Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. lo. BERETI l G. om selfangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1955.

Transkript

1 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier Nr. O BERETI G - om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1955 Utgitt av F S KE RI D RE KTØRE N A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1956

2

3 Årsberetning vedkommende Norges Fiske rier Nr. 10 BERETNING om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1955 Utgitt av FISK ERIDIREKTØREN A. s John Griegs Boktrykkeri, Bergen 1956

4

5 INNHOLD Side J:<orord Sefangst Detaking (tab. og 2) Fangstmengde og verdi (tab. 3, 4 og 5) Fangsten på de enkete fetene (tab. 6, 7 og 8) Newfoundandfetet Vesterisen (Jan Mayen-fetet) Grønandsstredet Østisen og N ordisen For is (tab. 9) Prisene Håkjerringfisket (tab. 7) Overvintring Sommerekspedisjoner

6

7 FORORD Beretningen om sefangsten, håkjerringfisket og overvintringsekspedisjonene i 1955 er utarbeidet på samme grunnag som tidigere, se Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier nr. 4. I ikhet med for 1954 be det også for 1955 innhentet oppgaver på friviig basis fra rederiene. Disse oppgavene kom i tiegg ti de som kommer inn gjennon1 tovesenet. En sammenigning meom de to sett oppgaver er for 1955 tatt med i denne beretning (tab. 4). I forhod ti foregående år er inndeingen i tab. 3 forandret. Eers er to tabeer søyfet, mens det er tatt med en ny tabe (tab. 2). Sekretær Sverre Moestad har utarbeidet denne beretning. Bergen, i januar Kaus Sunnanå. Håvard A ngerman.

8

9 SELFANGST D e t a k i n g (t a b. o g 2). I 1955 detok det 64 fartøyer i sefangsten mot 66 foregående år. I detakesestaet er hj epefartøyet ikke regnet med da det ikke be drevet noen fangst fra fartøyet i Av de fartøyene som detok var 3 hjemmehørende i Finnmark, 33 i Troms, 2 i Nordand, 25 i Møre og Romsda og i Vestfod. I forhod ti foregående år gikk detakingen ned n1ed 3 fartøyer i Troms og opp med ett fartøy i F innmark. Fartøyenes tonnasje var tisammen på bruttotonn og nettotonn. Foregående år var bruttotonnasjen og nettotonnasjen tonn. Gjennomsnittsstørresen av ae var i bruttotonn mot 169 i 1954 og 170 bruttotonn i De nord-norske fartøyene er gjennomgående betydeig mindre enn de fra Sør-Norge. Gjennomsnittsaderen av sefangstfartøyene er høy. Den er for 1955 beregnet ti 28 år mot 27 år foregående år. En har da regnet med opprinneig byggeår og atså ikke tatt hensyn ti senere ombygginger. Fordeingen av fart øyene etter engde og byggeår fremgår av t ab. 2. Overgangen fra dampmaskin ti motor i sefangstfåten er nå nesten avsuttet. I 1955 var det såedes bare ett fartøy som hadde dampmaskin, mens resten hadde motor. I 1939 utgjorde dampfartøyene en tredj ede av ae som detok i sefangsten og i 1947 nesten en fj erdede. Av tonnasjen var dampfartøyenes ande i disse årene enda en god de st ørre, da det stort sett var de største fartøyene som hadde dampmaskin. I 1955 var motorenes størrese gjennomsnittig på ve 330 HK. Det be i at foretatt 89 fangstturer mot 83 turer i 1954, 84 i 1953 og 97 turer i Det,;ar 41 fartøyer som foretok bare en tur hver, 21 fartøyer foretok to turer og 2 fartøyer tre turer hver. Fangsten foregikk ved Newfoundand (10 turer), i Vesterisen (44 turer), Grønandsstredet (11 turer), N ordisen (8 turer) og Østisen forøvrig (16 turer). Det be også søkt om konsesjon på sefangst i Kvitsjøen, men heer ikke for 1955 yktes det å få tiatese ti fangst på dette fet.

