TRALFISKE l ,7. l 743. l Størrelsesgrupper

Transkript

1 Meding fra Fiskeridirektoratet Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk GENERELT a. INNLEDNING Fra 9 har Fiskeridirektoratet hvert år utarbeidet særskit statistikk over de norske tråeres fiske med oppgaver over detakese, fangst og visse effektivitetsta. Fra 9/ er det også foretatt årige ønnsomhetsundersøkeser for heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn. I 966 be det i ønnsomhetsundersøkesen også tatt med hekktråere meom 90 og 00 bruttotonn. Fra og med 967 omfatter ønnsomhetsundersøkesen både side- og hekktråere ned ti 00 bruttotonn. Medingen for 967 er noe omredigert i forhod ti tidigere medinger. En har i større utstrekning forsøkt å gi særskite oppgaver for side- og hekktråerne. I den meding som her egges fram, har en som tidigere, bare tatt med tråfiske etter torsk, sei, hyse, uer og iknende fiskesag. Tråfiske etter sid, øyepå, Tabe. Stor- og småtråemesfiske Anta fartøyer evert fangstoppgave Gj.snittsstørrese br.tonn 0 Anta mann Gj.snittig driftstid uker 4,8 Fangstmengde: Satfisk i at tonn 4 herav: Satet torsk «4 «sei ««hyse ««uspes. og annet.... «Ferskfisk i at «herav Fersk torsk ««sei ««hyse ««uer ««uspes. og annet.... «Fiet «Lever «Tran «Fiskeme «Tota fangstmengde ink. biprodukter «Tota fangstverdi kr. Omregnet ti ferskfiskvekt TRALFISKE o , tobis og reker er såedes ikke tatt med, hverken i detakings-, fangst- eer ønnsomhetsta. Med «stortråere» menes fartøyer på 00 bruttotonn og over, mens fartøyer under 00 bruttotonn benevnes «småtråere». Det statistiske grunnag for medingen er fangstoppgaver og årsregnskap som er innhentet med hjemme i ov av 0. apri 9 om fiske med trå. Medingen er utarbeidet av førstesekretær Thor Birger Mehus. For ønnsomheten av småtråere under 00 bruttotonn vises det ti Fiskeridirektoratets årige meding «Lønnsomheten av fiskefartøyer over 40 fot», som bant annet gir en de ønnsomhetsta for småtråerne. b. STOR- OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 967 Ved utgangen av 967 hadde i at 98 stor- og småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. Fra 9 fartøyer mottok en fangstoppgaver og fra 96 fikk en meding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 967. Av de 8 fartøyer en ikke mottok meding eer oppgaver fra, antar en at bare et mindre anta har drevet tråfiske. Ansagsvis regner en med at oppgavene over detaking og samet fangst igger ca. n prosent for avt. Tråernes totafangst i 967 var - basert på mottatte fangstoppgaver -,6 prosent større enn i 966 og 9,0 prosent større enn gjennomsnittsfangsten i -årsperioden Satfiskkvantumet var 0,8 Størresesgrupper Tabe. Stor- og småtråernes fiske En de ta for forskjeige størresesgrupper. Anta Gjennomsnitt pr. farkost farkoster oppgave Fangst- Fangst- Driftstid verdi verdi pr. evert fangstuker drifts uke kr. kr. Under 0 br. tonn, ««4, ««, ««8, ««8, ««9 9, ««9, og mer.... O 9, F. G. nr.,. jui 969 0

