UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 5. OKTOBER 97 It O

2 fi~k{t~ GANG 5. OKTOBER ÅRGANG 40 A V N N H O L D E T D E TT E NR.: Fiskerivgivning Tråfiske Utførseen av fisk g fiskeprdukter frdet på and jan.jui Fiskeriversikt fr uken sm endte 30. september 97. Finnmark g Trms be de andete fiskemengder itt mindre i uken ti 30. enn 3. september. Sei dminerer, trsketigangen er reativt svak, mens i hvert fa Finnmark har hatt bedre med hyse i høst enn i fjr g 970. Frøvrig går det strt sett sm før med andinger av sei g bankfisk av bra mfang. Makrefisket var i uken etter måten bra på Patchbanken. Det er ite sid g brising på innenandske fet fr tiden. Etter måten må fjrsidfisket sies å være bra, men dette avtk i frhd ti de siste ukene. Nen nevneverdig tigang på Nrdsjøsid var det heer ikke. Tråfisket etter øyepå i Nrdsjøen gir betydeige fangster. Lddefisket på Hpenfetet ga bra utbytte, når været var bra, men ser nå ut ti å være avtakende. Fisk m.v.iutenm sid,_... brising, øyepå g dde. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør: kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse: Fiskeri di rektratet Pstbks 85/ Bergen Teefn: (OS) UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 698, eer på bankgirknt 830/08/0474 Bergens Kreditbank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr pr. år. Øvrige utand kr pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE Finnmark Her be det andet 65 tnn fisk g 9, 7 tnn reke mt henhdsvis 85 g 7,8 tnn uken før. Detakesen tate 53 fartøyer, hvrav 5 tråere, 435 mtrfarkster g 46 åpne båter med samet besetning på 87 mann. Uken før detk i at 65 båter med 044 mann. Værfrhdene var ikke enger så gde sm tidigere. Av ukens fiskefangst be 680 tnn andet av tråere, 77,9 tnn be tatt med garn g nt, 39, tnn med ine g 66 tnn med snøre. Fangsten frdete seg sik på srter: Trsk 79,5 tnn, hyse 66, tnn, sei 6,3 tnn, brsme 6,9 tnn, kveite,4 tnn, fyndre 6, 7 tnn, steinbit 4,8 tnn, uer 8, tnn g båkveite 59,3 tnn. Seifisket var reguert gså denne driftsuke. Trms: Fiskeriinspektøren meder m andinger i kystkmmunene på 35,9 tnn fisk g reke mt 44 tnn uken før. I fangsten inngikk 86,4 tnn trsk, 958,4 tnn sei, 6,5 tnn brsme, 87, tnn hyse,,5 tnn kveite, 68 tnn båkveite, 49, tnn uer, 0, tnn steinbit g 57,8 tnn reke. Andenes: T tråere km fra Finnmarksfetene med 5 g 40 tnn, mest trsk. Det kae fiske er bra, men var ne værhindret. Innen dette merker en seg strseifangster fra Strdjupet på 00/700 kg pr. snøre. Bø: I distriktet er det i år andet 58 tnn sei, hvrav i siste uke, da fisket var devis værhindret, 4,8 tnn. SørHegeandSørTrøndeag: Dette mråde hadde i uken sm endte 3. sept. andinger på 54 tnn fisk, hvrav tnn trsk, 66 tnn sei, tnn yr, tnn ange, tnn båange, 34 tnn brsme, 5 tnn hyse, 7 tnn uer, tnn 778 F. G. nr ktber 97

3 Fis< bra<t i and i Finnmar< i tiden. januar JO. september 97. Fiskesrt Skrei... Lddetrsk. Annen trsk. Hyse... Sei... Brsme... Kveite... Båkveite... Fyndre... Uer... Steinbit... Reke... Annen fisk.. Anvendt ti Meng~ Ising g Her Oppde frysing Rund\ Fiet Sa Henging ting me ma tikk ing tnn tnn tnn / tnn tnn tnn tnn : I , «pr. /07 \05303/ 0 354j7 68\ «pr. 3/070 \490774I877339;9408j Lever 89 h. Rgn 633 h, hvrav 60 h satet, 373 h fersk. 3 Damptran 7085 h. 4 Herav 8 tnn rtskjær. annen fisk. I SørTrøndeag hadde man i uken ti 30. sept. bra seintfiske med åssettinger av tisammen 330 tnn. Enn videre be det av bankfisk fr det meste i Trøndeag andet 0 tnn kveite, 5 tnn ange, 3 tnn båange g 60 tnn brsme. Levendefisk: Fra Levendefiskagets distrikt be det uken ført 39 tnn evende trsk ti Trndheim. Hrdafisk, Bergen, avhentet O tnn evende trsk derfra. Fangstutbyttet innen Hrdaand be 0 tnn evende småsei. Rgaand meder m evendefiskutbytte på O tnn. Møre g Rmsda: På Nrdmøre be det i uken ti 3. sept. andet 489 tnn fisk, hvrav 9 tnn trsk, 34 tnn sei, tnn yr, 7 tnn ange, 3 tnn båange, 03 tnn brsme, tnn hyse, 3 tnn uer. Om fisket i uken ti 30. sept. medes at det be ås satt seintfangster på 530, i at 50 tnn, enn videre håvet 6 fangster på tisammen 7 5 tnn samt andet 3 tråfangster på tisammen 8 tnn sei. Fra Skinnag Hatenbankene km det inn 3 inebåter med 70, 70 g O tnn brsme g ange samt fra Shetand en inebåt med 30 tnn brsme. Sistnevnte hadde evert sin fangst av ange i Åesund. På Nrdmøre er det nå adskiig interesse fr henging av brsme. Sunnmøre g Rmsda: Fra kyst g de nærmere bankmråder be det andet 550,8 tnn fisk, hvrav 8 Fis< bra<t i and i Trms i tiden. januar JO. september 97. Fiskesrt Anvendt ti Meng Ising g Herde frysing Sa Henting ging me Rund Fiet tikk tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei , Annen trsk j s. ei , 988 Lange... 6 _ Brsme , Hyse Kveite Båkveite ' Fyndre.... Uer Steinbit Annen Reke ; I at j7s \33 495! «pr. /07 \69 059; i 3 348\ «pr. 3/070 \ \856\ Dyre.. fr tnn Tran 9763 h. Rgn 0834 h, hvrav satet 30 h, fersk 3340 h, dyrefr 584 h. 5 tnn trsk, 70 tnn sei, 0, tnn yr, 8,8 tnn ange, 69 tnn båange, 04 tnn brsme, 8,8 tnn hyse, 5,5 tnn kveite, 0,4 tnn gufyndre,,7 tnn hå g 3,3 tnn skate. Fjerne farvann: Den 6. sept. mastet fabrikktråeren «Gadus» i Åesund ca. 70 tnn frssen fiet ti frysebåt destinert ti Engand. I siste uke km satfisktråeren «Breivik jr.» med ca. 30 tnn sattrsk. Begge skip hadde fisket i nrdøstatantiske farvann g har hatt angvarige turer. Sgn g Fjrdane: Her be det i uken andet 703,8 tnn fisk. Hvedtyngden 600 tnn var pigghå, hvrav 450 tnn be iset, det øvrige frsset. Landingene fr øvrig bestd av 4 tnn trsk, 65 tnn sei, 5 tnn ange, 8 tnn brsme, 3 tnn hyse,,5 tnn yr,,5 tnn kveite g 4,8 tnn diverse fisk. Hrda and: Ukeutbyttet på 0,5 tnn frdeer seg på 0 tnn evende småsei, O tnn søy et fisk, 65 tnn pigghå g 7, 7 tnn å samt 0,5 tnn reke. Rgaand: Det medes m fangster på tisammen O tnn evende g 7 O tnn søy et fisk samt m everanser av 3,0 tnn å. Skagerakkysten: Her be det av fisk andet 55 tnn. Av å be det evert,5 tnn. F. G. nr. 40, 5. ktber

4 Fisk brakt i and i SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 3. september 97. M d Ising Anvendt ti Fiskesrt Her~Fiske g eng e Sa Hen me g. fryting ging ~e dyresmg tikk fr tnn f tnn tnn tnn tnn tnn i Trsk Sei Lyr Lange 'O Båange Brsme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre... Uer Steinbit Skate g rkke. 5 5 Håbrann... Pigghå... Makrestørje.. Annen fsk I at ! «5/ ! / 03 8 «6/ i : 6! 69 I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever h. Rgn 55 h. Osfjrden: Fisket ga utbytte på 0 tnn knsumfisk g 500 kasser fm fisk a 0 kg pr. kasse. Det be dessuten evert O tnn å. Makrefisket: Denne uke tk kraftbkksnurperne en de fangster på Patchbanken. I distriktene sør fr Stad be ubyttet av ukens fiske 450 tnn harp g drgefisk samt 935 tnn snurpefisk fra kraftbkkbåter, tisammen 385 tnn ti bedre anvendeser. Enn videre be det evert h ti me g je. Nrd fr Stad be det evert 3 34 h (37 tnn) ti agn g h (60 tnn) ti me g je samt evert 06 h (kystfisk) ti innenands bruk. Skadyr: Av reke hadde Fjrdfisk 7 tnn kkte g 5 tnn rå, Skagerakfisk 7 g 3 tnn g Rgaand Fiskesasag 0 g tnn. Enn vdere hadde Trms 57,8 tnn reke g Finnmark 9, 7 tnn. Fjrdfisk meder dessuten m tnn kkt sjøkreps. Krabbefisket: Utbyttet i Levendefiskagets distrikt i uken sm endte 3. september be 7 5 tnn prduksjnskrabbe g 70 tnn ti eksprt. Sgn g Fjrdane hadde i beretningsuken (åpningsuke) kg ti hermetikk g Hrdaand 36 4 stykker. Fisk brakt i and i Vesteråen NrdHegeand tiden. januar 6. september 97. Uken 6/9 I at pr. 9/9 I at pr. 6/9 I at pr. 8/9 97 Mengde Sa Heng Her~ Opp Anvendt ti. Fersk Fryst t' me ma Ing Ing tikk ing tnn tnn tnn tnn tnn tnn J tnn ! 64i ; 0 596, , ' 6044: , I føge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Dessuten av sjøtivirket fisk: pr. 9/9 93 tnn satfisk, 379 tnn tørrfisk. pr. 6/9 96 tnn satfi&k, 384 tnn tørrfisk. Sid, brising, øyepå g dde. 55 Feitsid g småsidfisket: I NrdNrge hadde man i uken føgende sidepptak: Gratangen, Trms 7 5 h, gr., Tysfjrd, Nrdand 70 h, gr., Hegeand 98 h, gr., g 300 h gr.. Det er innført frbud mt ysfiske etter mussa (0/3 cm) i de tre nrdige fyker. NrdTrøndeag hadde i uken 34 h feitsid, gr., tatt i Vikna. BuhmsråsaStad: Her be det fisket 383 h småsid, sm be sgt ti hermetikk. Av feitsid be det fisket 669 h, hvrav satet 6, ti agn 3 g innenandsbruk 45 h. Sør fr Stad hadde man 7 3 h feitsid, hvrav sgt innenands 35 g ti sating 38 h. Av småsid be det tatt O h ti hermetikk. Fjrdsid: Ukeutbyttet i Fjrdfisks distrikt be 44 tnn g i Skagerakfisks 40 tnn, tisammen 84 tnn. Herav be det eksprtert fersk 97, satet 34 g sgt ti innenandsbruk 53 tnn. Nrdsjøsid: Ukeutbyttet be 98 h, sm at be iset fr eksprt. Brising: Fisket er nå heer ite. Sør fr Stad be det i uken tatt pp 850 skjepper, hvrav 8 ti ansjs g 038 skjepper ti hermetikk. I distriktet BuhmsråsaStad be tatt 90 skjepper, sm be krydret. Øyepå: Det taes frtsatt stre fangster av øyepå. Denne uke be det andet h ti je g me 780 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

