INNHOLD- CONTENTS. Sjøen som avfallsplass The sea as dumpingplace

Transkript

1

2 INNHOLD CONTENTS Utgitt av Fiskeridirektøren NR SEPTEMBER ÅRGANG Utgis hver 14. dag ISSN Redaktør: HAVARD ANGERMANN, kntrsjef Redaksjn: SIGBJØRN LOMELDE BERIT MARCUSSEN Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Trykk: A.s Jhn Grieg Sjøen sm avfaspass The sea as dumpingpace Anayse av krerte hydrkarbner g spreementer i fisk fra Grenandsfjrdene 1977 Anaysis f chrinated hydrcarbnes and trace eements in fish frm the G renandfirds 1977 Driftsresutater fr fartøyer ver 40 ft i 1977 Ecnmic resuts fr vesses mre than 40 feet in 1977 Magert resutat av fiskeeting ved Jan Mayen i smmer Negative resuts frm Bue Whiting search ff Jan Mayen ast summer Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet på pstgirknt , på knt nr Nrges Bank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang f..m er kr pr. år. Denne pris gjeder gså fr Danmark, Finand, Isand g Sverige. Øvrige utand kr pr. år. PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr / 4 kr /2 kr /6 kr /3 kr /8 kr. 125 Omsagets 4. side (1 /3 s.) kr VED ETTERTRYKK FRI FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE Nybygg, kjøp g sag av fiskefartøyer me!'m 40 ft kj.. g 100 br.t. første havår 1978 Changed wnership f fishing craft JanuaryJune 1978 Havårsrapprt fra Nrdsjøutvaget Reprt frm the Nrth Sea Bard Knsekvensanayse fr fiskeriene på Hatenbanken Anaysis f the fisheries n the Hatenbank Gdt ddefiske ved Jan Mayen et strt yspunkt Rich capein fishery ff Jan Mayen Mengde g verdiutbytte av det nrske fisket i apri 1978 g januarmai 1977 g 1978 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in May 1978 and JanuaryMay 1977 and 1978 Fiskeriversikt fr periden 21/83/9 Fisheries in the perid 21. Aug.3. Sept. Frsideft: S. Lmede

3 Sjøen sm avfaspass Det mderne industrisamfunnet bruker råstffer hentet fra jrden, bearbeider råstffene g returnerer dem ti jrden igjen. Spørsmået bir da: hvrdan ska' stffene returneres sik at mgivesene ikke tar skade? Havet brukes i str utstrekning sm dept fr biprdukter det ikke ønner seg å resirkuere. Samtidig brukes havet sm spiskammer, g det kan ett ppstå interesseknfikteti mem dem sm sipper avfa i sjøen g dem sm henter mat i sjøen. En uhedig depnering av avfa kan føre ti at bestanden av matnyttige fisk g skafdyr kan bi redusert, at fangstene kan være dårig egnet ti knsum på grunn av dårig ukt g smak, g endeig at det kan være heseskadeig å spise fisk fanget i frurensete farvann. Fisk fanget angs nrskekysten har tradisjnet vært ppfattet sm «ren», det vi si fri r frurensninger. Innhdet av frurensningskmpnenter er avt, g angt under grenseverdier gitt av Verdens Heserganisasjn. Det drives gså kmmersie't fiske i fjrdene våre, g størstedeen av hbbyfisket fregår der. Mye av den tyngre industri er kaisert ti fjrdmråder, g det er vekjent at utsippskmpnenter kan finnes igjen i fisk fanget i fjrdene. Dersm det aksepteres at sjøen kan brukes sm dept fr avfa, må det sikres at knsentrasjnene av metaer g rganiske frbindeser er så små at skadevirkninger kan unngås. Vårt kjennskap ti de tksiske virkninger {giftvirkningene) av utsippskmpnenter er svært mangefu, g det er fte vanskeig å fastsette grenseverdier. Oftest innebygges en betydeig sikkerhetsfaktr, fr eksempe 100 ganger, i grenseverdien fr tiatt inntak. Det må sørges fr at utsipp av kmpnenter med kjente tksiske effekter hdes under aktuee grenseverdier, dernest må det fremskaffes data fr de tksiske frhd ved nye frbindeser. Prbemavfa behandes mest rasjnet ved kiden, g det bør sties krav ti de enkete bedrifters sevkntr. Utsippet må karakteriseres i detaj når det gjeder kjemisk sammensetning g mengde. Dessuten bør det dkumenteres, så sant muig, at de aktuee frbindeser ikke har tksiske virkninger. 1 tiegg ti industriens sevkntr, er det nødvendig gså med frmer fr ffenfig vervåking. Fiskeridirektratets ansvarsmråde inkuderer kntr med fiskeressursene. B. B. F. G. nr. 18, 7. september 1978 SSS

4 Anayse av eementer Det var i 1972 at det fr første gang be påvist brisingråstff med avvikende ukt g smak i fisk fanget i Frierfjrden/Eidangerfjrden. Fra g med 1973 har det så vært frbud mt fangst av brising fra Grenandsfjrdene. Fiskeridirektratets undersøke ser Fiskeridirektratet har tidigere anaysert fisk fra Frierfjrden, g satte i 1977 i gang en undersøkese 556 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Tidigere undersøkeser Anayser utført fr Nrsk Institutt fr Vannfrskning (Rygg.a., 1976, Lunde g Ofstad, 1976) g ved Hydrs frskningssenter (Bøckman.a. 1976) viste at bant andre industrifrurensninger i fisk fra disse fjrdene, fant en fere krerte hydrkarbner. De mest fremtredende av disse, pentakrbenzen (5C1 ), hexakrbenzen (6C1 ), heptakrstyren (7C1) g ktakrstyren (8C1), er kjemisk sett fettøseige g meget vanskeige nedbrytbare frbindeser. USA g Østerrike har innført verdien 0,5 mg/kg sm maksimat tiatte grense fr 6C1 i kjøtt g animask fett. De første rapprtene viste at denne grensen var angt verskredet i fisk fra Grenandsfjrdene. Smmeren 1975 reduserte imidertid Nrsk Hydr utsippet av 6C1 fra 15 kg/døgn ti ca. 2 kg/ døgn fant Frøsie.a. en nedgang i krerte hydrkarbner i fisk fanget ved årsskiftet i frhd ti fisk fanget tv måneder tidigere. Disse resutater baserte seg på anayse av 3539 fisk i hver gruppe, g det var stre individuee variasjner i hver gruppe. Anayser utført i 1976 av Skei.a. fr Nrsk Institutt fr Vannfrskning viste særig høye verdier fr kvikksøv i sedimentprøver, men med betydeig variasjn. At Frierfjrden g mrådet rundt Herøya har vært beastet med kvikksøv i ang tid viser de undersøkeser av fisk sm prfessr B. Underda har hatt gående i de siste ti år. Dessuten viste sedimentanayser fra NIVA høye verdier fr sink, kadmium g by. Høye ver<:jjer be gså funnet fr mangan g jern. 1 Fiskeridirektratets nye serie << Rapprter g medinger» har Bjarne Bøe, Eiann Egaas g Kåre Jushamn pubisert Anayse av krerte hydrkarbner g spreementer i fisk fra Prøvematerie et Prøvefisket i Grenandsfjrdene fra Skiensfjrdens utøp ti Langesundsbukta gikk fr seg sik at en trået etter brising. Dersm det fugte annen fisk med i tråen, be den gså anaysert. Dette førte ti at utvaget av fisk sm beitet i brisingstimen be reativt mye større enn utvaget av bunnfisk. Dersm en ikke fant brising, be det ikke frsøkt fiske etter annen fisk. av fisken i Grenandsfjrdene. Meningen var å fiske hver måned, i smmerhavåret hver 14. dag, g derved same et så strt materiae at en med sikkerhet kunne uttae seg m frhdene. frutsetningen fr etabering av de petrkjemiske fabrikker i Bambe het det at den samede frurensningsbeastning i mrådet skue reduseres. Fiskeridirektratets undersøkese vie gi et sammenigningsgrunnag fr nivået av krerte hydrkarbner g spreementer før g nen år etter at denne virksmheten har kmmet i gang. En av hyptesene sm skue frkare dårig ukt g smak i brisingråstffet fra Frierfjrden, gikk ut på at dette skydtes pptak av vannøseige fener. Dersm det be funnet brising med den karakteristiske eugenignende ukten, skue Fiskeridirektratet frsøke å finne ut m det var fener sm var årsaken ti denne. Hvedfrmået med undersøkesen var å skaffe grunagsmateriae fr å bedømme m fisk generet g brising spesiet var så sterkt beastet av mikrfrurensninger at fisken ikke var egnet ti mat ut fra gjedende frskrifter. Grenandstjrdene 1977 (nr. 6/1978). Fiskets Gang gjengir her et krt utdrag av rapprten. _ a) Det er ikke påvist fremmed ukt eer smak i brising g småsid fanget i b) De viktigste krerte frbindeser er heksakrbenzen, heptakrstyren g ktakrstyren. Det er ikke sannsynig at fisken innehder andre krerte frbindeser sm kan gjøre den uegnet ti knsum. c) Det bør advares mt å spise ever fra a fisk fanget i Grenandsfjrdene på grunn av høyt innhd av krerte frbindeser. Fiet av fisk fanget i Frierfjrden kan spises 23 ganger ukentig, mens fiet av fisk fanget i Eidanger g Ormefjrden kan spises uten restriksjner. Når det gjeder brising fanget i Frierfjrden kan det knsumeres en ukentig mengde tisvarende t bkser brising/sardiner. d) Innhdet av kvikksøv medfører ikke strengere restriksjner enn de sm skydes de krerte frbindeser, nevnt i pkt. c). Knkusjn øpet av 1977 be det tatt 207 enketprøver av fisk g 27 prøver av brising g småsid i Grenandsfjrdene. På bakgrunn av anayser av krerte frbindeser g spreementer kan føgende knkusjner trekkes: Fisken be karakterisert ved engde g vekt. Adersbestemmesene be utført ved Havfrskningsinstituttet. Brising be adersbestemt av O. Dah ved teing av tittringer. Trsk, sei, hyse, yr g hvitting be gså bestemt ved tittringer. Dette var det O. Annaniassen sm st fr. A. Revheim adersbestemte makre etter engde g K. R. Gundersen bestemte aderen på å g fyndre, gså etter engde. Føgende fiskesag be anaysert: trsk, sei, yr, hvitting, makre, å, fyndre, hyse, sid, mussa g brising. <rerte hydr<arbner g sp r fis< fra G renandsfjrdene 1977

5 Budsjettnemda fr fiskenæringen : Driftsresutater fr fartøyer ver 40 ft var.et øknmisk gdt år fr nrske fiskerier. Gjennmsnittig ønnsevne pr. årsverk gikk pp i frh'd ti Det samme gjrde arbeidsgdtgjøresen. Fabrikktråerne hadde størst økning i øn nsevne. Høyest ønnsevne hadde fabrikktråerne g de havgående frysereketråerne. Lavest ønnsevne hadde de minste ringntsnurperne, kystfiskefåten fra Trøndeag, kystreketråerne i SørNrge samt brisingfåten g hvafangerne. Fartøyene fra Møre g Rmsda hadde gjennmsnittig høyest ønnsevne. Rgaand g Sørand/Østand å avest. Den gegrafiske frskje var mindre enn i SørNrge g Trønde'ag hadde havfiskefåten gjennmgående en høyere ønnsevne enn kystfiskefåten. NrdNrge var tendensen mtsatt. Dette er nen av knkusjnene i Budsjettnemnda fr fiskenæringen sine ønnsmhetsundersøkeser fr «Fiskets Gang» bringer nedenfr et sammendrag av resutatene fra undersøkesen sm gjeder «Vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer ver 40 ft sm brukes ti fiske året rundt». Resutatene presenteres i tabe 13. Sammendraget er utarbeidet av kntrsjef Gunnar Nybø. En mer detajert gjengivese av driftsresutatene fr 1977 vi bi presentert i en egen pubikasjn senere. pubikasjnen vi det gså bi nærmere redegjrt fr beregningsprinsipper g definisjner av fartøygrupperinger g begreper sm er brukt i dette sammendraget. Her vi bare krt b i frkart enkete hvedbegreper. Anta årsverk m brd gir uttrykk fr den veide gjennmsnittige bemanning m brd fartøyene i øpet av året. Lengden av et årsverk vi dermed fae sammen med driftstiden (sm ska være minst 30 uker pr. år). Lønnsevne er definert sm sum inntekter minus sum kstnader inkusiv renter på ånekapita, beregnede renter på egenkapita g beregnede avskrivninger bygget på gjenanskaffesesverdi av driftsmidene. Kstnadene inkuderer derimt ikke arbeidsgdtgjørese ti mannskapet. Lønnsevne pr. årsverk er fremkmmet ved å dividere den ttae ønnsevne fr fartøyet med anta årsverk utført m brd på fartøyet. Arbeidsgdtgjørese er en størrese sm gir uttrykk fr den ttae arbeidsgdtgjørese ti mannskapet m brd på fartøyet. Denne størrese mfatter såedes ikke bare rdinære mannskapstter g prsenter, men gså eventuee hyrer g ekstratter g prviant betat av rederiets ande av deingsfangst. Den inkuderer gså eventuee prviantutgifter ført sm feesutgifter i sesngpp NrdNrge hadde kystfiskefåten strt sett høyere ønnsevne enn havfiskefåten. SørNrge g Trøndeag var det mtsatt. f. G. nr. 18, 7. september

6 Ttae bruttinntekter Ttae kstnader Løn.nsevne pr. årsverk Arbeidsgdtgjørese Fartøygruppe kr. kr. kr. pr. årsverk kr Ae fartøyer Fartøyer i størresen: 4059 ft ft ft ft g ver F. G. nr. 18, 7. september 1978 Regnskaper fra 567 fartøyer Driftsresutatene i denne medingen bygger på ppysninger fra 567 reviderte fartøyregnskaper fr (Det tisvarende anta i 1976 var 627). De utgjør ca. 30 prsent av samtige heårsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft. Basert på en særskit kartegging utført av Budsjettnemnda var det heårsdrevne fartøyer ver 40 ft i Anta fartøyer ver 40 ft i Merkeregistert var pr. september Brtsett fra visse endringer i fartøygrupperingen etter driftsfrm, er det ingen vesentige endringer i ppegget fr 1977 undersøkesen De havgående frysetråerne g fabrikktråerne hadde høyest ønnsevne i gjørene. Arbeidsgdtgjørese pr. årsverk gir uttrykk fr samet arbeidsgdtgjørese i gjennmsnitt fr de av mannskapet sm står m brd i fartøyet hee driftstiden. På fartøyer sm driver med utskiftingsmannskaper vi arbeidsgdtgjørese pr. mann derfr være avere enn arbeidsgdtgjøresen pr. årsverk. Dette gjeder b.a. tråere g bankinebåter. sammenignet med 1976undersøkesen. Driftsresutatene fr de t år er het sammenignbare, ttat g fr de feste fartøysgrupper et øknmisk gdt år Ttat sett må 1977 betegnes sm et øknmisk gdt år fr de nrske fiskerier. Den samede førstehåndsverdi av fangstene økte med nærmere 1 O prsent fra året før, g passerte fr første gang 3 miiarder krner pa årsbasis. Økninger i den samede førstehåndsverdi gjenspeier seg gså i resutatene fra Budsjettnemndas 1 Kyst g bankfiske etter trskeartet fisk, rekefiske, tråere g fabrikkskip. 2 Fiske med nt g trå etter sid, makre, dde, brising, øyepå, tbis, kmue g partrsk. Fartøyer med hjemsted i: Finnmark Trms Nrdand Trøndeag Møre g Rmsda Sgn g Fjrdane Hrdaand, Bergen Rgaand SørandfØstand Ringntsnurpere Tråere på 200 BRT g ver Ae fart. i «trskefiskeriene» Ae fart. i «sidefiskeriene» Tabe 1. Sammendrag driftsresutater 1976 g 1977 fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøye r sm brukes ti f iske året rundt. Gjennmsnitt pr. fartøy.

7 Brisingfåten hadde avest ønnsevne i 1977 sammen med hva'fangerne, de minste ringntsnurperne, kystfåten i Trøndeag g kystreketråerne i SørNrge. ønnsmhetsundersøkeser fr he årsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft. Brutt fangstinntekt pr. fartøy økte i gjennmsnitt med kr fra 1976 ti Da kstnadsøkningen fr de samme fartøyer bare økte med i gjennmsnitt kr pr. fartøy, medførte dette en økning i i 1976 ti kr i Også arbeidsgdtgjøresen pr. årsverk var høy i 1977 (kr mt Særtrekk fr de enkete fartøygrupper g andsdeer Økningen i ønnsevnen pr. årsverk fra 1976 ti 1977 var frdet på de feste fartøygrupper etter driftsfrm. Nedgang i ønnsevne pr. årsverk hadde bare ringntsnurperne, fartøyer fra Vestandet sm kystreketråerne i Sø r Nrge. Sev m ringntsnurperne i gjennmsnitt hadde en avere ønns enn i 1976 (kr ) var den ikeve ver gjennmsnittet fr heårsdrevne fiskefartøyer ver 40 ft Budsjettnemnda er imidertid i tvi m nedgangen i ønnsevnen pr. årsverk fr ringntsnurperne fra 1976 ti 1977 har vært så betydeig sm ønnsmhetstaene viser. Samet førstehåndsverdi av de fiskesag ringntsnurperne fisker (dde, makre, sid) økte i 1977 sammenignet med 1976, mens gjennmsnitt fangstinntekt pr. ringntsnurper i Budsjettnemndas ønnsm enn i Mye av dette skydes sannsynigvis unrma av svarprsent i 1977 fra eiere av større ringntsnurpere fra Hrdaand sammenignet med Erfaringsmessig er dette fartøyer sm i gjennmsnitt har driftsresutater bedre enn gjennmsnittet fr andets ringntsnurpere. Driftsresutatene fr ringntsnurpere viser fr øvrig str frskje i ønnsevnen mem stre g små fartøyer. Nedgangen i ønnsevnen pr. årsverk fr pigghå g bankinebåter fra Vestandet har sammenheng med nedgangen i ppfisket kvantum g verdi av pigghå, ange g brsme. Fabrikktråerne hadde den kart største økning i ønnsevne pr. årsverk fra 1976 ti Dette antas å ha sammenheng med bedre priser på fabrikktråernes fietprdukter i Strbritannia i 1977, sammenignet med Andre fartøygrupper sm hadde str økning i ønnsevne pr. årsverk var de større bankbåter i NrdNrge, kystinebåtene i NrdNrge, industritråerne g seintsnurperne. Seintsnurperne, g særig industritråerne hadde en svært av ønnsevne i 1976, g begge fartøygrupper hadde ti trss fr økningen ikeve en betydeig avere ønnsevne pr. årsverk enn andsgjennmsnittet fr ae heårsdrevne fartøyer ver 40 ft i Høyest ønnsevne pr. årsverk i 1977 hadde fabrikktråerne, frysereketråerne, ringntsnurperne med evne pr. årsverk i 1977 (kr ) dre~ pigghå g bankinefiske, samt kr i 1976). ønnsevne pr. årsverk fra kr hetsundersøkeser var avere i 1977 i F. G. nr. 18, 7. september 1978 SS9

8 Gruppert etter hjemsted g størrese. Gjennmsnitt pr. fartøy. Driftstid Anta Ttae Ttae Lønnsevne Oppgitt maksima Arbeidsgdtgj. Fartøyer i uker årsverk bruttinntekter kstnader pr. årsverk fiskertt i året pr. årsverk hjemmehørende i: krner krner krner krner krner Finnmark ft 39, ,3 4,5 4, ft... 36,4 36,9 5,6 6, ft... 33,7.. 12, ft g ver 30,1 36,9 13,0 12, , Trms ft 37,1 37,4 3,9 3, , ft... 37,0 33,3 7,8 8, , F. G. nr. 18, 7. september ft... 43,5 43,3 3,3 3, ft ft g ver... SørandjØstand ft ,6 43,1 2,4 2, ft... 38,3 41,5 5,8 4, ft g ver ft ,0 42,2 3,7 3, Rgaand ft ,5 41 '1 2,5 2, ft g ver 35,3 32,0 13,0 12, ft... 36,9 33,7 10,5 9, ft ,8 41,1 4,0 4, Hrdaand/ Bergen ft ,3 43,9 2,8 2, , ft ,2 39,2 9,3 9, ft g ver ft... 39,4 36,4 8,8 9, Sgn g Fjrdane ft... 39,6 37,4 4,0 4, ft g ver 36,5 35,9 18,9 18, ft ,1 33,4 10,1 10, ft ,2 39,3 6,9 6, Møre g Rmsda ft... 39,7 40,0 3,7 4, Nrd g Sør Trøndeag ft... 39,9 39,7 3,6 4, , ft... 36,4.. 6, ft ft g ver ft g ver... 29,4 36,5 14,1 13, ft... 31,2 34,6 14,1 12, ft ,0 35,9 7,3 6, Nrdand ft ,5 37,4 4,6 4, ft g ver... 30,3 33,1 17,7 12, , , , ft ,2,4 36,2 11,6 11, Tabe 3. Driftsresutater 1976 g 1977 fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt.

