Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post:

Transkript

1 Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side 3. Offisielle og avstemte tall for Norges Råfisklag 2011: I Norges Råfisklags distrikt er det aldri tidligere innmeldt et større kvantum fangst og omsatt mer sjømat til høyere samlet verdi enn i Sluttresultatet viser at hele 844 tusen tonn til 7 milliarder kroner i verdi ble håndtert gjennom salgslagets organiserte omsetning. Norske fiskere sto for 5,8 milliarder kroner av dette, en økning på vel 1 milliard fra De viktigste forklaringene til rekordene er store kvanta og verdier av torsk, hyse og sei i kombinasjon med at krill og alger har kommet inn i organisert omsetning. På strekningen fra og med Nordmøre til og med Finnmark har Råfisklaget gjennom Råfiskloven og salgslagssystemet et nasjonalt ansvar for omsetning av sjømat, for sporing og ressurskontroll. I 2011 endte den samlede verdien av norske og utenlandske fangster omsatt gjennom Norges Råfisklag på hele 7 milliarder kroner. De mest sentrale artene er torsk, hyse, sei og reker. Verdien er ny omsetningsrekord i Råfisklaget. Den gamle rekorden var på 6,6 milliarder kroner, oppnådd både i 1999 og Omsetningen i 2011 innebærer en økning på 1,3 milliarder kroner eller 23 prosent fra året før. Av den samlede verdien sto norske fiskere for 5,8 milliarder kroner. Dette er en økning på vel 1 milliard eller 22 prosent fra I 2010 ble det innrapportert et kvantum på hele 844 tusen tonn rund vekt. Da er også store kvanta krill fra Sørishavet og alger (tare) fra norskekysten inkludert med til sammen 158 tusen tonn. Rekordkvantumet er 94 tusen tonn eller 13 prosent høyere enn i 2010, da kvantumet var 750 tusen tonn. Aldri tidligere er det registrert et større totalkvantum i Råfisklagets distrikt. I 2011 ble det omsatt vel 15 prosent mer torsk enn i Over to år er økningen i torskekvantumet omsatt gjennom Råfisklaget på over 30 prosent. Den samlede verdien av torsk økte fra 2010 til 2011 med ca. 30 prosent. Prisene fiskerne i gjennomsnitt oppnådde pr. kilo torsk gikk ned med 14 prosent fra 2009 til 2010, mens prisene tok seg opp igjen med 12 prosent fra 2010 til

