Lønnsomhets undersøkelser

Transkript

1

2

3 Sf~idi~e~t'trcttct ~itf»i~~t ) BUDSJETTNEMNDA FOR FISKERINÆRINGEN Lønnsmhets undersøkeser fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer ver 40 ft, sm bn,tkes tifiske året rundt REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1976

4

5 3 FORORD Budsjettnemnda fr fiskenæringen framegger med dette resutatet fra sine ønnsmhetsundersøkeser fr 1973 fr «vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt». Undersøkesene er basert på regnskaper fra eiere av et utvag av sike fartøyer. Sike ønnsmhetsundersøkeser har Budsjettnemnda fretatt fr samtige år fra g med Resutatene er hvert år bitt framagt fr frhandingspartene- staten g Nrges Fiskarag- i de årige frhandingene m støtte ti fiskenæringen i frm av freøpige medinger. Resutatene fr de t første årene er ikke bitt ffentiggjrt på grunn av at fartøyutvagene da var reativt små. Fr senere år har undersøkesene fått et så strt mfang at Budsjettnemnda med samtykke av partene i fiskerifrhandingene har funnet at resutatene bør gjøres ffentige. Fr 1968 utarbeidet g prduserte nemnda en sik meding fr første gang. Denne meding fr 1973 sm nå pubiseres, bygger på resutatene i den freøpige meding sm be fremagt fr frhandingspartene i mars/apri Den er imidertid ført a jur med regnskapsmateriaet sm er mttatt g/eer bearbeidet etter at arbeidet med den freøpige meding be avsuttet. Da en frhdsvis str ande av regnskapsmateriaet fr 1973 be mttatt/bearbeidet etter at arbeidet med den freøpige meding be avsuttet, er det fr nen fartøygrupper ti des betydeige avvik i resutatene i de t medinger. De D «Driftsresutater Tabeverk» utgjør hveddeen av den freiggende meding. Fr å ette frståesen av dette tabemateriaet, er det innedningsvis i medingen (De A) gitt en summarisk frkaring av ende av det tekniske ppegget. I de C g B er det gitt et krtfattet sammendrag av henhdsvis driftsresutatene g fisket De E innehder de viktigste beregningsprinsipper g definisjner sm er brukt i undersøkesen.

6 4 Den presentasjnsfrm sm er beskrevet i fregående avsnitt skier seg ne fra den sm be brukt ved pubiseringen av tidigere medinger. Utfrmingen av seve tabeverket i ønnsmhetsundersøkesen, er derimt bare uvesentig endret fra de tre fregående års medinger. Den dagige eder av Budsjettnemndas ønnsmhetsundersøkeser fr fiskefartøyer ver 40 ft har fra august 1972 ti august vært knsuent Arne Nre, Fiskeridirektratet. Han edet gjennmføringen av seve ønnsmhetsundersøkesen fr Siden august 1974 har knsuent Gunnar Nybø, Fiskeridirektratet, edet arbeidet med ønnsmhetsundersøkesene fr fiskefartøyer ver 40 ft. Han har stått fr arbeidet med denne endeige meding. Os/Bergen, februar 1976 Erik Hmb Per L. iviiete

7 5 INNHOLD A. Innedning..... Budsjettnemndas ppnevning, mandat g arbeid Avgrensning av fartøymassen FartØygrupperingen i 1973-undersøkesen Kartegging av fartøymasse Presentert utvag.... Side O O B. Fisket i Sammendrag.... C. Driftsresutater Sammendrag D. Driftsresutater Tabeverk.... ~~b~)~i?~ ~t~7 f~~~~~~~~~.~j~~~t.e.~s.f:~~~.~~.s~~~~~~~:.... Gruppering etter fartøyenes driftsfrm. Tabe D 28 - D Sammenveide tabeer. Tabe D 52 - D ~~ee1t~~1ta-b~~~.... A vskrivningsprsenter. Tabe D 94 - D E. Beregningsprinsipper g definisjner m.v..... FartØygrupper Driftsintensitetsmå Inntekter Kstnader Lønnsevne Beregnet arbeidsgdtgjørese ti mannskapet Lttutbetaing i at g pr. årsverk Bkførte avskrivninger pr. fartøy Spredningsmå...,.... a) Estimert standardavvik fr massen.... b) Estimert standardavvik på gjennmsnitt...,. 10. Matematiske uttrykk fr størreser beregnet i ønnsmhetsundersøkeser Merknader ti beregningene av enkete gjennmsnittsdata Oppgaves~jemaer brukt i ønnsmhetsundersøkesen fr F. Suttmerknad

8 6 Tabeinnhd Side A. Innedning O Tabe A. Fartøygruppering etter regin g størrese A 2. Kartagt masse av heårsdrevne fartøyer frdet etter regin g størrese A 3. Fartøygruppering etter driftsfrm A 4. Kartagt masse av heårsdrevne fartøyer ver 40 ft frdet etter fyke g fiskeri C. Driftsresutater Sammendrag Tabe C. Sammendrag driftsresutater 1972 g C 2. Hvedta fr de enkete fartøygrupper etter regin g størrese 1972 g C 3. Hvedta fr de enkete fartøygrupper etter driftsfrm D. Driftsresutater Tabeverk Gruppering etter fartøyenes hjemstedsfyke g størrese Tabe D. Fartøyer i størresen ft fra Finnmark D 2. Fartøyer i størresen ft fra Finnmark D 3. Fartøyer i størresen ft fra Finnmark D 4. Fartøyer i størresen 140 ft g ver fra Finnmark D 5. Fartøyer i størresen ft fra Trms D 6. Fartøyer i størresen ft fra Trms D 7. Fartøyer i størresen ft fra Trms D 8. Fartøyer i størresen ft fra Nrdand D 9. Fartøyer i størresen ft fra Nrdand D 10. Fartøyer i størresen ft fra Nrdand D 11. Fartøyer i størresen ft fra Trøndeag D 12. Fartøyer i størresen ft fra Trøndeag D 13. Fartøyer i størresen ft fra Møre g Rmsda D 14. Fartøyer i størresen ft fra Møre g R'msda D 15. Fartøyer i størresen ft fra Møre g Rmsda D 16. Fartøyer i størresen 140 ft g ver fra Møre g Rmsda D 17. Fartøyer i størresen ft fra Sgn g Fjrdane D 18. Fartøyer i størresen ft fra Sgn g Fjrdane D 19. Fartøyer i størresen ft fra Sgn g Fjrdane D 20. Fartøyer i størresen ft fra Hrdaand D 21. Fartøyer i størresen ft fra Hrdaand D 22. Fartøyer i størresen ft fra Hrdaand D 23. Fartøyer i størresen 140 ft g ver fra Hrdaand D 24. Fartøyer i størresen ft fra Rgaand D 25. Fartøyer i størresen ft fra Rgaand D 26. Fartøyer i størresen ft fra Rgaand D 27. Fartøyer i størresen ft fra Sørand/Østand

