Bu holmsråsa-stad: I dette distrikt ble det fisket ved Levanger 91 hl fetsild og 30 hl småsild til salting samt 16 hl fetsild til agn.

Transkript

1 FISKETS GANG Ufgiff av Fiskeridirektøren Kun hvis kide oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tiatt.. årg. Bergen, Torsdag 9. februar 956 Nr. 6 A bonn em en t kr pr. år tegnes ved ae postanstater og på Fiskeridirektørens kontor. Utandet: Ti Danmark, Sverige og Isand kr. 0.00, eers kr pr.år. An onn se pris: Pristariff fåes ved henvendese ti Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s teefoner 0 0, 50. Postgiro nr. 69. Teegramadresse:.,Fiskenytt". Fiskerioversikt for uken som endte. februar 956 Uken som endte. februar hadde bra værforhod og godt storsidog skreifiske. De øvrige fiskerier var også bra. Storsidfiske : Det be fisket på strekningen Sosvik i Øygaren ti Titran med garn og fra Sound ti Grip med snurpenot. Snurpefisket var rikt, garnfisket mer variabet, men devis godt. Det er satt et par andsteng. I uken var det størst tyngde over fisket sør for Stad og da mest i ForØoi:nrådet for snurperne og i \åøymnrådet for driverne. Landstengene be satt ved Bataden i Forøområdet. Ukefangsten be 6 60 h og i at er det fisket h mot 5 0 h samme dato i fjor og h samme dato i 95. \ed snurpenot er det fisket h, ~ed garn og med andnot 50 h. Av kvantumet er 5, pst. fisket nord for Stad og 5,9 pst. sør for Stad. Ti fersk eksport er det evert 5 h, ti sating 69 0, ti hennetikk 0 90, ti sidoje og me 5, agn 5 90 og ti fersk innenandsbruk 90 h. Fet og småsidfisket: I uken be det i Nordand fisket 69 h småsid, hvorav på Ofoten 950, Tysfjord 56 og på Hegeand 50 h. Uken før var fangsten 0 h. Bu homsråsastad: I dette distrikt be det fisket ved Levanger 9 h fetsid og 0 h småsid ti sating samt 6 h fetsid ti agn. Brisingfisket: Resutatet av fytetråfisket i Ytre Osofjord be bagatenessig i siste uke. Tråerne fikk ikke tak i brisingen. Det var vanskeig å finne den. Ukefangsten be på 050 skjepper. Torskefiskeriene: Fisket i Finnmarh: I fyket be det i uken i at iandbrakt fisk mot 56 uken før. Det oppyses at fisket er godt over hee fyket. Av fangstene i uken nevnes torsk, 6 hyse,, sei,,6 brosme, 9, kveite,,6 fyndre,,5 steinbit, 9 uer og 6,6 båkveite. Torskepartiet siden nyttår utgjør nå 5 mot i fjor samtidig. Det er hengt 5, satet 59 og iset etc. 55 torsk. Damptranproduksjonen utgjør 909 h. Det er iset og satet 0 h rogn.

2 Nr. 6, 9. februar 956 Troms: Skreifisket so godt ti. Ukefangstene be: Bjarkøy 6, Berg og Torsken 9, Hiesøy, Tronisøysund, Trmnsø, Karsøy 69, Skjervøy 00 i at i fyket 5, som gir totafangst på t9nn mot 00 i fjor. Det er hengt 06, satet 65, iset etc. 66, produsert 5 h datnptran, satet 9 og iset 6 h rogn. Torsken veier ti 5 kg pr. stk. gjennomsnittig, everinnhodet er h pr. 00 ti 00 kg fisk og everens transprosent er Av annen fisk hadde Troms i uken 6, hvorav, sei,,9 brosme, 56 hyse,,5 kveite, 5,6 uer og mindre mengder av andre sorter. VesteråenYttersiden: Det går bra med fisket, som især sår meget godt ti for Andøya. Dette distrikt hadde ukefangst på 509, Nyksund hadde 6, Bø 5, Borge 5 og Gimsøy 0. Tisammen be ukefangsten og i at er det fisket 9 mot i fjor. Det er hengt 6, satet 0 og iset, produsert 5 h damptran, satet av Togn 6 h, sukkersatet 0, iset 0 og hennetisert 6 h. Fiskevekter etc. er omtrent som i Trmns. Lofoten: I fiskets første uke be det iandbrakt 9 skrei mot 5 i samme uke i fjor. Av fisken er hengt, satet, 5 iset etc., damptranpartiet er 9 h, rognpartiet 6 h, hvorav satet 9, sukkers. 0, iset 5 og hermetisert 6 h. Båtantaet er 00 med 00 mann mot 0 i fjor. Fisken veier, ti,5. kg, everhodighet er 0 ti 90 med tranptosent 5. I uken var værforhodene mindre bra med hee og devise sjøvær for garn og ine, sjøvær for juksa. På visse områder har man merket fiskesig Østover, men for det meste er det ennå tynne og spredte forekomster. VIØre og Romsda: Ukefangsten be og i at er det fisket skrei tnot 66 i fjor. Tranpartiet er på h og rognpartiet h. Landets samede skreifiske viser pr.. februar et kvantun på 6 tnot 9 samtidig i 955 oo 609 i med et samtidig b kvantum på 5 0 ser ut ti å være det nærtneste bedre år. Det er hengt 0, satet 0 55, iset etc. 9, produsert h damptran, satet 95 h rogn (derav sukkers. ), iset etc. 0 h mot i fjor henhodsvis 6 g (9) 5. Levendefisk:. Det er fortsatt rikeige forsyninger av ev. torsk. Fra evendefiskagets distrikt be det i uken transporte~'t ti Trondhein ev. torsk, ti Bergen. 6 og Kristiansand S 0. I uken ti. februar ventes ti O~o båt med. Bergen rhottok dessuten fra Sogn og Fjordane 6 torsk og søyd sei samt fra Hordaand ev. torsk og 0,5 ev. sei og småsei. J{yst og bankfisket: Niøre og Romsda meder om ukeparti på, hvorav nevnes 66 torsk, sei, ange, brosme, 6 hyse, skate, 59 hå. Sogn og Fjouane: NI å øy og omegn hadde uke. fangst på 6 fisk, nemig 606 pigghå, 5 torsk, ange, brosme og hyse. Hordaand: Ukefangsten be på 9, hvorav omtate,5 evende fisk og dessuten av søyd fisk toni torsk, 6 sei, yr og småsei, 6 ange og brosme,,5 hyse og f pigghå. Rogaand: Det be en bra fiske uke med ukefangst på 00. Skagerakkysten: Av fisk be det i uken iandbrakt O. Osofjorden: Det be innbrakt 5 fisz. Håbntnn: Det er håbrannbåter ute, men ingen av dem kom inn i siste uke.