5 Fisk bra<t i and i Møre g Rmsda i tiden. januar _.. 3. september 97. Skrei Fiskesrt Annen trsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Båkveite.... Kveite.... Rødspette.... Iv!arefyndi e... Å.... Uer.... Steinbit.... Skate g rkke. Håbrann.... Pigghå.... \!Iakrcstøje.. Annen fisk.... Humner.... Reke.... Krabbe.... eng e f Sa :_ I at.... Herav: i Nrdmøre... Sunnmøre g Rmsda... I at 5/9 97 «6/9 970! M d Ising g ry sing ting Anvendt ti Her Fiske Hen me me g tnn tnn tnn tnn tnn : O 4! i i O :...:..._ i ! 09 OY6 "8 S !' \0 ging dyretikk fr :... tnn : : S j Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 0 / 0 Lever 777 h, rgn 994 h. 3 Herav 50 tnn satfisk J: 05 tnn råfisk. 4 Herav 5074 tnn satfisk, J :0655 tnn råfisk. 5 Tran 393 h, rgn 338, herav 353 h ti hermetikk. 6 Herav tnn ti fiet. nrd fr Stad, mens det sør fr Stad be andet i at h, hvrav 88 h ti dyrefr g h ti me. I at er det i år bitt andet h øyepå mt 0 78 h i fjr. Lddefisket: Denne uke be det fra Hpenfetet innm.edt ddefangster på tisammen h mt h uken før. V æret var dårig enkete dager g dessuten viste det seg meget smådde på fetet, sm var vanskeig å rå med. En de båter har av Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane tiden. januar september 97, Anvendt ti Fiskesrt Meng~ Ising g. de frysing Sa Heng Her Fske d. ting ing metikk me Run Ftet tnn tnn tnn tnn tnn J tnn Trsk Sei ~ 380 Lyr Lange = Brsme Hyse i 4 ~J =! Uer... AI... Kveite... 8 Fyndre 4!... Båkveite Skate Pigghå Lysing... 4 Kmue... _+, Steinbit... Makrestøtje 0 0 Hummer Reke.... Krabbe... = Annen fisk I at : 985; «pr. / i 8 5 «pr. 3/ , 9 Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesassag. Herav 488 tnn satfisk, c: 05 tnn råfisk. tnn suttet ddefisket, sm dermed må betraktes sm avtakende. Ved fabrikkene var det pr. 30. sept. evert h smmerdde, i at i år h. Summary. The fishing fwed in the week ending SejJtem, ber 30 msty the smne trend as in the jjreceding week. Grundfish andings f 65 and 35 tns tk jjace in Finnmark and Trms. The majt jjart is saithe, thugh quite a faite amunt 66 tns f haddck wete anded in Finnmark. Party mnjje andings f saithe, ing, cusk and dgfish were refjrted frm Ttøndeag, Møte and Vestandet. On the Patchbank fnttse seinets tk a num,bet f mackete catches. They ttaed abut hectittes. The herring fishing is jjt fr the time being. This week cafjein catches amunting t hectitres were refjtted ftm the H apen atea. 'LUeather was refjrted t be ess gd and sma fish caused as same disadvantage. The cajjein fishery wi jjrbaby be finished within a week r tw. F. G. nr. 40, 5. ktber 97 78

6 Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken 4/930/9 g pr. 30/9 97 Feitsidfiskernes Sagsag, H Harstadkntret Endeig registrerte (bkførte) ta. I uken I at Fersk, ising Frysing Brukt ti Eksprt Innen. Knsum Agn (GrenseJakbsev Buhmsråsa) Feitsid Småsid Ldde Øyepå... Partrsk... = I at ! Feitsidfiskernes Sagsag, Trndheimskntret. (BuhmsråsaStad) N rds j ø sid... Småsid... Øyepå... Fe~sid... T bis... Kmue... I at.... j Nrges sasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid... Feitsid... Småsid... Øyepå... Ldde... Tbis... I at... / Nrdsjøsid... Feitsid... Småsid... Vintersid... Isandssid... Fjrdsid... Sid i at..,»» pr. /07 Ldde... Øyepå... Tbis... Partrsk... Kmue... H j I ! 43 33, , 397; I at » pr. / akre (tnn) ' Nrges Makreag Sf L, pr. 3/ Feitsidfiskernes Sagsag , J'vfakre at..., <\ ««pr. / 0 7, 934 Brising (skjepper) 75 su Sør fr Stad Nrd fr Stad Brising i at..., ««pr. /07: 4 67 H 0, 0! / : , 00 0~ H j ~ 47' H i = I 66 = H H 9 63 Sating Herme Dyre g Me g tikk fiskefr je 35 53J ' 960/ 8 743j ~ / I 56 = j =' _, I H I / =! Herav skjepper havbrising. ~Herav matme 364 tnn. 3 Herav 4 h ti røking. 4 Ti ansjs. hestemakre. H H , ~ I ~ Herav 537 tnn 78 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

7 ~ KVALITETSMASKINER FOR HERMETIKKINDUSTRIEN Veg fra F N DUS stre utvag VART PROGRAM OMFATTER:!. 8 Maskinet utstyr fr knservesindustrien e Maskinet utstyr fr fiskebearbeiding e Heautmatiske båndmatingsanegg fr embaasje e Spesiappdrag innen mekanisk industri e Panegging g utrustning, samt kmpett ppbygging av fiskefredingsanegg TRIO MASKININDUSTRI 4033 FORUS POSTBOKS 38 TLF TELEX: 3358 Frskrifter m frbud mt bruk av ys ved ntfiske. I mehd av 4 i v av 7. juni 955 m satvannsfiskeriene g g 37 i v av 5. juni 937 m side g brisingfiskeriene g kg. resusjn av 7. januar 964 har Fiskeridepartementet den. september 97 bestemt:. Det er frbudt å bruke ys ved ntfiske Finnmark, Trms g Nrdand fyker.. I mrådet nrd fr Stad innti fykesgrensen mem Nrdand g NrdTrøndeag unntatt Trndheimsfjrden er det frbudt å bruke ys ved ntfiske fra sesngens begynnese g innti. ktber g i Trndheimsfjrden innenfr en inje Agdenes Brekstad innti 5. ktber. 3. Disse frskrifter trer i kraft straks. Samtidig ppheves Fiskeridepartementets frskrifter av 5. august 97 m reguering av fiske med ys. «Ben dris», franskbygget hekk~ tråer ti Nrth Shieds. Den nye tråer, hvis største engde er 5' 9", er aerede i drift med Nrth Shieds sm basis. Rederne, firmaet Richard rvin and Sns Ltd., har under bygging et søsterskip sm ska perere fra Aberdeen. Knstruktører g byggere er verkstedet Ateiers et Chantiers de a Manche, Dieppe. Rederiet venter dessuten å øke sin fåte med ytterigere t hekktråere, sm vi bi evert i sutten av 973 g i mars 974. «Fishing News» (5. sept.) ppyser at det nye skip er basert på knstruksjnstegninger av hekktråere av samme størrese sm har vært bygget fr den franske fåte. Skipets bredde er 30' 6" g dypgående akter 5'. «Ben Idris» utstyres fr bunn såve sm fytetråing, g er med et mannskap på 4 i stand ti å fiske hvr sm hest i fjerne sm nære farvann. Fartøyet er b.a. utstyrt med et nrsk isfabrikasjnsanegg, fr øvrig det første av sitt sag m brd i et britisk fiskefartøy. Hvedmaskinen er en British Par, type SF VSD, diesemaskin med kntinuerig ytese på 800 b.hk ved 7 50 m/min. Den driver en vridbar prpeer gjennm et Messian gir, sm gir 0 prpeermdreininger pr. min. Fartøyet er beregnet å ppnå fart på 3,5 knp med kraftuttak på 550 HK. Hvedmtren driver dessuten, via feksibe kpinger fra giret en 50 kw direktestrøms generatr g en 7 5 kva veksestrøms aternatr. En Bauduin hjepemtr, sm yter 35 HK ved 500 m/min. driver b.a. en 75 kva aternatr g en 00 kw generatr. Tråvinsjen drives av en 300 HK eektrisk mtr, har t hvedtrmer, hver med kapasitet fr 300 meter 88 mm varp. Vinsjen er utstyrt med Lebus speapparat g strekkindikatr. I fiskesøkeutstyret inngår Simrad EK38 g EK50 ekkdd. Det er dessuten truffet arrangementer fr eventue senere instaasjn av snar. Simrad netsunder med vinsj g kabe er gså mntert. «Ben Idris» frtsetter den tendens mt bygging av hekktråere fr ferskfiskfangst i 50 fts kassen sm har vært merkbar bant britiske redere i den se F. G. nr. 40, 5. ktber

8 Unngå ergreser Reduser kstnadene Bruk tette, kntrerte SILDETØNNER O. G. AXELSENS FABRIKKER A/s Teef. sentra 555 FLEKKEFJORD nere tid. Det dreier seg her m høyig mekaniserte fartøyer, hvr hvedvekten er agt på mangesidighet, effektivitet, ette arbeidsfrhd g mannskapskmfrt. Det handske sidefiske. Satsidtigangen i handske fiskehavner er frtsatt betydeig. Uken sm endte 3. sept. ga tigang på 3 9 tønner, nesten 3 ganger så meget sm tisvarende uke i fjr. Ttat er det bitt andet tønner mt tønner i fjr. Årets andinger frdeer seg med tønner på matjessid, tønner på fusid, tønner på rundsatet vare g 505 tønner på tmsid. Peru venter str nedgang anchvetafangstene. Peru avsuttet anchvetasesngen 97 7 den 30. juni 97 med en fiskemeprduksjn på 88 7 tnn, sm bare var ca tnn mindre enn året før, på trss av den putseige nedgang i anchvetafangstene mt sutten av sesngen. Men frskerne varser dystre utsikter fr resten av 97sesngen g kanskje gså fr Da anchvetafisket be åpnet igjen i september 7, frekm den i sike masser at bare strenge restriksjner hindret høstingen av et par miiner tnn mer fisk. Mem september g desember hadde aerede snurperne innen de tre første uker i hver måned fisket pp den månedige kvten på tnn sm var bitt fastsatt av Fiskeridepartementet. Etter en t måneders «veda», i jan. g febr., be den månedige kvten satt ti tnn, sm ettvint be dekket i mars måned. I apri begynte imidertid fangstene å fae, ttaen fr apri be tnn, i mai be det adskiig mindre, fr i juni å fae ti nesten ingenting. Fiskemeprduksjnen sm i mars var høy, itt avere i apri, fat ti mtrent det have i mai g ti rett g sett bare O prsent i juni. Lagerbehdningene ved fiskets sutt den 30. juni i år var tnn. EPCHAP, sm er statsseskapet fr msetning av me g je, har versgt minst tnn g har fat ut av markedet. Fiskeriministeren, genera Javier Tantaean, sier at mangeen kan bi dekket dersm fisket bir tatt pp igjen i august g september. Men et pane av rådgivere, ink. FAO eksperter, har anbefat at at fiske fr anchveta bir innstiet ti september neste år fr at bestanden kan bevares medmindre en ny versikt skue vise en dramatisk frandring i den nåværende situasjn. Oversiktene ti nå viser en meget av bestand av str anchveta g den minste nensinne av nye rekrutter. Årskassen er fr tiden ansått ti bare å vie 5 mi. tnn ti det ttae fangstkvantum, sammeniknet med ca. 4 mi. tnn fr 969 g 970årskassene. Resurssituasjnen vi be reevauert i september, da paneet antageig vi anbefae begrenset fiske fra ktber dersm det skue vise seg at taet fr anchveta er undervurdert. Den endeige bestemmese vi sevføgeig bi tatt av Fiskeridepartementet, sm gså har et annet prbem, nemig m fiskere ska bi arbeidsøse. Fiskeridepartementet har sagt at de bøter sm eventuet vi bi påagt på grunn av uppfyte mekntrakter, vi bi det mem tivirkerne g EPCHAP. En hviken sm hest drastisk reduksjn i fangstene g i memprduksjnen vi bi avrig fr industrien, sm aerede er i finansiee vanskeigheter med driftskapitaån ansått ti U.S $ 60 mi. Sev m regjeringen ved begynnesen av året trakk pp injer sm skue øse industriens ikviditetskrise gjennm knsideringsån, var disse ikke gjennmført etter et havt år. I føge ffisiee kider vi imidertid kreditten rdne seg «snart». De nye injer inkuderer gså et system hvr ae seskaper må betae en «fat rate» på U.S. $,55 pr. tnn ti et fnd, fr å kunne betae av på gjed ti Banc Industria g Assciated State Banks når en fiskemefabrikk må nedegges. Lisensene ti disse fabrikker vi autmatisk bi trukket tibake g vi ikke sm før kunne benyttes av andre seskaper. Ansikt ti ansikt med den nåværende situasjn kan tivirkerne bare håpe på at frskernes spådmmer ikke er het akkurate. Varser har sått fei før, sies det, sev m de feste industriherrer er enige m at utsiktene fr kmmende sesng virkeig er dystre. («Fishing News Internatina», september 7). A/L. FISKERNES AGN FORSYNING Hvedkntr : TROMSØ Sentrabrd 8084 Teex 640 Fryseager fr agn VADSØ VARDØ BÅTSFJORD BERLEVÅG MEHAMN KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG HAMMERFEST HAVØYSUND SKJERVØY TROMSØ GRYLLEFJORD NORDMJELE MYRE STØ SVOLVÆR BALLSTAD RØST VÆRØY ØRNES 'ANDNESSJØEN BRØNNØYSUND ABEL V ÆR Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG GER TSE N & C O. A/s BERGEN Teefnsentra 4 80 Teegramadr.: «GECO» Teex n. 437 *J**G* FERSKSILDSALTSILDLAKS S LD OLJES LD EM EL Tiitsmenn i fiskeværene Spesiabygde båter fr transprt av frsne varer. Teegr.: samtige steder: Agn frsyning, 784 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