9 Tabe2. Driftsresutater 1976 g 1977 fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm brukes ti fiske året rundt. Gruppert etter driftsfrm. Gjennmsnitt pr. fartøy. Driftsfrm Anta årsverk Ttae bruttinntekter krner Ttae kstnader krner Lønnsevne pr. årsverk Oppgitt maksima fiskertt i året krner krner krner Arbeidsgdtgjørese pr. årsverk Trskeartet fisk (unntatt rene tråere) 001 Garn, juksa g snurrevadfiske på kysten g kystbankene, Finnmark ,6 002 Garn, juksa g snurrevadfiske på kysten g kystbankene, Trms ,3 003 Garn, juksa g snurrevadfiske på kysten g kystbankene, Nrdand ,2 004 Linefiske på kysten g kystbankene, Trms g Finnmark 5,2 005 Linefiske på kysten g kystbankene, Nrdand ,2 006 Diverse fiskeri kmbinasjner, Trøndeag ,9 007 Diverse kystfiske etter trskeartet fisk m.m., Vest ,2 008 Bankinefiske, Vestandet ,8 009 Bankfiske med ine, garn m.m., NrdNrge ,9 010 Seintfiske, NrdNrge ,0 011 Seintfiske, Trøndeag g SørNrge ,3 4,6 6,5 5,3 5,3 5,1 3,1 3,0 10,2 8,8 6,9 6, s Reker 012 Ren reketråing NrdNrge g Trøndeag ,1 013 Reketråing med kmbinasjner. N.Nrge g Trøndeag 3,2 014 Ren reketråing. SørNrge ,2 015 Reketråing med kmbinasjner. SørNrge ,6 016 Frysereketråere. Hee andet ,0 017 Havreketråere uten fryseri. Fartøyer 50 BRT g ver. Hee andet ,1 3, ,8 12,5 7, ~ G) :::J... _. _c ~ C/ c CO <D 3 ~ _. e....j c U' 0.. «Sid efiskerien> 018 Tråfiske etter dde, øyepå, tbis m.m. VestAgder, Vestandet g Trøndeag Ntfiske etter brising m.m. Hee andet Ringntsnurpere med tiatt astekapasitet innti h 021 Ringntsnurpere med tiatt astekapasitet h 022 Ringntsnurpere med tiatt astekapasitet h 023 Ringntsnurpere med tiatt astekapa~itet h g ver «Tråere» 024 Tråere under 200 BRT. Møre g Rmsda Satfisktråere. Over 200 BRT Ferskfisktråere. Over 200 BRT Fabrikktråere Hvafangst 028 Småhva g brugdefangst. Hee andet Annet 029 Andre heårsdrevne fartøyer g 017 var sått sammen ti en gruppe i Hekktråere ver 200 BRT i Ferskfisktråere ver 200 BRT i Taene fr de 2 årene er sammenignbare, da taene 3,8 5,3 4,4 13,9 35,4 4,7 10,1 3,6 5,1 10,2 11,8 12,5 12,7 5,5 20,7 12,9 34,9 fr 1976 bygget på regnskap fr 55 fartøyer derav hee 54 ferskfisktråere. 4,7 8,

10 tiatt astekapasitet ver h samt satfisktråerne. Fr øvrig hadde de feste av Budsjettnemndas fartøygrupper fra NrdNrge sm fisker trsk g trskartet fisk en høyere ønnsevne pr. årsverk enn andsgjennmsnittet. Unntatt her var seintsnurperne, ferskfisktråerne samt garn, juksa g snurrevadfåten fra Nrdand fyke. Lavest ønnsevne pr. årsverk hadde de minste ringntsnurperne (astekapasitet under h). Qette resutat kan synes merkeig på bakgrunn av de gde ddefiskeriene i Da imidertid svarprsenten er reativt høy fr de små ringntsnurperne (33 prsent) g det dessuten er iten spredning i resutatene, antas disse å være reativt påiteige fr denne gruppen. Det var særig på inntektssiden at de minste ringntsnurperne skite seg ufrdeaktig ut sammeniknet med de større ringntsnurperne i Andre fartøygrupper med særig av ønnsevne pr. årsverk i 1977 var fartøy sm drev kystfiske fra Trøndeag, kystreketråerne samt fartøyer sm drev brisingfiske g hvafangst. Også fåten fra Vestandet sm fisket trskartet fisk samt industritråerne hadde i gjennmsnitt en av ønnsevne pr. årsverk i De feste av disse fartøygrupper hadde gså i 1976 en reativt av ønnsevne pr. årsverk. De større fartøyene fra SørNrge hadde gjennmgående en høyere ønnsevne enn de mindre fartøyene. Dette gjeder særig fr de tre, '. Fabrikktråerne hadde størst økning i ønnsevnen i fjr. nrdigste vestandsfyker. Rgaand g engre øst var det ingen kar sammenheng mem båtstørrese g ønnsevne. NrdNrge hadde de mindre g memstre fartøyene gjennmgående en høyere ønnsevne enn de større fartøyene. Nrdand gjrde de mindre fartøyene det best i Trms derimt de memstre fartøyene (sm særig drev bankfiske g rekefiske i Barentshavet i 1977). Finnmark gjrde både de mindre g memstre fartøyene det reativt bedre enn de større fartøyene (vesentig ferskfisktråere) i Brtsett fra fr mannskapene på bankinefåten fra Vestandet, de minste ringntsnurperne samt kystreketråerne i SørNrge hadde mannskapene på ae fartøytyper en høyere arbeidsgdtgjørese pr. årsverk i 1977 enn i Størst økning hadde mannskapet på bankfåten ver 70 ft fra NrdNrge, samt på fabrikktråerne. Høyest arbeidsgdtgjørese pr. årsverk i 1977 hadde mannskapene på de større ringntsnurperne, frysereketråerne samt satfisk g fabrikktråerne. Lavest arbeidsgdtgjørese pr. årsverk hadde mannskapene på fartøyene fra Trøndeag g Vestandet sm fisker trskeartet fisk på kysten, samt mannskapene på kystreketråerne g brisingfartøyene. 562 F. G. nr. 18, 7. september 1978

11 Magert resutat av fiskeeting ved Jan Mayen i smmer: Ikke drivverdige kmuefrekmster fr industrifrmå Rapprter fra fartøyer sm i smmer har drevet eting g frsøksfiske ved Jan Mayen, knkuderer med at det på dette tidspunkt ikke var drivverdige frekmster fr industri"frmå i m" rådet. Det var styret i Fndet fr fiske" eting g frsøk sm i mai beviget mider ti utvidet etetjeneste g fr" søksfiske etter kmue g dde i periden juni" første havde av august. En tk først g fremst sikte på å frenge fisket på Færøybankene, g bevigningene var øremerket des ti eie av båt, des ti dekning av bunkersutgifter. Lignenede frsøk var gjrt tidigere, men med ite psitivt resutat. mider" tid hadde en erfaringer å bygge på sm gjrde at en ønsket å sette i gang nye frsøk. Dette skue atså så hedig ut fr «Meøyvær», sm på sutten av periden sikret seg h str, ftt dde. Kmuefrekmstene var deri" mt svært ujevne g ga tisvarende ujevne fangster. Ved utarbeiding av ppegget fr frsøksfisket g den utvidede etetjenesten måtte en ta hensyn ti aerede panagte tkt sm mer eer mindre dekket samme interessefet. «G. O. Sars» g «Jhan Hjrt» skue undersøke ung kmue i Nrdsjøen i jui/august, «Jhan Hjrt» skue i priden august undersøke parfrnten i Jan Mayen, i internasjna sne g i Svabardsnen, «Havdrøn» skue i tiknytning ti ddeundersøkesene i Barentshavet 1 O. august 30. ktber devis dispneres ti frsøksfiske etter kmue nrdvest av Bjørnøya g «G. O. Sars» skue bant annet kartegge frekmstene av kmue i BjørnøyaSvabardmrådet fra 16. ktber ti 14. nvember. Strmasket trå På bakgrunn av dette be føgende ppegg utarbeidet: «Havdrøn» skue i tiden 29. mai ti 9. juni undersøke i mrådet N mem eggakanten g 8 V. tiden juni skue den undersøke nrdver angs parfrnten ti 76 N. Fra jui skue den så drive frsøksfiske med strmasket trå, først på Bjørnøyfetene g siden på Færøyfetene. Det be gjrt avtae med «Ny Dsøy», «Sevåg Senir», «Sæbjørn» g «Meyøvær» m å frtsette kmuefisket på Færøyfetene eer andre aktuee fet fra månedsskiftet maijuni, mt å få dekket bunkersutgiftene. «M. Ytterstad» be eid fra 10. jui ti 10. august fr å ete etter dde ved Jan Mayen g kmue i det nrdige Nrskehavet, g det be inngått ny avtae med «Meøyvær» m å drive frsøksfiske, etter kmue i det nrdøstige Nrskehavet, partrsk ved VestSvabard i tiden 16. jui ti 27. jui g kmue g dde ved Jan Mayen i tiden august. Spredt sør «Havdrøn» dekket størstedeen av Nrskehavet i juni g fant et meget spredt kmuesør verat. De beste registreringer var fra 62 30' ti 64 N, mem 3 g 6 V, fra 65 30' ti 66 30' N mem 7 g 10 V g vest av Bjørnøya fra 73 ti 74 30' N mem 9 g 14 Ø. Kmuen std i dyp fra 50 ti 150 meter. det sørigste mrådet var det ibandet en de ungfisk, eers dreide det seg m str kmue av gd kvaitet. jui var «Havdrøn» det meste av tiden vest av Bjørnøya g i Strfjrdrenna. Det be bare funnet meget spredte frekmster av kmue, g tråfrsøkene ga bare ppti 4 h pr. time. Også i mrådet nrd av Færøyene, der det be ett rundt 20. jui, fantes bare meget spredte frekmster. «Ny Dsøy» frtsatte på Færøyfetet fra 1.5. juni g fisket på ujevne frekmster i frskjeige psisjner rundt 62 N 9 V. Fangstene be meget ujevne, fra 40 h ti 800 h pr. ha. Likeve fisket den ttat h i 11 ha. Siste dag var det ite å se, g nen ny tur be derfr ikke aktue. «Sevåg Senir» frtsatte gså på Færøyfetet fra 1.5. juni g ette østver ti 7. juni. Den ette ne videre enn «Ny Dsøy» g det be gjrt bare 7 tråha, på tisammen h. De knkuderer med at det neppe er regningssvarende å fiske kmue på Færøyfetet i juni måned. Utenandsk aktivitet «Sæbjørn» hadde t turer, en fra 1.6. juni g en fra juni. Fr den første turen, be registreringene de samme sm fr de før nevnte båtene. Fangsten be ve 200 h i t ha. På den andre turen be det gså undersøkt i mrådet 62 N, 4 V hvr det var en viss utenandsk aktivitet i midten av juni. «Sæbjørn» fikk der 25 h småfaen kmue i et prøveha. Den utenandske aktiviteten avtk raskt fra 15. juni, g fram ti 20. juni be det bare medt m ubetydeige kmuefrekmster. «M. Ytterstad» ette fra Røstbanken ti 120 mi sør av Jan Mayen, g med tettere kryssing rundt Jan Mayen. Etter et angt snitt nrdvest ti iskanten på 73 30' N 14 V, ette en ver Vesterisbanken g krysset parfrnten fra Jan Mayen g nrdøstver ti Miss Bidbanken. Ved et anøp av Harstad be det ett angs eggakanten fra Anda g nrdver ti 79 N. Russisk fåte Det be fretatt et kryss på østsiden av Bjørnøya der en hadde ne dderegistreringer i favners dyp. Videre be den sydige deen av Strfjrdrenna undersøkt. Et tråha viste små partrsk. nrdvestkanten av Nrdfaket be det gjrt t tråha hvr en fikk henhdsvis 1 h kmue g 0,5 h kmue puss 100 kg trsk. Tistede i smmer i det samme mrådet å en russisk fabrikktråerfåte på i at 35 fartøyer. mrådet 6070 nautiske mi sør sørvest av Bjørnøya be det gjrt t tråtrekk sm begge F. G. nr. 18, 7. september

12 564 F. G. nr. 18, 7. september 1978 ga 0,5 h kmue g 300 kg trsk. Temperaturen be måt med bathytermgraf, særig fr å hde rede på parfrnten. Det be registrert kmue i meget spredt sør ver hee havet østenfr parfrnten, dvs. i vann varmere enn 2 C. den vestige deen std søret i 50 meters dyp mens det i den østige de av havet std i 250 meters dyp. Registreringene var best angs eggakanten utenfr Røstbanken g Andenes, g sør av Jan Mayen var det en markert frtetning av søret angs 200 meterskten. Egne rapprter mrådet 72 20' N 7 Ø var det tiøp ti stimdanneser, men de var ikke brukbare fr fangsting. mrådet N, Ø, var det en de prikkregistreringer g sørregistreringer, men en fant ikke drivverdige frekmster. Kmuen std fr det meste i 5060 meters dyp i dette mrådet, ne dypere nrd av BjørnøyaNrdfaket. Det be ikke registrert dde ved Jan Mayen, sev m det var gunstige ddetemperaturer fra 20 mi sørvest av øya g i hee mrådet på vestsiden av parfrnten g videre nrdver. En hadde kntakt med isendingene sm fra medi jui begynte et mindre ddefiske i isandsk sne. Etter dette be «Meøyvær» rådet ti å vente ti ut i august før den gikk ti Jan Mayen, EGERSUND g dette skue sm kjent vise seg å så ti. På bakgrunn av disse rapprtene mener en atså at frekmstene i tidsrmmet juni første havde av august ikke syntes å være drivverdige fr industrifiskfrmå. Når det gjeder resutatene fra havfrskningsfartøyene <<O. O. Sars» g «Jhan Hjrt» vi disse bi pubisert i egne rapprter. Tråverksted A s 4371 EGERSUND TAUWIRENOT OG TRAL Teefn: Verkstedet (044) (044) 91 SO.. K.q,ntr: (044) <ci'j. 'Ytterstad» var et av fartøyene sm i periden juniførste havde av august drev utvidet etetjeneste g frsøksfiske ved Jan Mayen med magert resutat.

13 60 n.br. 3 v ' n.br. 3 v ' n.br. den britiske østkyst tidsrmmet fra 1. ktber ti 31. mars er den østre grensen fr frbudsmrådet utvidet fra Omeridianen ti fisket g sidefisket i Skagerrak g Kattegat i 1978, har Fiskeridirektøren den 25. august 1978 bestemt: 1. mrådet Skagerrak g det nrdige Kattegat er det frbudt å fiske med trå g ringnt på ørdager g søndager. 2. Overtredese av disse frskrifter straffes med bøter. 3. Disse frskrifter trer kraft straks. 2. tidsrmmet fra 1. apri ti 30. september er det frbudt å fiske øyepå i et mråde begrenset av injer trukket gjennm føgende krdinater: 56 n.br. den britiske østkyst 56 n.br. Omeridianen 60 n.br. Omeridianen 1. Maksima tiatt bifangst av beskyttede fiskearter i industritråfisket i vekt av hver enket anding inkudert den de sm anvendes ti menneskeføde, er med virkning fra 11. jui 1978 redusert fra 20% ti 10%. Det vises ti J. meding 68/78 av 10. jui 1978 der en rienterte m regueringstitak i britisk sne. Da en har registrert en viss usikkerhet bant fiskere når det gjeder regueringstitakene, finner Fiskeridirektøren grunn ti å presisere føgende : NORSK FISKE BRITISK SONE En gjør ppmerskm på at heigdagsfredningen fr sid g brisingfiskeriene sm er fastsatt i 60 i ven m sid g brisingfiskeriene gjeder frtsatt utenfr fiskerigrensen. Etter denne bestemmese er det frbudt å begynne utsettese av snurpent senere enn k dagen før søn g heigdager. Det er antatt at denne bestemmese gjeder ut ti 90 n.mi av grunninjene. Etter den avtae sm er inngått fr 1978 mem Nrge, Sverige g Danmark når det gjeder kvter fr fiske i Skagerrak g Kattegat, er det i Skagerrak g Kattegat frbudt å drive tråfiske g ringntfiske etter sid, brising g makre på ørdager g søndager. Fiskeridepartementet har den 24. august 1978 pphevet bestemmesen i Kg. resusjn av 25. apri 1958 m at heigdagsfredningen fr makrefisket ska gjede gså utenfr fiskerigrensen. Heigdagsfredningen fr makrefisket gjeder såedes fra nå av bare innenfr fiskerigrensen (12 n.mi). HELLIGDAGSFREDNINGEN FOR MAKRELLFISKE. medhd av Fiskeridepartementets frskrifter av 23. desember 1977 m reguering av makrefisket, brising FORSKRIFTER OM REGULERING AV MAKRELLFISKET, BRISLINGFISKET OG SILDEFISKET SKAGERRAK OG KATTEGAT Denne frskrift trer i kraft straks. 1 Frbudet mt å fiske sid ti eget frbruk av agn g ti eget knsum i mrådet innenfr grunninjene nrd fr 62 n.br. mfatter ikke fiske med håndsnøre (heking). Omsetning av sid fisket på denne måte er frbudt. medhd av kg. res. av 9. juni 1978 m reguering av fisket etter atantskandisk sid i 1978 har Fiskeridirektøren den 22. august 1978 bestemt: FISKET INNENFOR GRUNNLINJEN NORD FOR 62 N.BR. ETTER ATLANTO. SKANDISK SILD TIL EGET FORBRUK AV AGN OG TIL EGET KONSUM 1978 medhd av 2 i kg. resusjn av 14. jui 1978 m reguering av fiske etter makre g dde i 1978 har Fiskeridirektøren den 25. august 1978 bestemt: 1. Fisket etter makre med ringnt i nrsk øknmisk sne sør fr 60 n.br. er frbudt innti 31. august 1978 k Denne frskrift trer i kraft straks. FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL OG LODDE F. G. nr. 18, 7. september T' gr. N rewis Teex Te. Nrth Shieds Fryse g kjøeager Imprt nrske fiskeprdukter WISNESS & CO. LTD. Abert Edward Dck, NORTH SHIE.LDS NE 29 6EA 2. Endringen trer i kraft straks i Kg. resusjn av 14. jui 1978 m reguering av fisket etter makre g dde i 1978 gis et nytt siste edd med føgende innhd: Fiskeridirektøren kan ved havari.. gjøre unntak fra bestemmesene denne paragraf. medhd av 8 i Kg. resusjn av 14. jui 1978 har Fiskeridepartementet den 16. august 1978 bestemt: FORSKRIFTER OM REGULERING AV FISKE ETTER MAKRELL OG LODDE 1978.