9 7 Gruppering etterfartøyenes dr!ft~frm Tabe D 28. Skrei-, vårtrsk- g seifiske m.v. Fartøyer i størresen ft fra Finnmark....' D 29. Skrei-, vårtrsk- g seifiske m.v. FartØyer i størresen40-59 ft fra Trms 65 D 30. Skrei-, vårtrsk- g seifiske m.v. Fartøyer i størresen ft fra Nrdand D 31. Bankfiske med kmbinasjner i Nrd-Nrge. FartØyer i størresen 40 ft g ver D 32. Diverse fiskerikmbinasjner i Trøndeag. Fartøyer i størresen på 40 ft D 33. D 34. D 35. D 36. D 37. D 38. D 39. D 40. D 41. D 42. D 43. D 44. D 45. D 46. D 47. D 48. D 49. D 50. D 51. g ver Ren reketråing i Nrd-Nrge. Fartøyer i størresen ft Reketråing med kmbinasjner i Nrd-Nrge. Fartøyer i størresen ft Snurrevad med kmbinasjner i Møre g Rmsda. FartØyer i størresen ft Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda. FartØyer på 50 ft g ver Pigghåfiske med kmbinasjner i Sgn g Fjrdane. FartØyer i størresen 40 ft g ver Tråing etter industrifisk m.v. i Hrdaand, Bergen g Rgaand. Fartøyer i størresen 60 ft g ver Ren reketråing i Sør-Nrge. Fartøyer i størresen ft Reketråing med kmbinasjner i Sør-Nrge. FartØyer i størresen ft Brisingfiske m.v. sør fr Stad med fartøyer i størresen ft Lddetråing med kmbinasjner med fartøyer i størresen ft fra Nrd-Nrge Ldde tråing med kmbinasjner med fartøyer i størresen ft fra Sør-Nrge Lddetråing med kmbinasjner med fartøyer på 80 ft g ver fra Sør-Nrge Ringntfiske med fartøyer i størresen ft Ring-ntfiske med fartøyer i størresen ft Ringntfiske med fartøyer i størresen ft Ringntfiske med fartøyer i størresen 140 ft g ver Sidetråere på 200 BRT g ver Hekktråere på 200 BRT g ver Andre fartøyer Sa1nmenveide tabeer D 52. Brisingfisk~ m.v. Hee andet D 53. Lddetråing med kmbinasjner. Hee andet D 54. Ringntfiske med fartøyer på 80 ft g ver. Hee andet D 55. Ae tråere på 200 BRT g ver. Hee andet D 56. Ae fartøyer sm drev «sidefiskerier». Hee andet D 57. Ae fartøyer sm drev <<trskefiskerier>>. Hee andet D 58. Fartøyer i størresen ft. Hee andet D 59. Fartøyer i størresen ft. Hee andet D 60. FartØyer i størresen ft. Hee andet D 61. FartØyer i størresen 140 ft g ver. Hee andet D 62. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Finnmark D 63. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Trms D 64. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Nrda:.d D 65. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Trøndeag D 66. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Møre g Rmsda D 67. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Sgn g Fjrdane D 68. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Hrdaand g Bergen

10 8 D 69. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Rgaand D 70. Ae fartøyer på 40 ft g ver fra Sørand/Østand D 71. Ae fartøyer på 40 ft g ver. Hee andet Spredningstabee Tabe D 72. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter kjenningsengde. Gjennmsiig J9enningsengde. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese... I O D 73. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter fartøyenes byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 74. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrens byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. FartØygruppering etter hjemstedsfy}ke g størrese D 7 5. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrstyrke. Gjennmsnittig mtrstyrke i gruppene. FartØygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 76. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter driftstid i dager. Gjennmsnittig driftstid i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 77. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter anta årsverk utført m brd. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 78. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter arbeidstid m brd. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 79. Anta fiskefartøyer frdet etter kjenningsengde. Gjennmsnittig kjenningsengde i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm D 80. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter fartøyenes byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 126 D 81. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrens byggeår. Gjennmsnittig byggeår i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 128 D 82. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter mtrstyrke. Gjennmsnittig mtrstyrke i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 130 D 83. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter driftstid i dager. Gjennmsnittig driftstid i gruppene. fartøygruppering etter driftsfrm 132 D 84. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter anta årsverk utført m brd. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm 134 D 85. Anta fiskefartøyer i de enkete grupper frdet etter arbeidstid m brd. Gjennmsnitt i gruppene. FartØygruppering etter driftsfrm D 86. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae bruttinntekter. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 87. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae kstnader. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 88. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ønnsevne pr. årsverk. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese D 89. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter fiskertt. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter hjemstedsfyke g størrese 146 D 90. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae bruttinntekter. Gjennmsnitt i gru p pene. Fartøygruppering etter driftsfrm 148 D 91. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ttae kstnader. Gjennmsnitt i gruppene. FartØygruppering etter driftsfrm. 152

