UTGIIT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

Transkript

1 UTGIIT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN 7. NOVEMBER 96

2 Fiskeriversikt fr uken sm. nvember NOVEMBER 96. ÅRGANG A V N N H O L D ET D ETT E N R.: Side Meding fra Fiskeridirektøren Satmdning av trsk uken sm endte. nvember var værfrhdene urige g virket reduserende på fiskeriaktiviteten. Dette gjeder hee kysten hvr de feste prduksjnssteder hadde mindre råstffmengder enn i den nærmest fregående tid. Feitsid g småsidfisket i NrdNrge be mindre enn uken før, mens resutatet i distriktet BuhmråsaStad be mtrent sm før. Dette distrikt gir bra tigang på hermetikkvare. Nrdsjøen var fisket smått g værh indret. Fisk m.v. utenm sid, brising g øyepå. Finnntark: Det medes m_ værhindring g ukefangst på, tnn fisk g 6,9 tnn reke mt g 9, tnn uken før. I fisket detk det 06 båter, hvrav tråere, 76 mtrfarkster g 7 åpne båter med i at 0 mann. Frrige uke detk i at 9 båter g 7 mann. Av ukefangsten be 7, tnn tatt med trå, 6, tnn med garn g nt, 60, tnn med iner g 7,7 tnn med snøre. Av de enkete fiskesrter be det andet: Trsk 76,0 tnn, hyse L9,6 tnn, sei 7, tnn, brsme, tnn, kveite, tnn, fyndre,6 tnn, steinbit, tnn, uer,6 tnn g båkveite 6, tnn. Det medes m everutbytte på 7 h g tranprduksjn på h. Ansvarig utgiver: FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kntrsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektratet Rådstupass 0 Bergen Teefn : 0 00 UTKOMMER HVER TORSDAG Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt 69, eer på bankgirknt / g 9/ eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr.,00 pr. år. Ti Danmark, Isand g Sverige kr.,00 pr. år. Øvrige utand kr.,00 pr. år. Pristariff fr annnser kan fåes ved henvendese ti Fiskets Gang. VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE 766 Trms: Fiskeriinspektøren ppyser at det i fykets kystkmmuner be andet 9 tnn fisk g reke mt 9 tnn uken før. I fangstene inngår 09 tnn trsk, 9 tnn sei, 9 tnn brsme, 0 tnn hyse, 7 tnn kveite, 7 tnn båkveite, 6 tnn uer, tnn steinbit, tnn ange g, tnn reke. Vesteråen: Fra Bø medes det m fiskeutbytte av sei på tnn, hvrav 7 tnn på juksa g 7 tnn på nt. Det er usikre fiskeutsikter. Andenes meder m ukefangst på 67,7 tnn, hvrav 09,9 tnn sei, tnn hyse (derav tråf. tnn),, 7 tnn uer, tnn trsk,, tnn båkveite,, 7 tnn kveite g, tnn diverse. Seien var fr det meste garnfanget. SørHegeandSørTrøndeag: I uken sn endte 6. ktber hadde dette distrikt tnn fisk, hvrav 97 tnn trsk, 0 tnn sei, 9 tnn yr, tnn ange, tnn båange, 0 tnn brsme, tnn hyse, tnn kveite, tnn fyndre, tnn uer, tnn skate. I beretningsuken be det bant annet innbrakt t fangster fra Hatenbanken på tisammen tnn ange, 90 tnn brsme g tnn kveite. F. G. nr., 7. nvember 96

3 Fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. nvember 96. Sa Hen Her/pp Fiskes.It Meng Ising g dd frysing Annvendt ti ting. rne rna Rund Fiet gmg tikk ing tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Ldde trsk Annen trsk Hyse Sei S Brsme Kveite Båkveite Fyndre Uer Steinbit Reke Annen fisk.. I at {) 9 «pr. / ] 7 0 «pr. / Lever h. Tran 06 h, rgn 0 h hvrav satet 70 h g fersk 0 h. Tran 6960 h. Rgn 97 h, herav 6 h satet, h fersk. Herav 70 wnn rtskjær. Fisk bra<t i and i Trms i tiden. januar. nvember 96. Fiskesrt Meng Ising g Anvendt ti Sa H Her Dyrede frysing en Rund Fiet. rneting fr gmg tikk tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn Skrei Annen trsk. O Sei Lange Brsme _, Hyse Kveite... Båkveite Fyndre... = Uer = Steinbit Annen = = Reke I at 9]9 67 ] 7] 09] 7 ] 7 «pr. /67 ] ] 6»pr.S/66 ] ]6] 0 Tran 79 h, ever 70 h, rgn 66 h, hvrav satet 97 h, fersk 9 h. Levendefish: Fra Levendefiskagets distrikt be det i uken ført ti Trndheim 7 tnn evende trsk g en båt be anagt fr Os med fremkmst. nvember med ca. 6 tnn. Fra Sgn g Fjrdane be det evert ti Bergen/Hrdaand tnn evende trsk. Hrdaand hadde i uken evendefiskutbytte på tnn småsei. Rgaand hadde tnn diverse evende fisk. Møre g Rmsda: På Nrdmøre be det i uken ti 6. ktber andet tnn fisk, hvrav tnn trsk, 9 tnn sei, tnn yr, tnn ange, tnn båange, 6 tnn brsme, 6 tnn hyse, tnn kveite, tnn uer, tnn steinbit, tnn skate g tnn hå. I beretningsuken var det atskiig værhindring, men de første ukedagene be det andet tråfangster fra Eggakanten på ti 7 tnn, i at ca. 0 tnn sei. Det be bare tatt en ntfangst på 0 tnn, sm på grunn av småfaenhet g andre uhedige mstendigheter gikk ti ppmaing. Av bankbåter km det inn med, 0 g tnn ange g brsme m.m., de t største fra Tampen. Sunnmøre g Rmsda meder m meget uvær fr bankfåten, sm sjeden får bruke i enger tid av gangen. Uketigangen var på, tnn, hvrav, tnn trsk, tnn sei, 7 tnn ange, tnn båange, 9 tnn F. G. nr., 7. nvember 96 brsme, tnn hyse, tnn kveite, tnn hå, tnn skate, samt itt skadyr g diverse fisk. Sgn g Fjrdane: Her be det andet en rekke håfangster på tisammen 07 tnn av et samet ukeparti på 0 tnn«utenm håen kan nevnes 9, tnn trsk,, tnn sei,, tnn ange g brsme,,7 tnn hyse,, tnn skate,,7 tnn yr g, tnn havå. Hr da and: Ukefangsten innbefattet de mtate tnn evende småsei be på tnn. Av død fisk hadde en tnn sei g yr, tnn trsk, tnn ange g brsme, tnn diverse, tnn kysthå g tnn Shetandshå g dessuten tnn reke. Rgaand: Været var dårig g av vanig knsumfisk be det evert bare tnn i evende g 0 tnn i søyd stand. Dessuten hadde en tnn pigghå. Shagerahkysten: Det medes m fisketigang på 0 tnn. Av å be det evert tnn. Osfjrden: Fjrdfisk meder m dårig vær g ite fiske med, tnn i ukefangst. 767

