i søyet stand intet mindre enn 242 pund og måte 6 fot (uten hode). Denne gjenfangst betegner rekord med hensyn ti tidsrom hvori en merket tunfisk uansett art har vært i frihet før gjenfangsten. Gjenfangsten gir bioogene ekstra verdifue oppysninger om ader, vekst og vandringssett og tyder også på at buefin fra det Østige og vestige Nord-Stiehav bander seg sev om bandingsgmden er ukjent. Tuna Commission har under sine undersøkeser m.erket over yeowfin og skipjack, men bare 2 buefin. Buefin er også bitt merket av Caifornia Dept. of Hsh and Game og av Bureau of Commercia Fisheries. I 962 gikk disse institusjoner i gang med fees merrkingsprogram i større skaa for buefin. De har hatt mange interessante gjenfangster, men samtige har ti nå skjedd i det Østige Stiehav. Isandsk tråer sjøsatt i Engand. Ved Cochrane's Seby-verft be det 9. september sjøsatt en tråer for isandsk regning som be døpt «J ørundur Ih. Den er den første av to identiske tråere ti samme ede~, nemig «Gudmundur Jørundsson» - en av de edende fiske-industriaister i Isand. For øvrig var sjøsettingen den første som har funnet sted i Engand fo' isandsk regning siden begynnesen av 9.50-årene. Fartøyet er av konvensjone type med krysserhekk og engde meom perpendikuærene av 04 fot. Konstruksjon og dekksutfonnning gjør fartøyet ike høveig ti tjråing som ti snurping eer inefiske. Utstyret bir meget up to date og fartøyet utsty;es med Lister-Backstone type. ESS 8M, 8 cy. firtakts diese som er trykkadet og vi utvike 800 BHK ved 900 opm. og drive en Liaaen vridprope gjennom gearboks fra samme firma. («Fishing News» 20. september). 570 T STYRING DIREKTE FRA SKIPETS MAGNETKOMPASS AUTOPILOT for fi~'ek~ire o)ndre skip, erstatter mann~ijiii\ref:jit~@t. Ingen rorgjenger kan prestå;f.c:! eij mere rettinjet kurs, som igjen gir driftsmessige fordeer. E KUTTE RDYNAMOER Thrige har gjennom en årrekke spesiaisert seg på eektriske anegg og skipsutrustninger. Produksjonen omfatter b. a. en rekke dynamotyper ti strømforsyningen i fiskekuttere og andre mindre skip. Enerepresentant i Norge for Thomas B. Thrig.e: ~ELEKTRISK BURE~U H~NDfS~VDfLINGfN OSLO F R E O R K S TA O u S K E N - K R IS T A N SAN O S. ST A V A N G E R B E R G E N TRONDHEIM - BODØ - TROMSØ

7 Forekomst av egg og ynge av fisk i vest- og nordnorske kyst- og bankfarvann våren 963 Av Oav Dragesund og Kr. Fr. Wiborg FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT Våren 963 be egg og ynge av fisk samet inn på tre tokt på kystbankene meom Stad og Andenes med F/F «Johan Hjort)) apri, edet av O. Dragesund, F/F «Heand Hansen)).-23. apri, eder: Kr. Fr. Wiborg, og M/S «Anna G>>, eder: G. Sangot (fig. og 2). På de to første tokt be Carke Bumpus panktonsamere sept i de øvre 50 m, og med 80 cm Judayhåv (duk nr. O) be det tatt vertikatrekk fra bunnen ti overfaten. Med ))Anna G)) tok en vertikatrekk.i 50-0 m med en 40 cm Judayhåv. Det innsamete materiae er suppert med panktonmateriae fra den faste oseanografiske stasjon ved Skrova. 