11 9 D 92. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupper frdet etter ønnsevne pr. årsverk. Gjennmsnitt i gruppene. Fartøygruppering etter driftsfrm. 154 D 93. Anta fartøyer i de enkete fartøygrupperinger frdet etter fiskertt. Gjennmsnitt i gruppene. FartØygruppering etter driftsfrm Avskrivningsprsenter Tabe D 94. Beregnede g bkførte avskrivninger i prsent av gjenanskaffesesverdi. Grupperingsmåte: hjemstedsfyke g størrese D 95. Beregnede g bkførte avskrivninger i prsent av gjenskaffesesverdi. Gr upperingsmåte: driftsfrm (fiskeri) E. Beregningsprinsipper g definisjner Tabe E. Benyttede avskrivningssatser fr fiskefartøyer i Budsjettnemndas ønnsmhetsundersøkeser

12 10 A. INNLEDNING. BUDSJETTNEMNDAS OPPNEVNING, MANDAT OG ARBEID Sm et edd i meggingen i frhandingene m statsstøtte ti fiskenæringen be det i 1964 inngått en hvedavtae fr fiskerinæring mem Nrges Fiskarag g staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtaen be underskrevet av partene den I hvedavtaen heter det i 5: «B eregningsmateriae. Departementet nedsetter en budsjettnemnd fr fiskenæringen med representanter fr næring g myndighetene. Nemnda ska ha ti ppgave å egge statistisk g annet materiae best muig ti rette fr frhandingene. Det nærmere mandat fr nemnda utfrmes av departementet i samråd med Nrges Fiskarag. Det ska tas sikte på å stie pp årige ttaregnskap g ttabudsjett fr næringen. Departementet vi i samråd med Nrges Fiskarag sørge fr å utrede spørsmået m beregningen av ønnsevnen under nrmae fangstfrhd fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt. Departementet vi videre i samråd med Nrges Fiskarag få gjennmført best muige driftsøknmiske undersøkeser fr et representativt utvag av sike fartøyer». Den nåværende budsjettnemnd er ppnevnt av Fiskeridepartementet Sm medemmer av Budsjettnemnda er ppnevnt: Byråsjef Erik Hmb, Statistisk Sentrabyrå, frmann. Byråsjef Inger Kastrud, Fiskeridepartekmentet. Underdirektør Per L. Miete, Fiskeridirektratet. Avdeingssjef Steinar Sandvik, Nrges Fiskarag. Fisker Rad Osen, Nrges Fiskarag.

13 11 Sm varamenn har Fiskeridepartementet ppnevnt: Knsuent Bjørn Brch man, Fiskeridepartementet, fr byråsjef Kastrud. Kntrsjef Arthur Hm, Fiskeridirektratet, fr unde~direktør P. L. Miete. Fisker Kåre Mikasen, Nrges Fiskarag, fr fisker Rad Osen. Budsjettnen1nda hadde de samme medemmer gså under gjennmføringen av seve Iønnsmhetsundersøkesen fr Sm varamann fr byråsjef Kastrud var da ppnevnt knsuent Leif H. Bergsøkken, Fiskeridepartementet, mens Eivind Be, Nrges Fiskarag, var varamann fr fisker Rad O Isen. Budsjettnemnda fr fiskenæringen er gitt føgende mandat: «Budsjettnemnda ska ha ti ppgave å egge statistisk g annet materiae best muig ti rette fr frhandingene m statsstøtte ti fiskenæringen. Hvert år ska nemnda egge fram:. Resutatene av driftsøknmiske undersøkeser fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fiskefartøyer sm driver heårsfiske. 2. Ttaregnskap g ttabudsjett fr fiskenæringen. Det frutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eer etter anmdning fra Fiskeridepartementet eer Nrges Fiskarag gså ska kunne egge fram annet materiae sm kan være av betydning fr frhandingene.» Det dagige arbeidet med de driftsøknmiske undersøkeser sm er nevnt i pkt. i mandatet, er veratt ti Fiskeridirektratet, Fiskeriøknmisk avdeing. Denne avdeing fungerer sm sekretariat fr nemnda i frbindese med de driftsøknmiske undersøkeser. I den anedning har kntret hitti fått seg tidet 5 stiinger sm er knyttet ti Budsjettnemndas arbeid - 3 saksbehanderstiinger g 2 assistentstiinger. I frbindese med spesiee arbeider er det dessuten nyttet ende sakkyndig hjep utenm sekretariatet. Videre har Nrges Fiskarag ytt verdifu bistand under innsamingen av regnskapsdata m.v. Statistisk Sentrabyrå har stått fr det vesentigste av arbeidet med det i mandatets pkt. 2 nevnte ttaregnskap fr fiskenæringen. Sike regnskaper har vært utarbeidet fr hvert år fra g med 1965.