4 fisk brakt i and i Vesteråen NrdHegeand i tiden. januar 9. ktber 96. Uken ti Anvendt ti Meng Her Oppde Sat Heng Fersk Fryst meing ing ma tikk ing tnn tnn tnn tnn tnn tnn tnn 6 9j I at pr. / I at pr ' /0 96 I at pr. / Iføge ppgaver fra Råfiskaget, Svvær. Dessuten av sjøtivirket fise pr.9f0 9 tnn tørrfisk, 77 tnn satfisk. Revidert. Makre: Også dette fiske å nede grunnet værfrhdene. Imidertid be det i Makreagets distrikt evert 7 tnn makre ti bedre anvendese g i distriktet BuhmsråsaStad evert 9 h makre ti agn ( tanksnurper). Snurpefisket sm i str utstrekning var hindret av været fregikk utfr den sørigste sørvestkyst. Av makre ti me be det andet 0 60 h, sm bringer disse everanser pp i h. fisk brakt i and i mrådet SørHegeand SørTrøndeag i tiden. januar 6. ktber 96. Anvendt ti Fiskesrt Mengde Skrei.. Ising Her Fiskeme Sa Heng fry me g sing ting ging tikk dyref.t tnn tnn tnn tnn tnn tnn Annen trsk Sei Lyr ~ 0 Lange 7 6 Båange.. 67 Brsme Hyse Kveite Rødspette Marefyndre Uer O Steinbit... Skate g rkke. 7 7 Håbrann... Pigghå 6 6 Makrestørje.. Annen fisk... I at «/ «9/ I føge ppgaver fra Nrges Råfiskag, Trndheim. Lever h. Rgn 79 h. Shadyr: Av reke hadde Fjrdfisk tnn kkte g, tnn rå, Skagerakfisk g tnn, Rgaand Fiskesasag tnn kkte. Dessuten meder Hrdaand m tnn reke, Trms m, tnn g Finnmark m 6,9 tnn. Av hummer hadde Sunnmøre g Rmsda 0,6 tnn, Sgn g Fjrdane,6 tnn, Rgaand 6 tnn, Skagerakkysten tnn g Osfjrden, tnn. Sunnmøre g Rmsda meder m 00 ki krabbe g Fjrdane m stk. Sid, brising g øyepå. Feitsid g småsidfishet: Det be tatt 0 9 h av disse sidesrter i NrdNrge mt 7 0 h uken før. Finnmark hadde h, hvrav 66 h på Prsangerfjrd g h på Atafjrdene, at sid i gruppe. Trms hadde 7 h, hvrav på Strfjrd i Lyngen 9 h, Kåfjrd i Lyngen 00 h, Katfjrd g Kafjrd h, Maangen 070 h, Dyfjrd 00 h, Ramfjrd 97 h, Finsnes h, Astafjrd 0 h g Tranøybtten 00 h. At var gruppe unntatt 00 h gruppe på Maangen. Nrdand 76 hadde 6 h, hvrav i Hamarøy 6 h, Tysfjrd 00 h (gruppe ), Hegeand 6 h (gruppe ) g 9 h (gruppe ). Gruppe siden på Hegeand er mussa 0/ g /6 / cm. Buh?nsråsaStad: Trøndeag hadde ca. 00 h, Nrdmøre 00 h, Rmsda 00 h g Sunnmøre 900 h. Det be fisket 09 h feitsid g 6 0 h småsid, hvrav ti hermetikk 6 g 6 0 h, fabrikk g h, agn 7 g h. Dessuten be 6 h feitsid anvendt ti fiet, 6 h ti sating g 99 h ti innenandsbruk. Sør fr Stad be det tatt pp 7 h feitsid g 979 h småsid. Sistnevnte gikk ti hermetikk g be fr det meste tatt på Indre Osfjrd. Fjrdsid: Det be i Fjrdfisks distrikt tatt, tnn sid g i Skagerakfisks distrikt tatt tnn. Herav gikk henhdsvis, tnn ti fersk eksprt g, tnn ti sating, at det øvrige ti innenandsbruk. F. G. nr., 7. nvember 96

5 Fisk brakt i and i Møre g Rmsda i tiden. januar 6. ktber 96. Fiskesrt Skrei... A nnen trsk... Sei... Lyr... Lange... Båange... Brsme... Hyse... Kveite... R ødspette... Narefyndre... A u... T er... Stembt.... Skate g r0:&:ke. Håbranr.:,.... Pigghå... M.::tkrestørje... Annen fisk... Hummer... Krabbe... I at... Herav: Nrdmøre... Sunnmøre g Rmsda.... tnn j tnn ' Anvendt ti Ising Mengde g frysing Her Fiske Sa Hen me g meting ging dyretikk fr tnn tnn J tnn tnn ' 7, = = I at / J 0 J 6 «9/ J J0 Etter ppgaver fra Nrges Råfiskag, Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. Omfatter gså fisk fra fjerne farvann. Satfisk er mregnet ti søyd hdekappet vekt ved å øke satfiskvekten med 7%. Lever 6 h. Rgn h. Herav 6 h satet 90 fersk. Tran 9 h. Herav 7 tnn satfisk : 0 tnn råfisk. 6 Herav 7 tnn satfisk. : 0 7 tnn råfisk. Fisket i Nrdsjøen: Dette var værhindret g ite utbyttegivende. Det be andet 9 h nrdsjøsid ti me g je g 0 60 h makre ti samme anvendese. Dessuten everte en tanksnurper 9 h makre ti agn (frysing), nrd fr Stad g sørpå be 7 h, ti des snurpemakre, anvendt ti bedre bruk. Brising: Det medes m evering av 0 h ti krydring nrd fr Stad g pptak sør fr Stad av 00 skjepper, hvrav 00 skjepper ti hermetikk g 00 skjepper ti ansjs. F. G. nr, 7. nvember 96 Fisk brakt i and i Sgn g Fjrdane i tiden. januar 6. ktber 96. Fiskesrt I at Av dette ti Ising g j. heng~ her ppfrysing satmg ing metikk maing tnn tnn tnn tnn tnn Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Uer... Kveite Rødspette Skate Pigghå Makrestørje Å Havå.... Fyndre... Hummer... Krabbe Annenfisk.. = I at «pr./ J «pr.9/ Etter ppgave fra Sgn g Fjrdane Fiskesasag. Lever 97 h, 9 h rgn. Herav t. satfisk. : 9 t. råfisk. tnn Øyepct: I distriktet BuhmsråsaStad be det andet 6 h øyepå ti n'e. Sør fr Stad be det andet h øyepå ti me g h ti dyrefr. Det be dessuten evert O h t bis ti me. Summary. Unfavurabe weather cnditins reduced the fisheries activity and the andings in the week ending Nvember nd. In Finnmark the wet fish andings amunted t 9 tns against tns the previus week and in Trms t 9 tns cmpared with 9 tns. A number f deep sea nginers anding 07 tns f dgfish neant increased andings fr Sgn g Fjrdane in cmparisn with the preceeding weeks. The fat and sma herring fis heri es cntinue mre and ess as they have dne. They are ny sa and s. The weather prevented any greater expitatin f the catch pssibiities in the Nrth Sea. A baut 00 hectitres f herring and abut 000 hectitres f machere were anded. 769