14 Måetkt med «Jhan Ruud» Frskningsfartøyet «Jhan Ruud» gjennmfører i disse dager et tkt ti fjrd g kystmråder i Trms g Finnmark. Frmået med tktet er å freta utprøvning av nyutvikede måeinstrumenter, g virksmheten vi gå ut på å måe resnanseffekter i ekk fra ynge g mindre fisk med tanke på størreses g artsidentifikasjn. Detagerne på tktet kmmer fra Havfrskningsinstituttet, Universitetet i Trmsø g SINTEF i Trndheim. Tktet startet i Trmsø 30. august g fartøyet er ventet tibake ti Trmsø 16. september. T tkt fr «Peder Rønnestad» dagene 4.6. september ska t frskere fra Havfrskningsinstituttet i Bergen gjennmføre et tkt med «Peder Rønnestad». Frmået med tktet er å drive mijøundersøkeser i mrådet Fensfjrden/Masfjrden. De t detagerne er Magnus Jhannessen g Kje Segem. Deretter vi t andre frskere fra Havfrskningsinstituttet drive undersøkeser m brd på «Peder Rønnestad». Dette tktet går fra Sævråsvågen i middagstiden nsdag 6. september g bir avsuttet i Bergen ve tre uker senere. Frmået med tktet er å kartegge O gruppe sei i strandreginen i mrådet VestandetFinnmark fr å få et estimat av årskassens tarikhet. Detagerne her er Tre Jakbsen g Lars Kavenes. prt sm er utgitt på grunnag av t års frsøk med et mindre jeutsipp ved Ny Åesund. Frsøkene er edd i et UNESCOprsjekt «mennesket g bisfæren», g er utført i samarbeid mem Det kngeige Nrske Videnskabers Seskabs museum g SINTEF seskapet fr industrie g teknisk frskning ved NTH. Frskerne sm har aget rapprten, ppyser at det iføge teretiske beregninger trig vi gå mer enn 75 år før restene av et råjeutsipp er het nedbrutt. Frsøkene viser at råje på krt tid vi ødeegge praktisk tat at dyre g panteiv i Hekktråeren «Andøytind» be verevert fra Strvik Mek. Verksted A/S, Kristiansund ørdag 22. jui ti rederiet Ytterfisk A/S, Nrdmjee. Fartøyet er av verkstedets standardtype g har føgende dimensjner: Lengde.a.: 46,45 m. Lengde p.p.: 40,15 m. Bredde på spant: 9,40 m. Dybde i riss ti trådekk: 6,50 m. Brutttnnasje: 299,86. Netttnnasje: 108,47. Fartøyet sm er verkstedets byggenr. 85, er bygd med t gjennmgående dekk. Det er t fryserm strandsnen. Ødeeggesen av panteivet kan gså føre ti ersjnsskader på andskapet. Frsøkene tyder gså på at det avere dyreiv i strandsnen har iten evne ti på nytt å ta i bruk de mråder sm er påvirket av råjen. Rapprten bygger på frsøk sm er utført smrene 1976 g år er det gjrt frsøk på å gjødse de frurensede fetene fr å finne ut m dette kan føre ti raskere nedbryting av jen. Freøbig er det ikke gitt bevigninger ti videreføring av prsjektet, g det er uvisst m undersøkesene vi frtsette. (Nrinfrm). fr ast på henhdsvis 60 g 275 kbm, begge isert fr + 28 C. Fartøyet er utstyrt med b.a. 4 vertikae patefrysere hver med en kapasitet på 6 t/døgn. Fremdriften besørges av en MaK mtr på bhk ved 375 mdreininger pr. minutt g direkte kbet ti et vriprpeanegg. Dekksmaskineriet består b.a. av t 15 tns tråvinsjer, t 6 tns sveipevinsjer, t 9 tns gisnvinsjer, t 3 tns sntevinsjer g en 3 tns uthaervinsj, ae hydrauisk drevne. Fartøyet har kstet ca. 16 mi. krner. Råje drepte ivet i strandsnen Et utsipp av råje i strandsnen på Svabard vi føre ti angvarig utrydding av dyreiv g panteiv, g kan gså føre ti avr.ige ersjnsskader på ands{apet. Dette går fram av en rap H/TR «Andøytind». 566 F. G. nr. 18, 7. september 1978

15 Nybygg Januar 1978: Nybygg, kjøp g sag av fiskefartøyer mem 40 fts kj. g 00 brt.. havår 1978 F91VS «OI,e Edvart» 45,8/41,3 ft, 24 brt, LM 6370, 200 bhk Cum.mins mtr. Bygd av stå sm byggenr. 13 ved Svenr Industri & Skipsservice, M i Rana fr Fridtjf Dah, Vadsø. Februar 1978: N49B «LandegVæring» 63,2/58,5 ft, 48 brt, LGHT, 300 bhk Vv Penta mtr. Byggenr. 62 ved H. Hansen & C.'s Båtbyggeri, Rgnan fr P/R Sivertsen & Sønner (Himar Oav Sivertsen), Sør Land.egde. N17BR «Asværfjrd» 75,7/70,7 ft, 90 brt, LGGO, 425 bhk Caterpiar mtr. Byggenr. 99 ved Mjsundet Båtbyggeri A/L, Mjsundet fr PIR Jhn Pettersen, Brønnøysund. Mars 1978: N59VV «Bastadgutt» 52,0/47,4 ft, 24 brt, LM 6407, 246 bhk GM mtr. Byggenr. 200 ved Bremsnes Båtbygg eri, Bremsnes, fr Odd B e P/R, Bastad. M22F «NyRen» 48,8/46,8 ft, 24 brt. LM 6415, 200 bhk Vv Penta mtr. Bygd av stå sm byggenr. 8 ved Skåvikfjrdens Båtbyggeri, Hasanaustan fr Jhn g Jstsein Sunde, Bud. M470SM «Veibuen» 52,3/48,0 ft, 24 brt, LM 6412, 246 bhk GM mtr. Byggenr. 45 ved Setta Båtbyggeri, Vågs, fr Lars Hagen g Kåre Nrdseth, Veidhmen. Apri 1978: ST??F «Fritz Terje» 56,0/ ft, 37 brt,, 284 bhk MWM mtr. Bygd av stå sm byggenr. 1 ved Ering Jhansens Mek. Verksted A/S, Leinstrand, fr Arvid Gubrandsen g Ering Nrdskag, Kverva på Frøya. Mai 1978: N16HR «Gåsvær» 45,8/42,4 ft, tr. Bygd ved Samhd Båtbyggeri, Asvåg, fr Evad Bakkeid, Gåsvær. Juni 1978: F42M «Havstar» 50,1/46,5 ft, 24 brt, LM 6492, 235 bhk Caterpiar mtr. Bygg enr. 97 ved O. Osen & C's Båtbyggeri, Rgnan fr Jan g Ragnar Jensen, Måsøy. F44VS «Hans Rbert» 70,7/66,0 ft, 67 brt. LGWV, 365 bhk Caterpiar mtr. Byggenr. 423 ved Rana Båtfabrikk A/S Hemnesberge ~ fr Hans J. Karisari, Vadsø. Sag innenands Januar 1978: F54L «Bråttsjø» 58,6/51,9 ft, 26 brt, LCDE, 100 bhk Finnøy mtr fra Bygd 1934 i Rgnan fr Osvad Utvik, Gryefjrd. Sgt 1944 ti Harad Lrentzen P/R, Hamn i Senja. Sgt 1951 ti Osvad Utvik, Gryefjrd igjen. Sgt 1963 ti Jens Eiertsen, Senjahpen. Sgt 1968 ti Oddteif Osen, Mefjrdvær. Sgt 1969 ti Ate Engenes P/R, Nuvsvåg. Sgt 1978 ti Bjarne Henriksen, Nuvsvåg. T352K «Kvikk» 61,1/54,2 ft, 34 brt, LJRD, 150 bhk Apha mtr fra Bygd 1900 i Arenda eid av Harad Skjønning P/R, Sørreisa. Sgt 1946 ti Af Andreassen, Trmsø, g mdøpt ti «Kvikk». Senere vertatt av Tre Andreassen, Trmsø. Sgt 1973 ti Ragnar With, Vannvåg. Sgt 1978 ti Jens Kii, Hnningsvåg, g mregistrert ti F210NK. N72Ø «Myreværing» 63,0/58,1 ft, 45 brt. JWVD, 365 bhk GM mtr. Bygd 1974 ved Setta Båtbyggeri A/S, Vågs fr Ivar Reinhdtsen P/R, Myre i Vesteråen. Sgt 1978 ti Birger Berntsen, Husøy i Senja g mdøpt ti' «BengtHug» g registrert sm T305LK. M86AV «Krnstadfjrd /62,1 ft, 41 brt, LKOC 242 bhk GM mtr fra Bygd 1940 ved Iver K. Hagens Båtbyggeri, Hjeset, sm «StrHmen» fr Martin Myran P/R, Vikan. Sgt 1963 ti Ivar Nasvik P/R, Fagerengbrg. Omdøpt ti «Krnstadfjrd». Sgt 1975 ti Odd Bjevåg, Kårvåg. Sgt 1978 ti Terje Bøe, Kristiansund, g utgår sm fiskefartøy. M172F «Signa» /78,0 ft, 73 brt, LEDF, 300 bhk Caterpiar mtr fra Bygd 1949 ved Søviknes Verft, Syvikgrend, fr Andreas K. Sæther P/R, Vaderøy. Sgt 24 brt, LM 6484, 183 bhk GM m ccbråusjø» har fått ny eier, men bir i Nuvsvåg. Ft Per Asaker). F. G. nr. 18, 7. september

16 M5G «Tangen» 58,8/54,8 ft, 30 brt, LDSD, 325 bh'k Krmhut mtr fra Bygd 1954 ved Stenødegaard Båtbyggeri, Vestnes, fr Nis N. g Nis J. Anes, Anesgard. Sgt 1973 ti Petter Strandheim P/R, Gdøy. Sgt 1978 ti PIR Tangen (Reidar Mtu), Mtuctranda g regist rert sm M285 HØ. Sgt 1978 H Arid Jhansen, Nrd Ler.angen g mregistrert H T 59L. Sgt 1975 ti Eiif Sandvær PIR, 568 F. G. nr. 18, 7. september 1978 M5VN «Haugsfjrd» /80,0 ft, 80 brt, LCJO, 400 bhk Kevin m Februar 1978: T78T «Jøviknes» 79,1/74,4 ft, 94 brt, JWYU, 220 bhk Brunv mtr. Bygd 1958 av stå ved Haugsda Båtbyggeri, Strusshamn sm «Lyngstuva» fr Arne J. Grape P/R, Skibtn. Sgt 1970 ti Viktr Andersen P/R, Trmsdaen. Sgt 1978 ti Sigmund Nisen, Krkevdaen. H8E «Feiefjrd» /51,3 ft, 30 brt, LGDS, 50 bhk Wichmann mtr fra Bygd 1931 i Øve, Hardanger, fr Osvad K. Uthaug P/R, Feie. Ombygd 1937 g Sgt 1967 ti Asgaut Ness P/R, Skånevik Sgt 1978 ti PR Feiefjrd (Gunnar Eikem), Utåker. Registrert sm H26K. H169B «Harg» 63,0/58,2 ft, 42 brt, LFEP, 180 bhk Ca esen mtr fra Bygd 1954 ved Gunvad Gjerde Båtbyggeri, Hatestrand, fr Ha;ktr Dybsand P/R, Hisj i Bøm. Sgt 1968 ti Lars Strand PIR, Bøm. Sgt 1978 ti P/R Suøy (Arne Lending), Ytrøygrend, g registrert sm SF303SU. M40H «Nrnes» 68,8/66,6 ft, 64 brt, LDML, 210 bhk Nrm mtr fra Bygd 1949 i Tmrefjrden f9r Ingvad Pareiussen P/R, Gk$øyr, sm «Kvanes». Sgt 1965 ti Oddmund Pedersen P/R, Vikan. Senere vertatt av Inge Pedersen P/R, Vikan. Sgt 1974 ti Gunnar dhusøy jr, Farstad g mdøpt ti «Nrnes». Sgt 1975 ti' Lauritz Søviknes PIR, Syvikgrend. Sgt 1978 ti Werner Sigurdsen, Fekkerøy, g mdøpt ti «Werni Junir» g registrert sm VA5K ti Harry Drågen PIR, Ershmen. Sgt 1978 ti P/R Terje Mahe, Ershnmen g mdøpt ti «Møy». «Giske» er sgt fra Møre ti Bø i Vesteråen. Båten er ftgrafert på Vaderhaugfjrden av Thr B. Mehus. H340AV «Strsøy» /55,7 ft, 35 brt, LMOI, 120 bhk Nrm mtr fra Byg d 1947 på Strebø fr Ingvad J. Strebø P/R, Strebø. Frenget S'gt 1978 ti Jhan B. Hsøy, Ostereidet g registrert sm H9L. R98TV «Fremad 2» /64,9 ft, 47 brt, LGAN, 160 bhk Brunv mtr fra Bygd 1888 i Lwestft, Engand, sm sidedriver. Sgt 1920 ti Føyen Bendixen P/R, Haugesund g mdøpt ti «Fremad 2». Sgt 1924 ti Trus Pen P/R, Hardbakke i Sund. Sgt 1965 ti Trstein Bakkevig P/R, Musandsvåg. Sgt 1978 ti P/R Ivar g Tr Stein Løvås (Ivar Løvås), Jørpeand, g registrert sm R90ST. Mars 1978: T351S «Vikagutten» /53,1 ft, 27 brt, LM 3904, 300 bhk Cummins mtr fra Bygd 1968 ved O. O,sens Båtbyggeri, Bakkeby i Nrdreisa fr Sigvart With, Skjervøy. Brønnøysund g mdøpt ti «Frank Remi». Sgt 1978 ti PIR Jhan Sandøy, Stresandøy. Omregistrert ti M57AV. N48VR «NySua» 68,7/61,9 ft, 49 brt, LDTU, 300 bhk Wichmann mtr fra Bygd 1953 ved Iver K. Hagens Båtbyg.geri, Hjeset, fr Jhan Adfsen P/R, Sua i Fsna. Sgt 1972 ti Arvid Hemmingsen, Leka. Sgt 1976 ti Mar.kus Eriksen, Værøy. Sgt 1978 ti Jhnny Skjerpen, Gravda, g registrert sm N47VV. M16AK «Nyberg» 78,6/73,2 ft, 71 brt, LJAZ, 400 bhk Kevin mtr fra Bygd 1964 ved J. R. Aas Båtbyggeri, Vestnes, fr Hadr N. Farstad P/R, Kjerstad. Sgt 1974 ti Eias O. Vaderhaug P/R, Vaderøy.Sgt 1977 ti Arne Breivik, Aukra. Sgt 1978 ti Leif Sørensen, Kvaøysetta. Omregistrert H T53T. M7G «Vaderøy» 77,8/71,O ft, 83 brt, LCVI, 220 bhk Brunv mtr fra Bygd 1953 i Tmrefjr tr fra Bygd 1962 sm «Lran>>. :ved J. M. Keivste Båtbyggeri, Hasanaus,tan, på 70,8 ft, 72 brt, fr Edvin ;J. Dyb P/R, Gdøy. Frenget Sgt 1975 ti Svein Fagerh & Gunnar Stkseth P/R, Fiskåbygd g mdøpt H «Haugsfjrd». Senere vertatt av P/R Haugsfjrd (Gunnar Stkseth), Fiskåbygd. Sgt 1978 ti Osvad Karsen, Langevåg, g registrert sm M10SA. N40BR «Frank Remi» /74,3 ft, 86 brt, JWNY, 300 bhk Wichmann mtr fra Bygd 1957 ved Iver K. Hagens Båtbyggeri, Hjeset, sm «Nriner» fr Odd Løken, Midsund. Frenget 1971.