3 ~ Nr. 6, 9. februar 956 Skadyr; Osofjorden necer om tigang på kokte reker og,5 rå, Skagerakkysten kokte og rå, Rogaand 5 kokte og rå, \!Iøre og Romsda og Troms 650 kg. Av htunmer hadde Rogaand. Summary. In the weeh ending February th the fishing conditions wete mosty good. The zuinter herting fishing de ueojjed satisfactoriy aong the coast ftom Kristiansund to the Øygaren off Bergen. The jjurse seine catches were heavy and the driftnet nwsty good but nore varying. Through the weeh 6 60 hectoitres wete anded. Thus the tota catch is hectoitres against 5 0 hectoitres on the co?tesjjonding date in 955. Of the anding 5 hectoitres have been disjjosed of for fresh exjjorts and f'reezing) 69 0 hcctoitres for C'u? ing) 0 90 hectoitres for canning and 5 hectoitres for mea and oi. Of fat and sma herrings 69 hectoityes were anded at meajjants in Nordand county anc hectoitres in TrØndeag. The sjjrat trawers did not tind any fish this week. The skrei (mature cod) fishing was good. The andings on the stretch from Eeastern FinnmaTk to the ocean side of the Lofoten Isands were mosty very good. At jjorts of Finnnwrh tons of coc were anded) at jjorts of Tr0ns 5 tons) at the Vesteren district and at jjorts on the ocean side of the Lofoten Isands tons. The shrei has ajjjjearcd in the main Lofoten waters. Same thousand fishing boats are stationed at the Lofoten jjo?'ts) and the first weeh of the season jjroduce d 9 tons of skrei. The totaandings of shrei amount to 6 tons against 9 tons ast year. Of the andings 0 tons have be en sod for freezing) O 55 tons for curing) and 9 tons for fresh jjurjjoses. A quantity of hectoitres of steam Tefined cod iver oi has been jjrocuced and a quantity of 9 hecto:t? es of cod Yoe has been anded, n the skrei fishing distticts the catches of other Radioteefon Ekkoodd Asdic kinds of fish wete aso favorabe. Besices cod the F:nnmark county had 9 tons of haddock and other kinds of fish when TToms county haa 6 i ans. The fishing aong the western coastine was aso nwsty good. The Niøre and Romsda county had besides andings of tons of shrei aso andings of tons of other white fish. In the \!J.åØy district the dogfish boats anded 606 tons of dogfish and tons of white fish. Off the southern coast uetween Egersund and Stavanger the jjrawn tra:wi ng were successfu. fisk brakt i and i Finnmark i tiden. januar. februar 956. Fiskesort Mengde... Anvendese Ising og Sa Hengfrysing ting ing Torsk Hyse Sei... Brosme Kveite Båkveite.. Fyndre.. Uer Steinbit.. I at Lever 6 h. Utvunnet damptran: 909 h. Rogn 9 h, hvorav iset, 0 satet.!herme tikk Assuranseforeningen «S HAV ET» Gjensidig Teegr.adr.: Assuransen Postadr.: Aaesund, Boks Teefon: IBIS Overtar forsikring av kasko, utstyr etc. på norske ishavsfartøyer. OSLO SJØFARTSBYGNINGEN, V. 65 Kjøper nå eer i sesongen: Satet rognkjeksrogn Satede sei og torskefieter Iset eer frossen aks AD Tibud 'Utbes 5

4 Nr. 6, 9. februar 956 V Rapport nr. om torskefisket pr. ; 956. Kg fisk pr. Anvendese Lever Rogn Uke An Tota Damp ti fangst 00 stk. Distrikt pro fiske søyd Tran ta Anta fangst Satet fisk H ever mann Hengt Fersk tran annen Fersk fross. tran Satet mm. sent fark. h h h h Finnmark ,) 0 Troms /500 00/00 50/ ) 6 Lofotens opps.d. 9 0/50 0/90 5 ) oo Lofoten forøvrig Is) 09 esteråen 5/500 5/900 50/ ) 9 Hegeand, Saten NordTrøndeag.. SørTrøndeag.. M øre og Romsda 50/95 950/00 50/ ) ) Tis Sammenikning med tidigere år. År 956 ti / / 95 6 / 95 / 95 / 95 / 950 / 99 5 / 9 / 9 / Tonn søyd torsk Finnmark Lofoten Hege Møre Nord Sør Vårf. Troms Lofotens forøvrig and opps.d. Trønde. Trønde. Vinterf. og Vester Saten Romsda åen O stk og Tis. Anvendese torsk Fersk Hengt Satet og fross År 956 ti / / 6 95 / 95 / 95 / 95 / 950 / 99 5 / 9 / 9 / Anvendese biprodukter Lofoten... :~~ ~~ s ~ < C) b.o+j b.o ~... ~~ ~~ ~~ ~~ ~&~ ~...e 00 stk. C) = ~ o C) O+J b.o~ C) ~ ~ ~ s :: = ~ ;!:::!~ o C) < ~ søyd cd cd :> ~ cd ~;!:::! ~.~ C) o cd o C) < o cd cd ~: jcd: cd ::q... (/)+J ~... ~: ~o fisk veier ~~ en C) 0.0 en b.o (/) < / / / / ! / / / / / stk i o 59 Kg fisk pr. h Detakese. Kjøpe Fiske ~ g ever fart. fark. Fiskere E!:: [ 0/90! / / / / / / / / / ) Herav garnbåter, 99 inebåter, 9 juksabåter, hvorav i ØstLofoten 0, VestLofoten 50,Værøy og Røst 0. Det er fremmøtt 6 andkjøpere, kjøpefartøy og er i drift trandamperier. ) Herav skarpsatet 9 h, sukkersatet 0 h. ) Herav iset 5 h, ti hermetikk 6 h. ) Herav sukketsatet 0 h. 5 ) Herav ti hermetikk 6 h. 6 ) Herav 0 ti hermetikk. ) Herav 0 h ti hermetikk. 6

