INNHOLD - CONTENTS. Industriutslipp i Jøssingfjorden ødelegger Dyngadjupet som gyte- og fiskefeh Oil- and mineralspill destroys important fishing- and

Transkript

1 DESEMBER. 1979

2 ~ ~ Utgitt av Fiskeridirektøren 65. ARGANG NR DES Utgis hver 14. dag ISSN INNHOLD - CONTENTS spawning grund 850 mi. <rner i støtte ti fiskerinæringen i mi. n.kr. in supprt t the fishing industry in VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/1 kr /3 kr /2 kr /8 kr /6 kr /4 kr. 225 Omsagets 4. side (1/3 s.) kr Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjeder gså fr Danmark, Finand, Isand g Sverige. Øvrige utand kr pr. år. Abnnement kan tegnes ved ae pststeder ved innbetaing av abnnementsbeøpet ;:>å pstgirknt , på knt nr Nrges Bank eer direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Trykk: A.s Jhn Grieg Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Tet.: (05) Redaksjn: DAGMAR MELING GUNNAR NØDING KNUT ANDREAS SKOGSTAD Redaktør: SIGBJØRN LOMELDE Kntrsjef ffiishets (iøng Frsideft: Oddmund unde Lver g frskrifter Laws and reguatins Lssearrangement fr kmue Experiences frm new system f unading bue whiting SkHene fis<er sjøkreps fr 120 mi'. krner i året Sctand is anding Nrway bster fr 120 mi. n.kr. a year Søkeys på fiskeriadministrasjnen i frhd ti distriktspitikk g Rettedningstjenestens utbygging Critica k at the fishery administratin in reatin t regina interests and the Advisry Service Kjøp, sag g nybygg av fiskefartøyer ver 100 brt. i kt.-nv The Fishing Vesse Market in Oct.-Nv Frsø<sfiske g veiedningstjeneste i 1979 Experimenta fishing and guiding service in 1979 vande utsider fr eksprt av nrsk kippfisk ti' Mem-Amerika Exprt f Nrw. kipfish t Mexic, Jamaica and Venezuea might expand Eksprtverdien av fisk økte med m ag 650 mi. krner i 1979 Nrway increased her exprt vaue f fishprducts by 650 mi. n.kr. in 1979 Nrsk fiskerinæring - dette hendte i 1979 An Outine f Nrw. Fisheries in 1979 Nrges Fiskerier 1979 Nrwegian Fisheries 1979 Det nye tråarrangementet på «Kystfangst» virker bra Trawing system n the new research and fishing vesse << Kystfangst >> wrks ut we Sik fregår drakampen mem Nrges Fiskarag g Staten The gvernment and the Fishermens Assciatin yeary negtiatins n financia supprt Industriutsipp i Jøssingfjrden ødeegger Dyngadjupet sm gyte- g fiskefeh Oi- and mineraspi destrys imprtant fishing- and

3 en årrekke har spørsmået m Titania A/S kan få benytte Dyngadjupet sm et reke- des ved magnetseparasjn. Prsessen fregår ved at det tisettes stre mengder vann g kjemikaier her bringer utdrag av. dumpingpass fr avfasmineraer g jer vært diskutert. Saken igger nå ti behanding i Statens Frurensingstisyn. f~ bade f1sk g skadyr er i ferd med å bi tta't ødeagt av frsøpingen. Dette sar b.a. en he'it fersk rapprt fra Havfrskningsinstituttet fast, sm «Fiskets Gang» nteressemtsetninge,ne er nkså kare. På den ene side står bedriften g Sknda Kmmune, på den andre står naturvern g fiskeinteresser. M.a.. Titania A/S mam i dagbrudd på Tenes. Nyttige mineraer er i første rekke kjemper fr å kunne sege, kmmunen kjemper fr arbeidspassene, mens fiskerne g naturverninteresser kjemper mt frurensingsødeeggesene. Det sm. aerede er kart i dagens situasjn, er at viktige fiskefet g gytefet Bakgrunn g knsekvenser Havfrsker Westrheim betrakter her de tigrisete rekene sm var tatt ha på Dyngadjupet. sm je g ut. imenitt, magnetitt samt kis sm et biprdukt. Disse prduktene skies ut fra de øknmisk uinteressante mineraer des ved ftasjn g Titania AS driver med bryting av Sknda Kmmune sm ser en de sårt trengte arbeidspasser i bedriftens eksistens, støtter derfr bedriftens frsag ti passering av avfaet. A agre dette på and vi sike øsninger kan sette arbeidspassene i fare. Av et råmateriae sm i dag utgjør 3,2 mi. tnn, går ca. 70 prsent vekk sm øknmisk uinteressante mineraer. Det er dette såkate uinteressante materiaet ibandet je, svvesyre g fett sm sippes ut i Jøssingfjrden. B.a. på grunn av paner m utvideser i 80-årene vi bedriften øke råmateriae-prduksjnen ti ca. 5 mi. tnn g utsippet ti ca. 3,5 mi. tnn. På denne bakgrunn har bedriften søkt m å benytte Dyngadjupet sm avfaspass. bir fr kstbart, mener man, g På årsmøtet i Rgaand Fiskarag i nvember 1979 km det fram at frsøpingen nå gså hadde nådd Dyngadjupet. Det be gså sagt at Titaniautsippet er det største i sitt sag i hee Eurpa, så det knytter seg en meget str prinsippie interesse fr hvrdan frurensingsmyndighetene vi take saken. men gså et viktig gytefet fr fisk tania-frurensningen, be det gjrt et vedtak sm kart gikk imt å benytte Dyngadjupet sm avfaspass. Det be pekt på at Jøssingfjrden aerede var ødeagt sm fiskemråde, g at frurensningsutvideser ti Dyngadjupet vie ødeegge ikke bare et viktig fiskefet, Havfrskningsinstituttet fikk i nvember tisendt prøver av fisk g reker sm var tatt i et rekeha på Dyngadjupet. Disse var het tigriset av det svarte seige avfasstffet. avfaet sm sippes ut, synker ti bunnen g bir iggende der. De hevder atså at det ikke b i r ført utver. g skadyr. næringsgrunnaget fr kystfiskerne i mrådet. Fiskerne g fiskeriadministrasjnen Men rapprten advarer gså på det sterkeste mt rrurensingene, g det heter b.a.: titakende frsøping Havfrskningsinstituttet sår fast På et møte sm de kae fiskerimyndigheter g rganisasjner hdt i mai 1979 fr å drøfte Ti stammer fra Titania AS. anaysen fra 1-favtrskningsinstituttet av såes det fast at avgangsmassene på Oyngadjupet tiegg vi det gså rive brt Bedriften på sin side hevder at F. G. nr. 26, 27. des

