Side: KVALITETSGRADERING AV FISK

Transkript

1 DIREKTØREN, BERGEN

2 ffiishets (iøng Utgitt av Fiskeridirektøren NR DES ARGANG Utgis hver 14. dag Side: INNHOLD: 774 Kvaitetsgradering av fisk. 775 Vi får bedre kunnskaper om sida enn noen gang før. 777 Fiskeforsøk og veiedningstjeneste for 18,4 mi. kr. neste år. 779 Fortsatt god interesde for fiskeriundervisningen. 780 Lover og forskrifter. 781 Medinger fra Fiskeridirektøren. 783 Driftsresutater for fartøyer over 40 fot i Gunnar Roefsen er død. 799 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarseptember 1976 fordet på and. 800 Mengde og verdiutbytte av det norske fiske i august 1976 og januaraugust 1975 og KVALITETSGRADERING AV FISK Fiskeridirektoratet avsuttet 19. november sitt annet kurs i kvaitetsgradering av fisk og produkter av fisk. at har 4 av direktoratets inspektører nå gjennomgått denne videreutdannese. Kursene har en varighet på 3 uker. Det er panen at ae de omag 100 inspektører i Fiskeridirektoratets kvaitetskontro ska gjennomgå iknende kurs. Neste år, i 1977, er det panagt sike kurs. Fiskeridirektoratet håper å få stiet nok mider ti disposisjon ti dette sik at det ikke vi ta for ang tid å få gjennomført panen. Med fremtidige bevigninger av samme størrese som vj har hau i 1976 vi det nemig, med <urs årig, ta hee 6 år å få ae inspektørene gjennom kurspensumet. Det pensum som disse klarsene omfatter kan kort sammenfattes sik: 1. Praktisk oppæring i grunnaget for sensorisk bedømmese av næringsmider (sansefysioogi m.m.). Praktisk oppæring i sensorisk kvaitetsgradering av fisk og fiskeprodukter. 3. Teoretisk og praktisk innføring i bakterioogi som hjepemidde i bedriushygiene og produktkontro. 4. Teoretisk og praktisk innføring i kjemiske metoder ti kvaitetsgradering av fisk og fiskeprodukter ved påvisning og bestemmese av nedbrytningsprodu!der. Det er sær~g to forhod som har gjort det muig å gå i gang med et så bredt anagt inspektør!wrs som de vi har hatt i øpet av høsten. Dette skydes for det første de nye og godt utstyrte arbeidsokaer som vårt Sentraaboratorium har fått, og som gjør at både den teo'etiske og prakiis<e undervisning kan foregå under tifredsstiende forhod. For det annet vi inspektørene i sitt ~remtidige dagige arbeid kunne dra forde av nyopprettede regionae aboratorier i Tromsø, Svovær og Åesund. Formået med kursene er å gi praktisk øvese i kvaitetsbedømmese av uike Hskeråstoffer. Samtidig gis tem etisk oppæring i årsakene ti at fisk kvaitetsfoninges, dvs. om de bakterioogiske og kjemiske endringer som skjer med fisken etter at den er død. nspe~<tørene bir oppært i systematisk observasjons og registreringsteknik!<:. Sammen med de økte kunnskaper om årsakene ti kvaitetssvikt vi denne teknikk gi en mere ensartey! <vaitetsbedømmese angs hee kysten. Forutsetningene i Loven om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer vi med dette kunne oppfyes bedre. A.

3 øpet av vinteren 77: VI FÅR BEDRE KUNNSKAPER OM SILDA ENN NOEN GANG FØR Mange håper at det kan b'i satt i gang et fiske etter atantoskandisk sid ~ ~ 41 ~ , {o 8 7 ~ 5 " ~ 4 m For å få tibake et tistrekkeig anta merker er det nødvendig med et prøvefiske ti vinteren. Kvantumet kan da dreie seg om h, vesentig sid av 1973årskassen. Forskningssjef Johs. Hamre ved Havforskningsinstituttet, etter atantoskandisk sid neste år? Hvorda n finner dere ut hvor stor veksten er? "f>e;t~tj~ ~ ToTAL FANG.~i AR. ~OR~~,::~\6~1' 7o sid i første omgang fram ti utgangen av jui 1977, sier fiskeridirektør Knut Vartda ti «Fiskets Gang». På forsommeren vi det bi forby fisket etter atantoskandisk sier forskningssjef Johs. Hamre ved Havforskningsinstituttet. ~ Etter sammenbruddet i NEAFCforhandingene bir det Norge som nasjonat kan reguere fisket etter atantoskandisk sid neste år. På Londonmøtet be det ikke aktuet å forenge NEAFCforbudet mot fiske etter sid som gjeder for Vi er imidertid innstit på å ~ Veksten i gytebestanden er het avgjørende for om vi kan tirå et fiske etter atantoskandisksid neste år, nat kan reguere fisket etter atantoskandisk sid. forbys fram ti utgangen av ju'ii neste år. Etter sammenbruddet i NEAFC (Den nordaustatantis!<e fiskerikommisjonen), bir det nå Norge som nasjo neste år. Fortsatt er det usikkert om bestanden er i så god vekst at den tåer et sikt fiske. Vi mener at veksten i gytebestanden fra 1976 ti 1977 bør være minst h dersom en ska tiate et fis<e på h neste år, sier forskningssjef Johs. Hamre ved Havforskningsinstituttet ti «Fiskets Gang». På det nåværende ave bestandsnivå, bør atså veksten være dobbe så stor som fisket for å sikre videre vekst. F. G. nr. 41, 9. desember tqss bo Denne oversikten over utvikingen av fiske og bestand av atantoskandisk sid, viser meget tydeig hvordan bestanden av voksen sid sakte og sikkert minket, og ti sutt forsvant nesten het. ~OKS.EtJ St...1) øpet av 1975 og 1976 er det merket om ag sid. Da må vi kjenne aderssammensetningen og dødeigheten i oppdage de innvendige merkene. tatt stiing ti om det kan tiates et kommersiet fiske om høsten. Da foreigger resutatene fra de omfattende sideundersøkesene som Havforskningsinstituttet nå er gang med. For første gang bir det gjennomført systematiske forsøk med innvendige merker i sida. For å finne igjen merkene er det utvika en detektor som gjør det muig å Det kan jeg ikke si noe om før vi har avsuttet undersøkesene vi nå er i gang med. Men jeg vi gjerne gjøre det kart at det ikke er sidebestandens størrese som er avgjørende for om vi kan tirå et fiske. Den het avgjørende faktoren er nemig veksten i gytebestanden. Under ae omstendigheter må vi være het sikre på at vi ikke fisker et større kvantum enn det som tisvarer veksten. Tar vi ut mer enn vekstkvantumet pr. år, vi bestanden igjen gå ned. Sikkert er det at havforskerne i øpet av kommende vinter kommer ti å få bedre kunnskaper om bestanden av atantoskandisk sid enn noen gang før. Sikkert er det også at Norge vi gå inn for at et kommersiet fiske ska bir det grunnag for et fiske

4 Hvor stor bør veksten være fra 1976 ti 1977 for at det ska kunne drives et bioogisk fo r svarig si defiske neste år? vokser ikke så enge vi tar ut ae rentene... Er gytebestanden i vekst? tro. «Johan Hjorth» driver mussaundersøkeser i fjordene. Hitti har bestandssituasjonen for sid bitt vurdert på grunnag av data som bygger på yngeundersøkeser, aderssammensetning og akustiske mengdemå. Disse dataene egner ti å anså bestandens størresesorden sammenikna med 116 F. G. nr. 41, 9. desember 1976 Det kan man naturigvis gjøre, men et begrenset fiske i dag vi koste mye med tanke på angtidsutbyttet. La oss bare som eksempe anta at bestanden om et visst anta år kan gi et utbytte på 10 mi. h årig. Dersom vi videre antar at veksten for ett år nå er h, og vi fisker opp et tisvarende kvantum, så vi bestanden be stående på stedet hvi. Fordi vi fisker opp hee vekstkvantumet, så forskyver vi vekstprosessen med et het år, dvs. det koster oss egentig 10 mi. h. Vi kan gjerne sammenikne dette med et bankinnskudd. Kapitaen Hvorfo r ikke fiske et mindre kvantum årig også nå, sev om det bir ite? Vi mener at veksten i gytebestanden på det nåværende ave bestandsnivå bør være minst dobbe så stor som det en bør tiate å fiske. Dette for å sikre en videre vekst. Med andre ord, dersom en vi tiate et fangstkvantum i størresesorden h, så må veksten fra 1976 ti 77 ha vært minst h. bestanden, og vi må ha en viss ide om hvor stor totabestanden er. At dette får vi vite gjennom de undersøkesene vi nå driver. Disse undersøkesene gjør at vi bedre enn noen gang før kan bestemme bestandens vekst, størrese og sammensetning. Vi regner med at om ag /3 av denne 73årskassen be kjønnsmoden i år, og den har gytt både i vår og i høst. Mesteparten av sida bir nå kjønnsmoden som treåring, mens det i 60åra tok 56 år før dette skjedde. Vekst og rekruttering går atså raskere, noe som er av stor betydning for bestandens evne ti å ta seg opp igjen. Men det er fere nye trekk i ivsmønsteret. Sida trekker ikke enger ut i Norskehavet etter gyting. Siden innsiget av 59årskassen gytte på Røstbankan i 1973, har sida bitt stående i norske kystfarvatn. Men vi regner med at den igjen vandrer ut i Norskehavet etter gyting når bestanden bir større, og at den igjen vi vokse og bi kjønnsmoden seinere enn nå. «Feiebas» og «Johan Hjorth» er i disse dager på tokt angs kysten. «Feiebas» undersøker aderssammensetningen av bestanden, og har ikke som oppgave å beregne hvor mye sid det finnes i ae fjordene angs kysten sik mange synes å Ja, det er den. Fra 1975 ti 1976 vokste gytebestanden med 0 30 prosent, men før det gikk gytebestanden ned to år på rad. Sev om vi i dag ikke vet nøyaktig hvor stor gytebestanden er, så kjenner vi bestandens reative størrese og vet at den er omtrent ike stor som i Da var det 1969årskassen som hodt bestanden oppe, i dag er det avkommet fra denne årskassen i 1973 som dominerer. tidigere år, men de er ikke nøyaktige nok ti å beregne hvordan et eventuet fiske vi påvirke bestandens videre vekst. Av de sid som er merket de to siste åra, er /3 av 1973årskassen. Hee denne årskassen bir kjønnsmoden neste år, og kommer da ti å utgjøre om ag 6070 prosent av den totae gytebestanden. Derfor konsentrerer havforskerne seg nå om å få denne årskassen grundig kartagt. Forskningssjef Hamre regner med at en trenger.ca. 00 gjenfangster av merket sid fra 73årskassen for å oppnå påiteige bestandsmå. Disse merkene håper en å få inn gjennom prøvefisket med «Havdrøn» ti vinteren. Fisket ska foregå på de viktigste gytefetene som er på Møre, Hegeand og i ytre Vestfjorden. Merkeforsøkene vi også gi grunnag for å berenge 73årskassens størrese våren 75 og våren 76. Det betyr også at en kan finne ut hvor stor de av sida som har dødd meom merkingen i 1975 og i Neste år ska det merkes sid, for det meste av 1974årskassen. På samme måte ska merkingen fortsette fra år ti år. Dette gjør at havforskerne nå ti enhver tid kan føge utvikingen av bestanden meget nøye.

5 Fis<eforsø< og Det er agt opp et omfattende program for forsøksfiske og eitetjeneste neste år forteer underdirektør Frithjof Amundsen som er sekretær i Fondet for fiskeeting og forsøk. Fiskeridirektøren er formann i fondet. Programmet for fiskeforsøk og veiedningstjeneste i 1977 er nå kart. Sekretær i Fondet for fiskeeting og forsøk, underdirektør Frithjof Amundsen i Fiskeridirektoratet, oppyser ti «Fiskets Gang» at budsjettet for denne virksomheten neste år yder på ca. 18,4 mi. kroner. Ve mi'. kroner av dette går ti forsøk som bir utført i regi av Fiskeriteknoogisk forskningsinstitutt. Budsjettet i år er ti sammenikning på knapt 14 mi. kroner. Den reee økningen er ikeve ikke så stor.som det kan synes ettersom det i 1977 for første gang er oppført utgifter m merverdiavgift. Denne avgiften beøper seg ti ve 3 mif. kroner. Fondet for fiskeeting og forsøk ska neste år eie to fartøyer på heårsbasis. Ett ska være minst 160 fot og utstyrt for trå og snurpefiske, mens det andre ska være ca. 100 fot og utstyrt for tråfiske. tiegg kommer eie av fartøyer for Havforskningsinstituttet. Det vedtatte programmet ser sik ut: Sid og brising Det bir forsøksfiske etter sid med ett fartøy på strekningen MøreLofoten i tida 0. februar for 18,4 mi. veiedningstjeneste <roner neste år 14. mars. Forsknings og etefartøyer ska dessuten disponere tid på vei ti eer fra oppdrag i Barentshavet ti å kartegge sid angs kysten. mars og apri ska det utføres merking av sid. Lokaisering av storsid/feitsid ska foregå på strekningen Stad Finnmark fra 1. oktober ti 15. november. Dersom det bir adgang ti begrensa sidefiske i 1977, kan det bi aktuet med eie av fartøy for bioogisk prøvetaking og utprøving av nytt utstyr for merking av sid. Det endeige programmet bir satt opp i samråd med Havforskningsinsituttet. Et fartøy utstyrt både med not og trå ska drive prøvefiske etter kystbrising og eitetjeneste etter havbrising. Også i 1977 ska det gjennomføres merking av brising i Nordsjøen. Lodde Det bir eitetjeneste under vinteroddefisket, og eiting etter sommerodde i tida 15. jui ti 15. oktober. Før sommeroddefisket startar ska det eies en snurper ti kartegging av sommeroddas utbredese. Under seve fisket bir det oddeeiting også ved Svabard og,jan Mayen. siste havde av mars ska det for øvrig nyttes et fartøy ti å kartegge gytefeta på Finnmarkskysten. Det bir også oddeundersøkeser ved Newfoundand og veiedning for fåten. Undersøkesene ska drives med en større båt utstyrt med not og trå, og det kan bi devis eie på fetet i forbindese med «Norgoba»ekspedisjonen. Tidsrommet er fra midten av mai ti midten av jui. Komue Vest av Shetand og Hebridene ska det være en eitebåt på komue i 1 måned. Det bir en tur før påske og en etter. Fartøyene som bir eid på årsbasis ska være eitebåter på komuefetene. forbindese med dette vi det også bi utført forsøk med trå med store masker i åpningen. Sistnevnte forsøk bir utført i regi av FTFI. Forsøksfiske etter vassid perioden 1. november ti midten av desember ska det etter panen drives forsøksfiske etter vassid i Norskerenna. Dette forsøket bir gjennomført dersom en kan nytte et av fartøyene som er eid på årsbasis. Det bir fortsatt forsøk etter nye fet med industrifisk utenfor Møre og Trøndeag. Det ska brukes vanig industritrå med ett bobbinenke. Også her ska en ete etter vassid, og forsøket foregår i 1 måned i august/september. Endeig ska det eies en industritråer for veiedningstjeneste, spesiet for tobiseiting. Torsk Det bir forsøksfiske etter torsk med iner og garn, veiedningstjeneste og innsaming av bioogisk materiae for å hode oversikt over bestandene av torsk og båkveite i Barentshavet. Videre bir det merking og innsaming av materiae fra torsk i Lofoten i fire uker i mars/apri. Konsumfiske i!nordsjøen Innenfor norsk sone i området TampenNordsjøen bir det forsøksfiske med trå etter torsk, hyse og sei. Dette forsøket tar sikte på å komme fram ti en bedre anvendese av fiskeressursene i Nordsjøen. Tidspunktet bir fastsatt seinere. Også under skreiinnsiget på bankene utenfor VestFinnmark, Troms, Vesteråen og Røst, bir det forsøksfiske. Sei og hyse Troms og Finnmark bir det forsøks og eitetjeneste etter sei med not og garn både om våren og høsten. Fra Trænabanken ti Tampen bir det eitetjeneste etter sei med garn. Utenfor LofotenVesteråen bir det føytinefiske etter hyse fra sutten av apri og ut mai. F. G. nr. 41, 9. desember