6 Fisket etter sid g industrifisk samt brising g makre i uken 6/0/ g pr. / 96. I uken I at ~ersk~ ising Frysing Eksprt Innen. Knsum j Agn Brukt ti S It" Herme~ Dyre g Me g a mg tikk fiskef6r j je Feitsidfiskernes Sagsag, Harstadkntret (Grense Jakbsev Buhmsråse) Feitsid.... Småsid.... Ldde.... Øyepå.... Tbis.... I at... Feitsidfiskemes Sagsag, J Trndheims kntret. (BuhmsråsaStad) Nrdsjøsid.... Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Tbis.... I at... / Nregs Sidesasag (Sør fr Stad) Nrdsjøsid Feitsid.... Småsid.... Øyepå.... Tb~.... I at... / I at: Nrdsjøsid Feitsid.... Småsid.... Vintersid.... Isandssid.... Fjrdsid.... Sid i at...,»» pr. / 67 Ldde... Øyepå.... Tbis.... >~ tp~.'h ~ 6 i.. H H j 9 79i = = 6 H 0 H H 6 7/ 0 H 6 09 H H H / i 09 7: ' , 9 67i 9 7 6, : , _7, ' 9' ' 60 7,,,, _, 0 7 i i 9 69 i z s , 6 700, _\ =9 0 6' 979, 0 _6, 77=0' 07=6 79, 9 9,' , _,: s;s 0 t69 60: 9/ 6_7 0_7 6: 66 :7_6_ , ! !! i i 7 7 9' 6 ' ! _0, 7_7, 7 77 '7 66 7_9, : 60, ; 7. ' 6 67, ' J , 6 L6 = _ = = = = ~~~~ 9770'6609 _,,,, 6, Brising, skjepper.. ' 79 6! i 0j 7 67: 0! 9» pr./ Makre, tnn , 7 09 zj J 7 0! 7j 9 0» pr. / : , 9 6 ~ Da summen gså tar med vintersid, isandssid g fjrdsid er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de ppførte msetningsag. Ti ansjs. Pr. 6/0. ' Herav 0 h røket. Herav 0 tnn røket. 6 Ink. ettermeding: Nrdsjøsid 0 000, øyepå 000 h. 770 F. G. nr., 7. nvember 96

7 Makrefisket. I Anvendese 96 i tiden i at 9/06/0 pr. 6/0 tnn tnn Fersk innenands... Fersk eksprt Frysing, rund Frysing, fietert... Frysing, søyd Sating Hermetikk Agn... 7 Dyre g fiskef6r... 7 Røking Me g je Diverse... I at 7 70 Etter ppgaver fra Nrges Makreag SJL. Levert ti sidemeindustrien i at pr. /0 tnn Ti Sjøfartsdirektratet er innøpet kager ver uregementær anterneføring bant fiskefartøyer i NrdNrge. Fiskeridirektøren vi med dette innskjerpe at sjøveisregenes bestemmeser m så ve anterneføring sm dagsignaer nøye må verhdes g vi minne m at vertredese av sjøveisregenes bestemmeser er uvig g kan medføre påtae g straff. Det vises ti føgende uttaese av Sjøfartsdirektøren: «I henhd ti de internasjnae sjøveisreger, tiater rege 9 g fiskefartøyer å bruke arbeidsanterner, men fiskerne må ta i betraktning at særig sterke eer utistrekkeig skjerme de arbeidsys kan nedsette synigheten g utydeiggjøre særpreget av de anterner sm er freskrevet. I de A, rege. b er det utrykkeig bestemt at i tidsrmmet mem snedgang g sppgang må ikke andre ys vises, unntatt ys sm ikke kan frvekses med de freskrevne anterner, sm ikke nedsetter dens synighet, utydeiggjør dens særpreg eer hindrer at det hdes effektiv utkikk. Vedrørende anterneføring på fiskefartøyer sm ikke gjør fart gjennm vannet, vises ti rege 9 d g e. Fiskefartøyer sm hder på med å fiske, unntatt fartøyer sm fisker med trå, ska føre t rundtysende anterner, anbrakt ddrett ver hverandre, den øverste ska vise rødt ys g den nederste hvitt ys. Lanterne ska være anbrakt sm freskrevet i rege 9 e. Disse anterner ska føres sev m fartøyene ikke gjør fart gjennm vannet. Fartøyene bir ikke fritatt fra bestemmesene sev m de igger frtøyd ti en av ysbøyene fr fiskeredskapen. F. G. nr., 7. nvember 96 Videre vi en gjøre ppmerksm på at når et fiskefartøy har redskap ute sm strekker seg ver meter i vannrett retning fra fartøyet, ska det i tiegg ti de anterner sm freskrevet i rege 9 d, føre en rundtysende hvit anterne anbrakt sm bestemt i samme reges punkt f.» Sveriges fiskerigrense. Med virkning fra. nvember 96 har Sverige innført en fiskerigrense på nautiske mi utenfr den svenske territriagrense på den svenske vestkyst. Fra de svenske myndigheters side er det understreket at etaberingen av fiskerisnen sevsagt ikke har nen innvirkning på den svensknrske avtae m fiskeriene i SkagerakKattegat. Det sivie sjøppsyn i Finnnwrk. Det sivie sjøppsyn i Finnmark be fr høstsesngen 96 iverksatt den 0. ktber 96. Oppsynet er freøpig frutsatt å være i virksmhet ti mkring 0. desember 96. Oppsynets hvedppgave er å sikre rden på fiskefetet g å påse verhdesen av fiskerivgivningen. Virkemrådet fr dette ppsyn er snen mem g 6 n. mi i Finnmark, hvr det ska føres særig ppsyn Ined fisket med faststående redskaper g med trå. Ti denne ppsynstjeneste har Fiskeridirektøren fr nevnte sesng eiet føgende tre fartøyer: M/K «Kje Severin» FNK» «Kru» ST6AALLTF» «Jhan Wik» F0LB På hvert av fartøyene er det tisatt en ppsynsbetjent. Oppsynsmrådet er ppdet i føgende avsnitt, hvr fartøyene vi patrujere veksevis:. Båtsfjrdmrådet (HardbakkeKjønes). M/K «Jhan Wik» 0. ktber. ktber 96.» «Kru». nvember 0. nvember 96.» «Kje Severin». desemeber ca. 0. desember 96.. Mehamnmnrådet ( KjønesN rdkyn). M/K «Kru» 0. ktber. ktber 96.» «Kje Severin». nvember 0. nvember 96.» «Jhan Wik». desember ca. 0. desember 96.. Gjesværmnrådet (Nrdkappvestver). M/K «Kje Severin» 0. ktber. ktber96.» «Jhan Wik». nvember 0. nvember 96.» «Kru». desember ca. 0. desenber 96. Sm ppsynsbetjenter er tisatt: Karsten Gamstøbakk, Støvsett, Skjerstad, på M/K «Kru». Kar Karsen, Hpen i Bdin, på M/K «Jhan Wik». Abert Lavik, Hammerfest, på M/K «Kje Sevenn». 77

