FISKETS GANG. Ufgiff av fiskeridirektøren. Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt. 4. årg. Bergen, Torsdag. november 955 Nr. 44 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr. år. Anonnsepris: Prista~ifffåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 69, Postgiro nr Teegramadresse: "Fiskenytt".. Fiskerioversikt for uken som endte 9. oktober 955 Også i uken som endte 9. oktober var det devis stormhindring for fisket. Fet og småsidfisket i NordNorge viser tegn ti å ta seg opp. Foruten en de fiske på Hegeand be det i uken også fangster for Finnmark og Troms. enger sør er fisket smått. Brisingfisket på vestandet synes sutt. Skagerakk foregår det fytetråfiske. Sidefisket ved Færøyane synes nå å ta av. Fisket i Finnmark var ende hindret av uvær. Ende av bankfåten tok gode fangster hest av torsk på bankene utfor Østfinnmar<. Bakkefisket å omtrent nede grunnet været. Troms og Vesteråen hadde fiske omtrent som uken før. Det er god tigang på ev. rusetorsk. Fiskeriene fra Møre og Romsda og Sogn og Fjordane var ende værhindrete og små. Dog be det tiført bra med kveite. De øvrige kystfiskerier etter makre, skadyr etc. samt fisket etter håbrann ga små fangster. Fet og småsidfisket: Mange bruk detar nå i sidefisket i NordNorge, og det bir ett tendens ti opphopning på de få fetene hvor man hitti har funnet sid. Ukefangsten for NordNorge kmn opp i h tnot 460 h uken før. Av fangsten be 50 O h tatt på Rep parfjord i Finnmark. Troms hadde 845 h, hvorav på Usfjord 800, Kafjord 00, VIaangen 5, Nordfjord i Senja 450, Lavangen 00 og Guesfjord, Kvefjord 50 h. I Nordand be det fisket h, hvorav for Myre, Vesteråen 640, Eidsfjord 65,. Sagfjord, Hamarøy 400 og på Hegeandsfetene 4 50 h. I samtige fyker består fangsten av småsid og tnussabandinger, som mest everes ti sidojeindustrien, noe dog ti hennetikk og agn. BuhomsråsaStad: Det var heer smått med fisket smn ga om ag 000 h i Trøndeag og 700 h i Nordmøre. Ukefangsten be 67 h fetsid og h småsid, hvorav henhodsvis ti hermetikk 9 og 99 h, sidoje 0 og 986 h, agn 5 og 4 h. Sør for Stad var fisket smått. Distriktene nord for Bergen hadde 500 skj. mussa og 800 skj. stnåsid, distriktene sør for Bergen 500 skj. mussa og pir i banding samt 4000 skj. småsid. Ukefangsten bir tis. 760 h. Brisingfisket: Det har ikke vært fisket brising på Vestandet i siste uke. I Skagerak foregår det fytetråfiske, som ga 4700 skj. ansjosvare i ukefangst. Man hadde 4 fiskedager og 0 ag ( 40 båter) detok. Notfisket på Osofjorden var fustendig uvesentig. 575

2 Nr. 44,, november 955 Fisket jjå F ærøyfetet: Fra Åesund nedes eet at j s «Staursunch k0 fra dette fet ec 65 tnr. satsid. Det berettes at fisket er avtagende, og at eet ater ti at siden søkker seg. Fisket i Finnnzarh: Det berettes 0 værhindring for fisket i bakken. På Nord banken, Skopenbanken og Øst banken tok inekuttere fangster på oppti 5 ed gjennmsnittig 8000 kg pr. 000 anger. På grunn av været var det få detakere, men utsiktene synes gode. Av fisk be det i fyket i uken iandbrakt 060 torsk, 64 hyse, 499 sei,, brosme, 7,4 kveite, 5,8 fyndre, 6,5 steinbit, 9,9 uer, 44,5 båkveite tisamen i uken 949 ot 660 uken før. Betrakteige fiskepartier be anvendt ti fietering i frysing. Troms: Det nedes 0 ukefangst på 47 mot 9 uken før. Av fisken nevnes 6 torsk, 84 sei, 5 hyse, kveite, uer sat en de brosne, fyndre og reker. Vesteråen: Fra Andenes medes det 0 ukefangst på 97, hvorav 90 sei (satet 50, hengt, iset 8 ),,8 kveite, itt uer, torsk etc. Det detar 6 garnbåter i seifisket. Fra Bø, Vesteråen medes det 0 en de spredte seifangster og ukeparti på. Levendefisk: I forøpne uke be det fra Levendefiskagets distrikt tiført Trondheim 55 ev.torsk, Bergen 48 ev. torsk og 7 ev. småsei, Oso 6 ev. torsk, Sørandsbyene 0. Et brønnfartøy beregnes være i Oso. oktober med 4 torsk. Uten0 ovennevnte be Bergen tiført 7 ev. småsei fra Sogn og Fjordane, ev. toxsk og 4 ev. sei og yr fra Hordaand. Bankfisket) kystfisket: Været hemmet fisket såve fra ~iføre og Romsda, som Sogn og Fjordane. Fra Nøre og Romscatedes det dog at kveitefisket ved Færøyane har vært bra. Fykets ukefangst be på 9, hvorav 9 torsk, 7 sei, 4 ange, 7 brose, 4 hyse, 6 kveite, 9 skate, 6 hå. Sog;n og Fjordane: MåØyfåten hadde værhindring. I ordaanc: Ukefangsten be på 5, hvorav 0tate 5 ev. fisk, dessuten søyd torsk, 4 sei og yr, 4 ange og brose, 4 hyse og 7 hå. Noen båter ed Færøykveite ventes. no ga and: Det be tatt 90 fisk av forskjeig sag. Shagerahhysten: Osofjorden hadde 6 fisk og fjordsid. Av fisk be det iandbrakt L!O, av sid 5. \!fahre [is het: Det eces om ukefangst på 5 makre tatt på harp ved Egersund, Fekkefjord og AnaSira. Håbrannfisket: Det edes on ukefangst på 500 kg fordet på såfangster fra kystfarvann.. Skadyr: Av reker hadde Osofjorden (Fjordfisk) 500 kg kokte, 500 kg rå, Skagerakkysten O 000 og 5000 kg, Rogaand 4500 og 000 kg, Tr0sø 855 kg. HumJ?urfisket for VestAgder, SørRogaand og \!Iøre og R0sda sies å være tnindre enn vanig. I uken hadde Skagerakfisk 0, Rogaand 5, \!Iøre og R0sda 4,8. Yiøre og Ronsda hadde dessuten 4 krabbe. StØrjefishet: Av prita størje be det under årets størjefiske iandbrakt ~i: Råfiskagets Svoværkontor 840,0, Trondheimskontoret 97,, Sunnøre og R0sda Sasag 48,, Sogn og Fjordane.97,6, Hordaand.868,9, Rogaand 9,4, Skagerakkysten 47,, Osofjorden 4, tisanen 0 85,8 prima størje, hvis verdi (ekskusive frakter) oppgis ti kr Fraktgodtgjøresen er 5 øre pr. kg. I tiegg ti pria størje k0ner 57 9 kio skadet størje, s0 igger agret. 576