6 Forsøksfisket med garn etter båkveite fortsetter i jui/august på eggakanten utenfor Vesteråen. år ga et sikt forsøk et optimistisk resutat for fiske etter båkveite med garn. Det bir eitetjeneste (garn) etter nye fet for ange fra MarsteinKrossfjorden og nordover. Dette fisket tar sikte på å utvide fetet for de aer minste båtene som nå driver sikt fiske i området MarsteinKrossfjorden. Makre fet på kysten av Finnmark fortsetter. Leitetjeneste for tråerfåten samarbeid med Norske Tråerrederiers Forening og Havforsk for å fiske med havteiner, er det avsatt mider ti fiskeforsøk, og ti 778 F. G. nr. 41, 9. desember 1976 Praktiske forsøk med utsetting av fisk ska utføres av Havforsk Utsetting av fisk Det ska eites etter nye rekefet i Barentshavet, Jan Mayen og kysten av Finnmark. Karteggingen av bifangster i reketrå i Nord Norge fortsetter. Videre er det avsatt mider ti rekeundersøkeser ved Grønand. 56 uker i august/september ska en inebåt ti Nordsjøen for å eite etter pigghå, og å same inn bioogisk materiae. Også ti eiting etter brugde, eventuet kombinert med merking av hva, er det satt av et beøp. Reker Pigghå og brugde Som før om åra bir det forsøksfiske etter makre sør og nord for Kråkenes, og fra Torungen ti Torbjørnskjær. Også i 1977 bir det makremerking sørvest av Irand. Båkveite og angeforsøk En de forsøk ska gjøres i regi av Fiskeriteknoogisk Forsknings Forsøk i FTFIregi Også neste år ska det utføres en undersøkese med kunstig agn for å finne ut hvike faktorer som påvirker i nas fangsteffektivitet. denne forbindese ska det gjøres fiskeforsøk med «Harry Borten», og det ska gjøres direkte observasjoner med undervannstv. Lineforsøk ningsinstituttet bir det aget et oppegg for eitetjeneste for den ordinære tråerfåten. Dette gjeder eiting etter fiskesag som ikke er kvotereguert; sei, hyse og båkveite. Denne eitetjenesten tar sikte på å hode tråerne i drift engst muig og dermed også sikre bedre råstofftiførser ti industrien på and. ningsinstituttet. Formået med utsetting av settefisk og fiskeynge er å forsøke å vedikehode og øke de naturige bestandene. Snurrevad Karteggingen av nye snurrevad fire uker ti vinteren ska det arbeides med effektivisering av garnfisket i Finnmark (trommedrift). Forsøkene i Nordsjøen for å effektivisere snurrevadfisket fortsetter, og det bir nye forsøk i Barentshavet. Andre forsøk i FTFIregi omfatter seektiv fangst av reker, godtgjørese ti kysttråere som vi forsøke sorteringsnett, og forsøk med en mer effektiv tråtype for fiske på spredte forekomster av sommerodde. Det er videre avsatt mider ti forsøk av konstruksjon og utprøving av seisnurpenot med sekskantmasker, ti mekanisering av en mindre snurper, og ti angtidsagring av sei. Effektivisering av garn og snurrevadfisket transport og reparasjoner av utånte redskaper. Det ska også drives forsøk med nye teinetyper etter torsk og hyse, og med teiner ti fangst av reker. institutt, men de bir finansiert gjennom fondet for fiskeeting og forsøk. Disse forsøkene omfatter b.a. utprøving av nye inetyper for å oppnå gunstigst muig fangsteffektivitet og fangstevne. Videre bir det forsøksfiske for å utprøve et mekanisert inebehandingssystem for kystfåten, og for å utprøve kunstig agn. Det ska også gjøres forsøk med havteiner. For å få opp interessen

7 Fortsatt god interesse for fiskeriundervisningen met for den panagte fiskeindustriskoen i Åesund nå godkjent av Finansdepartementet, og saken vi' nå bi videre behanda i Statens bygge og eiendomsdirektorat. 945 kvm puss en de ominnredningsarbeider. Fiskarfagskoene Honnings Grav Trond Lakse våg Fiskeskipperkurs.. 14 Maskinistkurs.. 13 Maskin/ mekanikerku rs.. 13 Kokkskoe Fiskebåtstuertku rs NORADkurs Sum Det var 50 søkere ti skoeåret 75/76. Bedre annonsering var troig årsak ti at skoen fikk fere da heim våg Arets ekskursjon omfattet besøk på bedrifter i Sverige, Danmark og Osoområdet. Dessuten besøkte skoen bedrifter i Trondheim. Statens Fagskoe for fiskeindustri Vardø Skoeåret 75/76 hadde skoen føgende eevta: 13 eever tok grunnkurs i fisketivirkning og fiskeindustri, 6 detok på et kurs med tisvarende tema men for eever med praksis. 4 eever tok kurs i fra Isand, ti sammen 43. kjøring av truck. Kurs for fiskere søknader enn forrige skoeår. 40 be tatt opp som eever. Med innkate varamenn var det 33 som Statens Kjøemaskinistskoe Motorpasserkurs Grunnkurs Kurs Aukra at Panene for utvidese av bygningene ved Statens Fagskoe for fiskeindustri i Vardø er ferdige. Etter at panen er vurdert av arkitekt, vi anbud på reisingen av tibygget bi en oversikt over fiskeriundervisningen i skoeåret Oversikten kommer også inn på utbyggingen av skoetibudet. Bant annet er romprogram Undervisningskonsuent Bjørn Mykebust i Fiskeridirektoratet har utarbeidd møtte opp. Av disse var 7 fra Nord Norge, 7 fra Trøndeag, 9 fra Vestandet og 1 O fra de øvrige fyker. 7 eever gikk opp ti eksamen. Resutatene be nesten ike svake som i forrige skoeår, og årsaken må som da søkes i eevmateriaets kvaifikasjoner Statens Kjøemaskinistskoe i Trondheim hadde økning i taet på søknader skoeåret Bidet er fra maskinaboratoriet ved skoen. innhenta. Utvidesen omfatter ca. Arbeidet med reising av nye bygninger i Austevo for fiskarfagskoen i Laksevåg be satt i gang i høst. Fiskeridirektoratet har for tida administrasjonen av Statens Fagskoe for fiskeindustri i Vardø, Statens Kjøemaskinistskoe i Trondheim, og kursvirksomheten for fiskere. skoeåret har de fem fiskarfagskoene hatt føgende eevta: F. G. nr. 41, 9. desember finansiert som voksenoppæringskurs. Det be hodt fem radioteefonikurs med ti sammen 68 detakere. Disse kursene be hodt i Finnmark, Nordand, Møre og Romsda, Sogn og Fjordane og Rogaand. Endeig be det hodt 8 kurs i bruk av redningsmaterie med i at 70 detakere. To av disse kursene be hodt i Nordand og tre i Rogaand, de tre siste be hodt i Finnmark, Møre og Romsda og Aust Agder. Sist skoeår be det hodt fem navigasjonskurs med i at 64 detakere. Det var 1 kurs i Troms, i Nordand, 1 i Møre og Romsda og 1 i Rogaand. Tre av kursene be produksjon av marine ojer, fiskeme og sideme. Fem afrikanere detok på et spesiet NORADkurs. Bant de ordinære eevene var 19 fra Finnmark, 5 fra Troms, 11 fra Nordand, fra SørTrøndeag, fra Møre og Romsda, fra Sogn og Fjordane, 1 fra Rogaand og 1 tiegg ti den vanige undervisningen har skoen arrangert et kurs for eevene i tivirkning av sat sid, et kurs i konstruksjon, betjening og justering av fiskeforedingsmaskiner og et kurs i behanding og Bedriftsbesøk be avagt hos bedrifter i Vardø, Hammerfest, Ata og Havøysund. Det be også arrangert en 3 dagers skoetur ti Murmansk. Råstofftigangen var tifredsstiende. at be det innkjøpt et kvantum som utgjør kio ink. ever.

8 REGULERING AV TRÅLFISKE ETTER TORSK NORD FOR 6 N; BR. Fiskeridirektøren har den endret punkt 11 i forskriftene av sik at det kan fiskes et bestemt maksimat kvantum torsk på 10 tonn rund vekt som bifangst i forbindese med tråfiske etter andre fiskesag. Etter dette får Fiskeridirektørens forskrifter av om forbud mot tråfiske etter torsk nord for 6 n.br. føgende ordyd: medhod av 1 i Fiskeridepartementets forskrifter av 3. mai og 6. august 1976 om reguering av fisket etter torsk nord for 6 n.br. i 1976 har Fiskeridirektøren den 18. og 30. november 1976 bestemt:. Fra og med 1. desember 1976 ti og med 31. desember 1976 er det forbudt å fiske med trå etter torsk. Uten hinder av forbudet i første edd kan Fiskeridirektøren i spesiee tifeer og etter begrunnet søknad gi tiatese ti fortsatt fiske ti tråfartøyer som ikke har kunnet fiske hee sin tidete kvote av torsk for 1976 innen 1. desember. 11. Fartøyer som har oppbrukt sin torskekvote for 1976 kan ved tråfiske etter andre fiskesag ved evering etter 30. november 1976 ha bifangst av torsk på innti 0 prosent i vekt av iandbrakt fangst. Dersom bifangst av torsk bir større enn 0 prosent må fisket avsuttes når torskekvantumet utgjør maksimat 10 tonn rund vekt. Denne adgang ti å ha bifangst gjeder bare for en tur. I. Disse forskrifter gjeder for fiske som utøves i området meom 11 v.. og 68 30' o.. nord for en inje trukket fra 11 v.. og 63 n.br. rettvisende ost ti 4 v.., derfra rettvisende sør ti 6 n.br. og derfra rettvisende ost ti norskekysten. IV. Disse forskrifter trer i kraft 1. desember og gjeder ti og med 31. desember FORSKRIFTER FOR MERKING AV FERDIGPAKKEDE FISKE VARER medhod av kongeig resousjon av 8. apri 1960 om kvaitetskontro med fisk og fiskevarer, har Fiskeridepartementet 11. november 1976 fastsatt generee forskrifter for merking av ferdigpakkede fiskevarer for omsetning ti innenandsk forbruk. Merkebestemmesene gjeder for innenandsk sag ti forbruker av ferdigpakkede fiskevarer med en totavekt uten pakning på 40 gram eer mer. 1 forskriftene er det gitt påegg om at fiskevarene ska merkes med fiskevarens navn, bestanddeenes navn, varens vekt og eventuet anta, hodbarhet og oppbevaringsmåte når den er av betydning for varens hodbarhet. Fiskevarer som innføres ti andet i ferdigpakket stand ska være merket med pakkerens (produsentens) fue navn og adresse, dessuten opprinnesesandet, og eventuet også importørens navn og adresse. Forskriftene har i at 10 paragrafer. Disse omfatter føgende: 1: Definisjoner : Forskriftenes omfang 3: Merkepikt 4: Dispensasjon 5: Fiskevarens navn 6: Fiskevarens sammensetning 7: Mengdeinnhod 8: Hodbarhet 9: Utistrekkeig og uriktig merking 10: Ikrafttreden Av de detajerte bestemmesene kan kort nevnes at fiskevarens nettovekt på tidspunktet for pakking ska angis, videre ska fiskevarens hodbarhet normat angis ved siste forbruksdag. Produkter som ikke er tistrekkeig merket eer uriktig merket må ikke frembys ti sag. Forskriftene trer i kraft straks. Enkete bestemmeser som gjeder hodbarhetsmerking trer i kraft senere. De fustendige forskriftene kan fås ved å henvende seg ti Fiskeridirektoratets avdeing for kvaitetskontro Bergen, eer ti avdeingens distrikts~ kontorer. FORSKRIFTER OM MELDE PLIKT FOR NORSKE SKIP Med hjemme i 4 i ov av om kontro med skips sjødyktighet og 300 i ov av om sjøfarten har Sjøfartsdirektoratet den. jui 1976 fastsatt føgende forskrifter om medepikt for norske skip: 1. Definisjoner. disse forskrifter betyr: Fjordfisk: Fiske og fangst i eer innenfor den norske skjærgård der åpen havstrekning ikke er over 5 nautiske mi. Kystfiske: Fiske og fangst innenfor 1 nautiske mi av den norske kyst. Havfiske: Fiske og fangst utenfor 90 nautiske mi av den norske kyst, unntatt fiske og fangst i isfarvann. Middehavet: Havet øst for Gibratarstredet. Svartehavet: Havet øst for Bosporusstredet. Liten kystfart: Fart på farvann på den norske kyst hvor de åpne havstrekninger er over 5 nautiske mi, dog adri enger ut fra kysten enn 0 nautiske mi av grunninjen, samt ae innenforiggende farvann. Nord og Østersjøfart: Farvannet vest for Hirtshas ti og med den engeske kana begrenset av en inje BrestCork, Irskesjøen og farvannet øst for 8 W engde innti 60 N bredde, samt Skagerrak øst for Hirtshas, Kattegat og Østersjøen iberegnet den botniske og finske bukt. Oversjøisk fart: 1. Fart fra et kontinent ti et annet over et av verdenshavene.. Fart i andre farvann enn nevnt i nr. 1 i denne paragraf hvor beregnet seiingstid meom anøpshavner overstiger 4 timer, unntatt reiser i Nordog Østersjøfart. Fiske og fangstfartøy: Fartøy som brukes ti å fange fisk, hva, se, hvaross eer andre evemider fra sjøen. Yrkesfartøy: Ae skip unntatt fiskeog fangstfartøyer og ystfartøyer.. Anvendese. Disse forskrifter gis anvendese for yrkesfartøy og for fiske og fangstfartøy som er utstyrt med radiostasjon. 3. Medepikt. Yrkesfartøy uansett fartsområde samt fartøy som driver fangst eer fiske unntatt i Middehavet og Svartehavet, ska ved føgende tifeer gi meding ti rederiet eer ansvarig person eer instans i and, utpekt av rederi, fører eer høvedsmann: 1. Ved avgang fra og ankomst ti havn. Unntatt fra denne pikt er: 780 F. G. nr. 41, 9. desember 1976