8 TEF TEF fiskeanterner, kare, grønne, røde med ff. sertifikat ringntsignaer, amber, gdkjendt av Sjøfartsdirektratet Ringntbinkere. TRANBERGS ELEKTRISKE FORR. A/S Te: 9 06 STAVANGER Teegr.: Tran berg Nrges Makreag k Kristiansand S Makrefiskernes sagsrganisasjn Sentrabrd 60 Teegramadresse: Nrgesmakre Teex 6 Eksprt av fersk, frssen g satet makre Dypfrssen makrefiet i prtangee Frme g jefabrikk VestTyskand Frankrike... Itaia Nederand Strbritannia.. Prtuga Tunisia Markk Etipia... Kenya.... ØstArabia Ceyn.... Singapre.. Japan Canada... N eder. Antier.. SaudArabia.. Senega.... Efenbenkysten USA.... Heas.. Isand... Spania.... Austraia.. Beg./Lux... Diverse and.. Tta 96 Tta 967 September Januar/september tnn sv.frs. tnn sv.frs.,9 06 6,0 99 9, 9 66, , , ,7 7 6, 6 77, 7 6, 9, 6 76, , 60, 9 6 0,6 70, 9 0,0 0,0 0,0 07 0,09 7 0,0 7 0,0 7 0,0 0, ,0 0,0 7 0,9,0 7 7, 97, ,0 0,0 0,0, 79 0, 0, 9, 0, 0 0,0 6 0,0 6, 9 0, 00,9 9 70,0 7 0, , , 6 97 Dessuten km det fra Nrge i september 96 6 ki aks ti en verdi av 96 sv.frs. Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk i september 96. Fisket i Engand g Waes jan.august 96. Iandbrakte mengder fisk i tnn (ikke medtatt sid, makre g skadyr). August Januaraugust Nedenunder gis en ppgave ver Sveits' innførse av fersk g frssen satvannsfisk september 96 g i tiden januar/ I at september 96: Av dette tatt i: Nrge ,9 67 Nrge 967 7, Danmark.., September Januar/september Barentshavet tnn sv.frs. tnn sv.frs. Bjørnøya g Spitsbergen , Nrskekysten , Isandske farvann , Trsk i at i disse farvann Grønendernes reservatstiing må øyensynig ikke frstyrres. «Dansk Fiskeritidende» har i en de numre pphdt seg ved frskjeige vansker sm har møtt danske fiskere sm har drevet fiske i grønandske farvann. I tidsskriftets utgave av. ktber berettes det m en ny episde, sm føger: «Hver uke har tisyneatende sine frtredeigheter fr de syddanske fiskere, sm utøver deres næring ved Grønand. I siste uke frsøkte fiskeskipper Oe Basse Mrtensen fra Årsdae å få sendt 0 tnn 77 frssen aks med M/S «Umanak» ti København. Skipet var kar ti å ta imt aksen, men mastning be nektet av myndighetene. Skipper Mrtensen teegraferte ti Dansk Fiskerifrening, g i øpet av mandagen yktes det Henry Sørensen etter en persnig samtae med grønandsminister A. C. Nrmann å få utvirket dispensasjn, sik at aksen kunne kmme med «Dmanak» g den brnhmske skipper kunne få en sjanse ti ennå en gang å fye kutterens fryseanegg i de fem uker han ennå har v ti å fiske i grønandske farvann i denne sesng.» Episden ga anedning ti en diskusjn på Dansk Fiskerifrenings kntr. Ikke m de brnhmske aksefiskeres arbeidsfrhd ved Grønand i særdeeshet, men m fiskerfrhd syddanske g nrddanske i aminneighet ved Grønand. En knkusjn av de synspunkter sm be fremsatt av Dansk Fiskerifrenings frmann Henry Sørensen, g freningens kntrsjef G. L. Murier munnet ut i føgende betraktninger, medskrevet av tidsskriftets redaktør: «Grønenderne må anses å ha en reservatmeesig stiing fiskerimessig sett F. G. nr., 7. nvember 96