4 tistedeværesen av turbiditetsstrømmer. Disse strømmene kan føre avgangsmassene vidt av gårde g være årsak ti den avrige frurensing sm nå er rapprtert.... Det er utvismt at frurensingen vi ha de avrigste negative knsekvenser fr rganismene i g ved bunnen, g fustendig ødeegge grunnaget fr rekefisket i de berørte mråder i et ukjent tidsrm.» 804 F. G. nr. 26, 27. des Tråøyve ti «Myrebas» Harad Harneshaug, Harøy, har fått øyve ti å drive fiske med trå med m/s «Myrebas» M-18-SØ. Løyvet gjed industrifiske sør fr 64 grader, knsumfiske sør fr 65 grader g tråing etter dde, partrsk g kmue. Tråøyve fr «Vaderøy» Oddvin Lngva, Lngva, har fått øyve ti å drive fiske med trå med m/s «Vaderøy» M-56-H. Løyvet gjed tråing etter industrifisk i Nrdsjøen innafr mrådet aust av O-meridianen g sør fr 64 grader nrd. «Havd ur» ti Vågsøy? Svein Husevåg, Husevåg i Vågsøy g Magne g Ove Husevåg, Bryggja, har fftt øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Havdur» SF-69-S. Båten er på 62,2 ft. tiegg ti de knsekvenser sm denne rapprten sår fast, ppyser fiskerirettederen i Egersund ti «Fiskets Gang» at fiskere nå ska ha fått fisk g reker i mrådene utenfr Oyngadjupet sm er svarte i skinn g ska!. Det kan derfr synes sm m situasjnen er nkså prekær med å få en øsning på prbemet, hvis man da er interessert i å verne m ressursene i havet. «De stre mengder materiae sm nå synes å være tistede i Dyngadjupmrådet, kan tyde på «Dimn» ti Frø? Arid Uriksen, Frø, g Jhnny Sejeseth, Bataden, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Dimn» M-111-H. «Dimn» er på 82,5 ft. Eigedmsrett ti mfs «Røvær» Svein Iversen, Veste; øy, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Røvær» R-71-U. Båten er på 61.~ ft. Eigedms rett ti 1/3 part i «Sæt ring» Arid Sæther, Vaderøy, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti 1/3 part i m/s «Sætring» M-55-G. Eigedmsrett ti mfs «Brattvær» Hans Petter, Ering g Oddvar Hmen, Sua har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Brattvær» ST-102-F. «Brattvær» er på 65 ft. Ny bk m akse- g aureppdrett På Landbruksfraget er det nyig kmmet ut en bk m akse- g aureppdrett. Bka er utgitt i samarbeid med Nrges Landbruksvitenskapeige frskningsråd. Bka er sammensatt av artiker skrevet av en rekke fagfk, de feste fra Lg.ndbrukshøgsken på As g fra Frskningsstasjnen fr aksefisk på Sunndasøra. Redaktør har vært Trygve Gjedrem ved NLH. bka er ae de viktige sidene ved ppdrettet behandet, fra anegg av kekkeri g ppdretteri kekking g drift, seve prduksjnen med frmider g fring, sykdmsbeskriveser g -bekjemping g fram ti sakting g behanding av fisken fram ti frbruker. Det er gså med kapiter m øknmi, rganisasjn g vgivning. OPPDRETT AV LAKS OG AURE 336 s., innb. kr. 98,-. LANDBRUKSFORLAGET - OSLO Sik tar svineriet seg ut på nært hd. Her er det ikke eve1ig fr annet enn bakterier.

5 850 mi. <r støtte_ ti fis<eri næringen 1980 Av dette er 320 mi kr ti strukturtitak ringnt- g tråerfåten Ti støttetitak fr fiskerinæringen i 1980 har Regjeringen gått inn fr å bevige andre titak fr hee året. videreføre en dempet pris- g kstnadsvekst, g at rganisasjnene trig nødvendig å freså ytterigere bevigninger. Støttetitakene i 1979 viser seg å kmme pp i 798 mi. kr. 530 mi. krner, det meste i frm av tiskudd. Bevigningen er ment å dekke inntektsstøtte fr de fire første måneder av 1980 g kstnadsreduserende, ssiae g tiegg fresås beviget 320 mi. krner ti strukturtitak. Dette 9jeder titak sm i første rekke tar sikte på å redusere kapasiteten i ringntfåten g tråerfåten. Støttetitakene fr fiskerinæringen har myndighetene frsøkt å tipasse det generee inntektspitiske ppegget fr Dette betyr at myndighetene frsøker å igjen bør få et betydeig ansvar Tidig i 1980 regner en med at det vi bi ført frhandinger med Nrges Fiskarag m inntektsstøtte fr månedene mai-desember. den frbindese brr det 70 mi. kr. etter at den pprinneige fiskeriavtaen var inngått. (Arkivft. Ft: Jan Henrik Niesen). Stre deer av nrsk fiskefåte har betydeige ikviditetsprbemer, g i 1979 var det nødvendig med ekstra ikviditetsån, på Inntektsstøtten fr de fire første månedene av 1980 g kstnadsreduserende g andre titak fr hee året er sm nevnt fastsatt ti 530 mi. krner. Av dette ska 36 mi. fr den inntektspitiske utvikingen. Støttetitakene fr fiskerinæringen i 1980 har sm siktemå å ppretthde inntektene i næringen på et rimeig nivå i frhd ti jrdbruk g industri. Frdeingen av støtten krner gis sm ån. Ved vurderingen av behvet fr Etter departementets mening må de fresåtte rammebeøp gi rm fr: er det regnet med en tisvarende stigning i nettprisene. Materiae fra Budsjettnemnda fr fiskenæringen er agt ti grunn fr kstnadsberegningene. Ti trss fr de fresåtte strukturtitak, må en vente at de ferskfisktråerne sm frtsatt ska være i drift fr å sikre råstfftigangen ti industrien, vi pådra seg betydeige driftsunderskudd. Det er derfr behv fr ekstrardinære titak støttetitak, er det agt ti grunn kvantumsprgnser fra havfrskerne krrigert fr inngåtte kvteavtaer, g ansag fr detagese i fisket, fåtens fangstevne g avtaksmuigheter. Det er agt ti grunn en viss økning av markedsprisene fr å sikre tråernes drift. fr sideme g -je fra gjennmsnittet fr trskesektren F. G. nr. 26, 27. des

6 806 F. G. nr. 26, 27. des a) Pristiskudd i trskesektren på 137 mi. krner. Det frutsettes avsatt innti 5 mi. krner sm spesiet pristiskudd særig fr brsme g ange i de sørige sner i Nrges Råfiskags distrikt. Videre frutsettes avsatt minimum 4 mi. krner ti frsøksfiske, prduktutviking g freding av nye fiskesag. b) Pristiskudd i sidesektren 34 mi. krner g ån ti Prisregueringsfndet fr sid fr å garantere en avregningspris på kr. 2,20 pr. kg me g je; 36 mi. krner. c) Kstnadsreduserende, ssiae g andre titak 288 mi. krner. Av dette rentestøtte fr tidigere gitte ikviditetsån, 15 mi. krner, g tiskudd ti drift av ineegnesentraer, 5 mi. krner. Det avsettes 25 mi. krner ti et driftsfnd f r ferskfisktråerne. Beøpet kan nyttes ti turstøtterdninger g andre titak i den grad dette bir nødvendig fr å sikre driften. Ti økt innsats i fiskeeting g frsøk avsettes 20 mi. krner, av dette minimum 5 mi. krner ti frsøksfiske m.v. i Nrdsjøen. Ti andre effektiviseringstitak avsettes 20 mi. krner. d) Det avsettes 35 mi. krner sm reserve. Beøpet ska nyttes i den grad avsatte beøp ikke strekker ti. Unyttede beøp ti føres reservebeøpet. Innenfr den grvfrdeing sm her fresås, vi Nrges Fiskarag bi innbudt ti drøfteser m den nærmere frdeing på uike titak. Dersm disse drøfteser ikke fører fram, vi Fiskeridepartementet freta frdeingen. Strukturtitak Ti strukturtitak i 1980 fresås avsatt i at 320 mi. krner. Ringntfåten har frtsatt verkapasitet i frhd ti tigjengeige ressurser. Det er nødvendig med en ytterigere reduksjn av denne fartøygruppen fr å få bedre baanse mem inntekter g kstnader. Det e r derfr frutsatt at det settes tistrekkeige mider ti å frtsette de kapasitetsreduserende titak sm be igangsatt gjennm bevigning ver støtterammen fr Det bør i denne frbindese vurderes m en kndemneringsrdning innenfr det avsatte beøp kan kmbineres med andre frmer fr kapasitetsreduksjn, fr eksempe ppkjøpsrdning. Den øknmiske situasjnen fr tråerne har vært vanskeig i fere år. første rekke skydes dette svikten i den nrsk-arktiske trskebestanden. Den sterke prisstigning på drivstff i den senere tid har bidratt ti å frverre det øknmiske resutat fr tråerne ytterigere. Utsiktene fr den nrsk-arktiske trskestammen tisier redusert innsats fra tråerfåten fr ihvertfa en 4-5 års peride framver. Med det fangstgrunnag sm ventes, synes det tistrekkeig med drift av m ag 70 prsent av tråerne fr å ta kvtene. Med bakgrunn i dette fresås det 50 mi. krner ti en ppagsrdning fr tråerne med tiskudd ti devis dekning av ppagsutgiftene fr fartøyer sm tas ut i drift. Det er imidertid ingen gd øsning å egge edre tråere i ppag i dag med tanke på å sette disse Ferskfisktråerfåten arbeider tungt, g i 1980 bir det stit mider ti dispsisjn sik at en de av fåten midertidig kan trekkes ut av fisket (Arkivft. Ft: Per Asaker).