9 1.. Fartøy som driver kyst og fjordfiske Fraktefartøy i iten kystfart eer mindre fart hvor beregnet seiingstid meom anøpshavner ikke overstiger 1 timer.. Ved avvik fra den panagte reise. 3. Ved ae uforutsette oppståtte hendeser under reisen når disse kan resutere i unødvendige eteaksjoner. 4. Ved forengese og forsinkese av noen betydning under reisen. FORSKRIFTER OM ENDRING AV 11 KRONPRINSREGENTENS RESOLUSJON AV. DESEMBER 1955 OM SALTVANNSFISKERIENE medhod av 4 i ov av 17. juni 1955 om satvannsfiskeriene og kongeig re som er mm tykt og som har den eer på annen måte innsnevrer maskene. Det er dog adgang ti å feste ti undersiden av fiskeposen seiduk, nett eer annet materiae for å hindre sitasje. Denne seiduk m.v. ska være festet bare i forkant og angs sidene. Videre er det tiatt for trånøter med maskevidde på 10 mm eer mer og for trånøter med mindre maskevidde enn 50 mm, jfr. 5. edd, å feste et stykke not ti fiskeposen for å hindre sitasje når: Medepikten er begrenset ti skip som er utstyrt med radiostasjon, dvs. radioteegrafstasjon og radioteefonstasjon, inkusive VHFteefon, jfr.. Teefon og teegraf kan også benyttes. 8. Ikrafttreden. Disse forskrifter trer i kraft 1. september 1976." 7. Straffebestemmeser. Forsettig eer uaktsom overtredese av disse forskrifter straffes med bøter i henhod ti den aminneige borgerige straffeov av. mai annet edd så fremt ikke strengere straff i henhod t i annen ovbestemmese kommer ti anvendese.. Sjøfartsdirektoratet kan i spesiee tifee stie andre krav enn de som er fastsatt i forskriftene. 6. Avvik. 1. Sjøfartsdirektoratet kan under særige forhod tiate avvik fra bestemmesene i disse forskrifter når dette finnes forsvarig for sikkerheten. 5. Detakese i AMVER. Norske yrkesfartøyer i oversjøisk fart eer i ren kystfart på and utenfor Europa samt norske fiske og fangstfartøyer som driver havfiske eer fiske og fangst i isfarvann, ska ha pikt ti å deta i AMVER (Automated MUTUALassistance Vesses Rescue System). 4. Meding utebir. Skipsføreren er ansvarig for at meding bir sendt i samsvar med 3. Dersom det ikke er muig å få sendt meding sik som 3 krever, ska årsaken ti dette føres i dekksdagbok eer radiodagbok. i.1. Rutegående skip i iten kystfart eer mindre fart.. farvann Norskehavet sønnenfor 64 n.br., Nordsjøen og området vest av De britiske Øyer nordenfor 48 n.br. og østenfor 18 v.. 80 mm i trå og snurrevad, uansett materiae. Minste maskevidde ska være sik at når masken er strukket diagonat i notens engderetning, ska et fatt må c) 110 mm i snurrevad. b) 130 mm i trå av annet materiae enn nevnt under a). a) 10 mm i trå av hamp, bomu, poyester og poyamid. 1. farvann Barentshavet, Spitsbergen, Bjørnøya, Norskehavet, Færøyane, Isand, ØstGrønand, VestGrønand, Labrador, Newfoundand, Nova Scotia og USA's østkyst begrenset mot sør av føgende inje: Breddegraden på 64 n.br. vestover ti 4 v.., derfra sørover angs meridianen ti 60 30' n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 5 v.., derfra sørover angs meridianen ti 60 n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 18 v.., derfra sørover angs meridianen ti 48 n.br., derfra vestover angs breddegraden ti 4 v.., derfra sørover angs meridianen ti 39 n.br., og derfra vestover angs denne breddegrad ti fastandet.. 11 i Kronsprinsregentens resousjon av. desember 1955 om satvannsfiskeriene ska yde : Det er forbudt å bruke eer ha om bord i fiskefartøyer snurrevad, trå eer annen not som sepes gjennom sjøen (bunntrå og fytetrå) hvis det i noen de av noten er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor: sousjon av 17. januar 1964 har Fiskeridepartementet den 19. november 1976 bestemt: F. G. nr. 41, 9. desember b) dette notstykke er festet ti fiskeposen rundt ae fire sider på en sik måte at hver maske i notstykket faer sammen med 4 masker i fiskeposen. Nøter med mindre maskevidde enn bestemt i punkt 1 og kan brukes og has om bord under fiske etter makre, sid, sidartet fisk, odde, si, øyepå, smet, å, fjesing, komue, hestmakre (taggmakre), poartorsk (ismort), strandreker, dypvannsreker, sjøkreps (bokstavhummer), musinger eer andre skadyr på betingese av at maskevidden i fiskeposen ikke er større enn 50 mm og ikke mindre enn 16 mm, at redskapene ikke brukes ti fangst av andre fiskearter og at fisk som er under fastsatt minstemå, jfr. 3, og som måtte komme med i fangsten, straks kastes over bord. tiden 1. mars ti 1. november er det under tobisfiske tiatt å bruke trå med mindre maskevidde enn 16 mm. fangster tatt i områder sør for 64 n.br. kan ikeve innti 1 O prosent i vekt av hver tota anding eer de derav (over 100 kg) som ikke er bestemt ti menneskeføde, bestå av undermås fisk. Hvitting meom 0 og 3 cm anses ikke som undermås fisk i denne forbindese. Likeedes kan i hver tota anding i dette område innti 0 prosent i vekt bestå av torsk, hyse og hvitting, som bifangster. Endeig er det under tobisfiske med trå under 16 mm maskevidde forbudt å ha mer enn 10 prosent av fangsten av andre fiskearter. Ved fiske med sm åmasket trå etter de arter som er nevnt i forrige edd er det tiatt å nytte utvendig på fiskeposen et forsterkningsnett av sterkere a) dette notstykke, som ska være av samme materiae som fiskeposen, har en maskevidde som er det dobbete av trånotens maskevidde. bredde som er nevnt ovenfor, ett kunne føres gjennom masken når noten er våt. Det er fo rbudt å bruke noen som hest innretning som snører sammen

10 materiae enn fiskeposen og med en minste maskevidde på 80 mm. Bestemmesene i denne paragraf kommer ikke ti anvendese på fiskeriundersøkeser som iverksettes av staten i forskningsøyemed. I. Denne forskrift trer kraft 1. desember Ved mottakesen av et giftparti fra Tyskand, osset fra m/s <<Fjord» den Abert Edward Dock, NORTH SHIELDS NE 9 &EA Import norske fiskeprodukter Fryse og kjøeager T'gr. Norwis Teex 5311 Te. North Ski ds REGULERING AV FISKET DET NORDVESTLIGE ATLANTERHAV (ICNAFOMRADET) 1977 På grunnag av vedtak i Den internasjonae kommisjon for fisket i det nordvestige Atanterhav, be det ved kg. resousjon av 4. november 197 bestemt at det på forhånd ska foretas registrering hos Fiskeridirektøren for å drive fiske i farvannene ved VestGrønand, Labrador, Newfoundand, Grand Bank og Georges Bank i det nordvestige Atanterhav. Fartøyer som tidigere ikke har detatt i fiske i området kan nektes registrering. Registreringen gjeder for ett år. Det ska nå foretas registrering for detakese i Søknadsskjema for registrering fås ved henvendese ti Fiskeridirektøren, postboks 185, 5001 Bergen, teefon , eer ti Fiskebåtredernes Forbund, postboks 1, 6001 Åesund. OVERSIKT over Fangstkvotene i området for 1977 går fram av oversikten nedenfor. Av oversikten vi det gå fram at de kvoter som er tidet Norge for 1977 ikke gir muigheter for noen stor fartøydetakese fra norsk side. forbindese med at Canada fra utvider sin fiskerigrense ti 00 n. mi kreves det kanadiske isens for fiskefartøyer som ska gå inn i det kanadiske farvann. Når en har fått nærmere rede på hvike fartøyer som bir aktuee for fisket i den kanadiske sone, må det for disse fartøyer utfyes et eget søknadsskjema som ska foreegges de kanadiske myndigheter. Dette vi en komme tibake ti senere. Det vi bi etabert oppgavepikt og fisket vi bi stoppet når de respektive kvoter antas nådd. Søknadsfristen er fastsatt ti 0. desember d.å. fangstkvoter for 1977 av de fiskesag som er viktigst for Norge ICNAFområdet. (Kvotene for 1976 i parentes). Fiskearter: U nderom råder/ de om råder: Torsk: 1 (VestGrønand) G og H 3M 3Ps, 4Vn, 4Vs, 4W og 4X Lodde: 3L, 3N, 30 og 3Ps Reker: 1 (VestGrønand) Båkveite:, 3K og 3L Kvoter i tonn (rund vekt) Totakvote tonn. (45100). Fordeingen på de enkete medemsand er utsatt ti møtet i ICNAF i desember (Norges kvote i 1976 er 500 tonn). Norges kvote: 800 tonn ( 900) Norges kvote: tonn (4 000) Norges kvote: 800 tonn (1 330) Det er reservert en fees kvote på 100 tonn i hvert av deområdene ti fordeing på << andre and>> enn kyststatene. ( 1976 har Norge en egen kvote på tonn i 3 Ps.) Norges kvote: tonn (10 000) Norges kvote: tonn (60 000) hvorav maksimat tonn ( 7 000) tiates tatt i 3L. Kvotene vi bi fastsatt på møtet i ICNAF i desember ( 1976 ingen kvotebegrensning). Norge ska fiske på en feeskvote på 800 tonn ( 800) for <<andre and». Norge ska fiske på en feeskvote på tonn (4 000) for <<andre and. Nærmere redegjørese om regueringene i 1977 i ICNAFområdet vi bi gitt senere. 78 F. G. nr. 41, 9. desember 1976 WISNESS & CO. LTD. Gift>> med dødninghode, og påført teksten Cytox Bergen D G S 5/19. Ved åpning av behoderen går giften over i dødeig gass. Da det kan være fare for at behoderen kan komme med i tråfangster vi Fiskeridirektøren advare fiskerne. Meding om behoderen kan gis ti Bergen poitikammer eer nærmeste poitimyndighet. be ført som dekksast. Behoderen er en ståfaske av samme fasong som vanige surstofffasker og har en bruttovekt på 100 kg, nettovekt 74 kg. Den er rødmat, merket <<Poison/ 30. oktober11. november. Behoderen 1. november 1976, manget en behoder innehodende metybromid. Etter forgjeves å ha søkt å etterspore behoderen er en kommet ti at behoderen sannsynigvis er tapt på strekningen HamburgBremen i tidsrommet FORSVUNNET GIFTBEHOLDER FRA M/S «FJORD». O og 1 og 3K J, 3K og 3L

11 DRIFTSRESULTATER FOR FARTØYER OVER 40 FOT 1975 e 1975 var et økonomisk dårig år for norske fiskerier e Lønnsevnen pr. årsverk gikk ned i forhod ti Det samme gjorde arbeidsgodtgjøresen. e ndustritråerne hadde størst nedgang i ønnsevne e Høyest ønnsevne hadde fabrikk, hekk, og havgående reketråere e Fartøyene fra Finnmark, Møre og Romsda og Troms hadde å avest enn kystfiskefåten Dette er noen av konkusjonene i Budsjettnemnda for fiskerinæringen sine ønnsomhetsundersøkeser for «Fiskets Gang» bringer nedenfor et sammendrag av resutatene fra undersøkesen som gjeder «vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot som brukes ti fiske året rundt». Resutatene presenteres i tabe 13. Sammendraget er utarbeidet av konsuent Gunnar Nybø. Anta årsverk om bord gir uttrykk for den veide gjennomsnittige bemanning om bord i fartøyene i øpet av året. Lengden av et årverk vi dermed fae sammen med driftstiden (som ska være minst 30 uker pr. år). Lønnsevne er definert som sum inntekter minus som kostnader inkusiv renter på ånekapita, beregnede renter på egenkapita og beregnede avskrivninger bygget på gjenanskaffesesverdi av driftsmidene. Kostnadene inkuderer derimot ikke arbeidsgodtgjørese ti mannskapet. Lønnsevne pr. årsverk er fremkommet ved å dividere den totae ønnsevne for fartøyet med anta årsverk utført om bord på fartøyet. Arbeidsgodtgjørese er en størrese som gir uttrykk for den totae arbeidsgodtgjørese ti mannskapet om bord på fartøyet. Denne størresen omfatter såedes ikke bare ordinære mannskapsotter og prosenter, men også eventuee hyrer og ekstraotter og proviant betat av rederiets ande av deingsfangst. Den En mer detajert gjengivese av driftsresutatene for 1975 vi bi presentert i en egen pubikasjon senere. pubikasjonen vi det også bi nærmere redegjort for beregningsprinsipper og definisjoner av fartøygrupperinger og begreper som er brukt i dette sammendraget. Her vi bare kort bi forkart enkete hovedbegreper. inkuderer også eventuee proviantutgifter ført som feesutgifter i sesong oppgjørene. Regnskaper fra 63 fartøyer Driftsresutatene i denne medingen bygger på oppysninger fra 63 reviderte fartøyregnskaper for Det tisvarende anta i 1974 var 695. De utgjør henhodsvis 30 prosent og 35 prosent av samtige heårsdrevne fiskefartøyer over 40 fot i disse to årene. Basert på en særskit kartegging utført av Budsjettnemnda var det.000 heårsdrevne fartøyer over 40 fot i (For 1975 var taet mer usikkert, da en ikke foretok en sik kartegging dette året). Anta fartøyer over 40 fot i merkeregisteret var pr. 1. september Ved sammenigning av ønnsevnen pr. årsverk for de årene og 1975, bør det nevnes at de beregnede avskrivninger er ti des betydeig avere i 1975 enn i Dette skydes des endringer i avskrivningssatsene, des endringer i beregningen av avskrivningsgrunnaget. Endringene fører ti at ønnsevnen pr. årsverk i gjennomsnitt for samtige heårsdrevne fartøyer over 40 fot er 1 O 000 kroner høyere i 1975 enn den vie vært om en hadde brukt avskrivningsbeøpene for Forskjeen øker gjennomgående med økende fartøystørrese, og er dessuten større for fartøyer som driver «sidefiskerier» enn for fartøyer som driver «torskefiskerier». Det bør presiseres at endringer i avskrivningene ikke har innvirkning på arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk et økonomisk dårig år Totat sett må 1975 betegnes som et økonomisk dårig år for de norske fiskerier. 1970årene er det bare 197 som viser en avere gjennomsnittig ønnsevne pr. årsverk for de heårsdrevne fartøyene over 40 fot, regnet i øpende kroneverdi. Tar en hensyn ti økningen i det generee kostnadsnivå, samt de _ nevnte endringer i avskrivningene var heer ikke 197 et dårigere år enn Som det vi fremgå av det føgende, be det ikeve oppnådd ti des gode resutater for deer av den norske fiskerifåte i Lønnsevnen pr. årsverk for fartøyer over 40 fot var kr i 1975 mot kr i Arbeidsgodtgjørese pr. årsverk be redusert fra kr ti kr Nedgangen i ønnsevnen pr. årsverk fra ti 1975 var fordet på de feste fartøygrupper etter driftsform og på de feste geografiske områder. Stor nedgang i ønnsevnen Av Budsjettnemndas 8 fartøygrupperinger etter driftsform hadde industritråerne den største nedgang i ønnsevne pr. årsverk (fra kr gjennomsnittig høyest ønnsevne. Rogaand og Trøndeag e Havfiskefåten ga gjennomgående høyere arbeidsgodtgjørese F. G. nr. 41, 9. desember