653 egg/m 2, i det midterste.530 egg/m2, og i det innerste snittet 936 egg/m2. En de panktontrekk be også tatt på utsiden av Lofoten apri, og en fant oppti I 00 egg/m 2 nær and. Under toktet med «Johan Hjort)) var det stort sett nindre av torskeegg i Vestfjorden apri (fig. 3). På bankene enger sør var det ite egg bortsett fra enkete stasjoner utfor Møre. - Det er gjort en grov beregning over anta torskeegg som var ti stede i Vestfjorden den 0. apri. Ved å bruke middeta pr. m 2 overfate av sjøen.for de tre snitt og regne med at disse ta gjadt for en tisvarende de Resutatet av undersøkesene Torsk og hyse. Ved Skrova fant en torskeegg fra 9. mars ti 4. mai, mest meom 23. mars og 3. apri (tabe ). Største mengden var 2400 egg/m mars-. Makr.Simumstaet var større enn i 962, og det var også egg.i de øverste 50 m i hee mars, noe som ikke forekom i 962. Torskeynge opptrådte fra 3. apri og Økte ti ve 70 pr. m 2 i begynnesen av mai. Deretter var det fritt for ynge i håvtrekkene. Under toktet med «Heand Hansen)) be det tatt tre snitt med stasjoner over Vestfjorden O. apri. Mengden av torskeegg varierte meom 70 og 2900/m 2 (:Eig. 3). I ytterste snittet fant en i midde Tabe. Anta egg og ynge av torsk pr. In 2 sjøfate tatt i vertikatrekk med Judayhåv 8/40 ved Skrova 963. Dato 50-0 m m Egg Ynge Egg Ynge 9. mars o o 6 o 5. mars 60 o 20 o 23. mars 344 o 532 o 30. mars 22 o 246 o 5. apri 84 o 288 o 3. apri apri ma I. ma e F/F,.JOHAN JORT 2. -Q.Ji 963 Å M/S,.ANNAG 30.Z-3.:[ Fig.. Stasjonsnett for F jf «Johan Hjort»s tokt apri og MjS canna G»s tokt (devis) 30. apri-3. mai. " 6.' " 63' " 62' 57

8 n===~=cb=~==f=='==~c=±=='=~"'=='f==~~qt 7o skue da svare ti 50 X 0 egg. Differansen 66 meom dette ta og det som be regnet ut av rognkvantumet, (50-00 X 0 egg) tyder på at skreien har gytt en de av eggene før den be fisket. - Mange forskere har forsøkt å beregne størresen av gytebestanden av en fiskeart på grunnag av mengden av egg som er gytt. Det er ikke muig på grunn av de taene som er anført ovenfor, å. foreta en s.ik beregning. En måtte da hatt observasjoner for hee gyteområdet gjennom størstedeen av gytesesongen, sik at en kunne beregne anta egg som be gytt pr. dag. - ~~~ :::~~~--t-----::'ff! '--~~ Under toktet med «Anna G» i begynnesen av mai be det funnet ca. 600 egg og 360 arver av ". tovsk pr. m 2 midt i Vestfjorden. Sei og øyepå. Egg be funnet ved Skrova meom mars og 30. apri i et anta av 0-90/m2, i ett håvtrekk 200 egg/m 2. Under toktene med «Heand Hansen)) og «Johan Hjort» var egg av sei og øyevesentig konsentrert i Vestfjorden, på utsiden av "' 64 ".. 7o' Å Å " " F/F,.HELLAND HJNSEN" ' NORDTUR 2.-!O J O SYDTUR Z Fig. 2. Stasjonsnett for F jf «Heand Hansen»s tokt apri. av hee fjorden kom en ti et ta på 65 X 0 torskeegg av ae utvikingsstadier. For utsiden av Lofoten be eggmengden apri på samme måte beregnet ti 5 X 0 egg. Hvis beregningen var gjort 2-3 uker tidigere, vie en sannsynigvis kommet ti et mye større ta (kfir. tab. ). - Under Lofotfisket 963 var det totae utbytte av tor.skerogn i Lofoten og Vesteråen ca h. - Rognkornene i fast rogn har en diameter på mm. Det svarer ti et eggta på 2-4 miioner pr. iter rogn. Rognkvantumet skue atså tisvare et eggta på X 0 egg. - En kan også beregne hviken eggmengde som svarer ti det opptiskete kvantum av skrei. I Lofoten og Vesteråen be det i 963 tatt opp ca tonn fisk søyet vekt, som!svarer ti ve tonn rundfisk, hvorav ve havparten, tonn eer mer, er hunnfisk. Undersøkeser har vist at skreien produserer ca. /2 mi. egg pr. kg rundfisk. Det nevnte kvantum + + +t--jo-to ir. + o o -O PER M2 o -00 " o " " o " Å. 2.-IO.:JZ o :JZ Fig. 3. Anta egg av torsk og hyse pr. m2 sjøoverfate tatt i vertikatrekk med 80 cm Judayhåv apri. 66'., 63',; 572