17 g mdøpt ti «Vaderøy». Sgt 1978 ti P/R Kj. Larsen & Rad Waage,Hidrasund, g registr ert sm VA20F. Apri 1978: F43NK «Breigrunn» 71,3/66,7 ft, 50 brt, LKUW, 225 bhk Wichmann mtr fra Bygd 1942 på N60V «Vinjesund» /59,7 ft, 49 brt, LAYZ, 300 bh k Caterpiar mtr fra Bygd 1956 ved Brastad Sagbruk & Mek. Verksted, Vestnes, sm «Vigg Bye» fr Havard Bye, Myre. Sgt 1973 ti Kar Afred Rønning, Laukvik, g mdøpt H «Vinjesund». Overtatt 1978 av Statens Fiskarbank, Avd. Trmsø, g senere kndemnert. N408Ø «Samfiske» /62,8 ft, mtr fra Bygd 1919 sm F. G. nr. 18, 7. september N4TS «Båragut» 70,8/67,0 ft, 71 brt, JWYH, 365 bhk Caterpiar mtr fra Bygd 1958 ved Lista Tretskipsbyggeri, Brhaug fr Rasmus Drønen d.y. P/R, Rstøy. Sgt 1971 ti Eiif Hansen, H i Tjedsund. Frenget Sgt 1978 ti P/R Trbjørn Skarheim, Kabevåg, g mdøpt ti «Skar «Nesbakk» heter nå «Avestad junir». {Ft Ludvig Karsen). N168BØ «Lejn» 58,0/53,1 ft, 40 brt, LGQH, 84 bhk Brunv mtr fra Bygd 1912 i Lyseki fr svensk regning. Sgt ti Nrge før 1934 da fartøyet var eid av M. Ytterstad, Lødingen. Sgt ca ti Ludvig Marthinussen P/R, Skårvågen. Sgt 1967 ti Oe Andeassen P/R, Straumsjøen. Sgt 1978 H P/R Andreassen & Jhansen (Harry Andreassen), Harstad, g registrert sm T33H. Hemnesberget fr Jens Leikvik, Gry efjrd. Frenget Sgt 1971 ti Hjamar Steinnes, Hnningsvåg. Sgt 1978 ti. PIR Breigrunn (Inge Herman Jhnsen), Hnningsvåg. F71S «VAAGLAND» 61,9/55,6 ft, 44 brt, LMBV, 265 bhk Cummins mtr. Bygd 1946 ved Vaagand Båtbyggeri A/S, Vaagand, fr Afred Svendsen P/R, Nev erfjrd i Kvasund. Sgt 1969 ti Henry Mikasen, Rypefjrd. Sgt 1978 ti Tr Nisen, Hammerfest g registrert sm F44H. N60A «Jan Tre» 57,0/50,3 ft, 37 brt, LNFN, 325 bhk Krmhut mtr fra Bygd 1948 i Øve, Hardanger sm «Årviksand» fr Harad Jørgensen P/R, Årviksand. Overført 1970 av Pau Jørgensen PIR, Årviksand. Sgt 1973 ti Arne. Hansen, Andenes g mdøpt ti «Jan Tre». Overtatt 1975 av Hiberg Hansen P/R, Andenes. Sgt 1978 ti Osvad J. Hansen, Andenes. 49 brt, LAGM, 100 bhk Unin mtr. Bygd 1951 ved H. Gregersens Båtbyggeri, Men pr. Risør (skrget bygd ved Røed Båtbyggeri), fr A/L Samfiske, Rørvik. S gt 1961 ti Oe Jhansen K P/R, Stø. Sgt 1978 ti P/R Kurt Karsen, Myre. M9G «Giske» 66,3/61,8 ft, 49 brt, JXGE, 290 bhk Catearpiar mtr. Bygd 1970 ved J.R. Aas Båtbyggeri, Vestnes fr Jn M. Giske, Giske S.gt 1978 ti P/R Inge Martinsen, Bø i Vesteråen, g registrert sm N41Bø. M92G «Nesbakk» 84,5/78,1 ft, 94 brt, JWSO, 400 bhk Caesen mtr fra Bygd 1957 ved Vaagand Båtbyggeri, Vågand, sm «Eidbrg» fr Hans Wastad PIR, Eingsøya. Omdøpt 1972 W «Eidfrid». Sgt 1972 ti P/R Nesbakk (Einar K. Anes), Anesgard g mdøpt ti «Nesbakk». Sgt 1978 ti P/R Odd Avestad, Føresvik, g m «Frøy» i Rmsda fr Jhan Eiassen, Leinøy. Opprinneig 41 ft kj.. Frenget 1937 ti 48,3 ft kj.. g vertatt av Eias J. Frøystad P/R, Leinøy. Ombygd 1951 g mdøpt ti «Frøyhm». Overtatt 1967 av Jhan. Frøystad PIR, Bøandet. Sgt 1978 ti PIR Frøyhm (Bjørn sdah), Hasnøy Kster g registrert sm H65K. M27U «Lwinda» 78,2/71,8 ft, 93 brt, LCCT, 425 bhk Vøund mtr fra Bygd 1962 av stm ved Vaagand Båtbyggeri, Vågand, fr Trbjørn Bøe P/R, Bøandet. Sgt 1969 ti Svein H. Svendsen PIR, Usteinvik. Sgt 1978 ti Ivar C. Andersen, Kvaøysetta, g registrert sm T54T. R78HA «Syvana» /62,0 ft, 49 brt, LNWU, 240 bhk Caesen mtr. Bygd 1964 ved Lista Treskipsbyggeri, Brhaug, sm «Nadir» fr Sverre Ytreand PIR, Vedavågen. Sgt 1965 W Jens Keven P/R, Sirevåg, g mdøpt ti «Syvana». S gt 1970 ti Treif Nygård, Sirevåg. Overtatt 1975 av Tr M. Nygård P/R, Sirevåg. Sgt 1978 ti Leiv Nygård, Sirevåg. R215K «Medd» /68,1 ft, 71 brt, LJZJ, 320 bhk Caesen mtr fra Bygd 1954 ved T. Myke den sm «Nyhavgua» fr Harad Bergtun, Sandøy. Sgt 1967 H Kåre Vesvik P/R, Fsnavåg g mdøpt ti «NyFsnavåg». Sgt 1974 ti Mads Bjørnerem P/R, Va.derøy, heim Senir» g registrert sm N4V. døpt W «Aivestad Junir».' Registrert sm R17B. M97HØ «Frøyhm» /59,3 ft, 31 brt, KNTD, 285 bhk Krmhut

18 ST449H «Bmmen» 54,6/49,6 ft, 24 brt, LNOW, 150 bhk Vv Penta mtr fra Bygd 1914 i Hardanger fr ukjent reder. Innført 1957 fr ngvad M. Hpen PIR, Vestsmøa. Overtatt 1969 av Oav Reksen, Nrdbtn. Sgt 1978 H Ingvar Gdtfred Utsetht, Hestvika. M123G «Kranes» /77,3 ft, 79 brt, LCQO, 21 O bh k Nrm mtr fra Bygd 1952 på Vestnes fr Nis H. Gjøsund PIR, Vigra. Frenget Sgt 1978 ti PIR Jann A. Vågø, Ofstadsjøen i Vikna g registrert sm NT290V. «Syvana» av Sirevåg. (Ft Thr B. Mehus). bust, Uskeda en fr Mikke P. Misje P/R, Misje. Sgt 1961 ti Vi.hem Mannes P/R, Mannes. Sgt 1971 ti Jhan T. Thrsen P/R, Vedavågen. Sgt 1974 ti Odd M. Kvihaug P/R, Vedavågen. Havarert ved brann medi desember Vraket sgt 1978 H Jsef Størkersen, Vedavågen. Mai 1978: T89LK «Sven Tre» 57,0/47,3 ft, 24 brt, LIFZ, 150 bhk Rapp mtr fra Bygd 1946 i Øv e, Hardanger, fr Lind Pausen, Vanghamn/Gibstad. Sgt 1978 ti Martinius Kristiansen, Eggum, g registrert sm N18VV. T67T «Jubåen» 56,7/48,7 ft, 24 brt, LMQY, 100 bh k Vda mtr fra Bygd 1934 i Rgnan sm <Æremsund» fr Juius Sørensen P/R, Sandsett. Overtatt 1937 av Krneius Sørensen P/R. Sgt 1972 ti Juian Jensen, Trmsdaen. Sgt 1978 ti Antn Arntsen, Napp, g registrert sm N73F. fra Bygd 1954 av stå ved Leirvik Sveis, Leirvik, fr Knut R. Fjørtft P/R, Fjørtft. Sgt 1975 ti Ei.if Larsen, Seøy i Hegeand. Overtatt 1978 av Statens Fiskarbank, Avd. Bdø. Sgt 1978 ti Arne Stensen, Bastad. N53Ø «Ra d Osen» /54,9 ft, 43 brt, JXOU, 242 bhk GM mtr. Bygd 1968 ved Frra Skips & Båtbyggeri, Frra i Often, fr Rad Osen P/R, Myre. Sgt 1978 ti P/R Heimy & Nisen (Ottar Heimy), Myre. H22L «Nesefjrd» 77,0/72,0 ft, 99 brt, LCQU, 365 bhk GM mtr. Bygd 1968 av stå ved Kystvågen Sip & Båtbyggeri, Frei sm «Jhn Werner» fr Søren Pettersen P/R, Bjrevnes. Sgt 1975 ti Odd Pen P/R, Aversund g mdøpt ti «Nesefjrd». Sgt 1978 ti PIR Ering Mikkesen, Vannareid, g mdøpt ti «Vannvåg» g registrert sm T2K. R25HA Diann» /55,0 ft, 45 brt, LHZJ, 245 Caterpiar mtr. Bygd 1963 i Risør fr Per Kristffersen P/R, Fekkerøy. Sgt 1968 ti Arthur Dyrnes PIR, Eigersund. Sgt 1976 ti PIR Nygård (Leif Nygård), Sirevåg. Sgt 1978 ti P/R Heesid & Vervik (Lers Vervik), Tau, g registrert sm R25ST. N26A «Hege Senir» 58,3/48,7 ft, 33 brt, LHGP, 210 bhk Nrm mtr fra Bygd 1963 ved Jhan Drage A/S, Rgnan, fr Gunvad Eiassen, Andenes. Sgt 1968 ti Hege Andreassen jr, Andenes. Overtatt 1977 av Andenes Sparebank, Andenes. Sgt 1978 tibake ti Gunvad Eiassen, Andenes. N5HR «Strats» 71,8/66,8 ft, 88 brt, LLMJ, 300 bhk Caesen mtr «Kranes» er sgt ti Vikna g er nå registrert sm NT290V. (Ft Ludvig Karsen). 570 F. G. nr. 18, 7. september 1978

19 «Nesefjrd» er sgt ti Trms g heter nå «Vannvåg» (Ft Thr 8. Mehus). R80HA «Mercen» 51,2148,3 ft, 24 brt, LEDY, 180 'bhk Caterpiar mtr. Bygd 1965 ved' Lista Treskipsbyggeri, Brhaug, sm «Cat» fr Treif & Tr Mifred Nygård, Sirevåg. Sgt 1970 ti Asbjørn Sirevåg, Sirevåg, g mdøpt ti «Meren». S,gt 1978 ti P,R Mercen (Per Audun Ytrøy), Urangsvåg i Bøm, g registrert sm H29B. Juni 1978: T97BG «Lutnes» 77,5/72,5 ft, 92 brt, LCIR, 300 bhk Caterpi ar mtr fra Bygd 1950 ved Andr. Svda, Ænes i Hardanger fr Kristian Heitmann PIR, Skaand. Frenget Sgt 1978 ti Jhan Lrentzen, Skaand. T1L «Siettind» 59,2150,3 ft, 25 brt, LKDV, 300 bhk Vv Penta mtr fra Bygd 1931 i Gibstad fr ukjent reder. Overtatt 1937 av Edvin Jhansen, Maangseidet. Frenget Sgt 1971 ti Ernst Pedersen, NrdLenangen. Sgt 1978 ti Vigg Fagerv, Nrd Lenangen. N431Ø «ArntLenar» 56,0150,8 ft, 26 brt, LLUF, 258 bhk GM mtr fra Bygd 1957 ved Kåre Sund Båtbyggeri, Hemnesberget sm «Kiegga» fr Sverre Jhansen K PIR, Langnes i Vesteråen. Overtatt 1967 av Vi ktr Jhansen PIR, Strengevåg. Sgt 1969 ti Reidar Reinhtsen PIR, Myre g mdøpt ti «Myreværing». Sgt 1974 ti Arvid Martinsen PIR, Myre, g mdøpt ti «ArntLenar». Sgt 1976 ti PIR Arvid Benum, Myre. Sgt 1978 ti PIR Reidar Reinhdtsen, Myre, igjen. NT290V «Grei» 58,2152,8 ft, 35 ~rt, LKAQ, 180 bhk Vv Penta mtr fra Bygd: 1916 av Isak J. Refvik PIR, Måøy. Overtatt 1948 av Antn Lien, Måøy. Overtatt 1965 av Mdøen Canning C, Måøy. Sgt 1968 ti Arne Søvberg, Måøy. S,gt 1970 m Kåre Berstad, Fiskåbygd. Sgt 1972 ti P/R Jan Andr Wåge, Ofstadsjøen i Vikna. Sgt 1978 ti Bjørnar Sjåvik, Jektevi k på Hegeand, g registrert sm N108R. ST400 «Øyaskjær» 60,9/56,1 ft, 42 brt, LLPO, 242 bhk GM mtr. Bygd 1970 ved Nrdand Sip & Båtbyggeri, Frra, sm «Mefjrdbuen» fr Odd Ieif Osen, Mefjrdvæ r. Sgt 1974 ti Jhan O. Hepsø PIR, Sandviksberget. Sgt 1978 ti PIR Bertheussen & Nikaisen (B jørnar Bertheussen), Leines, g reg istrert sm N1 50SG. M56AK «Barvåg» /66,0 ft, 32 brt, LJTV, 100 bhk Brunv mtr fra Bygd 1938 ved Vestnes fr Ragnvad Rangø P/R, Averøy. Overtatt 1948 av Ivar Einar Rangø, Averøy. Sgt 1966 ti Anders Bøe PIR, Kårvåg. Sgt 1976 ti Jhan A. Jhansen, Aukra. Overtatt 1978 av Statens Fiskarbank g videresgt ti P/R Pau, Arsbg, Vevang g registrert sm M56EE. M45EE «Skarvøy i» /88,0 ft, 97 brt. LKYN, 225 bhk Vø,und mtr fra Bygd 1883 ved Bsønes Verft, Mde, g frenget samme sted Overtatt 1948 av Knut P. Skarvøy, Vevang. Overtatt senere av Pauhardt Skarvøy, Vevang. Sgt 1978 ti Lars Lauridsen, Aesund, g utgår sm fiskefartøy. SF56B «Fiskhmen» 77,5 ft, 81 brt, LMOV, 220 bhk Hjeset mtr. Bygd 1956 av Bjørn Stresetten Båtbyggeri, Kysnesstrand i Hardanger fr Reinhardt Førde P/R, Bere. Overtatt 1974 av As «Diann» er sgt fra Sirevåg ti Tau i Rgaand. «Diann» ti venstre i bidet. Ft Thr 8. Mehus). F. G. nr. 18, 7. september

20 bjørn Førde PIR, Ber,e. Sgt 1978 ti PIR Hans & Jhn Snitveit, Stavang, g registrert sm SF200F. N avneend ringer Januar 1978: T572K «Varøy» 163,5 ft, 46 brt, LCLL, Bygd Levad Karsen PIR, Vannareid. Omdøpt ti «Fugøybanken» g mmåt ti 44 brt. M68F «Meiandstind» 73,3/67,0 ft, 75 brt, LGSR, Bygd 1965 av stå. PIR Meiandstind (Harry Drågen), Ershmen. Omdøpt ti «Signa». Februar 1978: T24LK «Bergitn Børresen» 66,31 62,0 ft, 60 brt, JXRG, Bygd Einar Jhansen, Btnhamn. Omdøpt ti «Jhan Martin». Apri 1978: F200LB «Frivåg» 152,9 ft, 41 brt, LLAN, Bygd Pau R. Mathisen, Kjøefjrd. Omdøpt ti «Sværht». R1ES «Cayps» /79,3 ft, 96 brt, JXJK, Bygd Teef Hvand PIR, Egersund. Omdøpt ti «Sajana». Fris Februar 1978: T74BG «Utvik Senir» 82,7/74,9 «Cayps» har fått nytt navn. Båten heter nå «Sajana». Men det er frtsatt Te1ef Hvand PIR, Egersund sm eier båten. (Ft Thr B. Mehus). ft, 99 brt, LMLF, 540 bhk Nrm mtr fra Bygd 1964 ved Frra Sip & Båtbyggeri, Frra, fr Osvad Utvik PIR, Gryefjrd. Sgt 1977 ti PIR Abesen & Hay (Oa Abesen), Skaand. Friste 17/21978 i dårig vær 5 n. mi utenfr Okseneset ved innøpet ti Steinfjrd på Senja. Mannskapet på 9 mkm. Mars 1978: F72M «LenaAnita» 73,2167,5 ft, 53 brt, LGWJ, 300 bhk Wichmann mtr. Bygd 1962 ved Hans & Einar Nrdtveit Båtbyggeri, Nrd «Øyaskjær» er sgt nrdver g er nå registrert sm N150SG. Ftgrafert på havna i Vardø av Thr B. Mehus. tveitgrend, sm «Nakken» fr Oe M. Nakken PIR, Tjedstø. Sgt 1971 ti Sigmund Sund, Kpervik, g mdøpt ti «Leik». Sgt 1977 ti PIR Ering Dragsvd, Havøysund g mdøpt ti «LenaAnita». Friste 23/31978 i Magerøysundet etter at ekkasje ppst da en baugpanke øsnet. Mannskapet på 3 reddet av snurperen «Vartda». S/L FISKERNES AGNFORSYNING Hvedkntr: TROMSØ Sentrabrd 81 OS.f Teex 6.f110 Fryseager fr agn: BUGØYNES, VADSØ, VARDØ, BÅTSFJORD, BERLEVÅG, GAMVIK, MEHAMN, KJØLLE FJORD, HONNINGSVÅG, HAVØYSUND, HAMMERFEST. SØRVÆR, SKJERVØY, TROMSØ, GRYLLEFJORD, HARSTAD, NORDMELA, STØ, MYRE, STEINESJØEN, SVOLVÆR, BALLSTAD, VÆRØY, RØST, STØTT, SOLFJELLSJØEN, HUSVÆR, STOR TORG NES, ABEL V ÆR, DYRVIK Kunstisanegg: VARDØ BÅTSFJORD KJØLLEFJORD HONNINSVÅG Nrske Fina bunkeranegg: TROMSØ Tiitsmann i fiskeværene Frysebåter fr transprt av frsne varer Teegr.: samtige steder Aenfreyninc 572 F. G. nr. 18, 7. september 1978