10 8 Tabe. Detahing. Anta fartøyer, asteevne og besetning da sesongen 1955 begynte, det etter fartøyenes heimsted. Hee fåten Herav dampfart. Herav motorfart. Heimsted Vestfod-Nøtterøy Borgund..... Haram Hareid.... Herøy Sande Ustein..... Vartda Åesund Møre og Romsda i at Borge.... Ho.... Nordand i at.. C) ~: b) C) ~: b) ~: ~: ~: ~: H Q ;>o.s H ;>o C)+-' C)+-' :::::~ :::::~ ~... Q C) o.b::::i::: C!) O +->..-. C'd~ +->+-' C) C'd ~: C'd ~ +->+-' C) C'd Q +-'+-> Cf+-' Cf +-' C'd +-'+-> rn+-' rf+-> C'd ~: H ro C) ~: H C'd C) ~~s ~~ ~z ~~ ~z ~~s j C) ~: ~: ~: H C) ;> o ;:::::;>-. C)+-' C) o C'd ~ +-' +-' +-'+' Cf+-' Q H ro C) ~~ ~z b.o.s.5;::::: ~: &j Q C) ~: ro ~ros Basfjord / Bjarkøy Dyrøy Gratangen ~~~:::~~~~d ~ ~~-~~ ;~~ ~~~ - 11 = ~~ ;~~ ~~~ Troms i at Ata Hammerfest.... O O 8 Kvasund Finnmark i a~ U 36-1, () I at Årig gj.snitt: ~~

11 9 Tabe 2. Fcwtøyer so 111 har detatt i sefangs ten i 1955, jo1'det etter engde og byggeår. Lengde Byggeår: Før I at 50-59, , , , , , O , , , , , , I at o. o I at utgjorde mannskapet på sefangstfåten i mann. Ti sammenigning kan nevnes at i 1954 detok det 1171 mann, i og i Besetningen pr. fartøy var gjennomsnittig 17 mann. F an g s t m en g d e o g v e r di (t a b. 3, 4 o g 5). Samet fangst be i dyr. Det er den nest største fangstmengde i årene etter krigen. Bare i 1951 var fangsten større, men da var også detakingen betydeig større. I 1954 var samet fangst dyr og i dyr. Gjennomsnittig pr. tur utgjorde fangsten dyr mot i 1954, i 1953 og i En må imidertid være oppmerksom på at fangsten varierer mye fra fet ti fet. Fangsten av grønandsse gikk opp fra dyr i 1954 ti dyr i Hee økningen kommer av at fangsten av unge dyr gikk opp, mens fangsten av gammese be nesten nøyaktig den samme i begge årene. Fangsten av hårfaste kvitunger be nesten fordobet i forhod ti foregående år, men da var ungefangsten uforhodsmessig iten. I at utgjorde grønandsse 75,2 prosent av totafangsten. Tisvarende ta var foregående år 65,2 prosent, i ,1 prosent og i ,6 prosent.

12 O Grønandsse Tabe 3. F angsl111engde og fangstverdi K appmyss Herav Herav Anta Edre dyr Edre dyr turer I at I at Unger ( år Unger ( år og edre) og edre) stk. stk. stk. stk. stk. stk. I nnka-re ringssted:. Åesund Tromsø Heimsted: Vestfod Møre og Romsda < Nordand Tron1s Finnmark I a t ' ' Dessuten 22 kvitfisk. Verdien av disse er tatt med den oppførte verdi av fangstprod uk ter.

13 ette1 1 inn!?a1 1 eringssted og heim,sted (]) o ~ 1-< o +> U) I at Isbjørn Herav stk. stk. stk. stk. stk. stk. stk. tonn 1000 kr kr kr _5_1 _ ;9,~ _ 2_6_6_ _6_