9 Sveits' innførsei av fersk g frssen satvannsfisk i jui 97. Nedenunder gis en ppgave ver Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i jui 97 g i tiden januar/jui 97: Nrge.... Nrge 97.. Danmark... VestTyskand.. Frankrike Itaia Nederand.... Strbritannia Prtuga.... Isand Heas.... arkk Liberia.. Kenya.. Singapre Indnesia Spania.. Ceyn.. Fiippinene.. Beg./Lux... Etipia.... Cuba.. Surinam.. Senega.. Canada.. Tanzania. '..... Mauretania.... SørKrea Japan..... Irand.... Diverse and Tta 97 Tta 97: jui tnn sv.frs. 75, (80, , , , , , , , ,8 5 36, ,3 68 4, , ,0 37 0, , , , jan u ar/jui tnn sv.frs. 483, , 8 099) 430, , , , , , , , , , , , , , , , ,08 4 4, , ,4 90, ,6 7 74, , , ,5 5 50, , , , , Dessuten km det fra Nrge i jui kg annen fisk ti en samet verdi av sv.frs ,. Muigheter fr tysk fiske argentinske farvann? Sike muigheter på Argentinas Patagniaskke var gjenstand fr samtaer sm den tyske Bundesernahrungsminister Jsef Ert førte med regjeringene i Argentina g Brasi under et 4 dagers besøk han nyig ava i disse and. Ministeren var bitt enig med de t ands andbruksministre, under hvem gså fiskeriene srterer, m at det ska føres ekspertsamtaer på høyeste pan under hvike muighetene g frutsetningene fr tysk fiske i disse farvann vi bi drøftet. Etter hjemkmsten betnte imidertid minister Ert i en samtae med en representant fr «AFZ» i Bnn at det med en avtae m sike ekspertsamtaer på ingen måte var truffet nen endeig g psitiv avgjørese m fiskeriet i disse farvann. Ministeren viste under samtaen med «AFZ» en frbehden ptimisme, henviste ti vennskapeige drøfteser med de angjedende ministre, g ga eers uttrykk fr at veien frem ti eventue avtae var ang. Han uttate at interessen knsentrerte seg m de rike fangstgrunner på Patagniaskkeen innenfr Argentinas 00 mis fiskerigrense. Der finnes rike frekmster av ysing, sm i frm av frssen fiet har gde muigheter på det tyske marked. Fr tiden er fiske på disse fet neppe muig fr fremmede and på grunn av de høye isensavgifter sm kreves, g derfr bir de stre reservene der knapt benyttet. (Fra artikke i «AFZ» av. september). En enkeit fisk kstet 00 DM. Fisken det her er tae m ppnådde denne sum på fiskeauksjnen i Hamburg Atna den 7. august, beretter «AFZ» (. sept.). Det var en størje med den respektabe vekt av 65 pund sm be tatt av Finkenwerder fiskekutteren «Teutnias» under første haing på siste Nrdsjøtur. Det er fr øvrig ver tre år siden sist ne tysk fiskefartøy har fanget så meget sm en eneste størje i Nrdsjøen. I Hamburg be den sjedne fangst tiberedt sm tunfiskstek g røkerivare. VestTyskand snart med mis fiskerigrense. Frbundsregjeringen vi fr den tyske Nrdsjøkyst «innen verskueig tid g verensstemmende med regene i fiskeriavtaen av 9. mars 964» inføre en fiskerisne på n. mi. Dette har ekspedisjnssjef Dr. Hans Dieter Griesau fra Bundesernahrungsministerium skriftig meddet representanten Hermann Giising (CDU). Frhdsregeen må imidertid frberedes grundig g kan derfr ikke ventes satt i kraft før i 973. Fr tiden praktiseres en tremisgrense ved den tyske kyst. (AFZ),. sept.). Fiskeriavtae mem Senega g Spania. I henhd ti underretning fra Dakar går denne avtaen fr det første ut på at et visst anta spanske fiskebåter ska ha rett ti å fiske innenfr fiskerigrensen. Fr det annet frpikter Spania seg ti m brd i disse fiskebåter å benytte afrikansk persne g å utdanne dette ti fiske på mderne havgående båter. De afrikanske fiskere ska ha adgang ti å bi sendt ti Spania fr å fuføre utdannesen. Fr det tredje ska en de av fangsten (den prsentvise sats ennå ikke bestemt) andes i Senega fr ka msetning eer eksprt gjennm et senegask seskap. Det ppyses fr øvrig at den senegaesiske regjering ennå ikke har gjrt seg pp nen endeig mening m hva den ønsker å ppnå når det gjeder utvikingen av fiskeriene. Spørsmået vi på et senere tidspunkt bi avgjrt av den samete regjering g de enkete statsråder er i memtiden uviige ti å ta stiing ti frsag m inngåese av fiskeriavtaer med andre nasjner. En trr ikke at Senega vi favrisere et enket and på bekstning av andre. F. G. nr. 40, 5. ktber

10 Meding fra Fiskeridirektratet Kntret fr øknmiske undersøkeser g statistikk. TRÅLFISKE GENERELT.0 INNLEDNING Fra 953 har Fiskeridirektratet hvert år utarbeidet særskit statistikk ver de nrske tråeres fiske, med ppgaver ver detakese, fangst g visse effektivitetsta. Fra 95/53 er det gså fretatt årige ønnsmhetsundersøkeser fr heårsdrevne tråere ver 300 brutttnn. I 966 be gså hekktråere mem 90 g 300 brutttnn inkudert i ønnsmhetsundersøkesen, g fra g med 967 mfatter ønnsmhetsundersøkesen både side g hekktråere ned ti 00 brutttnn. Fra g med 968 gis visse ønnsmhetsta gså fr fabrikktråerne. Ved utarbeidesen av medingen fr 970, har en fugt ppegget fra året før. Fruten driftsresutatene fr hekktråerne i størresesgruppen brutt Tabe. Str g småtråernes samede fiske Anta tartøyer evert fangstppgave.... Gj snittsstørrese br. tnn Anta mann.... Gj.snittig driftstid uker Fangstmengde: Satfisk i at... tnn herav: Satet trsk »» sei »» hyse »» uspes. g annet....» Ferskfisk i at » herav: Fersk trsk >>» sei »» hyse »» uer »» uspes. g annet....» Fiet » Lever » Tran » Rgn » Minkfr » Fiskeme » Tta fangstmengde ink. biprdukter» Tta fangstverdi kr. t Omregnet ti ferskfiskvekt. I I , I I , tnn er imidertid fr 97 O gså driftsresutatene fr sidetråerne i størresesgruppen brutttnn tatt ut. Begge grupper hadde så få heårsdrevne tråere at en av knfidensiee hensyn ikke kan presentere de gjennmsnittige driftsresutater, jfr. avsnitt.40. En skier mem «strtråere» g «småtråere». Med strtråere menes fartøyer på 300 brutttnn g ver, mens fartøyer under 300 brutttnn benevnes småtråere. Medingen er det inn i t hvedkapiter kapitte g 3 etter nevnte størresesgrenser. En skier dessuten i hvert hvedkapitte i str utstrekning mem sidetråere g hekktråere. De stre hekktråere sm tivirker frsne prdukter m brd er når det gjeder driftsresutatene mtat særskit. Disse båtene går i medingen under benevnesen «Fabrikktråere». Det statistiske grunnag fr medingen er fangstppgaver g årsregnskap sm des er innhentet med hjemme i v av 0. apri 95 m fiske med trå, des er gitt på friviig grunnag. Medingen er utarbeidet av knsuent Arne Nre. Fr ønnsmheten av småtråere under 00 brutttnn vises det ti Fiskeridirektratets årige meding «Lønnsmheten av fiskefartøyer ver 40 ft» sm bant annet gir en de ønnsmhetsta fr småtråere..0 STOR OG SMATRALERNES SAMLEDE FISKE I 970 Ved utgangen av 970 hadde i at 30 str g småtråere tiatese ti å drive fiske med bunntrå. S tørresesgrupper Tabe. Str g småtråernes fiske 970. En de ta fr frskjeige størresesgrupper. Anta Gjennmsnitt pr. fartøy fartøyer Fangst~ Fangst Driftstid d. d. evert... ver ver pr fangst ' traiiske i tråfiske\ dritsuke uker k k ppgave r. r. Under 50 br. tnn 5, »» 34 7, I49»» 7, »» 8 8, »» 47 34, »» 5 36, »» 0 39, g mer , F. G. nr. 40, 5. ktber 97

11 Fra 55 mttk en fangstppgaver, g fra 0 fartøyer mttk en meding m at de ikke hadde drevet fiske med bunntrå i 970. Fra 64 fartøyer, ae under 00 brutttnn, mttk en hverken meding eer ppgaver fr 970. En antar at bare et mindre anta av disse fartøyer har drevet tråfiske etter trsk.. i 970, sik at ppgavene ver detaking g samet fangst skue være brtimt fustendig. Tråernes ttafangst i 970, basert på mttatte fangstppgaver, å 5 prsent høyere enn i 969, g 6 prsent høyere enn gjennmsnittsfangsten i 5årsperiden Satfiskkvantumet økte med 3 prsent fra fregående år, mens ferskfiskkvan 8' 8 8 '8 76 7~ fJ 66 6'f 6~ 6 SJ ~ $' $ s '8 '6 w 4: ~ ~ ::{ :::?. 0 /f /6 ' / /O 8 6 '. ~ ::> ~ ~ ;...;..,.... Nengde mref}fje M'$k ki Me/J90'e.sqisk, ki (prevkvek) Nengde fersrfi:s, kti' _,._ Netr;de f/e, k/ Ve!W, Krner..... /\ " \ \......'\ \ Fig.. Iandbrakt fangst av strtråere. Fangstkvantum g verdi / / /.. / ' / / / turnet gikk tibake med m ag 3 prsent. Fietkvantumet frtsatte å øke, såedes med 4 prsent fra tnn i 969 ti tnn i 970. Dette er det største årskvantum fiet hitti iandbrakt av nrske fabrikktråere. Denne økningen i fietkvantumet skydes at 8 fabrikktråere everte fangster i 970, mt bare 5 i 969. Når det gjeder ttafangstens sammensetning viser en eers ti tabe. Tabe viser frdeingen av mttatte ppgaver på størreses grupper. Av små tråerne er det bare størresesgruppen 0099 brutttnn sm ppviser et høyere anta innsendte fangstppgaver sammenignet med 969. I gruppen under 00 brutttnn var det i 970 en økning i anta fartøyer med knsesjn, men en nedgang i anta innsendte ppgaver ver fiske med bunntrå. En antar at dette fr størsteparten skydes en ree tibakegang i bunntråfisket etter trsk.. fr denne gruppens vedkmmende. De gjennmsnittsta sm er tatt inn i tabe viser en vesentig krtere driftstid (fartøyets tid i sjøen puss krtere pphd enn en uke i and) i tråfisket fr tråere under 00 brutttnn enn fr de større. Dette henger bant annet sammen med at de minste tråerne driver en større grad av kmbinasjnsdrift enn tråere ver 00 brutttnn, sm vesentig driver på heårsbasis. I frhd ti 969 er den gjennmsnittige driftstid fr strtråerne gått pp med 5 uker ti 40 uker, bant annet frdi meget få båter gikk ut av tråfisket i øpet av året i mtsetning ti i 969. Fr små tråerne under ett var den gjennmsnittige driftstiden i 970 4,9 uker en ppgang på 3 uker fra AVSETNINGSFORHOLD Avsetningsfrhdene fr tråernes fangster var både i 969 g 970 strt sett bra. I tidsrmmet 3. februar7. ktber var det iverksatt fangstdirigering g fangstbegrensning på grunn av stre kvanta iandbrakt fisk, særig trsk g sei. Fr strtråerne viser tabe 3 prisøkning fr ae prdukter fra 969 ti 970. I frhd ti 5årsperiden har prisnivået på førstehånd steget, sik at ae de viktigste prdukter hadde høyere gjennmsnittig førstehåndsverdi i 970 enn i 5årsperiden. Tråerne under 300 brutttnn, småtråerne, baserte i 970 sin prduksjn uteukkende på everanser av fersk fisk. Prduktene viste verdistigning sammeniknet med 969, de feste gså sammeniknet med gjennmsnittsnivået fr periden F. G. nr. 40, 5. ktber