7 inn i fiske igjen m f.eks. 5 år. Fartøyene vi da være ite hensiktsmessige fr videre drift. Oppagsstøtterdningen må betraktes sm et titak fr å sikre reduksjn av fåten aerede ved sesngstart En må være åpen fr en ree reduksjn av tråerfåtens kapasitet. Dette kan skje gjennm en har i dag betydeige akkumuerte 198,0 6,0 33,0 8,5 2,0 ndustritråfisket i Nrdsjøen.. 15,0 Kmue ,5 Føring av ppmaingsråstff.. 9,5 Lån ti Prisregueringsfndet fr sid ,0 Kndemneri~g/andre kstnadsreduserende titak ,0 Andre titak 175,0 Redskapstiskudd ,0 Agntiskudd ,0 Minstett ,0 Effektiviseringstitak ,0 en genere ånerdning fr hee f åten. Videre be det gitt 35 mi. krner sm garantier fr ån. Dermed var rammen nådd pp i 745 mi. krner. Fr å sikre råstfftigangen ti fredingsindustrien fr de siste månedene av året fant regjeringen å kunne gi en garanti fr økt pristiskudd i Nrges Råfiskags distri kt fra 1. ktber Denne garantien gjrde det nødvendig å tiføre Nrges Råfiskag 16 mi. krner utver de tiskuddsmider rederier ikke gir tistrekkeig grunnag fr frtsatt drift. Andre rederier vi med en viss hjep kunne frtsette. Det vi være nødvendig med ringsrdninger fr fartøyer i industritrå-, brising- g sefangstfåtene avsettes mi. krner. ett års avdragsutsettese fr tidigere gitte ikviditetsån ti industritråerfåten, ti ferskfisktråerne g finner at driften bør frtsette. Det kmbinasjn av sag, kndemnering g verføring ti annen virksmhet. Det bør derfr være adgang ti å bruke midene ti kapasitetsreduserende titak. Størstedeen av tråerrederiene underskudd. En må regne med at den øknmiske situasjn fr fere mider ti gjedssanering g refinansiering i de rederier hvr en ån ti Prisregueringsfndet fr sid. Løpetiden fr dette ånet fresås frenget ti utgangen av bir avsatt i at 60 mi. krner ti dette. Ti frtsettese av kndemne Den ttae støtten ti fiskerinæringen i 1979 viste seg å kmme genere ånerdning fr hee fåten. medhd av frdeingsavtaen krner, g frdete seg med 525 mi. krner sm tiskudd g 115 mi. krner sm ån. Frdeingen fr 1979 er 80 mi. krner gitt sm Støtten i 1979 pp i 798 mi. krner. Den pprinneige rammen var på 640 mi. Reker Krabbe.... mem de uike sektrene var sik: Trskesektren Generee pristiskudd g tiskudd ti føring Brugdeever, brugdefinner, håbrand, håbrandfinner, makre- Fraktutjevning.... Kvakjøtt m.v.... hai, sverdfisk g størje ,5 Det fresås at det gis ytterigere Mi. kr. 252,0 Rammen på 640 mi. krner viste seg å være utistrekkeig. Likviditetsån ,0 Rentestøtte ,0 Fiske g fangst i ICNAF-mrådet g ved Øst-Grøn and.. 2,0 Likviditetsprbemer fr ringntg ferskfisktråerfåten gjrde det nødvendig med ikviditetsån på i at 70 mi. krner. Av dette be pr. kg sideme g -je i Reservebeøp ,0 Avtaen garanterte videre en gjennmsnittig avregningspris på kr. 2,10 gjennmsnittig avregningspris på Tiegg i øpet av 1979 Sidesektren 213,0 Knsumråstff, pristiskudd.. 10,0 f(ystfanget makre, ti knsum.. 10,0 Havfanget makre, ti knsum 12,0 kr. 2,10 pr. kg sideme g -je Brising ti knsum ,2 Fjrdsid, ti knsum ,8 duksjn i and vi føre ti at aneggene kan få en jevnere syssesetting, samtidig sm båtene kan egge pp fisket sitt på en mer rasjne måte. Dersm det viser seg muig å få i stand en tistrekkeig begrensning av rekefisket i fryseanegg sm hitti har fisket reker ti å freta frysing m brd, vi uten tvi føre ti en uønsket kapasitetsøkning. Men adgang ti å fryse fangstene fr evering ti pr 1980, tar Fiskeridepartementet sikte Avtaen garanterte videre en En adgang fr de fartøyer uten fryse reker fr prduksjn and Trig adgang ti å pristiskudd fr hvakjøtt samt kvag sespekk. Derfr var det nødvendig med ytterigere 6 mi. krner fr å dekke de dispsisjner sm er fretatt. Garantien sm be gitt fr avregningsprisen på ppmaingsråsth krevde en tieggsbevigning på 25 mi. krner i frm av ån. Det er tidigere i høst fresått hde stikk. Spesiet gikk det med større beøp ti agntiskudd g ti sm tidigere var tiført aget. Tidigere ansag ver medgåtte beøp på de uike pstene i frdeingsavtaen fr 1979 viste seg å ikke er bitt særig vanskeig stit sm føge av frbudet mt fiske etter Den ttae støtten ti fiskenæringen i 1979 kmmer dermed pp i beviget 6 mi. krner ti de sm atant-skandisk sid. 798 mi. krner. keriminister Eivind Be sm svarte dette på et grunngitt spørsmå i Strtinget fra Gudmund Grytøyr. på å gi adgang ti å fryse fangstene fr evering ti prduksjn ved aneggene i and. Det var fis Fiskeriministeren ppyste at departementet pr. 1. nvember 1979 hadde gitt reketråtiatese ti 147 fartøyer uten fryserm g ti 29 fartøyer med fryseanegg. Prduksjnskapasiteten ved eksisterende anegg i Trms g Finnmark utgjør ca tnn. 20 mi. krner øremerket fr ferskfisktråerne g 50 mi. krner ti F. G. nr. 26, 27. des

8 S i< fregår dra<ampen mem Nrges Fiskerag g Staten av knsuent Jhn H. Wiiams g infrmasjnssekretær Trnd Wd, Fiskeridepartementet Hvrvidt partene, her representert ved generasekretær Krg i Nrges Fiskarag {t.v.) g fiskeriminister Be {t.h.) kunne trenge en nøytra dmmer, ska ikke vi uttae ss m. Ti denne tid har imidertid partene atid kmmet ti enighet ti sutt, men fte etter «kritiske» faser i frhandingene. (Ft: SL/kas). 808 F. G. nr. 26, 27. des :::::.: = :_ Så er den i fu gang igjen - drakampen m den årige støtten fra staten ti fiskerinæringa. Sev m mer enn havgått øp er unnagjrt i g med at Strtinget har beviget 850 miiner krner ti næringa fr fr 1980, står det en gd de igjen. januar begynner frhandingene mem Staten g Nrges Fiskarag m prisstøtte fr de åtte siste månedene neste år. Først når disse frhandingene er ferdige, e r støtteavtaen fr 1980 endeig. Siden 1964 har det vært årige støtteavtaer mem Staten g Nrges Fiskarag. Grunnaget fr støtten er en hvedavtae sm be inngått mem de t partene i 1964, g sm streket pp retningsinjer fr den ffentige støtten ti fiskerinæringa. Hvedavtaen be ti etter at et ffentig utvag hadde sett på den ffentige støtten ti næringa. hvedavtaen be det understreket at hensikten med støtteavtaene var at fiskerinæringa snarest skue gjøres ønnsm uten inntektsstøtte fra statens side. Direkte inntektsstøtte ti fiskerne skue ha midertidig karakter. Støtteavtaene skue egge vekt på titak sm kunne effektivisere fisket, tivirkningen g msetningen, g fremme en rasjne utviking i næringa sm hehet. Iføge hvedavtaen kan Nrges Fiskarag kreve frhandinger m støttet i tak når aget mener at ønnsevnen under nrmae fangstfrhd fr vanig gdt drevne g ve utstyrte fartøyer sm driver heårsfiske, ikke står i rimeig frhd ti inntektene i andre næringer. Atid enighet ti sutt De t partene har atid kmmet fram ti enighet m støtte. Unntaket km i 1979 da hvedavtaen be satt ut av kraft sm en føge av pris- g inntektsstppen, g fis- keristøtten fr 1979 be fastsatt av staten. Litt av det samme bir tifee fr Tiskuddsbeøpet har i periden fra 1964 ti 1979 økt fra 150 miiner krner ti mag 550 miiner. Lån g garantier er da ikke tatt med. Det er de siste årene at støttebeøpet har økt mest. periden 1964 ti 1974 var gjennmsnittig støttebeøp 195 miiner krner i året. femårsperiden fra 1975 ti 1979 har gjennmsnittet vært på ve 490 miiner. Det er fere årsaker ti økningen. Kstnadsøkningen har fra midten av 1970-taet vært høy, g dette har naturig nk gså gitt stre utsag fr fiskerinæringa. De yse utsiktene sm gjadt fr nrsk industri ga basis fr gunstige ønnsavtaer, g dette s direkte ut når det gjadt ønnsevnekrav i fiskerinæringa. Den økte prisstøtten <am atså i str grad sm en føge av høyknjunkturen i industrien fr få år siden. Støtten ti fiskerinæringa:

9 Videre har fiskeriavtaene vært brukt sm virkemidde i distriktspitikken. Økt støtte har vært ansett sm et av midene fr å ppretthde bsetting g syssesetting i kyst-nrge. Frhandingene m en støtteavtae begynner vanigvis m høsten. Nrges Fiskarag egger fram et ansått behv fr støtte. Ansaget har bant annet sm grunnag tamateriaer utarbeidet av budsjettnemnda fr fiskerinæringa. Budsjettnemnda er nedsatt etter hvedavtaen, g har sm mandat å utarbeide statistisk g annet materiae fr frhandingene. Nemnda har medemmer både fra staten g fiskerinæringa, g den har hvert år siden 1966 agt fram ønnsmhetsundersøkeser fr heårsdrevne fiskefartøy ver 40 ft. Fra 1978 har nemnda gså tatt med fartøyer fra 25 ft. Beregner kvantum, kstnader g inntekter Fiskeridepartementet benyttes materiaet fra budsjettnemnda ti å beregne et tenkt tibud fr støtterammen. Ti dette arbeidet er ressu rsprgnsene fra havfrskerne viktige. De gir indikasjner fr hvr mye fisk man kan anta vi bi fisket. Inntektssida må avkares i departementet, g ressursgrunnag samt antatte markedspriser må tafestes. Fiskaraget gjør på sin side de samme beregninger, g Per Reidar g Kbjørn Aspaas, Veidhmen, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Fid» M-100-SM. «Fid» er på 77,3 ft. Eigedms rett g trå øyve fr «Odd Gjendem» Sigmund Nisen, Krkevdaen, har fått øyve ti å verta eigedmsretten ti m/s «Odd Gjendem» M-1 05-G. Han har gså fått tisagn m øyve ti å tråe reker med farhar i tiegg møter gså med sagsrganisasjnene fr å få markedsg prisvurderinger fr året sm støtteavtaen ska gjede fr. Fiskaraget beregner kstnadene i fisket fr hee året, inkudert ønnsevnekravet. Ved å trekke fra nettprisinntektene fra fisket, kmmer aget så fram ti behvet fr støtte. Frhandingsutvagene fra staten g fiskaraget kmmer så sammen fr å diskutere frutsetningene fr det beregnede støttebehvet, g fiskaraget kan deretter revidere sine beregninger på bakgrunn av dette. Deretter kan fiskaraget frmet fremme sitt krav m støtte, g de virkeige frhandingene kan ta ti. Tibudene egges fram Det kan ta fere uker før staten egger sitt tibud på brdet. De innedende frhandingene dreier seg m prinsipper, g fra statens side er frmået å få fiskaraget ti å kmme med innrømmeser sm kan gi endringer i grunnaget fr beregningen av støttebehvet. Etter at tibudet er agt fram, kan frhandingene m beøpets størrese begynne. Det er sm rege et strt gap mem krav g tibud. Den 2. nvember 1977 fremmet fiskaraget et krav på 670 miiner krner ti støtte fr desember a staten fram sitt tibud sm var på 300 miiner. Da avtaen var kar 5. januar, var partene tøyet under føresetnad av at fartøyet sitt fryserm ikkje bir nytta ti frysing av reker. Løyvet vi bi gitt sm erstatning fr m/s «Jøviknes» sm er frist. bitt enige m et støttebeøp på 430 miiner krner. Statens frhandingsutvag består av embetsmenn. De siste årene har Fiskeridepartementet hatt t medemmer, Frbruker- g Administrasjnsdepartementet t, g Finansdepartementet et medem. Frmann har vært et av Fiskeridepartementets medemmer. Utvaget får sine fumakter fra regjeringen. Fiskaragets frhandingsutvag edes vanigvis av generasekretæren, g består eers av sentrae tiitsmenn. <<Kritisk» i suttfasen sutten av frhandingene m en støtteavtae bir frhdet mem de t partene nesten atid karakterisert sm kritisk. Frhandingsutvagene kmmer ikke fram ti enighet, g frhandingene kan da bi brakt ver fra embetsmannspan ti det pitiske pan. Statsrådene i de tre aktuee departementene har kntakt med fiskaragets andsstyre, g partene kan dermed kmme fram ti den enceige rammen fr støttebeøet. Når rammen er kar, kan fiskaraqet g staten så freta den endeige frdeingen av midene. Frhandingene m 1978-avtaen, atså sist det var frhandinger, bir sett på sm de hardeste sm har vært qjennmført, q resutatet be ti sist at statsministeren detk under avsutningen. Vidare er det gitt tisagn m øyve ti å tråe dde g partrsk, g kmue vest av O-meridianen g aust av O-meridianen nrd fr 64 grader nrd. Svend Heisebergs Samecentra Hansthm Tf. (07) Sv. Heiseberg privat (07) *.Th. Grøn privat (07) At fisk mdtages g srteres døgnet rundt Afregningerne udbetaes eer sendes straks efter auktinen På ae måder vi vi bestræbe s på at yde jer den bedste service Eigedmsrett ti mjs «F id~> F. G. nr. 26, 27. des Thrkid Grøn &

10 FTFI's nye båt «Kystfangst» var nsdag den 5. desember ute fr å teste det nye tråerarrangementet på båten. Dette arrangementet går ut på at wire g trå er på samme kmbinasjnsvinsj. Av andre nye g spesiee frhd ved båten kan ciet nevnes at den har t mtrer, hver på 260 hk, sm går på fees prpe via reduksjnsgear. Det er gså en ny type strømgeneratr sm er tatt i bruk. Denne gjør at en kan benytte 220 vt veksestrømsanegg m brd. Videre kan det det tå?,- ~' - Det er en kraftig mtr m surs-søsing i ei tid med ppfrdring ti energisparing? Haugen: Det nye her er at vi har t mtrer på fees prpe. Under derfr i høyeste grad føre ti muigheter fr energisparing. garndrift. «Kystfangst» hm t mtrer hver på 260 hk sm går på en fees prpe via et reduksjnsgear. Her ser vi båten fr fu maskin. Brunv/1: Når det gjeder kmbinasjnsakseen, så fungerte den etter de frventningene vi hadde stit ss. Med visse justeringer g Dette nye tråerarrangementet, hvrdan virket det g hvike 81 O F. G. nr. 26, 27. des «Fiskets Gang» har intervjuet Lars Brunv g Kjed Haugen, begge på FTFI. knsekvenser kan innføringen av nevnes at båten har en astekapasitet på 60 tnn, ne sm må sies å være en meget gd utnyttese av passen, siden båten bare er 60 ft ang. Dette skydes b.a. den type skrgknstruksjn sm er benyttet g sm gjør at en får et mer veegnet rm fr asting av fisken. systemet vi fungere gdt. Innføringen av dette prinsipp vi føre ti arbeidsbespareser, dvs. arbeidsmetdene bir mindre krevende g vi kan derfr kakuere med mannskapsmessige bespareser. Når det gjeder styring av wire- g trå-vinsjen, så kan denne kjøres både fra br g hekk. mange situasjner kan nemig setting av tråwire g dører fra bren være å fretrekke ut fra sikkerhetsmessige hensyn. tipasninger trr vi så absutt at frsøke garn sm har dbbet høyde av det sm er vanig. Antakesen er at muighetene fr gde fangster vi øke. Men vi ska her Lften bir det undersøkeser av fisk~igheten/fangsteffekten med garnfiske her i mrådet. Etter nyttår drar vi nrdver hvr vi b.a. ska på Lftfisket g gjøre en rekke frsøk. Nå i desember ska vi atså drive frsøk med garn, dvs. et mekanisert eggesystem fr - Har dere andre paner med «Kystfangst» i tida sm kmmer? g spenning. Med dette systemet kan man gså når man kmmer ti and stppe mtren g få kbe ti strøm fra and. Det at man benytter samme strømstyrke sm på and gir gså mange praktiske frdeer. er hydrauisk drevet av de t hvedmtrene virker het ftt, g - Veksestrømppegget er gså en nyskapning, hvrdan virker det? begge mtrer brukes ti g fra 'fetet g under tråing. Dette vi frskjeige garnhøyder. Vi ska ska vi drive innedende frsøk med gir en stabi g gd strømstyrke hder det å kjøre på en mtr under haing av garn g ine, mens brd, bir ikke dette ve mye res uike driftsfrhd kan vi enten kjøre på en eer t mtrer. F. eks. Haugen: midten av desember Brunv/1: Strømgeneratren sm