5 Nr. 6, 9. februar 956 Vintersidfisket pr. / 956. Eksportert fersk Anvendese f 65 I at pr. 9/ 0/ / h h h Satet Hermetikk Fabrikksid Agn ' Fersk innenands I at.. t Fangstredskap: Snurpenot Garn Landnot Isands tors<efis<erier Suttutbyttet av Isands torskefiskerier i 955 utgjør i henhod ti underretning fra Fiskifjeag Isands søyd fisk med hode mot i 95 tisammen 99. Anvendesen var føgende: Eksportert iset 0 05 (95t: 0 ), fietert 0 5 (95: 9 5 ), tørrfisk (95: 59 9 ), satet 06 6 (95: 6 6 ), ti fabrikkene 59 (95: 60 ), andre anvendeser 69 (95: 6 ). «Northern Wave» be en suksess. «Fish Trades Gazette» for. januar innehoder føgende: «Det store <<Northern \'Vave»eksperimentet med hurtigfr~rsing av fangsten under seve fisket synes å være en fukommen suksess. Det har på første tur vist seg, at maskineri kan innstaeres på vanige stortråere, og at eet er driftsmessig. veykket, «Northern vva,~e» everte mandag. januar sin første fangst i Grimsby, nemig 5000 stones frossen fisk og IS 500 stones fisk som på vanig måte var preservert i is. Da tråeren fortøyet i Grimsby Ørdag aften etter avsutningen av første forsøkstur fortate skipper w. F. Peck, som har kommandoen ombord, ti Fish Traces Gazette, at fryseanegget / / / ~5/ I at pr. 5j Mot i 955 ti 6/ h h h h. h s hadde vært en avgjort suksess. Det hadde ikke bare svart ti forventningene, men overruffet dem. Anegget hadde virket bedre på havet enn under prøvene i dokken før skipet avseite den. desember. Den eneste vanskeighet hadde vært en gassekasje i en av de hurtigfryserne, som satte den ut av funksjon aerede første dag, men med de andre hadde man frosset ca. 000 stones fisk om dagen eer om ag det forventede kvantum. og fryserommet var fut av fisk. «Northern \Vave>> hadde vært borte fra Grimsby i døgn og i nesten et het døgn hadde skipet igget på været under en nordveststorm. Dårig yær hadde det V<'CTt både på turen ti og fra bankene utfor Nordkapp, Norge, og på sutten av turen hjem hadde man hatt sterk kuing. Skipet hadde fisket i ca. døgn og tatt 500 stones pr. dag. En de av denne fisken be hver av de seks første dagene frosset. Fisken måtte henstå timer etter fangsten for at rigor n.ortis skue inntreffe før frysingen, sa skipper Peck. «I ventetiden hadde vi fisken isstrødd. Mesteparten av frossenfisken var torsk noe med og noe uten hode og det be også frosset en de utvagt hyse.» Skipper Peck understreket at turen fra et mengceproduserende synspunkt ikke hadde vært noen s<ersdt god tur, men «Northern \Vave» var et forsøksskip: «Jeg kunne fått atskiig større fangst ved å gå ti andre banker, men vi ønsket visse sorter fisk og var mer ute for å prøve et nytt maskineri enn for å gjøre en stor tur», sa han..atnren har visseig bevist at frysemaskineriet er meget veykket. Vi hadde to ekspertmaskinister med oss for å arbeide med anegget og to ekstra dekksfok ti behanding og suvning av' frossenfiskbokkene. Dekksfokene kom hurtig inn i sakene og arbeidet godt.» Skipper Peck uttate at han kunne fange meget mer fisk enn fryserianegget kunne behande. Hadde hee skipet Y<crt

6 Nr. 6, 9. februar 956 innrettet for frysing kunne man ha frosset tre ganger mer fisk enn det be gjort på turen. <<Northern \'\ ave>> er på ingen måte noen ny tråer og skipper Peck trodde at et større skip vie vise seg å være et bedre fryseskip, da det vie ha bedre pass ti frysere og fryseager. Det første hinder i spørsmået om hurtigfrysing under fiske ombord i tråere er dermed bitt overvunnet. Ingeniørene har vist at de kan konstruere maskineri passende for en tråer og «Northern v\tave>>s første tur har også vist at det virker på :;jøen. Nå gjenstår eet å finne ut hvordan kundene reage.rer på fisken. Hvis reaksjonen bir gunstig kan det godt hende at Ørdag. januar bir en historisk dag for fiskerinæringen. Britisk satfis<fangst også kommende sommer. «Fish Traces Gazette>> for. januar innehoder: <<Ti tross for skuffende finansiee resutater for satfiskekspedisjonene fra Hu i fjor overveies eet ikeve å gjenta forsøket i de kommende sommermåneder. Fonhandinger angående hyrer og betingeser vi bi innedet med fagforbundene om kort tid. I fjor Yar 0 Hutråere, hvorav noen tok to og tre turer, engasjert i satfiskproduk::jon og eet er muig at ike mange fartøyer vi bi bekjeftiget på samme måte i år. Satfiskproduksjonen faer innenfor en periode hvori ferskfisktigangen overstiger etterspørseen, og da satfiskproduksjon virker innko tende på den asjemengden som eers vie bitt agt opp hjeper den ti med : sikre tråennannskapene kontinuerig arbeid. fjor be satfiskproduksjcmen påbegynt i mai og utstrakt ti august, men det dårige Yæret på Grønandsbankene ti å begynne med førte ti ange opphod meom fiskedagene og stor økning i driftsomkostningene. U ten om å være bemannet med vanig mannskap måtte de omhandede fartøyer også gjøre bruk av en de Øvete Færøyske fekkere, som tas ombord underveis. Noen av fangstene everes i Humberhavnene, men i fjor be mestepartei av fisken evert i Esbjerg for viderebefordring ti Middehavsand. Kommisjon for undersøkese av bemanningsskaaen på britiske_ stortråere? I <<Fish Trades Gazette>> for. januar oppyses det at bystyret i Grimsby akter ft be regjeringen om å oppnevne en kommisjon, hvis oppgave det ska være å undersøke bemanningsskaaen og arbeidsforhodene ombord tråere som fisker i arktiske farvann. Besutningen herom be truffet uten dissens et møte. januar. I'crsaget be fremsatt av bystyremedem C. \V. A. Chappe, som er Roya Nava Reserve Lieut. Commander og tidigere tråerskipper. Han uttate, at tapet av stortråere i de senere år hadde vært noe av et mysterium for mange egfok, og at fok i kubber og nmdt om i byene ikke minst i London spurte <<Var det drikk?» Sikt satte et stempe på næringen, mente han. De feste foris i de senere ar hadde skjedd med skip på hjemtur og noen av forisene var adri bi.tt oppkaret. Han mente at forisene 5kydtes underbemanning. Moderne navigasjosmider var ti ingen nytte nåe fokene som stod om bord i Låtene Yar så d!jdstrett~ eter fisket, at de ikke greidde å gjy5re bruk av navigasjonsutstyret. Ingen stemte imot. En tasmann for British Trawer Federation betraktet herr Chappes forsag som tøvete. Bemanningskaaen 'ar bitt fastsatt under fees forhandinger meom redere, tråeroffiserer og mannskaper. Britiske tråere var ikke underbemannet, og hadde ike stort mannskap i forhod ti sin oppgave som ae andre skip. 'orsaget burde ikke tas høytideig av noen, fremhodt. han. Påbud om uftfyte gummijoer på britiske tråere? I henhod ti <<The Fishing News» for. januar overveier '\'finistry of Transport å gjøre det obigatorisk å utstyre tråere av visse størreser med uftfyte gummijoer i forhodet en joe pr. O mann. Et utkast ti forsag herom er bitt tistiet British Trawer Federation ti overveiese samtidig med at de~ anmodes om veiedende forsag før noe avgjørende skritt tas. Det har nyig på departementets foranedning vært foretatt demonstrasjoner av disse ivredningsfåter, hvorunder ogset mange trttterredere var ti stede. Britiske nordsjøfiskere ønsker fere bøger og høyere frekvenser. Radioteefonisambandet bryter sammen. Av <<The Fishing Nevs» fot. januar fremgår det, at det etter de forandringer, som be foretatt i oktober i fjor med de frekvenser britiske fiskefartøyer kan benytte ti radiokonununikasjon, har oppstått meget avorige vansker i NnnsjØen særig da for snurrevadfartøyer og andre mindre båter. Rederne frykter at dersom det ikke bir gjort forandringer vi et sammenbrudd i trafikken på grunn av overbeastning La ikke tifeet råde. Tegn forsikring J\~ ~~Q~tiF_.f); ~\ fj ~ ;,~~~r~> w ~ ;ø~~i,;t,x.;, ~Jtt,~)~;!VJ "~~ før noe skjer, O L AV KYR R ES GT. 9, BERGEN TLF. 5 5,