12 Tabei 3. Gjennmsnittsprzser }r iandbrakte }ang sier. Satet trsk...,98,67» sei... Fersk trsk...,3,76 Strtråere Småtråere Gjennm Gjennmsnitt snitt (... kr. pr. kg... )» sei... 0,76,06» hyse..., 0,73» uer... 0,60, Fiet... 3,43 0,6 Tran..., 3 3,03 Fiskeme... 0,89 0,64 Beregnet ferskfisk i at ink. biprdukter...,09,7. 3,5 '53,05,89,,8,,06,9 0,78 0,63 0,59 0,6,43,4,0,47 0,67 0,64 0,69 0,64 3,65 3,00 0,90,6,45 0,94 0,94,04 Tabe 4. Strtråere. Tråtiateser g fartøyer Hjemstedsfyke/ størreses grupper Fyker: sm drevfiske Tråtiateser Fartøyer sm pr. 3/ drev tråfiske Finnmark..., Trns,,..., Nrdand Møre g Rmsda. 5 6 O Sgn g Fjrdane Bergen. Hrdaand... Rgaand... Skagerakkysten... Størresesgrupper: br. tnn »» '. O 8 8 O »» br. tnn g mer I at Tabe 5. Strtråerne frdet etter driftstid 969 g 970. Driftstid Under 0 uker Anta fartøyer ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» ,9» uker g ver.... O I at LØNNSOMHETSUNDERSØKELSENS OMFANG Lønnsmhetsundersøkesen mfatter sm før nevnt bare heårsdrevne tråere. Lønnsmhetsresutatene fr de enkete størresesgrupper vi bi gjengitt fr strtråere under avsnitt g fr småtråere under avsnitt Fr 970 mttk Fiskeridirektratet årsregnskap fra 46 heårsdrevne tråere ver 00 brutttnn, hvrav 33 var hekktråere. Av hekktråerne var 8 fabrikktråere. Disse kan vanskeig grupperes sammen med de andre hekktråerne, g bir behandet i punkt.50 under avsnittet fabrikktråere..00 STORTRALERE 0. DELTAKING Ved utgangen av 970 hadde 35 tråere ver 300 brutttnn tiatese ti å drive fiske med bunntrå (tabe 4.) En har mttatt fangstppgaver fra ae sm drev tråfiske i 970, i at 8 tråere. 7 tråere drev ikke fiske med bunntrå i 970, derav 6 hekktråere. Av de detakende tråere var 5 hjemmehørende i NrdNrge, 0 i Møre g Rmsda, i Sgn g Fjrd ane g i Hrdaand. De 8 strtråerne sm everte fangster i 970 hadde en gjennmsnittig størrese på 664 brutttnn g en samet bemanning på 66 mann. Gjennmsnittig bemanning pr. tråer var 3,7 mann mt,4 mann i 969. Økningen i den gjennmsnittige bemanning skydes endringer i sammensetningen av strtråerfåten, da fere ferskfisktråere sm detk i 969 be kndemnert eer satt inn i annen virksmhet i 970, samtidig med at t nye fabrikktråere 788 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

13 Tabe 6. Strtråernes fiske Iandbrakt kvantum etc Anta fartøyer... Gjennmsnittsstørrese... br.tnn An ta mann i at Gjennmsnittig driftstid... uker Fangstmengde: Satfisk i at. tnn Herav: Satet trsk.»» sei '»» hyse.» Ferskfisk i at.» Herav: Fersk trsk.» Fiet» sei»» hyse..»» uer...»» annet g uspes..»...» Lever...,...» Tran.» Rgn...» Minkfr.» Fiskeme....» Tta fangstmengde ink. biprdukter» T ta fangstverdi kr. Omregnet ti ferskfiskvekt ! everte sine første fangster i begynnesen av 970. Økningen i den gjennmsnittige bemanning skydes fr en str de den høye bemanningen på de nye fabrikktråerne. Den gjennmsnittige driftstid fr strtråere gikk sm før nevnt pp med 5 uker ti 40 uker. Tabe 5 viser spredningen i strtråernes driftstid i 969 g MENGDE OG VERDIUTBYTTE Den ttae iandbrakte fangst fra strtråerne steg i ferskfiskvekt fra tnn i 969 ti tnn i 970, en økning på mindre enn prsent. Satfiskmengden gikk pp med ca. 800 tnn, eer m ag 30 prsent. Nedgangen i strtråernes ferskfiskandinger frtsatte derimt, g en nådde i 970 bare pp i et kvantum på tnn, mt i 969. Nedgangen fr de ferske prdukter be kmpensert ved en økning fr fiet sm i prduktvekt steg fra tnn i 969 ti tnn i 970. Særig sm føge av den stre kvantumsøkningen fietprduktene be det en spesiet sterk stigning strtråernes fangstverdi på førstehånd, den km 970 pp i mi. krner, mt mi. krner i 969, mens ttat fangstkvantum sm nevnt bare steg ubetydeig. En viser eers ti tabe 6 sm gir detajert fangststatistikk fr strtråerne fra g med 966, g ti figur sm viser utvikingen i ttat fangstkvantum g verdi fra g med 949. Tabe 7 viser hvr strtråernes fangster be iandbrakt i 970. En ser at Møre g Rmsda passerte Finnmark fyke fr første gang g be det viktigste mttaksfyke fr strtråernes fangster mregnet i ferskfiskvekt. Finnmark er frtsatt bant de største mttaksfyker, men avtar nå bare ubetydeig mer enn det sm hvert år everes direkte ti utenandsk havn. Det sm be evert i de t nevnte fykene, sammen med det sm be ført direkte ti utandet utgjør m ag 70 prsent av strtråernes fangster mregnet ti ferskfiskvekt. Tabe 7 gir en detajert beskrivese av hvike prdukter sm be iandført i de frskjeige mråder. I tabe 8 finner en ttat jjjjfisket kvantum i 970, mregnet ti ferskfiskvekt, frdet på fangstmråder g fangstmåneder på grunnag av dagbksppgaver sm strtråerne er påagt å føre. Ttakvantumet er frskjeig fra iandbrakt kvantum (jfr. tabe 6) da en de fartøyer sm drev fiske på F. G. nr. 40, 5. ktber

14 970: Tabe 7. Strtråernesfangster 96670,frdet på de fyker hvr fangsten er brakt i and. Tnn. 000 krner. Fiskesrt Møre g Rmsda Mengde Verdi Andre g Nrdand Trms Finnmark Utandet uppgitt Mengde Verdi I at Mengdej Verdi Mengde! Verdi Mengde! Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Satet trsk Satet annet , 5 37 : Satfisk i at Fersk trsk , » sei » hyse » uer » annet g uspes ni Ferskfisk i at ! Fiet Lever Tran Rgn Fiskeme. '... Mindr g guan......,.. ~ i = I at , , , » ,66 549» , » » , ,4 560! !44 4,48 9~ Mengdetaene er mregnet ti fersdiskvekt (ink. biprdukter). : fjerne farvann var ute på fangsttur ved årsskiftet 969/70, sik at fangster tatt av disse fartøyer i sutten av 969 be evert i 970. Av tabeen fremgår det at størst fangst i 970 be tatt i mai, g at månedene februar, mars, apri g august gså ga gde fangster. De minste kvanta be iandbrakt i ktber, desember g januar. Det sm karakteriserer strtråernes fiske i 9 7 O er den sterke ppgangen på fetene i ØstFinnmark g ti des gså på enkete andre feter i Barentshavet, mens en hadde en sterk nedgang fra året før i fisket utenfr VestFinnmark. I 970 be det fr første gang på mange år ikke registrert fangster ved Vest Grønand, mens et kvantum mtrent tisvarende det sm be fisket ved VestGrønand i 969 be tatt ved Labradr g NewFundand i 970. Kartskissen, figur 3, viser fetinndeingen. Interesserte kan ved henvendese ti Fiskeridirektratet, Kntret fr øknmiske undersøkeser g statistikk, få tisendt tabeer der fangstmengden av de fire fiskesrtene er frdet på fangstfetet fr hver fangstmåned. Tabe 9 viser nedgang fra 969 i den gjennmsnittige fangstmengde pr. fartøy tatt av heårs drevne side g hekktråere. Størst var nedgangen fr sidetråerne i gruppen brutttnn med 35 prsent, mens sidetråerne ver 400 brutttnn hadde en nedgang på 9 prsent. Hekktråerne i gruppen brutttnn hadde den minste nedgangen, med 4 prsent, mt 3 prsent fr hekktråerne fra brutttnn. Også fabrikktråerne, sm ikke er med i tabe 9, viste nedgang i gjennmsnittig fangstmengde, med 5 prsent (se tabe 8). Frkaringen på den stre frskjeen i gjennmsnittig fangstmengde mem heårsdrevne side g hekktråere i de sistnevntes favør sm tabe 9 viser, må fr en str de søkes i fangstteknikken g utstyret. I 970 var den gjennmsnittige bruttverdi av iandbrakt fangst fra sidetråerne ca., mi. krner, mt ca., mi. krner i 969. Tisvarende beøp fr hekktråere, unntatt fabrikkskip, var henhdsvis,5 g,3 mi. krner. Frkaringen på den reativt svakere verdinedgang enn mengdenedgang fr disse tråerne er å finne i den prisstigning sm har funnet sted fr prduktene. Gjennmsnittig fangstverdi pr. driftsuke utgjrde kr , fr sidetråere g kr , fr 790 F. G. nr. 40, 5, ktber 97

15 Fangstmåned: Tabe 8. Strtråernesfangster 9670 frdet påfangstmåneder g påfangstmråder. Trsk Sei 970 I at ~Annet g Biprd. Hyse Uer I at us p es. (... tnn.... ) Januar Februar Mars Apri Mai Juni Jui August September O Oktber Nvember O Desember U ppgitt g krreksjn I at i Fangstmråde : 0 Kaninbanken 0 Murmanskkysten 03 ØstFinnmark VestFinnmark Rstbanken ti Maangsgrunnen.. 06 Hegeandsbanken 07 Mørekysten.... O Skpenbank:en... Gåsebanken.... Nrdk:appbanken. 3 Thr Iversensbank 5 Sentrabanken Bjørnøya.... VestSpitsbergen.. SydSpitsbergen.. 3 Hpen Nrdv.Spitsbergen 33 Isand Nrdsjøen VestGrønand... 5 Labradr Newfundand... Uppgitt g krreksjn I at Taene er mregnet ti ferskviskvekt. 6 =' O O _ , , hekktråere. I 969 var beøpene henhdsvis kr , g kr ,. Frdeingen av fangstkvantum g fangstverdi fr side g hekktråere i 969 g 970 er gjengitt i tabe BEREGNING AV TALL FOR FISKEINN SATS OG FANGSTFORHOLD n 957 er det på grunnag av dagbksppgaver fretatt beregninger av frskjeige størreser ti beysning av innsatsen i tråfisket. Det gjeder ppysninger m anta fiskedager, anta tråtrekk g tråtimer. På grunnag av disse ppgaver g de tisvarende fangstkvanta i ferskfiskvekt, har en beregnet gjennmsnittsta fr anta tråtrekk pr. døgn, tråtrekkenes varighet i minutter, fangstkvantum pr. fiskedag, pr. tråtrekk g pr. tråtime. Undersøkesen bygger på fustendige fangstppgaver fra ae strtråere sm drev tråfiske i 970. Fangsttaene F. G. nr. 40, 5. ktber 97 79

16 Tabe 9. Heårsdrevne strtråere. Fangstmengde i gjennmsnitt pr. fartø) Ekskusive fabrikktråere. tråere Hekktråere br.tnn Ae br.tnn g ver br.tnn br.tnn Ae Omregnet ti ferskfiskvekt. Ekskusive biprdukter. Tabe O. Strtrdeme frdet etter brutt fangstverdi g fangstmengde Brutt fangstverdi 000 kr g ver.... Fangstmengde i tnn: Under g ver.... I at ,9,.70 Hekk Hekk mfatter bare den de av fangsten sm er benyttet, da det ikke freigger ppgaver ver utkast. Tabe viser at gjennmsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk g pr. tråtime var betydeig høyere fr hekktråere enn fr sidetråere på ae fangstmråder hvr begge typer tråere fangstet. Hekktråerne på VestGrønand, Labradr g New Fundand (andre mråder) viste høyere gjennmsnittig fangst pr. fiskedag, pr. tråtrekk g pr. tråtime enn hekktråerne på de andre mrådene. V ed vurderingen av taene må en være ppmerksm på at virksmheten i «andre mråder» (VestGrønand, Labradr, \TewFundand) hvedsakeig mfatter fabrikktråere, mens virksmheten i de øvrige mråder mfatter såve rdinære tråere sm fabrikktråere. Ttat sett fr begge typer strtråere g fr ae fangstmråder under ett viser gjennmsnittig fangstmengde pr. fiskedag pr. tråtime nedgang fra 969, mens gjennmsnittig fangstmengde pr. tråtrekk er m ag ufrandret (jfr. tabe 3)..40 DRIFTSRESULTATER FOR HELÅRS DREVNE FARTØYER (EKSKLUSIV FABRIKKTRÅLERE) Fiskeridirektratet mttk fr 970 årsregnskap fra 3 heårsdrevne tråere ver 300 brutttnn, hvrav 7 var sidetråere g 6 hekktråere. Av hekktråerne var i størresesgruppen brutttnn. Fr disse pubiseres ikke egne driftsresutater. Av sidetråerne var bare mem 300 g 399 brutttnn, g føgeig pubiseres ikke egne driftsresutater fr denne gruppen heer. Den føgende beskrivese av strtråernes driftsresutater mfatter såedes bare t fartøygrupper: hekktråere mem brutttnn g en samegruppe fr ae sidetråere ver 300 brutttnn. Fabrikktråerne bir sm før nevnt behandet i eget asvsnitt. Driftsresutatene fr 970 fr de t nevnte grupper er gjengitt i tabe g 3. Ti sammenikning er tatt med ta fr en de tidigere år. Tabe gir såedes driftsresutater fr sidetråere ver 300 brutttnn i periden Tabe 3 gjengir 79 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