14 12 Fangsten av kappmyss gikk ned fra foregående år ti i Det var fangsten av voksne dyr som gikk mest tibake. Dette kommer av at fangsten i Grønandsstredet hvor en vesentig de av de voksne dyrene tas under sommerfangsten, var betydeig mindre enn foregående år. Hvaross var også i 1955 totafredet hee året (Kg. resousjon av 20. juni 1952). Fangsten av storkobbe be 716 dyr mot i 1954 og 1750 i Det be dessuten fanget 54 snadd og 295 isbjørner, hvorav 46 evende. Spekkmengden be tonn mot tonn foregående år og i Spekkmengden avhenger ikke bare av anta dyr, men også av sammensetningen av fangsten. Innkareringsverdien - den verdien son1 skipperen oppgir ti tovesenet \red innkarering - var kroner. Foregående år var innkareringsverdien kroner og i kroner. Kombinert sefangst og håkjerringfiske i Grønandsstredet be drevet av 10 fartøyer. Dette håkjerringfisket ga 88 tonn tran og 116 tonn ever ti en samet verdi på kroner. Tisammen bir såedes verdien av sefangsten og det håkjerringfisket som be drevet i kombinasjon med sefangsten kroner mot kroner i 1954 og kroner i For å undersøke muighetene for å få bedre statistikk og for å kontroere innkareringsoppgavene, be det for 1954 etter henstiing fra Sefangstrådet også innhentet oppgaver fra rederiene. Disse oppgavene skue gis etter at fangsten var sogt og såedes den nøyaktige verdi kjent. Det be ganske kort redegjort for dette i beretningen for Etter anmodning fra Sefangstrådet har det vært innhentet sike oppgaver også for 1955 og en ska her gjengi noen av hovedresutatene. Det har imidertid ikke ykkes å få inn oppgaver fra ae. Det har derfor ikke vært muig å utarbeide totastatistikk på grunnag av oppgavene fra rederiene. En har imidertid foretatt en sammenigning med et utvag oppgaver for å undersøke hodbarheten av innkareringsoppgavene. Ti dette er benyttet ae de skjema som gjadt fangst i Vesterisen og ved Newfoundand og som var fustendig utfyt. Undersøkesen omfatter 7 av i at 10 turer ti Nev.rfoundand og 28 av 44 utførte turer ti Vesterisen_. Dette materiaet skue være tistrekkeig ti å gi et brukbart sammenigningsgrunnag for de to sett oppgaver.

15 Tab. 4. Ta fra 35 t11trer som det er gitt dobbet sett oppgaver for. Newfoundand Vesterisen Tisammen Innkare- Innkare- Rederienes Rederienes Rederienes Innkareoppgaveoppgaveoppgaver rings- rings- ringsoppgaver oppgaver oppgaver Grønandsse i at stk Herav: Hårfaste kvitunger ({ o o o o o o Under og etter hårskiftet o o o o. ({ Unge dyr (< Gammese o. o o o o o o o o o o o (< Kappmyss i at ({ o o o o o o o o o o o. o o. o o o o o o (< o o o. o o o. o. o o. o o o (< Herav: Bå gris Gris og overgangsdyr o o o ({ Voksne dyr Andre dyr o. o o o o ({ Anta dyr i at o o o o. o o o ({ Spekk tonn Verdi i at mi. kr

16 Tabe 5. Anta turer det etter fangstverdiens størrese Anta turer Herav med innkareringsverdi (i 1000 kr.) pr. fangsttur på: i at Innti 10,1-125, 1-150,1-175,1-1100,1-1125,1-1150,1-1175,1-1200,1-1250,1 1300,1 1500,1 Over 10 25,0 50,0 75,0 100,0 125,0 150,0 175,0 200,0 250,0 300,0 500,0 1000, I nnkarert: Åesund Tromsø Fangstfet: Newfoundand O Vesterisen Grønandsstredet Nordisen Østerisen I at O I at O O O O O O s