7 av de tre frekvenser som nå er i bruk føre ti betrakteige finansiee tap og ti og med ti fare for skip og mannskaper. Ved systemet som nå er i bruk har 000 skip teoretisk adgang ti å benytte de tre fastsatte frekvenser på 6, og 0() kiocyker ~amtidig. For tiden gjør overbeastning et effektivt samband på de tre frekvenser nesten umuig. Det har aerede forekommet tifeer i Grimsby, hvor fi'ikefartøyer på grunn av havarier av en eer annen sort har søkt ft oppnå forbindese, men ikke har hatt he med seg i dette, fordi så mange fartøyer har bcnytet båndet, at ethvert samband be umuig. Som føge herav har nødfrekvensen Yært benyttet med den føge at bjergningsbåt kom ti stedet og krevde høy betaing, ncns det i tifeer uten direkte fare hadde greidd seg enge med et annet fiskefartøy, ti og med kanskje ett fra samme rederi, som vi<:'! utført jobben meget biigere. I henhod ti de nye bestemmeser av oktober i fjor fikk fiskefartøyer tre frekvenser (nevnt ovenfor) istedenfur de game. Innen næringen mener man, at eet når eet ikke er bydende nødvendig, ikke bør gjøres bruk av nfåcfreb en~en, og at de nåværende øvrige frekvenser er het utistrekkeige for vanig samband. IfØge Osen's Nautica Amanack finnes det 500 fiskefart(6yer med radioutstyr, som fisker fra britiske havner. Om ag 000 av disse fisker i NordsjØen og 600 samtidig av gangen. Radioteknikere fra Grimsby fremhoder at ingen forståeig konversasjon kan oppfanges ut av massen signaer hvis skipet befinner seg enger enn maksimum 0 mies fra and. Det fremhodes at et tifredsstiende samband kunne oppretthodes med den game avtae unntaken under h~yst uvanige forhod. Snurrevadbåter og mindte båter, som hadde egen kana under det ga.me system, er nå verst stiet. Deres korte antenner og svakere utstyr for øvrig setter dem mer og mindre utenfor konkurranse. Nr. 6, 9. februar 956 duksjon i 90 på kasser. Fabrikkenes agerbehodninger gjenspeier knappheten og er avere nå enn noen. desember siden den annen verdenskrig suttet. Det ventes at samtige agre Y i være tøm te før 956sesongens begynnese den 5. apri. Mr. Reed uttate at årets produksjon fra et kvaitetssynspnnkt var bant de beste og at etterspørseen fra konsumentenes side hadde hodt seg stabi i ae deer av andet. De feste av \Jaine's fabrikker sto kar ti drift da sesongen begynte, men resutatet var bitt at over av dem overhode ikke hadde hjuene i gang. :Fisket var hee tiden dårig. Det vestige område innbefattet Portand hadde mest fiske. Midtcistriktet fra Jonesport ti Port Cyde hadde om ag 50 pst. av vanig gjennomsnitt, mens det faktisk overhode ikke fantes fisk i det store pakningssentret i det Østige 'Washington County. Aarmert av denne knapphet som har inntruffet annet hvert fr Eicen 95 har næringen skaffet seg: statsmider ti suppering av sitt eget meget omfattende bioogiske undersøkesesprogram, som gjennomføres under edese av Fish and \Vidife Service. Dessuten har fabrikantene også begjært vitenskapeig assistanse i anedning forsøk på bedring av fabrikcriften med hensyn ti kvaitetskontro, standardisering og meget annet. Forskningen finansieres på anmodning av fabrikantene ved hjep av en avgift på 5 cents pr. kasse, ovfestet av staten!viaine i 95. A verter Fiskets Gang! Man vi nå gjøre henvendese ti Postmaster Genera for :t TA A få bedret forhodene. Sardinsesongen for Maine avsuttet. I henhod ti «Fishing Gazette>> be sardinpakningssesorigen Maine offisiet avsuttet omkring m~medsskiftet novemberdesember. De endeige procukr"'jonsta foreigger ikke, men fabrikantforeningens administrerende sekretær Richard E. Reed :oppyser at produksjonen venteig vi utgjøre nær standardkasser ;;\ 00 esker. Dette er mindre enn eet have av gjennomsnittig års procuksjon, som dreier seg om kasser og bare en ubetydeighet bedre enn den meget ave pro MARIO TRAVAINI GENOVA, DARSENA Xf (Genuas fiskemarked) Teegramadresse: TRAM AR O Teefon: 6 95 (Privat: 66 90) SALGSAGENT ALLE SORTER FISK Spesiaisert og organisert over hee Itaia. ATL s RC AKSJESELSKAPET P.B. 060 OS L O Tf Havnegt. SKIPSMEGLER Teegr.adr.: Shipandersen Teex: Oso Moderne age DERSEN OSLO BEFRAKTNING Teefoner: for fisketransporter 9