2 Tabe. Gjennomsnittspriser for iandbraktefangster. Gjennom- Gjennom- snitt snitt Stortråere Små tråere Satet torsk...,0,98 (... kr. pr. kg... ) «sei Fersk torsk... 0,94,8 «sei... 0,7 0,76 «hyse... 0,9,09 «uer... 0,0 0,6 Fiet...,4,7 Tran...,9,4 Fiskeme... 0,9,00 Beregnet ferskfisk i at ink. bi produkter... 0,9,,90, -,9, , 0,94,8,09 0,76 0,64 0,6 0,60,4 0,94,4, 0,66 0, 0,64 0,69,, ,9,,,0 0, ,8 0,94 0,88 prosent større enn i 966, mens fietkvantumet steg med,9 prosent ti 98 tonn frossen fiet, som er det største årskvantum fiet hitti iandbrakt av norske tråere. Det skydes ikke minst at det be evert et nytt fabrikkskip i tiegg ti de to som aerede var i fu drift. Ferskfiskkvantumet viste en nedgang på,9 prosent fra 966 ti 967. Når det gjeder totafangstens sammensetning viser en eers ti tabe. Tabe viser størresesfordeingen av de tråere en har mottatt oppgaver fra. 7, prosent av småtråerne var under 00 bruttotonn, mens 6 prosent av stortråerne var over 00 bruttotonn. I tabe gis det også enkete gjennomsnittsta for tråere i de forskjeige strørresesgrupper. Tabeen viser en vesentig kortere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss kortere opphod enn en uke ved and) for tråere under 00 bruttotonn enn for de større. Dette henger bant annet sammen med at de minste tråere driver en større grad av kombinasjonsdrift enn tråere over 00 bruttotonn som for det at vesentigste driver tråfiske på heårsbasis. Den gjennomsnittige driftstid i 967 viser en nedgang på uker både for små- og stortråerne ti henhodsvis 8 og 8 uker. c. AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsforhodene for tråernes fangster var ti des vanskeige i 96 7, særig i perioden apriseptember, da det var store avtaksvansker for sei. For stortråerne viser tabe en nedgang i gjennomsnittsprisen på grunnag av beregnet ferskfiskvekt på øre fra 966 ti 967. Prisen på fersk sei var uforandret, mens prisene på fersk hyse og uer steg. De andre prisene gikk ned. Ae priser, unntatt 0 for tran og fiskeme, igger over gjennomsnittsprisene for tidsrommet Gjennomsnittsprisen for småtråerne viser en nedgang på 6 øre fra 966 ti 967. Ae priser, unntatt for fersk hyse og uer, viste også her nedgang. Prisene igger imidertid over gjennomsnitt for tidsrommet 96-6 når unntas prisen på fersk sei og tran. d. LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsomhetsundersøkesen omfatter som før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsomhetsresutatene for de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt i punkt d under hovedavsnittene stortråere og småtråere. En finner der også detajerte oppgaver over fangst, detaking og innsats. For 967 mottok Fiskeridirektoratet årsregnskap for tråere over 00 bruttotonn som var i drift hee året, hvorav 8 var hekktråere. av hekktråerne var fabrikkskip som vanskeig kan grupperes sammen med de andre hekktråerne i ønnsomhetsundersøkesen. På den annen side er de av hensyn ti den statistiske anonymitet for få ti å danne en egen gruppe. Fabrikkskipene er derfor het uteatt i ønnsomhetsundersøkesen. STOR TRÅLERE a. DELTAKING Ved utgangen av 967 hadde 40 tråere over 00 bruttotonn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4). En har mottatt oppgaver fra i at 9 fartøyer. Ett av disse fartøyene kom først i drift i november og everte ikke sin første fangst før i 968. F. G. nr.,. ju i 969