21 Havårsrapprt fra Nrdsjøutvaget: Psitive erfaringer fra frsø<sfisket N rdsjøen Skttene g tyskerne ever gdt i Nrdsjøen hee året gjennm, g danskene gjør det brukbart med fangster sm bir tatt ved vrak g faste instaasjner. At tyder på at gså nrske fiskere kan drive et ønnsmt Nrdsjøfiske i engre perider av gangen, g etter min mening vi dette fisket være et naturig aternativ fr mange utøvere, spesiet fr den de av industritråerfåten sm i dag har prbemer med driften. Mange igger nå kar i startgrpa. Det er fagknsuent g sekretær Hege Otterei sm sier dette ti Fiskets Gang. Siden nyttår har han vært krdinatr fr den virksmhet sm bir drevet av Nrdsjøutvaget. På bakgrunn av erfaringene fra det første have året, ser han med ptimisme på utsiktene ti å få utvik'e et nrsk knsumfiske i Nrdsjøen, g fr\eer at spesiet garnfrsøkene g frsøksfisket med partrå ti nå har gitt meget psitive resutater. Det be benyttet «danskegarn», dvs. garn mntert på samme måte sm de danskene bruker i Nrdsjøen, brtsett fra ne tykkere tene, byine g føytringer. Eers var båtene utstyrt sm vanige, nrske garnbåter. Men ti frskje fra de t andre, dr «Vestri» ti Danmark der den fr egen regning fikk anskaffet g mntert en dansk høytrykksdrevet garnru. Anrdningen er knstruert av sjøvannsbestandig auminium. Den består av renne, bete, høytrykksdrevet ru sm trekker betet, g t pastbåser, sm begge hdes på pass av armer. Båsene er havfyt med vann g hindrer garnet i å sure under trekkingen. Ruen (betet) både settes i gang g stanses fra styrhuset. Frdeene er fere, garnene får skånsm trekking, g en sparer inn 12 i mannskap frdi det ikke trengs nen ti å keppe fisken inn ved betet. Hvrfr vagte en å satse på bruk av «danskegarn»? De tidigere nrske frsøkene med garnfiske i Nrdsjøen kastet heer dårig av seg. Danskene, derimt, har etterhvert funnet fram ti en garntype g en driftsmåte sm passer ti frhdene, g driver nå et utstrakt garnfiske med gdt øknmisk resutat. Det var ut fra dette Nrdsjøutvaget satte sm en frutsetning at båten.e måtte anskaffe sike garn fr å få tiskudd. Mutimnfi Ti garn be det brukt nyn, mntvin, mnfi g mutimnfi. Otterei frteer at nyn ga mindre fangst ettersm nettene be ysere, g at heer ikke mttvin ' 1000 Med støtte fra Fndet fr Fiskeeting g Frsøk beviget Nrdsjøutvaget tidigere i år mider ti tre garnbåter. Midene be des gitt i frm av tiskudd ti garnkjøp, des sm dekning av driftsutgifter. Ved utpukkingen av båtene be det agt vekt på variasjn i størrese g bemanning. Den største var «Aivestad Jr.», R17B, med en engde på 85 ft. Båten har mtr av type 400 HK Caesen g åtte manns besetning. «Vaderøy», VA20F, har en engde på 71 ft, mtr av type 300 HK Caesen g syv manns besetning, g den minste båten, «Vestri», VA59F, har engde 48 ft, mtr 180 HK Caterpiar g tre manns besetning. Redere er henhdsvis Odd Avestad, Kje Larsen g Andr Simnsen. FLOYT RING «Danskegarn» Iustrasjnen viser den danske trskegarntypen sm frsøksbåtene har funnet å vie satse på. F. G. nr. 18, 7. september

22 HANEFOT TIL SB. BÅT SLEPE SAKSER Q POSEt~ SEKKES INN SB.SIDE TRÅLEN STENGT HIVING TRÅLEN STENGES 20JOMIN. 9 KLAR TRÅ LEN SETTES TAU ING DERETTER GIS SIGNA L TIL BB, PARBÅT SOM TAR HOT K ASTELINA OG SJ AK LER NN HA NEFOTEN GJOR KLAR TIL SETTING 1. SLEPEWIRE 900m 20m.m. 2. SJ AK < EL 671 ~ ETE R KOM BIII/\SJONSTAUG 5. FRELSEL t~ E 24mm SBJORN TAUG '/. LUKKE R 8. DELE STROPP FI SKEPOSE BOmm HEL iaske ME D KA LV hadde de ønskede egenskapene. Mnfi g mutimnfi ga de beste resutatene, g mest fiskeig var mutimnfi, sm faer ne dyrere i anskaffese enn mnfi. Av utfrming eers kan nevnes at det syntes å være ønskeig med en maskestørrese på 180 mm he maske (innvendig må). En brukte mnfi n. 0, x 19 1/2 maske mutimnfi n. 1 1/2 x x 19 1/2 maske, føyttene 8 mm ustrn, grunntene 7 mm teryene byine (8 kg pr. garn), 9 stk. føytringer pr. garn. Garnbussen var frsynt med 1/2 garneringsmaske av nyn ppe g nede, g en hadde ve 70 prsents innfeing på garnene. Ferdigmntert måte de ppe ve 64 meter g nede 68 meter. Garnsetningen var sammensått på øvre tene, fisken std ftest het nede ved grunntena. Fisket fregikk fr det meste på Lie Fiskebank g Vestbanken, i tiegg var «Vaderøy» g «Aivestad Jr.» en tur på Vikingbanken i tidsrmmet 30/44/5. Her be fangstene henhdsvis kg g kg, mest trsk. Garnbåtene sm tidigere hadde fisket på Vikingbanken var da suttet av. En ting er fees fr ae tre båtene, g det er at de har fått et resutat av fisket sm de synes gir grunnag fr øknmisk drift. Overføringen av de danske trskegarntyper ti våre båter ser ut ti å virke bra. De mindre båtene kan m det er ønskeig benytte ne tynnere tene enn det sm her er skissert. Hviken garntype sm senere vi bi brukt i Nrdsjøen, vet en ennå ikke. Men disse tre frsøksbåtene vi satse på bruk av «danskegarn». «Vaderøy» Det endeige fangstresutatet fr fisket i apri g mai viste at «Vaderøy» hadde den største ttafangsten med kg, tatt i øpet av 30 fiskedager a 205 garn, mens «Aivestad Jr.» i øpet av samme anta dager g med 160 garn, tk kg. «Vestri» fikk kg på 26 garntrekk a 46 garn. «Vestri» g «Vaderøy» frtsatte frsøksfisket i juni, gså nå med støtte fra Fndet fr Fiskeeting g Frsøk. Garntype, driftsmåte g fiskepass var de samme sm i den første frsøksperiden, men fr begge båtene be resutatet bedre 574 F. G. nr. 18, 7. september 1978 ARRANGEMENT FOR PARTRÅLFISI<E AVSTAND MELLOM BÅTENE CA. 0,250,30 n.mi TAUE FART 21h n.mi TRÅL 600{.< x 200mfrn HEL MASI<E 3. SVIPEI.INE 400m 2 4mm ELLE R 26mmWIRE 4. BORT I~E 5. HAN EFOT : OVER 20mm UND ER 22 mm SViNG~ R TIL SETTEri~TNING SETTER HOVEOWIRE

23 Partrå «Naey» & «Børvåg» Fet: Vikingbanken Redskap: Trå. Satt St. Dat Satt nr k. Sektr Psisjn Kjede Taueretn. Fangst Hev pp Fangst Hev dyp k. Kjede Fiskesrt g mengde Psisjn meter Sektr Anmerkninger O.E. C 31,5D » E 42E » 1300» E 41E » 1930» D 15,35E » D 15E 41? 24.» 1015» D 20E » 1550» D 13E » E 41,3E 72,2 27.» 1045» D 20E » 1645» E 43E 71 ssv O.E. D 32D 59 Trsk 300 kg Ttat 500 kg Sei 200» NNO T kg Ttat 8000 kg ssv » E 41,5E 74 s. 7000» N T kg Ttat 6900 kg SN » E 43E 73 s. 5500» T. 700 kg Ttat 1700 kg SN » E 42E 72 s. 1000» NS T. 500 kg Ttat 1500 kg N » E 42E 66,5 s. 1000» NV T. 800 kg Ttat 2000 kg SSSV » D 13E 39 s. 1200» T. 500 kg Ttat 7500 kg » E 67E 43 s. 7000» Revet trå NO » E 41E 66 T. 500 kg Ttat 1000 kg NS » E 45E 61 s. 500» T. 500 kg Ttat 1500 kg NS » E 43E 72 s. 1000» enn i apri g mai. «Vestri» tk ttat ve kg på 11 garntrekk g fikk gjennmsnittsfangster på kg. «Vaderøy» hadde tre turer på Vestbanken g en tur fra Revkanten. Samet fangst be ve kg, frdet på 14 garntrekk a 270 garn. Gjennmsnittsfangsten be på kg. Fiske ved vrak Nrdsjøutvaget har nå satt i gang med nk en frsøksperide. «Vestri» g «Shirey», sistnevnte med fire manns besetning, begynte frsøksfiske i august g kmmer ti å drive utver høsten, mens «AIvestad Jr.» g «Vaderøy» vi starte i september. Når det gjeder «Aivestad Jr.» har rederen der i engre tid vist interesse fr fiske ved vrak g faste instaasjner. Sm en føge av dette, har han nå gått ti anskaffese av en astikk fr sidesnurpent sm vi gjøre det muig å kartegge sike fiskepasser, frteer Otterei. Frsøksfiske med garn g garnfiske ved instaasjner g vrak er t av de fire frsøkstypene sm pprinneig be tatt inn i hvedprgrammet fr Nrdsjøutvagets virksmhet. De andre er snurrevadfiske g frsøk med partrå. Ideen bak partråing be unnfanget av spanjene. Fruten disse, benyttes redskapet i dag i Nrdsjøbassenget av sktter, dansker, tyskere g hendere. Nrge er sike frsøk nye av året, g Fiskets Gang har tidigere i år nøye tatt fr seg denne virksmheten g annen virksmhet i Nrdsjøutvagets regi. (Se FG nr. 9 g nr ). Det kan imidertid være a grunn ti å minne m erfaringene fra partråingsfrsøkene. Det viste seg nemig at partrå er et meget effektivt redskap sm i mange tifeer kan knkurrere ut enbåtstrå. Spesiet gjeder dette ved fiske på grunt vann. En uempe ved redskapet er at det krever gdt samarbeid mem utøverne i dårig vær kan det være en påkjenning å brde båtene fr å verevere kasteine g redskap. Str fisk Med «Naey» g «Børvåg» gikk det atså bra. Frsøkene be drevet i periden 13/322/4 i år, på «tbisfetet» på Vikingbanken. Frsøket be ne hindret av dårig vær g av mindre skader sm medførte avbrekk i fisket. Det ene avbrekket km på en tid da verkstedene hadde påskeferie. Resutatet viste ikeve en ttafangst på 150 tnn, frdet på 35 tråtrekk. Gjennmsnittig fangst km på 4,3 tnn. Før påske be det verveiende fisket rgnfisk både av sei g av trsk. Etter påske var seien ferdig med gytingen mens trsken hadde fast rgn i ennå tre ti fire uker. Hee periden be det tatt str fisk. Mens en fisket på Vikingbanken km det ved fere anedninger enbåtstråere tistede, men fr disse be resutatet så magert at de straks frt fetet. «Naey» g «Børvåg» hadde stadig kntakt med andre (tyske g sktske) partråag ver radi, g på den måten fikk en gde må fr redskapets fiskeighet. Februar, mars g apri synes å være en gd tid fr fiske på Vikingbanken. Men fetet er såpass ite at det ikke gir pass fr en str fåte. Derfr bør en prøve å få kartagt nye feter. Kanskje bør en gså prøve andre tråtyper, rigging g bruksmåter. Fr øvrig bør en ikke gemme de nye fiskeripttekartene sm be brukt på turen, de er nemig ve verdt ppmerksmhet. Kartene er aget i måestkk 1 : g bir gitt ut av Nrges Sjøkartverk i Stavanger. Småfaen Også «Naey» g «Henk» har drevet frsøksfiske med partrå på Vikingbanken. Dette frsøket fre F. G. nr. 18, 7. september 1978 S7S

24 1978 Dat Fetets navn Vestbanken»» Kjede 7B Vestbanken 7B )}» 3.5. )}» 4.5. )}» gikk i tidsrmmet 25/4 ti 4/5 i år, g gså nå be en ne hindret av Fangstjurna fr garn. M/S «Vestri» VA 59F. 2 mndr. Satt dårig vær. Det be fisket på Vikingbanken på mem 50 g 65 favners dyp. Frsøket mfattet 23 tråtrekk med ttafangst 123 tnn frdet på t turer. Gjennmsnittsfangsten be 5,34 tnn pr. sep, g fr det meste be det fisket str sei, i tiegg ti ne trsk. Av hyse be det bare fisket i te, g den sm fantes, var heer småfaen. Det fører meg Fra Psisjn 41,4542 B 51,6052,80 41,4542,55 B 50,3551,55 41,2541,80 35,4035,80 A 79,7550,70 Dyp fvn. Frati 2230 ca. 25» ca. 25» 22,25 35 Ant. garn Dradd Ti Dat uvesentig peng er at det må være muig fr utøverne å ppnå baanse i driften. Et annet mment er at arbeidspassene m brd må bi gjrt attraktive i knkurranse med jeindustrien g da bør en ha i mente at det fte er vanskeige værfrhd g stygt hav i dette mrådet. Psisjnshefte Hva står på prgrammet i høst utver garnfrsøkene? Vi vi frtsatt drive partråing, g kmmer gså ti å avvike en t ukers peride med enbåtstråing. Dette titaket settes det stre frhåpninger ti, det er bare å ønske at ikke dårig vær ødeegger fr Fangst Fiskesrt g mengde Anmerkninger kg mest trsk 400» )}» 1 00»»» = kg mest trsk 1000»» )} 1 500» )}» = 2600 kg mest trsk 500 kg mest trsk = kg mest trsk 700 )}»» 100 )}» )} 700 )} )}» 800» )}» = 2700 frsøket. Vi har gså snurrevadfiske på prgrammet, men dette ppegget er ennå ikke ferdig utarbeidet. tiegg vi Kystvaktskvadrn Sør frtsette arbeidet med å kartegge snurrevad g partråfet i Nrdsjøen på ppdrag fra Nrdsjøutvaget. Arbeidet er mfattende g har pågått siden i vår. Senere i høst vi det bi utgitt et hefte med psisjner, ppyser Hege Otterei, g egger ti at de sm måtte være interessert i å skaffe seg dette heftet, eer sm ønsker fere ppysninger m den virksmhet Nrdsjøutvaget står ansvarig fr, kan ta kntakt ver teefn (05) Adressen er Nrdsjøutvaget, Fiskeridirektratet, pstbks 185, 5001 BERGEN. 576 F. G. nr. 18, 7. september 1978 ver på ne sm kan vise seg å bi et prbem: Det er et heer dårig marked i Nrge i dag fr småfaen hyse. Vi bør satse på å tipasse driften etter nrske frhd g med det mener jeg både priser, båttyper g størresen på båtene. Et ikke 5.5.»» 30,5031, )}» 30,5031,00 B 63,0065,00 44,5045,00 B 68,5069,50 30,5031,00 B 63,5064, » 7B 44,5045,00 B 68,5069, »» 41,5042,50 B 53,00 55, »» 44,5 45,50 B 60,0062, )} 7B 44,5045,50 B 59,0061, »» 44,5045,50 B 60,5061, )}» 44,8045,50 B 60,2061,25

25 Et hyppig tibakevirkende tema de siste årene har vært frhdet mem nrsk fiskerinæring g den stadig pptrappede jeaktiviteten. Nyig vedtk styret i Nrdand Fykes Fiskarag å kreve at de beste fiskefe'tene i nrd må bi frbehdt fiskerne, g sik kmmenterer Nrdandspsten denne saken i en eder av 26. august: «Det er naivt å tr at jebring kan settes i gang her nrd uten at det ppstår interesseknfikt med fiskerinæringen. Ojeindustrien g fiskerne kan ikke høste av de samme havfetene uten at friksjner Berettiget <rav fra fiskerne ppstår. Sike friksjner er ppstått i Nrdsjøen, g en må anta at de vi gjenta seg nrd fr 62. breddegrad dersm bring kmmer i gang i dette mrådet. En ska ikke av den grunn uten videre avvise enhver tanke på jebring. Viktige samfunns g næringshensyn må veies mt hverandre, g så får man da prøve å kmme fram ti en rdning sm tar rimeig hensyn ti ae parter. Styret i Nrdand Fykes Fiskarag har krevd at de beste fetene i nrd bør frbehdes fiskerne. Det er et gammet krav myndighetene bør ta hensyn ti. En urgamme primærnæring sm tusenvis av mennesker er avhengige av, bør ikke skyves ti side ti frde fr en industrigren sm kan bi av reativt krt varighet. Adskiige hensyn må tas fr å dempe de interesseknfikter en eventue jebring vi avstedkmme. En kmmer skjevt ut at fra starten hvis fiskerne må rømme de beste fiskefetene. Så tåpeig bør hverken myndighetene eer jeindustrien stee seg.» Knsekvensansanayse fr fiskeriene på Hatenbanken: Oje g Energidepartementet har bedt Fiskerisjefen i Trøndeag utrede spørsmået m hvike føger en eventue prøvebring g jeutvinning ved Hatenbanken kan få fr fiskeriene i andsdeen. Resutatet vi fre'igge i en såkat knsekvensanayse sm trig bir kar i øpet av ktber. Anaysen ska etter det Rmsdas Budstikke skriver være underagsmateriae fr en strtingsmeding m petreumsundersøkeser nrd fr 62. breddegrad, g cand. sci'. Kirsten Bjøru er engasjert fr å bistå Fiskerisjefen i arbeidet. Undersøkesene vi bi knsentrert m de seks utpekte bkkene nrdvest av Hatenbanken g mkringiggende feter. Fiskerisjef Af Abrigtsen sier ti avisen at en baserer seg på å ta kntakt med de fiskere sm driver i det aktuee mrådet gjennm å sende ut spørreskjema. Sik vi en prøve å kmme fram ti nøyaktige ppysninger når det gjeder anta fartøy sm drifter der, redskapstyper g hvr strt vum en kan regne med sm tas fra dette mrådet. Panen går gså ut på å ta fr seg spørsmået m hvr strt Myndighetene vi vite mer m jens føger fr fisket gegrafisk mråde de enkete utøvere må ha fr å kunne drive fiske. Da en str de av fåten sm driver i mrådet ved Hatenbanken er hjemmehørende i Nrdand, Møre g Rmsda, vi en ved utarbeidesen av anaysen gså måtte trekke inn rettedningstjenesten i disse fykene. Eers vi Fiskerisjefen i frbindese med denne undersøkesen kmme inn på andre føger fr kystdistriktene g fiskerne i aminneighet ved en eventue jeutvinning på Hatenbanken. Sev «Trris», en av Nrges største ringntsnurpere, bir bare en smågutt sammenignet med en sik pattfrm. Nå ska fiskerisjefen i Trøndeag se nærmere på fiskeriene på Hatenbanken. Oppdragsgiver: Oje g energidepartementet. Samtidig har fiskerne i Nrdand sagt kart fra at jeindustrien må kmme i annen rekke når det gjeder utnyttesen av rike fiskefet. F. G. nr. 18, 7. september