9 n===~-=±=~=o\=-=±=~=!b=='==~~h=~=d'.""\7o' for \øre og på Hatenbanken, hvor vertikatrek- + + kene med Judayhåv 3. og 5. apri ga mest ynge. ". En må anta at yngeen her var i ferd med å vandre,,..,. + opp fra bunnen og enda ikke hadde etabert seg i de øverste vannag. På disse stasjoner var det også mest ynge i det dypeste Carke-trekket, m, mens en eers fikk mest i de øverste 25 m. «Johan Hjort))s tokt dekket de sydige banker noen dager senere enn toktet med «Heand Hansen)). Bare på to stasjoner kom yngemengden opp i /m 2, eers å taene under 00/m 2 Etter 3. apri fant en itt sideynge utfor Vesteråen og Lofoten. Lenger sør var yngeen utbredt på de samme banker som i begynnelsen av måneden, men det var meget ite på Hatenbanken. Middetaene for de enkete områder var avere enn i første uken av apri. ----\;5' o + o 08 oe o > 200 "'. 2.-!0. o ' ".,. Fig. 4. Anta egg av sei og Øyepå pr. m2 sjøoverfate tatt i vertikatrekk med 80 cm Judayhav apri. Lofoten, på Skinna- og Hatenbankene og utfor Møre (fig. 4). Oftest var det under 00 egg pr. m 2, unntatt utfor Møre med ve 200 egg/m 2 og på Hatenbanken, hvor ett trekk ga nesten 800 egg/m 2. Disse områdene er kjent som gytefeter for seien. Ynge av sei og øyepå be ikke funnet. Sid. Yngeen be funnet på de samme banker som året før, fra Svinøy ti Trænabanken, men forhodsvis mer konsentrert nær and enn i 962 (fig. 5). I begynnesen av apri var det stort sett mindre sideynge enn på samme tid i 962. Middetaene pr. m 2 sjøoverfate var som føger: Utfor Ona 37 (i 962: 58), på Frøyabanken 73 (407), Hatenbanken 46 (4), Skinnabanken 35 (629). Med unntak av en 24 timers drivstasjon utfor Frøya, som vi bi behandet nedenfor, var maksimumstaene pr. stasjon også avere enn i 962, høyeste ta 450/m 2. På nesten ae stasjoner fikk en mest sideynge pr. m 2 ti Carketrekkene, med to unntak, ut-. ~.....It. O /J) o 6-0.,, ! ' PER M2 Fig. 5. Anta sideynge pr. m2 sjøoverfate tatt i sepebrekk med Carke-Bumpus panktonsamere i de øverste 50 m apri («Heand Hansen» - åpne og fyte sirkea.', "Johan Hjort» - fyte trekanter) i vetikatrekk med 80 cm Judayhåv apri («Heand Hansen", skraverte sirker) og i vertika trekk med 40 cm Judayhåv 30. apri (åpen trekant). 573

10 c i 4 6 t+h++---i V. 3.]S 3.N N --3N 22 IS 3.N 9.N 2.N --4.N 7ISZ: TSZ yngeen meom Stad og Skinnabanken pommesekk, nord for Skinnabanken hadde 50 % pommesekk. I vertikatrekkene ved Ona og på Frøyabanken hadde 90 % av yngeen pommesekk. Etter 3. apri hadde a sideynge som be funnet sør for Lofoten resorbert pommesekken. De arvene som be tatt i Vestfjorden 30. apri måte 9-0 mm og hadde ae pommesekk. Lengdefordeingen av sideyngeen i en de mnråder er vist på fig. 6. I begynnesen av apri var.ierte engdene meom 6 og I mm, med middeengder på 8-0 mm.. Yngeen i vertikatrekkene var noe mindre enn i Carketrekkene. I siste havde av apri var middeengden steget ti mm, tned antydning ti totoppet kurve ved Ona (B) og Ona-Frøya (B--C). Middeengdene av sideyngeen i de enkete områder var som føger: apri apri Stad-Ona mm 2.5 mm Ona )).8 )) Ona-Frøya 9.3 )) 2.5 )) Frøya )) 2. )) Haten )) 2.5 )) Skinna )).8 )) D E 40 F --6..N, N N \ N \ N o J L L_~~~--~~~~ mm Fig. 6. Lengdefordeinger av sidearver i forskjeige kystområder apri. A- Stad-Ona, B- utfor Ona, C- Frøyabanken, D- Hatenbanken, E- Skinnabanken, F- Trrænabanken. V måinger fra vertikatrekk med J udayhåv, de øvrige fra sepetrekk med Carke-Bumpus panktonsamere. Med «Anna G)) be det 30. apri funnet noen få små sidearver ytterst i Vestfjorden. - I de første O dager av apri hadde % av Træna )).7 )) Lengdeforskjeen svarer ti en økning på mm pr. døgn. Fra 20. ti 2. apri be