2 I 2011 ble det ny rekord i verdi for hyse på millioner kroner. Dette er en økning på 27 prosent fra 889 millioner i Også i kvantum ble det ny rekord med tonn, opp 25 prosent fra tonn i Hyse, sammen sei, utgjør et viktig supplement for mange fiskere. Store deler av verdiøkningen i Råfisklagets distrikt fra 2010 til 2011 og årsaken til at mange fartøy kom ut av året med et godt resultat, kan tilskrives store kvoter og positiv utvikling spesielt for torsk og hyse. Tallene som fremgår av denne pressemeldingen er basert på avstemte årskvantum og -verdier for fangster omsatt på første hånd mellom fiskere og kjøpere i Norges Råfisklags distrikt, men også for fangster som på annen måte kommer inn under fiskesalgslagets enerett til omsetning av viltlevende marine ressurser. Omsetningen omfatter i all hovedsak torskefisk, skalldyr, bløtdyr, alger, kval mv. levert av norske og utenlandske fiskefartøy på strekningen fra og med Nordmøre til og med Finnmark. Tilbake til 1997 for å finne sammenlignbart kvantum (krill og alger holdt utenfor) Hvis vi holder krill og alger (tare) utenfor kvantumstallene, viser totalomsetningen tonn rund vekt i Dette er tonn eller 8 prosent mer enn i Vi må tilbake til rekorden i 1997 på tonn for å finne det eneste kvantumet i Råfisklagets historie som overgår Ser vi nærmere på kvantumstallene for norske fiskere, ble sluttsummen tonn i Dette er tonn eller 6 prosent mer enn i Vi må også her tilbake til 1997 og tonn for å finne et kvantum som overgår Brytes 2011-tallene for norske fiskere ytterligere ned, så framkommer et samlet kvantum torsk, hyse og sei på tonn i Vi må igjen tilbake til 1997 og tonn for å finne et år med større samlet mengde torsk, hyse og sei fra norske fiskere. Rangering av arter etter viktighet i kvantum og verdi i 2011 (2010-tall i parentes): Verdiliste Kvantumsliste 1. Torsk mill. kr (2.992) 1. Torsk tonn ( ) 2. Hyse mill. kr (889) 2. Hyse tonn ( ) 3. Sei 585 mill. kr (662) 3. Sei tonn ( ) 4. Reke 442 mill. kr (317) 4. Alger (tare) tonn 5. Blåkveite 167 mill. kr (138) 5. Krill tonn ( ) 6. Kongekrabbe 154 mill. kr (89) 6. Reke tonn (21.000) 7. Breiflabb 94 mill. kr (91) 7. Kvitlaks tonn (10.000) 8. Uer 60 mill. kr (76) 8. Blåkveite tonn (8.000) 9. Kveite 54 mill. kr (50) 9. Uer tonn (9.100) 10. Kvitlaks 38 mill. kr (29) 10. Steinbit tonn (3.800) Torsk er fortsatt en klar nummer 1 Torsk er den absolutt viktigste enkeltarten i Råfisklagets omsetning. Av den totale omsetningen i 2011, krill og alger (tare) holdt utenom, utgjorde torsk tonn (53 prosent) og millioner kroner i verdi (56 prosent). Kvantumet økte med tonn eller 15 prosent fra Det ble en verdiøkning for torsk på 884 millioner kroner, nesten 30 prosent. For norske fiskere utgjorde torsk tonn (51 prosent) og millioner kroner i verdi (53 prosent) i Kvantumet økte med tonn eller 16 prosent fra For norske fiskere ble det i gjennomsnitt en verdiøkning for torsk på 32 prosent fra 2010 til Det skal da legges til at norske fiskere opplevde et verdifall i gjennomsnitt for torsk på 24 prosent fra 2007 til 2009 og en verdiøkning på kun 2 prosent fra 2009 til

3 Økt kvantum og betydelig økt verdi for reke Det ble omsatt tonn med reke til 442 millioner kroner i verdi i Dette er en økning med tonn (19 prosent) i kvantum og hele 125 millioner kroner (39 prosent) i verdi fra året før. (Se etterfølgende tabell på side 4 med gjennomsnittspriser for bl.a. torsk, hyse og reker). Hovedtall for omsetningen i Norges Råfisklag Kvantum fangst i rund vekt tonn (vekt før sløying/hodekapping) Fartøy Totalt* Totalt uten krill og alger* Norske* Norske uten krill og alger* Utenlandske *) Krill fra Sørishavet og alger (tare) fra norskekysten Krill: I 2006 startet fartøy hjemmehørende i Råfisklagets distrikt med et utstrakt fiske etter krill i Sørishavet. Fangstene produseres om bord og produktene blir landet i Sør-Amerika. Kvantumstallene for norske fartøy og herav også totalt, når det skal sammenlignes med tidligere år, må sees i lys av at det i perioden i det enkelte år ble innmeldt henholdsvis 9, 53, 63, 57, 115 og 79 tusen tonn med krill. Alger (tare): Fra 2011 ble alger høstet i norske farvann innlemmet i den organiserte omsetningen av viltlevende marine ressurser. Taretrålingen/sankingen langs kysten i Råfisklagets distrikt kom inn i omsetningen med hele 79 tusen tonn. På lik linje med for krillen, må dette tas hensyn til ved sammenligning med kvantumstall for tidligere år. Verdi på omsatte fangster, millioner kroner Fartøy Totalt Norske Utenlandske Viktigste arter i kvantum, rund vekt tonn Arter Torsk Hyse Sei Viktigste arter i verdi, millioner kroner Arter Torsk Hyse Sei Oppnådde førstehåndspriser for fisk, reker og biprodukter Etterfølgende tabell viser gjennomsnittspriser for hva som er betalt til fisker, både for fersk og ombordfryst vare, samlet for alle fiskearter og separat for torsk, sei, hyse, reker og biprodukter. Tabellen gir først og fremst indikasjoner på en utvikling. Prisene underbygger de overordnede omsetningstallene, men tar ikke høyde for forskyvninger i kvantum mellom fiskeslag i en gruppe, endringer i størrelsessammensetning eller endringer i kvalitet. Prisene er oppgitt pr. kilo rund vekt for fisk og reker, og for levert vekt av biprodukter. 3