9 derved at de er sikret enerett ti fisket innenfr tremisgrensen g at de aene tiates å ande fisk i grønandske havner. Fisken avtas av Kngeig Grønandske Hande g de i Grønand arbeidende private bedrifter ti av pris. Frmået: Å sikre grønenderne, sm i at vesentig bare driver deres fiske innenfr nevnte misgrense g med den primitivitet sm kjennetegner at kystfiskeri, en fredeig knkurranseøs, reservatmessig næringsutøvese med de øknmiske støtterdninger, sm gjør det muig fr dem å eve på de nevnte ave priser. Samtidig støtter en fiskerinæringens utviking i grønandske havner gjennm de ave priser sm prduksjnsstedene med KGH i spissen ukrerer på. Frhdet mem utviking g prduksjn i and g de frøkete tiførser, søkes utviket i hedig retning ved å ære grønenderne å fiske utenfr misgrensen med større fartøyer~. Freøpig uten særig resutat. Syddanske fiskere, sm interesserer seg fr eksempe fr aksefiske ved Grønand, har i år fått v ti å fiske i snen mem g mi fra and, g de har fått v ti å ande sin fangst ver kaien i grønandsk havn, men de får ikke adgang ti å maste deres fangster direkte i transprtfartøyer ti Danmark. Frmået hermed er frmentig å tvinge dem eer «ppmuntre» dem ti å evere ti de gtønandske handessteder i and. Det vi syddanskene imidertid ikke, idet prisene utenfr Grønand er betydeig høyere g derfr med etthet kan bære fraktutgiftene hjem. Derfr ska syddanskene ikke av hensyn ti grønenderne, hvis avsetning er sikret sm edd i deres reservattistand, men ti gede fr KGH g de private virksmheter sm får en ubehageig knkurranse fjernet sjeneres vekk. Sm mtivering brukes den argumentasjn at de danske fiskere «rvfisker» fisken vekk fra grønenderne. At danskene kanskje kunne kmme i skade fr å ære grønenderne et g annet m fiske, hvis en trakk dem inn i utviking av grønandsk fiskeri, tenke' en ikke på. Det handske sidefiske. I uken sm endte. ktber be det i handske havner andet 7 09 tønner fiskepakket satet nrdsjøsid, mens andingene tisvarende uke i fjr utgjrde tønner. De samete andinger siden fiskets begynnese utgjør 6 tønner F. G. nr., 7. nvember 96 matjessid, 7 6 tønner fusid, tønner rundsatet vare g 0 tønner tmsid = tisammen 7 67 tønner. Ttatigangen i fjr på samme tidspunkt utgjrde 9 tønner. Sardinfisket i Prtuga. Det meddees i den prtugisiske presse at sardinfisket på Prtugas kyst, især utenfr Figueira da Fz, nå er meget kritisk på grunn av nedgang i fiskebestanden. Det ppyses at mens sardinfisket i fjr innbrakte 0 miiner escuds er resutatet i år ved utgangen av september bare miiner escuds. Nytt svjetisk frskningsfartøy. Iføge en TASSmeding av. ktber er et nytt svjetisk frskningsfartøy evert av skipsverftet Matias Tezen i Wismar, ØstTyskand. Skipet, sm heter «Akademiker Vernadskij i», g sm tihører det svjetiske vitenskapsakademi, er nå på vei fra Wismar ti Leningrad. Skipet er et fytende frskningssentrum, g har m brd abratrier sm er utstyrt med de mest mderne vitenskapeige g tekniske hjepemider. Navigasjnsutstyret g styremekanismen er spesiet knstruert fr å ette frskningsarbeidet. Mannskapet vi bestå av 60 mann, innbefattet en de vitenskapsmenn. Brasiianske fiskeriutsikter. I en verden, der det i henhd ti FAO's ppgaver i 966 be fisket 6, mi. tnn, har Brasi ennå ikke nådd tnn. Aikeve fregår det en revusjnerende fiskeriutviking i andet. I et tidsrm av knapt et år har SUDEPE, sm er statens ffisiee rgan fr fiskeriutviking, gdkjent prsjekter. Devis mfatter disse utvidese av bestående fretakender, men mest nydanneser. Det brasiianske fks prteinbehv krever en årsprduksjn av mi. tnn fisk. I øpet av t ti tre år ska fiskefrbruket pr. innvåner høynes fra 9,9 pund ti 6 pund. Innen 97 kmmer en etter SUDEPE's edese utsagn ti å ppnå et utbytte på mi. tnn. Investeringer på høyde med US $ 00 mi. er nødvendige fr å mdernisere fangst, tivirking g markedsføring i Brasi. På et nytt vverks grunnag vi brasiiansk fiskeri snart tre ut av et håndverksartet stadium g inn i et av vitenskap g tekngi bestemt stadium, hvrved befkningens dagige prteinfrsyning vi bi bedret g nasjnaøknmien styrket. Brasiiansk fiskeri bir ikke mer, men ennå i krt tid, en tibakeiggende sektr. Derimt freigger det nå en gjennmtenkt fiskeripitikk, sm byr frem tekniske bestrebeser g finansiee mider ti fremskyndet utviking. Anmdning m statsstøtte ti grønandske fiskere. Grønands andsråd retter henvendese ti regjeringen m støtte ti grønandske næringsgrener. De tre bærende grønandske sike er fiskeriet, sefangsten g saueaven, sm er kmmet inn i en avrig krise. Landsrådet mener at den eneste måten å hjepe disse gruppene på er innføring av subsidier g har derfr anmdet regjeringen m statsstøtte. I øpet av de siste par årene har der vært en sterk nedgang av skinnsaget fra fangstdistriktene. I Upernavik distrikt be det kun sgt 7 skinn i 967 mt 0 9 i 966. Katastrfevinteren i 966/67 setter frtsatt sitt preg på saueaven. Fr fiskeriets vedkmmende er situasjnen ike avrig. Vedvarende kudeperider, is g strm har satt fiskeriet sterkt tibake i MidtGrønand. Fiskerne er redd fr at de ikke kan kare sine frpikteser i fremtiden g at de mister sine fartøyer dersm tibakegangen frtsetter. («Dansk Fiskeritidende»,. ktber 96). Verdens fiskemeprduksjn. Denne nådde i 967 ne høyere enn i 966. Den beøp seg ti 69 tnn sammeniknet med 9 66 tnn, ppyser «Cmmercia Fisheries Review». Føgende and hadde prduksjn på ver tnn: tnn tnn Peru Nrge Sør g SørvestAfrika USA Danmark.: Chie Isand 9 7 Canada 9 Strbritannia VestTyskand Fra Japan freigger ikke nærmere ppgave, men fiskemeprduksjnen der innbefattet mindre mengder dyrisk me g ansås ti å dreie seg m tnn. 77