3 7 Nr. 44,. november 955 Summary. Sy weather cortcitions were jjrevaiing aso in the week ending October 9th. The fatand srna herting fisheries of NortheTn N orruay imjjroved further. During the week a tota catch of 4)860 hectoitres was anded at Finnmark, Troms and Nord and. The eat c hes consisted of sma herrings of different sizes. Niost of it was anded at mea and oi jjants) some catches at canning jjants and SOJne CCttches were disjjosed of for baits. In the southern districts the catches were sma and few. The tota catch of the week ruas 9.49 hectoittes against 8.94 hectoitres in the weeh ending October nd. Vo eat c hes of sjjrats were anded in vvestern Norway. At the jjorts along the OsofjoTd 940 hectoitres of sjjrats were anded. This fish was tahen in jjeagic trawing g;ears off Skagen and was sod to anchovy jjants. The criftnet fishing north of the Faroe Isands oohs ize to be ending. The shoas are said to be seehing to the dejjths out of reach of the fishermen. One uesse with 65 barres of curec herrings caed at Aaesund. The fishing off Finnmark was jjarty hamjxred by acverse weather conditions. Thus t~~e fe~t?f inshore ongincrs nwsty stayec at thezr jjo?:ts zn Easten~ Finnmark. Some of the deejj sea ongznets) however) hac fair catches mosty of coc at the N otcbanken) the SkojJenbanken and the Østbanken. The tota catch of the week was 949 tons against 660 tons ast weeh. Of the sjjecies anced may be mentioned 060 tons of co e) 64 tons of hadcock) 499 tons of saithe) 7)4 tons of haibut and 5 )8 tons of jjaice. At the jjorts of NIØre and Romsda county 9 tons incucing 00 tons of white fish anc9 tons of crustaceans were anced. Of the sjjecies andec may be mentionec 6 tons of haibut, 9 tons of wings and 7 tons of dogfish. RejJorts indicate that further fair catches of haibut mæy be exjjectcd. The NiåØy district hac no catches. at a this week. \!Jany dogfish boats) however) are shetering at the Shetands cear for action when the weather imjjroves. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke i tiden. januar. oktober 955. Anvendese Torsk Sei Lyr Lange Båange Brosme Hyse Kveite Rødspette.... Marefyndre.. Uer Skate og rokke 0 Annen fisk.. 99 Håbrann Pigghå Makrestørje Hummer Reker Krabbe Herav ti: Åesund.... Kristiansund N. Smøa.... BudHustad.. OnaBjørnsund Bremsnes.... Haram.... Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad.... I at '749 ~ Leverkvantum 09 h. Fiskesort Mengde 0~~~~~ ~a H.enj ~~~~Fiskesing tmg gmg tikk Ine i j , ~ = = _ = ! 8 7) i ) 4 i andbra<t fisk i Troms i tiden. januar 9. oktober 955. Fiskesort Anvendese Meng de Ising og Sa frysing ting Henging j 9 06 ~~= Hermetikk Utvidese av A.s. Fiskernes Bank. AjS Fiskernes Bank egger i dag ut sin innbydese ti forhøyese av sin aksjekapita ti 8 a O mi. kroner. Aksjekapitaen er tidigere mi. kroner. Banken utvider også sin virksomhet ved at den nå vi få to sideordnede kontorer et i TromsØ og et i Trondheim med wer sine sevstendige styrer. Styremedemmene ved kontorene i Tromsø og Trondheim danner bankens hovedstyre. Banken vi også suksessivt utvide sin virksomhet sørover. Tegningsfristen er satt fra 8. november ti. desember d. å. Torsk Skrei... Sei... Brosme... Hyse... Kveite. Båkveite.. Fyndre Uer Steinbit Lange... Annen... Reker O I at!

4 Nr. 44.,november 955 Fetsid og småsidfisket / 9/ ~~~~,~~~ FinnmarkBuhområsa ) BuhområsaStad StadRogaand ) Fetsid Småsid Samet fangst Fetsid Småsid Fetsid Småsid Fetsid \ Småsid h h h h h h h h Fersk eksport Satet Hermetikk ' O Fabrikksid Agn Fersk innenan_d_s_._._._. _54_8,_+ 9_0 8 0_5_ c 5_5_0_ I at ' ) Lodde ti fabrikk h, ti agn 9 h. ) pr.. oktober 955. ~~~~~~ Tysk tråerbygging og engesk. I sin utgave for 7. oktober tar «The Eshing News» spørsmået om de britiske verksteders konkurransedyktighet opp ti vurdering i en artikke under titte: «A survey of German Tr;nver Construction.» «f Germany why not Engand?>>, som gjengis i oversettese: I den senere tid har minst tre større britiske firmaer beordret nye tråere fra tyske skipsbyggerier. I betraktning av ordrenes store omfang, besuttet Fishing News seg ti sev å undersøke hvordan det har seg at tyske Yerksteder kan være i stand ti å konkurrere med game, grunnfestede engeske firmaer, som hitti har nytt anerkjennese som byggere av verdens beste fiskefartøyer. Vår reise innbefattet de feste av verkstedene både i Hamburg og Bremerhaven og omfattet både store og små firmaer. I øpet av en kort tur var det ikke muig å utforske de enkete prisdannende detajer i fu utstrekning, men visse fremtredende fakta manifesterte seg i hvert av de besøkte skipsbyggerier. Våre inntrykk fremgår av etterf9jgende: Den tyske skipsbygningsindustrien be nesten fustendig utbombet under krigen. Gjennomsnittig synes skadeomfanget på grunn av bombing å ha igget på om ag 70 pst. Tyskerne har derfor den forde at mesteparten a\ deres utstyr er nytt og uptodate og samtidig bitt utformet på grunnag av amerikansk strøminjeteknikk. Det be dem ikke tiatt å begynne med skipsbyggingen igjen før i 949. At måtte startes i hast, fordi tyske firmaer faktisk ropte etter nye skip. Verkstedene be derfor ikke atid panagt så godt de kunne ha vært, fordi tidsfaktoren spite en så betydeig roe. Ae arbeiderne i tyske skipsverksteder står tisuttet bare et enket fagforbund, hvis forhandingsmakt heer ikke er sft stor som de tarike eng eske fagforeningers. De tyske verkstedseierne har dermed fordeen av ikke [t ha å gjøre med en rekke forskjeige fagforeninger eer noen håndverkerrivaiserings og dermed heer ingen restriktive fremgangsmåter. Hver arbeider er viig ti å utføre ethvert arbeid han bir satt ti. Titross for de nyig stedfunne streiker i Hamburg hadde vi et sterkt inntrykk (både fra edese og underordnete) av at det tyske fok som hehet hadde besuttet, at bare hårdt arbeid og ang arbeidstid kunne heve deres evestandard opp og bort fra den miserabe tiværese de feste tyskere var nedsunket i etter krigen. De feste verkstedene arbeider nå fu 48 timers uke + overtid i aminneighet minst 4 timer. Det arbeides: Ti tross for at vi har diskutert ønningsrater inngåeide finner vi det er uten noen verdi og bare viedende å offentiggjøre noe herom i denne artikke.. LØnningsratene kan kun betraktes i forhod ti den samete nasjonae evestandard. Generet sett kan det sies at Ønningsratene i den tyske skipsbygningsindustrien er høye, og at fere og fere fagarbeidere nå kommer ti arbeidet i sine egne motorkjøretøyer. VIen det mest betydningsfue er at de møter ti arbeid innstiet på ft utføre et virkeig dagsvetc + overtid. Etter krigen hadde den tyske fiskerinæring et meget stort skipsbehov sik at samtige beddinger stod fue innti i fjor. Da var eet øyebikkeige behov dekket og kun repasementsordrer kan ventes fra hjemmenæringen nå fremover. I forbifarten kan det ha sin interesse å bemerke, at det be oss fortat at gjennomsnittsaderen for den tyske tråerfåte i fjerne farvann nå kun dreiet seg om 7 år. Det er et godt bevis på de anstrengeser som har vært utfodet etter krigen. Tre magiske ord: De aminneige byggeomkostninger for materiaer, maskineri etc. i Tyskand er stort sett som i Engand (kanskje heer itt høyere). Det er derfor bare på arbeidsomkostningenes konto at bespareser kan opnås. I minst et verksted hadde administrasjonen fått satt i verk en uhyre besparese i arbeidstimer som satte det i stand ti å fremby sine tråere ti meget konkurransedyktige priser. I denne forbindese kan vi peke på tre magiske ord: «Sveising». «Forfabrikasjon» og «Standardisering». I omhandede verksted bir tråerne nesten 00 pst. sveisete og det er bare de aer største skip som bir gjenstand for devis mekanisk kinking. Men vi fant forfabrikasjonen mest taende. Under vandringen omkring på verkstedsområdet be vi vist forskjeige seksjoner av skipet ferdigagete i verkstedshaene. Det tok nesten pusten fra oss, når det be oss fortat, at <<eer står rorhuset ti en tråer». Eer «dette er hoveddekket ti en tråer», eer iknende. Nesten ae deer ferdigages eer forfabrikeres i verkstedshaene for etterpå simpethen å bi montert på beddingene ved hjep av kraner. Dette gir sevsagt adgang ti en angt mer rasjone utnyttese av arbeidsstyrken med påføgende besparese i anta arbeidstimer. 578