14 12 2. AVGRENSNING A V FARTØYMASSEN. De driftsøknmiske undersøkeser ska, sm nevnt innedningsvis, mfatte «vanig gdt drevne g ve utstyrtt: fartøyer sm brukes ti fiske året rundt». I den pubiserte meding fr 1968 er det gitt en nærmere mtae av de vurderinger sm Budsjettnemnda a ti grunn fr sine besutninger med hensyn ti hvike fartøyer g fiskerier/fiskerikmbinasjner ønnsmhetsundersøkesene burde mfatte. Fr dem sm er spesiet interessert viser en ti denne medingen. Av de retningsgivende, men sm mtat i 1968-medingen, ikke het ufravikeige krav Budsjettnemnda har satt ti fartøyene fr å kmme med i undersøkesene, kan nevnes at fartøyene i undersøkesesåret må: ) Ha dtevet fiske i minst 30 uket i åtet. 2) Ha mtt ikke edte enn 25 åt. 3) Ha dtevet nætmete spesifisette fisketiet eetjisketikmbinasjnet. Fr hvert av disse fiskerier eer fiskerikmbinasjner har en satt sm tieggsfrutsetning at fartøyene a) har det utstyr g den mtrstyrke sm er vanig fr vedkmmende fiskeri eer fiskerikmbinasjn, b) er fra et bestemt gegrafisk mråde, g c) er i en bestemt størreseskategri. Budsjettnemnda fant det dessuten mest hensiktsmessig å knsentrere undersøkesen i første mgang ti fartøyer ver 40 ft. Fra g med 1974 fretas det gså en egen undersøkese fr fartøyer under 40 ft. Resutatene av denne vi senere bi gjengitt i en egen meding. Av fere grunner har en i de seneste 3 års undersøkeser måttet empe ende på de kravene sm er skissert venfr. Den viktigste årsaken ti dette er at Budsjettnemnda fran 1971-undersøkesen fant å vie utvide bearbeidingen av dataene ti å mfatte t frskjeige grupperinger av materiaet. Dette ska en kmme tibake ti under mtaen av grupperingen av materiaet. Lempingen på de venfr skisserte krav mfatter b. a. pkt. 2. Lempingene har vanigvis skjedd når det har vært rimeig å anta at vedkmmende mtrtype har hevdet seg bra innen et fiskeri, sev m mtrens ader har verskredet 25 år. Fra g med 1972-undersøkesen har en gså funnet å måtte empe ende på kravet m minst 30 ukers driftstid fr fartøyer innen enkete driftsfrmer. Dette gjeder driftsfrmer hvri inngår fiskerier sm det i større deer

15 13 av året har vært frbud mt å drive i bestandsbevarende øyemed. De fangststpper sm har fugt av dette må antas å ha medført en nedgang i driftstiden fr hee grupper av fartøyer med vedkmmende driftsfrmer. Tabe A. FARTØYGRUPPERING ETTER REGION OG STØRRELSE. Fartøy- Fartøystørrese Fyke/regin gruppe ft (hvr fartøyer er registrert) I Finnmark g ver Trms g ver Nrdand g ver Trøndeag g ver Møre g Rmsda g ver Sgn g Fjrdane g ver Hrdaand g Bergen g ver Rgaand g ver Sørand/Østand g ver

16 14 Det er vesentig innen ntfiskeriene etter de peagiske fiskearter at en str ande av fartøyene ikke nådde pp i en driftstid på 30 uker. I undersøkesen har en her tatt med fartøyer med driftstid på ned ti 25 uker. Fra g med 1972 er kravet i pkt. 3 på det nærmeste brtfat, idet fartøyer sm ikke har drevet de «nærmere spesifiserte fiskerier eer fiskerikmbinasjner» er samet i en egen gruppe (028). 3. FARTØYGRUPPERINGEN I 1973-UNDERSØKELSEN. I de medinger sm er pubisert fra nemnda fra undersøkesesårene 1968 ti g med 1970 be ønnsmheten presentert fr grupper av fartøyer sm hadde ensartet drift etter de kriterier sm er beskrevet venfr. Denne grupperingsmåte er strt sett bitt behdt gså i 1973-medingen, g disse gruppene er nærmere beskrevet i tabe A3. Sm nevnt pprettet nemnda før 1971-undersøkesen en ny grupperingsfrm sm brukes i tiegg ti den vist i tabe A3. Fartøyene be her inndet etter hjemstedsfyke g fartøystørrese. Denne grupperingsfrm er beskrevet i tabe A. Tabe A2. BUDSJETTNEMNDAS MASSE AV HELÅRSDREVNE FARTØYER I 1973 FORDELT ETTER REGION OG STØRRELSE Størresesgrupper Ttat Anta Anta Anta Anta Områder anta fartøyer fartøyer fartøyer fartøyer fartøyer mem mem mem 140 ft g ver ft ft ft Finnmark Trms Nrdand Trøndeag Møre g Rmsda Sgn g Fjrdane Hrdaand Rgaand Agder g Øst I at

17 15 4. KARTLEGGING A V FARTØYMASSE. Tabe A3. Fartøy- størrese ft/brt Fartøygruppe Det har hee tiden vært Budsjettnemndas ppfatning at en ikke på en tifredsstiende måte har kunnet freta den utvegese av fartøyer sm hvedavtaen beskriver uten at en frut fr de driftsøknmiske undersøkesene fretar en undersøkese av ae fartøyer ver 40 ft. Den frundersøkesen- gjerne kat karteggingen- har sm siktemå å bringe på det rene hvike fartøyer sm ska inngå i de driftsøknmiske undersøkesene, g den har vært gjennmført hvert annet år. Frut fr Budsjettnemndas driftsøknmiske undersøkeser fr 1972 be det høsten 1972 fretatt en kartegging av driftsfrm~ne i fisket. Utgang- FARTØYGRUPPERING ETTER DRIFTSFORM. Fiskeri/fiskerikmbinasjner /fyker Skrei-, vårtrsk-, seifiske g snurrevad. Eventuet gså andre fiskerier (unntatt rekefiske) i mindre grad. Finnmark. 002 Trms. 003 Nrdand g ver Bankfiske med kmbinasjner. Redskapstypen skue pprinneig være hvedsakeig ine, men er nå utvidet ti å mfatte garn g trå (etter fisk); det siste bare i kmbinasjner. Finnmark, Trms g Nrdand. Diverse fiskerikmbinasjner, f. eks. sid, trsk, sei, aks sv., men ikke reke. 005 Nrd- g Sør-Trøndeag. Finnmark, Trms, Nrdand g Nrd- g Sør-Trøndeag Ren reketråing. 007 Reketråing med kmbinasjner. Møre g Rmsda. 008 Snurrevad med kmbinasjner. (Fartøyer ver 50 ft børnesten - uteukkende ha drevet snurrevad.) g ver Møre g Rmsda. Kyst- g bankfiske med kmbinasjner. (Eks. sidefiske med garn, hjeping, seifiske, pigghåfiske, fiske etter rundfisk, kveitefisk g fiske etter industrifisk. Både garn, ine g trå kan være benyttet.) g ver Pigghåfiske g pigghåfiske med kmbinasjner. (Det er ikke ahsutt nødvendig at fiske etter pigghå har vært drevet.) Sgn g Fjrdane.