10 Sammendrag av Japans freøpige fiskefangst i 967. T ata fangst. Japans freøpige ttafangst i 967, fruten hvafangst, er øket ti tnn g versteg den game rekrden på tnn fra 966. Dette utgjør en økning på tnn eer 0 prsent. Stigningen har såedes gått gradvis ppver de siste år siden bunnen i 96. Satvannsfiskeriene. Det ttae kvantum fra satvannsfiskeriene beøp seg ti tnn, tnn, eer O prsent, mer enn året før. Fangstene fra fjerne farvann ga et utbytte på tnn, sm utgjør prsent, en stigning på tnn, eer 6 prsent, fra 966. Økningen skydes hvedsakeig meget gde tråfangster fra Det nrdige Stiehavsmrådet på 000 tnn, sm utgjør en øking på 60 prsent ver fjrårets fangst, hest av Aaskayr. Tråfisket i Atanterhavet utenfr Afrikakysten ga et utbytte på 000 tnn g indikerte gså en merkbar stigning på prsent mer enn i fregående år. På den annen side utgjrde tunfiske med Srter. Tta Herav satvannsfiskeriene.. Laks, ørret, smete Fyndre, kveite, tunge etc. Trsk, ysing, hyse etc. U er, havå etc Jacks, muets etc Sid, sardin, anchveta etc. Tunfisk etc... Makre etc... Hai, rkke etc. Krepsdyr.... Bøtdyr.... Seacucumbers etc. Havskipadde, frsk etc. Sjøpanter Gruntvanns kuturer Ferskvannsfiskeriene g kutivering.. «Fishing News» m umedføende EFTApartnere. Nedenfr gjengis «Fishing News» redaksjnee kmmentarer mkring imprtsituasjnen fr fisk fra andre EFTAand i utgaven av. ktber. «Tidigere i denne måned ga handesministeren Mr. Crsand uttrykk fr bekymring ver stigningen i imprten av frsne fieter fra skandinaviske and. Samtidig uttate han at sm eksprt 77 ine tnn, en nedgang på 000 tnn, eer prsent sammeniknet med 966 g den vedvarende nedgang i de senere år. Tta utbytte av hav g kystfiskeriene beøp seg ti tnn, tnn eer prsent mer enn året før. Denne øking var et resutat av fiske med akkaregnet ine, fiske fra memstre tråere g garnfiske, sm ppveiet nedgangen i snurrevadfisket, synkentfiske etter saury g skjefangsten. Gruntvanns kutivering. Gruntvannskuturene prduserte tnn i 967, g steg med 000 tnn, eer 0 prsent fra 966, dette sm en føge av kutiveringen av «Wakame» tang (Undaria j;innatifida). Innandsfiskeri g kutivering. Disse ga en tta prduksjn på 000 tnn i 967. Hvafangst: Anta fanget hva utgjrde 0 stk. sm mregnet i båhvaenheter utgjrde 77, en nedgang pr. hde på henhdsvis 69,6 g nasjn kunne vi ikke øse fiskerinæringens prbemer ved å passere restriksjner på imprten. Kk tae sevsagt, men i ys av en avvisning nyig fra våre EFTApartnere av en anmdning m visse frmer fr gjensidighet fr det priviegium deres fåter nyter ved å kunne evere sin fisk i våre havner, kan det nå hende at Mr. Crsand vi føe seg tvunget ti å innføre en eer annen sags restriktiv frhdsrege. Da M.P. fr Hu West, Mr. James J hnsn, under en Eurparådsdebatt spurte m EFTA's arbeidsutvag fr fisk vie ta pp ti verveiese spørsmået m <<indiskriminerende andinger» av fisk fra EFTAand i britiske havner, ettet disse and på skjørtene, g satte av sted sm en fkk sjkkerte Victrianske jmfruer fr å tenke ver et sikt «urimeig» frangende. Kjernen i svaret var at arbeidsutvaget ikke kunne ratifisere nen ytterigere iberaisering av intereftahandeen med fisk. Det bir nå medt at Mr. J hnsn sm frmann fr Pariamentary Labur Party Cmmittee vi anmde sin kmite m inntrengende å be Regjeringen m å sutte verenskmst m kvtasystemer biaterat med de enkete EFTAand. En deputasjn ti Mr. Crsand verveies gså. Nå, ater det ti, er det punkt nådd, hvrfra ingen vei fører tibake. Hva sm bare kan betegnes sm rimeig frangende fra britisk side, er bitt møtt uten nen sm hest ydhørhet. Sm Mr. Crsand sa, kan ikke restriksjner øse ae prbemer sm næringen har, men hvis våre fiskefartøyer ikke ska tiates å knkurrere på Eurpas fiskemarkeder, må frhdsreger tas fr å beskytte sagskanaene fr stridt ervervet britisk fisk våre egne havner. Det handske sidefiske. I uken sm endte 9. ktber be det i handske havner andet 0 66 tønner fiskepakket satet nrdsj ø sid. Tisvarende uke i fjr utgjrde andingene tønner. De ttae andinger siden fiskets begynnese utgjør 6. tønner matjessid, 9 0 tønner fusid, tønner rundsatet sid g 79 tønner tmsid = i at tønner mt 000 tønner i fjr samtidig. Nytt fabrikkanegg fr Findus Eskim Frd td. ved Grimsby. Arbeide vi straks bi satt i gang, ppyser «Fishing News» (. ktber), på bygningen av t nye fisketiberedningsfabrikker, sm dekker et mråde på 000 kvadratft, et 000 kvadratfts betjeningsanegg samt en kntrbkk fr Findus Eskim Frd Ltd. på firmaets seks acres stre tmt ved Ceethrpes. Prsjektet mfatter investeringer på i mi., sm innbefatter i ti fustendig rerganisering av seskapets fiskefabrikk i Orwe Street, Grimsby. Det ppyses at de t nye enetasjes fabrikkhaer ska benyttes ti prduksjn F. G. nr., 7. nvember 96

11 av tiberedt fisk, g kmmer ti å inkrprere mange nye ideer, sm er utviket i feesskap med Findus Internatina, sm har prduksjnsanegg verat i Eurpa. Fisketiberedning, sm fr tiden finner sted i seskapets Peham Rad Ceethrpesfabrikk, vi bi verført ti den nye fabrikk, g dermed øke Peham Radfabrikkens kapasitet fr mpakning av grønnsaker. Det er gså panagt andre iknende verføringer fra seskapets fabrikker, bant annet i Hammersmith, Lndn. Det er en integrasjn sm fretas g den vi gi anedning ti betydeig rasjnaisering av seskapets prduksjns g tivirkingsppegg i Engand. En fredag uten en eneste direkte fiskeanding i Hu. Hu vie den. ktber hatt en kmpett fiskeøs dag, venikjøpet en fredag, dersm ikke frsendeser fra kae havner g Skttand hadde ankmmet andeveien. Ikke en eneste av Hus 0 vanige distant water tråere eer ne annet fartøy var ventet å nå det kae marked denne dag. Sikt skjer meget sjeden, g har faktisk ikke skjedd på ver 0 år unntatt under streik eer når fredagen er fridag. De andverts tiførser nevnte fredag beøp seg ti 00 stnes, g var kjærkmne, men bare en bagate av det kvantum sm vanig når byen på en fredag, når distant water skip bir sset. («Fishing News». ktber). Isands eksprt av fiskeprdukter ti de enkete and i tiden. jan. 0. juni 96. Kippfisk: Tta.... Brasi.... Strbritannia.. Panama.. Begia.... Liberia Prtuga... Satfisk, utivirket: Tta.... Strbritannia.. Danmark.... Heas.... Itaia VestTyskand Begia.. Spania.. USA.. Nrge.. Prtuga T ørrfish: Tta... Singapre.... Tnn Tnn Strbritannia.. Canada Itaia.... Kamerun.. Nigeria.. Austraia.. Begia.... Færøyane.... Sverige Iset fisk: Tta... Strbritannia.. VestTyskand Frssen fiskefiet: Tta.... USA.... Strbritannia.. Begia.... Rmania.. Sveits.... Austraia.. Sverige Svjet.... Tsjekksvakia.. VestTyskand Nederand Rhdesia... Frsset fiskeavfa: Tta.... Nrge.... Sverige VestTyskand Fiswhermetikk: Tta.. Irand Japan..... USA.... Strbritannia.. Danmark... Finand.. Frankrike.... Ned erand Svjet Tsjekksvakia.. VestTyskand Sverige.. ØstTyskand.. Begia.. Heias.. Canada Libann Nrge... Prtuga.. Spania... Fiskeme: Tta... Danmark.. Finand.... Sverige VestTyskand Irand Strbritannia.. Kyprs.. Pen.. Heas.. Sveits.. Ungarn Sideme: Tta.... Begia.... Strbritannia.. Danmark.. Finand.... Heas.... Tnn O Tnn Irand Pen Sverige.... VestTyskand Jugsavia... ØstTyskand.. Frankrike.. Nederand.. Uenne: Tta Danmark... VestTyskand T rsketran: Tta.... USA Tsjekksvakia.. Andre and.. Austraia.... Brasi.... VestTyskand Sidje: Tta.... Danmark.... Nederand.... Nrge.... Sverige VestTyskand ØstTyskand.. Strbritannia.. Frankrike.... Pen... Canada.. Iset sid: Tta... VestTyskand ~ Frssensid: Tta USA.... Strbritannia.. Begia... Frankrike.. Israe Nrge... 6 Rhdesia.. Nederand... Tsjekksvakia.. VestTyskand ~ ØstTyskand.. Færøyane.... Svjet Satet sid: O Tta.... USA Danmark.. Nrge... Israe.. Pen.. Rmania Svjet... Sverige VestTyskand Rundfrssen fish: Tta.... USA.... Begia Strbritannia.. Frankrike.. Kyprs.... Japan.... Austraia.. Itaia.... Nederand.... Svjet.... VestTyskand 96 Tnn O Tnn F. G. nr., 7. nvember 96 77