11 fisken. fttøren vi kare de harde trykk g press påkjenningene sm den i praksis utsettes fr. Tidigere har det nemig vist seg at fttøren karer abratrie-prøvene, men brister ved praktisk prøving. Bir denne utprøvingen veykket, vi det i vesentig grad kunne ette håndtering g mntering av garnene. prøve å kmme fram ti en ptima garnhøyde. - Vi har gså hørt snakk m nen nye typer tytetener, er det ne sm kmmer inn i dette prøvetktet? nedkjørt psisjn. Utsetting av trå. Midt på bidet ser vi gså den hydrauisk drevne tråpsen skjeige typer garn. Det vesentige Vi ska gså f reta kvaitetsundersøkeser av fisk fanget med f r bir her å finne fram ti hva sags garntype sm gir minst skade på skapsindustrien her i Nrge utviket en ny type fttør. Etter en ang utvikingsvei håper vi nå at denne Haugen: Ae våre garn er mntert med by g fytetener. Dette er en frhdsvis ny mnteringsmåte. Det vi i dette tifee ska få utprøvet, er en nyutviket fytetene. samarbeid med FTFI har red Pse med tråbeg er ute g vingene går ut. Eers viser bidet kmbinasjnsvinsjen sett frfra. På samme aksing har man trmme fr tråwire (ytterst) g trmme fr trå. Dessuten er det en hydrauisk mtr på hver ende av aksingen. F. G. nr. 26, 27. des

12 Fiskesrter Kvantum 1 ) Verdi Q_uantity Vaue Species Tnn Tnn Tnn Tnn 000 kr. 000 kr. 000 kr. Tns Tns Tns Tns Sid, makre, dde, etc kr. 812 F. G. nr. 26, 27. des Herring, mackere, capein etc Vintersid Winter herring.... Feitsid Fat herring..... Småsid Sma herring Nrdsjøsid Nrth Sea herring Fjrdsid Fjrd herring... Strøm g vassid Siver smet Makre g pir Mackere and yung mackere.... Ldde Capein Øyepå Nrway jjut... Tbis Sandee Brising Sprat... Partrsk Par cd... Kmue Bue whiting Sardin Pichard... Hestmakre Hrse mackere.. Trskefisk.. Gadids etc. Trsk Gd... Hyse Haddck Sei Saithe Lyr Pack.... Lange Ling... Båange Bue ing.. Brsme Trsk... Båkveite Greenand haibut.. Steinbit Catfish.... Pigghå Picked dgfish.... U er Red fish.... Makrestørje Tuna... Håbrann P01 beage... Kveite Haibut Fyndre Paice.... Skate Skate B reifabb Mnk. A ndre fiskesrter Varius fishes Skadyr Crustaceans.... Reke Deep water prawn.... Sjøkreps Nrway bster... Hummer Lbster. Krabbe Crab fang g tare Seaweed dried Qg I O Annet Varius I at Tta j J ! ) Fersk vekt søyd g hdekappet; anded fresh weigh. 2 ) Freøpige ta Preiminary figures. Fiskets Gang vi kmmentere tabeen i et senere nummer NORGES FISKERIER 1979 Mengde g verdi av de viktigste fiskesrter. Quantities and va/ues f main fish species.

13 Januar: Nrsk fiskerinæring gjekk inn i det nye året med frbd mt å fiska nrsk vårgytande sid (atant-skandisk sid). Det s ned Det var vanskane g prbema sm fekk dei stre verskriftene gså i Men dette året kanskje med større rett enn på enge. Stre deer av nrsk fiskerinæring seit beinhardt i året sm gjekk. Men fiskeriåret 1979 var meir enn tiitskriser, ikviditetskriser g ressurskriser sjøv m mange vi meina at det var angt mem yspunkta. Vi har summert pp i teegramsti: 1~7~: sm ei bmbe at Svjet hadde gitt Færøyane v ti å fiska h dde i Barentshavet. Det vart presisert frå nrsk side at dette var mt avtaen mem Nreg g Svjet. Ldde-kmue-avtaen mem Svjet g Færøyane vart sterkt kritisert av Nrges Fiskarag, g Jhan J. Tft understreka kravet m Jan Mayen-sne snarast. Fiskaraget ba m knferanse med regjeringa m Jan Mayen-saka. ein annan samanheng gjrde fiskaragsfrmannen det kart at fiskerinæringa ikkje kan gdta at angtidspanen bir agd på is. F. G. nr. 26, 27. des Ringntfisket etter havbrising i Nrdsjøen starta gdt, g rekrdmange snurparar g tråarar mede seg ti vinterddefisket. Fiskebåtredernes Frbund hadde årsmøte i Bergen. Der gjekk frmannen hardt ut mt Barentshavavtaen med Svjet, g skuda Svjet fr rvfiske på ungtrsk gjennm ei årrekke. Feessaget i Trmsø mede m tme tørrfiskager. Men hadde ein gd de kippfisk g satfisk på ager. Lften ppsynsdistrikt vart utvida ti å mfatta yttersida av Lften. Nrges Råfiskag gjekk mt ~ JUi "'"ne N.stvd, tg~ 'e r_:rist th fi.-cjj./ ppheve " juni, i'#}_" æ ike ti rveri! sides '