26 Gdt ddefiske ved Jan Mayen et strt yspunkt Men ringntfåten kan fiske fritt gså på andre fet Ldda i Barentshavet g nrdsjømakreen har vært, g er, det viktigste fangstgrunnaget fr ringntsnurperne. Uten at nrdsjømakreen g dda får sjansen ti å frmere seg, vi heer ikke ringntfåtens verevesesmuigheter være stre. Dette er den enke bakgrunnen fr de strenge regueringene av fisket etter dde g makre i år, regueringer sm fiskerimyndighetene g fiskernes tiitsmenn har gått sammen m. Ved å påegge ss begrensninger nå, kan vi frhåpentigvis høste det mangedbbete av havet på engre sikt. Fiskeridirektratets måsetting er å arbeide fr størst mu'ig angtidsutbytte fr nrsk fiskerinæring. Hvis man i denne mgang hder spørsmået m strukturendringer i ringntfåten utenfr, bir ppgava fr disse fartøyenes vedkmmende å sørge fr at «kua IKKE dør mens graset grr!» de neste par åra. er tatt. Dette synes ikke å være gdt nk kjent bant fiskerne. Men i et år der sviktende ressurser gir sviktende ønnsmhet, må fåten utnytte ae muigheter fut ut, bir det understreka i ei pressemeding der Fiskeridirektøren rienterer m aternative fiskemuigheter fr ringntfåten. Fritt fiske ved Jan Mayen Sm vi at har nevnt, kan ringntsnurperne fiske ved Jan Mayen uten kvtebegrensninger. Det gjeder heer ingen sperredater fr vergang fra fiske ved Jan Mayen ti makrefisket i Nrdsjøen øst fr 4graden eer ti smmerddefisket i Barentshavet. Det er ikke innført øknmisk sne rundt Jan Mayen. Ressurssituasjnen rundt øya er under utredning ved Fiskeridirektratet g en rapprt bir sendt Fiskeridepartementet en av de første dagene. rapprten vi Fiskeridirektøren venteig gå inn fr at det snarest bir innført 200mis øknmisk sne rundt Jan Mayen. Ringntsnurperne kan fiske brising ti ppmaing i Skagerrak g Kattegat Få ringntfiskere synes å være ppmerksm på at Nrge har en Derfr er eitinga etter nye fiskefet g fiskefrekmster kraftig utvida, g frhandinger med andre and har sikra frtsatt nrsk fiske på tradisjnee fiskefet sm nå igger utenfr vår øknmiske sne. Situasjnen er ikke heisvart fr ringntfåten. Aktiv innsats kan skape nye fiskemuigheter. Det viste eitefartøyet «Meøyvær» da snurperen km fra Jan Mayen med h førstekasses dde. Og der er mer dde på dette nye fetet fr ringntsnurperne. Ti nå er det tatt ver h, g fisket frtsetter. Lddefisket ved Jan Mayen er ikke reguert, g ddefangster tatt ved Jan Mayen får ingen innvirkning på de kvtene et ringntfartøy kan ta på andre fet. 52" Aternative muigheter Kvter g andre frmer fr reguering av ringntfisket har fått brei mtae i massemedia, frståeig nk. Men det er ikke innført hverken fartøykvter eer turkvter fr ringntsnurperne i andre fiske enn ddefisket i Barentshavet g ma J. eifisket i Nrdsjøen. andre fiskeri kan hver ringntsnurper fiske fritt ti den nrske ttakvten G 2 '''J ::: 2 s De skraverte fetene viser de t mrådene i EFsnen der nrske fiskere kan ta ti sammen tnn makre i år. Freøpig kan nrske båter gså fiske fritt etter hestmakret i EFfarvann. 578 F. G. nr. 18, 7. september 1978

27 kvte på tnn brising i Skagerrak g Kattegat. Øst fr inja Lindesnes fyr Hansthmen fyr kan brisingfangster tatt mer enn fire mi utenfr grunninjene everes ti ppmaing. Det er gså tiatt å ha innti 1 O prsent sid sm bifangst. Det er ikke innført turkvter i dette fisket. Det er tatt ubetydeig av den nrske brisingkvten i dette mrådet. Men danske fiskere har fiska pp kvten sin g har gjrt henvendeser ti EF fr å få fiske på den nrske kvten, sm det atså står igjen mye av fr øyebikket. Fiskeridirektøren vi gå mt dansk fiske på nrsk brisingkvte i Skagerrak g Kattegat. ccfritt» fiske etter havbrising i EFsna Det er gså tatt berre ca tnn av den nrske kvten på tnn havbrising i EFsna. Heer ikke i dette fisket er det innført turkvter eer andre begrensninger fr de enkete fartøyene, sik at nrske fartøy kan fiske fritt ti ttakvten på tnn er tatt. Sidefisket i Skagerrak har tatt seg pp Enkete ringntsnurpere prøvde seg etter sid i Skagerrak tidigere i smmer, g det bei tatt enkete fangster. Men de feste fangstene var små. Nå bir det medt at sidefisket i Skagerrak har tatt seg pp. Fere fangster var tatt av småsnurpere et gdt stykke fra kysten. Utenfr fire mi av grunninjene, kan nrske fiskere ta innti tnn sid i Skagerrak g det nrdige Kattegat. Det er ikke innført turkvter eer andre begrensninger av fisket, men det er ikeve tatt ite av kvten ti nå. ccfritt» makrefiske fr nrske båter gså ved Crnwa Nrge har en kvte på tnn makre i EFfarvann vest fr 4graden i visse mråder. frbindese med at Strbritannia stppa sidefisket i dette mrådet, har Nrge fått sin makrekvte øket fra ti tnn. Nrske fiskere kan atså fiske fritt etter makre både ti knsum g ppmaing i de mrådene sm er skravert på kartet, ti den nrske kvten på tnn er tatt. Det er fiska ubetydeig av denne kvten ti nå. Rs fra <<Me a>> ti Knut Vartda Nrges Fiskarag har funnet grunn ti å gi uttrykk fr tifredshet med den innsats Knut Vartda har gjrt sm fiskeridirektør. siste nummer av <<Me'a» berømmes han fr både vidsyn g sakig innsikt, ikke minst på bakgrunn av at jbben i hans peride må sies å ha vært meget krevende. Kanskje dreier det seg m den mest dramatiske tid i embedets histrie, skriver ccme'a». Badet trr ikke at han i særig ang tid fremver vi få anedning ti bare å fre seg fr privat virk Reketråer ti Vartda Nyig kunne Sterkder Mekaniske Verksted i Kristiansund verevere verftets bygg nummer 68 ti kmmandittseskapet A/S Granitt & C. i Sunnmørsbygda Vartda. Fartøyet har fått navnet ccarctic» g er en avansert reketråer. En av gavene sm be verrakt under festmiddagen etter dåpen var Kristiansunds byvåpen, en hisen fra kmmunen. Båten er 147 ft ang, 33 ft bred g har en mtrkapasitet på HK. Rederne, Ldve g Leiduv Grønnevet, har vagt å satse på skikkeig mannskapskmfrt, g <<Arctic» er derfr bitt gdt mttatt av mannskapet. Ikke trsketråøyve ti NSBR «Jhnsen Senir» Fiskeridepartementet har avsått ein søknad frå Oiver Jhnsen, m.f., Tftsundet, m øyve ti å tråa etter trsk med N5BR ccjhnsen Senir». Fiskeridepartementet grunngir avsaget med at etter dei nye regane fr reketråøyve, kan eit fartøy ikkje ha både reketrå g trsketråøyve dersm det ikkje er serege grunnar fr det. ccjhnsen Senir» har reketråøyve, g Fiskeridepartementet finn ikkje at det er serege grunnar sm taar fr at fartøyet gså ska få trsketråøyve. smhet g mener en ikke behøver å være spåmann fr å frutsi en eer annen frm fr cmeback. Apenhet, gjensidig tiit g frståese, dette har preget frhdet mem fiskeridirektøren g fiskernes rganisasjner. Det betyr ikke at det har vært enighet i ett g at ne sikt vie vært naturstridig, g det vi sevsagt Knut Vartda være den første ti å innse. Det har da heer ikke, får vi tr, rkket ved den gjensidige respekt, sutter artikkefrfatteren. Støtterdning fr i neegnesent ra er Det er nå gitt karsigna fr iverksettingen av den panagte støtterdningen fr ineegnesentraer i Finnmark. Ordningen gjeder periden ktber 1978 februar 1979 g ska administreres av Fiskeristyret i Finnmark/Fiskerisjefen i Finnmark i samråd med Nrges Fiskarag/Finnmark Fiskarag. Støtten ska gis sm tiskudd fr nedskrivning av kstnadene pr. 100anger egnet ine g ska utbetaes etterskuddsvis av Subsidiekntren. Egnesentraene må være frhåndsgdkjent. Det må inngås skriftig avtae mem de firmaer g fartøyer sm bir enige m å pprette en ineegnesentra. De sentraene sm ønsker å kmme inn under støtterdningen må på fastagt skjema søke m dette innen en bestemt dat. Likeedes må det ved hver sentra etaberes et Kntrutvag sm ska bstå av en representant fr inefiskerne, en representant fr fiskekjøperen/ kjøperne g en representant fr egnerne. Det er behandingsutvaget, bestående av i at tre persner fra henhdsvis fiskerisjefen i fyket, Fykesarbeidssjefen i Finnmark g Finnmark Fiskarag, sm ska gi den endeige gdkjenningen av søknadene. F. G. nr. 18, 7. september

28 Landsstyret i Nrges Fiskarag krever Landsstyret i Nrges Fiskarag har sm ventet vedtatt en skarp henstiing ti Frsvarets Overkmmand m snarest å sette i verk titak sm gjør det muig å ppretthde hekntinuerig bereds!<ap fr redningsheikpterne ved Banak g Ørandet fystasjner. He kntinuerig he i <ptervakt ved Bana< g Ørandet Nrges Fiskarag stier seg het ufrstående ti den priritering sm måtte igge ti grunn fr en ressursdispnering sm ensidig rammer distrikter g grupper uten aternative muigheter når det gjeder heikpterredningstjenesten. Sikkerhetsmessig betyr dette et avrig tibakeskritt, heter det vedtaket. Det var på andsstyrets møte i Trndheim nsdag 30. august Nrges Fiskarag drøftet heikpterberedskapen ved Ørandet g Banak fystasjner, sm etter panen Statens Kjøemaskinistske i Trndheim: Førti nye eever Statens Kjøemaskinistske i Trndheim har sendt ut innbydese ti nesten tidigere e'ever i frbindese med at sken i høst fyer 25 år. Minst 200 har aerede gitt tisagn m at de vi deta i jubieumsmøtet, sm er agt ti dagene 27. g 28. ktber. Prgrammet mfatter på angt nær bare festigheter: Frskrifter g reger fr kjøemaskineri har atid vært etteryst av eevene, g vi føer det sm en frpiktese å ta pp dette emnet når så mange tidigere eever er samet, heter det i en rientering fra sken. Prgrammet mfatter fire arbeidsmøter der temaene er henhdsvis «Yrkesmessig risik ved arbeide med kudemedier», «Uykker frskrifter fr teknisk utførese, behanding g fagige kvaifikasjner fr persne ved kudeanegg>>, «Varmepumper. Erfaringer med frskjeige utføreser. Reguering» g «Utnyttese av kndensatrvarmen. Større varmepumper». tiegg kmmer en mvisning på sken, g sevføgeig en større jubieumsdag. Ti inneværende skeår hadde det i at medt seg 74 søkere, g 40 av dem be tatt pp ved sken. jubieumsåret smmer kunne Statens Kjøemaskinistske i Trndheim uteksaminere 27 eever. T av dem kmmer fra Mariehamn i Finand, de resterende er nrdmenn. Fiskets Gang bringer her en versikt ver de nyutdannede kjøemaskinistene. Lennart Erik Anderssn g Ake Jhan Erik Uppgårdh, begge Mariehamn, Tr Magnus Aune, Trndheim, Harry Jhan Bakken, Træna, Kje Andr Bekken, Trndheim, Hageir Berget, Kristiansund N., Jhn Aan Berntsen g Ry Ernst Berntsen, begge Kristiansand S., Harad Eingsen, Manda, Rger Engda, Kristiansund N., Hans Kar Fredrik Eriksen, Skrva, Oddvar Grwe, Trndheim, Nis Egi Hesø, Hitra, Af Arid Jhansen, Os, Hans Gøran Kjan, Arenda, Wiy Larsen, Trmsø, Gunnar Lhse, Trndheim, Hans Martinsen, Rgnan, Jnny Gerhard Nakken, Stadsbygd, Sigve Peder Nrheim, Fdrøyhamn, Kje Danie Jhan Osen, Leknes, Trygve L. Refvik, Raudeberg, Jan Age Sandvik, Nrdkapp, Aage Seierstad, Spium, Svein Jhan Sivertsen, Gravermark, Odd Emi Skjeggeda, Grimstad g Øystein Skåevik, Bergen. skue bi kraftig redusert fra 1. september. Fruten å peke på de avrige føger en sik reduksjn vi få fr de tusener av fiskere sm drifter i farvann sm dekkes av redningstjenesten ved disse t fystasjnene, understreker Nrges Fiskarag den stre betydning fyredningstjenesten har fr kystdistriktene i sin aminneighet. Uvant arena fr Vartda Onsdag 23. august t Knut Vartda fisk være fisk g trppet pp på Settebakken bane i Bergen fr å dømme i kampen mem ag fra Havfrskningsinstituttet g Fiskeridirektratets administrasjn. Like før kkka 16 inntk han banen i ett jggesti, iført føyte g bå treningsverats, g med nestkmmanderende Hastein Rasmussen g Havfrskningsinstituttets Odd Nakken sm injemenn g mrask støtte. Krt tid før kampen skue finne sted km det iteex fra Fiskeridepartementet, der statsråd Eivind Be ønsket tiykke med dmmervervet g uttrykte et frsiktig håp m at det måtte bi en fairspit g ettdømt kamp. Og det be det frsåvidt, ti trss fr at tiskuerne peridevis kunne bservere såve uryddig ftarbeid i spierekkene sm et ne urytmisk føytespi fra dmmeren. Resutat: Administrasjnen s Havfrskningsinstituttet med 10, høyst (u)frtjent, at ettersm hviken supprtergjeng en befant seg i. 580 F. G. nr. 18, 7. september 1978

29 Nrsk havfrskningsfartøy ti Prtuga Mjeem & Karsen A/S i Bergen vereverte ørdag 2. september et avansert fiskerifrskningsfartøy ti Direktratet fr utvikingshjep (NORAD). Fartøyet, sm fikk navnet «Nruega», b1ir gitt sm gave ti Prtuga g ska inngå sm en de av den nrske utvikingsbistanden ti andet. «Nruega» er søsterskip ti «Bien Dng», sm tidigere er evert ti Vietnam, g «Dr. Fridtjf Nansen», sm benyttes i samarbeid mem NORAD g FAO ti havfrskning utenfr kysten ti frskjeige utvikingsand. Mjem & Karsen har gså evert de t tidigere fartøyene. ikhet med sine frgjengere har «Nruega» en engde på 46,5 meter, g utstyret er av det mest avanserte sm finnes i dag. Offiserer g mannskap vi bestå av 13 mann. Fr ppæringsfrmå er det i tiegg ugarpass ti et mannskap på 8, g 7 frskere får pass m brd. Fartøyet har kstet ca. 30 mi. krner. «Nruega» er i første rekke et fiskerifrskningsskip med avansert utstyr g instrumenter fr fiskeririentert bigisk frskning. Det ska undersøke mengde g størrese av fisk g drive frsøksfiske md snurpent, fytetrå, peagisk trå, garn g ine. Fartøyet er gså vegnet fr ppæringsfrmå g ceangrafisk frskning. En de av det prtugisiske mannskapet b.a. kaptein, maskinsjef g instrumentpersne er aerede kmmet ti Nrge fr å få ppæring ved verftet g hs everandører. tiegg ti mannskapet, får 23 frskere ppæring m brd i nrske havfrskningsfartøy. Ytterigere prtugisisk mannskap ventes ti Bergen fr ppæring i bruk av det avanserte utstyret. den nærmeste tida ska teknisk utstyr g fiskeredskaper utprøves før fartøyet egger ut på en t ukers prøvetur på Nrdsjøen. midten av ktber ska fartøyet seies ned ti Prtugå under nrsk fagg, g det vi bi verevert fra nrske ti prtugisiske myndigheter ike etter ankmst. A/S NOFI VÅR SERVICE ER EN DEL AV SALGET. Gudmr ti «Nruega», fru finansminister Keppe, får takk fr ve utførte pikter av direktør Arnesen i NORAD. Frnøyde kunder er våre beste kunder. Vi mener at et kundefrhd mfatter mer enn kjøp g sag. Nemig service. Derfr har vi etabert service g frsyningsstasjner fra Egersund i sør ti Båtsfjrd i nrd sm ska betjene våre kunder enten de trenger råd g veiedning, infrmasjn, reparasjner, verhaing eer nytt utstyr. Er du NOFIkunde står derfr våre fagfk g stasjner angs hee kysten rustet fr å hjepe deg uansett hvr du fisker. Ta derfr kntakt med ss når det er behv fr ss, det er derfr vi er tistede, angs hee kysten. NOFI Damsgård svei 77f79 Pstbks Bergen Tf. (05) F. G. nr. 18, 7. september

30 Watzi nger vender ti bake t i Nrge Herman Watzinger (62) har ne verraskende trukket seg tibake sm assisterende generadirektør i FAO, Verdens Matvarerganisasjn. Det var ventet at han skue ha frtsatt i stiingen ti apri neste år. Han ska nå være vendt tibake ti Nrge. Det var i begynnesen av 1977 Herman Watzinger ffisiet titrådte Pease Name: Ad dress: ffiishets (jøng PUBLISHED BY N 5001 BERGEN, NORWAY t yur subscriptin ist. Etter tv års arbeid fr Verdens Matvarerganisasjn er Herman Watzinger nå vendt tibake ti Nrge. Ny Fiskarsge fr Sgn g Fjrdane Manuskriptet ti Fiskarsga fr Sgn g Fjrdane vi trig bi ferdigskrevet i øpet av året. Det er Kar Egi Jhansen, fr tiden ærer i Stkmarknes, sm er engasjert av Sgn g Fjrdane Fiskarag ti å skrive bka. føge Firdapsten er det meningen at den ska mhande periden fra 1880 g fram ti i dag. Aerede i 1939 be det utgitt ei Fiskersge i Sgn g Fjrdane. Opprinneig var tanken at det i tiegg ti denne skue bi gitt ut et bind 2, men av frskjeige årsaker, vi Fiskarsga sm nå er under arbeid i stre deer være en nyskapning, dvs. bygd på nyinnsamet materiae. Trig vi det ta ve havannet år før Fiskarsga fr Sgn g Fjrdane kmmer i handeen. Fiskets Gang is the ny fficia Nrwegian jurna fr the fishing industry. Fiskets Gang is pubished frtnighty, and has subscribers a ver the wrd. In Fiskets Gang yu wi find reprts n the Nrwegian fisheries with detaied statistics. The statistica part as cmprise infrmatin n the Nrwegian exprts f fishery. prducts. Yu wi be kept we infrmed f new Nrwegian egisatin regarding the fishing industry, and f ther anuncements f interests. Prgress reprts frm the Research nstitutes are pubished frequenty. Yu wi as be abe t study the resuts f investigatins int csts and earnings in the industry. Artices f specia interest are pubished in every issue f the jurna. Transated «cuttings» frm fishery pubicatins frm a ver the wrd are presented under a specia heading. News frm ther surces is as given under this heading. The text is in Nrwegian. Key wrds in Engish t aid understanding f the text f tabe headings and cums are given at reguar intervas. Pease frward advertisement rates and necessary infrmatin n technica detais. 582 F. G. nr. 18, 7. september 1978 T FISKETS GANG, Directrate f Fisheries. P.O. Bx 185:1a6, N5001 Bergen, Nrway. add my/ur name and address The annua! subscriptin rate fr the 26 issues is Nkr. 90. fr the Scandinavian cuntries. Outside Scandinavia the rate is Nkr Air Mai against charge f extra air pstage. P. O. Bx 185/186, THE DIRECTORGENERAL OF FISHERIES stiingen sm eder fr FAO's fiskeriavdeing. Da hadde han en tid fungert i stiingen, etter at Fred Papper trakk seg tibake i Watzinger begynte sitt virke i FAO i midten av 60årene, g har bant annet vært engasjert i rganisasjnens utvikingsarbeid i Peru. Han har gså sittet sm sjef fr FAO's avdeing fr fiskeindustri.