17 15 I t ab. 4 er t aene for 35 turer son]. det var dobbet sett oppgaver for, stit sammen både totat og særskit for Vesterisen og Newfoundand. Det fremgår av t abeen at avvikene i det tot ae anta dyr er bare 616 eer under en tredj edes prosent av ae. Også for grønandsse i at og kappmyss i at er avvikene ganske små. Derimot er det betydeig forskj e i fordeingen av grønandsse på hårfast e kvitunger, unger under og etter hårskiftet, unge dyr og gammese. Dette kan komme av at det under fangst en er vanskeig å avgjøre hviken gruppe de kommer i, men også av at skinnene ved vraking for sag bir det i pris- og kvaitetskasser og ikke bare etter dyrenes ader. Når t otataene st emmer er det t ydeig at det har foregått en «forskyvning>> i fordeingen, uten at en på statistisk grunnag nærmere kan si hvike oppgaver som er riktigst. Når det gjeder verdioppgavene må en anta at rederienes oppgaver er riktige og at innkareringsoppgavene viser for av verdi i det materiaet som er undersøkt her. Den verdien som er oppgitt ved innkarering igger såedes for det undersøkte materiaet ve 8 prosent under den verdien som rederiene har oppgitt etter at fangst en var sogt. Ved undersøkesen i 1954 å innkareringsverdien ca. 4 prosent under den verdien rederiene oppga. Om en ser på t aene for Vest erisen og N evirfoundand hver for seg, viser det seg at forskj een i t aene går i samme retning. Fa n gs t e n p å d e e nk e t e f e t ene (tab. 6, 7 o g 8). N ewfmw"d andfetet. I 1955 detok det 10 fart øyer i sefangst en ved Newfoundand hvorav ett drev fangst både i Vest erisen og ved N e wfoundand på samme tur. I 1954 detok det 9 fartøyer i denne fangst en og i de tre foregående år 11 fartøyer. F angstfåt en hadde en samet tonnasje på 1548 nettotonn, eer gjennomsnittig 155 nettotonn. Mannskapet var på i at 309 mann. Gj ennomsnittig pr. båt be innkareringsverdien omag 632 tusen kroner og varighet en av turene gjennomsnittig 75 døgn. I tabe 6 er gitt en oversikt over de detakende fartøyene og tab. 7 viser fangstutbyttet. Først e tiatte fangstdag var også i mars <<på sefetet øst for Newfoundand og i Bee Isand stredet øst enfor en inj e, trukket

18 Tabe 6. Fartøyer som utkarerte for N ewfo~mdandfangst i Tonnasje Maskin Dato for Dato for Fartøyets reg. merke Lengde Besetutka- innkai fot Brutto Netto- Heimsted og navn Mrk. HK ning tonn tonn re ring rer ing T-24-T <<Quest») motor 350 Tromsø 23 17/3 2/6 T-60-T <<Poarcirke> )} 1200 )} 36 22/2 22/5 T-91-T <<Poarquest» )} 600 )} 27 20/2 20/5 T-23-TD <<Norbjørm )} 1200 Tromsøys /2 30/4 M-10-HD <<Poaris>> )} 1200 Hareid 34 23/2 27 /4 M-12-HD <<Poarbj ørm )} 660 )} 24 26/2 14/5 M -14-HD <<Poarstan> )} 900 }) 34 18/2 29/4 M-31 -HD <<Jopeten> )} 1020 )} 35 24/2 10/5 M-20-VD <Nese-Kari>> )} 600 Vartda 25 26/2 9/5 V-13-N <Tottam Nøtterøy 35 23/2 5/5 1 ) Fanget både i Vesterisen og ved Newfoundand på samme tur.

19 17 meom Armour Point og Fo-vvers Cove>> og ti 5. mars <d Guf of St. Lawrenceområdet vestenfor ovennevnte inje>> (Kg. resousjon av 20. februar 1953). Om vær- og fangstforhodene skriver Aaesunds Rederiforenings Sefangergruppe b. a.: <<Overseiingen var ti des noe stormfu, men ae kom ti fetet tidsnok for å nå fangsten av ungse. -En av båtene fanget i Gufen og tok ca whitecoat der for så å kompettere med gammese, gråse og bueback på utsiden. Forhodene var stort sett bra på fangstfetet med gode ansaminger av se. Det var et år med mye is og f ytj eneste be rekvirert fra Haifax N. S. for å okaisere se-egrene. Foruten skutene fra Sunnmøre, detok.4 store sefangere fra Nord-Norge og skute fra Tønsberg. Samtige fikk fu fangst>>. Fangstresutatet fremgår av tab. 7. V esterisen (]an Mayen-fetet). Det be foretatt 44 fangstturer ti dette fet mot 41 foregående år. Av fartøyene som detok i 1955 var 2 hjemmehørende i Finnmark, 20 i Troms, 2 i Nordand og 20 i Møre og Romsda. Gjennomsnittstørresen av fartøyene var 46 nettotonn, besetningen 17 mann og turene gjennomsnittig på 37 døgn. Også i 1955 var det fastsatt både begynnesesdato og avsutningsdato for fangsten og dessuten utseiingsdato. Fangsten var tiatt i tiden 23. mars ti 15. mai. Første tiatte dag for avreise fra Norge var 16. mars. Dessuten var det forbudt å foreta mer enn en fangsttur (Kg. resousjon av 7. januar 1955). Om vær- og fangstforhodene skriver Aaesunds Rederiforenings Sefangergruppe b. a.: <<Det var stort sett bra vær på overseiingen, men en storm straks etter skutenes ankomst ti fetet ødea antakeig en de nykastede se-egre og samtidig forårsaket vanskeige forhod for ungse og kappmyssfartgsten. Aikeve be det mer og mindre fangst aerede fra første fangstdag on1 enn resutatet var noe variabet for de forskjeige fartøyer. Det var bra vær de første ca. 14 dager etter 23. mars. Etter den tid var været i en periode noe dårigere, men bedret seg igjen på sutten av fangsttiden, som varer ti 15. n1ai>>. Fangstresutatet fremgår av tab. 7. Også i 1955 var det hjepefartøy i Vesterisen. Det var bergingsbåten <<Savaton> som var eiet for dette formå.