14 arar i Nreg. Vigg Jan Osen vart utnemnd Nreg, Sverige g EF er samde m ny Skagerrak/Kattegat-avtae, ut mt NOU m Rettedningstjenesten i fiskeriene. Arbeidet med å sikra ny drift ved den knkursramma Wichmann Mtrfabrikk på Rubbestadneset hedt fram, g i sutten av månaden vart ppseiingane trekte attende. makre. fisken dei everte dei siste månadane i Kreditrane sette fram krav m tvangsauksjn ver «superbåten» «Pseidn». Ein ny båt av mtrent Finnmark-krav m syssesettingsmidar ti ineegnesentraer. Direktør Arnuv Midtgård i Statens Fiskarbank peikar på at den reduserte utånsramma i Fiskarbanken vi føra ti stre vanskar 'fr småskipsbyggeria. Fiskedød i feire ppdrettsanegg Semje m fiskeriavtaane fr 1979 med Færøyane g EF. Støtte i Strtinget fr kravet m fast havarikmmisjn fr fiskefartøy. Prøveprduksjn av kmue ti tørrfisk synest å gi ppmuntrande resutat. Vårtrskefisket i Finnmark starta gdt. Apri: Det bir innført knsesjnsrdning fr brisingfiske. Dei sm Svjet innførde tråfrie sner i Barentshavet. anding av fisk frå utanandske trå Utvida tråfrie sner på nrskekysten. skapte stre vanskar fr den nrske ringntsnurparane at tatt ddekvten sin. fiskeeksprten dit. ti assisterande fiskeridirektør fram ti 1. ktber vest av Skttand med h å ha fiska med firedbbe tråpse. Nrdsjøen vart den danske tråaren «Cnnie Dam» arrestert fr 814 F. G. nr. 26, 27. des etter harde drøftingar. Fiskeristyret i Hrdaand hardt Februar: Ved månadsskiftet januar-februar hadde dei første av fru Margit Rasmussen g verevert ti Fiskeridirektratet. Det nye eite- g havfrskningsfartøyet «Michae Sars» vart døypt siagransking av fisket etter ungtrsk i Barentshavet. USA vart det annnsert at kampanjen mt nrsk sefangst skue hada fram i Nrges Fiskarag sette ned internt utva fr å granska øknmien i fiskerinæringa. ningsrådet sette i gang ei spe distrikt fekk etterbetaing fr den sm vederag ti fiskerinæringa fr færøyisk sne. fiske etter aks. bring etter je nrd fr 62. bredha meir akkar ti agn. Framegg frå regjeringa m «je- degraden. Lastebistreik i Strbritannia «Libas» heim frå feta nrd g Lkae fiskarag i Nrd-Nreg vi Det internasjnae havfrsk- Fiskarane i Nrges Råfiskags fisk fnd» på 35 miinar krner Tørnrdning fr kmuefiske i på grunn av uvaneg ave temperaturar i sjøen. strt prbem fr kystfiskarane i Framegg m at berre manntasførde fiskarar ska få statstiskt ti fiskeprisen. fekk nye, vide fumakter ti å reguera fiskeria gjennm endringar i Finnmark. Fiskeristyresmaktene sna. Ingen avkaring i fiskeridrøftingane hverken med Svjet eer va m «detagese i fisket». Kntrverket sine kntr i KristiGtnsund g Trndheim. Svjet nektar frameis å rapprtera fangstane sine frå Svabard 20 miinar krner i ikviditetsån ti ferskfisktråarane. Færøyane. Vedtak m å egga ned ti skipsbygging. sid (atant-skandisk sid) har utanfr rdninga med statsstønad Mars: Nrges Fiskarag prtesterer mt at fiskefartøy bir hadne staurkvaen eer tjuvfiskarane sm Under havparten av dei sm, i Nrges Fiskarag krev betre jesøkte, får knsesjn fr drivgarn- vernutstyr før det bir sett i gang minka kraftig, ppyser havfrskarane. Avisrdskifte m det er har skuda. same typen, «Sij» vart verevert i sutten av månaden. Invasjn av grønandsse eit Bestanden av nrsk vårgytande dei uempene jeverksemda fører med seg. ppfiska. Rekrdeksprt av knsumdde. har drive brisingfiske dei siste åra, må registrera seg. Dei feste «framandbåtane» sutta av Lftfisket før påske. fiske frdi det er fr mykje småfisk i mrådet. prv på at svjetiske tråarar brukar reiskap med maskevidd angt vi ha sidekvte på h. egg m å a utanandske fabrikkskip ta m brd g freda fisk i nrske kystfarvatn. under det vege. Regjeringa trekte attende fram sid i Havfrskarane går inn fr ttafrbd mt å fiska nrsk vårgytande Jan Mayen gyter ved Isand. Internasjnae havfrskarar hevdar at mesteparten av dda ved Lftppsynet heva. Ttakvantumet km pp i ve tnn, Utvasfrmannen brukar karakteristikken «eit dåreg nrmaår». ca tnn mindre enn i Osen død. Samrøystes andsstyre Lddekvten på 5,6 miinar h Nrdkappbanken stengd fr at Havfrskingsinstituttet egg fram Landsstyret i Nrges Fiskarag Tidegare fiskeriminister Trygve

15 ditetsån g garanterer fr 35 miinar krner i ån i private bankar. Maksimakvte på tnn reker g fartøykvtar fr reketråarane i Barentshavet. Tideing av nye reketråøyve. Rekefiskarane ti streik i prtest mt kvterdninga. Isand utvidar fiskerisna ti fue 200 mi mt Jan Mayen. Løyve ti å fiska h sid sør fr Stad. F. G. nr. 26, 27. des september skifte statsminister Nrdi ut stre deer av regjeringa. Men Eivind Be vart verande ved rret i Fiskeridepartementet. Sterk auke i ferskfiskeksprten, spesiet ti Strbritannia. Regjeringa var å hjepa sardinindustrien dersm bransjen sjøv sentraiserer eksprten ved å skipa eitt sams eksprtseskap. 15 miinar krner bir stit ti rådvede fr ikviditetsån ti kystg bankfiskfartøy. Aukande sa av mderne, brukte nrske ringntfartøy ti utandet. Mai: Regueringsutvaget rår frå fiske etter nrsk vårgytande sid i Cdex-møte med 11 O deegatar frå ca. 30 and drøft ar kvaitetsstandardar fr fiskeprdukt i Bergen. Nyskipa seskap satsar sterkt på musingprduksjn i Austev. Dbbet så str eksprt av ppdrettsfisk i første kvarta 1979 sm i første kvarta året før. Permisjnar ved fiskebruk i Finnmark på grunn av svikt i vårtrskefisket. Seskabet fr de Nrske Fiskeriers Fremme 100 år. Skarpe prtestar mt framegget ti nye føresegner fr tideing av ringntøyve. Statens Fiskarbank får ikkje auka utånsramma. Viksund Båt Nrd varsar permiteringar. Jui: Framegg m nrsk-isandsk fiskerikmmisjn. Inga avkaring i Jan Mayen-spørsmået på det sm skue ha vare skipingsmøtet i kmmisjnen, i Os. Str svjetisk tråarfåte på feta ved Jan Mayen. Fiskar trueg kmue. Lddefisket åpna ved Jan Mayen. Regjeringa ber dei nrske fiskarane hada seg utanfr det mstridde mrådet. Smmarens vese psitive verrasking: kmuefiske med ringnt på Tampen. Fiskeppdrettarane har vanskar med å skafta settefisk. August: Isand trugar med å arrestera g bøteegga nrske båtar sm fiskar i det mstridde mrådet mem Jan Mayen g Isand. Nrges Fiskarag gjer det kart at Juni: Strtinget øyver 70 mii- ein i så fa ventar at nrske 'fisnar krner ti ekstrardinære ikvi- karar bir hadne skadesause. Fis- Svjetiske miitærøvingar i «gråsna». Nrske tråarar viste brt 'frå fetet. Staten vi ikkje gi ån ti Sidefndet. Det fører ti at fiskarane får mindre betat fr industriråstffet. Finnmark reagerer sterkt på framegget ti ny fiskeripan fr Trms. Nrges Fiskarag drøftar Jan Mayen-spørsmået med regjeringa. ~.iøte mem nrske g isanske styresmakter m saka. Regueringsutvaet drøftar drastiske reduksjnar i trskekvtane.

16 sjøen. Strinnsig av akkar på nrskekysten. feranse arrangert av Nrges Fiskarag. ~-~tnad av vårgytande nrsk sid. Kritikk mt fartøykvterdninga smmarddefisket etter at ttakvten var tatt g fisket stappa.!ngen i EF ser ut ti å bry seg m kr mykje makre det bir fiska, g feire medingar går ut på at Dekrert svjetisk tråskippar, rvfiske på ae hav i bka «Rvdrift». m. Fiskeridrøftingar Nreg-Svjet det nå er grunnag fr å auka ttakvten! nar krner i tiegg ti vederagskassen. Når fiskerinæringa har vanskar, aukar arbeidspresset i fiskeriadministrasjnen. Fiskeridirektør Hastein Rasmussen har hatt mange prbem å drøfta med medarbeidarane sine i året sm gjekk. vre innfø.rd fr enge sidan. sne rundt Jan Mayen skue ha karaget peikar på nytt på at nrsk kvtane av trsk g kviting i Nrd Vadimir Kamentsev gjestar Nreg. samstundes med at isendingane startar sitt ddefiske der. nrske ddefisket ved Jan Mayen Smmarddefisket i Barentshavet bir åpna. sid. Isand vi ha Jan Mayen-drøftingar på grunn ag av fees styring g i ke rettar sm N reg i ei eventue Jan Mayen-sne. Fiskarane i Nrdand krev «kmpensasjn» fr at dei ikkje får fiska 816 F. G. nr. 26, 27. des makrefiske i Nrdsjøen g Skagerrak i Det internasjnae havfrskingsrådet (ICES) vi ha ttafrbd mt ti etter det nrske kmmunevaet. med Isand m Jan Mayen-fisket, Nreg g EF samde m å auka Den svjetiske fiskeriministeren Fiskeriministeren stppar det Regjeringa utset drøftingane frå medemene ti å vurdera nye, September: Framegg m strengare regar fr å sikra gd nk stabiitet på fiskebåtar. støttemidane på. g eventuet betre måtar å bruka saka pp på nytt. Tiskrtinga i Nrdsjøen bir verre g verre, ser det ut fr. Nrges Fiskarag g Fiskeridirektratet tar fiskeriminister. Nrdi. Men Be hed fram sm «vestege» makreen g «Nrdsjømakreen» høyrer ti same stammen, sik fiskarane atid har hevda. reg vart drøfta i tre dagar på kn Oktber: Fiskeriutdanninga i N Nrges Fiskarag ber m hjep Stre utskiftingar i regjeringa Nye merkefrsøk syner at den Det bir sett frbd mt a m fjernsynet. i Mskva. Semje m ddekvte på 1,6 miinar tnn neste år. Men Svjet vi ikkje vera med på å auka maskevidda i trsketråfisket. heretter avgjera ae knsesjnssaker sm gjed detaking i fisket. dei ekstrardinære stønadstitaka ttakvten bir grvt verfiska. Vadi Lysenk, presenterer Svjets Nrges Fiskarag har sett fram krav fr Nrd-Nreg». Fiskeridirektratet eiger t ringntsnurparar ti prøvefiske etter dde ved Jan Mayen. Tiskrtinga av fiskefeta i Nrdsjøen tatt pp i «På sparket» i Regjeringa møter prbema i "fiskerinæringa med «Aksjnsprgram dei ikkje fekk fiska nrsk vårgytande sid. Isand stppar angt m enge i vederag ti sidefiskarane frdi vinter. Isandske frskarar hevdar de av dda mem Jan Mayen g ddefisket, etter å ha fiska sin samstundes at ddebestanden vart Isand både fr 1979 g kmande undervurdert sist smmar, g at Kndemneringssatsane fr ringntfartøy auka ti maksimum 5,5 miinar krner pr. båt. Nreg må kjøpa tørrfisk frå Isand fr å dekka kntraktar med Nigeria. Strtinget øyver 3 mii Nvember: Fiskeidirektratet ska Regjeringa seier strt sett nei ti Framegg m 6 miinar krner