31

32 Vare g and Fersk sid g brising Danmark h egia, Luxemburg Frankrike.... Nederand.... Tsjekksvakia.... V esttyskand Andre and.... at Ferskfisk eers Juni Tnn O ! Juni Tnn Vare g and Satet fisk eers Sverige :. Frankrike Heas.... Itaia Prtuga Spania Andre and.... at Juni Tnn Jan. Jan. Juni Tnn Vare g and Fisk, tiberedt eer knservert, herunder kaviar g kaviaretterign. i ufttett ukte kar Sverige Begia, Luxemburg.. Nederand.... Rmania Strbrit. g N.Irand V esttyskand Mzambique SørAfrika.... Tnn F. G. nr. 18, 7. september 1978 Danmark.... Sverige Begia, Luxemburg.. Frankrike.... Itaia.... Strbrit. g N.Irand Sveits VestTyskand.... Japan Andre and.... I at.... Fryst fisk eers unntatt fieter Danmark Færøyane.... Sverige.... Begia, Luxemburg Frankrike.... Nederand.... Pen.... Strbrit. g N.Irand Sveits.... V~st'Tyskand.... N1gena.... Japan Andre and.... at.... Fryste fieter av fisk, unntatt sid Finand.... Sverige Frankrike.... Nederand.... Strbrit. g N.Irand Sveits Tsjekksvakia.... VestTyskand.... Ungarn Østerrike..... U.S.A Andre and at Satet sid Finand.... Sverige Pen Andre and at O Tørrfisk 60 Finand O Sverige Itaia Jugsavia Nederand Sveits VestTyskand Ghana Kamerun Nigeria.... U.S.A Andre and.... at.... Kippfisk Begia, Luxemburg Frankrike.... Itaia.... Nederand.... Prtuga Spania VestTyskand.... Anga.... Kng, Brazzavie... Zaire.... Nigeria.... Senega SørAfrika.... Sudan.... Canada DmingRepubikken Franske Antier.... Jamaica M exic Nederandske Antier U.S.A Argentina.... Brasi Venezuea Andre and.... at Krepsd_yr g bøtd_yr, ikke hermetiske Danmark Sverige Frankrike Strbrit. g N.Irand V esttyskand.... Japan Andre and at Utførseen av viktige fisk g fiskeprdukter januarjuni 1978 frdet på and Etter Statistisk Sentrabyrå månedsppgave Japan Y em en, Fkedem. 163 Repubikk Canada Jamaica , U.S.A AustraSambandet.. New Zeaand.... Andre and at Krepsdyr g bøtdyr, tiberedt eer knservert ikke i ufttett ukte kar Danmark..... Sverige.... Strbrit. g N.Irand VestTyskand..... Andre and.... at.... Mjø g puver av fisk, krepsdyr eer bøtdyr Danmark.... Finand.... Sverige Begia, Luxemburg.. Frankrike.... H eas Itaia Jugsavia.... Nederand Prtuga.... Rmania.... Strbrit. g N.Irand Sveits Tsjekksvakia.... V estt yskand.... ØstT yskand.... Ungarn Østerrike Tanzania Israe Japan U.S.A Andre and at ~::: Jan. Jun;

33 B&W Apha Diese AS Marine Prpusin Systems.DK9900 FREDERIKSHAVN DANMARK TELEFON: (08) TELEX: BURMEISTER & WAIN NORSK A/S Fr. Nansens Pass 8 OSLO 1 Tf. : (02) Teex: ERLING WAAGE & CO. Mksheim N5501 HAUGESUND Tf.: (047) , Teex: A/S SUNDE & LARSEN Strandkaien 1820 N5001 BERGEN Tf.: (05) , Teex: H. J. STARHEIM & SØNN Einarvikgaten 8 N6000 ÅLESUND Tf. : (071) ' Teex: JOH. HAGER JOHANSSEN Grønnegate 38 N9000 TROMSØ Tf. : (083) , F. G. nr. 18, 7. september

34 Fiskesrter g sagsag Species and saes rganizatins Fiskesrter Species: Å Be S trømsid g vassid Siver smet Laks, sjøaure Samn, Sea trut Båkveite Greenand haibut Brsme Trsk Hyse Haddck..... Ldde Gapein.... Kveite Haibut.... Rødspette Paice.... Annen fyndre Other fatfisk.... Trsk Gd.... Mai 1977 Tnn I 000 kr Mai 1978 Januar Januar Mai 1978 Tnn OOOkr. Tnn OOOkr ising g fersk bruk frysing henfresk freezing ging cnsump drying tin, Tnn Tnn Tnn Av dette ti Of which fr 6 sating sating Tnn hermeti ppsering maing canning reductin Tnn Tnn agn ba it Tnn 68 Øyepå Nrway put.... Partrsk Par cd..... Hvitting Whiting.... Lvr Pack.... Kmue Bue whiting.... Sei Saithe.... Lysing Hake.... Båange Bue ing.... Lange Ling.... Trskeever Gd iver.... Seiever Saithe iver.... Trskergn Gd<:re.... Vintersid Jj!inter herring.... Feitsid Fat herring..... Småsid Sma herring Fjrdsid Fjrd herring.... Nrdsjøsid Nrth Sea herring.... Sardinea.... Brising fra : Sprat frm : Nrdsjøen The Nrth Sea.... Nrske fjrder Nrw. fjrds... Makre Mackere..... Hestmakre Hrse mackere..... Pir Yung mackere.... Makrestørje Tuna.... Størjeever Tuna iver.... Tbis Sandee..... U er Redfish.... Steinbit Gaifish.... Hrngje Garfish.... Breifabb Jvfnk.... Pigghå Picked dgfish..... Håbrann Prbeage.... Brunhai Brwn Shark.... Sverdfisk Swrdfish.... Diverse haiarter Other shark.... Skate, rkke Skate, ray.... Krabbe Grab.... Hummer Lbster.... Sjøkreps Nrway bster.... Reke DeejJ water prawn.... Akkar Squid.... Hder Heads.... Tang g tare Seaweed, dried.... Annen g uspesifisert fisk Uncassified..... Annen ever Other iver.... Annen rgn Other re.... I at Tta.... Sagsag Saes rganizatins : Fjrdfisk S/L.... Skagerakfisk S/L.... Rgaand Fiskesagsag S/L.... S/L Hrdafisk.... Sgn g Fjrdane Fiskesasag.. Sunnm. g Rmsda Fiskesasag Nrges Råfiskag.... Nrges Makreag S/L.... Håbrandfiskernes Sasag.... Nregs Sidesasag Feitsidfiskernes Sagsag Omsatt utenm sagsagene.... I at Tta , , ~ ~~6 73! ~~~ 2~ ~~~ 9~ ~3~ 21~ ~~~ ~, 70~ ~~6 10 ~~~ O ! i ! Av dette tnn tz dyrefr. Of whzch tns used as anima feedingstziffs ' Mengde g verdiutbyttet av det nrske fisket i apri 1978 g januarmai 1977 g 1978 Quantity and Vaue f the Nrwegian Fisheries in May 1978 and JanuaryMay 1977 and 1978.

35 andbrakt fisk i Nrges Råfiskags distrikt i tiden 1. januar20. august 1978 etter innkmne suttseder. Tnn råfiskvekt. Biprdukter er ikke med i taene). Tana g Varanger g Vardø srenskri ve rier (2) Hammerfest g Ata srenskriverier. Trms fyke. Vesteråen srenskriveri unntatt den de av Hadse herred sm igger på AustVågøy, (5) den de av Hadse h erred sm igger på AustVågøy, Lften, Often (unntatt herredene Gratangen g Saangen), g Saten sren :kriverier, g Bdø byfgdembete, (6) Rana, Astahaug g Brønnøy srenskriverier. NrdTrøndeag fyke, ( 8) SørTrøndeag fyke. Prissne, 2. Finnmark 1 Trsk Sei Brsme... Hyse Kveite... Rødspette. Båkveite.. Uer.... Steinbit... Reke..... uken uken at 20/8 713/8 1420/ Fersk Frys Sat Annen fisk Anvendt ti: Hengt Iat ::4::0::4=7 ::: ,,==6:::8==5 ~2 =z f 2 Prissne 3. Trms2 Trsk Sei Brsme... Hyse Kveite.... Lange.... Båkveite.. Uer Steinbit... Reke.... Annen fisk I at Ttsk Sei Brsme Hyse Kveite.... Rødspette. 4 Båkveite.. 51 Steinbit Kvitange. 2 Reke Krabbe... Krabbe... Hummer I at O 3,4=2 4.,_.,..., Trsk Sei Lyr Lange... 7 Båange... Brsme... 8 Hyse Kveite... Uer... 6 Reke.... Krabbe... Hummer.. Annen fisk 2 I at ' Herm Far Oppmaing :=5:::5283 O F. G. nr. 18, 7. september Prissne g 2 mfatter Finnmark, () 2 Prissne 3, hee 3 Pris<;ne 4, 5 g 6 mfatter Nrdand (4) 4 Prissne 7 g 8 (7) 5 Prissne 9, Nrdmøre (Tivirket fisk er mregnet ti råfiskvekt. Råfiskaget i at Råfiskaget i at 21/81977 X X Priss:ze 9. Nrdmøre 5 Reke Annen fisk Kveite Uer Sei Lange Brsme Hyse Iat ~ ~71 S Prissne 7, 8. Trøndeag 4 Trsk UP.r Annen fisk Prissne 4, 5, 6. Nrdand , , ,.3::99 ' ;:; 2 7=6= =7 =z =z ==6:::2==

36 i distriktene ti føgende sagsag Sunnmøre g Rmsda fiskesasag Trsk Sei Lange Båange..... Brsme Hyse Pigghå.... Steinbit Kveite.... Fyndre.... Uer Lyr Reke O Tnn O 417 Tnn Tnn Tnn Tnn 588 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Skagerakfisk S/L pr. 20,878 Rgaand fiskesagsag SJL Trsk Sei Lyr Lange Brsme Hyse Fyndre Pigghå Skate Å Reke Hummer... Krabbe Annen fisk ia=t = f76:"""'7""1 =72::;:4:~19=1; SJL Hrdafisk Trsk..... Sei.... Lyr.... Lange*.... Båange.... Brsme.... Hyse.... Uer.... Kveite.... Fyndre.... Skate.... Pigghå.... Reke.... Krabbe.... Hummer.... Makrestørje.. AI.... Annen fisk ~;2~7=2=3~8~3=6~1~0 I at Sgn g Fjrdane fiskesasag Trsk.... Sei.... Lyr.... Lange.... Brsme.... Hyse.... Pigghå..... Hummer.... Krabbe.... Makrestørje O 285 Annen fisk I at :::::3:3== ,::8,,6::,2=2=0;9,,2~"'2=9;;6 Krabbe.... Annen fisk I at ~60~~56~2~75~~6~8~3~9~2~0~0~ Fisk brakt i and i tiden 1. januar 27. aug I uken Fi1kesrt 1420/ I uken 2127/ I at pr. 27/ Fersk Frysing Anvendt ti Sating Hengt_.Herm:, ' Tnn. Oppm.

37 uk~ I uken I at Anvencit ti Fiskesrt 1420/ /7 pr. 27/8 Fenk Frysing Sating Hengt Herm. Oppm Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Skageraifisk SfL Sei O Lyr Lange Hyse Pigghå Fyndre Reke Å Hummer... ~7 ' Annen fisk I at ~.... ~ ' :. F. G. nr. 18, 7. september Trsk

38 I uken I uken Fisket etter sid, brising, makre g industrifisk pr. 03/ I at Kvanta 1978 brukt ti 2127/8 28/83/9 Pr. 4/91 Pr 3/9 Fersk Frysing \ \ Eksprt Innen. Knsum Agn Feitsidjiskernes Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn Tnn sagsag (Nrd fr Stad) Feit g småsid Nrdsjøsid Kystbrising Hav brising Vinterdde Øyepå (Sør fr Stad) Nrges Makreag SJL 3~1 5~1 Hestmakre... Samede kvanta : ! ! ! 3d ~1 218~ Hav brising Makre Hestmakre ~1 51:1 ~ 3721 Tnn ~ = Satin He;me1 J:?yre g\fe. ; g tikk hskefr Je Tnn Tnn Tnn Tnn ~ 30~ ~ Cnuersin factms kg 590 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Omregningsfaktrer kg Cnversin factrs kg Omregningsfaktrer kg h fersk sid hectitre fresh herring 93 h fersk t bis hectitre fresh sandee 100 h fersk dde. " hectitre fresh capein 97 h havbrising hectitre fresh par (ppmaing) hectitre sprat fr mea 95 h fersk partrsk cd skjeppe brising skjf'ppe sprat fr hectitre fresh (knsum) human cnsuu>tin 17 h fersk øyepå 100 Nrway put Vinterdde _, Smmerdde i Øyepå j 246: T bis Kmue i Partrsk... =i ~, =i ~ ) ! = = I at , Av fjrdsid be det i ukene brakt i and 210,5 tnn, g pr tnn. * Pr. 27/878 Smmerdde Øyepå T bis Kmue _, : I at i (Sør fr Stad) Makre ~, * 41 J I at Vintersid Feit g småsid Nrdsjøsid K ystbrising T bis... Kmue Hestmakre Partrsk ~i4s ~~ I at \ 3 783, 98, Nregs sidesasag Vintersid Feit g småsid Nrdsjøsid Kystbrising Havbrising Vintt"rdde Makre Smmer dde J ~ j 2 820,

39 Fiskeriversikt fr periden 21. august ti 3. september: Uka 21.~7. august. Lddefisket ved Jan Mayen innfrir frventningene Gdt ddefisk~ gså i Barentshavet Fere strfangster av dde tatt ved Jan Mayen. Gd start på smmerddefisket i Barentshavet. Mindre makre både fra ringntfåten g kystfiskerne denne uka. Lite industrifisk fra Nrdsjøen. Færre tråere med reker fra Barentshavet. Ferskfisktråerne tk små fangster. Få tråere i drift. Gdt inefiske i Finnmark. Juksafiske gav ikke det samme gde resutatet sm uka før. Gdt seifiske både på juksa g med nt i Trms. Ntsei g tråfiske hder fiskeindustrien i gang i Lften g Vesteråen. Lite fisk evert på strekninga HegeandRmsda. Fere frysetråere med grønandsreker ti Sunnmøre. Frtsatt ite bankfisk ti Vestandet. Svakere pigghåfiske. Gde tiførser av knsumfisk Rgaand. Frtsatt gdt sidefiske på Skagerrakkysten. «Libas» fra Jan Mayen med h dde Etter en stie peride i begynnesen av uka, tk ddefisket seg gdt pp ved Jan Mayen. Fere båter tk gde fangster. «Libas» gjrde det beste med h. «Meøyvær» medte inn , «Trris» , «Nrdervn» , «Bømmeøy» g «Sjannøy» h, fr å nevne de største. Da uka var ute, var det i at medt inn ca h dde fra Jan Mayen. Det bir sagt at den stre dda i dette mrådet er vanskeig å ta, g at fisket derfr krever gdt vær. Smmerddefisket i Barentshavet begynte gdt «Eidjarn» tk den første fangsten da smmerddefisket i Barentshavet åpna denne uka. Båten km inn ti Trmsø med h. Av andre båter sm tk gde fangster, kan vi nevne «Ståøy» med 1 O 500, «Endre Dyrøy» , «H. Østerv» g «Streknut» h. Fisket fregår i mrådet ' nrd g 4041 øst. Det var gdt vær på fetet. Da uka var ute, var det i at medt inn h smmerdde fra Barentshavet. Makrekvantumet gikk ned Både kystfåten g ringntsnurperne everte mindre makre denne uka. Nrges Makreag ppyser at det i at km i and kg. Dette frdete seg med ca. 209 tnn på kystfiskerne g ca tnn evert av ringntfåten. Fere kystfiskere har gått ver ti rekefiske g sidefiske, mens mange ringntsnurpere har gått på ddefiske i Barentshavet eer ved Jan Mayen. Feitsidagets distrikt km det i and ca h makre. Små tiførser av industrifisk fra Nrdsjøen ndustritråfisket i Nrdsjøen har vært abert ganske enge. Men denne uka var det ekstra ie. Sør fr Stad km det i and ca h «øyepå g annet» g bare ca h tbis. Nrd fr Stad gikk kvantumet pp. Feitsidaget ppyser at det km inn ca h øyepå g ca h tbis. 143 h gikk ti fiskefr, resten ti me g je. Færre rekefangster fra Barentshavet Det km mindre reker ti Trms denne uka, enn det sm har vært vanig i smmer. Men de fjrten tråerne sm everte, km inn med cceidjarn» medte inn den første smmerddefangsten fra Barentshavet i år. Hrdaandssnurperen hadde da h rmmet. F. G. nr. 18, 7. september

40 Kjøefjrd: Juksa kg på snøret, føytinefangster fra kg pr. stamp g t seintfangster på 15 g 25 tnn. Meget gdt seifiske både på juksa g med nt i Trms Fisket i Trms har tatt seg sterkt pp, g det er seien sm dminerer fangstene. Sik var fisket på de uike fet: Maangen: 1 O seintfangster fra 620 tnn bandingssei., Sik var andingene:, Vadsø: Juksafangster fra kg på snøret g inefangster fra kg på stampen. 592 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Det bei førtj ~nd ite tråfisk i NrdNrge. Dette frdi det er få tråere i drift nå, g frdi de få tråerne sm fisker tar små fangster. Ftet viser frysetråeren <<Andenesfisk it)). Den everte 75 tnn, eer ve det dbe av gjennmsnittet fr ferskfisktråerne; Mindre å få på juksa. Men frtsatt gdt inefiske i Finnmark Føytinefisket gav meget gdt resutat denne uka gså i Finnmark. Fangstene på juksa gikk ned i frhd ti uka før. Gde fangster på btn ine. Smmerddefisket i Barentshavet begynte gdt fr Hrdaandssnurperen «Endre Dyrøy». Båten medte inn h. bra fangster. T tråere km fra Tiddeybanken med 10 g 20 tnn. Fra Thr Iversenbanken km ni tråere med fangster fra 718 tnn. Tre tråere hadde tatt 12, 15 g 19.5 tnn reker i «Barentshavet». Ferskfisktråerne tk jevnt ver små fangster Det er ikke nen fart i fisket fr ferskfisktråerne. Det er heer ikke mange tråere i drift nå. Vi har fått meding m føgende andinger: Bugøynes: «Bøtrå» 30 tnn. Vardø: «Kirkøy» 54.6 tnn g «Vårberget» 19.6 tnn. Båtsfjrd: «Røeggen» 30 tnn g «Sjngtrå» 26 tnn. Mehamn : «Nrdkyntrå» 45 tnn. Trms: T tråere everte 27 g 30 tnn trsk g sei. Fangstene var tatt på Finnmarkskysten. Vesteråen : Frysetråeren «Andenesfisk I» everte 75 tnn g en ferskfisktråer 22 tnn. Lften : En tråer everte 18 tnn. Vardø: Føytinefangster fra kg ( kg på stampen). Juksafangster fra kg pr. snøre g en seintfangst på 1 O tnn. Båtsfjrd: Linefangster fra kg, eer kg pr. stamp, g juksafangster fra kg på snøret. Berevåg: Føytinefangster fra kg pr. stamp, juksa fra kg pr. snøre g en snurrevadfangst på kg. Mehamn: Juksa kg på 12 snører, inefangster fra Sørøyfetet: 1 O seintfangster fra 1055 tnn. Øyfjrdhavet: 2 seintfangster på 8 g 1 O tnn g 19 j u ksafangster fra kg sei. Mefjrdhavet: 8 juksafangster fra kg vesentig sei g en snurrevadbåt med 600 kg trsk g hyse. Gryefjrdfetet: 53 juksafangster fra kg sei. Andfjrden : 22 juksafangster fra kg sei. Fugøyhavet: 35 juksafangster fra kg sei, 2 inefangster på g kg hyse g en seintfangst på 9 tnn bandingssei. Ta ran: 2 seintfangster på 25 g 60 tnn bandingssei. Trsvåghavet: T småtråere med 400 g 500 kg, vesentig hyse, g 6 juksafangster fra kg, vesentig sei kg eer kg pr. stamp g en ntfangst på 15 tnn hyse.