3 Tabe 4. Stortråere. Trå tiateser og fartøyer som dreufiske Hjemstedsfyke/ Tråtiateser Fartøyer som størresesgrupper pr. / drev tråfiske Fyker: Finnmark Troms Nordand Møre og Romsda Sogn og Fjordane. Bergen Hordaand Rogaand Skagerakkysten Størresesgrupper: br. tonn «« ««600 br. tonn og mer I at Tabe. Stortråerne fordet etter driftstid. 966 og 967. Driftstid Anta fartøyer M~M~ H~~r ~~ ~ !O æ B / Mengctfi' OmN'f}nfi't fersk, k/o. #engctfi' satfisk, k/o -prodvkvekt --- #E>ngce fer.skjt:sk,ko- _"_ Hengde /fi't, kto--"- -- V'erd/ kron'fi'r. '" \ \... "" f\ \ \ \...! f?o 8 /6 4 /O ~ --.,."...".. o o $ 9S/B 9.'49.$.' 9.6 9$7.9.'89.' / ' Under 0 uker ,9 « ,9 « ,9 «.... -,9 « ,9 « ,9 « uker og over.... I at..., Fig.. Ae stortråere. Fangstmengde og -verdi (ekskusive sid o..). ned fra 40 ti 8 uker. Tabe viser spredningen i stortråernes driftstid i 966 og 967. Et fartøy be kondemnert i jui 967 og et annet be chartret ti ojeeting i august 967. Oppgavene fra dette fartøy er ikke medregnet i evert kvantum for 967, men inngår i oppfisket kvantum og i innsatstaene for 967. De tråere som en ikke har mottatt oppgaver for, drev ikke fiske med bunntrå i 967. Av disse var hekktråere. Av de detakende fartøyer var 0 hjemmehørende i Nord-Norge, 8 i Møre og Romsda og i Sogn og Fjordane. De 8 stortråerne som everte fangst i 967 hadde en gjennomsnittig bruttotonnasje på 6 bruttotonn og en samet besetning på 66 mann, dvs. gjennomsnittig,4 mann pr. fartøy. Dette er en økning i gjennomsnittsbemanningen på, prosent i forhod ti966. Den oppgang som har funnet sted i gjennomsnittsbemanningen de siste par år skydes vesentig de nye fabrikktråerne med mannskap på opp ti 0 mann. Den gjennomsnittige driftstid for stortråerne gikk F. G. nr.,. jui 969 b. MENGDE- OG VERDIUTBYTTE Den totae iandbrakte fangst for stortråerne gikk ned fra 44 4 tonn i 966 ti 4 88 tonn i 967, en nedgang på ve prosent. Ferskfiskkvantumet gikk tibake med, prosent fra 6 08 tonn i 966 ti S 86 tonn i 967. Fangstverdien var i 967 ca. 47, mi. kroner - eer,4 prosent avere enn i 966. En viser eers ti tabe 6 som gir detajert fangststatistikk for stortråere fra og med 96 og ti figur som viser utvikingen i tota fangstkvantum og -verdi fra og med 949. Tabe 7 viser hvor stortråernes fangster be iandbrakt i 967. Finnmark hadde som vanig det største iandbrakte kvantum - 46,7 prosent av totakvantumet i ferskfiskvekt - mot, prosent i 966. Størst stigning hadde Møre og Romsda, hvor det i 967 be iandført ca. prosent av totakvantumet. 0

4 Tabe 6. Stortråemesfiske Iandbrakt kvantum etc Anta fartøyer ) Gjennomsnittsstørrese... br. tonn Anta mann i at Gjennomsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at... tonn herav: Satet torsk... '.. « «sei... '... « «hyse... « «annet og uspes.... '... « Ferskfisk i at... « herav: Fersk torsk... « «sei... « «hyse... « «uer... « «annet og uspes.... « Fiet... « Tran... « Rogn... « Fiskeme... « Tota fangstmengde ink. biprodukter... « Tota fangstverdi kr ) Omregnet ti ferskfiskvekt. ) For tråere er oppgavene ufustendige. 967: Tabe 7. Stortråemesfangster 96-67,jordetpå defyker hvorfangsten er brakt i and. Tonn. 000 kroner. Møre og Nordand Troms Finnmark Andre og Utandet Fiskesort Romsda uoppgitt Mengde Verdi Mengde j Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Satet torsk ' - I at Satfisk i at Fersk torsk «sei... ' «hyse «uer «annet og uspes Ferskfisk i at I J Fiet Tran Rogn Fiskeme Annet I at « « « « Mengdetaene er omregnet ti ferskfiskvekt (ink. biprodukter). Ved omregningen er benyttet de omregningsfaktorer som er angitt på side 00, med føgende unntak: Hee fietkvantumet i 96 er omregnet med,7. Taene for «annet» er brukt uforandret. Sogn og Fjordane.