5 Nr. 44,. november 955 S/andardiserete shrog: Og ti sutt tror vi også at vi fant det egentige svar på hvorfor britiske redere har kunnet kjøpe skip så meget biigere i Tyskand. Svaret er «standardisering» i ordets fue betydning. Et vidkjent verksted hadde to standardtyper et tysk og et engesk skrog (de to ands næringers spesiee behov nødvendiggjør dette). Tyske redere foranger i aminneighet ikke så hurtige skip som britiske redere. Tyske tråere synes å være noe bredere enn engeske, hviket gir de sistnevnte knobs større hurtighet. Uansett denne forskje be det pekt på at tyske tråere har andre fordeer, idet de er i stand ti å fiske under værforhod, som vie hode smaere og hurtigere fartøyer borte. En skipsbygger gikk dessuten og det har sin betydning så angt som ti å garantere et tørt arbeicsdekk for en tysk tråertype sev under de verste vinnforhoc. Ti vår forbausese fant vi at hver av de for Storbritannia bestemte tråere i virkeigheten var het make. Skrogkonstruksjonen var akkurat den samme i hvert tifee, og eet er bare med hensyn ti sikt som hjepemaskineri og bekvemmeigheter at der er noen forskje. Det er unødvendig å forkare at denne standardisering fører ti betrakteige bespareser i arbeidstimer, og at visse tyske skipsverft derfor er i stand ti å offerere både fast everingstid og faste priser. Overat fant vi at spørsmået om arbeidstiden stod i fokus. De feste av de tyske verkstedene hadde beccingskapasitet utenom den brukte, men be hemmet av en aminneig mange på arbeidsfok. Der foreigger imidertid for å sitere en av skipsbyggerne en virkeig fare. Britisk ucisipinerthet kan også spre seg ti tyske verksteder (streiken i Hambrug fornyig er et eksempe på hva der kan skje) og dermed gjøre de garanterte priser og everingscatoer om ti noe, son bare hører fortiden ti. I en periode med stigende priser er det godt muig, at britiske redere vi gjøre rett i å komme sammen for å undersøke muigheten av å komme frem ti et standarcskrog høveig for ae individuee interesser enten eet nå be bygget i Storbritannia eer andre steder. Ad sådanne retningsinjer kommer man frem ti biigere fartøyer og muigens annen verdifu ærdom med tyske skipsbyggere som æremestre. Nok et punkt bør nevnes: Tisyneatende foregår eet en friere utveksing av erfaringer meom tyske skipsbyggere. Inn Fise brakt i and Finnmark tiden. januar 9. oktober 955. Fiskesort Mengde... Anvendese Ising og Sa Hengfrysing ting ing Torsk Hyse Sei Brosme Kveite t Båkveite 5 5 Fyndre Uer 6 6 Steinbit I at /Herme. tikk Lever h. Utvunnet damptran: h. Rogn h, hvorav iset, 46 satet, ) 754 rotskjær M G sikrer konfakfen jericho er en bærbar eektrisk megafon, som drives av fire fate ommeyktbatterier, uten ytre tibehør eer øse edninger. Den er ett å håndtere og kan benyttes over at hvor man ønsker forsterket tae. Eneforhander for Norge: NORSK MARCONIKO p NI OSLO BERGEN bydeser ti å se et arbeid i fremadskriden gis s~tedes hyppig sev ti konkurrenter. Det er ikke tvi om at tyske tråerkonstruktører gjerne vi reetabere deres førkrigsforbindese med Storbritannia. Verkstedene er veutstyrte, har fornyjden kapasitet og få av dem vi bruke mere enn 4 måneders tid på evering av en tråer. Fers<sidtiførsene ti Vest Tyskand. Av «Agemeine Fischwirtschaftszeitung» for 5. oktober fremg[tr det, at den i de senere måneder stadig avere innfy>rse av (crsksid i VestTyskand (mai 796, juni L95, jui 4 ) fra august måned viser stigning, idet det ea be evert!j. Stigningen kan i første rekke tibakeføres ti 47 svenske direkteeveringer på tis. 69 ti verdi av DM. Der er også stigning i tiførsene fra Danmark, og det kan ogs; nevnes at et norsk fiskefartøy samt isandske fiskefartøyer har evert sine tråsidfangster i VestTyskand. Det oppyses at den norske fiskekutteren «Hustad» siden august har evert sine fangster direkte fra fangstfetet på Fadcngrunc ti Cuxhaven. Fangstutbyttet har bedret seg etter hvert. I august gjennomførte farty>yet fangstturer med samet evering av 4 kg sid og 76 kg bifangst ti totaverdi av DM 977. Ved to fangstturer i september be det evert 6 67 kg. sid og G9G kg bifangst, sagsverdi D~ Nok en tur i begynnesen av august ga 65 kg sid, verdi DM 0 7. Tre isandske fiskefartøyer everer for tiden sine sidefangster 59