12 Tabe 1. Sammendrag driftsresutater 1974 og 1975 for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt. Gjennomsnitt pr. fartøy. Totae brutto Totae Lønnsevne pr. Arbeidsgodtgjørese inntekter kostnader årsverk pr. årsverk Fartøygruppe Kr. Kr. Kr. Kr Ae fartøyer Fartøyer i størresen: fot fot fot fot og over o o Fartøyer med hjemsted i: Finnmark Troms o o o Nordand Trøndeag Møre og.romsda o 0 0 o o Sogn og Fjordane Hordaand, Bergen Rogaand SørandjØstand ti kr ). Også seinotsnurperne, kystreketråerne i NordNorge, garn, juksa og snurrevadbåtene fra Troms (gruppe 00 i tabe 3), samt fartøyene som drev diverse kystfiskerier på Vestandet (gruppe 007) hadde en meget stor nedgang i ønnsevne pr. årsverk fra 1974 ti Tar en hensyn ti endringene i avskrivningene var det bare fartøyer som drev havfiske etter reke samt de mindre rene reketråere på kysten i SørNorge som hadde bedre ønnsomhet i 1975 enn i Høyest ønnsevne for fabrikk, hekk, og reketråere Høyest ønnsevne pr. årsverk i 1975 hadde fabrikktråerne, hekktråere og de havgående reketråere. Også bankfåten over 70 fot fra NordNorge (gruppe 009), bankinefåten fra Vestandet, de største ringnotsnurpere samt den de av kystfåten fra Finnmark som fisker etter torskeartet fisk hadde en ønnsevne pr. årsverk betydeig over gjennomsnittet i Lavest ønnsevne for småtråerne på Egga Lavest ønnsevne pr. årsverk i 1975 hadde de fartøyene fra Møre som driver småtråing etter sei og torsk på Egga. For disse fartøyene var ønnsevnen pr. årsverk negativ. Nest avest ønnsevne pr. årsverk i 1975 hadde industritråerne (kr ). Også kystreketråerne i NordNorge samt seinotsnurperne hjemmehørende på Vestandet og i Trøndeag hadde en svært av ønnsevne pr. årsverk (under kr ). Tar en hensyn ti avskrivningene hadde gjennomsnittsfartøyene i samtige av andets 9 fiskeridistrikter nedgang i ønnsevnen pr. årsverk. Størst var nedgangen i Rogaand og minst i Møre og Romsda. Høyest ønnsevne for Finnmark, Møre og Romsda og Troms Høyest ønnsevne pr. årsverk i 1975 hadde fartøyene fra Finnmark, Møre og Romsda og Troms. Finnmark er det særig de største fartøyene (ringnotsnurpere, tråere) som har høy ønnsevne. Men også de minste fartøyene (vesentig kystfiske etter torsk og hyse) hadde en gjennomsnittig ønnsevne pr. årsverk over andsgjennomsnitt. Fartøyene i meomgruppen hadde derimot en reativt av gjennomsnittig ønnsevne (mange seinotsnurpere). Møre og Romsda er det havfiskefåten( fabrikkskip, ringnotsnurpere, havreketråere og bankinebåter) som står for det reativt gode resutatet for fyket. Kystfiskefåten har derimot gjort det dårig i.1975 (mye værhindring). Også i Troms er det havfiskefåten som har gjort det best, mens kystfåten ti des har gjort det svært dårig. Særig gjeder dette de minste fartøyene (kystreketråere m.m.). Lavest ønnsevne pr. årsverk hadde fartøyene fra Rogaand og Trøndeag. Resutatet i Rogaand har sammenheng med svært dårig ønnsevne for industritråerne i Trøndeag å avt også i For andet som hehet var det de største fartøyene som gjennomgående hadde den høyeste ønnsevne pr. årsverk i Dette var også tifeet i var det imidertid fartøyene i meomstørresen som gjorde det best. Det bør her imidertid presiseres at endrin 784 F. G. nr. 41, 9. desember Kyst og bankfiske etter torskeartet fisk, rekefiske, ine og garnfiske på fjerne farvann, tråere og fabrikkskip. Fiske med not og trå etter sid, makre, odde, brising, øyepå, tobis, komue og poartorsk. Ae fart. i «sidefiskeriene» Ae fart. i «torskefiskeriene» Tråere på 00 BRT og over o 759 Ringnotsnurpere

13 Fartøyer Driftstid Anta Totae brutto Totae Lønnsevne Oppgitt maksima Arbeidsgodtgj. i uker årsverk inntekter kostnader pr. årsverk fiskerott i året pr. årsverk hjemme kroner kroner kroner kroner kroner hørende i: Finnmark fot 37,6 38,6 4,5 4, fot 35,7 36,0 6, 5, fot 41,7 41,1 13,0 1, ' fot og Troms over ,5.. 1, fot 36,7 34,6 4, 4, fot 35,1 36,8 8,4 8, fot 39,1 4,3 11,7 11, fot og over ,0 38,8 1,5 13, F. G. nr. 41, 9. desember Sørand/ Østand fot 43,4 41,6,4, fot 41,5 39,1 3,6 3, fot 140 fot og over..... Rogaand fot 40,4 39,,7, fot 39, 4,1 3,9 3, fot 35,0 39,6 10,7 7, ; fot og over ,5.. 11, Hordaand/ Bergen fot 41,5 40,3 3,0 3, fot 37, 38,5 4, 3, fot 30,9 35,1 11,1 10, fot og over ,1 3,7 1,7 1, Sogn og Fjordane fot 41,0 37,7 4,4 4, fot 35,1 33,8 9,0 7, fot 34, 33,4 9,5 8, fot og over fot og Romsda fot fot fot Møre og 39,3 38,0 35, 38, 37,9 36,6 3,8 6,8 10,4 3, , , over ,1 41,3 18,9 19, Nord og SørTrøndeag fot 39,4 39,6 3,7 3, fot 39,9 37,4 5,7 5, fot fot og over Nordand fot 37,8 38,1 4,8 5, fot 35, 36,7 7,7 6, fo t 36,9 38,4 14, 1, fot og over , 4,1 11,8 15, Tabe. Driftsresutater 1974 og 1975 for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt. Gruppert etter hjemsted og størrese. Gjennomsnitt pr. fartøy.

14 Tabe 3. Driftsresutater 1974 og 1975 for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer som brukes ti fiske året rundt. Gruppert etter Driftsform Torskeartet fisk (unntatt rene tråere og fiske på fjerne farvann): driftsform. Gjennomsnitt pr. fartøy. Totae brutto Totae Lønnsevne!Oppgitt m "m Arbeidsgodtgj. Anta inntekter kostnader pr. årsverk fiskerott i året pr. årsverk årsverk kroner kroner kroner kroner kroner Garn, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Finnmark... 4,4 4, Garn, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Troms... 6,3 6, Garn, juksa og snurrevadfiske på kysten og kystbankene, Nordand.... 5,1 5, Linefiske på kysten og 005 Linefiske på kysten og kystbankene, Nordand 1. 5, Diverse fiskerikombinasjener, Trøndeag... 3,6 3, Diverse kystfiske etter 010 Seinotfiske, N.Norge... 6,5 6, Seinotfiske, Trøndeag og Reker 01 Ren reketråing Nord 013 Reketråing med kombinasjoner. NordNorge og 014 Ren reketråing, Sør Norge o o,1, Reketråing med kombinasjoner. SørNorge.....,6, Havfiske etter reker. Hee andet ,1 8, Hvafangst 017 Småhva og brugdefangst.»si defiskerier» 018 Tråfiske etter odde, øye Agder, Vestandet og 019 Notfiske etter brising 00 Loddetråing. Nord Ringnotfiske etter odde, sid, makre m. m. 0 « fot 11,3 10, «140 fot og over 1,6 1, Tråere og fiske på fjerne farvann 04 Line og garnfiske ved Grønand og Newfoundand o. o o o Småtråing etter torsk og Annet 08 Andre heårsdrevne far tøyer o o o. o o 6,1 6, og 005 var satt sammen ti en gruppe sei. Møre og Romsda , ; Hekktråere ,3 14, os Fabrikktråere ,0 35, Hee andet, fot 10,4 9, Norge o. o 6, på, to bis m. m. Vest Trøndeag... 3,9 3, m. m. Hee andet... 5,8 5, Hee andet ,0 4, Trøndeag... 3,4 3, Norge og Trøndeag...,0, o SørNorge ,8 6, m.m., NordNorge... 9,7 9, torskeartet fisk m. m., Vest ,9 3, Bankinefiske, Vest , 9, Bankfiske med ine, garn kystbankene, Troms og Finnmark ,7 5,

15 gene i avskrivingene har sått sterkere ut for de store enn for de små fartøyene. Høyere arbeidsgodtgjørese i "sidefiskeriene" Det er sevsagt en viss sammenheng meom nivå og endring i ønnsevne og arbeidsgodtgjørese. Sammenhengen er imidertid ikke entydig når en ser på en fartøygruppe samet. Både i 1974 og 1975 hadde såedes «torskefiskeriene» en gjennomsnittig høyere ønnsevne pr. årsverk enn «Sidefiskeriene», mens arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk derimot var høyere i «sidefiskeriene» enn i «torskefiskeriene» begge år. Erfaringsmessig sår drastiske reduksjoner i ønnsomheten for en fartøygruppe på angt nær ut i en ike drastisk re Gunnar Ro/efsen er død Gunnar Roefsen var en sentra og skapende kraft i norsk fiskeriforskning. Han begynte sitt yrke i meomkrigstiden, en periode da forskningen hadde husmannskår i Norge. disse vanskeige årene var kanskje hans viktigste funksjon det å bevare tradisjonene fra tidigere rike perioder i norsk havforskning. Han så at betingesene duksjon i arbeidsgodtgjøresen (jfr. ringnotsnurperne , industritråerne ). På 7 av 8 fartøygrupper etter driftsform hadde mannskapet en høyere arbeidsgodtgjørese pr. årsverk i 1975 enn i Betydeig økning var det imidertid bare for mannskapene på fabrikktråerne og på de rene reketråere på kysten i SørNorge. Størst nedgang i arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk hadde mannskapet på industritråerne, seisnurperne (både i Sør og NordNorge), kystfåten i Troms og på Vestandet (gruppe 007). Høyest arbeidsgodtgjørese i havfiskefåten 1975 var det havfiskefåten som gjennomgående ga høyest arbeidsfor en ekspansjon i forskningen måtte komme etter krigen og sto da ferdig med vidsynte paner og ideer. Hovedtanken var å utvide virkeområdet for forskningen fra fjordene og kystbankene ti å omfatte de store havområdene, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet som utgjør de egentige produksjonsfetene for fiskeressursene. Denne tanken be også gjennomført ved hjep av nye, store havgående forskningsfartøyer, først «G. O. Sars» bygget over skroget ti en hvafanger som Roefsen fikk «gjemt unna» okkupasjonsmakten under krigen, siden «Johan Hjort». Kronen på dette ekspansjonsverket be samingen av Havforskningsinstituttets forskjeige avdeinger i eget bygg på Nordnes i en funksjone og i ae måter veykket samordning med Akvariet. Disse mer ytre skaperverkene i Roefsens iv fugte på en rik periode med originat og både inspirert og inspirerende virke som forsker. Særig hans undersøkeser av de tidigste perioder i fiskenes iv og av skreibestandens fuktuasjoner var viktig bidrag ti fiskeressursforskingen. Han a også stor vekt på å bringe forskningsresutatene og vår viten om havet og i vet godtgjørese pr. årsverk (fabrikktråere, hekktråere 1 ), havfiske etter reker, bankfiske i Sør og Nord Norge, ringnotsnurpere). Det samme var også stort sett tifee i Bant kystfåten var det i 1975, som i 1974, ine, garn, juksa og snurrevadfåten fra Finnmark som gjennomgående hadde den høyeste arbeidsgodtgjøresen pr. årsverk. Lavest arbeidsgodtgjørese pr. årsverk hadde mannskapene på seinotsnurperne fra Vestandet og Trøndeag (kr ). Også den de av kystfiskfåten fra Vestandet og Trøndeag som fisker torsk og torskeartet fisk hadde en arbeidsgodtgjørese pr. årsverk under kr i Gunnar Sætersda F. G. nr. 41, 9. desember der ut ti samfunnet som hehet, og i tiegg ti hans tarike vitenskapeige pubikasjoner sto han for utgivesen av det store verket «Havet og våre fisker». Også i det internasjonae samfunnet av fiskeri og havforskere var Roefsen en edende skikkese. Han hadde tarike tiittsverv i forskningsorganisasjoner og fiskerikommisjoner og var brukt som deegert og ekspert i viktige internasjonae forhandinger. Han be tidet en rekke priser og utmerkeser og be i 1960 kreert ti doctor phiiophie honoris causa. Gunnar Roefsen var et uvanig ressursrikt menneske som fikk oppeve geden av å bruke seg sev og sine evner i fu monn. Han dete viig av sin varme, sin forskergede og sin kjærighet ti sev de enkeste av naturens ivsformer. Det skaperverk som ve karakteriserer ham best er Akvariet i Bergen som i utforming het er basert på hans tanker og ideer. Med panoramahaen og kjeden av dyreformer som viser ivets utvikingshistorie er det av mange karakterisert som det vakreste akvarium i verden. Det er et vedig minnesmerke over mennesket Gunnar Roefsen. 1 ) Arbeidsgodtgjørese pr. mann igger avere en arbeidsgodtgjørese pr. årsverk da det bir benyttet utskiftingsmannskap på hekktråerne.