8 Nr. 6, 9. februar 956 Meding fra Fiskeridirektørens statistiske kontor. ÅKJ RRIN FISKET 955 I 955 detok det 6 fartøyer i sefangsten mot 66 foregående år. I detakerantaet for 955 er ikke hjepefartøyet regnet med da det ikke be drevet noen fangst fra dette fan:!i)yer. Av de fartøyene som detok var hjemmehørende i Finnmark, i Troms, i Nordand, 5 i Møre og Romsda og i Vestfod. I forhod ti foregående år gikk detakingen ned med fartø)rer i Troms og opp med ett fartøy i Finnmark. Fartøyenes asje var tisammen på 0 5 brutto og 5 netto. Foregående år var bruttoasjen 59 og nettoasjen 99. Gje~omsnittsstørresen av ae var i brutto mot 69 i 95 og 0 brutto i 95. De nordnorske fartøyene er gjennomgående betydeig mindre enn de fra SørNorge. Gjenomsnittsaderen av sefangstfartøyene er høy. Den er for 955 beregnet ti år mot år foregående år. En har da regnet med opprinneig byggeår og atså ikke tatt hensyn ti senere ombygginger. Fordeingen av fartøyene etter engde og byggeår fremgår av tab.. Overgangen fra dampmaskin ti motor i sefangstfåten er nå nesten avsuttet. I 955 var det såedes bare ett fartøy som hadde dampmaskin, mens resten hadde motor. I 99 utgjorde dampfartøyene en tredjede av ae som detok i sefangsten og i 9 nesten en fjerdede. Av asjen var dampfartøyenes ande i disse årene enda en god de større, da det stort sett var de største fartøyene som hadde dampmaskin. I 955 var motorenes størrese gjennomsnittig på ve 0 HK. Det be i at foretatt 9 fangstturer mot turer i 95. Det var fartøyer som foretok bare en tur hver, fartøyer foretok to turer og fartøyer tre turer hver. I at utgjorde mannskapet på sefangstfåten i 955 mann. Ti sammenigning kan nevnes at i 95 detok det mann. Besetningen pr. fartøy var gjennomsnittig mann. Samet fangst be i dyr. Det er den nest største fangstmengde i årene etter krigen. Bare i 95 var fangsten større, men da var det også betydeig større detaking. I 95 var samet fangst 59 9 dyr og i dyr. Gjennomsnittig pr. tur utgjorde fangsten 6 dyr mot i 95, i 95 og 6 i 95. En må imidertid være oppmerksom på at fangsten varierer mye fra fet ti fet. Tabe. Sefangsten og håkjerringfisket i 955 fordet på fangstfet. Sefangst: Anta innkareringer 0 Fangsfet f Ned IV ester~ Nord Øster Grøn I at oun.. and sen sen sen ands stredet Grønandsse i at o o o stk Herav: a. Hårfaste kvitunger... )) b. Unger under og etter hårskiftet» ' 6 c. Unge dyr (fjorårets og edre )) unger, gråse) )) d. Gamese... )) Kappmyss iat... )) Herav: a. Vårfødte unger ( bårygg og bågris)... )) St+ 50 b. Unge dyr (gris og overgangsdyr) o o )) c. Voksne dyr o )) Storkobbe o )) Hvaross )) Snadd )) Isbjørn i at... )) Herav: a. Levende... )) b. Døde... )) Samet anta av disse dyr... )) Spekk Innkareringsverdi kr Sefangernes håkjerringfishe: Tran Lever... )) Innkareringsverdi kr. 9 9L~ 9 9 H dkjerringfartøyenes fangst: Anta turer Tran... Lever... ) Innkareringsverci kr. i ) Ett fartøy fanget bade Vestensen og Grønandsstredet pa samme tur. Ogsa fangsten Vestensen som bestod av o o 55 hårfaste kvitunger, 0 under og etter hårskiftet, 0 bågris, gris og overgangsdyr og 6 voksne kappmyss er tat med_ urder N evvfoundand..