6 Nr. 44,. november 955 i HamhurgAtona. ".!Jrundur" everte såedes på sin fyrste ur i septenber 7 05 kg sid og 707 kg bifangst og oppnftdde pft auksjonen for dete D:M En isands kutter «Frodi" som fisket på Fadengrund everte på sin første tur den 0. september i Atona kg og 0 kg bifangst og oppnådde for dete tis. DM 497. Det hoandske sidefiske. I uken som endte 5. oktober be det i hoandske havner iandbrakt tnr. fiskepakket satsid mot i tisvarende uke ifjor 0 5 tnr. Siden sesongens begynnese er det bitt innbrakt tnr., hvorav tnr. matjessid, 6 9 tnr. fusid, O 45 tnr. runcsatet sid og 0 59 tnr. tomsic. Det samede resutat i fjor på denne tid var tnr. East Angiafisket hitti mindre enn fjordårets. I «The Fishing News" beretning om EastAngiafisket i tiden frem ti 5. oktober, heter eet at sesongen hitti igger tibake for fjorårets, men at eet er en berettiget bakgrunn for dette. På samme tid i fjor hadde man nemig aerede nytt godt av det rike fiske under oktoberfumånen, mens årets fangstta ennå ikke inkuderer denne periode. Fumåne er det først. oktober og sev om ikke denne i og for seg er noen garanti, håper man dog på gode resutater. Det er mang e son mener at sesongen vi stå og fae med fisket i denne perioden. SkjØnt tidevannet arter seg på ovende nåte på de okae bankene har dagsfangstene hitti vært skuffende. Fisket har faktisk vært temmeig spredt med store differenser meom styjrste og minstefangster. Det har v~ltl noe foruroigende at sft mange av fangstene kommer fra et enket område av de okae banker, men man håper at stimene er store nok ti ft spre seg passe over området i sin hehet. Fiskefåtene har nå samet seg i Lowestoft og Yannou th Deres anta igger 0 tibake for fjorårets detakesesta, derunder 4 færre dampfartøyer. De siste ta er disse: Dampfartøyer 5 engeske og 4 skotske, motorfartøyer 0 engeske og 67 skotske samet detakese fartøyer, som fordeer seg med 9 dampere og 7 motorfartøyer på Yarmouth og 7 dampere samt 57 motorfartøyer på Lowestoft. Pr. 5. oktober var det i begge havner evert 89 fangster ot 554 samtidig i fjor. Fangsten utgjorde i at 9 69 crans, verdi f eer gjennomsnittig 87 sh. 6, e. p;. cran mot i. fjor henhodsvis crans, verdi f og 6 sh.,'~ d. pr. cran. Fytende dansk musingkokeri. «Vestjysk Fiskeritidende" oppyser 4. oktober, at det fra Fur Skibsværft er sjøsatt det første fytende musingkokeri i Danmark. Det er bygget ti AjS Laur. Rønns Fiskeeksport, Esbjerg. Musingkokeriet er innrettet i et tidigere seifartøy med hjepemotor, som er bygget i 888. Seiskipets motor er tatt ut, stt fartøyet fremtidig ikke kan seie ved eg en maskinkraft. I det tidigere aste og maskinrom er det innrettet et moderne eectrisk renseri. VIusingekokeriet vi få tiført musinger fra b. a. stenfiskerfartøyer fra Fur. I neste uke bir det buksert ti Vishy bredning vest for \fors, hvor det innti videre ska ha stasjon ved Dover Odde. ITALIA MARIO TRAVAINI GENOVA, DARSENA X/8 (Genuas fis<emar<ed) Teegramadresse: TRAMARIO Teefon: (Privat: ) SALGSAGENT ALLE SORTER FISK Spesiaisert og organisert over hee Itaia. Assuranseforeningen Gjensidig Teegr.adr.: Assuransen Postadr.: Aaesund, Boks 4 Teefon: 85 «S HAV ET» Overtar forsikring av kasko, utstyr etc. på norske ishavsfartøyer. Danmarks fiskeribank. Om denne banks virksomhet i regnskapsåret 95"i:) oppyser «Vestjysk Fiskeritidende» den 5. oktober fyjgendc: Det er effektuert ån ti et beøp av,6 mi. kr. og de samede utån pr.. mars i år andrar ti 4, mi. kr. I benhud ti oven mn fiskeribanken må det samede utån mot sikkerhet i fiskefartøyer ikke overstige 5 mi. kr., og ån mot annen sikkerhet ikke overstige 5 mi. kr. U tånsbeøpene for de to kategorier utgjorde henhodsvis, og mi. kroner. Der er i siste regnskapsår inngått avdrag pct tis.,5 mi. kroner. A rets samede renteinntekt har beøpt seg ti ca kroner. I regnskapsåret har banken avskrevet godt kroner som tap, hvorav ca kroner skriver seg fra ån ti anskaffese av bier ti ambuerende fiskehande, og resten av tapet skriver seg fra et ån, som i 949 be innviget ti anskaffese av et kjøeskip innrettet ti transport av fisk. Grimsbytråer gjør god Nordsjøtur ti banker utenfor norskekysten. Grimsbytråeren «St. Leonard>> hadde nyig en av de mest ønnende NordsjØturer, som har V<cTt utført på ange tider. Den 7. oktober oppnådde den f 59 for en fangst på 45 kits, hviket bir om ag f 00 pr. dag på turen som varte dager. Fisket be drevet på Homen Grounds om ag 60 mies fra norskekysten. På grunn av vrakgods og bunnens beskaffenhet for Øvrig på disse banker behøves det en skipper med særskit kjennskap ti farvannet om turen ska svare seg. Skipper E. ower, Ceethorpes var mannen. Det be evert 87 kits «sheu 580