18 16 Tabe A3. (frts.) Fartøy- Fartøygruppe størrese Fiskeri/fiskerikmbinasjner /fyker ft/brt g ver Sidetrå, ren eer kmbinert med tråing etter fisk, industrifisk g reker. Dessuten gsx hjeping, inefiske g andre fiskerier. Hrdaand, Bergen g Rgaand gver Hrdaand g sørver. Ren reketråing. 013 Reketråing med kmbinasjner - gså de fartøyer sm har drevet bare industritråing, eventuet i kmbinasjner med makrefiske passeres her. Ntfiske etter brising, mussa g småsid m. v Nrd fr Stad. 015 Sør fr Stad. Lddetråing med kmbinasjner. 016 Nrd-Nrge (Finnmark, Trms, Nrdand g Trøndeag) g ver Nrd-Nrge (Finnmark, Trms, Nrdand g Trøndeag) Sør-Nrge (f..m. Møre g Rmsda) g ver Sør-Nrge (f..m. Møre g Rmsda) Hee andet Hee andet g ver Ringntfiske etter sid, dde g makre. Hee andet. Hee andet. 024 Ae Line- g garnfiske på Grønand g New-Fundand (dvs. de aer største inefartøyene- Grønandsfåten). Møre g Rmsda. 025 Tråing - hee andet. 200 BRT g ver Sidetråere. 026 Hekktråere. 027 Fabrikktråere. 028 Heårsdrevne, men ikke Budsjettnemndas fartøyer. (Disse har drevet vesentig fiske på heårsbasis, men faer ikeve ikke innenfr Budsjettnemndas rdinære fartøygrupperinger.) spunktet fr denne kartegging var ister ver fartøyer ver 40 ft sm var registrert i registeret ver merkepiktige fiskefartøyer pr. september Y72. Da Budsjettnemnda ikke har hatt anedning ti å freta ny kartegging i 1973, har en vært henvist ti å bygge på 1972-karteggingen gså i En har derfr antatt at ae fartøyer sm var heårsdrevet i et bestemt fiske i

19 , gså var det i Dessuten har en antatt at ae fartøyer sm be registrert i periden fra karteggingstidspunktet i 1972 ti begynnesen av jui 1973, var heårsdrevet i Av de t nevnte kategrier av fartøyer var registrert i register ver merkepiktige fiskefartøyer i nvember 1973, g disse har en regnet sm Budsjettnemndas masse av heårsdrevne fiskefartøyer i Denne framgangsmåte har nødvendiggjrt en s~ønnsmessig fastsettese av driftsfrmen fr et mindre anta fartøyer (88), se tabe A4 «Ukdet 1973». 5. PRESENTERT UTVALG. Driftsresutatene gjengitt i denne meding bygger på 664 reviderte fartøyregnskaper. Dette er 33% av de 2 0~6 fartøyene sm Budsjettnemnda fr fiskenæringen ba m å få regnskaper fr rundt juetider 'Oppsutningen m undersøkesene har betydning i den grad de sikrer undersøkese nes påiteighet. Det er naturigvis en større sjanse fr at gjennmsnittstaene, sik de er presenterte i undersøkesen, ska bi påiteige hvis det er mange i en gruppe sm sender inn regnskaper enn m det er få.

20 Tabe A4. BUDSJETTNEMNDAS MASSE AV FARTØYER I 1973 INNDELT ETTER FYLKE OG DRIFTSFORM. Fyke Finnmark... Trms... Nrdand... Nrd-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre g Rmsda... Sgn g Fj... Hrdaand... Rgaand... Vest-Agder... Aust-Agder.. Teemark... Vestfd... Buskerud... Akershus... Os... Østfd... Budsjett- i nemndas masse 1973 Anta fartøyer O O Fartøygrupper Kdet ] Ukdet I at ] I at I at I at c ~

21 Tabe A4. (frts.). Budsjettnemndas Fyke masse Fartøygrupper 1973 Anta fartøyer Finnmark Trms Nrdand Nrd-Trøndeag Sør-Trøndeag Møre g Rmsd Sgn g Fj Hrdaand Rgaand Vest-Agder Aust-Agder Teemark... O Vestfd Buskerud Akershus Os Østfd Kdet I Ukdet I at I I at I I at I at

22 20 B. FISKET SAMMENDRAG Fangstutbyttet av de nrske fiskeriene var i ,7 mi. tnn. Dette er tnn mindre enn 1972 g ve tnn mindre enn rekrdåret I de memiggende år var fangstutbyttet føgende: 1968: 2,6 mi. tnn 1969: 2,2 mi. tnn 1970: 2,7 mi. tnn 1971: 2,8 mi. tnn 1972: 2,9 mi. tnn Den samete førstehåndsverdi av den iandbt akte 'ang stmengde utgjrde 990 mi. kr. Regnet i verdi var fangstutbyttet i 197~~ det største sm innti ea var ppnådd. Økningen i frhd ti 1972 var 23% eer 373 mi. kr. Nedgangen i tta fangstmengde i 1973 skydes nedgangen av ppfisket kvantum av dde, trsk g sardinea. De peagiske fiskerier, dvs. fangst av dde, sid, brising, makre, tbis, partrsk g kmue ga i 1973 samete andinger i Nrge på mi. tnn mt mi. tnn i 1972, en nedgang på 0,7% eer 16 mi. tnn. Det var en kraftig økning i ppfisket kvantum av makre, sm ppveiet mye av den stre ne~gangen av dde. Av kvantumet gikk ca. 95% ti den ~jemige me- g jeindustri. Førstehåndsverdien i 1973 av de peagiske fiskerier var på 877 mi. kr., en økning på 325 mi. fra året før. At det ti des samme ppfiskete kvantum ga en sik økning i verdi skydes de høye internasjnae fiskemespriser i 1973, i mtsetning ti svake priser i første havår av Fangstutbyttet av nrdsjøsid var i 1973 det samme sm året før, ca tnn, mens førstehåndsverdien be dbet. Vintersidfisket var gså i 1973 frbudt, g et begrenset prøvefiske resuterte i en ttafangst på ca. O tnn. Utbyttet av fisket etter feitsid g småsid gikk ned ti henhdsvis g 800 tnn. Resutatet av brisingfisket var tnn, sm er en iten nedgang fra Etter en nedgang i pris g ppfisket kvantum i 1972 i frhd ti 1971, økte andingene av makre i 1973 medver 100% samtidig sm førstehåndsprisen ti fisker økte med 40% i 1973.