17 E<sprtverd i en av fis < ø<te med m ag 650 mi 11. <r 1979 Men det er betydeige variasjner innen bransjene av byråsjef Jan Vembe, Fiskeridepartementet Samet vi fiskerieksprtnæringene i år kunne vise ti en høyere eksprtverdi enn i 1978, men variasjnene innenfr de enkete bransjer vi være betydeige. Den samede verdi av fiskevare-eksprten utgjrde i 1978 ca. 4,2 miiarder krner, mens eksprtverdien i 1979 antas å vie øke med ca. 650 mi. krner. Verdiøkningen refererer seg vesentig ti eksprten av ferskfisk, tørrfisk g satfisk/ kippfisk. Tørrfiskeksprten ti Nigeria fikk i år et sterkt ppsving, sik at ae veriggende behdninger av tørrfisk nå er eksprtert. Kjøper av denne fisken har vært et sveitsisk firma sm driver større byttefrretninger med Nigeria. De nigerianske myndigheter gir frtsatt ikke imprtisens fr tørrfisk, g. det er ikke muig å få brakt på det rene m det vi bi gitt imprttiateser i Det har i år vært mange på primafisk g gde priser på Itaia. På trss av de usikre muighetene fr neste års eksprt ti Nigeria, må en på bakgrunn av ressurssituasjnen regne med gde eksprtutsikter fr det kvantum tørrfisk sm vi bi prdusert i 198~, særig fr primafisk. kippfisk vi bi betydeig redusert i 1980 sammenignet med i år, særig når en tar hensyn ti den vanskeige ressurssituasjnen, men prise.ne antas å bi tifredsstiende. Lavere eksprt av frssen fiet Etterspørseen etter frssen fiet har i år vært betydeig, g det er den knappe råstfftigangen ti fryseriene sm har begrenset prduksjnen. Eksprtvumet vi i år bi ne avere enn i fjr, særig på grunn av en betydeig reduksjn i prduksjnen av trskefiet. Det har vært en svak stigning i eksprtprisene. Prisnivået fr frssen fiet i USA er av avgjørende betydning fr verdensmarkedsprisene, g det er grunn ti å frykte fr at det ikke vi bi nen særig bevegese i disse priser i psitiv retning i den nærmeste fremtid. Framgang fr ferskfisk Det er gså i år en betydeig fremgang i eksprten av fersk g rundfrssen fisk g skadyr. Sterkest utsag i verdiøkningen kan tiskrives økningen i eksprten av fersk g frssen ppdrettaks. Ttaverdien av eksprten av ae srter fersk g rundfrssen fisk g skadyr antas i år å nå ca. 700 mi. krner. Øming fr satfisk/kippfisk Det har gså i år vært en øknnig i satfiskeksprten. Den antas å bi ve tnn. Kippfiskeksprten vi i år bi mkring tnn sm tisvarer en økning på nærmere 10 prsent: Markedsprisene har ttat sett utviket seg tifredsstiende fr såve kippfisk sm satfisk. Det har gså i år vært gjennmført avastningssag av ca tnn kippfisk ti Prtuga med betydeig prisstøtte. Samtidig med øket eksprt i frhd ti i 1978 har det bitt satet mindre fisk sik at det må ha funnet sted en betydeig agerreduksjn. Det er derfr næriggende å regne med at eksprten av satfisk g Nrsk ppdrettsaks er bitt en viktig eksprtvare (Ft: kas). F. G. nr. 26, 27. des

18 Hermetikkindustrien har frtsatt stre øknmiske vanskeigheter. Eksprtvumet vi i år bi ne svakere enn i fjr. Prduksjnen av sideme er sgt Hee årets prduksjn av sideme er sgt. Markedsprisene har kurrenter sipper denne tbeast- ende. Arets eksprtverdi av me g je vi ansagsvis bi rundt 900 mi. krner. Utsiktene fr 1980 er usikre. 818J ( F. G. nr. 26, 27. des Ja, i Mexic møtte vi svært psitive reaksjnar med tanke på auka eksprt av nrsk kippfisk. Eksprten av kippfisk ti Mexic var i 1979 på tnn, men svært psitiv hadning frå meksikanske myndigheiter gjer at det nå er a grunn ti å tru at kvantumet kan aukast betydeeg i 1980, seier Sbakk ti «Fiskets Gang». Mexic reguerer imprten av kippfisk, g i 1979 var ramma fr imprt av ett-tivirka nrsk kippfisk på tnn. Men direktør Sbakk kan stadfeste at statssekretæren i det meksikanske Handesdepartementet har stit i utsikt ein betydeeg auke i denne ramma fr Den meksikanske regjeringa sin imprtpitikk er å ppretthade ein stabi kvte fr kippfisk i 1980-åra, g dette skue Psitive utsikter fr nrsk kippfisk i Mexic, seier adm. direktør Asbjørn Sbakk i DNKL. innebere at det vi bi gitt imprtisensar kvart år. Meksikanske styresmakter var ees nøgd med at nrske kippfiskeksprtørar hadde hade prisane på eit rimeeg nivå. Det er først g fremst rundt juetider at meksikanarane brukar kippfisk, g det nrske eksprtkvantumet km ti Vera Cruz i nvember. Mexic er generet interessert i eit samarbeid mem nrske g meksikanske interesser, i ae fa i suttprduksjn g marknadsføring. Dette har samanheng med at Jamaica Jamaica har sentraisert imprt av kippfisk, g det er med andre rd A/L UNIDOS sm står fr eksprten av nrsk kippfisk ti denne marknaden. Landet sitt imprtbudsjett fr kippfisk er stramt, men det er grunn ti å rekne med eit budsjett i 1980 sm gir høve ti å kjøpe innti tnn kippfisksei frå Nrge. Nrge sin styrke på denne marknaden er regemessige everingar gjennm heie året. samsvar med avtaen m hande, øknmisk-, industriet g teknisk samarbeid ska den nrskjamaicanske banda kmmisjn ha møte i Kingstn frå 21. januar. Den nrske deegasjn er eia av handesminister Reiuf Steen. På dette møtet vi A/L Unids være repre- Det er teikn i tida sm tyder på at nrsk kippfisk kan vinne større innpass på marknader i Mem-Amerika. Ei rekke representantar fr nrske eksprtinteresser var fr ei tid tibake på ei reise ti1 Mem-Amerika fr å presentere kva eksprtprdukt vi har å tiby. Deegasjnen var under eiing av HKH Krnprins Harad g statssekretær Øberg. Administrerende direktør Asbjørn Sbakk i De Nrske Kippfiskeksprtørers Landsfrening var med i den nrske deegasjnen, g «Fiskets Gang» har spurt Sba<k m nrsk kippfisk har nkn sjanse ti å hada stiinga 1 Mem-Amerika. regjeringa går inn fr ein imprtpitikk sm styrker syssesettinga g sm hed matvareprisane nede. Styresmaktene ser derfr gjerne at ein de av prduksjnen skjer i Mexic, fr eksempe røyting, fietering, ettertørking, pakking. Imprten av kippfisk i Mexic er ikkje sentraisert, sik sm t.d. på Jamaica. Iføge dei siste ppysningane frå Mexic er det nå sjanse fr at både imprten av ett-tivirka g tradisjne kippfisk vi bi iberaisert frå årsskiftet, nk sm direktør Sbakk ser på sm svært gedeeg. Mexic kjøper tru eg mei r nrsk kippfisk i 1980 Lvande utsi <ter fr e<sprt av nrs< < i p pfi s < ti M em-ameri <a Prbemer i hermetikkindustrien variert en de i øpet av året, men med vårt høye prisnivå har det vært vanskeig å knkurrere med andre prdusentand, sik at ønnsmheten i næringen har vært dårig. EF's tsats fr me er bare 2 prsent, men når prisene er dårige bir ten ikeve meget føbar siden ae våre viktigste kn ningen. Også markedsprisene fr je har vært mindre tifredssti