det gjort et fovsøk på å føge driften av sideyngeen gjennom et døgn. Utfor Frøya, pos ' N, 07 52' E, be det agt ut en fytebøye som var forbundet med et strømkors i 5 m dyp. Bøyen var forsynt tned en stang med batteriampe, sik at en også kunne føge driften om natten. Rundt bøyen be det gjort sepetrekk med Carkeapparater hver annen time, fra k norsk sommertid 20. apri ti og tned k apri, i at 3 stasjoner. Posisjonen be hee tiden bestemt med Loran og ved hjep av fyr og andemerker. Det viste seg at bøyen drev nordøstover ned oppti n. mi i timen. I at drev den 8 n. mi på 24 timer. Det var praktisk tat vindstie hee tiden, bortsett fra en ett bris etpar timer om natten og morgenen. Fartøyet drev angsommere enn bøyen, sik at en stadig tnåtte kjøre for å hode posisjonen. Mengden av ynge pr. m 2 overfate i øpet av døgnet er vist på fig. 7. Taet stiger jevnt fra 33 ti 682/m 2 fra k mn morgenen ti k. 2200, ike etter sonedgang. Så øker taet ti det dobbete ved midnatt og stiger ytterigere ti nesten 574

11 2000/n 2 k neste dag. \!Iengden av ynge avtar så, men var k enda over 000/m 2. De sorte søyene viser at det er forhodsvis iten variasjon i yngemengden i m, det meste av tiden meom 85 og 23/m 2, med ytterverdiene k og 0800 med henhodsvis 9 og 460 arver pr. m 2. Det er ikke noe samsvar memn denne variasjon og totamengden av ynge. Hadde nesteparten av yngeen hodt seg i de dypere ag mn dagen og vandret mot overfaten om natten, skue dette gitt seg utsag,i større ta i de dypere trekk under vertika vandringen. Heer ikke engdefordeingen av yngeen viser noen bestemt variasjon. Gjennmnsnittsengden av sideyngeen (øverst på fig. 7) går stort sett ned i de øvre 25 m i øpet av døgnet, fra.8 mn ti 0.5 nm, mens den under 25 m svinger mer uregemessig. - Forsøket viser at sideyngeen devis må unngå seperedskapene om dagen, noe som er kjent fra før. Men det store spranget i ta om natten viser også at en må være kommet bort i en annen og større «patch)) av ynge, siden taet k neste morgen fremdees igger meget høyt i forhod ti 24 timer tidigere. En har foretatt en sannenstiing av Carketrekkene under apri-toktet ned «Heand Hansen)) og det dem inn i dagtrekk og nattrekk, henhodsvis for perioden k og norsk sommertid. Utenom drivstasjonen kan en gruppere stasjonene med fangst av sideynge som føger: Natt Dag Anta ynge/m 2 < O 0-99 > 00 < O 0-99 > 00 Anta stasjoner I dagtrekkene var det i midde 40 ynge/m 2, maksimun 246jm2, i natttrekkene i midde 70/n 2, naksimun 446jm2. Dette sansvarer med tidigere undersøkeset. Det som er anført viser at en må være varsom med å trekke for vidtgående sutninger angående forekomsten av sideynge fra taene på de enkete stasjoner. For å få ner påiteig bide over forekomstene, bør en enten bruke mer hurtiggående redskaper, eer bare ta prøver mn natten. En må også foreta detajerte undersøkeser meget nær and. Egg og ynge av andre fiskearter forekom sparsomt. Litt ynge av tobis be funnet utenfor Ona og Lofoten i begynnesen av apri. 0 Fig. 7. Anta sideynge på m2 sjøoverfate tatt i sepetrekk med CaJtike-Bumpus panktonsamere på en drivstasjon utfor Frøya, apri, posisjoner: 63 44' N, 07 52' E, 63 57' N,08 2' E. Kurvene over: Middeengdene av sideyngeen i de forskejige trekk gjennom døgnet. Kokkesett er norsk sommertid. Summary During the spring of 963, three surveys for fish eggs and arvae \ve re made in Norwegian coasta watets (Fig.s and 2). At the Skrova station cod eggs and arvae were nore numerous