16 Laks og sjøaurefiske 1975_] Frå Statistisk Sentrabyrå føreigg no pubikasjonen Laks og sjøaurefiske for året Pubikasjonen gir m.a. data for oppfiska kvantum og fangstverdi, fordet på sjøfiske og evefiske. Taa for sjøfiske bir gitt for dei einskide kommunane i kvart!aksedistrikt, medan evefiske er spesifisert på dei einskide eevane eer vassdraga. Pubikasjonen innehed og nokre historiske tabear. For oppfiska kvantum t.d. er der ta tibake ti Ein vi og for dei seinare åra finne oppysningar om fangst tatt med uik reiskap og gjennomsnitteg vekt og pris. Der er og ta for aks og sjøaurefiske i dei andre nordiske anda. Tabear som gir oppysningar om fiskeoppdrett i 1973 og 1974 er og med i pubikasjonen, og dessutan oppgåver over kekkeri, settefiskopdrett og smotproduksjon m.v. S/L FISKERNES AGNFORSYNING Hovedkontor: TROMSØ Sentrabord Teex Fryseager for agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KjØLLE FjORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST, SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFjORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFjELLSjØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KjØLLEFjORD HONNINSVÅG Norske Fina bunkeranegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Frysebåter for transøort av frosne varer Teegr. : samtige steder Agnforsyning Nye bestemmeser om fangst og import av tunfisk ti USA 15. februar neste år bir det troig satt i verk visse krav som gjeder fangst og import ti USA av tunfisk, nise og småhvaprodukter. Det vi bi innført kvantumsbegrensninger og krav ti fangstutstyr for USfiskere. Dette gjeder sannsynigvis bestandsbevarende titak. For ikke å gi utenandske fiskere konkurransemessige fortrinn, bir det stit samme krav ti fangstmetoder og utstyr også for import av sike fiskevarer. Sjefsinspektør Sigmund Skibrei ved Fiskeridirektoratets avdeing for kvaitetskontro sier ti «Fiskets Gang» at de nye bestemmesene ikke ser ut ti å få di rekte konsekvenser for norske fiskere eer industri. eksportstatistikken for 1975 er det under tunfisk (størje) bare nevnt makrestørje. Totaeksporten i 1975 var ve 5 mi. kroner med hovedavtakere Japan, Tsjekkosovakia, VestTyskand, Danmark og Sverige. Norge eksporterer atså ikke noe nevneverdig kvantum tunfisk ti USA. Fiskeraget enig i å øke maskevidden i trå Landsstyret i Norges Fiskarag går inn for at maskevidden i trå bør økes, og at dette bir gjort på internasjona basis. Landsstyret kan ikke godta en økning som bare vi berøre norske tråere. Bakgrunnen for at saken er tatt opp, er en meding fra Fiskeridirektøren der det bir gjort oppmerksom på at fiskerimyndighetene tar sikte på å gjennomføre en maskeviddeøkning fra ti135 mm i tråredskap uansett materiae i tråen. Norsk æresmedem av i nternas jo nat kjø etekn is k institutt En av Fiskeridirektoratets tidigere tjenestemenn, direktør OLAV EIDSVIK, er bitt utnevnt ti æresmedem av INSTITUT INTER NATIONAL du FROID i Paris. Siviingeniør Eidsvik har hatt forskjeige verv innen dette institutt het siden etterkrigsårene har han b.a. vært Norges representant i instituttets eksekutivkomite og for 4årsperiodene 1963/67 og 1967/71 var han visepresident i eksekutivkomiteen. Etter krigen har han vært norsk deegat ti samt ige internasjonae kjøetekniske kongresser som har vært hodt. Attva i Rornsda Fiskarag På årsmøtet i Romsda Fiskarag er Oddeif Janbu, Enesvågen, attvad som formann. Arsmøtet vart hade i Mode. Arsmøtet var særeg opptatt av finansieringsprobema i fiskeria. Ein kan ikkje godta Statens Fiskarbank sine forretningsmessige prinsipp i søknadsvurderinga. Banken må øyse finansieringsspørsmåa med tistrekkeeg kapita etter reee kakyer, heiter det i eit vedtak frå årsmøtet. Likt minstemå for torsk og hyse, ti rår Fiskeraget Av ressurs og omsetningsmessige grunner bør minstemået på torsk og hyse bi ikt over hee andet, mener andstyret i Norges Fiskarag. Landsstyret vi ikeve gå inn for å opretthode det nåværende minstemået i området Tønsberg TønneSvenskegrensen. Hansteen Borgen gjenvagt i Osofjorden Fiskerag På årsmøtet i Osofjorden Fiskarag i Fredrikstad, be Hansteen Borgen gjenvagt som formann. Arsmøtet vedtok en henvendese ti Fiskeridepartementet, der det bir bedt om kare ovreger for utegg av bøyer og moringer. Bøyer og moringer som igger ute hee året, ofte på de beste fiskepassene, er bitt et avorig probem for fiskerne i Osofjorden. årsberetningen be det oppyst at 1975 var et mindre godt år både kvantummessig og økonomisk for fiskerne i Osofjorden. Men utsiktene er angt ysere for Formannen, Hansteen Borgen, fikk takk og appaus for sin innsats i Norges Fiskarag. Borgen har vært medem av andsstyret i 30 år innti han for kort tid siden trakk seg fra dette vervet. 788 F. G. nr. 41, 9. desember 1976

17 ska om kort tid titre som fiskeriretteder i Østfod. Saksbehanderkurs for nyansatte fiskeri rettede re Ei hei uke har nyansatte fiskerirettedere og ansatte ved fiskerisjefkontorene vært på saksbehanderkurs i Bergen. Kursprogrammet Tråverksted A 1 EGERSUND KONTAKT OSS FOR TILBUD NAR DET GJELDER UTSTYR FOR INDUSTRI OG KOLMULEFISKE s Dei nederandske tråarane hadde ti saman eit tap på 1 miionar gyden i Det var eit endå svakare resutat enn i 1974, då tapet var 9,5 miionar gyden. Det er avdeinga for fisk og skogbruk i det nederanske Landbruksøkonomisk institutt, som har agt fram desse taa. Det er den store kostnadsauken som er årsak ti det dårege resutatet. Trass i statssubsidiar på drivstoff, gjekk utgiftene ti drivstoff og reiskap opp Nederandske tråarar går med tap var meget omfattende og innehodt både foredrag, gruppemøter og penumsdiskusjoner. Heie atten foreesere detok på kurset, fordet på nesten ike mange tema. Av temaene kan kort nevnes: Saksbehanding/saksgang sentrat og okat. Rettedningstjenesten. Redskapstap, erstatningskrav og merkingsreger. Tap av fiskeredskap p.g.a. ojevirksomheten. Nasjonae og internasjonae regueringsordninger i fiskeriene. Konsesjonsordninger for fiskeindustri, satvannsfiske og oppdrettsanegg. Akvakutur. Finansieringsmuigheter for nye/brukte fiskefartøyer og for mottaksanegg. Om 00 mis økonomisk sone, og om rettedernes arbeid i forbindese med Budsjettnemndas ønnsomhetsundersøkeser. Det var om ag 5 detakere fra heie andet på kurset som var agt opp og be edet av Kontoret for rettedningstjeneste og undervisning i Fiskeridirektoratet. Kurset be avvika i perioden 9. november ti 4. desember. Sekretæren i aget, Rudof Fodin, fikk også anerkjennende ord. Han F. G. nr. 41, 9. desember med 3,4 miionar gyden frå 1973 ti 1974, og med 3, miionar ti frå 1974 ti Avskrivingar og renter på fartøya gjekk opp med 6, miionar gyden i det same tidsrommet. Men fangst og inntekt gjekk og opp frå 1974 ti Fangsten auka med 10,7 miionar kio ti 83,5 miionar kio, og inntekta gjekk opp 5 miionar gyden, ti 98,9 miionar gyden. Samstundes gjekk taet på tråarar ned frå 68 ti 44. Størstedeen av fangstauken kom av at feire umoderne sidetråarar vart skifta ut med nye hekktråarar. Dei nye fartøya fiska for det meste utanfor Nordsjøen. Det vart fiska mindre rundog fatfisk, og meir sid og makre. Det vart evert meir djupfrossen fisk og mindre fersk og sata kom 56 prosent av fangstkvantumet og 67 prosent av inntektene frå Nordsjøen. For 1975 var taa 37 og 48 prosent. Resten av fangstane kom frå havområda rundt Irand og Hebridane svakt for austrask fiske Foreøpige ta fra det austraske statistiske sentrabyrået viser en nedgang både i kvantum og verdi for austrask fiske i budsjettåret Det be iandført tonn fisk ti en førstehåndsverdi av 30,4 miioner austraske doar, mot tonn året før, ti en verdi av 6,7 miioner. Fangsten av reker, hummer og andre skadyr kom opp i tonn verd 56,7 mi., mot tonn verd 60,5 mi. doar året før. Fangsten av bøtdyr gikk også ned. Det be tatt tonn verd 15,3 mi., mot 9 36 tonn verd 15,8 miioner doar i budsjettåret Totat be det fisket fisk og sjødyr for 10,4 miioner doar i budsjettåret Aret før var resutatet 103, miioner doar. Nedgangen var størst for rekefisket. Fangsten av fisk hodt seg godt oppe meder «Austraien Fisheries>>. Ny dato for Catch 77 << Fishing News oppyser at den store fiskerimessen Catch 77 ska arrangeres i Hu fra juni neste år. Tidigere var det bestemt at messen skue hodes i dagene 1.5. juni. Men i dette tidsrommet er det såkat <<bank hoiday» i Storbritannia, og messen be derfor utsatt. Arrangørene oppyser eers at det er muig messen vi bi hodt et annet sted i Hu enn Abert Dock, sik det opprinneig var bestemt og annonsert. Begia krever «sunnhetsattest» for fisk <De Visserijwered» oppyser at fisk og fiskeprodukter som ska eksporteres ti Begia, må være utstyrt med en såkat <sunnhetsattest». Det er en offisie erkæring fra produsentandet om at fisken eer fiskeproduktet er <sunt og friskt». Kravet om sik attest ved Teefon: Verkstedet (044) (044) 91 SO Kåre Mong privat: (044) Kontor: (044) EGERSUND

18 eksport ti Begia, bir gjort gjedende fra 1. desember. Også musinger, skadyr, etc. må ha attest for å kunne bi importert. Fiskeforbruket i Austraia Statistisk sentrabyrå i Austraia har regnet ut at hver austraier gjennomsnittig spiste 7,6 kio fisk i budsjettåret Dette tidsrommet er det siste man har ta fra. Mer enn havparten av fisken var importert. Hver austraier spiste i gjennomsnitt 3,9 kio importert fisk. Av dette var 1,8 kio fersk og frossen fisk, 1, kio var nedagt på boks, og under en kio var røkt eer behandet på annen måte. Vi i Austraia beskytte egen fietindustri? Austraia har forhodsvis iten produksjon av frossen fiskefiet, og en av grunnene er at det ikke har vært drevet fiske i større måestokk på fiskearter som egner seg som råstoff ti fiettering. Men «Austraian Fisheries» oppyser at det nå er agt fram en pan for å utvike andets fietindustri basert på gemfish (austrask ysing) som råstoff. Det har vært fisket mindre mengder gemfish på kysten av Austraia i årtider, men i det siste er det oppdaget nye forekomster av dette fiskesaget, og disse forekomstene er i havområder der det er muig å drive tråfiske i større måestokk. South Austraien Fishermen's Cooperative Ltd. (SAFCOL) har de siste trefire årene produsert og markedsført gemfishprodukter på prøvebasis, og med meget godt resutat. Både fersk og frossen fiet, «fish fingers >>, «Sticks>>, frosne bokker, og fiskefarse be godt mottatt av forbrukerne. SAFCOL ber nå Meom 55 og 60 prosent av fisken i eit 00mis EFhav er å finna på britisk område, går det fram av EFstatistikken. Statistikken oppyser og at britiske fiskarar tar mindre enn 1/3 prosent av fangstane sine i andre EFands havområde, skriv «Dansk Fiskeritidende >>. Nederand og Frankrike er dei anda som fiskar mest i andre ands «de >> av EFhavet. Nederandske fiskarar tar 61 prosent, og franske fiskarar 57 prosent av fangstane i havområde som frå 1. januar bir andre EFands «de > av 00missona. For Begia, VestTyskand og Danmark er taa 30, 7 og 18 prosent. om hjep fra regjeringen ti å utvike fiske og foreding basert på gemfish, og det er ikke bare økonomiske og teknoogisk hjep organisasjonen ber om. SAFCOL hevder at det er en forutsetning for å kunne bygge opp en evedyktig foredingsindustri at regjeringen griper inn med handespoitiske titak. SAFCOL ber derfor om at den austraske regjeringen innfører et kvotesystem for import av frossen fiskefiet. Etter forsaget ska kvotesystemet tiate import av så store mengder fiskefiet,,,fish fingers>>, etc. som det er behov for ved siden av austrask produksjon, for å skaffe markedsdekning ininenands. Det er ikke kjent hvordan den austraske regjeringen stier seg ti forsaget. Men på bakgrunn av uttaeser fra den austraske ministeren for primærnæringene, an Sincair, kan det godt tenkes at regjeringen vi gå nærmere inn på denne typen titak. tredjede av fangstane sine i isandsk og norsk 00missone. Dersom EF ikkje får fiskeriavtae men Isand og Noreg, vi fiskarar frå Hu og Grimsby åeine tapa fangstar på rundt tonn i året. Dette taet er basert på den britiske fiskeristatistikken for Men VestTyskand har og mykje å tapa. Landet hentar 65 prosent av fangstane sine frå tredjeands havområde. Basert på 1973statistikken bir det rundt tonn. Fisket i «eiga» EFsone «Dansk Fiskeritidende>> skriv at for framtida vi 63 prosent av dei britiske fangstane koma frå «britisk >> de av EFhavet. For Frankrike er taet 7 prosent, for Nederand 36 prosent, og VestTyskand fiskar berre 5 prosent av fisken i «eigen >> de av det 00mis EFhavet. Utførse av fisk og fiskeprodukter, sefangst og hvafangstprodukter jan.okt. Fisk og fiskeprodukter: Fisk, krepsdyr og bøtdyr Fisk, krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert.. Sidoje og annen fiskeoje.. Tran (herunder haitran og høyvitaminhodig tran og oje) Herdet fett (fra fisk og sjøpattedyr) Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr.. Tang og taremjø.. Andre fiskeprodukter Hvafangstprodukter: 1976 kr at at jan.okt Hvakjøtt Hvaoje Sperm og bottenoseoje Hvakjøttekstrakt Kjøttmjø Andre hvafangstprodukter Sefangstprodukter: at at jan.okt Seoje Rå og beredte pesskinn av se, kobbe eer kappmyss at at jan.okt Som konkusjon på dette, skriv «Dansk Fiskeritidende» at det ser ut som om Frankrike og Nederand bir vinnarar i speet, medan Storbritannia og VestTyskand bir taparar, dersom desse to anda ikkje får ein god nok avtae med Isand og Noreg. Det er interessant å merka seg at «Dansk Fiskeritidende>> ikkje har tatt med ta som syner kor stor de av fangstane danske fiskarar tar i «dansk>> de av EFhavet. Badet skriv eers at Noreg og Færøyane har mest å tapa på ikkje å få avtae med EF. Men egg ti at Sovjetsamvedet, Sverige og Poen og kan koma ie ut fanga sovjetiske fiskarar tonn i havområde som frå 1. januar kjem ti å igga innanfor EF's 00mis økonomiske sone. Etter det «Dansk Fiskeritidende >> skriv, representerer dette kvantumet 19 prosent av Sovjets totafangst. 790 F. G. nr. 41, 9. desember 1976 Fisket i «tredjeands» farvatn Storbritannia og VestTyskand hentar mest fisk frå område utanfor EF's 00missone. Britane fiskar rundt ein Mesteparten av EF fisken i britisk sone

