AKSJONSPLAN OLJEVERN

Transkript

1 Distribusjnsliste: Kystverket Beredskapsavd. Ptil Statens Frurensningstilsyn OD NOFO Prduksjnsdirektør Statfjrd AKSJONSPLAN OLJEVERN Statfjrd A OLS A Dat: Revisjn: 10 (sluttrapprt) Utarbeidet av prsjektgruppe ljevern Statfjrd : Hanne Jrun Strhaug Ervik Eva Ø Bjørnestad Christian Hlm Gdkjent: Hanne Jrun Strhaug Ervik Prsjektleder Statfjrd Side 1 av 7

2 1 Sammendrag Mål fr etterkantundersøkelsene Hendelse SINTEF - etterkantundersøkelser g knklusjner SINTEF etterkantundersøkelser SINTEF knklusjner Nrsk institutt fr naturfrskning (NINA) - etterkantundersøkelser g knklusjner NINA etterkantundersøkelser NINA knklusjner Havfrskningsinstituttet (HI) - etterkantundersøkelser g knklusjner HI etterkantundersøkelse HI knklusjner Infrmasjn...7 Side 2 av 7

3 1 Sammendrag Etter ljeutslippet på 4400 m3 lje fra Statfjrd 12.desember 2007, ble det satt i gang etterkantundersøkelser hs SINTEF, Nrsk Institutt fr Naturfrskning g Havfrskningsinstituttet fr å identifisere g eventuelt redusere miljøknsekvensene. Resultatet fra etterkantundersøkelsene viser at utslippet har hatt minimal miljøpåvirkning. På grunn av dårlig vær ble ljen blandet ned i vannmassene. Etter ca. 2 dager ble det bservert tynn ljefilm på verflata. Naturlig dispergering var str på grunn av værfrhldene, g dispergeringsmidler ble derfr vurdert å ha begrenset nytteverdi. Mekanisk ppsamling ble frsøkt, men på grunn av den tynne filmen var det ikke mulig å pumpe ljen m brd i fartøy. Vannprøver tatt på Statfjrdfeltet etter ca. 2 dager viste kun spr av hydrkarbner. Mdellberegninger av ljens spredning på verflata g i vannmassene viste at ljeknsentrasjnene var i nærheten av bakgrunnsverdiene fr Nrdsjøen g under 5 ppb etter ca. 20 dager. Etter 25 dager var ca 25% frdampet, 30-40% var dispergert g 35-40% var brutt ned. Skademfanget på sjøfugl antas å være begrenset ut fra at ljen ikke spredte seg ver stre mråder, det ble ikke bservert alkefugler i mrådet g det ble ikke rapprtert m døde sjøfugl. Fisk ble bservert ver hele Tampen mrådet, g det var ikke lavere fisketetthet i mrådet ved ljeflaket. Målinger av ljekmpnenter i fiskefilet fra Nrdsjøen fanget i desember 2007 g januar 2008 viste at alle kmpnentene var under deteksjnsgrensen. Det er derfr ikke grunnlag fr å si at utslippet har ført til frringet matvarekvalitet på fisk fra Nrdsjøen. Andre analyser av ljerester i lever viser at hyse har hatt ne høyere verdier av lje de første dagene etter utslippet enn det sm har vært rapprtert tidligere i hyse fra Nrdsjøen, mens dette ikke var tilfelle fr trsk g sei. 2 Mål fr etterkantundersøkelsene Identifisere g redusere miljøknsekvensene etter ljeutslippet ved Statfjrd A OLS A 12.des Sette i gang studier fr å avdekke mfang på miljøknsekvenser til bruk i arbeidet med aktuell hendelse samt til bruk i frskningsøyemed g fr erfaringsverføring. Side 3 av 7