23 21 Fangsten av trsk, trskeartet fisk g øvrige viktige knsumfisksrter utgjrde ti sammen tnn (råfiskvekt) mt tnn i Av trsk be det andet tnn mt tnn i 1972, en nedgang på 29%. Trskefisket ved Vest-Grønand er bitt ytterigere sterkt redusert. Både ttafangsten g Nrges ande sank med ca. 50% i Etter en nedgang i trskefiskeriene i Barentshavet årene var det en markert ttaøkning i 1973, mens fr Nrges vedkmmende en markert nedgang i ppfisket kvantum. Prisene på trsk var høyere enn året før. Det var gså i 1973 str etterspørse etter sattrsk ti eksprt g ti kippfiskprduksjn, henhdsvis 40,8 g 14,4% av ttat kvantum. Den gjennmsnittige førstehåndspris fr trsk ti fisker Økte med 15,8% fra Av knsumfisk utenm trsk be det i 1973 andet tnn, tnn mer enn i Seikvantumet km pp i tnn, sm er itt mindre enn Av hyse be det fanget tnn, sm er tnn mer enn Grunnen ti den stre økningen i kvantum var øket innsats i hysefisket. Landingene av brsme, ange g båange nådde pp i tnn, sm er tnn mer enn i var regnet sm et av de beste år i bankfiskets histrie. Fr de nevnte fiskesrter var prisutvikingen økende, med ti des stre variasjner. Fr sei økte gjennmsnittsprisen ti fisker med ca. I%, fr hyse 32%, mens fr brsme, båange g ange var økningen henhdsvis på hee 60, 99 g 66%, etter en nedgang på prisen i De ttae fangstinntekter fr fåten Økte sm nevnt med 23% fra 1972 ti Kstnadene i samme peride økte gså kraftig, men førstehåndspriserie ti fisker har mer enn kmpensert denne økning i kstnadene. Ttaregnskapet fr 1973 viser såedes at den ttae arbeidsinntekt i fiskenæringen, sm er brutt fangstinntekter fr førstehånd, redusert med ae kstnader på drift g kapita, herunder frrentning av egenkapita, gikk pp fra 719 mi. kr. i 1972 ti 108 mi. kr. i 1973, en økning på 54%. De tisvarende ta fr 1972 viste en nedgang på 12,5%.

24 22 C. DRIFTSRESULTATER SAMJ\1ENDRAG Lønnsmhetstaene i denne meding bygger på ppysninger fra 664 reviderte fartøyregnskaper fr Det tisvarende anta i 1972 var 719. De utgjør henhdsvis 33% g 35% av samtige heårsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft i disse t årene. Både ønnsevnen g arbeidsgdtgjøresen pr. årsverk fr fartøyer ver 40 ft var i 1973 den høyeste sm har vært måt siden Budsjettnemnda begynte sine ønnsmhetsundersøkeser i Lønnsevnen pr. årsverk be nesten frdbet fra 1972 ti1973, idet den økte fra kr ti kr Det bør her imidertid understrekes at 1972 var et år med reativt av ønnsevne pr. årsverk. ArbeidsgdtgjØresen pr. årsverk Økte fra kr i 1972 ti kr i Den sterke økningen i ønnsevnen pr. årsverk fra 1972 ti 1973 skydes hvedsakeig en tre-dbing av ønnsevnen pr. årsverk fr ringntsnurperne (fra kr ti kr ). Også de øvrige fartøygrupper sm drev «sidefiskerier» hadde økning i ønnsevnen pr. årsverk fra 1972 ti Økningen var særig str fr de fartøygrupper sm vesentig drev industritråing i Nrdsjøen (gruppe 011) g ddetråing. Også fartøyene sm drev «trskefiskerier» i 1973 hadde i gjennmsnitt en betydeig økning i ønnsevnen pr. årsverk sammenignet med Økningen var ikeve av mindre mfang enn fr fartøyer sm drev «sidefiskerier». Om ag havdeen av fartøygruppene (etter driftsfrm) sm drev «trskefiskerier», hadde en økning i ønnsevnen pr. årsverk fr 1972 ti Samtige fartøygrupper sm drev «trskefiskerier» fra Sør-Nrge g Trøndeag hadde en økning i ønnsevnen, mens et ferta av de tisvarende fartøygrupper fra Nrd-Nrge hadde nedgang. Fra denne de av andet hadde bare kystfiske etter trskeartet fisk i Finnmark samt brisingfisket en økning i ønnsevne pr. årsverk. Høyest ønnsevne pr. årsverk i 1973 hadde ringntsnurperne g særig da de største av dem. Også bankinebåtene fra Nrd-Nrge, pigghåine fra Sgn g Fjrdane, samt industri-/ddetråbåtene fra Vestandet (gruppe O 11 g O 19) hadde en ønnsevne pr. årsverk ver gjennmsnittet. Laveste ønnsevne pr. årsverk hadde de større sidetråerne, kystreketråerne, kystfiskefåten i Trøndeag samt fartøyene sm drev brisingfiske med nt på kysten. Ser en på de 9 fiskeridistrikter en nytter i grupperingen var det bare fartøyene fra Nrdand sm i gjennmsnitt hadde en nedgang i ønnsevne