5 Fangstmåned: Januar Februar Mars Apri Mai Juni Jui August September Oktober November Desember Uoppgitt og korreksjon Tabe 8. Stortråernes fangster fordet påfangstmåneder og på fangstområder. 967 I at Torsk Sei Hyse Uer IAn.:::,.og Biprod. I at ' 964' (... tonn... ) I at Fangstområde: O Kanin banken Murmanskkysten Øst-Finnmark Vest-Finnmark Røstbanken ti Maangsgrunnen Hegeands banken Mørekysten O Skopenbanken Gåsebanken Nordkappbanken Thor I versensbank Sentrabanken Bjørnøya Vest-Spitsbergen Syd-Spitsbergen Hopen Nordv.-Spitsbergen Isand Nordsjøen Vest-Grønand Labrador New-Foundand.. 8 U oppgitt og korreksjon } - - I at Taene er omregnet ti ferskfiskvekt. \tfånedsfordeingen for 964 og 96 gjeder de månedene fangstene er brakt i and. Kvantumet iandbrakt i dette fyket be mer enn fordobet fra 966. Ve 4 prosent av stortråernes iandbrakte fangstkvantum i 967 be andet i utandet. Det at vesentigste be iandført i Grimsby (fiet) og Esbjerg (satfisk). Det var tråere som fisket på fjerne farvann som everte i utandet. I tabe 8 finner en totat oppfisket kvantum i 967, omregnet ti ferskfiskvekt, fordet på fangstområder og fangstmåneder på grunnag av dagboksoppgaver F. G. nr.,. jui 969 som stortråerne er påagt å føre. Totakvantumet her er forskjeig fra iandbrakt kvantum da fere av tråerne som drev på fjerne farvann var i fu drift ved årsskiftet og først everte sine fangster i januar og februar 968. Av tabeen går det fram at de største fangstene be tatt i månedene mars, apri og mai, mens januar og oktober ga de minste fangstkvanta. V e prosent - eer nesten 000 tonn - av sos

6 Tabe 9. Heårsdrevne stortråere. Fangstmengde i gjennomsnitt pr. fartøy Ekskusive fabrikktråere. Sidetråere Hekktråere J400 br.tonn Ae Ae br.tonn og over br.tonn br.tonn Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprodukter. det totat oppfiskede kvantum i 967 be tatt ved Vest-Grønand. Dette er mer enn en fordobing fra 966. Kvantumet for Øst-Finnmarks-fetene be betydeig redusert fra året før, mens kvantumet fra Vest-Finnmarks-fetene gikk noe opp. En kan også finne noe stigende aktivitet på fetene ved Spitsbergen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektoratet, Kontoret for økonomiske undersøkeser og statistikk, få tisendt tabeer som for hver fiskesort som det er gitt ta for i tabe 9 viser fangstmengden på de uike områder i hver enke fangstmåned. Det gjennomsnittige fangstkvantum for heårsdrevne sidetråere over 00 bruttotonn var i tonn, mens hekktråerne, ekskusive fabrikktråerne, hadde en gjennomsnittsfangst på 86 tonn. Gjennomsnittsmengden for sidetråerne gikk ned med ve prosent, mens den steg med omkring prosent for hekktråerne som hadde det høyeste gjennomsnittige fangstkvantum siden den første hekktråer kom i drift i 96. Gjennomsnittsstørresen for heårsdrevne sidetråere steg fra 69 bruttotonn i 966 ti 4 bruttotonn i 967, mens gjennomsnittsstørre- sen for hekktråerne var 6 bruttotonn eer omtrent den samme som i 966. Hekktråerne er atså gjennomgående større fartøyer enn de konvensjonee sidetråerne. Det er imidertid sannsynig at det er fangstteknikken og ikke størresesforskjeen som er årsak ti den store forskje i gjennomsnittsfangsten for de to typer stortråere. For hekktråere i gruppen bruttotonn gikk det gjennomsnittige fangstkvantum opp med 9 prosent, mens gjennomsnittstonnasjen be redusert fra 768 ti 76 bruttotonn fra 966 ti 967. (Tabe 9). I 967 var den gjennomsnittige brutto fangstverdi av iandbrakt fangst fra sidetråere kr , mens tisvarende ta for hekktråerne var kr Den gjennomsnittige fangstverdi pr. driftsuke utgjorde for sidetråerne kr og for hekktråerne kr Det er ikke muig å sammenikne disse ta med tidigere år, da en i denne meding for første gang angir verditaene særskit for side- og hekktråere. Spredningen i fangstmengde og fangstverdi for side- og hekktråere i 966 og 967 er gjengitt i tabe 0. Tabe O. Stortråerne fordet etter brutto fangstverdi og fangstmengde. Brutto fangstverdi 000 kr Over 600. Fangstmengde i tonn: Under og over I at side hekk side hekk F. G. nr.,. jui 969