19 Første skritt Baader hodekappeog i NORDISCHER MASCHINENBAU RUD. BAADER D400 Lubeck 1 Postfach.110 Teex Teefon Agent : BRAMASKIN A/S Søndre Nes 1344 Hasum Tef Teex 1603 BAADER BYGGER RASJONELLE MASKINER FORDI BAADER HAR ERFARINGEN ( ' :. ' * Fagmannen vet hvor viktig hodekapping og søying er. Maskine behanding med de riktige snitt i buk og nakke er det beste grunnag for rasjone viderebearbei"ding. BAADER hodekappe og søyeprinsipp har i praksis bevist sin påiteighet både på andanegg og ombord. Kvaitetsarbeide er for BAADER en sevføge; men også en forpiktese. Derfor bygger BAADER ikke universamaskiner som kan ta ae fiskestørreser,. men maskiner for stor eer iten fisk, sogar også spesia utføreser for særdees små fisk. BAADER 16 opp ti 1680 fisk/time i størrese 5090 cm BAADER 166 opp ti 400 fisk/time i størrese 3570 cm BAADER 166s opp ti 400 fisk/time i størrese 855 cm (oppgitte engdemå inkuderer hode og spor) søyemaskiner* Rasjone f'iskebearbeiding: ~ 01 o ";'f z

20 FISKE.RIOVE.RSIKT FOR PE.RIODE.N. NOVE.MBE.R 5. DE.SE.MBE.R: HAVBRISLINGFISKET ER AVSLUTTET GODT FISKE T RO MS TRASS DÅRLIG V ÆR NORDNORGE Havbrisingfisket sutt for i år Dårig vær og for det meste andigge på kysten fra Stad og nordover Også bankinefisket og pigghåfisket devis værhindret Devis dårig vær, men bra rekefangster på Skagerrakkysten «Sommeroddefisket» so ae rekorder Arets sommeroddefiske, som suttet forrige uke, gav rekordutbytte. Feitsidfiskernes Sagsag oppyser at det i at be fisket h sommerodde. Av dette denne uken «Dorthea Møgster» som everte 34,1 tonn konsummakre i Måøy, «Trønderbas» som everte h ti me og oje i Egersund, og «Sijo» og «Teigenes» som everte 500 og h i Åesund. De to siste fangstene var tatt vest av Sue skerry. Mest tråfisk evert i Finnmark Fisket i Finnmark var stort sett værhindret. Men en de tråere everte fangster. To tråere everte 36 og 59 tonn i Vardø. Fem tråere everte 1, tonn, 7 tonn, 8 tonn, 1 tonn og,5 tonn i Båtsfjord. Mehamn fikk inn en tråer med ca. 60 tonn. To tråere everte 5 og 48 tonn vesentig torsk i Honningsvåg, ni tråere everte fangster fra 144 tonn med 5 tonn som gjennomsnitt i Hammerfest, og en tråer everte 50 tonn i Sørvær. sutten av uken var været noe bedre, og det bir medt om godt fiske i Aust Finnmark. Jevnt over be det tatt kio på stampen på ine, trass i at enkete fisket med oppti fjorten dager gammet agn. Det be også tatt noen snurrevadfangster. Båtsfjord meder om fangster fra kio, og fra Berevåg bir det medt om 4 fangster på 4,5 tonn ti sammen. Forsø fikk inn tre snurrevadfangster fra kio torsk, og meder om gode utsikter for dette fisket. Nordvågen meder om fangster på 100 kio, og Havøysund om kio på stampen på ine. Kamøyvær meder at 4 seigarnbåter hadde fangster på kio på nattstått bruk. Havøysund rapporterer seigarnfangster fra kio på 3 netters bruk. Sørvær fikk inn sei garnfangster fra kio på 1 netters bruk. Kvafjord meder om kveitegarnbåter med fangster fra kio. Fisket værhindret i Troms, men det be ikeve tatt enkete enkete gode fangster Været a en demper på fisket også i Troms denne uken. Men det bir ikeve medt om seigarnfangster opp i kio tatt på Stordjupta. Gjennomsnittsfangstene her var kio. På Muegga be det tatt seigarnfangster fra kio, gjennomsnitt kio på overståtte garn. På Øyfjordhavet varierte fangstene meom 500 og kio, også her på overståtte garn. På Grimsbakk be det tatt seigarnfangster på 500 kio i gjennomsnitt. Fangstene på Fugøyhavet å på kio sei og uer i gjennomsnitt (devis trekking). Og for å ta med at: Arnøyhavet og Lauksundhavet tre garnfangster på 500, og kio sei og uer, Kvænangen garnfangster på 600 kio torsk og uer i gjennomsnitt, og Lyngen garnfangster med 100 kio torsk, sei og uer i gjennomsnitt. Linefiskerne på Fugøyhavet gjorde det godt, fangster fra kio torsk og hyse. Gjennomsnittet å på kio. På Maangsgrunnen og Tromsøfaket be det tatt inefangster fra kio torsk og hyse. Gjennomsnittet var kio. På Torsvåghavet be det tatt en inefangst på 500 kio torsk og hyse. To tråere everte fangster på 50 og 75 tonn bandingsfisk tatt på fetene ved Bjørnøya. Fire tråere everte fangster på 50 tonn i gjennomsnitt. Fangstene som for det meste besto av torsk, var tatt utenfor Finnmark. Gode fangster, men få båter som fisker i Lofoten Det var dårig vær og devis andigge på kysten fra Vesteråen og sørover. Men det bir oppyst at det er bra med fisk i ØstLofoten uten at dette har okket mange på sjøen. Det bir medt om gjennomsnittig 79 F. G. nr. 41, 9. desember 1976 Noen makrefangster også Fire ringnotsnurpere everte makre tatt vest av 4 o vest. Det var Havbrisingfisket er sutt Havbrisingsfisket er i praksis sutt for i år, sev om det bir antydet at et par båter, med «Trønderbas» som den ene, muigens har gått ut på ny tur. Det er nå innmedt ca h havbrising siden fisket startet 4. oktober. Det er fortsatt ca h igjen av årets kvote. den siste 19. november. Dette viser at sommeroddesesongen i år var usedvanig ang. Det er ventet at de første båtene vi være på fetet igjen få dager etter nyttår for å gå i gang med vinteroddefisket. kvantummet be h ført i and sør for Stad. Omregnet ti tonn, har årets sommeroddefiske gitt et utbytte på ca tonn. Dette er angt over resutatet i 1975, da det be fisket tonn sommerodde. Aret før, be det fisket tonn. Arets første fangster av sommerodde be registrert. august, og FISKERI OVERSIKT uken.8. november

21 1 100 kio brosme på ine, og 1 00 kio på hyseine. Snurrevadfangster på 400 kio bandingsfisk. En tråer everte 36 tonn i Lofoten. Vesteråen everte 5 tråere fangster fra 3560 tonn. dette distriktet be det tatt seigarnfangster fra kio, og inefangster på 600 kio bandingsfisk. Jueferie og ite fiske i Saten. Stie også på Hegeand. Der er en de sei, bir det oppyst, men den står for djupt for seinotfiskerne. SørHegeand og Trøndeag meder om andigge hee uken. Få bankinefangster To inebåter everte hver ca. 1 O tonn brosme og ange i Kristiansund. Fangstene var tatt på Eggakanten. «Sietnes» everte tonn satfisk, for det meste torsk fra fetene i Barentshavet. «Øybard», «Frøyhom» og «Nordiner» everte bankfisk i Åesund. Den første kom fra fetene ved Færøyene, de to siste fra Egga. Aesund fikk evert ca. 100 tonn bankfisk denne uken. Det bir oppyst at 78 inebåter fortsatt fisker ved Shetand, Færøyene og Isand. Ingen bankinebåter everte i Måøy, og det er heer ikke noen Måøybåter igjen på dette fisket nå. Fem båter everte ti sammen 70 tonn pigghå, og det bir oppyst i Måøy at de feste pigghåbåtene fortsatt er på fetet. Det be evert noe kystfanget pigghå både i Hordaand og Rogaand. Skagerakfisk fikk evert ca. Pae og reker Måøy fikk evert 10 tonn notfanget pae, og Hordafisk fikk inn 66 tonn. Det meste var fisket i indre Sunnhordand. Skagerrakfisk tok imot ca. 40 tonn, og det be også evert noen tonn i Rogaand og i Fjordfisks distrikt. Det be tatt bra med reker på Skagerrakkysten. Fjordfisk og Skagerakfisk meder om i at ca. 50 tonn. Fjordfisk fikk dessuten inn 145 tonn sid. Skagerakfisk 19 tonn. Rogaand Fiskesagsag oppyser at hummerfisket ti nå har gitt omtrent samme kvantum som i fjor ti samme tid. FISKERI OVERSIKT uken 9. novembers. desember Fisket i AustFinnmark sterkt værhindret. Landingene dominert av tråfisk Noe bedre vær i VestFinnmark, men mest tråfisk andet også der Godt fiske både med garn og ine Troms. Ti des meget gode inefangster Bra vær og brukbare fangster i Lofoten og Vesteråen Liten aktivitet på Hegeandskysten Noen seinotfangster tatt i Romsda og på Nordmøre Grønandsreker dominerte andingene i Åesund Pigghåfåten i havn på Shetand Det be tatt en de pae og pigghå på kysten fra Stad ti svenskegrensa Stort sett andigge i AustFinnmark Fiskerne i AustFinnmark kom ite på sjøen denne uken, ti det var været for dårig. Men de siste par dagene bedret det seg, og det be tatt enkete fangster på ine og snurrevad. Det be satt iner med oppti en måned gammet agn, men ikeve tatt brukbare fangster. En rask oversikt viser imidertid at det var tråerne som preget bidet. Det be andet tråfangster i føgende havner: Bugøynes en tråer med 60 tonn, Vadsø to tråere med med 14 og 18 tonn, og småtråere med 13 og 15 tonn, Mehamn en tråer med 7 tonn, og i Kjøefjord andet to tråere med 40 og 50 tonn. Berevåg meder snurrevadfangster fra kio og inefangster fra 5075 kio på stampen. Linebåtene som everte i Båtsfjord, fisket jevnt over 100 kio på stampen, i Vardø kio, og Vadsø 65 kio på stampen. Fiskets Gang får oppyst at de båtene som fisket angs and jevnt over tok de beste fangstene. Det bir medt at det er rogn i en de av den torsken som fanges under and. Br. Aarsether har satt arbeiderne sine i gang med å egne ine, i stedet for å a dem måtte gå edige. De ferdige egnede inene bir sogt ti inefiskerne i området, og prisen ska være rimeig, bir det sagt. Mest tråfisk andet i VestFinnmark Fisket var devis værhindret i VestFinnmark. Men de tråerne som fortsatt har/hadde noe igjen av torskekvoten, var på fetet. Hammerfest everte åtte tråere fangster fra 1440 tonn, med et gjennomsnitt på 6 tonn. En tråer everte 50 tonn i Honningsvåg. Andre fangster: Nordvågen inefangster kio pr. stamp, Kamøyvær garnfangster kio, Kvafjord kveitegarnfangster kio, Honningsvåg inefangster 8090 kio på stampen, Havøysund 5080 kio. Forsø meder om snurrevadfangster kio, og Sørvær har fått inn garnfangster fra , med 3000 kio sei som gjennomsnitt. På ine var resutatet 8090 kio pr. stamp. Fra Øksfjord bir det medt om en seinotfangst på 6 tonn. Godt fiske i Troms Driften har vært en de værhindret også i Troms denne uken. Men på tross av det, be det tatt ti des meget gode fangster. gjennomsnitt har inefangstene igget på kan man såvisst ikke kage på. De beste inefangstene be også denne uken tatt på Fugøyhavet kio), og Tromsøfaket ( , gjennomsnitt kio). Arnøyhavet og Lauksundhavet hadde svake inefangster med kio bandingsfisk i gjennomsnitt. Men de minste inefangstene be tatt på Mefjordhavet, med gjennomsnittsfangster på 700 kio vesentig torsk. Garnfangstene viste også store variasjoner. Best på Muegga vesentig sei, og Arnøyhavet og Lauksundhavet , gjennomsnitt 500 kio sei og uer). Svakest på Lyngen med 10 kio sei og uer i gjennomsnitt. På Arnøyhavet og Lauksundhavet be det tatt en fangst på kio bandingsfisk på snurrevad. På Vanvågfetet en snurrevadfangst på kio vesentig torsk. Snurrevadfangstene på Mefjordhavet å på gjennomsnittig 600 kio torsk. Fem tråere everte fangster fra 60 tonn pigghå tatt på kysten. 6 og 5 tonn, Vardø en tråer med 4,6 tonn, Båtsfjord to stortråere F. G. nr. 41, 9. desember kio på stampen, og det ( kio, gjennomsnitt ( kio, gjennomsnitt 800 kio sei og uer), Stordjupta ( , gjennomsnitt 500 kio