7 Nr. 44,. novembet 955 cmb og 7 kits buk, samt kits <<Shef haddocb og 67 kits buk, 8 kits fyndre og 50 kits yr. Nyontrå mot bomustrå. The Fishing News for. oktober innehoder en artikke ang. et eksperiment med nyon og bomustrå, som gjengis i oversettese: Småtråeren <<Annie Vest'a» fra Bideford har i en tid eksperi N arg es Levendefiskeags omsetning på wtånedej' 954. Torsk Sei Humner Krabbe Reker Januar 76,, 0, 44,8 Februar 05, 0, 4,8.Mars 08,R 0, 49, Apri 88,0 59, 0, 80,.Mai 5, 5,0 4,5 79, Juni 4,8 0, 8,7 Jui 7,4 4,0 9, August 95,5 45,0, 9,0 Septemb,4 47,4 6, 85, 6,9 Odober 40,0 80,0 5, 845,0, Novenb. 448,R 4,7 6,6 470, 97,4 Desemb. 6,8 4,5,4 4,9 Uoppgitt månedsv.,,0 4, 6,7 6,9 I at,647,0,6,6 75,9,9,9,897, V er di ti fisker kr S R8 I føge oppgaver fra Norges Levendefiskag S/L. Lagets distrikt omfatter kyststrekningen fra og med Finnmark ti og med Romsda (evende torsk og sei), kyststrekningen fra og med Nordand ti og med Nordmøre (hummer og krabbe) og Trom.s og Finnmark (reker). Jdbrann omsatt av Hdbrandj'skernes Sasag ndnedsnis % 0/ O i ;O ;o Januar 9,9 96, 4 0,8 4 Februar 0,7 7,,4.Mars 8, 49,8 7 4,7 5 Apri 9,8 7 40,8 6 0,9 VIai 86,5 6,4 5 87, 9 Juni 89,5 6 69,6 O 4,4 9 Jui 6,9 60,6 9,9 7 August 48, 9 6, Septemb 0, 74,4 7,8 6 Oktober 0,5 5,0 8 49, Novemb. 6,, 4,9 7 7,0 6 Desemb. 67,7 0 88,6 88,9 9 Uoppgitt mån~dsv. 0, 0,5 I at 550,6 00 Verdi ti fisker kr , , 00 Iføge oppgaver fra Håbrandfiskenes Sasag. SØyd fisk uten hode. / mentert med nyon i tråen. Tråen be utstyrt med cod end av nyon og dette var he gjennom veykket ti tross for at det be fisket på stenfu og ujevn bunn i Bideforc Bay. Denne cod end har vart 4 ganger enger enn en vanig av bomu eer hamp. Den vie ha vart minst G ganger enger hadde man ikke vært så uhedig å skrape opp store runde stener på 70 ti 80 bs. vekt, som ved tre anedninger forårsaket skamfiing. Senerehen be eet benyttet en fustendig nyontrå, som be funnet å være hendigere på en hver måte. Den har aerede overevet en vanig bomustrås evetid på dette spesiee fet. Nyonrecskapets etthet har vært bevist i f0 bindese med omcreiningstaet på maskinen. Normat omdreiningsta for tråing med bomus eer hampetrå på dette fet er 850 omdreininger pr. minutt. Ved bruk av en nyontrå med fot engre footrope bir tråingshastigheten hodt ved bare 600 omdreininger. Nyontråen krever såedes mindre sepekraft, nemig i igningsform j7 (600 /850) I ojeforbruk bir det en motsvareme teoretisk besparese på minst 5 f 7 i forhod ti forbruket ved benyttese av bomustrå. Mange materiaskader under det svenske sandfisket. Under det svenske isancssicfisket har minesveiperen <<Han()", kaptein Bosse Norin, gjort tjeneste som hjepeskip. Ved <<Han()>>S hjemkomst berettes eet, at materiaskadene på båter og maskiner har va:rt store i den forøpne sesong og ibant også besværige. P;'t maskiner har det vært utført om ag 90 eparasjoner. Tre ganger har fiskefartøyer hatt store rorhavarier i et tifee knekket rorpinne, og i de andre tifeene skader på rorstammcne. <<Hani::i>>S dykkere har gått ned ganger for å ta hor! fiskegarn fra propeene og for å tette mindre ekkasjer. :Minesveiperens eger har også hatt en de å gjøre og har hehancet GO tifeer, mest byer og sår. Angående seve fisket uttaer kaptein Nm in, at dette enge be hemmet av dårig vær. I siste uke i september he eet imidertid bedre fiske og han regner med, at eet be fisket ike meg et i denne uke, som i de seks ukene sammenagt. Det er for øvrig bestemt at en minesveiper av mindre type ska føge fisket også neste år, og herti er det for budsjettåret 95Gj57 beviget kr Hjepefartøyets primære oppgave bir som f)jr reparasjon og egevirksomhet. Sicerekognosering kunne også være ønskeig å gjennomføre, men formentig ar disse oppgaver seg vanskeig kombinere. (Svenska Vastkustfiskaren 5. oktober). Krig mot måkene i Sverige. I <<Svensk Fiskhandeh nr. 0 berettes det, at tusen\'is av havmåker på Haands Vadero i den senere tid har fått sovemider for at man på en for fugene smertefri mi'tte skue bi av med dem. Giften er bitt bandet inn i sid, som er bitt kastet ut fra båt. Fugene fugte snart etter og ot seg intet ondt anence siden smake. Stammen tåer desimering. Ivbn antar at bort mot O 000 måker hoder ti huse på Øya og er en page for mange, ikke minst for annen sjøfug. I Gøteborgs fiskehavn gjør måkene som kjent meget ugagn. :Man har forsøkt å hode dem i sjakk med utrakorte ydbøger, men fugene vendte seg snart ti eet, og nå må man gripe ti barskere metoder. Ute pi't Skr~ippcdir skyter man dagig et stort anta med yd9jsc skudd. I Norrk6ping ha~ man for at indre sykemspasientenes ubehag av måseskrikene startet en giftk rig mot dem. 58

8 Nr. 44,. november 955 es fangst Ved sekretær Sverre \ioestad. I Meding fra Fiskericirehtora es statistiske kontor. og 5 :Med «Småtråere» mener en her farkoster på innti 00 brutto som nyttes ti tråfiske. Tråere på over 00 brutto kaes gjerne «stortråere». I Fiskets Gang nr. 40 be eet gitt en oversikt over stortråemes fiske i 95 og 954 og her ska en gi en de ta for smft tråernes fiske i de samme årene. Tråfisket etter sid og brising er imidertid ikke tatt med her. Det ah ing. Tråfiske er underagt bestemmesene i ov om fiske med rå av 0. apri 95. I henhod ti oven må de som ønsker ft drive fiske søke Fiskeridepartementet om tiatese. Ved utgangen av 95 var det i at 77 farkoster og ved utgangen Tabe. Tråtiatesa og anta farkoster som en hm mottatt fangstoppgaver fra i 95 og 954. Fy irer: Farkoster Trå son en har tiateser mottatt pr. / fangstoppgaver fra ' Finnmark o o. o 8 0 Troms o o o o Nordand o o NordTrøndeag o SørTrøndeag Møre og Romsda o Sogn og Fjordane Bergen o 5 6 Hordaand... o Rogaand VestAgder o. o. AustAgder o o o Teemark o o 4 Vestfod o o Buskerud... Oso Østfod Størrescsgrztpper: 7 4 Under 5 br , , , , , {}49, ,) I at av farkoster på innti 00 \Jr. som hadde tiatese ti å drive tråfiske. Fordeingen av tråtiateser på fyker og etter farkostenes størrese fremgår av tab.. Forhodsvis mange av farkostene er heer små. Såedes var i begge år over havparten på under 50 br., og i 95 var endog 65 og i farkoster på under 5 br.. Fykesvis var det :Møre og Romsda som hadde fest farkoster med tråtiatese og deretter kom Troms, Rogaand og Hordaand. Imidertid er det bare en de av de som har tråtiatese som har benyttet tiatesen og drevet tråfiske. Oppgaver over fangster m. v. inhentes på særskit skjema direkte fra fiskerne. Det har imidertid vist seg vanskeig å få inn ae oppgavene, og de oppgavene en får inn er ofte mangefut utfyt. De taene som gis her for småtråernes fiske i 95 og 954 er derfor ikke fustendige hverken når det gjeder fangstmengde eer detaking.. For 95 har en fått inn fangstoppgaver for 99 farkoster og for 954 for 5. Dessuten har en oppysning om en de som har drevet, men som det ikke har ykkes å få oppgaver fra. I 95 var eet ikeve 58 og i av de farkostene som hadde tråtiatese som en ikke har hørt noe fra. For å komme frem ti totata for småtråernes fiske antar en at det for begge år ansagsvis må egges 05 pst. ti de. taene som er gitt her. Hvor og når fishet foregår. Den viktigste sesong for småtråerne er tiden aprijuni. I at be det i disse månedene i 95 brakt i and om ag 77 pst. og i pst. av de totae fangstene i året. Det betydeigste fisket foregår da samtidig med og som en de av vårtorskefisket i Finnmark. Resten ;;t" fan.gstene er for det meste tatt i tiden fra september og ti begynnesen av desember. En ska for øvrig merke seg a fordeingen på måneder gjeder de måneder fangsten er brakt i and. Det vi sevsagt atid være et ite «ag» meom det tidspunkt fisket foregår og når fangsten bringes i and. Dette spier imidertid ikke stor roe for småtrfterne da eet meste av fangstene bringes i and fersk. Turene er derfor for eet meste ganske korte, ofte bare på dager. Fig. og tab. 4 viser fangstene fordet på iandbringesesmånecer. Tab. viser fangstene fordet på fangstområder. Som det fremgår av tabeen bir det meste tatt i det området som er kat «kysten Øst for Nordkapp». Det er imidertid ikke noe kart skie meom «kysten» og Barentshavet og ved fordeingen har en bare måtte hode seg ti det som var oppgitt på oppgavene. Ti VestGrønand foretok i 95 en småtråer turer og i 954 to småtråere en tur hver. Eers er fangsten pft <<bankene utenfor 'viøre>> gått opp fra, pst. i 95 ti 7,5 pst. av totafangstene i 954. Det er særig på Bnagrunnen og Langgrunnsøya småtråerne driver. Dette fisket foregår ti des over hee året. Inndeingen i fangstområder er eers ite hensigtsmessig ea områdene er at for store og eet ikke er noe naturig skie meom dem. På grunnag av de oppgavene en fir inn n~t ar det seg imidertid dessverre ikke gjøre ~~ foreta en n~ermere spesifisering pft fet. Da det beste fisket som nevnt foregår utenfor kysten av 58