12 . Innedning. I hande med satfisk pererer man med begrepet satmden. Så vidt man kan se innebærer dette begrepet at fisken ved tørrsating etter en viss tid ppnår en viss fasthet, g en resistens mt videre vannavgivese ved ytterigere agring i sat. Graden av satmdning bestemmes ved håndprøver, g det er uvisst m det kan sies å freigge nen satknsentras j n sm tisvarer satmden fisk. I praksis synes det gså sm man sier at fisk sm har bevart det såkate «imstff» mdner hurtigere enn fisk sm har mistet «imstffet», sik det skjer ved agring f. eks. i is etter fangst. Med «imstff» synes man å mene en eer annen bestandde i fiskekjøttet sm gjør at muskeen festner seg ved sating, g «imstffet» frsvinner når fersk fisk agres, f. eks. under ising. Det igger da nær å spørre m det er frskje på satinntrengning mem fisk sm er satet het fersk, g fisk sm har igget agret så enge at den har passert rigr. I det første tifeet er «imstffet» i behd, i det andre tifeet ikke. Videre igger det nær å spørre m det freigger nen bestemt satknsentrasjn ver hviken fisken kan sies å være satmden, g m denne eventuee grense varierer med fiskens innhd av såkat imstff. I det føgende diskuteres disse spørsmå i f0 bindese med satefrsøk sm er utført på trsk med g uten «imstff». Undersøkesene er finansiert av Nrges TekniskNaturvitenskapeige Frskningsråd. Fr ri gr. Efter rigr. SALTMODNING AV TORSK Av siv.ing. OLE G. DEVIK, Ph.D., SINTEF, Trndheim. Resutat av satingsfrsøk. Fr å skape het kntrerte betingeser be satefrsøkene utført sm mdefrsøk, hvr snitt av en fiskefiet be tørrsatet fra kjøttsiden ved en temperatur av 0 C. Etter fastsatte tider be så muskeen snittet i frskjeige avsnitt fra den deen av fiskemuskeen sm var i kntakt med satet, g ut fra disse ta be beregnet hvr meget vann av fiskens pprinneige sm var bitt trukket ut av fiskemuskeen fr å danne den avrente satake sammen med en de av satet. Figur viser hvrdan satknsentrasjnen varierer innver i fisken etter at fisken har fått igge i kntakt med sat, 7, resp. døgn. Man ser at inntrengningen i fiskekjøtt hs fisk hvr «imstffet» er bevart (før rigr) går reativt angsmt, g sev etter døgn er det ingen fustendig utjevning av satet i fisken. Er «imstffet» frsvunnet (etter rigr) ser man at satinntrengningen går vesentig hurtigere, g etter døgn i sat er knsentrasjnen mtrent jevn ver hee fisken. Påfaende er gså at den ttae satknsentrasjn er vesentig høyere i fisk uten «imstff» enn i fisk med «imstff». Man ser at den midere satknsentrasjn etter 7 dager i fisk uten «imstff» er mtrent den samme sm hs fisk med «imstff» etter døgns sat ing. En av effektene av tørrsating er å trekke vann ut av fisken. Ut fra de freiggende måinger kan man gså regne ut hvrdan denne vannuttrekingen skjer hs fisk med «imstff», resp. uten «imstff». Uten å gå fr meget i detaj synes kurvene å vise at fisk uten «imstff» avgir sitt vann angsmmere enn fisk sm har «imstff» i behd. 0 mm 0 mm avstand fra grensefate sat fisk Fig.. Satfrdeing g vannavgivese etter frskjeig tids tørrsating av trsk sm har vært satet ike etter fangst, henhdsvis etter dagers agring i is. Satetemperatur + C Satnwdning g satinntrengning. Erfaringsmessig regner man at fisk sm er tørrsatet ved 0 C bir satmden etter ca. uker. Sm tidigere påpekt er det en vesensfrskje mem satinnhdet av het fersk fisk etter døgn sating sammeniknet med satinnhdet hs fisk sm er satet en gd stun etter fangst. Man kan tenke seg at satmdningen betegner det stadium hvr man har ppnådd en viss utjevning av knsentrasjnen av sat i væskefasen hs fisken. Figur viser denne frdeing fr de t typer fiskekjøtt. Her er vist hvrdan prsenten av metning av væskefasen, sm tisvarer 6 / sat i væsken, fr F. G. nr., 7. nvember 96

13 .,. av Fr rigr. Sat frdeing Vannavgiv e se d Efter ri gr. ~dgn pr~++~/~rt/~~ vann mengde QL~e~0~~~mm~t~0~~~m==m' avstand fra grensefate sat fisk Fig.. V æskefasens innhd av sat, etter frskjeig tids tørrsating av trsk sm har vært satet ike etter fangst, henhdsvis etter dagers agring i is. Satetemperatur + C. Satinnhdet uttrykt sm 0/ av metning av væskefasen. andrer seg innver i fisken regnet fra kntaktfaten med sat etter, 7 resp. døgns sating. Man ser at en praktisk tat fu utjevning er tydeig hs fisk hvr «imstffet» er brte, mens utjevningen ikke er fustendig ved fisk hvr «imtsffet» er i behd. Dette gjeder sev m fisken må ansees fr å være satmden. Ut fra disse resutater synes det derfr sm det ikke er nen direkte sammenheng mem satinntrenging g satmdenhet. Det vi snarere være sik at man må regne med en frskjeig satinntrengning ved satmdning når fisken er iset sammeniknet med når fisken er het fersk. Ska man derfr fiksere kravet ti satmdenhet ut fra anayseverdier fr sat, må man spesifisere hviken råvare det er snakk m, dvs. m det dreier seg m fisk med «imstff» eer fisk uten «imstff». Resutatene viser at frskjeen mem disse t typer fisk i at vesentig igger i den mengde vann sm fiskemuskeen avgir, idet metningsgraden hs satmden fisk er mtrent den samme. Siden fisken uten «imstff» avgir mindre vann, vi denne fisk vise et høyere satinnhd g et høyere vanninnhd, beregnet på våt vare, g nuigheten freigger da å bruke denne frskje fr å avgjøre hviken type fisk man har med å gjøre. I praksis vi imidertid tørking gjøre en sik enke vurdering vanskeig frdi satinnhdet vi variere med graden av uttørking. Siden man ved tørking kan gå ut fra at satet vi frbi inne i fiskekjøttet, vi en mest hensiktsmessig indeks være frhdet mem sat g satfritt tørrstff i fisken. Et kriterium fr at man har med satmden fisk å gjøre skue da være at satinnhdet, beregnet sm prsent av satfritt tørrstff, ska være ver en viss minsteverdi. Det er imidertid sannsynig at dette ikke vi være tistrekkeige kriteria, frdi fisk hvr «imstffet» er brte hurtigere vi nå en kritisk satmengde uten å være bitt satmden. Denne vanskeighet skue kunne unngås f. eks. ved å sammenikne satanayser tatt fra spren g fra tykkfisken. Anaysene fra spren skue da angi m det er fisk med eer uten imstff man har å gjøre med, mens anaysene fra tykkfisken skue angi i hviken grad utjevningen er tistrekkeig fr at fisken ska kunne karakteriseres sm satmden. F. G. nr., 7. nvember