9 Nr. 6, 9. februar 956 Fangsten av grønandsse gikk opp fra dyr i 95 ti 05 dyr i 955. Hee Økningen kommer av at fangsten av unge dyr gikk opp, mens fangsten av gammese be nesten nøyaktig den samme i begge årene. Fangsten av hårfaste kvitunger be såedes nesten fordobet i forhod ti foregående år, men da var ungefangsten forhodsvis iten. Fangsten av kappmyss gikk ned fra 6 9 dyr foregående år ti 0 i 955. Det var fangsten av voksne dyr som gikk mest tibake. Dette kommer av at fangsten i Grønandsstredet, hvor en vesentig de av de voksne dyrene tas under sommerfangsten, var betydeig mindre enn foregående år. Fangsten spesifisert på de forskjeige fangstfet fremgår eers av tabe. Innkareringsverdien den verdien som skipperen oppgir ti tovesenet ved innkarering var kroner. Foregående år var innkareringsverdien 000 kroner og i kroner. Det var gode avsetningsforhod for sefangstproduktene i 955 og prisene var gjennomgående noe høyere enn i 95. Om detaking og fangst på de enkete fet kan en eers bemerke: Nerufou.ndand. I 955 detok det 0 fartøyer i sefangsten ved Newfoundand hvorav ett drev fangst både i Vesterisen og ved Newfoundand på samme tur. I 95 detok det 9 fartøyer i denne fangsten og i de tre foregående år fartøyer. Fangstfåten hadde en samet asje på 5 netto, eer gjen Tab.. Fart øyer som har detatt i sefangsten i 955, fordet Lengde etter engde og byggeår. Byggeår Før 900/ / I ai , ,9 0 9,9 0 9, ,9 0009,9 6 O 09,9 09,9 5 09,9 09,9 5059,9 = 6069,9 I at nomsnittig 55 netto. Mannskapet var på i at 09 mann. Gjennomsnittig pr. båt be innkareringsverdien om ag 6. usen kroner, og varigheten av turene gjennomsnittig 5 døgn. Første tiatte fangstdag var også i mars på sefetet Øst for Newfoundand og i Beie Isand stredet og 5. mars i Guf of St. Lawrenceområdet. Om vær og fangstforhodene skriver Aaesunds Rederiforenings Sefangergruppe b. a.: «Overseiingen var ti des noe stormfu, men ae kom ti fetet tidsnok for å nå fangsten av ungse. Forhodene var stort sett bra på fangstfetet med gode ansaminger av se. Det var et år med mye is og fytjeneste be rekvrett fra Haifax N. S. for å okaisere seegrene. Foruten skutene fra Sunnmøre, detok store sefangere fra NordNorge og skute fra Tønsberg. Samtige fikk fu fangst». Vesterisen (fan M~ayenfetet). Det be foretatt fangstturer ti dette fet mot foregående år. Også i 955 var det fastsatt både begynnesesdato og avsutningsdato for fangsten og dessuten utseiingsdato. Fangsten var tiatt i tiden. mars ti 5. mai. Første tiatte dag for avreise fra Norge var 6. mars. Dessuten var det forbudt å foreta mer enn en fangsttur (Kg. resousjon av. januar 955). Om vær og fangstforhodene skriver Aaesunds Rederiforenings Sefangergruppe b. a.: <<Det var stort sett bra vær på overseiingen, men en storm straks etter skutenes ankomst ti fetet Ødea antakeig en de nykastede seegre og samtidig forårsaket vanskeige forhod for ungse og kappmyssfangsten. Likeve be det mer og mindre fangst aerede fra første fangstdag, omenn resutatet var noe variabet for de forskjeige fartøyer. Det var bra vær de første dager etter. mars. Etter den tid var været i en periode noe dårigere, men bedret seg igjen på sutten av fangsttiden, som varer ti 5. mai.» Også i 955 var det hjepefartøy i Vesterisen. Det var bergingsbåen «Savator» som var eiet for dette formå. GrØnandsstredet. Det var fartøyer som drev sefangst i Grønandsstredet, ae fra Møre og Romsda. Dessuten var det en båt fra NordNorge som drev fangst i Østisen og Grønandsstredet på samme tur. Ae fartøyene som detok i Grønandsstredet hadde tidigere i sesongen drevet fangst på andre fet. Som vanig be det i kombinasjon med sefangsten også drevet en de håkjerringfiske. I.Grønandssredet var det bare tiatt å fange kappmyss i tiden 5. juni ti og med 5. jui. Nm disen og Østisen. Det be foretatt turer ti disse fet, hvorav ti Nordisen og 6 ti Østisen. Ae fartøyene som deok var fra NordNorge. Heer ikke i 955 hadde de norske Tabe. Ta fra 5 turer som det e' gitt dobbet sett oppgaver for i 955. Newfoundand Vesterisen Tisammen Rederienes Innka rerings oppgaver oppgaver Rederienes Innka rerings oppgaver oppgaver Rederienes Innka rerings oppgaver oppgaver Grønandsse i at... stk. Herav: Hårfaste kvitunger >> Under og etter hårskiftet >> Unge dyr... >> Gammese >> Kappmyss i at >> Herav: Bågris >> Gris og overgangsdyr >> Voksne dyr >> Andre dyr... >> Anta dyr i at >> Spekk... Verdi i at kr LIS

10 Nr. 6, 9. februar 956 sefangerne adgang ti sefetene som igger innenfor det russiske konsesjonsområdet. Om is og fangstforhodene skriver Nord Norges Rederiforening: <<Som ventet be detakesen iten i år på grunn av det dårige utbyttet fangerne hadde forrige sesong. I år var det ganske gode is og fangstfothod, og de feste fartøyer hadde et bra utbytte. Fangsten i år besto vesentig ay gamme se.» to the fied off Jan Mayen, to Demnark Strait and trips to the North and Eastee. The tota andings amounted to 95,50 animas and the vane of tota catch to N. Kr. 5,09,000. The catch from the difterent areas and of different species of sea are given in abe. Tabe specifies the seaing vesses accorcing to ength and buicing year. Nye fmbiwsjoner fra Fisheridirehtoratet. For å undersøke muighetene for å få bedye statistikk og for ft kontroere innkareringsoppgavene, be det for 95 (;tter henstiing fra Sefangstrådet også innhentet oppgaver fra rederiene. Disse oppgavene skue gis etter at fangsten var sogt og såedes den nøyaktige verdi kjent. Etter anmodning fra Sefangstrådet har det vært innhentet sike oppgaver også for 955 og en ska her gjengi noen av hovedresutatene. Det har imidertid ikke ykkes å få inn oppgaver fra ae. Det har derfor ikke vært muig å utarbeide totastatistikk på grunnag av oppgavene fra rederiene. En har imidertid foretatt en sammenigning med et utvag oppgaver for å undersøke hodbarheten av innkareringsoppgavene. Ti dette er benyttet ae de skjema som gjadt fangst i Vesterisen og ved Newfoundand og som var fustendig utfyt. Undersøkesen omfatter av i at 0 turer ti Newfoundand og <:J.v utførte turer ti Vesterisen. Dette materiaet skue være tistrekkeig ti å gi et brukbart sammenigningsgrunnag for de to sett oppgaver. I tab. er taene for 5 turer som det var dobbet sett oppgaver for, stit sammen både totat og særskit for Vesterisen og.newfoundand. Det fremgår av tabeen at avvikene i det totae anta dyr er bare 66 eer under en tredjedes prosent av ae. Også for grønandsse i at og kappmyss i at er avvikende ganske små. Derimot er det betydeig forskje i fordeingen av grønandsse på hårfaste kvitunger, unger under og etter hårskiftet, unge dyr og gammese. Dette kan komme av at eet under fangsten er vanskeig å avgjøre hviken gruppe de kommer i men også av at skinnene ved vraking for sag bir det i pris og kvaitetskasser og ikke bare etter dyrenes ader..når totataene stemmer er det tydeig at det har foregått en «forskyvning» i fordeingen, uten at en på statistisk grunnag na?rmere kan si hvike oppgaver som er riktigst. Når eet gjeder verdioppgavene må en anta at rederienes oppgaver er riktige og at innkareringsoppgavene viser for av verdi i eet materiaet som er undersøkt her. Den verdien som er oppgitt ved innkarering igger såedes for det undersøkte materiaet ve pst. under den verdien som ederiene har oppgitt etter at fangsten var sogt. Ved undersøkesen i 95 å innkareringsverdien ca. pst. under den verdien rederiene oppga. Om en ser på taene for Vesterisen og Newfoundand hver for seg, viser det seg at forskjeen i taene går i samme retning. En mer utførig oversikt over sefangsten og håkjerringfisket i 955 vi senere bi offentiggjort i Fiskeridirektørens serie «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» for 955. Summary. The statistics given in this survey are workec out on the basis of information given by the captain to the Customs. In vesses and, men took part in seaing. These vesses made 9 trips, of which 0 trips to Ne wfoundand, Lund, OaY: Fiskeriene og fokerettsregene på havet. Bergen 955. (Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 9, 955). Gratis. Bratberg, Ering: Om veksten og tydningen av de opake hyaine soner i otoithene hos ikke kjønnsmoden uer, Sebastes marinus (L.). Bergen 956. (Fiskeridirektoratets småskrifter nr. 0, 9:55). Gratis. Pan for Statens fiskarfagskoer. Bergen 955. (Fiskeridirektoratets småskrifter nr., 955). Gratis. Loy o;n satvannsfiskeriene av. juni 955, satt i kraft. januar 956 ved Kronprinsregentens resousjon av. desember 955. Bergen 956. (Fiskeridirektoratets småskrifter 956, nr. ). Gratis. Bestemmeser om satvannsfiskeriene. Kronprinsregentens resousjon av. desember 955. Bergen 956. (Fiskeridirektoratets småskrifter nr., 956). Gratis. Etabert 909 Ajs HALFDAN NAGELGAARD BERGEN Teegr.adr. Nagegaard Kjøper Tørrfisk Satfisk Sid Rogn ECCA ADAR SERVICE i FÆ INGE AVN DECCA RADAR OG NAVIGATOR A/S har herved fornøyesen av å gjøre kjent en ny tjeneste for norske fiskere. En ordning er gjort med NORDAFAR sik at fu service kan gis for type og ae andre typer Decca Radar i Færingehavn i den tiden Grønandsfisket varer. En tekniker som er fut utdannet av Decca og som har ti sin rådighet ae nødvendige reservedeer vi stå ti tjeneste for de skip som har Decca Radar. DECCA RADAR har nå servicestasjoner i forskjeige and. Denne siste utvidese av vår verdensomfattende service, er funnet nødvendig på grunn av det store anta fiskebåter som har anskaffet den nye type skipsradar DECCA. Siden denne kom på markedet for mindre enn ett år siden, er over 00 sett bestit av norske redere og mange sett er instaert i fiskefartøyer. DECCA RADAR OG NAVIGATOR Afs N D U ST R H US ET B E R G E N Tf.: Teegr.adr.: DECCA, Bergen