17 Tabe. Strtråere. Fisketid g fangstmengde på frskjeige fangstmråder. 970 Bjørnøya g Barentshavet I at Spitsbergen Nrskehavet Andre mråder Hekk Hekk Hekk Hekk Anta fartøyer Gjennmsnittig tnnasje An ta turer Fiskedager, anta Tråtrekk, anta Tråtid, timer Fangstmengde, tnn Gj.anta tråtrekk pr. døgn... 4, 4,0 4,3 3,6 4,8 3,6 4,3 6,6 Gj. tråtid pr. døgn, timer... 5,0 4,6 6, 4,0 4,9 3, 4,9 4,5 Tråtrekkenes gj. varighet, min Gj. fangstmengde pr. fiskedag, kg Gj. fangstmengde pr. trå trekk, kg Gj. fangstmengde pr. tråtime, kg Omfatter VestGrønand, Labradr g Newfundand. Anta turer på hvert mråde summert er ikke ik samet anta tråturer da en tråer kan ha fisket på fere mråder i øpet av en tråtur. Tabe. Driftsresutater jur heårsdrevne sidetråere ver 300 brutttnn. Gjennmsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... kr. Herav ti:. Mannskapet... kr. 3. Rederiet » 4. Rederiets kstnader » Herav utgjrde: a. Drivstff g maskinrekvisita » b. Is, sat g embaasje » c. Leid arbeidshjep » d. Assuranse av fartøyet » e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret » f. Vedikehd av fartøyet » g. Administrasjn » h. Ssiae utgifter » i. Diverse uspesifisert » 5. Renteutgifter » 6. Punkt 3 ; punkt » 7. Mannskapets inntekter pr. ukeverk » 8. Dette gir en årig inntekt pr. mann på » 9. Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt)» 0. Anta mann pr. fartøy..... Anta døgn i sjøen..... Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tnn 4. Fangstmengde ferskfisk » 5. Fangstmengde i at, mregn. ti ferskfiskv......» 6. Fartøystørrese... br.tnn I 7. Fartøystørrese... ft 8. Mtrstyrke HK 9. Fartøyader... år 0. Ombygningsader » Anta fartøyer med i undersøkesen.... Ekskusive biprdukter ! I O J : ~~~~ I8, 8,9 9,5 8,4 7,5 6,Q ~ O 0 I F. G. nr. 40, 5. ktber

18 Tabe 3. Driftsresutater fr heårsdrevne hekktråere i størresen brutttnn Gjennmsnitt pr. fartøy Driftsinntekter i at... kr Herav ti:. Mannskapet 3. Rederiet.» Rederiets kstnader...» Herav utgjrde:.» a. Drivstff g maskinrekvisita b. Is, sat g embaasje...» c. Leid arbeidshjep»» d. Assuranse av fartøyet...» e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret...» f. Vedikehd av fartøyet g. Administrasjn» » h. Ssiae utgifter» i. Diverse uspesifisert» Renteutgifter 6. Punkt 3 ; punkt 4...» Mannskapets inntekter pr. ukeverk...» Dette gir en årig inntekt pr. mann på...» Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt)...» » Anta mann pr. fartøy... 3,3 5, Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tnn Fangstmengde ferskfisk...» Fangstmengde i at, mregn. ti ferskv.» I. Anta døgn i sjøen Fartøystørrese... br.tnn Fartøystørrese... ft J\trstyrke... HK Fartøyader... år ,8 4, , Anta fartøyer med undersøkesen... j 4 5j 5j 4 4 Ekskusive fabrikktråerne. Ekskusive biprdukter , ta fr hekktråere i gruppen brutttnn fr periden Beøpene, med unntak av pst 7 «mannskapets inntekter pr. ukeverk», er avrundet ti nærmeste hundre krner. ve ubetydeig. Gjennmsnittig anta døgn i sjøen var høyere fr sidetråere g avere fr hekktråere i 970 enn i 969. Disse størreser be gså i 970 påvirket av fangstbegrensinger i tidsrmmet februar ktber..4 FARTØYSTØRRELSE, BEMANNING OG DRIFTSTID Den gjennmsnittige størrese på de heårsdrevne sidetråerne gikk ned fra 449 ti 439 brutttnn fra 969 ti 970. Fr hekktråere hdt den gjennmsnittige fartøystørrese seg ufrandret på 708 brutttnn. Gj ennmsnittsbemanningen fr sidetråere gikk ned fra 7,5 mann i 969 ti 6,9 mann i 970. Fr hekktråerne var den gjennmsnittige bemanning ik i de t år,,4 mann. Fr begge grupper av fartøyer var anta fiskedager avere i 970 enn i 969. Nedgangen var ike.4 DRIFTSINNTEKTER Driftsinntektene mfatter verdien av satfisk, ferskfisk g biprdukter. Avgift ti sagsag er trukket fra. De heårsdrevne sidetråerne hadde i 970 en gjennmsnittig driftsinntekt på kr , prsent avere enn i 969. Dette er den aveste gjennmsnittige driftsinntekt fr sidetråerne siden 964. Den gjennmsnittige driftsinntekt fr hekktråere i gruppen brutttnn var i krner, 9 prsent avere enn i 969, men ikeve det nest høyeste beøp sm er registrert. Det gjennmsnittige fangstkvantum pr. tråer i 794 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

19 Tabe 4. Heårsdrevne strtråere frdet etter brutt driftsinntekt g 970. tråere Hekktråere Brutt driftsinntekt ver i 000 kr. br.tnn br.tnn g ver.. i I at Ekskusive fabrikktråerne. Tabe 5. Heårsdrevne strtråere frdet etter fiskerttens størrese Fiskertt i 000 kr. 969 g g ver.... I at.... Ekskusive fabrikktråerne. tråere Hekktråere ver 300 br.tnn br.tnn j var fr sidetråerne 006 tnn, g fr hekktråerne i størresesgruppen brutttnn 97 6 tnn. Dette representerer en nedgang på 3 prsent fr sidetråerne g 3 prsent fr hekktråerne i frhd ti året før. Frdeingen av driftsinntektene i 969 g 970 fr sidetråerne ver 300 brutttnn g fr hekktråerne i gruppen brutttnn er gjengitt i tabe 4. tråernes brutt driftsinntekter å mem 0,8 g,0 mi. krner i 969 g mem 0,6 g,8 mi. Tabe 6. Heårsdrevne strtråere frdet etter driftsversktt før avskrivning på fartøyet g frrentning av kapitaen. 969 g 970. Driftsversktt i 000 kr ; ; ; g ver.... I at.... Ekskusive fabrikktråerne. tråere Hekktråere ver br. tnn br. tnn 969T krner i 970. Fr hekktråerne i gruppen 600 ti 999 brutttnn å driftsinntekten fr de feste mem, g,6 mi. krner i 969 g mem,6 g,6 mi. krner i 970. En hekktråer i denne gruppen hadde i begge perider en driftsinntekt på ver,6 mi. krner..43 MANNSKAPETS INNTEKTER Den de av de gjennmsnittige driftsinntekter sm tifat mannskapet utgjrde i prsent på sidetråerne g 4 prsent på hekktråerne. Fr sidetråerne er denne prsentandeen ve prsent høyere enn den var i 969. Fr hekktråerne i størreses gruppen brutttnn var mannskapets reative ande av driftsresutatet bare ubetydeig høyere. Den deen av driftsinntekten sm går ti mannskapet (se pkt. tabe g 3) mfatter at vederag ti arbeid i frm av ttinntekter, faste hyrer, ekstratter, g gså prviant ti de av mannskapet sm hadde fri kst. Fiskertten defineres sm den betaing sm tifat hver av de ttfiskere sm var med på samtige fangstturer i året. Den gjennmsnittige fiskertt på sidetråerne i 970 var kr , 0 prsent avere enn i 969, g det aveste beøp siden 967. Gjennmsnittig fiskertt på hekktråerne gikk ned med 7 prsent fra kr i 969 ti kr i 970. I tabe 5 finner en frdeingen av fiskertten fr ae sidetråere g fr hekktråerne i gruppen 4 O F. G. nr. 40, 5. ktber

20 brutttnn i 969 g 970. Tabeen viser bant annet at spredningen i fiskertten på hekktråerne var angt større i 970 enn i 969. Under punkt 8 i tabeene g 3 er det gså en annen inntektsstørrese sm refererer seg ti mannskapet, nemig årig inntekt fjr. mann. Denne er fremkmmet ved å dividere de ttae mannskapsinntekter (punkt ) med anta mann i at (punkt 0). Denne størresen inkuderer såedes de faste hyrer, ekstrattene g prvianten ti de av mannskapet sm hadde fri kst. Størresen er gså regnet ut pr. ukeverk (punkt 7). Det ttae anta ukeverk fr mannskapet er utregnet på føgende grunnag: Fr fastønnet mannskap er det regnet med fu syssesetting på fartøyene året rundt. Fr de øvrige mannskap har en regnet med den tid fartøyet var i sjøen, puss krtere pphd i and fr ssing g utrustning ti ny tur. På sidetråerne var mannskapets inntekt i 970 kr. 770, g på hekktråerne kr. 00, pr. ukeverk. Dette er en nedgang fra 969 fr begge typer av tråere. I de ta fr mannskapets inntekter sm er gjengitt i tabeene, g sm er referert venfr, er det ikke gjrt fradrag fr prviantutgifter. De egentige ttfiskerne betaer sev sin prviant, mens det øvrige mannskap (maskinbesetning, byssepersnae m.m.) har fri kst..44 REDERIETS INNTEKTER, KOSTNADER OG DRIFTSRESULTAT Fr sidetråerne utgjrde i 970 rederiets ande av driftsinntektene kr , eer 50 prsent av de samede driftsinntekter. Fr hekktråerne var taene henhdsvis kr g 58 prsent. Rederiets kstnader ekskusive renter g avskrivninger på fartøy beøp seg ti gjennmsnittig kr fr sidetråerne g kr fr hekktråerne. Fr sidetråerne svarer dette ti en nedgang på 9 prsent fra fregående år, g fr hekktråerne ti en ppgang på 4 prsent. På sidetråerne var det bare kstnadspster sm vedikehd g administrasjn sm økte fra året før. De driftsavhengige kstnader viste tibakegang fra fregående år. Fr hekktråernes vedkmmende kunne en knstatere en ignende utviking i kstnadsstrukturen. Fr begge typer av tråere var de gjennmsnittige driftsresutater betydeig svakere enn i 969. Fr sidetråerne var det gjennmsnittige driftsresutat i 970 negativt sev før rente på kapitaen g 796 F. G. nr. 40, 5. ktber 97 avskrivninger på fartøy g redskap. I tiegg ti dette underskttet på driften på kr , km rente på ånt kapita med et beøp på kr i gjennmsnitt i tiegg ti rente på egenkapita g avskrivninger. Hekktråernes driftsversktt, sm i 969 var på kr før renter g avskrivninger på fartøy g redskap, var i 970 kr før renter g avskrivninger. Ti fradrag kmmer såedes rentekstnadene på kr i tiegg ti avskrivninger g rente på egenkapitaen. I tabe6 finner en frdeingen av driftsresutatene før avskrivning g frrentning av kapitaen. En ser at ae hekktråere sm inngikk i undersøkesen hadde psitive «driftsresutater» i 970, sev m de avest registrerte «driftsresutater» å atskiig under de aveste fra fregående år. 5 av de heårsdrevne sidetråerne hadde negativt «driftsresutat» før renter g avskrivninger. Mens bare /3 av sidetråerne hadde negativt «driftsresutat» i 969, var denne andeen øket ti ve det dbe i 970. Hvrdan nettresutatet var etter avskrivning g frrentning av den investerte kapita er det vanskeig å gi ne eksakt svar på, da både avskrivningsgrunnaget g avskrivningsprsenten fr en str de må avgjøres ved skjønn. Av de regnskapsskjemaene rederiene sendte inn fr 970 framgår det at de feste finner det rimeig å avskrive båt, mtr g skrg samet ver en peride på 80 år. En kan imidertid knstatere at sidetråerne ver 300 brutttnn har en gjennmsnittsader fra byggeår sm er mer enn det dbe av dette tidsrm, g at den gjennmsnittige ader fra mbygging fr de fartøyer sm er mbygget gså verstiger dette tidsrm. Dette frhd tisier at sev m båtene har vært fustendig mbygget skue de den igjen stå med O i bkført verdi. Dette er ikke tifee. En he de av disse fartøyene står med en bkført verdi ver den pris de kan frvente å ppnå ved sag. Det er derfr behv fr en økning i avskrivningstakten på de heårsdrevne tidetråerne ver 300 brutttnn. Sm nevnt venfr hadde disse fartøyene et gjennmsnittig driftsundersktt på kr FØR renter g avskrivning. De gjennmsnittige rentekstnadene på kr i tiegg ti de avskrivninger sm vie være nødvendig fr å bringe bkført verdi i verensstemmese med markedsverdi, vie føre ti et gjennmsnittig driftsundersktt fr heårsdrevne sidetråere på fra kr ti kr i 970, før rente på egenkapitaen. Fr hekktråerne i størresesgruppen brutttnn kunne en i 970 sette gjennmsnittig