4 3 Hendelse Krt beskrivelse : Utslipp av ca 4400 m3 fra Statfjrd feltet den 12.des Sted fr utslipp: SFA OLSA (lastebøye), vanndyp 150 m Skadet persnell: nei Utslippet bservert g stppet 12.des 2007 kl 09:17 Oljetype er en blanding av Snrre A (80%) g Statfjrd A (20%) 4 SINTEF - etterkantundersøkelser g knklusjner Det freligger en egen sluttrapprt fra SINTEF g NINA sin befaring, prøvetaking g studier. Nedenfr er en ppsummering av det viktigste. 4.1 SINTEF etterkantundersøkelser Statfjrd engasjerte SINTEF via NOFO i en studie fr å sammenstille resultatene fra befaring, prøvetaking g ljesølidentifikasjn g gjennmføre mdellsimulering av ljens spredning: Prøvetaking av lje på verflata g ljeknsentrasjner i vannmassene. SINTEF så ikke behvet fr å mbilisere feltteam fr prøvetaking i tida etter ljeutslippet da det ikke fantes lje på verflata etter 15.des Oljesølsidentifikasjn. Det ble tatt prøver av utslippsljen,. I tillegg var det nødvendig å ta prøver fr å identifisere ukjent ljefunn fr å se m ljen stammet fra Statfjrd utslippet. Dette kunne gså gi viktig infrmasjn m utbredelsen av utslippet dvs. hvr stre mråder ljen hadde spredt seg ver. Mdellering av ljens spredning. SINTEF kjørte i ettertid mdellsimuleringer med OSCAR fra 12.des 2007 til 12.jan 2008 fr å få versikt ver hvr ljen til enhver tid hadde befunnet seg, Dette ble gjrt med ppdaterte vær-g strømdata fra mrådet. Værdata ble mttatt fra Meterlgisk Institutt. 4.2 SINTEF knklusjner På grunn av dårlig vær ble ljen blandet ned i vannmassene. Etter ca. 2 dager ble det bservert tynn ljefilm på verflata med små klumper av lje/emulsjn fra 1 g pptil 10 cm størrelse meget patchvis g spredt i nærheten av både Statfjrd g Gullfaks. Naturlig dispergering var str på grunn av værfrhldene, g bruk av dispergeringsmidler ble vurdert å ha begrenset nytteverdi. Vannprøver tatt på Statfjrdfeltet etter ca. 2 dager viste kun spr av hydrkarbner. En av vannprøvene tatt ved Gullfaks A ca. 2 dager etter utslippet hadde en ljeknsentrasjn på ca. 100 ppb (0,1 mg/l) ver bakgrunnsverdien. Det er ikke mttatt prøver tatt av fugler eller tatt på sjø g strand fr å identifisere m Statfjrd var kilden. Mdellberegninger av ljens spredning på verflata g i vannmassene viste at: Overflate areal dekket med lje ver 0.1 mm var maksimum 2 km 2 krt tid etter Side 4 av 7

5 utslippet, g verflateljen var fr det meste brte etter 2 dager. Alle beregnede ljeknsentrasjnene var i nærheten av bakgrunnsverdiene fr Nrdsjøen etter ca. 20 dager. Maksimum knsentrasjner var under 5 ppb etter 20 dager. Etter 25 dager var ca 25% frdampet, 30-40% var dispergert g 35-40% var brutt ned. Andel lje sedimentert på sjøbunnen ble estimert til 1 3 % etter 20 dager. Det ble ikke gjennmført vervåkning av marine rganismer ut fra en vurdering av årstid g gegrafisk mråde. 5 Nrsk institutt fr naturfrskning (NINA) - etterkantundersøkelser g knklusjner Det freligger en egen sluttrapprt fra SINTEF g NINA sin befaring, prøvetaking g studier. Nedenfr er en ppsummering av det viktigste. 5.1 NINA etterkantundersøkelser Statfjrd engasjerte NINA via NOFO g SINTEF i en studie fr å sammenstille resultatene fra befaring g bservasjner i mrådet under g i etterkant av hendelsen. Datagrunnlaget sm NINA skulle arbeide med var i hvedak: Data fra NINAs helikpterbefaring g installasjnsbesøk Fuglebservasjner fra fartøy g installasjner i mrådet Observasjner langs nrskekysten 5.2 NINA knklusjner Skademfanget på sjøfugl antas av NINA å være begrenset: Oljen spredte seg ikke ver stre mråder. Det ble ikke bservert alkefugler i mrådet (men værfrhldene kan ha medført at nen ble versett). Det ble ikke bservert måker sm spiste på døde fugler nen steder i mrådet sm ble undersøkt. Dette er gså en indikasjn på at det krt tid etter utslippet ikke var (mange) døde fugler i mrådet. Det ble ikke rapprtert m sjøfugl sm ble bservert med ljeskader i fjærdrakta i frbindelse med NINA sin befaring i mrådet. Det har imidlertid vært tre bservasjner av måker med mulig tegn til ljerester i fjærene på t av installasjnene i mrådet. Det ble vurdert av NINA at det ikke var behv fr å søke etter strandede sjøfugler i etterkant av utslippet. Side 5 av 7