11 ~ Utførse av fisk og fiskeprodukter i november 955 fordet på and. Etter Statistisk Sentrabyrås månedso;r>pgaver. Vat e og and Nov. Jan.nov. JNov. Jan.nov. Nov. Jan.nov. Vare og and Mengde Vare og and Mengde Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Mengd~ Verdi Fe sk og iset sid i at T~ ekkosovakia ØstTyskand... VestTyskand.. Begia og Luxemb. Frankrike ;,.. Nederand.... Storbr. og N. Ir. Andre and i Eur. Frossen sid i at Poen.. Romania SovjetSamvedet Tsjekkosovak!ia ØstTyskand... VestTyskand... Begia og Luxemb. Frank:rtike.... Nederand.... Isand Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Israe Andre and.... Fersk og iset fisk i at ØstTyskand... Itaia.. Sverige VestTyskand... Begia og Luxemb. Danmark Frankrike..... Nederand.... Storbr. og N.Ir. Andre and i Eur. Fersk og iset fiet i at.. 'I 'sj ekkosovækia Sverige Andre and i Eur. Sambandsstatene Rundfrossen. fisk i at.. Tsjekkosovakia ØstTyskand... Itaia Sverige VestTyskand.. Frankrike..... s A A torbr. og N.Ir. ndre and i Eur. ndre and.... Frossen fiet i at 'I 'sj ekkosovakia s ØstTyskand.. s V ø N A s I A veits.. verige esttyskand... sterrike ed erand.... ndre and i Eur. ambandsstatene srae ndre and.... Tørrfisk i at.. Tonn Tonn 000 kr. Tonn Tonn 000 kr. Tonn Tonn 000 kr. :Finnand 5 9 N ev Zeaand S Itaia Andre and Sverige VestTyskand Wd og fiskemjø 9 9 Begia og Luxemb. 6 9 iat Nederand ØstTyskand Andre and i Eur. 9 Itaia ] 00 Liberia Sveits Fransk Ekv.Afr. 669 Sverige Brit. V.Afrika VestTyskand ' 9 Sambandsstatene 66 Lf05 9 Østerrike o Andre and Begia og Luxemb KipjJfisk i at 6 5 Danmark J<rankrike Spaiia Nederand Itaia.. 0 Portuga Storbr. N.Ir Andre and i Eur Andre and i Eur. Egypt og Sambandsstatene Israe Portugis. Afrika 50 Sambandsstatene 6 5 Panamakanason Cuba Andre and Satet torskerogn i at.. 5 Mexico Neder. V.India 0 9 Spania Argentina Sverige Brasi Frankrike Venezuea Andre and i Eur. Andre and Andre and Satet sid i at Damp medisintran 5 5 I Finnand i at Poen Finnand.. 0 SovjetSamvedet Jugosavia ØstTyskand 5 9 Tsjekkosovakia Tsjekkosovakia Sverige Spania Heas V BitTyskand Østerrike Danmark Sveits Itaia Sverige VestTyskand 0 5 Frankrike Andre and i Eur Canada 9 Østerrike 0 Tyrkia 0 0 Sambandsstatene Andre and Andre and i Eur Nederand Canada Sambandss ta te ne Satet fisk i at.. :' Itaia Mexico 6 5 Sverige Brasi Nederand.... Coumbia Andre and i Eur Paraguay Sambandsstatene 9 06 Peru Andre and Lf Indonesia Fiskehermetikk i, at Austrasambandet 5 Andre and Finnand 9 6 Annen tran i at Tsjekkosovakia Poen ØstTyskand Ungarn 65 Itaia Itaia Sverige Sverige ' 666 VestTyskand VestTyskand.. Østerrike Østerrike Begia og Luxemb Begia og Luxemb. 6 6 Frankrike Danmark Eire 0 05 :Frankrike Storb. og N.Ir Nederand Andre and i Eur. 5 Storbr og N.Ir. I SØrAfrika Sam b Andre and i Eur. 5 Fransk Ekv.Afrika Sambandsstatene 5 6 Britisk V.Afrika Mexico 5 Canada 56 0 Brasi Sambandsstatene Coombia Austra.Samb I 6 Andre and....