21 Tabe 7. Drij~sresuitater fr heårsdrevne fabrikktråere Gjennmsnitt pr. jarøf Driftsinntekter i at... kr Herav ti:. Mannskapet... kr Rederiets kstnader Rederiet Herav utgjrde: a. Drivstff g maskinrekvisita b. Is, sat g embaasje c. Leid arbeidshjep d. Assuranse av fratøyet e. Vedikehd g avskr. på tråutstyret f. Vedikehd av fartøyet g. Administrasjn h. Ssiae utgifter i. Diverse uspesifisert Renteutgifter Punkt 3 ; punkt Mannskapets inntekter pr. ukeverk Dette gir en årig inntekt pr. mann på Ti dette svarer en fu årstt fr en fisker (fiskertt) ~~ 0. Anta mann pr. fartøy ,7 38, 39,. Anta døgn i sjøen Anta fiskedager Fangstmengde satfisk... tnn Fangstmengde fiet Fangstmengde i at, mregnet ti ferskfiskvekt Fartøystørrese... br. t Fartøystørrese... ft Mtrstyrke... HK Fartøyader... år Ombygningsader... Anta fartøyer med i undersøkesen Ekskusive biprdukter. gjenanskaffesespris ti ca. 7 miiner, sm er 3,3 miiner høyere enn gjennmsnittig byggesum fr de 4 fartøyene i gruppen. Fartøyene var i 970 mem 6 g O år game. Med en årig avskrivningssats av gjenskaffesesverdien på 8 prsent bir den gjennmsnittige avskrivning i 970 kr sm gir et gjennmsnittig driftsundersktt før frrentning på kr Den gjennmsnittige rente på åne kapitaen var kr i 970. Etter disse beregninger bir det gjennmsnittige driftsundersktt etter avskrivninger g frrentning av fremmedkapitaen m ag frdbet fra 969 ti 970 fr de stre sidetråernes vedkmmende. Hekktråerne i størresesgruppen brutttnn kunne i 970, i mtsetning ti 969, ikke freta fue avskrivninger etter frrentning av fremmedkapitaen..50 FABRIKKTRÅLERE I 970 var det 8 fabrikktråere i heårsdrift, nemig «Ottar Birting» (609 brutttnn), «Oe Sætremyr» (655 brutttnn), «Labradr» (67 5 brutttnn), «Lngva» (09 brutttnn), «Lngva I» ( 39 brutttnn), «Gadus I» ( 57 brutttnn), «Gadus» ( 53 brutttnn) g «Nrdstar» ( 584 brutttnn). Fangst g inntektstaene fr de 8 fabrikktråerne sm er med her, er inkudert i statistikken fr strtråerne fran (unntatt i tabe 9). De 8 heårsdrevne fabrikktråerne er uteatt fra ønnsmhetsundersøkesen fran. I tabe 7 presenteres driftsresutater fr fabrikktråerne. Fartøymassen sm presenteres i ønnsmhetsundersøkesen fr 970 er endret fra de t fre F. G. nr. 40, 5. ktber

22 gående år sm det gis ta fr i tabeen. Mens bare 4 fabrikkskip var i heårsdrift med trå etter bunnfisk i 968 g 969, var dette antaet øket ti 8 i 970. Det var gså frskje mem 968 g 969 i fartøysammensetningen. Dette bør en ta i betraktning ved sammenikninger av gjennmsnittsta fr ønnsmheten i de tre årene. De 8 vennevnte fabrikkskipene fisket fr ca. 6, miiner i gjennmsnitt i 970, hvrav m ag miiner krner (3 prsent) gikk ti mannskapet g m ag 4,3 miiner (69 prsent) gikk ti rederiet. Driftskstnader, ekskusive avskrivning på fartøy g frrentning, beøp seg ti m ag, 7 mi. krner. Det var såedes igjen m ag,6 mi. krner ti avskrivning g frrentning. De individuee regnskaper viser at ae båtene på en nær ppnådde strt nk versktt ti å dekke bkførte avskrivninger. Seks av de åtte båtene ga gså en frrentning av kapitaen sm nå kunne ansees fr å være rimeig. Gjennmsnittig fiskertt fr de 8 båtene i 970 var kr Tre av de fabrikktråerne sm drev tråfiske etter trsk g trskeartet fisk på heårsbasis i 970 detk gså i 968 g 969. Driftsregnskapene viser at de ae tre har ppnådd en økning i fangstinntektene, ne sm har gitt grunnag fr vekst i fu årstt ti fisker. Også rederiets kstnader har vist stigning i 3årsperiden, m ag i takt med utvikingen i rederiets ande av bruttinntektene, sik at rederiets resutat før avskrivning g renter på den investerte kapita er m ag ufrandret fra 968 ti 970. Frts. n. nr. 798 F. G. nr. 40, 5. ktber 97

23 Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter januarjui 97 frdet på and. Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgave Vare g and u Jui Vare g and u Jui Tnn Tnn Tnn Tnn J r Jan.~ J ' Jan.~ Fersk sid g brising Tsjekksvakia Danmark VestTyskand Sverige Israe Begia, Luxemburg U.S.A... O Nederand Andre and Strbrit. g N.Irand I at VestTyskand Andreand Iat Satet fisk eers Sverige Fersk fisk eers Begia, Luxemburg.. 64 Danmark Frankrike Sverige Heas Begia, Luxemburg Itaia Frankrike Spania Itaia Strbrit. g N.Irand. 5 Nederand VestTyskand... 4 Strbrit. g N.Irand Jamaica VestTyskand U.S.A Andre and 8 87 Andre and I at I 69 I at Fystfisk eers, unntatt fieter Tørifisk Danmark Sverige Finand Itaia 3 99 Sverige... 9 Jugsavia 98 Begia, Luxemburg Ned erand Frankrike Strbrit. g N.Irand Itaia. 69 VestTyskand... Ned erand Efenbenskysten Strbrit. g N.Irand Kamerun VestTyskand Liberia 6 65 Japan. 889 Nigeria U.S.A.... Spanske bes. i Afrika.. 4 Andre and India... I at Pakistan... Mexic AustraSambandet Fystefieter av fisk Andre and unntatt sid I at Finand Sverige Frankrike Kippfisk Itaia. 8 Begia, Luxemburg Nederand Itaia Svjetuninen Prtuga Strbrit. g N.Irand Spania 0 84 Sveits VestTyskand Tsjekksvakia Kng, Dem. Rep VestTyskand Prt. VestAfrika Ungarn Prt. ØstAfrika Østerrike SørAfrika Israe 56 Canada. 0 5 U.S.A DmingRepubikken AustraSambandet Jamaica Andre and... O 7 Panana I at Trinidad g Tbag U.S.A Argentina Satet sid Brasi Danmark 6 73 Venezuea... O 7 Sverige.. : : : : : : : : : : : 06 9 Andre and Pen I at Vare g and Krepsdyr g bøtdyr ikke hermetiske Jui Tnn Danmark... ' 9 Sverige. Begia, Luxemburg.. Frankrike... 6 Nederand... Strbrit. g N.Irand. VestTyskand... Andre and... I at... 6 Fisk, tiberedt eer knser vert, herunder kaviar g kaiaretterign. i ufttett ukte kar Finand... Sverige Begia, Luxemburg.. Frankrike... Nederand... 7 Strbrit. g N.Irand. 99 VestTyskand... 7 Sudan... SørAfrika... 6 Japan... Canada ' 5 U.S.A AustraSambandet New Zeaand... 4 Andre and I at ' 054 Krepsdyr g bøtdyr, tiberedt eer knservert Sverige ' Frankrike... Strbrit. g N.Irand. 6 SørAfrika U.S.A... Andre and... 4 I at Sid g fiskeme Danmark '. Finand Sverige Begia, Luxemburg.. 5 Frankrike Heas Irand... Itaia 650 Nederand... 7 Pen Strbrit. g N.Irand VestTyskand ØstTyskand Ungarn 066 Østerrike Israe.... Andre and I at Jan. Jui Tnn ::3 F. G. nr. 40, 5. ktber

24 Nrges utførse av sjøprdukter fra. januar ti 9. september g uken sm endte 9. september 97. Tnn. Fersk Fersk Fersk Fersk ~k Fersk Annen Fersk Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr Fersk Fersk makre Fersk Fersk skate g Fersk fersk fisk Frssen Frssen strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei ange makre størje pigghå håbrann rkke å fisk i at strsid vårsid TOLLSTEDER O Os eers i at Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.\stat. nr.istat. nr. Stat. nr.\stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr_ O O 3 7 Kristiansand I Egersund_ Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø... _. _ 40 Åesund = Mde Kristiansund... r O O Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø... ~ Måøy O O 64 Andre I at ! O uken i j i 6 76 MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegrupper ver tstedet. TOLLSTEDER 06 Os Kristiansand Egersund Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vad<>ø Vardø... 6 Måøy Andre.... Frssen Frssen Rund Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen Satet sid sir frssen frssen frssen frssen frssen frssen rund frssen e. kjøt e. kjøt hyse trske sei steinbit uer sid! fiet fiet trskeeers g i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frssen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers x 5x fi 7 x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. n:::istat. nr. Stat. nr. Stat. ::jstat. nr. Stat. nr. Stg~Cnr.IS;;;::.Stat. nr. Stat. nr. StaL nr. S;~;:: Stat. nr.ist>t. nr. Stat. nr. Stat. nr. 3i. 3i. 3. 3i i. 3L 3L 3L : i s; \ L 3. 3t. 3. 3i _ s O s JJ ~:4= I at i : , i I uken. _ ! : 66 e ;n 0 ::: ;"..)>.. 9 ~ ~ u ~ "...0 "' tv

25 :n 0 : :s A _?"' " ri' () s ,..j c... TOLLSTEDER 06 Os Egersund Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy.... TOLLSTEDER 06 Os Egersund Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø Åesund Mde Kristiansund Trndheim Bdø Svvær Trmsø Hammerfest Vadsø Vardø Måøy.... Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp J Haitran Veteristrsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum Reker Seje g høgv. Medisin nær _ _ z Stat. nr. Stat. nr Stat. nr ?, i ; i, 03 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr ! j tran, b. Tran :~ _ _ , 40 _ _ 9 Jø~e aj~ sisnr g sid sid eers i at fisk trsk sei eers trsk ange eers sid mer hd. tran tran ~i iii ~~ X 9 X 9 X 3 9 X 4 9 X 5 9 X 6 9 X 7 9 X 8 0 X 0 X 0 X Kristiansand.... Stat. nr. Stat. nr. sw.nr. Stat. nr: Stai::n~ Stat. nr.istat. nr.istat. nr. 030? Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 0, ! 08, , Stavanger Kpervik Haugesund Bergen Frø Andre... 3 = = :;:6 78 5s3s[ = 0 s ' I at I j , I uken , Kristiansand Andre.... Industri Sid Herme Herme Annen J, ;;a Annen Fiske Andre Spesia Sukker Skadyr~ Tang Rgn! g fiske tisk tisk Kippers sid Meke ~t J: ~ fiske herme fiske be satet g herme g g utjenig Rå seg avf. i at je brising småsid herme :g 8 _. g,n herme tikk prduk handet annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, je tikk ~ i..>:: "' tikk i at ter sid sat rgn neske ~ ~ ~ 30 _! ~ ~7 _308 3_ ~ 5 x 5 x \ ~~5 x 4 5 x 7 S S S S S S Stat. nr. S S Stat. nr. St t Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St t S S tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. tat. nr. 604 tat. nr.\ tat. nr. 604 a. nr a nr. tat. nr. St t tat. nr t \ ,0 603, , 80980, _ ' : = = _: = = = = = ~ _:9 _n ~4 = = i~ g~~ = = = ' 6 6~ I at i 9 864~ I ! ; I uken j

