INTERN TOKTRAPPORT. Tromsø 5. januar Hammerfest 3. februar 1991

Transkript

1 IT VIII-91 INTERN TOKTRAPPORT FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL INSTRUMENTPERSONELL FORMÅL F/F "G.O. Sars" Tromsø 5. januar 1991 Hammerfest 3. februar 1991 V. Anthonypiai, J. Hamre, R. Korneiussen (ti 17/1), M. Johannessen, S. Oiversen, B. Røttingen, Ø. Tangen M. Dah, E. Movær Kartegge utbredese og måe mengde av overvintrende odde angs iskanten og gyteodde i den sentrae de av Barentshavet. Pankton. Hydrografiske snitt Fugøya - Bjørnøya Vardø - Nord INSTRUMENTERING Instrumentering og standard innstiing var: Ekkoodd Svinger Sendeeffekt Pus engde/båndbredde Område TVF/forsterkning EK 500/ES 38 B 7,5 x 7,5 grader, spittbeam Norma 1,0 ms/3.8 khz m 20 og R For identifisering og bioogisk prøvetaking be det brukt Harstadtrå (16x16 fv.). Hydrografiske stasjoner be tatt med CTD-sonde og panktonprøver be tatt med WP-2 håv og Mocness. GJENNOMFØRING Første de av toktet be gjennomført i samarbeid med to eitefartøy, M/S "Harjan" og M/S "Torson" som var eiet av Fiskeridirektoratet. Leitefartøyene skue etter panen eite etter fangstbare oddeforekomster sør av 74 N, som iføge regueringsrådets anbefaing skue åpnes for fiske så snart forhodene tisa det. "G.O. Sars" skue i utgangspunktet dekke det aktuee utbredesesområdet nord for 74 N. "Harjan" begynte undersøkesene i området øst av Bjørnøya, mens "Torson" begynte undersøkesene i området øst av 30 Ø og fortsatte eitingen østover og sørover meom Thor Iversen banken og Tiddy. Videre hadde "G.O. Sars" dagig kontakt med det russiske forskningsfartøyet "Professor Marty" som drev oddeundersøkeser i samme område. Russerne hodt oss også underrettet om hvor det russiske oddefisket foregikk.

2 Kurser og stasjonsnett for "G.O. Sars" er vist i Figurene og 2. "G.O. Sars" begynte toktet 6. januar med å ta snittet Fugøya - Bjørnøya og fortsatte frem ti 15. januar med å dekke området vest av 31 Ø. En fortsatte så med å ta Vardø-Nord snittet, gikk deretter øst ti Gåsbanken og på basis av den informasjon som da foreå om oddeutbredesen pana en å dekke gyteinnsiget fra sørøst mot nordvest (Figur 1). Værforhodene var vanskeige og kursnettet måtte ofte justeres etter værutsiktene for å få vind og sjø inn aktenfor tvers for å oppnå akseptabe registreringsforhod. Dette fordi det tauede egemet ikke var operativt. Luftdemping (bobestøy) be derfor det største probemet for gjennomføresen, spesiet under siste de av toktet da kursene gikk mot den herskende vindretning (sørvest- og vestig vind). Det er også en svakhet ved gjennomføresen at sonaren ombord i "G.O. Sars" ikke kan opereres paraet med EK 500 uten støyprobem, da sonarobservasjoner gir verdifu støtte for kartegging av utbredesen av fisk i stim. RESULTATER Det be tatt 72 tråtrekk, 98 CTD-stasjoner og panktontrekk (36 håv og 11 Mocness). Kart som viser oddas utbredese og tetthet er vist i Figurene 3 og 4, temperaturfordeingen i uike dyp fremgår av Figurene 5-8. Størrese- og adersfordeing av odde er vist i Figur 9. Utbredese, størrese- og adersfordeing av poartorsk er vist i Figurene 10 og 11. Lodde Leitefartøyene "Harjan" og "Tersen" fant modnende odde i området N 74 Ø 23 og i området N 72 Ø 37 etter få dagers eiting og fisket be åpnet 11. januar. Resutatet av undersøkesene frem ti 15. januar (Figur 3) viste at det meste av den umodne bestand stod konsentrert i et tett sammenhengende sør øst av Bjørnøya meom N 74 30' og N 75 30' og meom Ø 23 og Ø 30. Ved 74 30' nord og videre sørover ti 74-graden var forekomstene en banding av umoden og modnende odde som dannet stimer og sør avveksende uten karakteristisk døgnrytme. Sør for 74 N bestod forekomstene for det meste av modnende odde som dannet tette stimer i overfateagene. De sørigste forekomstene be registrert på N 73 00', men det be også tatt fangster sør for denne breddegrad. Videre hadde M/S "Tersen" okaisert et område med modnende odde øst for Tiddy. Her gikk odda i sør som ga angt mindre fangster enn i området nord av Nordkappbanken. Russerne rapporterte at deres fåte fisket stor odde nordøst av Gåsbanken. Dette var i korte trekk det en visste om utbredesen per 15. januar. Loddefordeingen i sutten av januar er skissert i Figur 4. Den modnende odda var fordet i et reativt smat bete som strakte seg fra Ø 23 ti Ø 35, meom N 73 00' og N 73 30'og videre sørover meom Ø 35 ti Ø 37 fra nord av Thor Iversen-banken ti øst av Tiddy. Utstrekningen av området synest å være bestemt av temperaturen (Figur 5 og 6). I området nord av Nordkappbanken hadde de sørigste forekomstene gått inn i vannmasser varmere enn 4 C aerede i første de av toktet (Figur 3), og syntest å være forøperne for et tidig innsig over Nordkappbanken mot Vest-Finnmark. Fiskefåten hodt imidertid det aktuee området under konstant overvåkning, men med negativt resutat. Lodda trakk østover og fisket forfyttet seg i samme retning. Prosessen for gytevandringen må ha begynt i området nordøst av Bjørnøya ved årskiftet og var i fu gang da