4 Gjennomsnittlig oppnådd pris mellom fisker og kjøper pr. kilo for rund vekt fisk og for landet vekt av reker og biprodukter God og stabil utvikling i omsetningen av ombordfryst fisk fra fryselagre Norges Råfisklag forestår auksjon og omsetning av ombordfryste fangster til kjøpere på Råfisklagets internett-baserte auksjonssystem - NR Auksjon. I all hovedsak dreier dette seg om fangster fra trålere og autolinebåter som losser ved fryselagre i Råfisklagets distrikt. Også en del større kyst-/ snurrevadfartøy har fryseri om bord og benytter de samme tjenester. Det ble i Råfisklagets distrikt i 2011 omsatt totalt tonn (rund vekt) ombordfryst fisk til en verdi av millioner kroner. Dette innebærer ca. 25 prosent økning både i kvantum og verdi fra tonn til millioner kroner i verdi i tonn krill fra Sørishavet og tonn med alger (tare) høstet på norskekysten De seks siste årene har Råfisklagets kvantumstall økt betydelig som følge av at et norsk fartøy har deltatt i fiske etter krill i Sørishavet. Innmeldinger fra slik fangst kommer inn under Råfisklagets enerett til omsetning av villfangede marine ressurser (fisk, skalldyr, bløtdyr m.v.) når et fartøy er hjemmehørende i salgslagets distrikt. Krillfangstene produseres ombord og landes i Sør-Amerika. I perioden ble det innmeldt henholdsvis 9, 53, 63, 57, 115 og 79 tusen tonn med slik krill. Verdien av krillen er mer beskjeden og påvirker verditallene i liten grad. I perioden var verdien av krillen henholdsvis 3, 17, 20, 18, 37 og 26 millioner kroner. I 2011 ble også alger (tare) som høstes på kysten i Råfisklagets distrikt innlemmet i organisert omsetning. På samme måte som krillen, gjør algene store utslag i kvantum med hele 79 tusen tonn men mer beskjedent med 15 millioner kroner i verdi i Regionale landinger Tabellen som følger gir en oversikt over regionale landinger av fisk fra norske og utenlandske fiskefartøy i Råfisklagets distrikt de ti siste årene Endring Torsk 11,61 10,11 11,22 12,22 13,59 15,39 15,48 11,03 9,53 10, % Hyse 9,62 6,38 6,15 7,15 9,04 9,49 7,78 6,97 7,26 7, % Sei 4,14 3,27 3,50 4,19 4,56 4,98 4,76 4,77 5,68 6, % Fisk (samlet for alle arter) 9,56 7,81 8,57 9,47 10,09 11,67 11,46 9,00 8,39 9, % Reker 9,27 9,41 11,37 9,56 10,67 14,09 12,77 14,23 15,40 17, % Biprodukter (ekskl. rognkjeksrogn) 7,96 4,77 4,90 5,21 5,60 6,27 6,67 6,99 6,03 5,20-14 % Kvantum Øst- Vest- Troms Vesterålen Lofoten/ Helgeland/ Nordmøre fisk (tonn) Finnmark Finnmark Salten Trøndelag

5 Kontaktpersoner for opplysninger og kommentarer til omsetningen i 2011: - adm. dir. Trygve Myrvang telefon ass. dir. Svein Ove Haugland telefon Det vises forøvrig til dokumentet Samlet omsetning som er Råfisklagets offisielle årsstatistikk. Denne inneholder mer detaljerte opplysninger om de enkelte arter, anvendelser og regioner. Dokumentet vil bli tilgjengelig på Råfisklagets internettside under valget Statistikk - til høyre på denne siden. Norges Råfisklag, 16. januar 2012 Thor E. Kalsaas, informasjonsleder, telefon