26 Innhdsfrtegnese pr. 3. kvarta 97 Artiker Rapprt etter størjeeiting med M/S «Frøyabuen» g M/S «Tftøy» under størjesesngen Rapprt fra tbisundersøkeser g frsøk med M/S «Feiebas>> på Østbank i juni Rapprt fra pigghåundersøkeser med M/S «Hrdagutb> Nrdsjøen, Shetand ti Hebridene i tidsrmmet Tktprgram Lddeundersøkeser øst av Labradr g Newfundand i juiaugust K veitemerking i Davisstredet i Rapprt fra inefrsøk etter pigghå med ms «Vikar h g m/s «Berghm>> i Nrdsjøen i tidsrmmet 4.8. ti Rapprt fra frsøks g eietjeneste på Newfundand, Labradr g Grønand med m/s «Seir>> i tiden fra ~apprt fra f rsksfiske etter å i Ytre Namda med m/s «Svint» NT 77V g mis «Seir>> NT47NR fra 0.8. ti Bunnfiskundersøkeser i NrdNrge f Barentshavet første havår Autmatisk kippfisktørking Ldde g partrskundersøkeser i Barentshavet i augustseptember Frsøksfiske med føytiner etter hyse Bunnfiskundcrsøkeser, ved Bjørnøya, Spitsbergen g i Barentshavet med FIF «G. O. Sars>> 3.0. nvember Frdeing g mengde av brising i ktber 97 i vestnrske fjrder.. 9 Lddeuncersøkeser i Barentshavet i nvemberdesember Fiskeriundersøkeser ved Bjørnøya, Spitsbergen g i Barentshavet. 7. juni Registrering av fiskearver i nrdnrske kyst g bankfarvann med FIF «Asterias» våren Kveitemerking i Davisstredet i 959 g Reger fr gd praksis i behanding av fersk fisk Reger fr gd praksis i behanding av fersk fisk, frts Reger fr gd praksis i behanding av fersk fisk, frts Reger fr gd praksis i behanding av fersk fisk, frts Kmueundersøkeser nrdvest fr De britiske øyer i februarmars Nen bservasjner ver taretråing g gjenvekst av strtare, Laminaria hyperbrea Ekkddsvinger i pendeppheng Undersøkeser av akkar, tdardes sagittatus (Lamarck), i nrske g nrdatantiske farvann i Lddeinnsiget i Fermner g ppdrett av aksefisker 54 Rapprt i frbindese med prøvefiske etter makre, med garn utenfr sørg vestandet fra Rapprt fra frsøksfiske etter reke på hayfetene med M/S «Ingar Iversen» M05SM utenfr Trøndeag g Hegeand i tidsrmmet Rapprt fra frsøksfiske etter pichard g andre fiskearter ti agn eer bedre anvendeser i Biscaya g sør av Irand med M/S «Bømmeøy» HB fra Fiskeriteingen Rapprt fra frsøksfiske etter båkveite med iner utenfr kysten av ØstFinnmark med M/S «Grøtua» F53V fra Rapprt fra frsøksfiske etter tbis på Østbanken g Vikingbanken med M/S «Feiebas» Rapprt fra frsøk med semipeagiske tråer g «Wac» semipeagiske trådører etter kmue g tbis i tidsrmmet Rapprt m frsøksfiske etter kmue i aprimai Undersøkeser på ddas gytefet i Vintersidundersøkeser i Skreiteing med ekkintegratr i Lften i Fiskerivgivning Frskrifter n'. ppgavepikt fr trå Frskrifter m prøvetaking g kntr av ddefangster Midertidige frskrifter fr tankfring, frysing g agring av brising ti hermetisk nedegging Frskrifter m snurrevadfiske i Lften ppsynsdistrikt i Frskrifter m prduksjn av fiskeprteinknsentrater ti menneskeføde Regueringsbestemmeser fr fangst av se g kappmyss i 97. Bestemmeser m utøvese av sefangst 89 Bestemmeser m utøvese av sefangst Frskrifter m fiske g taretråing. 9 Frskrifter m reguering av fiske g tarctråing i nærmere bestemte mråder i Rgaand Bruk av snurpent under trskefisket i Frøya, SørTrøndeag fyke. Revidert Frskrifter m frbud mt fangst g fangstbegrensning av atantskandisk sid i 97. Revidert Frskrift m prøverdning fr fangst av vågehva g mindre tannhva... 5 Utvidet sentraisering av eksprten av rundfrssen båkveite Reguering av fisket etter dde i Reguering av trskefisket i Bremangerpen, Bremanger kmmune, Sgn g Fjrdane fyke... 6 Britiske bestemmeser m brtstuing av fishredskaper innenfr den britiske fiskerigrense Frskrifter m fredningstider fr nrdsjøsid Reguering av makrefisket Frbud mt snurpentfiske etter skrei på utsiden av Lften g Vesteråen 37 Frskrifter m gjennmføring av fangstbegrensingen av atantskandisk sid Frskrifter m eksprten av sukkersatet rgn Reguering av makrefisket Frskrifter m aksefiske utenfr fisere kerigrensen i det nrdvestige At Frbud mt fangst av strsid.... Lv m rettedningstjenesten i fiskerinæringen ikrafttredenen..... Frskrifter m enerett ti førstehåndsmsetning av råfisk Frskrifter m minsteeksprtpriser fr tørfisk ti Itaia Frskrifter m minsteeksprtpriser fr frssenfiet ti Finand anterhav ved VestGrønand Reguering av makrefisket Lv av 6. juni 97 m endring i v av 7. juni 955 m savanns 43 fiskeriene. Heigdagsfredningen Reguering av makrefisket Reguering av fiske etter dde i Reguering av rekefisket i nrdige 43 farvann F. ~G.nr. 40, 5. ktber 97

27 Frskrifter fr Trårådets virksmhet, fastsatt ved kngeig resusjn av. mai 97 i medhd av 4, annet edd, i v av 0. apri 95 m fiske med trå Reguering av brisingfisket i Nrdsjøen g tigrensede mråder Minstemå fr dde Frskrifter fr prøvetaking g kntr av fangstene Reguering av makrefisket Reger fr stønadsån ti bank g havfiskefartøyer Reguering av nrdsjøsidfisket.. 63 Lv av 6. juni 97 m reguering av detakesen i fisket Lv av 6. juni 97 m reguering av detakesen i fisket Meding fra Fiskeridirektøren Fiske med fytetrå Utstrekningen av Svjetuninens sjøterritrium Reguering,w makrefisket Retningsinjer fr frysing av dde.. 36 Dagsignaer på fiskefartøyer. Sjøveisregenes rege 9 h Frskrifter m minsteeksprtpriser fr tørrfisk ti Afrika, Kng g Nigeria unntatt Trskefiske nrd fr Færøyane Frskrifter m nye minsteeksprtpriser fr fersk pigghå ti Kntinentet Ståcntainere med rester av tetraetyby g bensindamp Tvungen bøgging av aks Frskrifter m minsteeksprtpriser fr tørrfisk ti dyrefr g tørkede, revede hder Frskrift m minsteeksprtpris ved eksprt av tørrfisk ti Nigeria Reguering av brisingfisket i Nrdsjøen g tigrensede mråder 59 Frskrifter m fredningstider fr nrdsjøsid Minstemå fr dde Frskrifter fr prøvetaking g kntr av fangstene, fastsatt av Fiskeridirektøren 5. jui Reguering av makrefisket i Frskrift av 8.juni 97 m eksprtkvter ved eksprt av satet trskergn ti Frankrike Frskrifter av 9. juni 97 m endring av minsteeksprtpriser g sagsbetingeser fr tørrfisk Lv av 6. juni 97 nr. 49 m ferie fr fiskere Lv av 6. juni 97 m titak i medhd av den internasjnae knvensjn av 9. nvember 969 m inngrep på det frie hav i tifee av jefrurensningsuykker Lv av 9. juni 97 m endring i v av 3. februar 953 m Statens Fiskeredskapsimprt Frskrifter av 9. juni 97 m nye minsteeksprtpriser fr fersk g rundfrssen fisk Reguering av makrefisket Reguering av fiske med ys. Fast begynnesesdat Medinger Prisindekser pr. 5. desember 97. Prisindekser pr. 5. januar 97.. Prisindekser pr. 5. februar 97 Prisindekser pr. 5. mars Prisindekser pr. 5. apri exhibitrs at the 4th Internatina Fisheries Fair Prisindekser pr. 5. mai Prisindekser pr. 5. juni Prisindekser pr. 5. jui Prisindekser pr. 5. august.. Den fjerde nrske fiskerimesse Pubikasjner utgitt av Fiskeridirektøren Beretning fr. kvarta fra fiskeriinspektøren i Finnmark Beretning fr 97 fra fiskeriinspektøren i Trms Beretning fr. kvarta 97 fra fiskeriinspektøren i Finnmark.... Beretning fr. kvarta 97 fra fiskeriinspektøren fr Møre g Trøndeag...,,.... Nye fiskefartøyer «Røstnevåg» «Bømmeøy» «Biggas»... «Ståsund» «Prtangue» «Seafridge Osprey».... «Qu Vadis» «Jergu».... «Rastreiger».. «Seafridge Skua» Tabeer: Verdi av utførse av fisk g fiskeprdukter, hvafangstjjrdukter g prdukter av sefangst. Januarnvember Januardesember Januar Januarfebruar Januarmars.... Januarapri.... Pubikasjner utgitt av Fiskeridirektøren Januarmai Pubikasjner utgitt av Fiskeridirek Januarjuni tøren Januarjui Strti ngstrykksaker Mttatt i desember 97. Mttatt i januar Mttatt i februar. Mttatt i Mars Mttatt i apri.. Mttatt i mai.. Mttatt i juni.. Mttatt i august.. Fiskeriinspektørenes Kvartas beretninger Bertning fr 4. kvarta fra fiskeri inspektøren i Møre g Trøndeag. 9 Beretning fr 4. kvarta fra fiskeriinspektøren i Finnmark Beretning fr. havår 97 fra fiskeriinspektøren fr Skagerakkysten Beretning fr. kvarta fra fiskeriinspektøren i Møre g Trøndeag 45 Mengde g verdiutbyttet av det nrske fiske. 6 Nvember 97 g januarnvember g 97. Revidert Desember 97 g januardesember g Januar 97 g Februar 97 g Januarfebruar g Mars 97 g januarmars 97 g Apri 97 g januarapri 97 g Mai 97 g januarmai 97 g Juni g januarjuni g Utførseen av viktige fisk g fiskejjrdukter frdet jjå and. 677 Januarnvember Januardesember Januar Januarfebruar F. G. nr. 40, 5. ktber