7 Tabe I. Stortråere. Fisketid og fangstmengde på forskjeige fangstområder Barentshavet Bjørnøya og I at Spitsbergen Norskehavet Andre områder Side hekk Side hekk Side hekk Side hekk Anta fartøyer Gjennomsnittig tonnasje Anta turer Fiskedager, anta " Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tonn Gj. anta tråtrekk pr. døgn..., 4, 4,9,4, 4,,0-8, Gj. tråtid pr. døgn, timer... 4, 4,6,0 0, 6,0, 4, -,0 Tråtrekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. tråtrekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Oppstiingen omfatter 9% av samet oppfisket kvantum i 967 (data manger for tur for hekktråer ti Vest-Grønand). Omfatter Vest-Grønand, Labrador og New Foundand. Anta turer på hvert område summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere områder i øpet av en tråtur. c. BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD Siden 97 er det på grunnag av dagboksoppgaver foretatt beregninger av forskjeige ta ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder oppysninger om anta fiskedager, anta tråtrekk og tråtimer tisammen. På grunnag av disse oppgaver og de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt har en beregnet gjennomsnittsta for anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk og pr. tråtime. Materiaet omfatter i 967 ca. 9 prosent av stortråernes samede oppfiskede kvantum. Det manger data for en Grønandstur bant annet. Fangsttaene omfatter bare den de av fangsten som er benyttet, da det ikke foreigger oppgaver over utkast. Tabe I viser at gjennomsnittig fangst pr. fiskedag pr. tråtrekk og pr. tråtime var betydeig høyere for hekktråere enn for sidetråere på ae fangstområder hvor begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på Vest-Grønand, Labrador og N ewfoundand viste bedre effektivitetsta enn hekktråere på andre områder. Totat sett, det vi si for begge typer tråere og ae fangstområder under ett, viste effektivitetstaene noen oppgang fra 966 ti 967 (tabe ). d. DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIVE F ABRIKKTRALERE) Fiskeridirektoratet mottok for 967 årsregnskap fra 9 heårsdrevne tråere over 00 bruttotonn, F. G. nr.,. jui 969 hvorav O var sidetråere og 9 hekktråere. 4 av sidetråerne var i størresesgruppen bruttotonn, mens 6 var over 400 bruttotonn. Av hekktråerne var 4 i gruppen bruttotonn, mens var over 600 bruttotonn. Fabrikktråerne er som før nevnt hodt utenfor i ønnsomhetsundersøkesen og er derfor ikke inkudert i taene ovenfor. Driftsresutatene for 967 for de enkete størresesgrupper er gjengitt i tabe. I tabeene - er 967 -taene sammeniknet med ta for tidigere. Tabe gir såedes driftsresutater for sidetråere i perioden Tabe4 gjengir ta for hekktråere i gruppen bruttotonn for årene 966 og 967, mens tabe gir ta for hekktråere i gruppen bruttotonn i perioden Beøpene i tabeene er avrundet ti nærmeste hundre kroner.. FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennomsnittige størrese på de heårsdrevne sidetråerne steg fra 69 bruttotonn i 966 ti 4 bruttotonn i 967. Det skydes bant annet at det kom ti et par større tråere som be innkjøpt fra utandet i øpet av 966 og 967, mens et par av de minste sidetråerne gikk ut i samme tidsrom. For hekktråere i gruppen brutotonn gikk gjennomsnittsstøresen opp fra 40 ti 444 bruttotonn, mens gjennomsnittsstørresen for hekktråere i gruppen bruttotonn i 967 var 76 bruttotonn eer omtrent den samme som i 966. Som en føge av større enheter gikk gjennomsnitts- 07

8 Tabe. Dr~ftsresutater for heårsdrevne stortråere 967. Gjennomsnitt pr.fartøy. Sidetråere Hekktråere ~ ~ br.tonn br.tonn og over br. tonn br.tonn. Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. Mannskapet «. Rederiet...,. «4. Rederiets kostnader «Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita « b. Is, sat og embaasje « c. Leid arbeidshjep « d. Assuranse av fartøyet « e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret « f. Vedikehod av fartøyet « g. Administrasjon «00 00 h. Sosiae utgifter « i. Diverse uspesifisert « Renteutgifter « Punkt - punkt «...; ; Mannskapets inntekter pr. ukeverk « Dette gir en årig inntekt pr. mann på « Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott).... « ~ Anta mann pr. fartøy «9, 9,7. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk «. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyr ke HK 9. Fartøyader år Ombygnmgsader... «0 9 Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive fabrikkhekktråerne («Longva», 09 b.t., og «Oe Sætremyr», 00 br.t.) Ekskusive biprodukter , 4, bemanningen for sidetråere opp fra 8,9 mann i 966 ti 9, mann i 967. For hekktråere i gruppen bruttotonn gikk også gjennomsnittsbemanningen opp fra 7, mann ti 9, mann, mens hekktråere i gruppen bruttotonn viste en nedgang i gjennomsnittsbemanningen fra, ti 4,8 mann. Gjennomsnittig anta døgn i sjøen var for sidetråerne noe avere enn i 966, mens anta fiskedager var omtrent det samme i de to årene. For hekktråere i gruppen bruttotonn var både anta døgn i sjøen og anta fiskedager betydeig avere i 967 enn i 966, mens hekktråere i gruppen bruttotonn hadde fere døgn i sjøen og færre fiskedager i 967. sos. DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene omfatter verdien av satfisk, ferskfisk og biprodukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 967 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr. 800, nesten 8 prosent avere enn i 966 som ga den høyeste driftsinntekt siden undersøkesen tok ti i 9. Den gjennomsnittige driftsinntekt for hekktråere i størresen bruttotonn var kr , ca..' prosent avere enn i 966. Hekktråerne i gruppen bruttotonn hadde i 967 en gjennomsnittig driftsinntekt på kr , ve 7,6 prosent mer enn i 966. Det gjennomsnittige fangstkvantum pr. tråer var F. G. nr.,. jui 969

9 Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne sidetråere over 00 bruttotonn. Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... kr Herav ti:. Mannskapet kr.. Rederiet « Rederiets kostnader «Herav utgjorde:.. a. Drivstoff og maskinrekvisita «b. Is, sat og embaasje «c. Leid arbeidshjep «d. Assuranse av fartøyet «e. Vedikehod og avskr. på trå utstyret... «f. Vedikehod av fartøyet «g. Administrasjon «h. Sosiae utgifter... «i. Diverse uspesifisert «. Renteutgifter « Punkt -punkt 4... « ; Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) «0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk «. Fangstmengde i at, omregn. ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader... år 0. Ombygningsader... «Anta fartøyer med i undersøkesen , , , , O , O Ekskusive biprodukter. nesten dobbet så stort for de største hekktråerne som for hekktråere i gruppen bruttotonn. Sidetråerne hadde bare et ubetydeig avere gjennomsnittig fangstkvantum enn den minste gruppe av hekktråere. Spredningen i driftsinntektene for side- og hekktråere over 00 bruttotonn i 966 og 967 er gjengitt i tabe 6. Sidetråernes brutto driftsinntekter å meom og,6 mi. kroner. Det samme gjeder for hekktråere i gruppen bruttotonn, mens de største hekktråeres driftsinntekter å meom,8 og,8 mi. kroner.. MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennomsnittige driftsinntekter som tifat mannskapet utgjorde 4 7, prosent på side- F. G. nr.,. jui 969 tråerne, 4, prosent på hekktråere i gruppen bruttotonn og 4,8 prosent på hekktråere i gruppen bruttotonn. Disse beøpene omfatter at vederag ti arbeid i form av ottinntekter, faste hyrer, ekstraotter, og også proviant ti de av mannskapet som hadde fri kost. Fiskerotten defineres som den betaing som tifat hver av de ottfiskerne som var med på samtige fangstturer i året. Den gjennomsnittige fiskerott på sidetråerne var i 967 kr Det er 6,4 prosent mindre enn i 966, året som ga den høyeste gjennomsnittige fiskerott for denne type tråere siden 9. På hekktråere i gruppen bruttotonn var den gjennomsnittige fiskeri otten kr. 7 00, som er 4, prosent mindre enn i