than in the year befote, with maximum figures one week eatier than in 962 (Tab. ). The tota number of cod eggs present in the Vestfjord during the sutvey 0. apti at the end of the spawning season (Fig. 3), was estimated to 65 X 0,. No attempt has been made to reate this figure to the Size of the spawning stock. Eggs of saithe and Norway pout were somewhat more numerous in the Vestfjord and on the banks (Fig. 4), than in 962. During Apri, herring arvae were found on the same banks as in 962, from SvinØy to Træna Bank, but more concentrated near the shore (Fig. 5). The avetage tigures were aso m,ver than in the previous year. Off Frøya an attenpt was nade Apri to foow the dtift of a patch of heting arvae during 24 hours, foowing a drift buoy, with pankton haus every t wo hours. The nunber of arvae (Fig. 575

12 7) increajsed eveny during the dusk and night hours, with a sudden jump at midnight, indicating that another and arger patch might be fished. Maximum figures, neary 2000/m 2, occurred in the eary morning, and at 0600' GMT (0800 hours Norwegian summertime) the arvae were sti much more numerous than 24 hours befare. During the whoe period, most of the arvae were concentrated in the upper 25 m. - The size distribution of the arvae did not vary very much during the 24 houn;. During the survey, the night haus with Carke Bumpus pankton sampers gave on an average neary doube the number of herring arvae as the day haus. The same feature has been observed in earier years. This ohservation indicates that even sma fish arvae are abe to escape the Carke Bumpus samper, and that surveys shoud preferaby be carried out during the night, or with high speed gear. 576

13 Utførseen av fisk og fiskeprodukter i jui 963 og januar-jui 963 fordet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgaver. Vare og and Jui!Januar-~ Tonn Jui Tonn Vare og and Jui Tonn J an~~r-~ fonn Vare og and Jui IJ anuar- Tonn Jui Tonn Fersk sid og brising Sverige.... Frankrike.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Danmark.... Sverige.... Begia-Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Andre and.... I at..... Frossen sid og brising, unntatt fieter Begia-Luxembourg. Bugaria.... Frankrike.... Poen.... Sovjet-Samvedet.... Storbrit. og N.-Irand Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Østerrike.... Andre and.... I at... Frossen fisk eers, unntatt fieter Sverige.... Frankrike.... Itaia.... Sovjetsamvedet.... Storbrit. og N.-Irand. Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand.... Øst-Tyskand.... Andre and.... I at.... Frosne fieter av sid og fisk Finand.... Sverige.... Frankrike.... Sovjet-Samvedet.... Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... Vest-Tyskand Øst-Tyskand.... Østerrike.... U.S.A.... Andre and.... I at Satet sid og brising 655 Sverige Frankrike Nederand Vest-Tyskand U.S.A Andre and I at... Satet fisk eers Sverige Itaia Spania Jamaica U.S.A Andre and I at Tørrfisk 26 Begia-Luxembourg. 702 Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.-Irand 344 Ghana KamerunForbundsrep. 407 Kongo-Leopodvie. 899 Nigeria Tanganyika Andre and ~I~ at Kippfisk 234 Itaia Portuga Spania.... Port. Vest-Afrika.... Port. Øst-Mrika.... Domingorepubikken.. Mexico U.S.A.,..... Arg~ntma Brasi Venezuea Andre and I at.... ~~g Skadyr, ikke hermetiske 353 Dam;nark.... Sverige.... Begia-Luxembourg. Nederand Storbrit. og N.