6 6 Havfrskningsinstituttet (HI) - etterkantundersøkelser g knklusjner Det freligger en egen sluttrapprt fra HI sin befaring, prøvetaking g studier. Nedenfr er en ppsummering av det viktigste. 6.1 HI etterkantundersøkelse Statfjrd engasjertet Havfrskningsinstituttet i en studie fr å bestemme i hvilken grad fisk på Tampenreginen hadde tatt pp lje fra utslippet. Innsamling ble gjennmført under hendelsen når det fremdeles kunne bserveres lje på sjøen. Ny innsamling ble gjrt i januar 2008 fr å dkumentere m nivåene av ljekmpnenter i fisken hadde endret seg g kmmet tilbake på naturlig bakgrunnsnivå. Studien var delt pp i fire hvedelementer: Gjennmføring av tkt fr innsamling av fisk g miljøprøver Kjemiske analyser av ljekmpnenter i fisk g vann Analyser av bimarkører Rapprtering 6.2 HI knklusjner Akustiske analyser ble utført desember Fisk ble bservert ver hele mrådet, g det var ikke lavere fisketetthet i mrådet ved ljeflaket. THC g NPD nivå i vannprøver viste relativt str variasjn. Snittverdier var relativt like mellm verflate- g bunn. Snittverdiene av sum NPD målt på Tampen 3 dager etter ljeutslippet var 3-5 ganger ver verdi målt på samme mrådet i slutten av januar 2007 ifm med etterkantundersøkelsen etter Server ulykken. Målinger av ljekmpnenter i fiskefilet fra Nrdsjøen fanget 6 dager g en måned etter ljeutslippet viste at alle kmpnentene var under deteksjnsgrensen. Det er derfr ikke grunnlag fr å si at utslippet har ført til frringet matvarekvalitet på fisk fra Nrdsjøen. Sum NPD nivå i lever fra trsk g sei fra Tampenmrådet fanget etter utslippet lå ikke ver det sm tidligere er blitt rapprtert når det gjelder NPD nivå. Hyse g lyr fanget ved Tampen like etter ljeutslippet hadde høyest nivå av sum NPD frbindelser i lever sammenlignet med de andre uttakene i denne studien. Sum NPD i lever fra hyse fanget på Statfjrd 18. desember 2007 var høyere enn det sm tidligere er blitt rapprtert fra Nrdsjøen g Haltenbanken. Det synes derfr sm at hyse fanget på Tampen like etter utslippet hadde frhøyet nivå av sum NPD. Fisk har gd evne til metablisering g utskilling av NPD/PAH, men siden hyse g lyr ikke ble fanget ved Tampen i januar, har vi ikke data til å si m nivå av sum NPD var lavere i disse artene en måned etter utslippet Hyse fanget fra referansemrådet (Egersundbanken) 22. januar 2008, hadde høyere nivå av sum PAH enn hyse fanget fra Tampen. Dette skyldes ikke ljeutslippet ved Statfjrd A pga. PAH sammensetning g frdi kyststrømmen g ljedriftsanalyser viser drift nrdver langs kysten. Side 6 av 7

7 Det ble ikke målt frhøyet nivå av gallemetablitter eller bimarkørnivå i trsk fra Tampen i frhld til trsk fra Egersundbanken 1 mnd etter utslippet. Dette tyder på at trsk fanget på Tampen i januar 2008 ikke var negativt påvirket av utslippet. 7 Infrmasjn Statfjrd presenterte sluttresultatet fra etterkantundersøkelser i møte hs Ptil 7.nv 2008 hvr gså Kystverket g Statens Frurensningstilsyn deltk. Statfjrd har invitert til infrmasjnsmøter hs fylkesmennene i hhv. Møre g Rmsdal, Sgn g Fjrdane, Hrdaland g Rgaland. Hensikten med møtene er å infrmere m aktiviteter i etterkant av utslippet samt presentere resultater fra de studiene sm er startet. Fylkesmennene står fritt til å invitere andre interesserte til møtet. Fylkesmennene i Rgaland g Hrdaland har takket ja. Møtene vil bli frsøkt avhldt innen utgangen av StatilHydr med bl.a. prsjektgruppen ljevern Statfjrd, har deltatt på diverse miljøfra g presentert etterkantundersøkelsene etter hendelsen 12.des Side 7 av 7