19 Fiskeindustri får tisktt g ån ti mijøarbeid Fiskeindustribedriftene kan på nærare vikår få tisktt g ån i samband med arbeid sm bir gjennmført fr å frbetre arbeidsmijøet. Såeis har Rørvik Fiskeindustri A/S, Rørvik, fått tisagn m tisktt på innti krner frå Arbeidsdirektratet. Vidare har Sjøprdusentenes Feeseksprt A/S, Trmsø, fått tisagn m eit tiskt på krner g eit ån på krner. Kippfisk er tradisjnsrik mat gså i Mem-Amerika. Fisken ti venstre er aga av kippfisk ti denne tradisjnee marknaden. Venezuea. dag skaper ein t på 100 prsent stre prbem fr eksprten av kippfisk ti Venezuea. Det er ikkje kart m styresmaktene i andet kjem ti å sette ned denne ten. Kippfiskimprten i Venezuea er ikkje sentraisert, sik av trsk, den ti høgre av ange. sentert ved dir. Sbakk sm vi Venezuea Nutritin Hdings Ltd. Sbakk ska gså besøke Havana på Cuba føgje pp den inngåtte rammeavtaen mem Unids g Jamaica fr å prøve å få i gang eksprten fisk første gng vart eksprtert ti marknad fr nrsk kippfisk, det Etter dei siste medingane frå Venezuea er tspørsmået fr er faktisk hundre år sidan nrsk tifeet er fr ein de andre matvarer. Frå nrsk side vi det bi eit tifredsstiande «påskesa» av arbeidd vidare med tspørsmået, men det er i ae fa håp m kippfisk ti Venezuea i kippfisk ennå ikkje avgjrt, men Venezuea er ein tradisjnsrik februar er det ees venta å kme i gang nye frhandingar mem det prtugisiske imprtmnpet fr kippfisk g satfisk (CRCB) g Unids, men kr strt kvantum Nrge eventuet vi tiby Prtuga i 1. havår er sjøvsagt avhengig av utvikinga i vinterfisket. den nrske abassaden i Caracas arbeider intenst med saka. Avøserrdning fr bankinefiskere i Hegeand AS Ragnar Riksheim, Henningsvær kan få innti krner i tiskt, g ån på innti krner. Nis Geir Hie har fått øyve ti å verta 52 prsent av eigedmsretten ti m/s «Sjøgimt 2» H.332-B, Hans Oav Hie g Knut Hie får Dag Hansen, Tnnes, har fått øyve ti å drive tråfiske med m/s «Uran» N-21-L. Løyvet gjed tråing etter dde g partrsk, g etter Tråøyve fr mfs «Uran» mjs «Sjøgimt 2» Eigedmsrett ti 24 prsent kvar av eigedmsretten. Etter det «Fiskets Gang» får ppyst vi det i 1980 bi satt i verk en avøserrdning fr mannskapene m brd på t bankinebåter på Hegeand. Dette er en frsøksrdning, g gjeder de t båtene «Sture Gøran» g «Knut Aeks>>. Båtene sm nrmat har et mannskap på åtte, vi nå få et mannskap på ti. Dermed vi t av mannskapet på hver båt ti enhver tid ha fri. kmue vest av O-meridianen g grader nrd. fra fiskerisjefen i Nrdand. Nrges Fiskarag har innviget en søknad m øknmisk støtte ver fiskeriavtaen fr dette prsjektet. aust av O-meridianen nrd fr 64 fra fiskerirettederen i distriktet g stand sm et frsøk etter frsag Avøserrdningen er kmmet i F. G. nr. 26, 27. des

20 Prgrammet fr fiskefrsøk g veiedningstjenesten i 1979 har i ikhet med tidigere år vært satt pp i samråd med fiskerisjefene g fiskernes rganisasjner g har vært behandet av styret i Fndet ti gjennmføring av frsøk fr Fiskeritekngisk Frskningsinstitutt (FTFI), Fangstseksjnen. Fiskeridirektratets kntr fr fiskefrsøk g båter har sm vanig vært ansvarig fr den praktiske mest mderne utstyr fr fiskeeting g frskning. Driftstiden fr fartøyet dees ikt mem frskning g eitetjeneste uten at det atid 820 F. G. nr. 26, 27. des «Michae Sars» er bitt et nyttig hjepemidde fr eiting g frsøksfiske (Ft: Kåre Furnes). fr fiskeeting g frsøk g andsstyret i Nrges Fiskarag. Prgrammet be satt pp med en kstnadsramme på 16,8 mi kr~er hvrav andsstyret i Nrges Fiskarag beviget 14 mi. krner av effektiviseringsmider. Av effektiviseringsmider avsatt under frdeingsavtaen 1979 be der i øpet av året stit ti dispsisjn fr Fiskeridirektøren ytterigere 1 mi. krner ti ppføging av eiteprgrammet. prgrammet be avsatt 1,2 mi. krner ti knsumfiskefrsøk fr Nrdsjøutvaget g 0,9 mi. krner gjennmføring av prgrammet. De enkete tktppdrag har devis gså vært utført under edese av Havfrskningsinstituttet, FTFI g Nrdsjøutvaget. Ti gjennmføring av prgrammet fr "fiskefrsøk g veiedningstjenesten har Fiskeridirektratet de senere år eiet 2 fartøyer på åsbasis. februar i år vertk Fiskeridirektratet det nye eite- g frskningsfartøyet «Michae Sars» sik at Fiskeridirektratet i år bare har eiet ett fartøy, m/s «Stadhav», på årskntrakt. «Michae Sars» er utstyrt med det Frsø<sfis<e g veiedningstjenesten 1979 er muig å trekke et kart skie mem disse typer av ppdrag. «Michae Sars» har særig vært nyttet ti ddeundersøkeser i Barentshavet g ved Jan Mayen g ti kartegging av kmue. «Stadhav» har gså drevet ddeundersøkeser, men har i ange perider drevet veiedningstjeneste g kartegging av rekefet i Barentshavet, g har videre b.a. drevet sideundersøkeser på kysten g merking av makre g pigghå. Redskapsfrsøk fr FTFI har vært innpasset i tktprgremmet ti «Michae Sars» g «Stadhav». Leiting etter partrsk har vært fretatt i 2 perider med eide fartøyer uten at det er funnet fiskbare frekmster. Av annen industrifisk har der b.a. vært drevet frsøksfiske etter tbis. Fr kyst- g bankfiskefåten har der vært drevet frsøksfiske etter makre g garn- g inefrsøk b.a. etter trsk, sei, hyse, båkveite, steinbit g ange. Ti frsøksfiske eies vanigvis båter på eiekntrakt fr hvert tkt. En de båter har gså drevet frsøksfiske g eitetjeneste med driftsstøtte eer fangstgaranti. Fiskeridirektratet har ti denne virksmheten inngått avtaer med i at ca. 50 båter i øpet av året. Fndet fr fiskeeting g frsøk utgir hvert kvarta en egen pubikasjn, «Rapprter», hvr tktrapprtene bir trykt frtøpende. av knsuent Wert Jrdan, Fiskeridirektratet