9 Nr. 44,. november t: s:: o D 954 Q) o ~ c Q.> E <J) C) s:: o.000 LL.000 L L C5... j ::: L (J) ::s... c..0 L t.. s::: O) a_ o () o p_ ~ :s :s :s Q.) I.L. :L <( L...,..., ~ (/) Fig.. Småtråernes fiske i 95 og 954 fordet på de måneder fangstene er brakt i and..() L (/) Q..n o L L () <>..Q..Q. E E ~ Q.) ~ o Q.) o z o Tabe. Småtråernes fangster i 95 og 954 fordet på fangstområder 95: Område Kysten vest for Nordkapp. Kysten øst for Nordkapp Barentshavet Bjørnøya og Svabard Torsk Sei Hyse Uer Annet og uspes S VestGrønand Bankene utenfor Møre Uoppgitt I at Biprod. I at % 4 0 9, , ,4 4 7, 4 84, 6, , ,0 95t/; Kysten vest for Nordkapp Kysten øst for Nordkapp Barentshavet Bjørnøya og Svabard V estgrønanc Bankene utenfor Møre Uoppgitt i i 7 _ I at Taene er omregnet ti råfiskvekt, se note ti tabe. Herunder er tatt med ever, tran, guano og annet, omregnet ti råfiskvekt. 9, , , , , , , ,0 58

10 Nr. 44,. november 955 Finnmark, bir naturig nok også størstedeen av fangsten brakt i and i dette fyket. I 95 be i at nesten 8 pst. og i 954 nesten 65 pst. av fangstene brakt i and i Finnmark. Ser en bare pft eet som be brakt i and fersk, var de tisvarende prosenter i de to år hee 9 og 80. I 95 be eers om ag 9 pst. og i pst. av fangstene brakt i and i Møre og Romsda. Denne økningen for Møre og Romsda kommer for en de av at det er brakt i and noe mer satfisk enn året før, men kommer også som nevnt av en betydeig Økning av fisket på bankene utenfor \ Iøre. Den nærmere fordeing på de fyker hvor fangsten er brakt i and er gitt i tab.. Mengde og verdiutbye. Fangsten be i satfisk og 986± ferskfisk. Omregnet ti råfiskvekt var fangsten i at på 976. I 95 be fangsten 49 satfisk og 949 ferskfisk. Omregne! ti råfiskvekt var fangsten på i at I 809. Det var såedes en iten nedgang i totafangsten fra 95 ti 954 ti tross' for at en for 95 bare hadde oppgaver for 99 farkoster og for 954 for hee 5 farkoster. Regnet pr. farkost var det en nedgang i fangstmengden på gjennomsnittig ve 7 pst. Et sikt gjennomsnitt dekker imidertid over store uikheter for de enkete Tabe. Småtråemes fangster 95 og 95) fordet jjå de fyker hvor fangsten er braht and. 95: Fiskesort Satet torsk '.. Sogn og Møre og N d T Fjordane Romsda or ane roms. Finnmark Uoppgitt at Mengde Verdi :Mengde Verd; Mengde Verdi Mengde Verdi \Icugce~e~~ Mengde Ve~! Mengde j Verdi _, (( sei (( hyse... 7 (( annet og uspes..., ~ 4 Satfisk i at... ~... j ~ \ \ 749 Fersk torsk j 0 5 ~~~~;~ sei hyse ! uer annet og uspes. 5 _ Ferskfisk i at... ~:_j o_c_/, 8587f~~T j ~~~~~ o+s + 9+8\ 98\ 7/ 9 H64Js 90 Lever... Tran ~ ~ 5 ~5 5~~ Guano og annet.. / Verdi av biprodukter... / \ 44j \ \ j 6J \ :to/ / 7 I at j o os+! 6so/ \ 88/ 6\ 9 867/ s / 6sj 89\ 976/ : Satet torsk. 84 HJ J (( sei (( hyse ' : (( annet og uspes... 4 J 4 = Satfisk iat / 94/ noj s/ 4o 40\:t 49/:t 6 Fersk torsk sei,.... hyse.... ~~~e t ~~ ~s;e~:.. ::, 7 08 O 7 7 = =i : Fersfisk i at... / J 45\ 986j J / 99/ 59/ 7 99/ 787/ Lever... ' =' =. :_ ~~ 5: 5 8 ~:a~~o ;~ ~;,;;e~. : : ~~ ~~ ~~ 6 \ \ 9:\ 8 Verdi av biprodukter... / 9j / nt~ =. s/ 4/ I at / 6/ 9/ J / 496J 79\ / ?~ / 9 49/ ~~Lj.,'79?~ 6 6~ j j Mengdetaene er omregnet ti råfiskvekt. Omregningen er foretatt på føgende måte: Satfiskvekten er økt med 94 prosent for fisk fra VestGrønand og 7 prosent. for den øvrige satfisken, tran er satt ik,6 ever, mens taene for guano og annet er brukt uforandret. 584