41 Lyngenfetet: 5 seintfangster fra 835 tnn bandingssei. Smmarøyhavet: 10 juksafangster fra kg sei g en reketråfangst på 300 kg reker. Arnøyhavet: 45 juksafangster fra kg bandingsfisk, en snurrevadfangst på 700 kg trsk g 2 seintfangster på 13 g 15 tnn sei. Strdjupta: En seigarnfangst på kg sei g uer. Fra Skjervøymrådet: 21 juksafangster med et gjennmsnitt på 200 kg. Bankfisk g reker ti Sunnmøre g Rmsda' Fire tråeraster med grønandsreker gjrde at det bei msetning ver middes hs Sunnmøre g Rmsda Fiskesasag. «Kapp Farve» hadde størst ast med 207 tnn. «Per» everte 196 tnn, «Breisund» 184 tnn g «Lars Nyv» 75 tnn frsne reker tatt ved Grønand. Tiførsene av bankfisk var heer små. Stie på Nrdmøre Seintfisket gikk kraftig tibake på Nrdmøre. Det bei bare tatt 7 fangster på 90 tnn ti sammen. Fangstene var 625 tnn. Tre inebåter km fra Eggakanten med 50 tnn bankfisk i at. «Nyrapp» g «Frank Remi» everte 20 tnn hver, «Wendy» 1 O tnn. En kvabåt km fra ØstGrønand med 25 tnn kvakjøtt. Seintfisket i gang igjen i Satenmrådet Det bei tatt mindre ntsei i Vesteråen. Men ti gjengjed tk fisket seg pp enger sør, først g fremst i Satenmrådet. Vesteråen tk ntfiskerne 241 tnn sei, enger sør, ve 78 tnn. Fra Hegeand har vi fått meding m t seintfangster på 37 tnn i at. Ikke ntsei i Trøndeag denne uka. Lften bei det tatt ppti 300 kg sei på snøret på juksa. Brønnøysundmrådet everte garnsjarker i at 4 tnn bandingsfisk, mesteparten ange. KvænangenNrdreisa : 14 juksafangster med 200 kg trsk g sei i gjennmsnitt. Dessuten bei en seintfangst på 17 tnn tatt i Finnmark, evert i Trms. Grøtøyhavet: 23 juksafangster fra kg sei. F. G. nr. 18, 7. september De båtene sm everte, var: «Metr» sm km med 35 tnn fra Shetand, «Møregut» 55 tnn fra Færøyane, «Kranes» 32 tnn fra Shetand, «Tre junir» 53 tnn fra Færøyane, «Røysenes» 25 tnn fra Shetand, g «Ny Arg» km gså fra feta ved Shetand. Båten hadde 54 tnn bankfisk. Tråeren «Varak» everte 160 tnn satfisk, mest trsk, etter tur ti Barentshavet. «Gudringnes» everte gså satfisk fra Barentshavet; 30 tnn. Få pigghåfangster Fem inebåter everte pigghå. «Hrdagut» hadde 75 tnn g everte ti Hrdafisk. De fire andre båtene gikk ti Måøy. Det var «Brattheim» med 55 tnn, «Førde junir» 45 tnn, «Synsrand» 77 tnn g «Førde» med 90 tnn. Det var fere båter på fetet. Fisket på kysten var devis hindra av dårig vær. Dette s hardest ut fr Hrdafisk sm måtte tiføre 10 tnn sei fr å dekke etterspørseen i sitt distrikt. Rgaand hadde derimt gde tiførser av knsumfisk. Men det meste km nk fra Nrdsjøtråerne. Rgaand Fiskesasag msatte 175 tnn død g 1 O tnn evende fisk, fruten 5 tnn å. Gdt sidefiske på kysten av Vestfd Skagerakfisk msatte 180 tnn sid. Det meste var tatt i Sandefjrd Stavernmrådet. Enkete fangster bei tatt et gdt stykke fra kysten, g så sept inn. Skagerakfisk msatte eers 7 tnn kkte reker, 16 tnn rå reker, 13 tnn å g 50 tnn diverse knsumfisk. Fjrdfisk msatte 3 tnn kkte reker, 11 tnn rå reker, 7,5 tnn å, 18 tnn sid g 2.5 tnn diverse knsumfisk. Uka 28. august 3. september. Meget gdt ddefiske både i Barentshavet g ved Jan Mayen. De feste strsnurperne går nå ti Jan Mayen. Mindre makre både fra kystfiskerne g ringntfåten Frtsatt svakt industritråfiske i Nrdsjøen. Gde reketråfangster fra Barentshavet trass i devis dårig vær Ferskfisktråerne gjrde det svakt denne uka gså. Fere tråere bir trig agt pp. Frtsatt meget gdt føytinefiske Finnmark. Men seien dminerer fisket NrdNrge. Meget gdt fiske denne uka gså både med juksa g nt, spesiet i Trms. Seintfisket i Vesteråen g Satenmrådet gav mtrent samme kvantum sm frrige uke. Enkete seintfangster tatt på Hegeands kysten. Dårig vær på kysten, g svakt fiske på Nrdmøre. Frtsatt ite bankfisk U Vestandet. Det var ikke mange bankinebåter sm everte fangst denne uka. Men en av de få var «Metr» sm km fra feta ved Shetand med 35 tnn. (Ft Per Asaker).

42 ningene fra Sideaget. De skue ikeve gi en peikepinn. Mindre andinger av makre Makrekvantumet gikk ned fra frrige uke. Både kystfiskerne g ringntfåten everte mindre. Makreaget ppyser at mem 50 g 60 ringntsnurpere detk i makrefisket denne uka, g de everte tnn i Makreagets distrikt g ca h ti Feitsid aget. Kystfåten everte ca. 103 tnn. Makreaget ppyser at det står igjen ca tnn av makrekvten. «Tripex» av Harstad er en av de snurperne sm har fiska gdt ved Jan Mayen. Båten har hitti hatt t turer, begge med h. Fere tråere everte grønandsreker på Sunnmøre, g t tråere fra!!"',barentshavet med satfisk. 'f. Gdt pigghåfiske. Fere båter everte stre fangster. Mindre andinger av knsumfisk i Hrdaand g Rgaand. Frtsatt meget gdt sidefiske i Sandefjrdmrådet. Lddefisket sår ti fr fut ved Jan Mayen Optimistene fikk rett, der var mer dde å finne ved Jan Mayen! Ved utgangen av uka var det innmedt ttat h dde fra Jan Mayenmrådet, g fisket frtsetter fr fut. Fere båter er på vei ti evering med ast nummer t. «Libas» nk en gang med h. «Tripex» har gjrt t turer med h, g fere andre båter har gså fiska meget gdt. Søndag bei det tatt 30 fangster på h ti sammen, g «Libas» hadde kast på nesten h. Feitsidaget ppyser at fere strsnurpere nå er på vei fra Barentshavet ti Jan Mayen. Men det er ikke bare de største snurperne sm fisker ved Jan Mayen. Det er båter med kapasitet på rundt h på fetet. Fisket fregår ca. 60 mi rett vest av øya. fra feta ved Jan Mayen. Ved utgangen av uka var det innmedt ttat h smmerdde fra Barentshavet. Enkete båter har at vært tre turer i Barentshavet. Det bir medt m bra vær på fetet. Pr. 3. september var det ppssa h dde fra Barentshavet g h dde fra Jan Mayen, ppyser Feitsidfiskernes Sagsag. Men kvantumet fra Jan Mayen stemmer ikke verens med ppys Lite industrifisk fra Nrdsjøen Også denne uka km det ite industrifisk fra Nrdsjøen. Sør fr Stad bei det evert ca h «øyepå g annet» g ubetydeige kvanta tbis: Feitsidagets distrikt km det inn h øyepå. Stre reketråfangster fra Barentshavet Det var devis dårig vær på reketråfeta i Barentshavet denne uka, får vi ppyst. Men de tråerne sm km inn fr evering, hadde gjennmgående stre fangster. Tre tråere everte fangster på 20, 30 g 30 tnn i Kadfjrd. Fangs Gdt ddefiske gså i Barentshavet Det bir tatt gde ddefangster i Barentshavet gså, g ettersm det freøpig er angt fere snurpere i fiske der, er det innmedt mer dde fra dette mrådet enn Ferskfisktråerne fisker meget dårig nå, med unntak av «Nrd Rnes» sm km fra feta ved Bjørnøya med 90 tnn trsk g båkveite. 594 F. G. nr. 18, 7. september 1978

43 Trmsø everte 14 tråere fangster fra 1525 tnn tatt på Tiddeybanken. Skrat fiske fr ferskfisktråerne Ferskfisktråerne har ikke hatt kg pr. stamp g juksafangster fra kg pr. snøre. Seien dminerer fangstene i NrdNrge Fra Trms g VestFinnmark bir 560 tnn bandingssei g t småinefangster på 100 g 500 kg hyse. Arnøyhavet: 67 juksafangster fra kg trsk g sei g 8 snurrevadfangster fra kg vesentig trsk. Lpphavet: 2 snurrevadfangster på g kg trsk g hyse. Skjervøydistriktet: En seintfangst på 30 tnn g t drgefangster på gjennmsnittig 800 kg Gdt føytinefiske i Finnmark Føytinefisket gav gdt resutat gså denne uka. Fr juksabåtene i Finnmark var fangstene små. Det bei tatt enkete seintfangster. Vi har fått rapprt m disse fangstene : Vadsø: Juksafangster fra kg pr. snøre g føytinefangster fra kg pr. stamp. Vardø: Føytine g btninefangster fra kg pr. stamp, juksafangster fra kg på snøret, en snurrevadfangst på 4.5 tnn g en seintfangst på 18 tnn. Båtsfjrd : Føytinefangster fra kg pr. stamp, juksafangster på rundt 150 kg på snøret g seintfangster fra 2540 tnn. Berevåg : Føytinefangster fra kg pr. stamp g juksafangster på rundt 70 kg pr. snøre. Mehamn: Føytinefangster fra mange fiskesprene på dekk de siste ukene, g denne uka var fangstene minst ike dårige. Men «Nrd R nes» skite seg psitivt ut. Tråeren km fra feta ved Bjørnøya med 90 tnn trsk g båkveite. Men en svae gjør sm kjent ingen smmer, g det bir sagt at Vågafisk verveied å egge sine tråere i havn fr ei stund. Vi har fått raprt m disse tråerandingen: Vadsø: «Vadsøtrå» 8.6 tnn. Båtsfjrd : «Røeggen» 41 tnn, «Persfjrd» 25 tnn g «Varak» 34 tnn. Mehamn: «Nrdkyntrå» 23 tnn g «Mehamntrå» 38 tnn. Trms: «Nrd Rnes» 90 tnn trsk g båkveite, g en tråer fra Finnmark med 25 tnn, vesentig trsk. Vesteråen: 7 tråere everte fra 9100 tnn. Den siste fangsten var fra frysetråeren «Andøytind» sm hadde 50 tnn fersk g 50 tnn frssenfisk etter en tur på ve 3 uker. Lften: T tråere everte 7 g 35 tnn. tene var tatt på Tiddeybanken g Thr Iversenbanken. F. G. nr. 18, 7. september Fire frysetråere km ti Møre med reker fra Grøn'and. En av dem var «Remtft» sm hadde ei ast på 127 tnn. det medt m meget gdt seintfiske denne uka gså. Ca. 60 båter er med i fisket, g de siste ukene er det tatt mem g tnn pr. uke. Trms bir det gså tatt mange g gde juksafangster av sei. Seintfisket i Vesteråen gav mtrent samme resutat denne uka sm frrige, g fisket fregår på Andfjrden. Ttat 281 tnn denne uka. Seintfisket i Satenmrådet gav ne større kvantum enn sist uke: 95 tnn ttat. På Hegeandskysten bei det åssatt 8 fangster med i at 33 tnn ntsei. Sik var fisket på de enkete fet i Trms g Nrdand : Kvænangen: 3 seintfangster på 5, 7 g 16 tnn bandingssei g 38 juksafangster på 250 kg trsk g sei i gjennmsnitt. Fugøyhavet: 4 inefangster fra kg, gjennmsnitt kg trsk g hyse, 46 juksafangster fra kg vesentig sei, 3 snurrevadfangster på kg trsk bandingssei. Øyfjrdhavet: 11 seintfangster fra tnn bandingssei g 6 juksafangster fra kg sei. Muegga: En seigarnfangst på kg sei g uer. Strdjupta: 2 seigarnfangster på g kg sei g uer. Mefjrdhavet: En snurrevadfangst på 500 kg trsk g hyse g 18 juksafangster fra kg sei. Gryefjrdfetet: En inefangst på 100 kg hyse g 14 juksafangster fra kg vesentig sei. Andfjrden: 51 juksafangster fra kg vesentig sei. Maangen: 4 seintfangster fra 1025 tnn bandingssei. Taran : En seintfangst på 40 tnn bandingssei. Smmarøyhavet: T reketråfangster på 280 g 300 kg reker. Trsvåghavet: T seintfangster på ti sammen 30 tnn bandingssei kg på stampen g juksafangster på 100 kg pr. sn øre i gjennmsnitt. Kjøefjrd: Føytinefangster fra g hyse gjennmsnitt g en seintfangst på 25 tnn bandingssei. Lyngen: 3 seintfangster på 22 tnn bandingssei i gjennmsnitt. Sørøyfetet: 7 seintfangster fra

44 g t inefangster på kg hyse hver. Vesteråen: Snurrevadfangster fra kg, mest trsk, juksafangster fra kg pr. båt g båkveitefangster på ppti kg tatt på garn på fere netter. 281 tnn ntsei tatt på Andfjrden. Saten: 95 tnn ntsei. Hegeand: Låssatt 8 seintfangster på i at 33 tnn. Linesjarker har tatt ppti 700 kg hyse i uka. Fra Brønnøysundmrådet bir det medt m juksafangster på ppti 700 kg trsk g hyse på firedagersturer. ser det ut ti. Første everingsdag fr krabbe er mandag 11. september, g det er fastsatt en kvte på 700 kg krabbe pr. mann pr. uke. På Nrdmøre bei det tatt 130 tnn ntsei g en bankinebåt km fra feta ved Shetand med 50 tnn rundfisk. Mest reker g satfisk ti Aesund denne uka Her er tråeren «Båtsfjrd» i hjemige mgiveser. Men denne uka var tråeren på Møre g everte 100 tnn sata g 20 tnn frssen trsk. Fisken var tatt i Barentshavet. Gdt pigghåfiske i Nrdsjøen 12 inebåter km inn med pigghåfangster. «Bømmefisk» everte 120 tnn i Hrdaand. De andre everte fangster fra tnn i Måøy. Den største fangsten, på 124 tnn, var det «Sjøvær» sm km med. Fangstene var tatt øst av Grimsby, g det bir medt m gdt fiske. Små tiførser av knsumfisk i Hrdaand g Rgaand Det har enge vært mange på evende trsk i kummene på Fisketrget i Bergen, g bedre bei det ikke denne uka. Hrdafisk kunne ikke skaffe evende fisk i det hee, med unntak av 4 tnn å! Laget msatte eers 1 O tnn død fisk fruten den pigghåasta på 120 tnn sm «Bømmefisk» km inn med. Ti!førsene gikk gså kraftig ned i Rgaand. Rgaand Fiskesasag msatte 75 tnn død fisk g 3 tnn å. Det meste av knsumfisken km sm vanig, fra industritråerne Nrdsjøen. Gdt sidefiske denne uka gså Sandefjrd/Stavernmrådet Skagerakfisk g Fjrdfisk msatte nøyaktig ike mye sid denne uka sm frrige uke, nemig 198 tnn ti sammen. Det var Skagerakfisk sm msatte brrparten med 180 tnn. Skagerakfisk msatte eers 6 tnn kkte reker, 14 tnn rå reker g 45 tnn diverse knsumfisk. Fruten sida, msatte Fjrdfisk 5.5 tnn kkte reker, 18 tnn rå reker g 5.5 tnn diverse knsumfisk. NORSK FISKE SOVJETISK SONE. LISENSPLIKT FOR NORSKE FARTØYER. Nrge g Svjetuninen er bitt enige m at den isensieringsrdning sm be etabert fra den 1. jui 1978 ska håndheves fra 10. september Dette betyr at ae nrske fartøyer sm ska drive fiske eer fangst i svjetisk mråde i Barentshavet må ha isens m brd fra dette tidspunkt. Fartøyer sm søker m svjetisk isens senere i år, kan påbegynne fiske når fartøyet er meddet at isenssøknaden er innviget. Det vi så bi gitt en rimeig frist ti å få isensen m brd. 596 F. G. nr. 18, 7. september 1978 Fiskesasag. Fire frysetråere everte 692 tnn grønandsreker ti sammen. Det var «Berghm» med 223 tnn, «Artic» 141 tnn, «Remtft» 127 tnn g «Kraen» med 200 tnn. T tråere km fra Barentshavet med sata trsk. Det var «Kerak» sm everte 150 tnn g «Båtsfjrd» sm everte 100 tnn. «Båtsfjrd» everte i tiegg 20 tnn frssen trsk. tatt på feta ved Shetand. «Værning» km gså fra Shetand. Båten everte 48 tnn bankfisk i Måøy. Det var grønandsrekene sm gjrde det stre utsaget på statistikken ti Sunnmøre g Rmsda Det km enda mindre bankfisk ti Vestandet denne uka enn frrige. Vi har at nevnt at en båt everte på Nrdmøre. På Sunnmøre everte «Havmann» 24 tnn g «Husby senir» 62 tnn bankfisk Småfisket på kysten var strt sett hindra av dårig vær. Stie i Trøndeag g på Nrdmøre Vi har ikke fått meding m nen fangster tatt i Trøndeag denne uka. Fiskerne frbereder seg ti krabbefisket sm begynner neste heg,