3 "G.O. Sars" dekket området i begynnesen av toktet. Dannesen av vandrestimer var ikke avsuttet ved siste dekning. Tabe viser måt bestand av odde i anta og vekt fordet på ader. Umoden bestand består hovedsakeig av 1989-årskassen og anta 2-åringer er måt ti 466 miiarder individer mot 700 miiarder ifjor høst, en reduksjon på 33 %. Dette er et rimeig resutat tatt i betraktning at ikke hee utbredesesområdet for umoden odde er bitt dekket. Derimot er den kjønnsmodne de bra dekket under toktet, og skue såedes forventes å komme ut med et bedre resutat. Det be ikke tifee årskassen er måt ti 78 miiarder individer mot 177 miiarder i høst, d.v.s. en reduksjon på 56 %. Det samme gjeder årskassen Den be måt ti 6 miiarder mot 17 miiarder ifjor høst (65 %). Denne reduksjonen i modnende bestand er ikke ansett for å være ree, men skydest reduksjon i ekkomengden, des på grunn av uftdemping (bobestøy) og des på grunn av stimdanneser. Når odda går i tette vandrestimer i de øverste vannag, vi ekkointegrering fra ekkoodd føre ti betydeig underestimering av forekomstene. Stimdannese under vandring er det vanige mønster i oddas oppførse på denne årstid og ska en få påiteige må på gytebestanden under innvandringen må ny måemetodikk basert på sonarmåinger utvikes og taes i bruk. Det er konkusjonen på årets vinteroddeundersøkeser. Størrese og aderssammensetning i umoden bestand og i bestanden sør og vest for den stipete injen i Figur 4 er vist i Figur 9. Den umodne bestand består hovedsakeig av 1989-årskassen, mens den modnende bestand er dominert av 1988-årskassen. Po artorsk Konsentrasjoner av poartorsk be observert over et mindre område omkring N 71 30' Ø 37 00'. Poartorsken stod i sør over bunnen i en kjerne av kadt vann fra overfaten ti bunnen (Figur 5-8). I Figur 10 og 11 er vist utbredesen av poartorsken, og størrese- og aderssammensetning i bestanden. Bergen, 26. februar 1991 Johs. Hamre

4 Tabe. Akustisk mengdeberegning vinteren 1991 for odde i Barentshavet. Tota engde Ader Totat Mengde anta tonn (OE-9) (OE-3) Vekt (cum) O J3 5 -J3 9 J ~ 3 J ~ O O J 9 5 -q q Q ± Q J 5 8 Anta (OE-9) O Vekt (t.*oe-3) Gj.engde (cm) Gjen.voum (m)

5 zc.m. 6. P.T. a B.T. Fig. 1. Kurser og stasjoner fra F/F"G.O.Sars, 5 januar- 4 februar so O Phnktonhh (> PanktonhSv og vannhentf!r V Hocnes so ss Fig.2. Pankton-stasjoner, 5 januar - 4 februar 1991.

6 Thor v~r un Nordkapp bank~n Fig.3. Utbredese og tetthet av odde (integratorverdi/n.m?) 5 januar- 16 januar ,.. iskant umoden modnende 73 NordkJPP banken dy L o o Ghbancen 20'" 25 30r 35. 4(f 45 so ss Fig.4. Utbredese og tetthet av odde (integratorverdi/n.m~) 18 januar- 1 februar 1991.

7 20~ 25 Fig.S. 30" Temperatur, t C, i Om ' 25 Fig.6. Temperatur, t C, i 50m.

8 ,J // Fig.8. Temperatur, t C, i 200m. so 55'

9 o umoden odde moden odde år -2år -3år o o år Fig. 9. StØrrese og adersfordeing av umoden og modnende odd~ i~området nord og sør for den stipede injen i fig. 4.

10 Fig. 10. Utbredese og tetthet av poartorsk (integratorverdi/n.rn. 2 ) 8/1-1/ % Poartorsk o Lengd i cm. Hi. O år Fig. t1. Størrese og adersfordeing av poartorsk.