10 Tabe 4. Driftsresutater for heårsdrevne zekktråere i størresen bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at «Herav ti:. Mannskapet... «. Rederiet... «4. Rederiets kostnader «Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita «b. Is, sat og embaasje «c. Leid arbeidshjep «d. Assuranse av fartøyet «e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret «f. Vedikehod av fartøyet «g. Administrasjon... «h. Sosiae utgifter «i. Diverse uspesifisert «. Renteutgifter «6. Punkt -punkt 4... «7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott).... «0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager..... Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk «. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv. «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese... fot 8. Motorstyrke... HK 9. Fartøyader... år Anta fartøyer med i undersøkesen.... Ekskusive fabrikktråeren «Oe Sætremyr» - 00 bruttotonn. Ekskusive biprodukter , 9, Gjennomsnittig fiskerott på hekktråere i gruppen bruttotonn gikk derimot opp med 8,4 prosent ti kr i 967. I tabe 7 finner en spredningen i fisker otten på side- og hekktråere i 966 og 967. Fiskerotten på sidetråerne varierte meom kr. 00 og kr. 00, på hekktråere i gruppen bruttotonn meom kr..00 og kr..00, og på de største hekktråerne meom kr. 600 og kr Spredningen var for ae grupper mindre enn for tidigere år. I tabe er det også, under punkt 8, gitt ta vedrørende mannskapets inntekter, nemig årig inntekt pr. mann. Denne er fremkommet ved å dividere de totae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstraottene og provianten ti de av mannskapet som hadde fri kost. Størresen er også regnet ut pr. ukeverk (punkt 0 7). Det totae anta ukeverk for mannskapet er utregnet på føgende grunnag: For de fastønnede mannskapene er det regnet med fu syssesetning på fartøyene året rundt. For de øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet har vært i sjøen puss kortere opphod ved and for ossing og utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekter pr. ukeverk i 967 gjennomsnittig kr. 660 eer 8, prosent avere enn i 966. Tisvarende ta for hekktråerne i gruppen bruttotonn var kr. 700 eer 0, prosent avere enn i 966, og for de største hekktråerne kr. 880 eer 4, prosent høyere enn i foregående år. I de ta over mannskapets inntekter som er gjengitt ovenfor og i tabeene er det ikke gjort fradrag for proviantutgifter. De egentige ottfiskere betaer sev sin proviant, det øvrige mannskap (maskinbesetnmg, byssepersonae m. v.) har fri kost. F. G. nr.,. jui 969

11 Tabe. Driftsresutater for heårsdrevne hekktråere i størresen bruttotonn Gjennomsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... « Herav ti:. Mannskapet... '... «. Rederiet... «4. Rederiets kostnader... « Herav utgjorde: a. Drivstoff og maskinrekvisita... «b. Is, sat og embaasje... «c. Leid arbeidshjep... «d. Assuranse av fartøyet... «e. Vedikehod og avskrivning på tråutstyret... «f. Vedikehod av fartøyet... «g. Administrasjon... «h. Sosiae utgifter... «i. Dive se uspesifisert... «. Renteutgifter «6. Punkt -punkt 4... «7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk... «8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på... «9. Ti dette svarer en fu årsott for en fisker (fiskerott) «0. Anta mann pr. fartøy. Anta døgn i sjøen «. Anta fiskedager.. «. Fangstmengde satfisk... tonn 4. Fangstmengde ferskfisk «. Fangstmengde i at, omregnet ti ferskfiskv.... «6. Fartøystørrese... br.tonn 7. Fartøystørrese... fot 8. Motorstyrke HK 9. Fartøyader... år Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive fabrikktråer «Longva» - 09 bruttotonn. Ekskusive biprodukter : ,8 6,,, 4, Tabe 6. Heårsdrevne stortråere fordet etter brutto driftsinntekt 966 og 967. Brutto driftsinntekt i 000 kr. Sidetråere Hekktråere over br.tonn br.tonn br.tonn og over I at Ekskusive fabrikktråerne. F. G nr.,. jui REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT I 967 utgjorde rederiets ande av driftsinntektene for sidetråerne gjennomsnittig kr pr. fartøy eer, prosent av de samede driftsinntekter. For de to grupper hekktråere var taene henhodsvis kr ,9 prosent - og kr , prosent. Rederiets kostnader - ekskusive avskrivninger på fartøy og renter - beøp seg ti gjennomsnittig kr for sidetråerne, kr for de minste hekktråerne og kr for de største hekktråerne. For sidetråerne tisvarer dette en stigning på ca. O prosent fra foregående år, mens kostnadene for begge grupper hekktråere bare steg ubetydeig. Postene assuranse på fartøy og drivstoffutgifter steg for ae grupper stortråere, mens posten eid