11 farkoster, og det er ogstt avhengig av sammensetningen av detakingen av driftstiden og annet. Av fangstmengden. omregnet ti råfiskvekt, utgjorde i 95 torsk [J5,7 pst., sei,! pst.. hyse 0, pst., uer 7,4 pst., annet og uspesifisert,5 pst. og biprodukter 7, pst. Tisvarende ta for 954 var: torsk 45,9, sei,6, hyse 0,9, uer 0., annet og uspesifisert 5,0 og biprodukter 4,4 pst. Verdien av fangsten var i kroner og i 954 G kroner. Økningen i verdien skydes prisstigning ptt fisken. Gjennomsnittsprisene for den de av fangsten som be brakt i and fersk var såedes i 95 føgende: torsk 6,5 øre pr. kg, sei 44,6, hyse 48,6 og uer 4,5 9}re pr. kg. Tisvarende beregning for 954 gir: torsk 6,0, sei 46,, hyse 50, og uer L, yjre pr. kg. Dette er gjennomsnittsprisen på søyd og hodekappet fisk uten biprodukter. Ti disse gjennomsnittsprisene må bemerkes at prisene på eet som er brakt i and i SørNorge igger betydeig høyere enn på det som er brakt i and i NordNorge. Av totaverdien utgjorde i 95 torsk 6, pst., sei,4 pst., hyse,5 pst., uer 5,6 pst., annet og uspesifisert I,5 pst. og biprodukter 4,8 pst. Tisvarende ta for 954 var: torsk 5,8, sei,0 hyse 7,7, uer 7,5, annet og uspesifisert 5, og biprodukter,8 pst. Spesiet kan en egge merke ti at torsk gikk betydeig tihake i mengde og verdi fra 95 ti 954, mens både mengde og verdi av sei, hyse og uer Økte (fig. ). Fangstutbyttet varierte sterkt fra den ene farkost ti den andre. Enkete av de farkoster som er med i materiaet drev dessuten så ite at eet neppe kan regnes for ordinært fiske, men må nærmest betegnes som forsøk. Disse trekker sevsagt ned gjennomsnittig fangstinntekt for ae. Eers varierer driften sterkt for de største og de minste s:::: s:::. o / / / / / / V 7 V / / / / / / / / / / / V V V / / / D 954 / / /' / / / / / / / ~~ / / / / / Torsk Sei Hyse Uer Annetog u spes. Fig.. Sammensetningen av småtråernes fangster i 95 og 954. Tabe 4. Småtråernes fangster i 95 og 954 fordet på de mdnedej' fangstene er bmkt i and 95: Jan u ar Februar Mars Apri Mai Måned Juni.... Jui.... August.... Septenber.... Oktober.... November Desember.... Torsk I at : Januar Februar Mars Apri Mai Juni '... ' o o Jui August September Oktober o 88 ' 44. o o o 55 November... 6 Desember Uoppgitt 84 '. 04 Sei Hyse () I at... j ~~ Taene er omregnet ti råfiskvekt, se note ti tabe Uer Annet og uspes O Biprod I at I so9 0, 0, 0,4,5 6,8 7,6,8,8 8,7 6,0,6 0, 00,0 0, 0, 5,7 6,, 9,6,8 7,9,9,5 4,4 4,5 00,0 Herunder er tatt med ever, tran, guano og annet, omregnet ti råfiskvekt.

12 Nr. 44,. november 955 Tabe 5. Småtråernes driftstid i 95 og : 0,9 uker Anta Herav: Driftstid farkoster Under ,9 (( ,9 (<.. 5,9 (( 69,9 (<.. 4 i at br. t. br. t. br. t. br. t. br. t. br. t O O 0,9 ((.. 4 ' 47,9 (( 8,9 (( I at : 0,.9 uker ,9... t , , ,9 0,9 47,9 7 ' ,9 ((..., 5,9 69,9 ((... Uoppgitt "..... t I at Tabe 6. Småt'åernes fiske i 95 og 954. En de ta fo' forskfeige størresesg'uppe'. 95: Under 50 br ' Mann Drifts Fangst~ Fangstfarkoster iat skap te nes i at størese S tørresesgru p per Anta Br. Mann Far kos Gjennomsnitt pr. farkost: skap tid uker verdi verdi kr. pr. drifts br. uke kr ,6 6, , ,6 8, ,0 4, O ,5 9, , 0, , I at \ ,0 8, : Under 50 br t. ' i ! ,0 9, ,4 7, ,0 8, ,0 6, ,0 7, ,, I at ,4 9,

13 Nr. 44,. november 955 ~arkostene. De største farkostene de på 00~0 br. bir ti des drevet omtrent på samme måte som stortråerne. Fere av disse sater såedes fangsten ombord på enkete turer. De mindre tråerne everte ae hee fangsten fersk i and, og de aer feste hadde en driftstid på under måneder. Storparten av disse drev bare i vårsesongen, en de dessuten en stund på høsten, mens noen ganske få drev tråfiske en vesentig de av året. Tabe 5 gir spredningen av driftstiden for f0 skje ige størresesgrupper. I tab. 6 er eers gitt en de gjennomsnittsta for mannskap, driftstid og fangstverdi for en de størresesgrupper av farkostene. Som nevnt er ikke de taene som er gitt her fustendige da en regner med at det manger oppgaver for ansagsvis 05 pst. av de som har detatt i tråfisket i de to årene. Dessuten kan det tenkes at ikke ae de oppgavene en har fått inn er fustendige, men en antar at dette ikke spier noen stor roe for totafangstene. Regner en med at de som har drevet tråfiske, men som ikke har gitt oppgaver, gjennomsnittig har hatt samme fangst som de som en har mottatt oppgave fra, finner en et tinærmet ta for totafangsten ved bare å øke de taene som er gitt foran med denne prosent. Benytter en ansagsvis 5 pst., bir totafangstene for småtråerne i og i råfisk. Verdien bir tisvarende kroner i 95 og kroner i 954. Swnmary. The statistics in this survey are preparec on information given by the shipowners. The coecting of this information and the revision of data has been performed by the Directorate of Fisheries. In the years 95 and 954 respectivey 99 and 5 trawers of ess than 00 gross register tons were fishing. In the same years pursuant to the Trawers Act of 95 respectivey 77 and 45 vesses had icenses for fishing. Landings amounted to 70 tons sated fish and 9864 tons of fresh fish in 95. In 954 the andings were 49 tons sated fish and 949 tons of fresh fish. Converted to fresh gutted weight 'vithout head + byproducts, andings amounted to 976 tons in 95 and 809 tons in 954. Tims the andings of 5 traw ers ess than 00 gross register tons i 954 were sighty smaer than the andings of 99 trawers in 95. The vaue of andings increassec from N. kroner in 95 to N. kroner in 954. The inct ease in vaue are excusivey due to rise in prices. As Jo han C. Martens & Co. BERGEN Teegramadresse : «JOMARTCO» Sentrabord 9 70 Kjøper ae sorter Tran og Sidoje Ny itteratur Fiskeridirektoratets bibiotek. Hoston, J.: Is sat a probem in brinefrozen fish? (Fishing gazette 955, no., 66). Jensen, P. F.: The inspection of industria procucts. (Scandinavian fishing yearbook 955, 78). Jensen, Rof H.: Enkere ysanegg for fiskebfttene. (Fangst og fiske 955, nr., 90). Kahn, R. A. & \V. H. Stoting: Consmner preferences for breadec shrimp and fish sticks. Wash (Fish.eafet 4). McLeod, R. A.: :Man can ive entirey on fish. (\'Vestern fisheries, 955, no. 6, 45). Midsen, Magne: The hen ingoi and herring mea industries. The fishmea industry. (Scand.fishing yearbook 955, 88). Note, Arthur J.: Deveopment of vountary federa standards of grade for fresh and frozen fishery products. (Comm.fish. review 955, no. 6, 5). Nordinder, A.: Fornuftig sideising. (Fangst og fiske 955, nr.,.s. 6). :!''ottinger, S. R.: Brine dipping of haddock fiets. (Fishing gazette 955, no., 5). Rasmussen, Birger: The peagic ongine fishery in the Hosteinborg deep. (Ann. bio. 0 (95), 5459). Rogstad, Per: The saes organizations of the Norwegian fi<>hing industry. (Scandinavian fishing yearbook 955, 004). Seæg, Johs.: The Norwegian coast fisheries. (Sca,dinavian fishing yearbook 955, 67). Soheim, Peder: Inndamping og inndampingsapparatur for utnytting av imvann. (Fangst og fiske 955,, 5). Soudan, F.: Circumstances favorabe to the deveopment of the manufacture of fishmea. (Proc., techn. papers (955), 7. Genera fisheries counci of the Mediterranean). Stevens, G. \ V.: Brinefreezing tuna at sea, and how refrigerated fish are thawed for unoading at the canning fumes. (Pac. fishennan 954, no., 44). Sørensen, S.: Conunercia trout farming in Denmark. (Scandinavian fishing yearbook 955, 707). Treu, A.: Utvikingen av ekkooddet. (Fangst og fiske 955, nr., s. ). Tsuchiya, Y. & T. Nakano: A rapid method for the detennining of moisture con tent in fish mea t. (Tohoku journa agric. research, 5 (954), 997). V.: The Danish fisheries act of quaity contro with fish and fish products. (Scandinavian fishing yearbook 955, 7677). \~ViersevOsen, Wiiams, R. G.: The British fishing industry methods of transporting fresh fish from point of anding to destination. (Improved quaity and packing of fresh fish as a means of stimuating consumption, s. 4554). XaYier, M.: Are standards necessary on fish products? (Fishing gazette 955, no., 606). N.. BERGEN TLF. 07 ANTHONISEN & CO. Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn Sorteier kjøeager for ettsatet sid. Store fryserom. Dypfrysing. 587