12 =.a::.. TOLLSTEDER Fredrikstad Oso.... KristiansandS. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen.... Forø.... Mode.... Kristiansund N. Trondheim Bodø.... Vardø.... ~ sjøsid småsid ~ sjøsid småsid Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 5 Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr I uken*) TOLLSTEDER Fersk å skate Fersk Fersk Fersk og rokke pigghå håbrann makrestørje Fersk rogn ' ' Annen fersk fisk Fersk fiet 0 i at Annen fiet to!'5ke seifiet hysefiet fiet i at fiet Rundfrossen fisk i at Stat.nr Rundfrossen makre Fersk Fersk Fersk Fersk " Annen rundfrossen fisk Stat.nr Stat.nr i at fisk i at ' Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr Andre / j z :s!" :o ~ O"' '"' c: p) '"' "' 0 "' Norges utførse av sjøprodukter fra. januar ti. januar 956 og i uken som endte. januar. Måøy..., 0 0 Åesund F k Fersk Fersk Fersk Frosse Frossen Frossen Frossen Fe k :a at storsid vårsid fangst nord og. at storsid vårsid fangst nord og. ~t torsk sei hyse kveite fyndre makre aks ~~ Fersk Fersk for feit og brising sid n Frossen Frossen foc feit og brising f"~ Fersk Fersk Fersk ' ' ' ' ' ',~+~~~~~~~~~~ tmm Svovær... i Tromsø 9 Hammerf~~t :::::: f 55 Andre... I at ) På grunn av korreksjoner og avrunding av taene ti nærmeste hee vi summen av poststeder på grunn av den sene postg:ang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets sutt. Utføresen uketaene ikke atid stemme med taene for i at«. Dessuten vi oppgavene fra noen av de nordigste bir i sike tiiee ikke tatt med i uken, men koiime" bare med i taene hitti i år. oon, Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen frossen R~d~ Rund Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat nr frossen frossen aks makre: størje Tørrfisk K_ipp Fredrikstad... Oso Kristiansand S..... Egersund... Stavanger Kopervik... Haugesund Bergen Forø... Måøy Åesund Mode Kristiansund N Trondheim Bodø... Svovær Tromsø... ~ Hammerfest Vardø I art:: =9 / 6_ z Ti) u 56 9~/

13 6 z _o. :o iii' er :; c.., "'..o (Jn: O' TOLLSTEDER Satet i is~~~ Sa tet Sa tet vår;id storsid Satet feitsid og småsid Satet skæresid Satet nord sjøsid _Satet Satet IKrydder.IKrydder Isands b. in satet satet sid ns g sid brising Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.n i Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Satet! Sukkerfisk sa tet i at rogn Satet rogn i at Stat.nr R?ykt Herme : sid Andre.....r<ske Tangog fisk Hummer Reker Skadyr }kk Sidm]ø mjø mjø i at at i Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. o Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr j OU ~ ~ ~ ~ ~ ~,~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ Fredrikstad Oso _ Kristiansand S... _ 6 Egersund... 5 Stavanger _ 6 6 Kopervik... Haugesund Bergen _ Forø _ Måøy _ Åesund _ Mode _ Kristiansund N... 0 Trondheim Bodø... Svovær Tromsø... Hammerfest _ 0 5 Vardø Andre _ I at ::_... 6 ~sa 0 9 = 06=rs==0~si~= 0 9 ~~ ~ I uken*) == TOLLSTEDER Andre Spenn. Høyvit. Håkjerr. Dam _. Brun Sjødyr. Anne:.. H~rdet Herdet Oein, Se, kobbe for og Ra hod. tran, a. Merufin Veten Bank Brun ~an Avfas oje, raff. SJødyroJe, SidoJe, spisefett tekn. fettsyre og t stoffer batte Seoje sjødyr hai tran, tr nærtran tran bank tran a:gs traf. m. v. oksyd., båst rå av sjø fett av av sjø dappm. Annet noseoje, oje haioje an ran an og 0 Je matbruk eer kokt dyroje sjødyr dyroje skinn 0 rå oje 0 Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. os ' Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr '. Fredrikstad Oso Kristiansand S. Egersund.... Stavanger.... Kopervik.... Haugesund Bergen Forø.... ~åøy.... Aesund Mode.... Kristiansund N... Trondheim Bodø.... Svovær.... Tromsø... Hammerfest.... V ard ø j 66 O Andre ' 0 6 _ I at _ ~ 00 0~~ 6 I uken*).... i 5 ) Stat.nr , 0..,9 0., , , q, 0., , , O 6 O) U'

14 () / Nr. 6, '. f~bnwr 'J!J6 F e t S "d.. ~g smas o.df" IS k e t ~ " 956 FinnmarkBuhområsa ) BuhområsaStad StadH.ogaand ) Samet :fangst Fetsid Småsid Fetsid (! ' ' h h h Fersk eksport '. ~ Satet t ''. t..".. IS Hermetikk '.' '.. Fahrikksi< ~ )!) 0 ) ~ Agn 6 Fersk innenands I at Småsid Fetsid Småsid Fetsid Småsid h h h h h ()() 0 ()(! 5 0(),,() i s rd ')') 6 _::. i 0 6 andbrakt fisk ti Andenes tiden. januar. jan Fiskesort 'J'orsk Sei.... Lange... J Båange.. \ Brosme.... Hyse.... \:veitc.... Svartkveite Uer Steinbit Håbrann.. Reker Mengde Ising og frysing Anvendese Sating Henging! H~nne~Fiskernc hk' OS 9 Annen fisk I at 6 59i=. Lever 06 h, tran 56 h, Rogn 55 h. Dessuten, gam.me fisk ti me. Iand brakt fisk i Troms i tiden. januar. februar 956 Fiskesort Torsk Skrei.... Sei.... Brosme.... Hyse.... Kveite.... Båkveite Fyndre Uer Steinbit Lange.... Annen Reker Meng, de Ising og frysing 0 5 oj 66 I at 0 05 Anvendese Sating Henging Hermetikk 06 0 Tran 5 h, Rogn 5 h, hvorav 9 h satet, 6 iset. Fisk brakt i and i Møre og Romsda fyke. januar 0. januar 956. tiden Anvendese 'iskesort Iviengce Ising f S i H a, en Her::~, "'s æ og. ry smg ting ging t~e c c me 'J'orsk.... Sei.... I~yr.... Lange.... Båange Brosme.... Hyse.... I(veite.... Hødspette.... Marefyndre.. Uer.... Skate og rokke Annen fisk Håbrann Pigghå Makrestørje.. Hummer O ; 6 i ;] 6 ~:~~~~... _\ = I at 6 Herav ti: Åesund Kristiansund N. 6 Smøa... 9 BudHustad. OnaBjørnsund 6 Bremsnes Hara Søre Sunnmøre Grip.... Kornstad Leverkvantum 5Sh.~ Abonner på "Fiskets Gang"~ BERGEN TLF. 0 Kjøper av tørrfisk, satfisk, satrogn. Borteier kjøeager for ettsatet sid. Store Dypfrysing. 6