12 Tabe 7. Heårsdrevne stortråere fordet etter fiskerottens størrese. 966 og 967. Sidetråere Hekktråere Fiskerott over i 000 kr. br.tonn br.tonn br.tonn og over I at..... j 0 6 Ekskusive fabrikktråerne. arbeidshjep viste betydeig nedgang for hekktråernes vedkommende. Driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen be for sidetråerne et underskott på gjennomsnittig kr i 967, mot et overskott på kr i 966. For hekktråere i gruppen bruttotonn gikk det gjennomsnittige overskottet ned fra kr i 966 ti kr i 967, mens de største hekktråerne oppnådde et gjennomsnittig overskott på kr i 967 mot kr i 966. Resutatet for de sistnevnte tråerne er det beste siden denne gruppen kom med i undersøkesen i 96. I tabe 8 finner en spredningen i driftsresutatet før avskrivning og forrentning av kapitaen. En ser at 8 av 9 hekktråere og 4 av O sidetråere hadde positivt driftsresutat. Spredningen for ae grupper var større i 967 enn i 966. Hvordan driftsresutatet var etter avskrivninger og forrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi eksakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget og avskrivningsprosenten for en stor de må avgjøres ved skjønn. Av de regnskapsskjemaer som rederiene sendte inn for 967 synes det å gå fram at en gjennomsnittig må regne 8 prosents avskrivning av gjenanskaffesespris, tisvarende ca. års avskrivningstid, som forsvarig for en ny stortråer i dag. For sidetråerne er det vanskeig å regne noen gjenanskaffesesverdi da denne gruppe tråere neppe vi bi fornyet i noen særig grad. Det er i de senere år i Fiskeridirektoratets økonomiske undersøkeser Tabe 8. Heårsdrevne stortråere fordet etter driftsoverskott før avskrivning på fartøyet og forrentning av kapitaen. 966 og 967. Sidetråere Hekktråere Driftsoverskott over i 000 kr. br.tonn br.tonn br.tonn ; ; t ; ; ; " o og over I at... j j Ekskusive fabrikktråerne. for stortråere regnet med et gjennomsnittig avskrivningsbeøp pr. år på fra kr ti kr pr. fartøy. Det gjennomsnittige driftsunderskottet før forrentning av kapitaen vie da i 967 igge meom kr og kr Gjennomsnittig utgift ti renter på fremmedkapita for sidetråerne var i 967 kr For hekktråere i gruppen bruttotonn kan en sette gjenanskaffesesprisen ik den gjennomige byggesum på,6 mi. kroner for de 4 tråere i denne gruppen. Med en avskrivningssats på 8 prosent årig gir det et avskrivningsbeøp på kr og et gjennomsnittig driftsunderskott før forrentning på kr Denne gruppe hekktråere hadde i 967 en gjennomsnittig utgift ti rente på fremmedkapita på kr I gruppen bruttotonn kan en sette den gjennomsnittige gjenanskaffesespris ti ca. 6 miioner kroner som er ve miion kroner høyere enn den gjennomsnittige byggesum for de hekktråerne i denne gruppen. Disse tråerne var i 967 fra 4 ti 6 år game. Med en avskrivningssats på 8 prosent bir de årige avskrivninger gjennomsnittig kr som gir et gjennomsnittig driftsunderskott før forrentning på kr Den gjennomsnittige utgift ti rente på fremmedkapita å i denne gruppen på kr Etter disse beregninger var det såedes i 967 ingen av gruppene av stortråere som gjennomsnittig ga noen form for forrentning av den investerte kapita. F. G. nr.,. jui 969

13 e. FABRIKKTRÅLERE I 967 var det fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Longva» på 09 bruttotonn og «Oe Sætremyr» på 00 bruttotonn. I øpet av året be det evert ytterigere to fabrikktråere, nemig «Longva >> på 9 bruttotonn og «Gadus» på bruttotonn. Den sistnevnte everte imidertid sin første fangst i begynnesen av 968. Fangst- og innsatstaene for fabrikktråerne er inkudert i statistikken for stortråerne foran (unntatt i tabe 9). De to heårsdrevne fabrikktråerne er imidertid uteatt fra undersøkesen over driftsresutater som aerede nevnt foran. Både fangstkvantum, omregnet ti ferskfiskvekt, brutto fangstverdi og fiskerotten var betydeig større for fabrikktråerne enn gjennomsnittene for de tisvarende grupper av vanige hekktråere. Den store brutto fangstinntekten skydes vesentig videreforedingen om bord ti frossen fiet. forts. n. nr. F. G. nr.,. jui 969