-Irand 807 Vest-Tyskand oog Andre and I at Medisintran 583 Finand Sverige Frankrike Itaia Nederand Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand Østerrike Kongo-Leopodvie. 370 U.S.A Andre and I at Sid- og fiskehermetikk 4 78 Finand.... Sverige.... Begia-Luxembourg. 8 Eire Frankrike Nederand Storbrit. og N.-Irand. 68 Vest-Tyskand Øst-Tyskand Sør-Afrika.... Irak.... Japan Canada U.S.A Austra-Sambandet.. 60 New Zeaand Andre and I at Skadyrhermetikk 372 Sverige Frankrike Storbrit. og N.-Irand Sveits.... Sør-Afrika.... U.S.A Austra-Sambandet Andre and I at Sideme 99 Danmark Sverige Begia-Luxembourg. 494 Frankrike Itaia Nederand Poen Storbrit. og N.-Irand Vest-Tyskand.... Østerrike Andre and I at Annet me av kjøtt, fisk, 5 krepsdyr og bøtdyr j 728 grakse Danmark.... Finand.... Sverige Itaia Sveits Vest-Tyskand Østerrike Nigeria Andre and I at

14 Fiskesorter og sagsag Species and saes organizations Fiskesorter Species Å Ee.... Strømsid og stavsid Siver smet Lodde Capein.... Laks, sjøaure Samon, traut.... Kveite Haibut.... Marefyndre Witch.... Rødspette Paice.... Annen fyndrefisk Fatfish, other. Båkveite Greenand haibut.... Brosme Torsk.... Hyse Haddock.... Skrei Spawning cod.... Loddetorsk Finnmark young cod.. Annen torsk God, other.... Øyepå Norway pout.... Hvitting Whiting.... Lyr Poack.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling.... Annen torskefisk Other cod species Skreiever Liver, spawning cod... Loddetorskever Liver, Finm. y.cod Annen torskeever Liver, other cod Seiever Liver, saithe.... Skreirogn Roe spawning cod.... Annen torskerogn Roe, other cod.. Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring.... Småsid Sma herring.... Fjordsid Fjord herring.... Nordsjøsid North Sea hen ing.... Isandssid Iceandic herring.... Brising Sprat.... Makre Mackere.... Pir Young mackere.... Makrestørje Tuna.... Størjeever Liver, tuna.... Tobis Sandee.... U er Redjish.... Steinbit Caifish.... Horngje Gaifish.... Breifabb Monk.... Pigghå Dogfish.... Håbrann Porbeage.... Skate, rokke Skate, ray.... Krabbe Crab.... Hummer Lobster.... Sjøkreps Norway obster.... Reker Deep water prawn.... Hoder Heads.... Annen fisk Fish, other.... Annen ever Liver, other.... Annen rogn Roe, other.... I at Tota.... Sagsag Saes organizations Fjordfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rogaand Fiskesagsag S fl.... Hordaand Fiskesasag.... Sogn og Fjordane Fiskesasag.. Sunnmøre og Romsda Fiskesasag.... Norges Råfiskag.... Norges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Norges Levendefiskag S/L.... Noregs Sidesasag.... Sid- og Brisingsasaget.... Isandssidfiskernes Forening... Feits.fiskernes Sag., Trondheim Feitsidfiskernes Sagsag Harstad Omsatt utenom sagsagene... I at Tota Mengde- og verdiutbyttet av det norske fisket i jui 963 og januar-jui 962 og 963. Quantiry and Vaue of the Norwegian Fisheries in Juy 963 and January-Juy 962 and 963. Jan.-jui 962 Jui 963 Jan.-jui 963 ising fersk og Av dette ti Of whichjor bruk frysing hengin sating fresh freezing drying sating consumption her- oppmeti- maing sering reduction canning tonn 000 kr tonn 000 kr tonn 000 kr tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn I o o o o o o o I o o 9~523f398282T69694I I Av dette tonn ti dyrefor. Of which tons used as anima feedingstuffs agn bait