22 895 tonn, gjennomsnittig 60 tonn bandingsfisk fra fetene utenfor Finnmark. En reketråer everte 15 tonn reker fra Spitsbergen. Lofoten og Vesteråen Sju tråere everte fangster fra 800 kio sei. Garnfangster på rundt 00 kio oppsigtorsk. Smått ste med ovydigheten Eers everte 4 bankinebåter, og en av dem var den nye «Suafisk» som kom hjem med 90 tonn bankfisk etter første turen. Fangstene var tatt på Færøybanken. De små kysttråerne fikk endeig itt å gjøre denne uken, og brakte i and 80 tonn skaesei. Disse båtene har, etter det som bir oppyst ti Fiskets Gang, hatt en nedsående sesong. Pigghåfisket i Nordsjøen værhindret fikk inn en båt med 3 tonn. tonn og Fjordfisk 6 tonn. Utenandsk tråer rapportert tre ganger av fiskerioppsynet på tre uker me fabrikktråeren. observerte «Andenes» at tråeren var i gang med å trekke inn tråen, og oppsynsfartøyet som da var ca. en hav nautisk mi unna, styrte opp mot tråeren. Det be tatt kontakt på VHF, og fra tråeren be det sagt, fortsatt på godt engesk, at tråen hadde satt seg fast i bunnen og muigens var revet, sik at de av den grunn måtte hae den inn. Tråeren fikk ordre om å stoppe straks de hadde fått inn tråen, og gjøre kart for å ta imot NEAFCinspektør. Da be det svart fra tråeren at man nektet å ta om bord inspektør, og videre at de nå ikke forsto engesk. Etter en ordfom på fransk, be forbindesen brutt. Fra «Andenes» be det gjort gjentatte forsøk på å gjenopprette forbindesen, men uten resutat. Fra oppsynsfartøyet be det observert at tråposen be tatt inn på trådekket. «Andenes» heiste det internasjonae signategnet SQ3, stopp eer drei ti, jeg vi borde dem. Men det kom ingen reaksjon fra tråeren. Like etterpå så man at det utenandske fiskefartøyet skjøt tråen, og fortsatte å fiske som om ingen ting hadde hendt. Rapport fra «Heimda» To dager senere traff oppsynsskipet «Heimda» på den samme tråeren. Tråeren be observert i fiske den 5. november. Da det var mye faststående redskap i sjøen i området, be det bestemt at man vie inspisere tråeren, og samtidig gi skipperen en orientering om de faststående redskapene. En stund senere tente tråeren to røde anterner. Dette betyr vanigvis at tråen har satt seg fast i bunnen. «Heimda» styrte op mot tråeren med bått ys tent som tegn på at den utførte bruksvakthod. Fra oppsynsskipet be det signaisert med morseampe, anropt over VHF, og vinket med yskaster, uten at det be sett tegn ti reaksjon om bord i tråeren. Etter at tråeren hadde hatt de to røde anternene tent i ca. fem minutter hadde den putseig tråen oppe, og begynte å kjøre. Oppsynsfartøyet fugte tråeren ca. en time samtidig som det be anropt på radio og signaisert med ys. Men man så fortsatt ingen reaksjon. På tide med rødt kort? 794 F. G. nr. 41, 9. desember 1976 SILDETØNNER O. C. AXELSENS FABRIKKER As Teef F L E K K E F J O R D fiskerioppsyn som gjeder den sam Oppsynsskipet «Andenes» rapporterer at tråeren den 3. november be kontaktet på engesk over VHF, og underrettet om at oppsynsskipet ønsket å foreta en NEAFCinspeksjon om bord. «An sert av «Heimda» mindre enn tre uker tidigere, sik at ny inspeksjon ikke skue være nødvendig. Men «Andenes» gjorde det kart at man ikeve ønsket å foreta inspeksjon, og det be avtat at tråeren skue gi en hav times varse over VHF før man begynte å trekke inn tråen. forrige nummer av Fiskets Gang medte vi at en utenandsk tråer forsøkte å stikke av da fiskerioppsynsskipet «Heimda» skue kontroere at tråeren fisket i samsvar med regene ti Kommisjonen for fisket i det nordøstige Atanterhav (NEAFC). Det er nå kommet inn to rapporter ti fra Sjøforsvarets denes» medete at inspektør vie bi satt over. Dette be bekreftet fra tråeren, og det be avtat tid for inspeksjon ca. to timer senere, da fiskefartøyet skue hae inn tråen. Fra tråeren be det oppyst på godt engesk at fartøyet var bitt inspi Mindre enn en hav time senere Reketråerne «Hardy», «Peder Aarseth» og «Berghorn» everte ti sammen 430 tonn grønandsreker i Åesund. tatt på kysten, Skagerafisk ca. 30 Det bir oppyst at der er en og annen skrei i fangstene. Grønandsreker ti Åesund Dårig vær i Nordsjøen tvang pigghåbåtene i havn, og de "feste be iggende på Shetand ti fredagørdag. Ingen båter everte i Måøy denne uken. Men Hordafisk Rogaand Fiskesagsag meder om gode tiførser av pigghå tatt både med ine, trå og garn. Hordafisk fikk inn 11 tonn pigghå 4385 tonn i Vesteråen. På seigarn be det tatt fangster fra kio. Linefangster fra kio vesentig brosme. Lofoten everte 5 tråere fangster fra 4385 tonn. Her be det tatt inefangster på oppti 00 kio vesentig brosme. Juksafangster på

23 1. januar1. nov etter innkomne rikssammendrag. Tonn råfiskvekt. (Tivirket fisk er omregnet ti råfiskvekt. Biprodukter er ikke med i taene). Prissone,. Finnmark 1 Torsk Sei.... Brosme Hyse Kveite Rødspette.... Båkveite Uer Steinbit.... Reke.... Annen fisk.... I at.... Prissone 3. Troms Oppmaing Prissone og omfatter Finnmark, () Tana og Varanger og Vadsø sorenskriverier () Hammerfest og Ata sorenskriverier. Prissone 3, hee Troms fyke. 3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordand (4) Vesteråen sorenskriveri unntatt den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse herred som igger på AustVågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Saangen), og Saten sorenskriverier, og Bodø byfogdembete, (6) Rana, Astahaug og Brønnøy sorenskriverier. 4 Prissone 7 og 8 (7) NordTrøndeag fyke, (8) SørTrøndeag fyke. 5 Prissone 9, Nordmøre andbrakt fisk i Norges Råfiskags distrikt i tiden F. G. nr. 41, 9. desember Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette Båkveite Uer Steinbit Reke I Annen fisk I==a,t ::: Prissone 4, 5, 6. Nordand 3 =9= Torsk Sei Brosme Hyse Kveite Rødspette O Båkveite Uer Steinbit =5"3,5""""_5_ 3 o Kvitange Reke Krabbe.... Annen fisk I at =::6,::1::9::91: Prissone 7, 8. Trøndeag 4 Torsk.... Sei.... Lange.... Brosme.... Hyse Kveite Uer Reke.... Krabbe Hummer.... Annen fisk o O I at =6 ~5 =o=3~~14~1~4=3::=81~~1~=7=3 Prissone 9. Nordmøre 1 Torsk.... Sei Lyr Lange Båange Brosme.... Hyse Kveite Uer.... Reke.... Krabbe Hummer.... Annen fisk.... I at.... Råfiskaget i at pr O / Råfiskaget i at pr. 3/ X I tiden 81/ I at pr. 1/ Fersk Frys. Anvtndt ti: Sat Hengt Herm. For o==7::,

24 Lyr Reke Krabbe Sogn og Fjordane Krabbe... SfL Hordafisk hummer Skate Sogn og Fjordane Hummer Fiskesasag 18/7, og Annen fisk F. G. nr. 41, 9. desember 1976 SfL Hordafisk ti 7 f O I at Fjordfisk S/L ti 31;10. Å Reke Torsk Sei Hummer... Makrestørje fiskes asag Torsk Sei Annen fisk... O I at Lyr Lange Brosme Hyse Pigghå Annen fisk I at Lyr... Lange Båange Brosme Hyse Uer... 3 Kveite Fyndre Skate Pigghå Reke Krabbe Hummer Makrestørje Å Annen fisk I at Rogaand fiskesagsag SfL Torsk Sei Lyr Lange Brosme Hyse herav tonn Fyndre Pigghå Fisk brakt i and i I uken I uken I at Anvendt ti: tiden 1. januar Fiskesort 814/11 151/11 pr. 1/11 Fersk Frys. Sat. Hengt Herm. Oppm. 1. november i distriktene ti Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn føgende sasag: Sunnmøre og Romsda fiskesasag Torsk... O Sei Lange Båange Brosme Hyse... O O Pigghå Steinbit Kveite... O Fyndre Uer

25 Skagerakfisk SfL Torsk... Sei... Lyr... Lange... Hyse... Pigghå... Fyndre... Reke... A... Hummer... Annen fisk... I at Anvendt ti Frys. Sat. Hengt Herm. Oppm. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Regueringsutvaet møter 16. desember Opprinneeg var Regueringsutvaet sitt neste møte fastsett ti 0. desember, men møtet er nå fytta fram ti 16. desember. Årsaka ti dette er meom anna at den norsksovjetiske fiskerikommisjonen ska ha møte i Oso 0.. desember. Krav om forbud mot not og trå i Frakkfjorden Frakkfjord Fiskarag krever at Frakkfjorden i Finnmark må totafredes for fiske med not og rund forbindese med undervisningen i fiskerifag ved Nordand Distriktshøgskoe i Bodø, har skoen anskaffet et fartøy på 53 br.tonn og utrustet det for forskningsformå. Båten er utstyrt med vinsjer og redskaper for hydrografi, innsaming av pankton og benthos, og for reketråing. Bant annet vi høgskoen gjennomføre en undersøkese av faunaen på reketråfet for å bidra ti å karegge påstandene om reketråingens skadeige virkninger på fiskebestandene. den anedning er havforsker Per Øynes ved Havforskningsinstituttet oppnevnt som kontakt rried tanke på en samordning med instituttets virksomhet. Åtte sefangstinspektører ti Newfoundand? Sefangstrådet har tirådd at det bir engasjert i at åtte sefangstinspektørar ti den komande sefangstsesongen. Det er tanken å passere ein på kvar av skutene på Newfoundand. fisktrå. Disse redskapene beskatter fjordfisken sterkt, de skader en mindre sidestamme som står inne i fjorden, og de skaper praktiske og økonomiske probemer for stedets egne garnfiskere, heter det i et brev fra Frakkfjord Fiskarag. Om de større skøytene får fiske fritt, varer det ikke enge før fjorden er tom for fisk, mener fiskaraget. Nordand DH vi drive reketråing med eget fartøy Fjordjisk S /L Torsk... Sei... Lyr... Hvitting... Fyndre... Lange... Pigghå... Reke... Kreps... Krabbe... Hummer... Annen fisk... I at O O Fiskerort I uken I uken I at 814/11 151/1 pr.1,1176 Fersk Tonn Tonn Tonn Tonn F. G. nr. 41, 9. desember et andsstyrevedtak går Norges Fiskarag sterkt mot at produsentog arbeidstakerorganisasjoner for virksomheter på and bir trukket inn i arbeidet i Regueringsutvaget, sev om dette bare skjer på observatør eer konsutativ basis. På utvagets forrige møte var representanter fra Norske Fiskeproousenters Forening og NNN ti stede under behandingen av saken om fisket etter norskarktisk torsk neste år. Representasjonen Regueringsutvaget Fiskeridepartementet har godkjent fiskeristyrets vedtak om å tisette HansChristian Borch som fiskeriretteder i Loppa kommune. Midertidig tjenesteområde bir Loppa, Ata og Hasvik. Fiskeri retteder ti Loppa, Ata og Hasvik Nå har også Nordand Distriktshøgskoe bedt Fiskeridirektoratet utrede hvordan skoen ska forhode seg ti gjedende konsesjonsreger for reketråing, og ti diverse andre forskrifter som gjeder reketråing

26 F eitsicffis kernes sagsag (Nord for Stad) Feit og småsid N ordsjøsid... I uken 8/11 Tonn KystbrisJing 44 Havbrising MakreL Vinterodde.. Sommerodde. m 7 Fisket etter sid, brising, makre og industrifisk pr. 5/11976 I uken 9/ 11 5/1 pr. 7/11 pr. 5/11 Fersk Frysing Sating Herme Dyre og Eksport 1 Innen. Konsum 1 Agn 1 tikk fiskefor Tonn Tonn 8 3 Tonn 100 Tonn ~~~~~~~~~~~~~~=~~~~~ Iat..., ! ! Noregs sidesasag Norges = 100 Tonn Tonn 5_1_4...: Tonn 6_9_7...:, _8_1...:,11 Me og oje Tonn Tonn o o o 95 hectoitre sprat for mea 95 o F. G. nr. 41, 9. desember 1976 Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg h fersk sid o. o o. o 93 hectoi tre fresh her ring h fersk odde o o 97 hectoitre fresh capein hectoitre fresh poar h fersk poartorsk cod... hectoi tre fresh h fersk øyepå o 100 Norway pout... Omregningsfaktorer kg Conversion factors kg 93 hfersk to bis hectoitre fresh sandee h havbrising (oppmaing) 97 skjeppe brising skjeppe sprat for (konsum) o o o o o 17 human consumption 17 Av fjordsid be det i uken brakt i and 8 tonn, og pr. 5/11976, 91,7 tonn. 1 Ti ansjos. Herav 95 tonn andet av dansk havarist i februar. 3 Pr. 3/1076. Vinterodde ~ Sommer odde Øye p å Tobis Komue Hestmakre Poartorsk I at ~_3_3"11 Kyst brising Havbrising Makre Samede kvanta : Vintersid Feit og småsid Nordsjøsid I at Makreag SfL (Sør for Stad) Makre ~ Hestmakre I at Havbrising Vinterodde Sommer odde Øye p å Tobis Komue o o o o o 3 40, (Sør for Stad) Vintersid o. Feit og småsid Nordsjøsid Kystbrising Øyepå 'f~?~ui~ ::::: ~ = = 8 31 Hestmakre.. = Poartorsk.... ~~~ [ at Kvanta 1976 brukt ti: 5 1~ o3j _1_5...:...11_4_8_1_8_ ~