20 Tabe 7. Sefangsten og håkierringfisket i 1955 fordet på fangstfet. Fangstfet New Grøn- I at found- Vester-' Nord- Østerands and isen isen isen stredet S efangst: Anta innkareringer o o o o o o o 10 s 44' Grønandsse i at stk Herav: a. Hårfaste kvitunger (< b. U nger under og etter hårskiftet.. (( c. U nge dyr (fjorårets og edre unger, gråse) o o o o o. (< d. Gammese o o. o o o o (< S Kappmyss i at (< 4 28o: Herav: a. Vårfødte unger (bårygg og bågris) (< b. Unge dyr (gris og overgangsdyr).. (< c. Voksne dyr o o o o (< Storkobbe o o o o. o o o (< Hvaross o o o..... o o (( Snadd (< Isbjørn i at (( o o o o o. o " Herav: a. Levende o o. o o o o o (< b. Døde (( o o o. o o o o \ Samet anta av disse dyr o. o (( Spekk tonn Innkareringsverdi o o 1000 kr

21 Sefangernes håkjerringfiske: Tran tonn Lever << Innkareringsverdi kr H åkjeningfartøyenes fangst: An ta turer o o o o o o o o o o 6 35 Tran tonn Lever << Innkareringsverdi kr. - j ; ) Ett fartøy fanget både i Vesterisen og Grønandsstredet på samme tur. Også fangsten i Vesterisen som bestod av 255 hårfaste kvitunger, 101 under og etter h årskiftet, 084 bågris, 3 gris og overgangsdyr og 63 voksne kappmyss er t at med under Newfoundand.

22 20 Grønandsstredet. Det var 11 fartøyer som drev sefangst i Grønandsstredet, ae fra Møre og Romsda. Dessuten var det en båt fra Nord-Norge som drev fangst i Østisen og Grønandsstredet på samme tur. Fangsten for denne er ført under Østisen. Ae fartøyene som detok i Grønandsstredet hadde tidigere i sesongen drevet fangst på andre fet. Som vanig be det i kombinasjon med sefangsten også drevet en de håkjerringfiske. De fartøyene son1 detok på dette fet var gjennomsnittig på 57 nettotonn og med en besetning på 16 mann. I Grønandsstredet var det bare tiatt å fange dappmys i tiden 5. juni ti og med 15. jui i 1955 (Kg. resousjon av 7. januar 1955). Samet anta dyr som be fanget på dette fet var bare mot dyr foregående år. Dessuten be det av sefangerne brakt hjem 88 tonn håkjerringtran og 116 tonn ever ti en innkareringsverdi av 394 tusen kroner. Den nærmere spesifisering av fangsten fremgår av tab. 7. Østisen og Nor disen. Det be foretatt 24 turer ti disse fet, hvorav 8 ti N ordisen og 16 ti Østisen. Ae fartøyene som detok i 1955 var fra Nord-Norge. Fartøyene son1 detok i Østisen var gjennomsnittig på 24 nettotonn og i Nordisen på 15 nettotonn. Mannskapet pr. fartøy var henhodsvis på 12 og 8 mann i Øst- og Nordisen. Det er såedes de minste fartøyene som detar på disse fetene. Heer ikke i 1955 hadde de norske sefangerne adgang ti sefetene som igger innenfor det russiske konsesjonsområdet. Om is- og fangstfor hodene skriver Nord-Norges Rederiforening: <<Som ventet be detakesen iten i år på grunn av det dårige utbyttet fangerne hadde forrige sesong. I år var det ganske gode is- og fangstforhod, og de feste fartøyer hadde et bra utbytte. Fangsten i år besto vesentig av gamme se. Det be ikke fanget noen ungdyr av betydning>>. Fangsten fremgår av tab. 7. F o r i s (t a b. 9). Ingen fartøyer foriste under sefangsten i Derimot foriste <<] opeten>. som var en av de største sefangerne, under ekspedisjonstur ved Østgrønand i september. Tabe 9 gir en oversikt over totaforisene siden 1926.