15 z ::"' ::!:...? s o.., O" (J)... -.o ~ w TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Aesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre.... I at.... I uken Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti 7. September og uken som endte 7. September 963. Tonn. Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen Fersk F F.;.csk Fersk id id Fersk Fersk d Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk akr Fersk Fersk k t Fersk f k f' k Frossen rossen t id 'd s og s og ks k rø - h akr m e - h' h'b s a e og å ers 5 s ors vars bris. brising a vete spette yse torsk yr ange m e størje pgg a a rann rokke fisk i at s t ors id vars id eers i at og se ~~~- ~~~~~~~~~~~~~~~-2 ~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.m-. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr = = 2~~ 2 ~~ 69 _: = 5 ~ _!_ ~ 4r~ = _: = 9 ~ 78 6~~~ = = = = Oi ~ 3 85~~ fgg ~i~, 49 49' 4 9 -j [ = : --; ; 9 = = = ~ , ' MERK: På grunn av avrunding av taene ti! nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for «i ab. Av samme gnunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heiicr ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tostedet. = i~os~en id i at frossen frossen frossen frossen frossen frossen rund- frossen e. kjøt e. kjøt hyse- torske- sei- steinbit- uer- sid- fiet fiet torskes eers fisk at i TOLLSTEDER F Frossen Rund- Rund- Rnnd-~ Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Satet X 5 X X Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. S~~~~ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o. o3o =599, Fredrikstad : Oso ' Kristiansand Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Mode Kristiansund ~ Trondheim j Åesund j 76 5 Bodø Svovær ~ ~ Tromsø Hammerfest Vardø Andre ~ ~.!.._:_:_:_: ~ ~ ~ ~~~_ ~~ \ 2 L~ uken , U'......g

16 z ~ =:...? o ~ o., C" CD... -.o w ~ Satet storsid og vårsid 80 Satet 802 Satet banksid isandssid 803 Satet sid eers 804 Satet sid i at 8 Annen satet fisk i at 9x Tørrfisk Kipp- Tørrfisk Tørrfisk eers fisk torsk sei torsk 9x2 9x3 9x4 9x5 Kippfisk ange 9x6 Kippfisk eers 9X7 Røykt sid 9x8 20x Reker 20x2 Seoje rå 20x3 rå 20x4 Hummer Sidoje Haitran 20 Høgvit. Vetenhod Medisin- nærtran.oje tran tran s~~~f Stat.nr. Stat.nr. s~~f s~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. s~~~f stat.nr. Stat.nr. s~~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.! stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 20: , , 402, , 502, , , , , , O O = ' = _, ~ I I /_4 i , ' Bank og R~. etc. He~e- He~e-. A. sid- Middags- A;nnen Fiske- Fisk i ~ Sukker- Skadyr. Fiske- A:nnet. _. hr. b._ Tran SJødyr- tsk tisk Kippers herme- Meke herme- fiske- herme- hav- be- satet herme- Side- ever- fiske- Tang- og Satet Ra_se mdustri- i at og fiske- brising småsid tikk tikk herme- tikk konserv. handet rogn tikk me me me tareme rogn skinn tran og ojer røykt tikk i at sid b.tr.avf. 2 22x x 25x 25x2 25x3 25x4 25x5 25x6 25x7 25x8 25x9 :::~i" Stat.nr. Si~~f Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Si~~f Stat.nr. ~ Stat.nr. Stat.nr. Si~~_f" Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr , ' ; _ 4 9 r 23 _ = 379' 33 = = ; = 764 = 485 = 49 ~~~~ = 6~~ 5 ~~i 03 = 5 = ~ 6~ 39 _: ~ = = 70 3 ~i~! = = 343 3~ = ~ j ! 284 j \048 [~_7 45~: \ ~ \ = U o TOLLSTEDER 03 Fredrikstad 06 Oso Kristiansand 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø 56 Hammerfest.. 58 Vardø Andre ra~ I uken TOLLSTEDER 03 Fredrikstad Oso Kristiansand.. 3 Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø Måøy Åesund Mode Kristiansund.. 43 Trondheim... 5 Bodø Svovær Tromsø Hammerfest.. 58 Vardø Andre rai~ I uken ---