25 23 pr. årsverk. Fartøyene fra Hrdaand g Møre g Rmsda hadde gjennmgående den største økning i ønnsevne pr. årsverk. Høyest ønnsevne pr. årsverk hadde fartøyene hjemmehørende i de fire Vestandsfykene. Særig hadde fartøyene fra Hrdaand g Møre g Rmsda en høy ønnsevne pr. årsverk. Dette har sammenheng med de mange ringntsnurperne sm er hjemmehørende i disse t fyker. Den høye ønnsevne fr fartøyene i de t andre Vestandsfykene skydes hvedsakeig industritråerne i Rgaand g pigghåinebåtene fra Sgn g Fjrdane. Lavest ønnsevne pr. årsverk i 973 hadde fartøyene fra Sørandet/Østandet g Nrdand. Fr andet sm hehet var det de største fartøyene sm gjennmgående hadde den høyeste ønnsevne pr. årsverk i I 1972 var det derimt de mindre fartøyene sm gjennmgående gjrde det best, regnet i ønnsevne pr. årsverk. De fiskerier sm ga høyest ønnsevne pr. årsverk i 973 ga gså gjennmgående høyest arbeidsgdtgjørese g fiskertt pr. årsverk. Et unntak her er de større tråerne, særig hekktråerne, sm ti trss fr en reativt av ønnsevne ga en høy arbeidsgdtgjørese pr. årsverk. Ti sutt i dette sammendraget er det gjengitt 3 tabeer. Tabe C gir et sammendrag av driftsresutatene Tabe C2 gir visse hvedta fra driftsresutatene fr de enkete fartøygrupper etter fyke/størrese i 972 g 973. Tabe C3 gir visse hvedta fra driftsresutatene fr de enkete fartøygrupper etter driftsfrm fr årene

26 24 Tabe C. Fartøygruppe HELE LANDET - ALLE FARTØYER... HELE LANDET ft ft ft ft g ver... ALLE FARTØYER Finnmark... Trms... Nrdand... Trøndeag... Møre g Rmsda... ' Sgn g Fjrdane... Hrdaand, Bergen... Rgaand... SørandfØstand... NOTFISKE ETTER BRISLING, MUSSA, SMÅSILD M.V ft... LODDETRÅLING MED KOMB. RINGNOTFISKE... TRÅLING M/FARTØYER PÅ 200 BRT OG OVER... ALLE «TORSKEFISKERIER» ALLE «SILDEFISKERIER».. DRIFTSRESULTATER HOVEDTALL FOR SAMLEGRUPPER A V GJENNOMSNITT Ttae Driftstid i uker Anta årsverk brutt inn tek ter- krner ,4 39,0 6,2 6, ,5 40,6 3,7 3, ,0 38,0 6,7 6, ,2 35,0 11,9 11, ,8 34,0 17,4 15, ,3 38,4 6,3 6, ,6 36,2 6,8 6, ,6 38,5 5,6 6, ,6 38,9 5,0 5, ,0 38,3 8,9 8, ,8 39,2 8,0 7, ,4 37,3 7,0 6, ,1 41,6 3,8 3, ,1 44,5 2,5 2, ,2 38,0 6,0 6, ,2 33,4 6,5 5, ,6 30,9 11,7 11, ,6 43,2 17,0 18, ,4 40,4 5,4 5, ,3 32,2 10,0 10,

27 OG FARTØYER OG FOR FARTØYER I ALT. PR. FARTØY. Lønnsevne pr. årsverk- krner Ttae kstnaderkrner Oppgitt maksima Arbeidsgdtgj. fiskertt i året- pr. årsverk - krner krner

28 26 Tabe C2. Fartøygruppe 100 Finnmark ft ft ft ft g ver Trms ft ft ft ft g ver Nrdand ft ft ft ft g ver Nrd- g Sør-Trøndeag ft ft ft ft g ver Møre g Rmsda ft ft ft ft g ver 600 Sgn g Fjrdane ft ft ft ' ft g ver. '. 700 Hrdaand/Bergen ft ft ft ft g ver. 800 Rgaand ft ft ft ft g ver 900 Sørand/Østand ft ft ft ft g ver t. DRIFTSRESULTATER HOVEDTALL FOR DE GRUPPERINGSMÅ TE: HJEMSTEDSFYLKE GJENNOMSNITT Ttae Driftstid i Anta bruttinntekter - uker årsverk krner ,9 39,2 4,5 4, ,4 32,0 7,1 6, ,7 41,9 12,9 13, ,2 33,5 13,3 12, ,2 37,3 4,2 3, ,7 35,7 10,5 9, ,2 33,3 12,3 11, ,4-13, ,8 38,6 4,4 4, ,2 36,3 7,1 6, ,2 40,5 15,8 15, ,2 41,4 3,6 3, ,2 33,2 8,7 7, ,9 42,4 3,6 3, ,9 38,8 6,9 7, ,4 33,2 11,4 10, ,9 36,4 21,8 17, ,3 42,5 5,2 5, ,4 37,4 7,7 7, ,2 35,6 8,9 9, ,2 40,8 3,4 3, ,9 40,0 4,5 3, ,3 32,0 10,5 10, ,4 32,1 12,5 12, ,2 42,6 2,7 2, ,1 42,1 3,9 3, ,3 30,2 11,1 9, ,9-11, ,1 44,6 2,5 2, ,0-3,

29 OG ENKELTE FARTØYGRUPPER. OG STØRRELSE. PR. FARTØY. Lønnsevne pr. årsverk- krner Ttae kstnaderkrner I Oppgitt maksima Arbeidsgdtgj. fiskertt i året - pr. årsverk - krner krner