23 21 Tabe 8. Fartøyenes størrese, turenes varighet, fangst ve1'di og 1nannskap i gfenno1nsnitt for hvert fangstfet. Fangstfet Anta turer i at Gj.snitt pr. fartøy Mannskap Tonnasje Varighet Gj.snitt pr. tur 1000 kr. tonn N e\'.:foundand... O Vesterisen Nordisen Østisen Grøn an dsstred et.. J I at )) )) )) Prisene. Det har vært gode avsetningsforhod for sefangstproduktene i 1955 og prisene har gjennomgående vært noe høyere enn i En har fått oppgitt føgende førstehåndspriser på fangstproduktene : Innkarerings verdi nettodøgn \tvhitecoat - hårfaste kvitunger, naturee kr. 40 pr. stk. \1\Thitecoat - hårfaste kvitunger, vanige << \ivhitecoat - nesten hårfaste << Bueback - nature << Bueback - vanige << Bågris - hårfaste << Voksen grønandsse (gammese, sadders) - hårfaste << Hårfaste kappmyss - ette << Hårfaste kappmyss - tunge << Ikke hårfaste sadders, buebackgarvere og gråse.. << Ikke hårfaste kappmyss << Lurv << 22 Storkobbe << 2-2, 50 pr. kg Spekk << 1,-

24 22 Tabe 9. Foris s1:den Av disse var heimehørende i r.n o s r.n o 1-< f I at )) >) ~ 7.9 >) >) )) '~ HÅKJERRINGFISKET (tab. 7). I 1955 be det drevet kombinert sefangst og håkjerringfiske av 10 fartøyer mot 8 foregående år. Utbyttet av dette håkjerringfisket be 88 tonn tran og 116 tonn ever ti en samet innkareringsverdi på 394 tusen kroner. U ten om det håkjerringfisket som be drevet av sefangerne, var det bare ett fartøy som drev håkjerringfiske i 1955 mot 6 foregående år. Det samete resutat av håkjerringfisket i fjerne farvann 1 be i tonn tran og 116 tonn ever ti en sam]et innkareringsverdi på 494 tusen kroner. Tisvarende ta for foregående år var 205 tonn tran og 142 tonn ever ti en samet innkareringsverdi på 569 tusen kroner. 1 ) Taene kan avvike noe fra oppgavene i <<Norges Fiskerier» som også omfatter håkjerringfisket ved norskekysten.

25 23 OVERVINTRING Det be innkarert fangstprodukter fra 4 overvintringsekspedisjoner, medregnet værvarsingsstasjon en på Hopen. Av de øvrige ekspedisjon er innkarerte 2 fra Grønand og en fra Svabard. Fangsten be 575 hvitrev, 85 bårev, 56 isbjørner, 8 n1oskusskinn, 40 storkobber, 110 snadd og dessuten ca. 6 tonn spekk, kvitfisk og 45 tønner satet røye. SOMMEREKSPEDISJONER Det be innkarert fangst fra tre sbmmerekspedisjoner. Fangsten var tisammpn 19 storkobber, 41 isbjørner, 5 se og 16 snadd.

26

27

28