14 Fersk Fersk Fersk Fersk TOLLSTEDER Nrges utførse av sjøprdukter fra. januar ti. ktber g uken sm endte. ktber 96. Tnn. Fersk Fersk sid g sid g Fersk Fersk rød Fersk Fersk yr strsid vårsid brising brising aks kveite spette hyse trsk g sei eers i at Fersk ange Fersk Fersk makremakre størje Fersk Fersk Fersk 'skate g Fersk pigghå håbrann rkke å I Annen fersk fisk Fersk fisk i at Frssen strsid Frssen vårsic! 0 Fredrikstad 06 Os Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kpervik Haugesund Bergen Frø Åesund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim Bdø.... Svvær.... Trmsø Hammerfest.... Vardø Måøy Andre.... Stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.\stat. nr.~~tat. nr.\stat. nr.\stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.\stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.istat. nr : ' O O 9 79 ' O 9 6 O O 6 ' , I at... p 77 96! pzss 6 6 s 0 6 ;:===6=s=I=.,...,6= I uken j 6! MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tnn vi summen av utførseen ver de enkete tsteder ikke atid stemme med taene fr «i at». Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag ver et tsted heer ikke atid stemme med taene fr utførseen i at av vedkmmende varegruppe ver tstedet. Frssen Frssen Rund Rund~ Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frssen Frssen Frssen Frssen Frssen F:ssen Frssen Frssen Satet sid sid frssen frssen frssen frssen frssen frssen rund frsseu e. kjøt e. kjøt hyse trske sei steinbit uer sid fiet fiet trskeeers g i at aks kveite makre makre pigghå håbrann frssen fisk i at fiet, fiet fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers i at fisk i at brising størje fisk hyse eers TOLLSTEDER 0 Fredrikstad 06 Os Kristiansand.... Egersund... Stavanger Kpervik Ha.gesund Bergen Frø Åesund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim... Bdø.... Svvær.... Trmsø Hammerfest.... Vardø Måøy Andre.... =Iu::ke_n_.. ~ ~~! 0 ~~~~~~~~~~~~~~6~ Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.jsrat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. st;:onr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.,stat. nr. Stat. nr i =~ s== ' ~ 0 ' _ t I O ' ' I at... j6 IS i 6! 7~ f0 i! 69j6 60 S~I c :n 0 :: :;t ~U' :"" :: () < ()... _" ~ "' erc

15 :n 0 :J s ~ Y' :' :J < C> ~...>.. 0' ,y. TOLLSTEDER Stavanger Kpervik Haugesund.... Bergen Frø Åesund.... I uken... TOLLSTEDER Stat. nr. Stat.nr. _S_t_at.nr. Stgj0nr. St;itr. stg~0nr. Stat. nr. Stat... 0, ; O n_r ' ni zj ! 9 : s.. i ; ; i O UJ E ~ ! 67, 9 6i ( ; ! 66 ' Satet Satet Satet Satet Satet Annen Kipp Kipp Kipp Haitran Vetenstrsid bank isands sid sid satet Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk fisk fisk fisk Røykt Hum~ Reker Seje, Sid g høgv. Medisin nærvårsid i at tran, je g sid sid eers i at fisk trsk sei eers trsk ange eers sid mer rå je, hd. tran tran x 9x 9x 9x 9x 9x6 9x7 9x 0x 0x 0x 0x 0 00 ~ II_S_tat.nr. _S_t_at.nr.S_t_at.Ir. Stgj0nr.ISta_t_. nr. Stat.nr.~~0~ ~r7stat.nr.istat.nr. Stat.nr.IIStat.nr.IStat.nr. t. 0. t , = = : = = = = ~! 6 ; i 0 ; 09 ' ,0, z i s 9 6! Industri' Raff. etc. Herme Herme Annen Mid Annen Fiske Fisk, sid Spesia~';)~ ~!Skadyr Fiske Annet Tang R:~. tran, b. ~r~n sjødyr tisk tisk Kippers sid Meke dags fiske herme i hav be ~ ~. herme Side ever fiske g ~tjenig Ra_ seg avf. a t g fiske brising småsid herme herme herme tikk knserv. handet ~ ~ d tikk me me me tareme ti men skinn tran, je ' jer røykt tikk tikk tikk i at sid J:j d ~z neske 0 x x x ~ ~.::~ x x x x6 x7 føde x9 x : Stat. nr. Stat. nr. Stat. tj.t. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Sti~.fr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. S; t.x Stf~ 0 nr. Stat. nr.istat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr j00 7 ~~ : I at... s 7 I I 9! 0 ss 07 ss6 7 s9 90! I uken Fredrikstad 06 Os Kristiansand.... Egersund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim Bdø.... Svvær.... Trmsø Hammerfest.... Vardø Måøy Andre.... I at... 0 Fredrikstad Os.... 'i Kristiansand.... Egersund.... Stavanger.... Kpervik Haugesund.... Bergen Frø Åesund.... Mde.... Kristiansund.... Trndheim Bdø.... Svvær.... Trmsø Hammerfest.... Vardø Måøy Andre....

16 A.s Finnmark g NrdTrms Fiskeindustri FNOTRO kjøper fieter g freder ae srter fisk g fiskeprdukter på våre mderne fryseri g fiskeindustrianegg VARDØBÅTSFJORD BERLEVÅG MEHAMN KJØLLEFJORD HONNINGSVÅG SKJERVØY Hvedkntr Hnningsvåg Tf. * Teegramadresse: Industriseskap TRONDHEIM Ledende megerfirma i fersk fisk Eksprt av frssen aks Teefner: Sentrabrd 7 (injer)riksteefn 7 Krsnes big 0 Lehn big 77 Teegramadresse: OKEY, Trndheim Fiskeredskaper fr A/s Dyrkrnaneggene Snøre, nt & fiskegarnfabrikk AALESUND hav g n rdfiske BRØDR. AARSÆTHER Afs AALESUND Teefn 7 Teex Teegram BAARS Prdusent g eksprtør av: Tran Satfisk Kippfisk Tørrfisk Fiet Reker Hermetikk Rgn Sid p R I V A T B A N K E N Afs AALESUND TELEFON TELEGRAMADR.: PRIVATBANK TELEX AALESUND FILIALER: SYKKYLVEN g SPJELKAVIK ~AS ~ snørent Teefnsentra ALES UND Teegr.adr.: «MITTETGARN» A.s Jhn Griegs Bktrykkeri, Bergen