30 28 Tabe C3. Fartøygruppe 001 Skrei m. v. i Finnmark Skrei m.v. i Trms Skrei m.v. i Nrdand 004 Bankine m.v. i Nrd- Nrge Div. kmb. i Tr.ag Ren reketråing Reketråing m/kmb. 008 Snurrevad i Møre g Rmsda '... ' 009 Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda.. O O Pigghå i Sgn g Fjrdane... O 11 Sidetrå mfkmb. i Hrdaand g Rgaand... O 12 Ren reketråing... O 13 Reketråing mfkmb. Brisingfiske 014 Nrd fr Stad Sør fr Stad... Lddetråing m/kmb. 016 Nrd-Nrge g Tr.ag ft Nrd-Nrge g Tr.ag, 80 ft g ver Sør-Nrge ft 019 Sør-Nrge, 80 ft g ver... Ringntfiske ft ft ft ft g ver Line på fjerne farvann, Møre g Rmsda 025 Sidetråere Hekktråere Fabrikktråere Andre... Gjennmsnitt... DRIFTSRESULTATER HOVETALL FOR DE ENKELTE FARTØYGRUPPER. GJENNOMSNITT Driftstid i uker Anta årsverk ,9 38,3 38,6 39,0 38,0 38,6 5,0 4,5 4,7 5,1 35,1 33,0 37,7 33,3 34,9 36,2 5,6 5,6 5,8 5,9 39,0 39,0 38,7 ~4,1 37,5 37,8 4,9 4,9 5,2 5,3 37,0 41,0 38,0 34,8 37,9 37,0 12,7 11,9 8,8 8,6 43,3 38,3 39,1 36,8 39,3 41,9 5,3 5,0 4,4 4,9 40,3 39,0 40,1 37,5 41,4 39,8 2,1 2,1 2,4 2,0 40,9 35,9 39,6 37,2 35,6 37,8 3,0 2,7 3,1 3,6 42,4 43,1 45,0 45,0 47,1 42,7 3,4 3,4 3,5 3,3 39,4 43,1 40,9 39,9 39,9 40,9 7,9 7,3 6,1 6,5 39,9 38,6 37,4 39,3 38,5 39,2 7,0 7,2 7,5 6,6 42,1 40,9 42,7 41,9 42,4 41,0 4,0 3,5 3,8 3,5 42,6 43,3 43,9 43,5 45,4 44,3 2,0 2,0 2,0 2,1 43,3 41,9 42,6 42,4 43,2 43,5 2,9 2,6 2,8 2,7.. 39,1 35,9 38, ,0 6, ,3 34,7 36,9 38, ,4 6, ,8 36,0 30, ,5 25,3 31, ,8 37,7 38, , , ,4 40,5 36, ,5 37,6 37,4 39,0 29,3 31,2 29,8 10,4 9,4 8,3 9,9 40,1 36,9 35,7 30,1 29,7 28,9 11,2 10,5 10,2 10,6 }42,7 40,3 37,7 31,9 31,8 30,9 }12,1 11,5 11,4 12,0 41,4 35,9 33,3 32,4 31,9 12,5 12,3 12,7 44,4 46,1 44,9 42,8 41,3.. 20,7 20,9 21,1 17,8 42,4 40,1 41,3 40,7 43,2 41,7 17,9 16,4 15,0 14,2 40,0 42,4 42,4 43,7 42,1 42,9 18,0 16,5 16,7 15,6 42,4 44,0 42,0 44,7 44,5.. 42,9 38,2 39,0 38, ,5 39, ,6 39,7 39,1 37,5 39,4 39,0 7,1 6,1 6,1 6,0

31 GRUPPERINGSMÅTE: DRIFTSFORM. PR. FARTØY. Ttae bruttinntekter - krner ,3 5, ,3 6, ,4 5, ,0 8, ,2 3, ,0 2, ,5 3, ,1 3, ,6 6, ,4 7, ,9 3, ,2 2, ,8 2, , ,8 6, ,3 5, , ,0 5, ,5 5, ,8 9, ,8 10, ,7 11,4 p ,6 12, , ,4 15, ,9 14, I , ,5 5, ,2 6,

32 30 Tabe C3. (frts.) Fartøygruppe Ttae kstnader Skrei m.v. i Finnmark. '' Skrei mv.v. i Trms Skrei mv.v. i Nrdand Bankine m.v. i Nrd-Nrge Div. kmb. i Trøndeag Ren reketråing Reketråing m/kmb Snurrevad i Møre g Rmsda Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda O O Pigghå i Sgn g Fjrdane O I Sidetrå m/kmb. i Hrdaand g Rgaand O 12 Ren reketråing Reketråing med kmb Brisingfiske 014 Nrd fr Stad Sør fr Stad Lddetråing m/kmb. Nrd-Nrge g Trøndeag, ft Nrd-Nrge g Trøndeag, 80 ft g ver Sør-Nrge, ft Sør-Nrge, 80 ft g ver.. Ringntfiske ft ft ft ft g ver... } Line på fjerne farvann, Møre g Rmsda Sidetråere Hekktråere Fabrikktråere Andre Gjennmsnitt

33 31 -krner Lønnsevne pr. årsverk- krner I ; ; }

34 32 Tabe C3. (frts.) Fartøygruppe 00 Skrei m. v. i Finnmark Skrei m.v. i Trms Skrei m.v. i Nrdand Bankine m.v. i Nrd-Nrge Div. kmb. i Trøndeag Ren reketråing Reketråing mfkmb Snurrevad i Møre g Rmsda 009 Kyst- g bankfiske i Møre g Rmsda.... O O Pigghå i Sgn g Fjrdane.... O I Side trå mfkmb. i Hrdaand g Rgaand.... O 12 Ren reketråing Reketråing m/kmb.... Brisingfiske 014 Nrd fr Stad Sør fr Stad.... Lddetråing med kmbinasjner 016 Nrd-Nrge g Trøndeag, ft Nrd-Nrge g Trøndeag, 80 ft g ver Sør-Nrge ft Sør-Nrge 80 ft g ver.... Ringntfiske ft ft } ft ft g ver Line på fjerne farvann, Møre g Rmsda Sidetråere Hekktråere Fabrikktråere Andre.... Gjennmsnitt Oppgitt maksima fiskertt i året