27 Fiskesorter og sagsag Januaraug. August J anuaraug Av dette ti Of which for ising og! fersk her Species and saes organizations bruk frysing hen sating meti oppfresh freezing ging sating ser ing maing consump drying canning reduction Fiskesorter Species : Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn OOOkr. Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn A Ee Strømsid og vassid Siver smet Lodde Gapein Laks, sjøaure Samon, Sea trout o Kveite Haibut Båkveite Greenand haibut o 3 Rødspette Paice o o o Annen fyndre Other faifish b 8 6 Brosme Torsk o Hyse Haddock Torsk God ti on agn ba it Tonn 6 Øyepå Norway pout Poartorsk Poar God Hvitting Whiting o 4 Lyr Poack Komue Bue whiting Sei Saithe Lysing Hake o Båange Bue ting Lange Ling Torskeever God iver Seiever Saithe iver Torskerogn God roe Vintersid Winter herring... Feitsid Fat herring Småsid Sma herring Fjordsid Fjord herring N ordsjøsid North Sea herring Sardinea Sardinea Brising fra : Sprat from : Nordsjøen The North Sea Norske fjorder Norw.. fjords Makre Mackere Hestmakre Horse mackere Pir Young mackere Makrestørje Tuna... Størjeever, Tuna iver..... o o o Tobis Sandee U er Redfish ' o, 9 Steinbit Gaifish o o o 14 Horngje Garfish... o o o Breifabb Monk o o..., Pigghå Picked dogfish Håbrann Porbeage ,... ( Brunhai Brown Shark... Sverdfisk Swordfish :' Diverse haiarter Other shark... ' Skate, rokke Skate, ray o Krabbe Grab o Hummer Lobster Sjøkreps Norway obster Reke Deep water prawn Akkar Squid... o o Hoder H eads Tang og tare Seaweed, dried :.. Annen torskefisk Other cod species Annen fisk Uncassified o o,)4 Annen ever Other iver Annen rogn Other roe I at Tota [ Sagsag Saesorganizations : Fjordfisk SfL Skagerakfisk S /L Rogaand Fiskesagsag S/L S /L Hordafisk o Sogn og Fjordane Fiskesasag Sunnm. og Romsda Fiskesasag Norges Råfiskag Norges Makreag S/L j o 391 Håbrandfiskernes Sasag Noregs Sid es asag Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenom sagsagene I at Tota j Av dette tonn tz dyrifor. Of whzch tons used as amma feedzngstuffs. Mengde og verdiutbyttet av det norske fisket i august 1976 og januaraugust 1975 og 1976 Quantity and Vaue of the Norwegian Fisheries in August 1976 and Janua~yAugust 1975 and

28 Utførseen av viktige fisk og fiskeprodukter januarseptember 1976 fordet Vare og and Sept. S t Fersk sid og brising Danmark Sverige.... Begia, Luxembourg. Nederand.... Storbrit. og N.Irand Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Andre and.... I at.... Fersk fisk eers Storbrit. og N.Irand I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter I at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid I at.... Satet sid I at.... Danmark.... \ Jan.~ Tonn T~~~ O o ' O Etter Statistisk Sentrabyrå månedsoppgave Jan.~ Vare og and Sept. S t Satet fisk eers Tonn T~~~ Sverige.... Vare og and Fisk, tiberedt eer konser 43 vert, herunder kaviar og på and. Andre and.... Danmark.... Finand.... Sverige.... Poen.... Tsjekkosovakia.... Finand.... Sverige.... Frankrike.... Nederand.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... Ungarn.... Østerrike.... Israe.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Spania.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... VestTyskand.... Israe.... Japan.... U.S.A.... Andre and.... Sverige.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Itaia.... Nederand.... VestTyskand.... Andre and Begia, Luxembourg.. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Portuga.... Venezuea.... Andre and.... I at.... Tørrfisk Finand.... Sverige.... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Storbrit. og N.rand VestTyskand.... Kamerun.... Nigeria.... Tanzania.... U.S.A.... AustraSambandet.. Andre and.... I at.... Kippfisk Begia, Luxembourg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Portuga.... Spania.... VestTyskand.... Angoa.... Kongo, Dem. Rep... Port. ØstAfrika.... Senega.... SørAfrika.... Canada.... Cuba.... DomingoRepubikken Franske Antier.... Jamaica.... Mexico.... Nederandske Antier Trinidad og Tobago U.S.A.... Panamakanasonen... Argentina.... Brazi.... Venezuea..... Andre and.... I at.... Krepsdyr og bøtdyr ikke hermetiske Danmark.... kaviaretterign. i ufttett 0 1 ukte kar Finand Sverige Begia, Luxembourg 00 Frankrike Nederand Storbrit. og N.rand Tsjekkosovakia VestTyskand.... Efenbenskysten Den Arab. rep. Egypt Mosambik SørAfrika Tchad Japan Vietnam Sør.... O 7 Canada U.S.A AustraSambandet.. New Zeaand Andre and I at o ' Krepsdyr og bøtdyr, tiberedt eer konservert ikke i uftett ukte kar Danmark.... Sverige.... Storbrit. og N.rand VestTyskand.... Andre and.... I at.... Mjø og puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige.... Begia, Luxembourg. Frankrike.... Heas.... Itaia.... Jugosavia.... Nederand.... Poen.... Romania.... Storbrit. og N.Irand Sveits.... Tsjekkosovakia.... VestTyskand.... ØstTyskand.... Østerrike.... Nigeria.... Israe.... U.S.A.... Andre and.... I at.... S IJan. ept. S t ep. Tonn Tonn o F. G. nr. 41, 9. desember 1976 VestTyskand Andre and I at Sverige Begia, Luxembourg 416 Frankrike Storbrit. og N.Irand

29 :n 0 :::J ~ :: ~ o. <D (/) <D 3 O'" <D... L CD '"".~ O> CC) o TOLLSTEDER Fersk storsid Oso.... ' 30 Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre Fersk vårsid 110 Norges utførse av sjøprodukter fra 1. januar Fersk Fersk sid og sid og brising brising eers i at 1103 I Fersk aks Fersk kveite Fersk rødspette _:: Fersk hyse Fersk torsk Fersk yr og sei 106 Fersk ange 7. november Tonn Fersk, Fersk frossen Fersk makre makre pigghå 108 størje Fersk Fersk skate og håbrann rokke Stat. nr.istat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. ~~Stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.,stat. nr.istat. nr.,stat. nr.,stat. n;:::istat. nr.istat. nr.,stat. nr.,stat. nr.istat. nr.,stat. nr Fersk å Annen fersk fisk 114 Fersk fisk i at I at... f oo oo MERK: På grunn av avrunding av taene ti nærmeste hee tonn vi summen av utførseen over de enkete tosteder ikke atid stemme med taene for ei at&. Av samme grunn vi summen av utførseen av de spesifiserte varesag over et tosted heer ikke atid stemme med taene for utførseen i at av vedkommende varegruppe over tosteder. TOLLSTEDER Frossen Frossen Rund Rund Rund Rund Rund Annen Rund Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen sid sid frossen frossen frossen frossen frossen rund frossen e. kjøt e. kjøt hyse torske sei steinbit uer sid fiet vårsid eers og i at aks kveite makre pigghå håbrann frossen fisk i at fiet, fi et fiet fiet fiet fiet fiet fiet eers brising fisk hyse eers x 15x Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Statnr Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , 815, , 459, , , Oso Kristiansand ~ Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund O Bodø Svovær ! Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre I at ' Frossen storsid 1301

30 co o ~ :n 0 :: "'"' ~ ~ 0.. <D en <D 3 O" ~ 1. e.o. O> TOLLSTEDER 01 Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen Forø Måøy Trondheim Åesund Mode Kristiansund Bodø Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, V ard ø Andre Frossen fiet i at 16 Satet torskefisk i at 17x1 Satet storsid og vårsid 1801 Satet 180 Satet 1803 Satet sid eers 1804 banksid isandssid Spesia sid 1805 Satet sid i at 18 Annen satet fisk i at 19x1 Tørrfisk Tørrfisk Tørrfisk torsk sei eers 19x 19x3 19x4 Stat. nr.istat. nr.istat. nr. 1 Stat ~~~Stat. nr.istat.n;.~~t."n;::istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.istat. nr.;stat. nr.istat. nr.1stat~.~stat. nr. I StaL~~ StaC n~ : , , ,509 11, O ' =i torsk 19x ange 19x , I at....! 8 11, o3o : eers 19x Røykt sid 19x = Sat ete fieter av sid og fisk 19x x Reker 0x : he handet Kippfisk Kippfisk Kippfisk Hummer Medisintran Veteri Industri Sid Herme 1 Herme Annen, ~ 6 1 Annen Fiske Andre Sukker Skadyr Side Tang Rogn nær tran, b. Annen Tran og fiske tikk tikk Kippers sid Meke ~ ~ jj, fiske herme fiske satet og herme og og utjenig Rå setran og avf. tran i at oje brising småsid herme :9 :>i g h~r~etikk produk annen tikk fiskeme tareme ti men skinn tran, oje tikk i at ter sat rogn neske TOLLSTEDER x ::8].:: x1 5x 5x3 5x4 5x7 føde 5x x8 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr , , 509, , , Oso Kristiansand Stavanger Haugesund Egersund Kopervik Bergen O O O 55 5 Forø Måøy Trondheim Åesund O 60 M ode Kristiansund Bodø....' Svovær Mebu Tromsø Hammerfest Vadsø, Vardø Andre ! I at O / J36319J

31 STERK AUKE DANSK FISKEEKSPORT Den danske eksporten av fisk og fiskeprodukt gjekk opp med 483 miionar danske kroner dei tre første kvartaa i år. kvantum var auken 37 miionar kio samanikna med det same tidsrommet i fjor. Totat har Danmark eksportert 5'1 3 tonn fisk og fiskeprodukt ti eit verde av 73 miionar danske kroner i tidsrommet. januar30. september i år var taa tonn ti eit verde av miionar kroner. verdi var fiskemjø viktigste eksportvare med 49,5 miionar kroner. Eksporten gjekk opp med 149 miionar kroner frå i fjor. Eksporten av fiskeoje representerte eit verde av 15.5 miionar kroner. Men for dette vares aget var eksportauken frå i fjor på berre 4, miionar kroner. Kraftig eksportauke for fiskefiet Eksporten av fiskefiet, først og fremst fyndre og torskefiet, pyntar godt opp i rekneskapen. Eksporten av torskefiet Fiske ridrøftinga r USAjapan Fiskeridrøftingane i Tokyo i midten av november meom USA og Japan, vart avbrotne utan at dei to anda vart samde. USA innfører 00mis økonomiske soner 1, mars neste år, og dette vi få store verknader for japansk fiske. Under drøftingane i Tokyo hevda Japanarane at USA ikkje burde innføra 00mis økonomisk sone før Havretskonferansen er avsutta. USA hevda på si side at Japan må godkjenna 00misgrensa i prinsippet. Begge anda hedt fast på sitt syn. Det er fastsett tid for nye tingingar i Washington i midten av desember. Anchovetafiske i Mexico «Word Fishing skriv at eit nystarta fiskeindustriseskap, Pesquera Zapata SA de CV, i Ensenada i Mexico, har gjort det godt på anchovetafiske. Seskapet er at Mexicos største produsent gjekk opp frå tonn ti tonn, og eksportverdien gjekk opp frå 47 miionar ti 349,3 miionar kroner. Eksporten av fyndi efiet gav også godt resutat, opp frå tonn ti 7 17 tonn, eer i kroner frå 73,6 miionar ti 106,4 miionar. Eksportverdien av krepsdyr, torsk og raudspette, gjekk op med 8, 13,4 og 13 miionar kroner. Eksporten av sidefiet og makre gjekk derimot ned med 6 og 4 miionar danske kroner. Eksporten fordet på hovud grupper prosent fordete eksportverdien seg sik på dei tre hovudgruppene: Fersk fisk og fiskeprodukt 56 prosent, foreda produkt av konsumfisk 16 prosent, og produkt av industrifisk på 8 prosent. kvantum fordete eksporten seg sik: Fersk fisk og fiskeprodukt 3 prosent, foreda produkt av konsumfisk 6 prosent, og produkt av industrifisk 6 prosent. (Dansk Fis<eritidende). av fiskemjø. Seskapet har fem nye 108 fots båtar i fis ke, og får med det første evert ein båt ti av same typen. Båtane er bygd i stå, har ein kapasitet på rundt 300 tonn, og gjer ein fart i overkant av 9 knop. Det er venta at dei seks båtane ska fiska meom og tonn anchoveta for året. Ti nå har båtane fiska det ein hadde venta. Seskapet har ein fiskemjøfabrikk med ein kapasitet på 50 tonn i timen. Fabrikken igg ike nord for Ensenada, på Stiehavskysten av Mexico. Produkta går førebis ti innanandsk forbruk. Seskapet Pesquera Zapata SA de CV, vart skipa for to år sidan av ei gruppe mexikanske forretningsfok og det amerikanske seskapet Zapata Corp. har 49 prosent av interessene i seskapet. Fiske rioppsyn frå sateitt Det amerikanske fiskerioppsynet har tatt i bruk ein ny type radarutstyr for å okaisera utenandske fiskefartøy. Den nye radaren er montert i fya ti den amerikanske kystvakta vi ein sateitt for havforskningsføremå bi utstyrd med den nye radaren, skriv «Dansk Fiskeritidende». Berre 1mis «eksusive» soner i EF På representantskapsmøtet i Dansk Fiskeriforening sa fo rmannen Søren Knudsen at ingen av medemsanda i EF vi få meir enn 1 mis fiskerisoner for eigne fiskarar. Britiske og irske fiskarar har stått hardt på krava om «ekskusive soner på minst 50 mi. Men dei vi atså ikkje få dette kravet innfridd, om Søren Knudsen har rett. (Dansk Fiskeritidende). ikeve sid i Danm ark dette. << Søvernsorienteri ng. F. G. nr. 41, 9. desember ' To spanske tråarar har fått bøter på danske kroner etter å ha fiska innanfor den grønandske fiskerigrensa. Utanom dette vart tråen inndratt. Dei to tråarane vart oppdaga av eit C 130 fy frå det danske uftforsvaret, og vart stagga og førde inn ti Godthåp av oppsynsskipet <Hvidbjørnen oppyser Bot fo r spanske t råarar has og Skagen. Færøyane fekk for 1976 tidet 9 00 tonn av den danske nordsjøsidkvoten. Men at i sutten av august hadde Færøyingane fiska meir enn det dobe av NordJyand utan at styresmaktene har gjort noko med det. Derfor er det nå, angt om en ge, gjort vedtak om at styresmaktene på Færøyane ska venda seg ti danske styresmakter, for å få dei ti å finna ut om fæ røyfiskarar se sid uoveg på den danske marknaden. For ikkje enge sidan vart det omsett kassar sid på ein dag i Hirts «Dansk Fiskeritidende» skriv at Landsstyret på Færøyane har bede danske styresmakter føgja med på om færøyiske båtar som everer i Danmark, også everer sid og makre. Færøyane har fiska opp den deen dei har fått av den dansk/færøyiske nordsjøsidkvoten. Men færøyiske aviser hevdar at feire færøybåtar har evert sid i Færøyi ngane har brukt opp nordsjøsi den kvoten. Landa