14 U" TOLLSTEDER TOLLSTEDER Norges utførse av sjøprodukter fua L januar ti 5. oktober 955 og Fersk sid i at Fersk Fersk Fersk orstorsid vårsid fangstsid sjøsid småsid Fersk rogn Annen fersk fisk Fersk fiet i at s;d sjøsid småsid Fersk fisk i at Annen frossen fiet uken som endte 5. ouober. Fersk torsk fisk i at Stat.nr og rokke pgghå håbrann makr~stør)e Rundfrossen Rundfrossen makre aks Rund frossen Rundfrossen makre Annen rundfrossen fisk Fersk makre 9 4 Fersk aks ton Tørrfisk Kippi at fisk i at 6 z :s.j:.. :;t>. ~ :: o < (!) er (!) "t.o U U Aesund ~ Kristiansund N Bergen Bodø Stavanger y.iåøy I at.. 6 8~i 4~9 57_4697 ~ms 8~ 9 98~z.= 0~ 070_ 99_ 59 ~995T64I 878 ~~ _4_6~7 99~ ;;5 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. I uken*) i 7 r r Andre tom:i Stat.rir. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ' ~ ~ 9649 = 978_ 5 _ 06 _ 505~ 6 98 Andre '() Trondheim Tromsø Forø Mode Svovær Vardø Haugesund Kopervik Hammerfest I uken ) ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen Fredrikstad Kristiansand S Oso Egersund Bodø sei hyse kveite fyndre Bergen Aesund Tromsø y.iåøy Hammerfest Kristiansund N Vardø Trondheim Svovær Haugesund Stavanger Fersk Fersk Fersk Fersk Oso ton uketaene ikke atid stemme med taene for»i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tifee ikke tatt med i uken, men kommer bare med i taene hitti i år. Mode Forø Kopervik Egersund KristiansandS Fredrikstad Stat.nr., Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr ~7;g b~:~~~ ' F:~~en Fros~en F~os~en Fr?~;:n fe~t:~~n ~:i~~:~ nord og. at storsid varsid fangst nord og I at.: o~ i å skate ~ersk Fersk Fersk Fersk Fersk

15 78t z =".:.. ~ ~ ::s o < C) er CJ),;..0 (.n (.n TOLLSTEDER.:>di Le L sid i at Satet vår;id Satet storsid f~i~~d~ :::,atet :::,atet _Satet Satet Krydder. Krydder. S_atet Satet ~i'fcth.t Andre H~rrneo skære nord Isands b. in satet satet fsk rogn f" k Hummer Reker Skad tikk srn~~id sid sjøsid sid ns g sid brising i at i at 0f a~ yr ; at Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr._ Stg~;r Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr tqnn ton~ Fredrikstad Oso ,_ Kristiansand S Egersund Stavanger Kopervik Haugesund Bergen Forø y.[åøy Q 48 7 Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø. : :_ Svovær Tromsø Hammerfest Vardø Andre I at._ ( 68 0I 848 8_ 6 5 5~ _ r I uken*) Sidmjø Fiskemjø Tangmjø Stat.nr :' \' 9_44~ , TOLLSTEDER Andre Sperm. Høyvit. Håkjerr. Damp. Brun Ban Avfas SJødyr. Anner:.. H~rdet Herdet for og Ra hod. tran, a. Medisin Veten Bank b k Brun d' t oje, raff. SJødyroJe, SidoJe, spsefett tekn. fettsyre stoffer botte Seoje sjødyr haitran, t nærtran tran tan tran ~gs raf m. v. oksyd., båst rå av sjø fett av av sjø Oein, _: noseoje, oje haioje ran ran an og 0 Je matbruk eer kokt dyroje sjødyr dyroje Se, kobbe og 08 rå oje ~ Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. 4 kappm. Annett) Fredrikstad Oso Kristiansand S... Egersund Stavanger Kopervik Haugesund ' Bergen Forø y.[åøy... Aesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær Tromsø Hammerfest... Vardø Andre : : : : : : : : : : : : j : ! 94 I at... 7_~5~~ ooo 44 58~ 4 os 555_ 9 94± ~? 87 ~so_ ::j: i5i :_ sos O 68 I u,en*) J 8i t) Stat.nr. 09., , 7 0..,9 0.4, , , , 4 0.«4, 4 04., , , 9 0, skinn '" = o

16 Også for reperbanene er BAYER PERLONtiden begynt Man kan atid stoe på tau og trosser av BayerPERLON, da råstoffene i BayerPERLON Band endos fremsties spesiet ti dette for Må. Tauverk av dette syntetiske materiae har b. a. føgende fordeer:. Usedvanig svikt og styrke i forhod ti vanig tauverk, FARBENFABRIKEN BAYER AKTIENGESELLSHAFT Verkauf chemischer Fasern, Leverkusen. Med samme styrke er et tau CIV Bayer PERLON ca. 60% ettere enn et tau av hamp.. Råtner ikke kan stues bort vått, 4. Kjemikaiebestandig tropefast som skapt også for arktiske forhod, 5. Mangedobbet evetid fremfor vanig tauverk, Representant i Norge: EDINtCO Boks 90 Oso