28 Januarmars Januarapri Januarmai Januarjuni.. Freøpige jpgaver ver fisk msatt av Nrges Råfiskag. Pr. 3. desember Pr. 9. januar 97. Pr. 7. februar Pr.. apri Pr. 30. apri Pr. 8. mai.... Pr.. jui.... Pr. 30. jui.. Pr. 7. august.. Andre tabeer Rapprt nr.. m skreifisket i Sutttabe fr skrei g vårtrskefisket Diverse Verdensfangsten 97 O. De største fiskerinasjner Redningskøytenes stasjnering mars/ apri/mai Over fiskefartøyer på 00 tnn g mere i verden Redningsskøytenes stasjnering maiseptember Redningsskøytenes stasjnering ktber/nvember/desember Årsmøte i Det Internasjnae Havfrskningsråd Fiskeri nytt fra utandet: Begia Begiske fiskerier Begisk imprt g eksprt av fisk g fiskeprdukter i Størresen av den begiske fiskefåte pr. 3. desember Begias imprt av fisk g fiskeprdukter Canada Rekefiske i Aaska fisket på Canadas vestkyst gjenpptas... 9 Kanadisk kmite ska ta seg av sidefiskets prbemer på Atanterhavskysten Canadas fiskerier i McTaggartCwan synger ut mt kvikksøvfrbudene 96 Lite trsk satet i Newfundand i fjr Ny tråerfåte fr å styrke kapasitetsutnyttesen i nyfundandske tivirkeranegg? Eektrisk sjkk fran nten øker hummerfangsten Metde ppdaget ti fjerning av kvikksøv fra fisk? fisket i British Cumbia i fu sving Fishery Prducts Ltd., St. Jhn's Nf. kntraherer tre tråere i Nrge Fiskeutbytte på Canadas Atanterhavskyst i. kvarta Danmark Dansk rekeindustribedrift hardt rammet av andets nye imprtt..... Isandske sideandinger i Danmark begrenset Danmark: Industrifisk ska nedkjøes ti 5 grader Gdt arbeidsresutat fr dansk fiskeri gså i 9' Danmarks fiskerier i nvember..... Det danske aksefisket i Østersjøen... Ae gikk inn fr minstepris på sid i Skagen g Hirtshas Det danske aksefisket i Nrskehavet i Ny dansk søyemaskin ti rundfisk... Danmarks fiskerier i desember Sutt med dansk aksefiske ved Grønand fra De danske fiskerier i januar Danmarks fiskerier i Danske minstepriser på hyse g rødspette.... Danmarks fiskerier i februar Fiskemefabrikk i Skagen g Hausthm under samm edese Første tbisaster i Hirtshas De danske fiskerier i mars måned.. Dansk Fiskerifrening inn fr EFmedemskap Kmmersiet krabbefiske ved den 475 danske vestkyst Brnhmske aksefiskere vi ha Limfjrdåen Dansk Fiskerifrenings kngress tar stiing ti EF spørsmået Minsteprisfrhandinger fr sid i Danmark Danmarks fiskeriminister Chr. Thmsen maner ti frsiktighet med investering i industrifiske Midertidig frbud mt tanksid ti knsum i Skagen g Hirtshas.. 66 Tanksid fra Skagerak nede i 35 øre pr. kg i Skagen Ingen fremmedarbeidere på danske fiskefartøyer Danmarks fiskerier i juni Mange på mannskap i Esbjergs industrifåte Dansk fiskerifreningsfrmann vi antakeig freså frbud mt snurpentfiske i Nrdsjøen Frhenværende dansk fiskeriminister Knud Ree er død Massevis av rødspette, de betaes med gde priser sev m det er rekrd på Skagen.... Det danske frbruk av fisk ned med t ki på et år Frskje på rødspette.... Danmarks fiskerier i jui Nytt dansk frsøk med pastfiskekas ser.... Færøyane Mange nye ståskip ti fiskefåten på Færøyane.... EF's tibud ti Færøyane gdtatt av mtstanderne Færøysk eksprt ti ØstEurpa... Færøyane frykter nrsk småhvafangst Færøyanes fiskeeksprt i Det færøyske agting sier nei ti 70 mis grense Den største ast satfisk.. Færøyanes fiskeeksprt.. Færøyanes eksprt Grønand mi. krner i erstatning Grønandsministeren vi ha aks fre Prduksjnsstpp i Esbjerg Andes det fr ae andre enn grønandske sidjefabrikk fiskere Danmarks fiskerier i apri Laksegarn tk ivet av m Nrske brugdefangere ti besvær fr vier ved Grønand i danske tråere Sutt med dansk aksefiske ved Grøn Danmarks fiskerier i mai and fra Danske aksefiskere sikret 3 mi. kr Fremgang fr aks g rekefangst i ner sm erstatning fr reguerin Grønand gene ved Nrge Uvig hvafangst på Grønand f. G. nr. 40, 5. ktber 97

29 Heas De greske fiskerier i Isand Oppfisket kvantum fisk i Isand i Fiskeprisene på Isand Det isandske trske fisket pr. 3. august Isandske minstepriser fr dde 6/5/ Isandske fiskepriser... 7 Lddefisket i Isand pr.. februar Isands eksprt av frsne fiskefieter januarnvember Lddefisket ved Isand Rekefiske ved Isand Isands eksprt av kippfisk, satfisk g tørrfisk Lddefisket ved Isand S Isands eksprt av sid, visse prdukter m.m. i jan.des Isands eksprt av kippfisk, satfisk g tørrfisk i Isands fiskeeksprt ti USA isandseksprt av frsne fiskefieter jan.des hands eksprt av satfisk g kippfisk i Isand har 7 hekktråere i bestiing 95 Isands prduksjn g eksprt av frsne fiskeprdukter i Lddefisket ved Isand pr.. mars 96 Isands eksprt av frsne fiskefieter januar Isands eksprt av kippfisk, satfisk g tørrfisk januar Utbyggingen av Isands tråerfåte.. 38 sand kamrer seg ti strå Det isandske ddefiske Isands fiskerigrense. Drøftesene på fagfreningshd i Reykjavik. Pressekmmentarer Isands eksprt av kippfisk, satfisk g tørrfisk jan.februar Isands eksprt av frsne fiskefieter jan.februar Isands fiskefangst i januardesember 97 g 970, i tnn Isands eksprt av frsne fiskefieter januarmars Isands eksprt av kippfisk, satfisk g tørrfisk januarmars Isands eksprt av frsne fiskefieter januarapri Isands eksprt av kippfisk, satfisk g tørrfisk januarapri 60 Isands tråerfåte Itaia Itaias innførse av enkete fiskevarer, 3. kvarta Itaias innførse ~v enkete fiskevarer Itaias innførse av enkete fiskevarer, Januarmars Japan Markk g Japan inngår fiskerisamarbeid.... Fiskerisamarbeid MarkkJapan.. Japanskmeksikanske frhandinger m utbygging av meksikansk fiskeriprduksjn Privat japansk fiskerideegasjn i Peking..., Matesisk fiskerisamarbeid med Libya g Japan.... Nederand Nederands fiskerier i Peru Regjeringen inntar en fast hdning i Perus fiskeriutviking..... Frts Peruanskjapansk avtae m matfiske Regjeringens fiskeripaner strekker seg angt utver fiskeme 55 Paita, Peru: Mderne havn fr knsumfiskindustri Liten anchvetafangst i Peru. Humbtstrømmen endret retning Svjetuninen Den mest fukmne tråer... Den svjetiske fiskefåte... Kaviar uten å drepe fisken... Svjetuninens fiskeriekspansj n.,, Vstk», en fytende fabrikk fr 5 47 Overenskmst m krabbe g!aksekvter mem Japan g Svjetuninen undertegnet i Mskva Intervju med Svjetuninens visefiskeriminister Arktisk design Svjetskip vkter ver utfr U.S.' østkyst.. Svjetuninens fiskerier Spania hummerfet Spanske titak fr å tøye verbeskatning Spanias fiskerier Strbritannia Rcka.... Rakett i tråen Fisket i Engand g Waes ktber Stigende fiskepriser ppveiet høyere kstnader, sier BTF's Austen Laing anøp av nrske fiskefartøyer i Lerwick i ; Kjøesystem fr cntainere Om WFA's fiskefarmings aktivitet. 70 Kjøp sei ti skemåtidene, sier WFA... 7 Britiske restriksjner mt bmtråere. Hvr ska vi fiske neste gang? Samtae med fryseritråerskipper m sakt fiske Britisk team rapprterer m frhandinger i Isand Eurpa trenger et sidestyre Sktsk inebåt gjrde det gdt i Britisk rederi kntraherer 45 fts Skra sidesesng fr Dunmre East fryseritråer British Trawers' Federatin's minimumspriser går pp Britisk fangstutbytte ti verdi av f 90 mi. i fjr Fisket i Engand g Waes nvember British United Trawers har kjøpt Aberdeenrederiet Jhn Lewis & Sns Ltd Mindre fang>t pr. døgn fr tråere fra 86 fjerne farvann Russiske skip iagt $ i mukt fr uvig fiske «POS'YET>> ny type stre russiske fabrikkskip Kjempeakvarium i Litauen.. Oppdrettsfisk karer seg dårig.. Hu g Grimsby i fjr Britisk fiskerivaktskip med 40 knps fart Ny rekrd i Hu. døgns tråtur ga f Det første virkeige pastikkskip... 6 Nrdsjøen en trusse mt tråfiske Fisket i Engand g Waes jan.des F. G. nr. 40, 5. ktber

30 Uritene fisket fr :. 9 miiner ifjr 7 Advarse ti fremmede fåter, sm fisker i Tynemrådet Båtån ti 3 prsent rente Britisk tråernæring g Isands 50 mis grense Strbritannia ska egge Isands krav m 50 mis fiskerigrense frem fr den internasjnae dmst Ny frtinningsteknikk Syntetisk hud ti tråens cd end,.. 96 ~ 7 05 fr inefangst i Aberdeen c. 308 Eire ønsker middewater freezer ships....., Tråer utrustes fr undersjøisk arbeide En kk investering , 3 Stre sidefangster på Sktands vestkyst, men av kvaitet Britiske fangster iandbrakt i Engand g Waes januar Høye fiskepriser i Feetwd Det er duket fr str strid m tråerønninger i Grimsby Fa på 3 kits i fangst pr. døgn fr Hutråere i. kvarta Brekkes/Seafridge Ltd. ska gså sege de nrske Gadustråernes fangst nye fiskefartøyer ti de sktske Highands i de kmmende 5 år Det sktske vestkystsidefiske føger mønster Irsk fiskeeksprt steg med prsent siste år Østersjøtrsk i Grimsby Fengse fr uvig fiske.. 46 Nytt irsk fiskerivaktskip.. 47 British United trawers kjøper sktsk tråerseskap , Nye britiske tråere Fumakt ti fangstbegrensning fr NEAFC snart Britiske fangster iandbrakt i Engand g Waes februar Unik cmputer mbrd i britisk tråer 473 Tyskere med i «cd rush» i Grimsby 475 Økt statsstøtte ti vedikehd g mdernisering av viktige britiske fiskehavner Britiske fangster iandbrakt i Engand g Waes i mars / måneds sidefrbud på Minch neste år Mindre britisk fiskefåte utfr Isand? 593 Rapprt fra the Highands and Isands Devepment Bard (HI;QB) m fiskeriutvikingen i Skttand 594 Engeskman kjøper edre nrske fiskebåter Havparten av United Kingdm's årsfangst 97 tatt «inshre» Nrske fiskefartøyer i frvikinger i britiske farvann Britisk fryserihekktråer ti Sør Amerika.... Den sktske sid i fare Prøver med fytende fr i Lwestft 64 Skttand trenger 50mis grense.. 64 Fem års utsettese fr White Fish Authrity g Herring Industry Bard «Sctia», nytt sktsk havfrskningsskip avsted på tkt Fa i fiskeknsumet i U.K Britiske fangster iandbrakt i Engand g Waes i apri Grimsbytråeren «Bstn Lincn» ti argentinske ysingfet Sveits ' abrikkskipet «Weser» tibake fra SørAmerika Regjeringen har ikke ti hensikt å redusere støtten ti VestTyskands fiskerinæring Våre fremtidige fiskefartøyer Mindre vesttysk fangstutbytte i fjr 367 Stabeavøpning fr nytt vesttysk havfrskningsskip Veykte tråfrsøk på str dybde Et par tyske tråere sgt ti Skandinavia Privat pphjep ti kutterbygning i Bremerhaven Tyskere med i «cd rush» i Grimsby 475 Frbundsrepubikken g Nederand sutter seg ti NEAFCavtaen «Wather Herwig» driver fiskefrsøk på stre dybder Tibudsituasjnen på det vesttyske Sveits' innførse av fersk g frssen fiskråvaremarked i satvannsfisk i nvember Markedet fr m brdfrssen Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i desember Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i januar Sveits' utenrikshande i 97. Innførseen av fisk g fiskeprdukter.. 93 Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i februar Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i mars Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i apri Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i mai Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i juni Sverige Tibakegang i. Sveriges fiskerier Svenskene truer med mis grense 535 fisket i Kattegat SørAfrika De sørafrikanske fiskemefabrikkskip 93 SørAfrikas peagiske fiskefangst Nrsenet Omegging av den sentrae administrasjn av fiskerinæringen i Sør Afrika Tyskand VestTyskands nye fabrikktråere. 6 Fiskerisituasjnen i NrdvestAtanteren. Tysk vurdering (Gerges Bank) sid i Tyskand VestTyskands Hchseefisherei går med tap.... Fiskeriavtae mem Argentina g Tyskand.... U.S.A Amerikanske vfrsag m beskyttese av sjøpattedyr Amerikansk fiskerikapitappbygingsfnd Amerikanske engrsprisindekser fr fiskeriprdukter mies fiskerigrense vfestet av staten Massachusetts O Fish Exp i Bstn: «Wrd Fishing» kmnenterer Titakende vesteurpeisk interesse fr det amerikanske fiskemarked. 37 Lavere kvte fr fangst av kveite i NrdStiehavet Amerikanske tunfiskbåter kjøper ecuadrianske fiskeriisenser Strt nytt rekeprduksj nsanegg ved Rckand, Maine Dykkerapparat finner hummer, hvr ingen trdde sike fantes Det er fastsatt nrdvestatantiske sidekvter, men amerikanske eksperter ser mørkt på fremtiden Hvirvestrøm Uønnsmt å bryte tunaknvensjnens reger De Frente Staters reviderte hdning ti fiskerigrensene Str ny størjehermetikkfabrikk i Puert Ric Fish farmers skuffet ver shrimp, sm ikke frmerer seg i fangenskap F. G. nr. 40, 5. ktber 97